NÆRINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKKEN SETT NEDENFRA -MED BEDRIFTEN I FOKUS. av Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø/ Nordlandsforskning

Transkript

1 NÆRINGS- OG INNOVASJONSPOLITIKKEN SETT NEDENFRA -MED BEDRIFTEN I FOKUS av Professor Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø/ Nordlandsforskning

2 Fokus: Vise behovet for å differensiere virkemidlene innenfor nærings- og innvasjonspolitikken ut fra næringsmessige og regionale særtrekk Understreke betydningen av å bringe inn bedriftsinterne prosesser og et strategisk-entreprenørielt perspektiv i utviklingen av virkemidler i innovasjonspolitikken Få frem hvordan hver næring har sine særegenheter hva angår innovasjonsarbeid Vektlegge behovet for nyansering og et differensiert sett av verktøy innenfor en regional nærings-og innovasjonspolitikk

3 NÆRINGS-, DISTRIKTS- OG REGIONALPOLITIKKEN OG DET TILHØRENDE VIRKEMIDDELAPPPARAT I STØPESKJEEN- HAR VI DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR Å FORTELLE HVILKE VERKTØY VI TRENGER?

4 Gamle virkemidler tones ned: Regionalt rådgivningsapparat Rådgivning/næringsetater i kommunene Næringsfondene Distriktsrettede lån/bedriftstilskudd Næringsstøtte Regionalt differensierte skatte- og avgiftsløsninger Forskningsmidler til regionale forskningsmiljø/instituttsektoren

5 Nye virkemidler under utvikling: Skatteincentiver for teknologiutvikling (skatte-funn) Innovasjonsinstitusjoner: -inkubatorer -forskningsparker -kunnskapsparker - næringshager Såkorn-og venturefond Teknologiprogrammer Basisforskningssatsinger i få store miljø

6 Kritiske spørsmål når det gjelder forskning omkring regional næringsutvikling (1): Har forskningen bidratt til at tradisjonelle verktøy innen regional næringspolitikk har fått et negativt stempel? *konsentrasjon om støtte til kompetanse på bekostning av investeringer i fysiske aktiva? *radikale innovasjoner på bekostning av inkrementelle erfaringsbaserte forbedringer? *for sterk tilleggseffekt (addisjonalitetsfokus) på bekostning av bred kompensasjon for regional markedssvikt når det gjelder kapital- og komkpetanseinnsatsfaktorer? *ensidig fokus på problemcasene i tradisjonelle næringer og på suksesshistoriene i de nye?

7 Kritiske spørsmål når det gjelder forskning omkring regional næringsutvikling (2): Er man i ferd med å utvikle nye kostbare verktøy med smalt virkefelt (fare for å skyte spurv med kanoner)? * regionale innovasjonssystemer (SIVA-nettverk) på bekostning av lineært samspill i leverandørsystemer (primærnæringer) eller frie kreative nettverk (kunnskaps og emosjonsintensiv tjenesteyting) *teknologibasert FoU på bekostning av et mangfold i FoU-basert nyskapning *geografisk konsentrasjon/klyngetenkning på bekostning av regionalt mangfold, ikke minst innen FoU-politikken * picking the winner strategier med satsing på ekstremavkastnings- og høyrisikobransjer på bekostning av bredde i næringssatsing

8 Er vi ukritisk i ferd med å kaste oss på en internasjonal innovasjonsbølge der vi risikerer å kaste barnet ut med badevannet?

9 Noen kontrafaktiske spørsmål: Kan kapitaloverrisling til mange bransjer, gründere og innovatører gi bedre effekter enn konsentrasjon til de svært få såkalte vekstbransjer? Er kanskje de mange små innovasjoner bedre enn de få (risikable) store? Vil regional skreddersøm av virkemidlene være bedre enn standardiserte, nasjonale konsepter? Vil en desentralisering av ansvaret for statlige virkemidler (eks. kapital og FoU) være bedre enn å plassere mer hos de få som hittil har disponert det meste?

10 Postulat 1: Må ha mer kunnskap om næringsspesifikke forskjeller mellom næringer når det gjelder suksessfaktorer og behov for virkemidler

11 Må dekke spekteret av næringer i en regional innovasjonsforskning: Modne, (ressursbaserte) næringer Tjenesteproduksjon og servicenæringene De høyteknologiske industrinæringene De kunnskapsintensive, tjenesteytende næringene (KIFT) De emosjons-intensive kulturnæringene

12 Krav til næringsspesifikk kunnskap på strategiskentreprenørielt nivå Økt forståelse for hva som kreves av strategiske ressurser for å kunne konkurrere i en næring Kjenne de ulike næringers markedsstruktur og konkurransekrefter Fokus på evne til å skape verdier for kundene og beskytte seg mot/nøytralisere konkurransekreftene Se på hvordan entreprenøren spiller en særlig rolle som ressurs i arbeidet med å fornye etablerte virksomheter og å skape nye

13 Postulat 2: Må sette innovasjonspolitikken inn en bedriftskontekst for å finne ut hvilke virkemidler som skal utvikles og arbeidsdelingen mellom dem

14 Bedriftsinnovasjon Produktinnovasjoner Prosessinnovasjoner Organisatoriske innovasjoner Markedsførings/- relasjonsinnovasjoner Markedsinnovasjoner Fysiske ressurser Kompetanse ressurser Finansielle ressurser BASIS- RESSURSER Integrasjons/ nettverksressurser Entreprenøriell orientering Læringsrutiner/ intern PU INNOVATIVE PROSESSER DYNAMISKE RESSURSER Styreog ledelsesressurser STYRINGS- RESSURSER Universitet/forskningsinstitutt Forskningsparker/inkubatorer/ teknologiprogram Industriparker/Nærings hager Innov. Norge -fin. støtte -program Kommunale næringsetater Såkorn/ venturefond Rådgivningsinstitusjoner Skatteincentiver FoU

15 Postulat 3: Må åpne for fleksible innovasjonstilnærminger tilpasset de ulike bransjer og bedriftenes ambisjonsnivå

16 Grader av innovasjon: 1) Inkrementell innovasjon (same procedure as last year?) 2) Imitasjon- kopierer bestemt teknologi/kompetanse 3) Utvikling I: Tester ut og tilpasser kjente og utprøvde løsninger på nye områder 4) Utvikling II: Tester ut og tilpasser kjente, men ikke-prøvde løsninger 5) Forskning I: Skaper helt nye løsninger på bakgrunn av forsøksarbeid og utprøvning 6) Forskning II (avansert): Utvikler helt nye konsepter gjennom vitenskapelig etterprøvbare eksperimenter og analyser

17 INNOVASJONSFOKUS I MODNE RESSURSBASERTE NÆRINGER (FISK, HAVBRUK, LANDBRUK) Produktinnovasjoner -kontinuerlig forbedring i kvalitets-prisforhold -halvfabrikatautvikling og ferdigvarer norske markedet Produksjonsinnovasjoner -driftsoptimalisering -produksjonsteknologiinvesteringer -oppskalering/uttak av skalagevinster Organisatoriske innovasjoner -samarbeid om salg -nyskapning i samarbeid med leverandører -eierintegrasjon i flere ledd i verdikjeden -produksjonsenhets-rasjonalisering -outsourcing (til underleverandører)

18 INNOVASJONSFOKUS I HØYTEKNOLOGISKE INDUSTRINÆRINGER Produkt-markedsinnovasjoner -spissede kundetilpassede produkter -"glokale" produktprofiler (lokal kreativitet som basis i globale markedsnisjer) -høyt og økende kompetanseinnhold i produktene (FoU-basert) -verdenspatenter (born globals) Produksjonsinnovasjoner -avansert, gjerne skreddersydd teknologi i internasjonal toppklasse -hyppige teknologiske sprang med satsing på nye teknologiinvesteringer -IKT-integrerte systemer i alle ledd Organisasjonsinnovasjoner -utviklingssamarbeid i avanserte innovasjonssystemer (klynger) av kunder, leverandører, andre produsenter, FoU-miljø -aktive eiere med stor kapitalbase -nye organisasjonskonstellasjoner, oppkjøp/knoppskytinger

19 INNOVASJONSFOKUS I KOMPETANSE- INTENSIVE TJENESTEYTENDE NÆRINGER (IKT, RÅDGIVNING, FINANS, FOU) Produkt-markedsinnovasjoner -skreddersydde tjenester -internasjonal benchmarking/sammenligning med de beste -kompliserte, sammensatte produkter/tjenester Produksjonsinnovasjoner -faglig læringsevne/dynamiske egenskaper -prosjektstyring (styring av faglige likemenn) -nettverk mellom spisskompetanseaktører Organisasjonsinnovasjoner -virtuelle, nettverksbaserte organisasjonstyper -ad hoc integrasjon inn i kundebedrifter -originale (tverrfaglige) koblinger av ideer -internasjonale fagnettverk

20 SUKSESSFAKTORER I KULTURNÆRINGER (MUSIKK, BILDENDE KUNST, TEATER, DANS): Produkt-markedsinnovasjoner -kunstnerisk originalitet/uforutsigbarhet -mønsterbrudd -nye uttrykksformer -grenseløse budskap Produksjonsinnovasjoner -eksperimentering/improvisasjon -lek, tolkninger, utfordrende/provosererende interaksjon -nye kunstneriske uttrykksformer -spennende formidlingsarenaer Organisasjonsinnovasjoner -organisering for spontanitet -samspill kunstneriske nettverk -original gruppe/ensembleutvikling (art management) -salgsfellesskap -samarbeid næringsliv-kultur

21 De ulike næringers krav til innovasjonsvirkemidler: Primærnæring/ varehandel/ tradisjonell ind Behov for innsatsfaktorer: Høyteknologiindustri Kompetanseintensiv tjenesteyting Kulturnæringene Entreprenørressurser Nybyggeren Fagutdanning Praksiskunnsk. Endringsvilje Tekn.gründeren Høyere teknologiutdanning/bransje og teknologierf. Nettverksbyggeren Høyere profesjonsutdanning/bredt kunnskapsnettverk Kunstneren Talent Kunstnerutdanning Andre utviklings Ressurser Fysisk kapital bygninger/utstyr oppskalering Styringsrutiner Teknologi/ produkt utvikling FoU-midler kompetanseutvikling og nettverk Kunstnerisk støtte talentutvikling ensemblebygging Innovasj. system ressurser Verdikjedesamhandling (leverandør-og kundenettverk) Lokalt fagmiljø Lån/investerings -støtte Verdiskapningsverksteder/ laboratorier (Inkubatorer forskningsparker.) Investeringsfond FoU-midler Brede kunnskaps- /FoU-miljø (fagseminarer) Bredbåndkommunikasjon Prosjektmidler FoU-midler Kunsterisk nettverk Dialogfora Kreative miljø Kulturarenaer og massemedia (radio, TV, film)

22 Postulat 3: Behov for kobling mellom bedriftsnivået og regionalt næringsutviklingsnivå med særlig fokus på markedsimperfeksjoner og virkemiddelapparatets innhold og organisering

23 Prinsipper for regionalt næringsutviklingsarbeide: 1. Se på behovet i regionene for å videreutvikle mangfoldet i næringsgrunnlaget 2. Se nærmere på næringer som fungerer som særlige stimuli for annen næringsvekst (tjenesteyting) 3. Tilpass utviklingsarbeidet til hver nærings særtrekk 4. Klargjør hva som er knapp faktor når det gjelder innsatsfaktorer, og tilstedeværelsen av markedsimperfeksjoner hvor det offentlige bør intervenere 5. Vurder organisering ut fra særpreg når det gjelder næringers behov, regionale forutsetninger og virkemidler 6. Finn laveste optimale regionaliseringsnivå for forvaltning og partnerskap innen virkemiddelapparatet

24 Næringskarakteristika/ konkurransesærtrekk Innovasjonsgrad/ vekstambisjoner bedrift Regionale markedsimperfeksjoner Behov for interne strategiskentreprenørielle ressurser En region-og bransjedifferensiert nærings- og innovasjonspolitikk Fig. Sentrale påvirkningsfaktorer i utviklingen av en region-og bransjedifferensiert innovasjonspolitikk

25 Konklusjon: Viktig med fortsatt eksperimentering med nye næringsutviklings- og innovasjonsinstrumenter Krav til større bredde i perspektiver og kritisk forsknings-basert tilnærming når det gjelder arbeidet med utvikling av innovasjonspolitikken Viktig med bred næringstilpasning og regionale bottom-up perspektiver i utformingen av virkemidler En detaljert bedrifts- og næringsforståelse som knyttes opp mot inngående regional innsikt er nødvendig for å få til en tilpasset innovasjonspolitikk for hele landet