Norway's Official Statistics, series XI

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 Nr. 9 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 95 Medical statistical report 0 Skattestatistikk Tax statistics Norges handel 954 Del II Foreign trade of Norway Part II Norges bergverksdrift 954 Norway's mining industry Folkemengdens bevegelse 95 Vital statistics and migration statistics 4 Kriminalstatistikk 954 Criminal statistics 5 Jordbruksstatistikk 955 Agricultural statistics 6 Folketellingen. desember 950 VIII Personer født i utlandet Fremmede statsborgere Bruken av samisk og kvensk Population census December, 950 VIII Persons born abroad Aliens living in NorwayUse of Lappish and Quainish 7 Norges fiskerier 95 Fisheries statistics of Norway 8 Norges jernbaner 95-5 Chemins de fer norvégiens 9 Meieribruket i Noreg 954 Norway's dairy industry 40 Norges elektrisitetsverker 954 Electricity plants 4 Bankstatistikk 954 Banking statistics 4 Alkoholstatistikk 955 Alcohol statistics 4 Lønnsstatistikk 954 Wage statistics 44 Kommunenes gjeld og kontantbeholdning m. v. 955 Municipal debt and cash holdings etc. 45 Norges industri 954 Industrial production statistics 46 Statistisk årbok 956 Statistical yearbook of Norway 47 Norges handel 955 Del I Foreign trade of Norway Part I Rekke XI Trykt 957 Nr. 48 Økonomisk utsyn over året 956 Economic survey 49 Sinnssykehusenes virksomhet 954 Hospitals for mental disease 50 Husholdningsregnskaper for fiskerfamilier 954 Family budgets for fishermen's families 5 Bedriftstelling i Norge 4. april 95 I Bergverk og industri Census of establishments, April 4, 95 I Mining and quarrying and manufacturing 5 Kommunevalgene og ordførervalgene 955 Elections in the rural and town municipalities 5 Folketellingen. desember 950 X Boligstatistikk Population census December, 950 X Housing statistics 54 Folkemengdens bevegelse 954 Vital statistics and migration statistics 55 Syketrygden 95 Assurance-maladie nationale 56 Norges fiskerier 954 Fisheries statistics of Norway 57 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 954 Medical statistical report

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 67 KRIMINALSTATISTIKK 955 Criminal Statistics 955 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 957

4 Tidligere utkommet: Kriminalstatistikk. Oversigt over de vigtigste Resultater af Norges Kriminalstatistik III nr. 70. Tabeller vedkommende Norges Kriminalstatistik 886 III nr. 79, 887 III nr. 94, 888 III nr. 9, 889 III nr. 4, 890 III nr. 84, 89 III nr. 88, 89 III nr. 8, 89 III nr. 60, 894 III nr. 77, 895, 896 og 897 IV nr. 4, 898 og 899 IV nr. 44, 900 IV nr. 79, 90 og 90 IV nr. 6. Kriminalstatistik 90 og 904 V nr. 4, 905 og 906 V nr. 9, 907 og 908 V nr. 4, 909 og 90 V nr. 0. Oversigt over de vigtigste resultater av Kriminalstatistikken V nr. 0. Kriminalstatistik 9 og 9 VI nr. 59, 9 og 94 VI nr.. Kriminalstatistikk 95 og 96 VI nr. 88. Kriminalstatistikk og kriminell rettspleie 97 og 98 VII nr. 64, 99 og 90 VII nr. 85, 9 og 9 VII nr. 60. Kriminalstatistikk 9 og 94 med hovedoversikt VIII nr. 6. Kriminalstatistikk 95 og 96 VIII nr. 0, 97 og 98 VIII nr., 99 og 90 VIII nr. 90, 9 og 9 (med hovedoversikt 9-9) IX nr., 9 og 94 IX nr. 84, 95 og 96 IX nr. 5, 97 og 98 IX nr. 87, 99 og 940 X nr. 8, 94 og 94 X nr. 9, 94 og 944 X nr., 945 og 946 X nr. 66, 947 og 948 XI nr. 7, 949 og 950 XI nr. 96, 95 og 95 XI nr. 78, 95 XI nr. 07, 954 XI nr. 4. Kriminell rettspleie. t. Tabeller vedkommende den kriminelle Retspleie III nr. 9, 897 og 898 IV nr. 7, 899 og 900 IV nr. 8. Den kriminelle Retspleie 90 og 90 V nr., 90 og 904 V nr. 48. Opgaver over den kriminelle rettspleie og benådninger 9 og 94 VI nr. 7. For de Øvrige år er den utgitt sammen med Kriminalstatistikken. Tilbakefallsstatistikk. Denne statistikken er utkommet i forbindelse med Kriminalstatistikken for følgende år: Kriminalstatistikk 9 og 94 med hovedoversikt VIII nr. 6. Kriminalstatistikk 95 og 96 VIII nr. 0, 99 og 90 VIII nr. 90, 9 og 9 IX nr., 9 og 94 IX nr. 84, 95 og 96 IX nr. 5, 99 og 940 X nr. 8, 95 XI nr. 07.

5 Forord Kriminalstatistikken for 955 er utarbeidd på stort sett samme grunnlag som tidligere. Oversiktsavsnittet bygger på samme disposisjon som i Kriminalstatistikk 954, men tabellverket er gjort noe mer sammentrengt. Det er ikke foretatt noen ny undersøkelse av tilbakefallet for løslatte fengselsfanger eller for personer med betinget dom, benådning eller påtaleunnlatelse. Resultatene av den siste undersøkelse på dette felt er gitt i Kriminalstatistikk 95. Førstesekretær Idar Møglestue har ledet arbeidet med kriminalstatistikken og skrevet denne publikasjon. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. desember 956. Petter Jakob Bjerve. Otto Chr. Hiorth.

6

7 Oversikt. Tabeller. Inn hold Innledning 7 Tallet på personer som er dømt, har vedtatt bot eller fått påtaleunnlatelse i endelig avgjorte straffesaker 0 Kriminaliteten i ulike landsdeler De straffelte fordelt etter rettsinstans Forbrytelsenes art 4 Forseelsenes art 5 Forbryternes alder 7 Nybegynnere og residivister... 9 Påtaleunnlatelse for forbrytelser 0 Straffelte for forbrytelser, straffens art og størrelse Anmeldte og ferdig etterforskede forbrytelser Overtredelser av pris- og rasjoneringslovgivningen 5 Sammendrag på engelsk 7 I. Straffelte og personer som fikk påtaleunnlatelse for forbrytelser i årene II. Straffelte for forseelser i årene III. Straffelte og personer som fikk påtaleunnlatelse pr. 000 innbyggere 4 år og eldre i årene IV. Straffelte og personer som fikk påtaleunnlatelse i ulike fylker i V. Straffelte i 955 fordelt på de enkelte forbrytelser 4 VI. Personer som fikk påtaleunnlatelse i 955 fordelt på de enkelte forbrytelser VII. Straffbare for forbrytelser i årene fordelt på de enkelte forbrytelser 47 VIII. Straffbare for forbrytelser i årene etter kjønn og alder. 50 IX. Straffbare for ulike hovedgrupper av forbrytelser i årene etter alder 50 X. Residivister straffelt for forbrytelser i årene XI. Straffbare for forbrytelser i 955 etter straffesakenes avgjørelsesform 5 XII. Straffelte for forbrytelser i 955 etter straffens art og størrelse.. 5 XIII. Straffelte i 955 etter forbrytelse og straff 56 XIV. Straffbare for forbrytelser i 955 etter næring og sosialstilling 59 XV. Straffelte for forbrytelser i 955 etter alder og ekteskapelig stilling.. 59 XVI. Straffelte for overtredelser av pris- og rasjoneringslovgivningen i ulike fylker i XVII. Straffesaker pådømt av herreds-, by- og lagmannsrettene i Side

8 General survey. Contents Introduction 7 Persons sentenced by courts, having accepted fines imposed by the police and persons suspended of prosecution in cases definitely ended. 0 Crimes and misdemeanours in the various parts of the country. Persons sentenced, by instance having settled the case Types of crimes 4 Types of misdemeanours 5 Age of the criminals 7 First offenders and recidivists 9 Suspension of prosecution for crimes 0 Persons sentenced for crimes by type and period of punishment Crimes reported to and investigated by the police... Violation of price- and rationing regulations 5 English summary 7 Tables. I. Persons sentenced and suspended of prosecution for crimes, II. Persons sentenced for misdemeanours, III. Persons sentenced and suspended of prosecution per 000 inhabitants 4 years and more, IV. Persons sentenced and suspended of prosecution in various counties, V. Persons sentenced for crimes, by type of offence, VI. Persons suspended of prosecution for crimes, by type of offence, VII. Persons punishable for crimes, by type of offence, VIII. Persons punishable for crimes, by age, IX. Persons punishable for crimes, by group of offence and age, X. Recidivists sentenced for crime, XI. Persons punishable for crimes, according to the disposal of the case, XII. Persons sentenced for crimes, by type and period of punishment, XIII. Persons sentenced for crimes, by type of offence and punishment, XIV. Persons punishable for crimes, by occupational and social status, XV. Persons sentenced for crimes, by age and marital status, XVI. Persons sentenced for violation of price- and rationing regulations in various counties, XVII. Cases decided by courts of the first and second instance, Page

9 Oversikt Innledning. Den offisielle kriminalstatistikk inneholder oppgaver over personer som er kjent skyldig i forbrytelser ved dom, vedtatt bot eller påtaleunnlatelse. Statistikken omfatter dessuten personer som er straffet for forseelser. Kriminalstatistikken kan således ikke gi noen oversikt over den samlede kriminalitet her i landet De grupper av lovovertredelser som faller utenom statistikken, er i første rekke de lovbrudd som politiet ikke får kjennskap til og de som henlegges på grunn av bevisets stilling, fordi gjerningsmannen ikke oppfyller de subjektive betingelser for straff eller fordi almene hensyn ikke tilsier offentlig påtale. Dessuten mangler vi oversikt over tallet på personer som får påtaleunnlatelse for forseelser. For å belyse omfanget og arten av de kjente lovovertredelser som faller utenom kriminalstatistikken har Byrået begynt å innhente oppgaver for en landsomfattende statistikk over forbrytelser som kommer til politiets kjennskap. Fra I. oktober 956 har politiet sendt inn oppgaver til en slik statistikk. Men allerede fra. januar 955 ble det som en prøveordning utarbeidd politistatistikk for Oslo, Asker og Bærum og Arendal. Hovedresultatene av denne statistikken for 955 er kommentert i et eget avsnitt i denne publikasj on. Fra. januar 956 ble prøvestatistikken over forbrytelser som kommer til politiets kjennskap utvidd til å omfatte politidistrikter. I kriminalstatistikken er det lagt mest vekt på å belyse de alvorligste lovovertredelser forbrytelsene. For personer som er straffelt eller har fått påtaleunnlatelse for forbrytelser, gir statistikken fordelinger på kjønn, gjerningssted, avgjørelsesmåte, forbrytelsenes art, alder, yrke, tidligere straffeforhold og straffens art og størrelse. Statistikken over straffelte for forseelser er mindre detaljert. Den er ikke spesifisert etter lovovertredernes alder og yrke, etter arten av forseelsene eller etter ilagt straff. I publikasjonen «Kriminalstatistikk 95 og 95» er det gjort nærmere greie for opplegget av kriminalstatistikken. Ved lov av. juni 955, som trådte i kraft 5. juni s. a., ble det foretatt en rekke endringer i straffeloven. De viktigste gjelder reglene om betinget dom (straffelovens 5-54).

10 8 Den nye 5 nr. gir domstolen mulighet for å velge mellom den tidligere enerådende form for betinget dom ( eksekusjonsutsettelse) og en ny form utsettelse med fastsettelsen av selve straffen ( domsutsettelse). Loven har ingen bestemmelse om når den ene og når den annen form for betinget dom skal velges. Domstolen må i de enkelte konkrete tilfelle ta standpunkt til hvilken form som anses mest hensiktsmessig. Av motivene til lovutkastet framgår det imidlertid at domsutsettelse er ment å skulle nyttes bare når helt særlige forhold foreligger. 5 nr. gir videre en helt ny formulering av de alminnelige forutsetninger for betinget dom. Det har imidlertid ikke vært meningen at den nye formuleringen skulle fore til noen omlegging av domstolenes praksis. Den nye 5 nr. sier at dersom den domfelte har sonet frihetsstraff i løpet av de siste fem år før den straffbare handlingen ble foretatt, kan retten bare når særlige grunner taler for det, bestemme utsettelse med soning eller straffeutmåling. Det samme gjelder når domfelte idømmes frihetsstraff på mer enn ett år eller loven har en minstestraff på mer enn ett års fengsel for de forbrytelser so Ln domfelte er kjent skyldig i. Dette er stort sett den samme begrensning i adgangen til å nytte betinget dom som tidligere. For 5. juni 955 hadde imidlertid domstolene ingen anledning til å gjøre dommen betinget i disse tilfelle. 5 bestemte tidligere at retten ved avsigelse av betinget dom skulle fastsette en prøvetid på -5 år. I praksis har års prøvetid vært vanlig. Nå sier loven at prøvetiden skal fastsettes til år fra avsigelse av endelig dom. I særlige tilfelle kan det settes en prøvetid på inntil 5 år. Ved lovrevisjonen fikk vi videre bestemmelser i straffeloven som gir en viss adgang til å idømme delvis betinget dom. 5 nr.,. ledd bestemmer at i de tilfelle en vesentlig del av straffen er sonet ved utholdt varetektsfengsel, kan fullbyrdelsen av reststraffen utsettes. ; 5 nr. 4 gir adgang til å idømme en ubetinget bøtestraff ved siden av en betinget frihetsstraff. Dette gjelder selv om 'Doter ellers ikke er fastsatt som straff for lovovertredelsen. 6 sier at det skal reageres med en felles frihetsstraff overfor en person som står tiltalt for flere lovbrudd, dersom en av disse overtredelser skulle ha medfort fengselsstraff. Denne paragraf har nå fått denne tilføyelsen: «Når særlige grunner foreligger, kan retten for en eller flere av de straffbare handlinger fastsette en særskilt fengselsstraff som blir å fullbyrde, og for de øvrige handlinger gi betinget dom etter Dersom domfelte i prøvetiden begikk en ny straffbar handling, skulle han etter tidligere lovbestemmelser ( 5 a) utholde den betingede straff såframt han ble dømt til fengsel for den nye handling. Ellers berodde det på rettens avgjørelse hvorvidt straffen for den tidligere handling alene eller sammen med straffen for den nye handlingen skulle fullbyrdes. Etter den nye 5 nr. kan retten fastsette en felles ubetinget straff for begge handlinger. Dette forutsettes å bli det normale når den nye handling er av mer alvorlig art. Retten kan også, på samme vis som tidligere, gi særskilt dom for den nye handling. Kan det for den nye handling bare ilegges boestraff, vil domstolene oftest bruke denne regel og

11 9 la den tidligere betingede dom stå urørt. Endelig kan retten gi ny betinget dom for begge handlinger. Dette siste alternativ skal retten bare unntaksvis gjøre bruk av, idet lovens betingelser er at «særlige grunner» taler for denne løsning. 55 har dessuten fått en tilføyelse som gir retten adgang til å overlate en domfelt under 8 år til barnevernsnemnda i stedet for å idømme straff. Bestemmelsen tar sikte på de tilfelle hvor påtalemyndigheten unntaksvis reiser ordinær tiltale mot en person under 8 år. Tidligere har retten vært bundet av påtalemyndighetens skjønn på dette punkt. Samtidig med endringen i straffelovens bestemmelser om betinget dom ble det gjennomført enkelte forandringer i straffeprosesslovens regler om påtaleunnlatelse. Disse endringer er imidlertid av mer redaksjonell art. Det har ikke vært meningen å endre den gjeldende praksis angående påtaleunnlatelser. Lovendringene har betydning for opplegget av kriminalstatistikken. På skjemaet for 955 er det således tatt med spørsmål om de to nye former for domsavgj ørelse domsutsettelse og unnlatelse av å idømme straff. Dessuten har reglene om delvis betinget dom gj ort det nødvendig å stille opp en nærmere definisjon på hva vi i statistikken skal regne som betinget eller ubetinget straff. Denne tilleggsforklaring er derfor tatt inn på skjemaet: «Betinget fengsel pluss ubetinget bot (str.l. 5 nr. 4) regnes som betinget straff. Er straffen ubetinget fengsel for forbrytelse pluss betinget fengsel eller bot (str.l. 6,. ledd) regnes den som ubetinget. Når en del av straffen er sonet ved utholdt varetektsarrest og reststraffen er gjort betinget, må den regnes som betinget straff». Lovendringene har også ph andre måter betydning for kriminalstatistikken. Dette gjelder i første rekke de nye bestemmelser om fellesstraff i 5 nr.. Fellesstraff er i 955 registrert i kriminalstatistikken på samme måte som andre straffer. Da en fellesstraff omfatter forbrytelser som det også tidligere er utmålt og registrert straff for, vil i disse tilfelle utmålt straff for samme handling bli telt med to ganger i statistikken. Vi har ingen oversikt over hvor ofte det er ilagt fellesstraff i 955 og hva dette betyr for oppgavene over straffens størrelse. Vi må imidlertid presisere at bruken av fellesstraff, under ellers like forhold, betyr at statistikken vil vise en strengere straffeutmåling. Personer som får dom på anbringelse i arbeidsskole, bare sikringsdom, domsutsettelse eller unnlatelse med h idømme straff, er i juridisk forstand ikke strafffelt. I kriminalstatistikken blir imidlertid disse behandlet i sammenheng med de personer som er ilagt straff. Vi må derfor understreke at språkbruken i kriminalstatistikken av praktiske grunner ikke er i samsvar med juridisk språkbruk på dette området. Kriminalstatistikkens begrep «straffbare for forbrytelser» er definert som summen av tallet på straffelte og tallet på personer som har fått påtaleunnlatelse for forbrytelser.

12 0 Tallet på personer som er dømt, har vedtatt bot eller fått påtaleunnlatelse i endelig avgjorte straffesaker. I tabell I i tabellbilaget er det stilt sammen oppgaver over tallet på personer som har fått endelig fellende dom, vedtatt bot eller som har fått påtaleunnlatelse for forbrytelser i årene Tabell II inneholder oppgaver for de samme år over straffelte for forseelser. Tallet på forbrytelser og forseelser pr. 000 innbyggere 4 år og eldre framgår av tabell III. Enkelte hovedtall for årene er også tatt inn i tabell. De registrerte overtredelser av prisog rasjoneringslovgivningen er ikke tatt med i disse tabellene. Disse sakene er behandlet i et eget avsnitt. Også når det ellers i denne publikasjon snakkes om tallet på straffelte, uten at noe annet uttrykkelig er presisert, er straffelte for overtredelser av pris- og rasjoneringslovgivningen og den militære straffelov holdt utenfor. Tabell. Straffelte og personer som fikk phtaleunnlatelse i årene i. Endelig dorn Forbrytelser Vedtatt bot Påtaleunnl. Endelig dom Forseelser Vedtatt bot I Straffelte og personer som har fått pâtaleunnlatelse for overtredelser av pris- eller rasjoneringslovgivningen er ikke inkludert i tallene. I 955 ble 8 personer ilagt straff ved endelig dom for forbrytelser. Sammenliknet med foregående år var dette en nedgang i tallet på endelige dommer for forbrytelser på 8 eller,6 prosent. Tallet ph vedtatte forelegg og vedtatte boter i retten var 4 prosent høyere i 955 enn i 954. I de to hr ble det vedtatt henholdsvis 5 og boter for forbrytelser. Av tabell framgår det videre at påtalemyndighetene unnlot å reise tiltale mot 05 personer som hadde gjort seg skyldig i forbrytelser. Tilsvarende tall for 954 var 8, dvs. at tallet på påtaleunnlatelser for forbrytelser steg med 5,7 prosent fra 954 til 955. Tallet på personer som ble straffelt eller fikk påtaleunnlatelse for forbrytelser i 955 utgjorde tilsammen 4 0 mot 87 i 954. Dette er en stigning på,9 prosent. Tallet på personer som ble idømt straff eller som vedtok bot for forseelser gikk ned fra 44 9 i 954 til i 955 eller med 7,0 prosent. Både tallet på domfelte og tallet på dem som vedtok bot viser nedgang. Nedgangen var relativt størst for de domfelte, nemlig 8, prosent mot 6,9 prosent for dem som vedtok bot. Bortsett fra 95 var det i etterkrigsårene fram til 95 en stadig nedgang i tallet ph personer som ble straffelt eller som fikk påtaleunnlatelser for for-

13 brytelser. I 954 var det så å si like mange straffbare for forbrytelser som foregående år. For hele perioden fra 948 til 954 gikk tallet på registrerte forbrytere ned med 0 prosent. Stigningen i 955 i tallet på straffbare for forbrytelser representerer således et brudd med den tendens tallene har vist i de senere år. Regnet pr. 000 innbyggere 4 år og eldre var tallet på straffbare for forbrytelser,95 i 948 mot,56 i 955. Tilsvarende tall for 954 var,5. Også tallet på straffelte for forseelser viste en synkende tendens i årene I treårsperioden steg imidlertid tallet på forseelser, slik at det i 954 var vel 4 prosent høyere enn i bunnåret 95. Nedgangen i antall registrerte forseelser i 955 betyr at forseelsestallet det året bare var 6 prosent høyere enn i 95. Tallet på straffelte for forseelser pr. 000 innbyggere 4 år og eldre var 6,0 i 955 mot henholdsvis 5,6 og 7 ;5 i 95 og 954. Tabell. Menn og kvinner straffbare for forbrytelser og straffelte for forseelser. Forbrytelser Forseelser Menn Kvinner Menn Kvinner Av de 4 0 personer som i 955 ble straffelt eller fikk påtaleunnlatelse for forbrytelser var hele 76 menn mot bare 6 kvinner. Kvinnenes andel av de straffbare var bare 6,5 prosent. Kvinnene var sterkere representert blant dem som fikk påtaleunnlatelse, idet 0,5 prosent av personer med påtaleunnlatelser i 955 var kvinner. Tilsvarende prosenttall for de domfelte og dem som vedtok bot var henholdsvis 4,7 og,9. Av de personer som blir straffelt for forseelser utgjør kvinnene en enda mindre del enn tilfellet er for forbrytelser. I 955 ble 40 5 menn straffelt for forseelser mot 54 kvinner, det vil si at,7 prosent av de straffelte var kvinner. Kvinnenes andel av alle de personene som kriminalstatistikken omfatter var uforandret fra 954 til 955, nemlig,9 prosent. Kriminaliteten i ulike landsdeler. Oppgavene til kriminalstatistikken inneholder ingen opplysninger om gjerningssted. I regelen skal imidlertid en straffesak behandles i det rettsdistrikt der den straffbare handling er begått. Siden skjemaene inneholder opplysninger om den rettsmyndighet som har behandlet sakene, er det således mulig å bestemme gjerningsstedet indirekte. Ved fordelingen av tallet på straffbare etter landsdeler

14 er denne metode nyttet. Det hender at behandlingen av straffesaker blir overlatt til rettsmyndighetene i et annet rettsdistrikt enn der gjerningen ble begått. Dette er imidlertid ikke vanligere enn at statistikkens oppgaver over kriminaliteten i ulike landsdeler skulle gi et tilnærmet riktig bilde av forbrytelsenes og forseelsenes fordeling etter gjerningssted. Tabell. Straffbare for forbrytelser og straffelte for forseelser i byer, bygder og hele landet. Forbrytelser Forseelser Byer Bygder ---,- Hele Ian det Byer Bygder Hele landet Byer Bygder Hele landet Av de 4 0 personer som i 955 ble straffelt eller fikk påtaleunnlatelse for forbrytelser hadde 5 begått sine straffbare handlinger i byer (kjøpsteder), mens 770 hadde forbrutt seg i bygdene (inkl. ladesteder ). Det vil si at 56 prosent av de registrerte forbrytelsene ble begått i byer mot 44 prosent i bygder. Forseelsene var i enda sterkere grad knyttet til byene. Av de registrerte lovovertredelser av denne kategori ble 67 prosent begått i byer i 955 mot prosent i bygder. Forholdet mellom tallet på lovovertredelser begått i byer og bygder var i 955 omtrent det samme som i de nærmest foregående hr. Tabe4. Straffbare for forbrytelser og straffelte for forseelser pr. 000 innbyggere i ulike landsdeler i 955. Forbrytelser Forseelser Byer Bygder Byer I Bygder Østlandet,04 0,7,5 7,77 6,7 4,86 Oslo, 6,86 6,86 Østlandet ellers...,88 0,7 0,9 9,65 6,7 0,8 Sørlandet, 0,6,08 0,4 5,9,45 Vestlandet,06 0,7,07,08 4,78 9,4 Bergen,, 8,6 8,6 Vestlandet ellers..,99 0,7 0,9 5,76 4,78 8,0 Trøndelag, 0,58,06 7,67 4,7 9,07 Trondheim,9,9 7,9 7,9 Trøndelag ellers.... 0,58 0,58 8,79 4,7 4,80 Nord-Norge,9,06,8 5,49 7,8 0,7 Hele landet,6 0,75.8 6,98 5,77,6 Tallet på straffbare for forbrytelser pr. 000 innbyggere i 955 var,6 for byene og 0,75 for bygdene (se tabell 4). Tilsvarende tall for straffelte for forseelser var 6,98 i byene mot 5.77 i bygdene. Vurdert etter folketallet ble det

15 i 955 etter kriminalstatistikkens oppgaver, begått over 4 ganger så mange lovovertredelser i byene som i bygdene. Forskjellen var noe mindre for de mer alvorlige lovovertredelser, forbrytelsene, idet forbryterhyppigheten i byene var noe i underkant av det tredobbelte av tallet for bygdene. Tallet på straffbare for forbrytelser pr. 000 innbyggere var i 955 både for byer og bygder høyest i Nord-Norge. Byene ph Østlandet hadde lavere forbryterhyppighet enn byene i de andre landsdeler. Tilsvarende hyppighetsmål for bygdene var lavest i Trøndelag. Også for forseelser var tallet på registrerte lovovertredelser pr. 000 innbyggere høyest i Nord-Norge. Forseelsespromillen var for byene lavest på Vestlandet, mens den for bygdene i likhet med hyppigheten av forbrytelsene var lavest i Trøndelag. Tallet på straffbare for forbrytelser steg fra 954 til 955 i alle landsdeler, bortsett fra Østlandet. Stigningen var relativt størst på Sørlandet, i denne landsdel steg antall straffbare med 6 prosent. På Østlandet viste tallet på straffbare for forbrytelser en nedgang på prosent fra 954 til 955. For forseelser var det færre straffelte i 955 enn i 954 både på Østlandet og Vestlandet og i Trøndelag og Nord-Norge. Nedgangen var størst i de to sistnevnte landsdelene (ca. 0 prosent). På Sørlandet steg tallet på straffelte med 4 prosent i dette tidsrom. De straffelte fordelt etter rettsinstans. Den alt overveiende del av personer som blir ilagt straff for forbrytelser får sin sak avgjort av en domstol. For forseelser derimot er det mest vanlig at sakene blir avgjort ved forelegg utferdiget av påtalemyndighetene. Tabell 5 gir en nærmere oversikt over hvilke rettsinstanser som i 955 avgjorde straffesakene. Tabell 5. Straffelte i 955 etter rettsinstans. Forbrytelser Forseelser Byer Bygder Hele landet Byer Bygder Hele landet Vedtatt bot Endelig dom i: forhørsrett by- eller herredsrett lagmannsrett Høyesterett Domfelte i alt Straffelte i alt '4786 I Inkl. personer som fikk sikring uten straff, 55 personer som fikk domsutsettelse og person som fikk straffeunnlatelse. Disse personene er ikke fordelt på rettsinstans. Av de 78 personer som i 955 ble ilagt straff for forbrytelser vedtok 5 bot, mens 8 fikk sin sak avgjort ved domsavsigelse. Det vil si at nesten 88 prosent av alle straffelte for forbrytelser i 955 fikk sin sak avgjort av retten.

16 4 Vel halvparten av disse (5 prosent) fikk endelig dom i forhørsrett, mens 40 prosent ble dømt i herreds- eller byrett. Henholdsvis 7 og prosent av de domfelte fikk sin sak avgjort av lagmannsrett og Høyesterett. For forseelser vedtok i 955 hele 9 prosent av de straffelte bot. By- og herredsrettene avsa de fleste fellende domsavgjørelser i saker om forseelser. 54 prosent av dem som det året ble domfelt for forseelser fikk endelig dom i herredseller byrett mot 45 prosent i forhørsrett. Ca. prosent av de domfelte for forseelser i 955 fikk sin sak avgjort ved lagmannsrett eller Høyesterett. Forbrytelsenes art. Oppgaver for 955 over straffelte menn og kvinner i riket, Oslo, andre byer og bygder fordelt ph de enkelte forbrytelser er stilt sammen i tabell V. Tabell VI inneholder tilsvarende oppgaver for de lovovertredere som fikk påtaleunnlatelse i 955. Tallet på straffbare personer i årene for de ulike forbrytelser framgår av tabell VII. Enkelte hovedtall fra denne tabell er stilt opp i tabell 6. Tabell 6. Straffbare for forskjellige hovedgrupper av forbrytelser. Vinningsforbrytelser Voldsforbrytelser Sedelighetsforbrytelser Andre forbrytelser Straffbare i alt alt Av dette: Brukstyveri av bil Andre tyvsforbrytelser Av dette legemsfornærmeise og -beskadigelse Av dette utuktig omgjengelse og handling Av dette dokum entfalskl Inklusive fragåelse av underskrift. 7 av de i alt 4 0 straffbare personer for forbrytelser i 955 hadde begått vinningsforbrytelser, 548 hadde gjort seg skyldige i voldsforbrytelser, mens tallet på sedelighetsforbrytere var 77. Disse tre hovedgrupper av forbrytelser utgjorde i 955 henholdsvis 67,6.,6 og 6,9 prosent av alle straffbare for forbrytelser. Sammenliknet med foregående år er det i første rekke tallet på straffbare for vinningsforbrytelser som har endret seg. For denne hovedgruppe av forbrytelser var det 68 eller 6,6 prosent flere straffbare i 955 enn i 954. For sedelighetsforbrytelser var det 5. prosent færre straffbare i 955 enn i foregående år. Tallet på registrerte voldsforbrytelser og «andre forbrytelser» var så å si det samme i de to år.

17 5 Stigningen fra 954 til 955 i tallet på straffbare for vinningsforbrytelser refererer seg stort sett til de to hovedgruppene underslag og tyveri og da i første rekke til brukstyveri av motorkjøretøyer. For denne siste forbrytelse ble 474 personer straffelt eller gitt påtaleunnlatelse i 955. Det er en stigning fra foregående år på hele 7 prosent. Tallet på straffbare for bilbrukstyveri i 955 er det høyeste som noen gang er registrert her i landet. Til sammenlikning nevner vi at det i 99 var 60 straffbare personer for denne forbrytelsen, det vil si at tallet på straffbare for bilbrukstyveri i 955 var ganger så høyt som i 99. Både for underslag og tyveri er det de mindre graverende forbrytelser som viser stigning fra 954 til 955. Tendensen til nedgang i tallet ph straffbare for grovt underslag og grovt tyveri har fortsatt i 955, idet antall straffbare for disse forbrytelsene var henholdsvis 4 og 4 prosent lavere i 955 enn i 954. For simpelt underslag og simpelt tyveri ble henholdsvis 9 og 5 prosent flere personer strafffelt eller gitt påtaleunnlatelse i 955 enn tilfellet var i 954. Også tallet på straffbare for naskeri viste en markert stigning fra 954 til 955. For voldsforbrytelsene viser oppgavene over straffbare for legemsfornærmelse den vanligste voldsforbrytelse og vold mot offentlige tjenestemenn nedgang på henholdsvis 5 og 9 prosent fra 954 til 955. For forsettlig drap og uaktsomt drap var det i 955 henholdsvis 7 og 4 straffbare mot 6 og i 954. De vanligste sedelighetsforbrytelser er utuktig omgjengelse og utuktig handling med mindreårige. Tallet på straffbare for utuktig omgjengelse steg fra 954 til 955 med 0 prosent, mens oppgavene for.utuktig handling viste en tilsvarende nedgang. For de fleste andre sedelighetsforbrytelser deriblant voldtekt og offentlig krenkelse av ærbarhet var tallet ph straffbare mindre i 955 enn foregående år. I hovedgruppen «andre forbrytelser» viser oppgavene over straffbare for innbrudd en sterk stigning fra 954 til 955. Tallet på straffbare for denne forbrytelse steg fra 05 til 4 i dette tidsrom. På den annen side gikk tallet på straffbare for bruk av falsk dokument ned fra 7 i 954 til 60 i 955. Dessuten nevner vi at tallet på straffbare for dyremishandling gikk ned fra 7 i 954 til 9 i 955. For denne forbrytelse har tallet på straffbare vist en markert nedgang siden 950, det året ble hele 65 personer ilagt straff eller gitt påtaleunnlatelse for mishandling av dyr. Forseelsenes art. De oppgaver påtalemyndigheten gir Byrået over personer straffelt for forseelser er ikke fordelt etter forseelsenes art. Men på grunnlag av andre oppgaver Byrået innhenter, får man et visst inntrykk av hvordan forseelsene fordeler seg på de største gruppene. Således gir alkoholstatistikken opplysninger om personer som har gjort seg skyldige i drukkenskapforseelser og overtredelser av lovbestemmelsene om innførsel, omsetning og tilvirking av rusdrikk. Statistikken over

18 6 motorvognsaker har oppgaver over forseelser mot motorvognloven. Tallet på registrerte forseelser etter alkoholstatistikken og statistikken over motorvognsaker er stilt sammen i tabell 7. Tabell 7. Drukkenskaps-, rusdrikklov- og motorvognforseelser. Drukkenskapsforseelser Rusdrikklovforseelser Motorvognforseelser (straffelte førere) Statistikken over drukkenskapsforseelser omfatter personer som blir ilagt straff etter løsgjengerlovens 6, 7 og 9. Den omfatter imidlertid også de personer som får advarsel av politiet for misbruk av alkohol. Oppgavene i tabell 7 over drukkenskapsforseelser er derfor ikke helt sammenliknbare med kriminalstatistikkens oppgaver over forseelser. Tallene forteller imidlertid at drukkenskapsforseelsene er den ubetinget største gruppe av forseelser. Dersom vi regner med at politiet i 5-0 prosent ) av de registrerte tilfelle av drukkenskapsforseelser unnlater å utferdige forelegg eller reise tiltale, ble likevel ca personer straffelt for drukkenskapsforseelser i 955. Det vil igjen si at prosent. av de straffelte for forseelser i 955 hadde overtrådt løsgjengerlovens 6, 7 og 9. Også statistikken over rusdrikklovforseelser bygger på en annen definisj on av telleenheten enn kriminalstatistikken. En person som har vedtatt bot eller fått endelig dom for ulovlig innførsel, omsetning eller tilvirking av rusdrikk blir i alkoholstatistikken telt med flere ganger dersom boten eller dommen omfatter overtredelser av flere bestemmelser. Oppgavene over tallet på forelegg og dommer for rusdrikklovforseelser viser således i likhet med oppgavene over drukkenskapsforseelser høyere tall enn en registrering etter kriminalstatistikkens prinsipper ville gjort. Anslagsvis vil vi regne med at ca. 4 prosent av alle straffelte for forseelser i 955 ble straffelt på grunn av hjemmebrenning, smugling, gauking, ulovlig bruk av denaturert sprit m. v. De motorvognførere som ble straffelt for overtredelser av motorvognloven utgjør vel 5 prosent av alle straffelte for forseelser. Etter dette skulle om lag 90 prosent av de straffelte for forseelser i 955 ha begått drukkenskaps-, rusdrikklov- eller motorvognforseelser. Fra 954 til 955 viser oppgavene for alle de tre hovedgruppene av forseelser nedgang. Absolutt sett var nedgangen størst for drukkenskapsforseelser. Prosentvis viser imidlertid rusdrikklovforseelsene størst nedgang. Av denne kategori ble det i 955 registrert hele 0 prosent færre forseelser enn i foregående år. lanslag basert på oppgaver fra Oslo og oppgaver over arrestasjoner for drukkenskap.

19 7 Forbryternes alder. Oppgavene over personer som fikk påtaleunnlatelse i 954 og tidligere år inneholdt ingen opplysninger om gjerningstiden. For disse personene har en derfor i kriminalstatistikken vært henvist til å nytte alderen på tidspunktet for beslutningen om påtaleunnlatelse. Fra og med 955 gjelder imidlertid alle oppgavene over forbryternes alder i kriminalstatistikken alderen på gjerningstidspunktet. Tabell VIII i tabellbilaget gir opplysninger om tallet på straffbare menn og kvinner i årene fordelt på ulike aldersklasser. Tabell 8. Straffbare etter alder. Relative tall. 4-7 år 8-0 år ---4 år 5 år og over Alle forbrytelser Vinningsforbrytelser Voldsforbrytelser Sedelighetsforbrytelser Andre forbrytelser Pet Pet. Pet. Pet. Pct. 5,,5 4,0 58, 00,0 5,5, 4,8 56,4 00,0 6,, 4,8 55,9 00,0 9,7,8 4,0 5,5 00,0 8,4,0,0 55,6 00,0 9,0,9 4, 5,8 00, 0 0, 4, 4, 5,7 00,0 4,4,0,8 49,8 00,0,4, 9,9 65,5 00,0,9, 9,9 66,0 00,0 5,6 0,8 8,9 64,7 00,0 4,,7,9 60, 00,0 8,9 7, 7,7 56, 00,0 0,4,6 7,0 6,0 00,0 9,,,4 65, 00,0 6, 0,5, 6,0 00,0, 8,,0 67,5 00,0,8,9 0,6 64,7 00,0 0,6,7 4,9 6,8 00,0,8,,6 6, 00,0 I 955 var 5,5 prosent av de straffbare for forbrytelser 5 år eller eldre da de begikk forbrytelsene. 9,7 prosent var 4-7 år,,8 prosent 8-0 år og 4,0 prosent var -4 år gamle. Mens altså 46,5 prosent av forbryterne i 955 var under 5 år, var tilsvarende prosenttall for 950, 95 og 954 henholdsvis 40,5, 4,8 og 44,. Det er i forste rekke tallet på de helt unge (4-7 år) lovovertredere som relativt sett har vist en stigende tendens i de senere år. I 950 utgjorde antall straffbare 4-7-åringer, prosent av samtlige straffbare

20 8 for forbrytelser det året. Som tidligere nevnt var tilsvarende tall 9,7 prosent i 955. Disse prosenttallene forteller at de personer som fikk straff eller påtaleunnlatelse for forbrytelser gjennomgående var yngre i 955 enn i tidligere år. Dette behøver ikke være ensbetydende med at ungdomskriminaliteten har forverret seg i de senere år. Utviklingen i tallene kan skyldes mindre kriminalitet i de eldre aldersklasser eller endring i befolkningens alderssammensetning. Begge disse faktorer har virket inn på kriminalitetstallene. Vi skal komme tilbake til dette senere. Vinningsforbryterne er gjennomgående yngre enn de andre kategorier av forbrytere (se tabell IX og tabell 8). Mens 49,8 prosent av vinningsforbryterne i 955 var 5 år og eldre, var tilsvarende prosenttall for de tre andre hovedgrupper mer enn 60 prosent. Vinningsforbryterne skiller seg i første rekke ut fra voldsforbryterne, sedelighetsforbryterne og andre forbrytere ved at det i denne gruppen er mange helt unge forbrytere. I 955 var 4, prosent av voidsforbryterne, 6, prosent av sedelighetsforbryterne og,8 prosent av «andre forbrytere» 4-7 år gamle. I samme år tilhørte 4,4 prosent av vinningsforbryterne denne aldersklassen. Tabell 9. Straffbare pr. 000 innbyggere etter alder. 4-7 är 8-0 år -4 år 5 år og over 95,8,9,8,5,6 95,96 4,,9,6,6 95,68 4,,,05,5 954,7 4,4,9,0, ,59 4.7,,0,56 For hver 000 innbyggere 4 år og eldre ble,56 personer i 955 straffelt eller gitt påtaleunnlatelse for forbrytelser. Kriminalitetspromillen er imidlertid svært forskjellig for de ulike aldersklasser (se tabell VIII og tabell 9). Tallet på straffbare pr. 000 innbyggere i alderen 4-7 år var 4,59 i 955 mot henholdsvis 4,7,, og,0 i aldersklassene 8-0 år, -4 år og 5 år og over. Både for vinningsforbrytelser, voldsforbrytelser, sedelighetsforbrytelser og andre forbrytelser er tallet på straffbare pr. 000 innbyggere vesentlig lavere for personer 5 år og eldre enn for personer i alderen 4 4 år (se tabell IX). Kriminalitetspromillen for voldsforbrytelser gir imidlertid et noe annet bilde av forbryterhyppigheten i de forskjellige aldersklasser enn oppgavene over alle straffbare, idet tallet på registrerte voldsforbrytelser pr. innbygger er høyest for personer i alderen -4 år. Med en så forskjellig kriminalitetshyppighet for de ulike alderstrinn som den vi har pekt på ovenfor, er det klart at endringer i befolkningens alderssammensetting vil virke inn på kriminalitetstallene. Vil en studere utviklingen i kriminaliteten over en årrekke, er derfor tallet på straffbare pr. 000 innbyggere i

21 9 de ulike aldersgrupper det beste tallmaterialet. Tallet på straffbare pr. 000 innbyggere i aldersklassen 4-7 år steg fra,8 i 95 til 4,59 i 955. I aldersklassen 8-0 år steg kriminalitetspromillen fra,9 til 4,7. For personer 5 år og eldre gikk tallet på straffbare for forbrytelser pr. 000 innbyggere ned fra,5 til,0 i dette tidsrom. På grunnlag av disse oppgavene kan vi, med de forbehold det er nødvendig å ta på grunn av statistikkens begrensede omfang, konstatere at ungdomskriminaliteten har vist en stigende tendens i femårsperioden , mens kriminalitetsforholdene for den mer voksne del av befolkningen har vist en gunstig utvikling. Den ugunstige utvikling i ungdomskriminaliteten har nøye sammenheng med stigningen i tallet på bilbrukstyverier. Regnet eksklusive disse forbrytelsene var kriminalitetspromillen for aldersklassen 4-7 år i 955 bare ubetydelig høyere enn i 95, mens den for de andre aldersgrupper viser nedgang i dette tidsrom. Nybegynnere og residivister. Vi har her i landet ingen årlig statistikk som kartlegger den kriminelle lopebane til lovovertrederne. Det har vært foretatt periodevise undersøkelser av tilbakefallet for løslatte fengselsfanger. Den siste av disse undersøkelser gj aldt fanger løslatt i årene Resultatene av denne undersøkelsen er tatt inn i Kriminalstatistikk 99 og 940. Dessuten foreligger det en rekke undersøkelser av tilbakefallet i prøvetiden for personer som fikk betinget dom, betinget benådning eller påtaleunnlatelse. I Kriminalstatistikk 95 er det gj ort rede for resultatene av den siste undersøkelse på dette felt. På oppgaveskjemaet for forbrytelser er det tatt inn et spørsmål om den straffelte tidligere har vært straffet for forbrytelser her i landet. Etter svarene på dette spørsmål er det mulig å gi særskilte opplysninger for tidligere straffelte og for personer som tidligere ikke har vært straffet for forbrytelser. For dem som har fått påtaleunnlatelse har vi ingen opplysninger om tidligere straffeforhold. Da det er svært sjelden at en tidligere straffelt får påtaleunnlatelse, er disse i statistikken regnet med blant tidligere ikke straffelte. Den feil vi på det viset risikerer å få i tallene, er sikkert uten særlig betydning for det bilde tallene gir av straffeforholdene. Tabell 0. Tidligere straffelte i prosent av alle straffbare. Menn Kvinner år, 0,5 0,7, 0,5 0, år 6,7,,5 5,,8 6,6,,0-4 år 7,6 7,6 8,4 9, 0,6 0,7 6,6 7, 7,5 5 år og over 54,9 54, 5,,5 0,6 4,0 5,4 5,8 50, 6, i6,,7,8 8,5 5,6 5, 5,,5

22 0 Oppgaver over tallet pa straffbare som også tidligere var straffelt for forbrytelser er stilt sammen i tabell X. Oppgavene er spesifisert på alder og hovedgrupper av forbrytelser for årene Av de personer som i 955 ble straffelt eller fikk påtaleunnlatelser for forbrytelser, var prosent straffelt tidligere. Forholdstallet mellom de tidligere straffelte og alle straffbare var i de to foregående år 5 prosent. Oppgavene for de ulike aldersklasser viser som rimelig er at andelen av tidligere strafffelte er stigende med forbryternes alder. I 955 var tallet på tidligere straffelte i aldersklassen 4-7 år 0,6 prosent av tallet ph alle straffbare i denne alder. Av forbryterne på 5 år og eldre var derimot hele 50 prosent straffelt tidligere. Andelen av straffbare som er tid4igere straffelt, er vesentlig høyere for menn enn for kvinner. 4 prosent av alle straffbare menn i 955 var straffelt tidligere, mens tilsvarende tall for kvinner var 6 prosent. Blant vinningsforbryterne er det relativt sett langt flere vaneforbrytere enn tilfellet er for de andre forbryterkategorier (se tabell X). 6 prosent av alle straffbare i 955 for vinningsforbrytelser var tidligere straffelt for forbrytelser. Blant sedelighetsforbryterne er det på den annen side relativt flere engangsforbrytere enn i noen av de andre hovedgrupper. Prosentandelen av tidligere strafffelte var for sedelighetsforbryterne i 955 mot 6 og 7 for henholdsvis «andre forbrytere» og voldsforbrytere. Sammenliknet med foregående år er det for straffbare i alderen 5 år og over at prosentandelen tidligere straffelte viser nedgang. Den gikk ned fra 5,8 prosent i 954 til 50, prosent i 955. Blant de yngre lovovertrederne var det relativt flere residivister i 955 enn i 954. I aldersklassen 8-0 år gikk prosentandelen opp fra, til,0 i 955. Det er tidligere påpekt at tallet på forbrytelser begått av ungdom har vist en ugunstig utvikling i de senere år. Til dette må det nå føyes enda et negativt moment. Statistikken viser at også tilbakefallsforholdene blant de unge lovovertrederne har vist en ugunstig tendens. Påtaleunnlatelse for forbrytelser. Hovedregelen er at påtalemyndigheten skal reise tiltale for de straffbare handlinger den mener å kunne bevise er begått av en eller flere bestemte personer. Når det for en straffbar handling ikke kan ilegges strengere straff enn boter eller fengsel i inntil ett år, kan påtalemyndigheten utferdige forelegg i stedet for å reise tiltale. Dersom boten blir vedtatt, får forelegget samme virkning som en dom. I motsatt fall fremmes saken for retten. Et annet viktig unntak fra hovedregelen om at tiltale skal reises, danner reglene om påtaleunnlatelse. Ifølge straffeprosesslovens 85,. ledd kan nemlig «påtale unnlates såfremt slike særlige forhold er tilstede at påtalemyndigheten etter en samlet vurdering finner at overveiende grunner taler for ikke å påtale handlingen». Dessuten kan påtalemyndigheten etter 57 og 58 i barnevernloven unnlate å reise tiltale mot

23 personer i alderen 4-8 år og personer som går eller har gått på spesialskole for ungdom med tilpassingsvansker. Som tidligere nevnt var det i 955 i alt 4 0 straffbare personer for forbrytelser her i landet. Av disse fikk 05 eller prosent påtaleunnlatelse (se tabellene og XI). Tilsvarende prosenttall for 954 var 9. Disse tallene viser tydelig at reglene om unnlatelse av påtale er en viktig del av norsk strafferettspleie. De helt unge lovovertrederne får som regel påtaleunnlatelse etter barnevernloven. Vel 89 prosent av personer i alderen 4-7 år som fikk påtaleunnlatelse i 955 og de to foregående år, slapp påtale i henhold til 57 og 58 i lov om barnevern eller tilsvarende bestemmelser i den tidligere lov om forsømte barn. Tabell. Tallet på påtaleunnlatelser i prosent av tallet på straffbare. 4-7 ar 8-0 ar -4 ar 5 år og ol er Menn Av disse: Kvinner Alle forbrytelser Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. Pct. 95 9,7 48,7 7,9 6,6 6,5 5,4 8, 95 9, 5,,7 8,6 9, 7,5 50, 95 9,8 5,0 5,0 8,5 9,8 8,6 46, ,4 49,7,0 7,4 9, 7,8 48, ,7 46,0,0 9,,4, 5, Vinningsforbrytelser 95 95,6 49,6 8,9 5,7 9,5 8,7 7, ,8 57,6,4 7,4,, 46,8 95 9,9 54, 5,9 7,,9,8 47, , 50,8 8, 7, 4,0,7 49, ,0 50,6 6,4 9, 7,7 6,5 5,4 Voldsforbrytelser ' 95 7,4,4 4,4 6,,7 0,0 8,9 95 6, 6,8,4 8,7 0,8 5,9 59, 95 60,0 4,0,9 4, 6,6 5,4 0, , 6,7,0,5 7,0 6,6, ,9 7, 6,7 4,6 9, 7,8 4,9 Sedelighetsforbrytelser 95 94,4 7, 45,0 7,9,8,9 7, ,8 70,6 5,9, 5,7 5,5 50, ,0 75,0 58,5 8,4 9,8 8,6 00, ,0 7, 0,8 6,8,,8 00, , 6, 44,,8 4,,9 66,7 Andre forbrytelser 95 89,5 59, 4, 0,,4,8 6, ,0 46,0 8,0,8 6,8,0 5, ,4 6, 6, 4,7,,0 4, 954 9,0 6,6 4, 9, 6,6 4,6 44, ,8 47,5 5,0,8 8, 5,5 5,0

24 Det er i første rekke overfor førstegangsforbrytere og unge lovovertredere at påtalemyndigheten anvender bestemmelsene om påtaleunnlatelse. Hele 9,7 prosent av de straffbare for forbrytelser i alderen 4-7 år fikk i 955 påtaleunnlatelse. I aldersklassene 8-0 år, -4 år og 5 år og eldre var tallet på påtaleunnlatelser i prosent av antall straffbare henholdsvis 46,0,,0 og 9,. Både absolutt og relativt sett blir de fleste påtaleunnlatelser gitt for vinningsforbrytelser. I 955 fikk 06 eller 7,7 prosent av de straffbare for vinningsforbrytelser påtaleunnlatelse. Tilsvarende tall for voldsforbrytelser var 9, prosent mot 4, prosent for sedelighetsforbrytelser og 8, prosent for andre forbrytelser. En nærmere analyse av tallene viser at voldsforbrytelser står i en særstilling på dette området. I alle aldersklasser er prosenten av påtaleunnlatelse for voldsforbrytelser vesentlig lavere enn for de andre hovedgrupper av forbrytelser. Dette kan bare skyldes at påtalemyndigheten finner grunn til å anvende reglene om påtaleunnlatelse sjeldnere overfor voldsforbrytere enn andre kategorier av lovovertredere. At tallet ph påtaleunnlatelser i alt i prosent av tallet på straffbare er høyere for vinningsforbrytelser enn for de andre forbrytelsene, henger for en stor del sammen med at vinningsforbryterne gjennomgående er yngre enn andre lovovertredere. En sammenlikning av tallet på påtaleunnlatelser i de ulike aldersklasser viser at påtalemyndigheten under ellers like forhold vel så hyppig gir påtaleunnlatelser for sedelighetsforbrytelser som for vinningsforbrytelser. Tallet på personer som fikk påtaleunnlatelse for forbrytelser var i 955 høyere enn i noe tidligere år etter krigen. Også i forhold til antall straffbare for forbrytelser viser oppgavene at det i 955 ble gitt flere påtaleunnlatelser enn i tidligere år. Dette betyr imidlertid ikke at det fra påtalemyndighetenes side ble utvist særlig mildhet i 955. En nærmere analyse av tallet på påtaleunnlatelser viser at påtalemyndighetenes praksis stort sett var den samme i 955 som i de nærmest foregående år. Stigningen i tallet på påtaleunnlatelser fra 954 til 955 skyldes m. a. o. den endring i forbryternes alderssammensetting og tidligere straffeforhold som er kommentert foran. Den alt overveiende del av påtaleunnlatelsene etter strpl. 85,. ledd blir gjort betinget av at siktede ikke gjør seg skyldig i en ny forbrytelse eller forseelse i en prøvetid på inntil år. I 955 ble bare 8 prosent av påtaleunnlatelsene etter strpl. 85,. ledd gitt uten betingelser. Straffelte for forbrytelser, straffens art og størrelse. Detaljerte oppgaver for 955 over de straffelte for forbrytelser fordelt etter straffens art og størrelse er stilt sammen i tabellene XII og XIII. Fengsel og bøter er de alminnelige straffer som anvendes overfor lovbrytere. Når en person som er mellom 8 og år blir kjent skyldig i en eller flere forbrytelser, kan domstolen, i stedet for å idømme straff, bestemme i dommen at

25 domfelte skal anbringes i en arbeidsskole for unge lovbrytere. Når særlige grunner tilsier det, kan også en person som er under 8 år settes i arbeidsskole. Dersom man har å gj øre med en lovovertreder som har mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner, eller er i en annen tilstand nevnt i strl. 9 nr., og det er fare for at vedkommende på ny vil begå en lovovertredelse, kan retten i dommen bestemme at det skal anvendes sikringsmidler mot ham. Det blir i alminnelighet ilagt straff i tilknytning til beslutningen om anvendelse av sikringsmidler. Sinnssyke lovovertredere kan imidlertid bare sikres. Fra 5. juni 955 kan retten etter strl. 5 og 55 avsi dom på at en person er skyldig i en straffbar handling uten å ilegge straff. Retten kan nemlig utsette med å idømme straff, såframt dette antas å være mest formålstjenlig, j fr. foran side 8. Dersom domfelte er under 8 år, kan retten helt avstå fra å idømme straff og i stedet overlate til barnevernsnemnda å treffe forføyning. Tabell. Straffelte for forbrytelser etter straf fens art. Absolutte tall Relative tall Sikring alene Sikring alene Fengselsstraff Botestraff Domsutsettelse Arbeidsskole Fengselsstraff Rotestraff Domsutsettelse Arbeidsskole Alle straffelte Tidligere ikke straffelte Tidligere straffelte Pct. Pct. Pct. I Pct. Pct. Pct. 46 -'998 8,6 5,4,0-00, ,0 5,6, 0, 00, ,0 5,4,0 0,6 00, , 7, 0,9 0,7 00, ,9 6,6 0,9,0 0,6 00, ,,,6 00, ,5 4,0, 0, 00, ,8,8,5 0,9 00, ,0 5,9, 0,9 00, ,6 5,,4, 0,4 00, ,4 8, 0,5 00, , 7,6,6 0, 00, , 7,0 0,4 0,4 00, ,6 8, 0,7 0,4 00, ,9 7, 0, 0,8 0,9 00,0 I 955 fikk 99 personer eller 80,9 prosent av alle straffelte for forbrytelser dom på fengsel, mens 45 personer eller 6,6 prosent av de straffelte for forbrytelser ble ilagt bot. Av de andre straffelte i 955 fikk 8 dom på sikring alene, 7 ble dømt, til anbringelse i arbeidsskole og fikk domsutsettelse. Bortsett fra bruken av det nye reaksjonsmiddel - domsutsettelse - skiller fordelingen etter straffens art i 955 seg ikke ut fra den for foregående år.