ROP-konferanse 8. januar

Transkript

1 ROP-konferanse 8. januar (Litt lenger nord her i byen er det høyskoletilbud om deltidsstudium i helserett over ett år med 30 studiepoeng. Det kan anbefales. Her tar vi det på 30 minutter.) Lovverket med harelabb og med skrått og litt kritisk blikk Den korteste versjonen er at det lovverket som er aktuelt for pasienter og brukere med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, det er det samme som er aktuelt for deg og meg når vi søker helsehjelp i spesialisthelsetjenesten eller kommunale tjenester fra helse og omsorg. Hovedlovene i helseretten er som kjent: Spesialisthelsetjenesteloven (sphlsl) bestemmelser om plikter for sjukehus, behandlingsinstitusjoner, poliklinikker somatikk, psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling Helse- og omsorgstjenesteloven (hotl lov om kommunale helse- og sosialtjenester) pålegger kommunene plikter til å sørge for kommunale tjenester innafor somatisk og psykisk helsearbeid, rusomsorg og rusbehandling Helsepersonelloven (hlspl) fastsetter plikter for helsepersonell som er offentlig godkjent og annet personell helsetjenestene som har klientkontakt Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl) gir rettigheter for pasienter, brukere og pårørende rettigheter som i store trekk samsvarer med pliktbestemmelser i de 3 lovene jeg nettopp nevnte Grovt sagt: Etter de siste lovendringene fra 2012 er lovverket inndelt slik at pbrl sier noe om når vi har rettigheter til helse- og omsorgstjenester, - mens tjenestelovene sier noe om hvilke tjenester vi skal tilbys (eller kan ha rett til) og om kvaliteten på tjenestene (tjenestene skal være forsvarlige) «Forsvarlig» er lovens minimumskrav det er et godt stykke under det som er god/optimal faglig standard - ingen fagpersoner bør slå seg til ro med bare å oppfylle forsvarlighetskravet Hvor omfattende tjenestene skal være, sier lovverket lite om det må bero på et faglig skjønn hva som er god tjeneste evt. «forsvarlig» Altså: Innbyggere med rusproblemer og psykiske lidelser har i all hovedsak samme rettigheter og rett på de samme tjenester som alle andre som oppholder seg i landet. Innsatte i fengsler har i hovedsak også de samme rettigheter til helsehjelp med noen begrensninger når det gjelder valg av behandlingssted. Hovedregelen ved ytelse av helsehjelp er samtykke fra pasienten. Det er frivillig å motta helsehjelp og det er rett til å nekte å motta helsehjelp. (pbrl 4-1) Så er det en del særregler: Hovedregelen om behandling for rusmiddelavhengighet er samtykke og frivillighet Når det ikke fører fram og det er strengt nødvendig, er det gitt lovadgang til å benytte tvang: hotl kap. 10 tvangstiltak overfor rusmiddelavhengige gir hjemmel for tilbakehold i institusjon uten samtykke 10-2 «Dersom noen utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare ved omfattende og vedvarende misbruk, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan det vedtas at vedkommende uten eget samtykke kan tas inn i en institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven

2 ROP-konferanse 8. januar a fjerde ledd, for undersøkelse og tilrettelegging av behandling, og holdes tilbake der i opptil tre måneder» «Tilbakeholdelse av gravide rusmiddelavhengige Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven 2-1a fjerde ledd, og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Fylkesnemnda skal samtidig ta stilling til om det skal være adgang til å ta urinprøver av den gravide under institusjonsoppholdet. Inntakets formål er å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk og for å bli i stand til å ta vare på barnet.» Det er kommunen som fremmer sak for fylkesnemnda, fylkesnemnda fatter vedtak, domstolene er klageinstans. Kommunen kan fatte akuttvedtak i påvente av behandling av sak i fylkesnemnda. Det er også en bestemmelse i 10-4 om tilbakehold på grunnlag av eget samtykke institusjonen kan sette som vilkår for inntak at vedkommende samtykker i at hun/han kan tilbakeholdes i inntil 3 uker. Hovedregelen om behandling for psykisk uhelse er også samtykke og frivillighet. Men det er gitt hjemmel i psykisk helsevernloven for behandling av alvorlig sinnslidelse når behandling er påtrengende nødvendig og det ikke oppnås samtykke Tilleggsvilkår om alvorlig fare eller vesentlig forverring uten behandling må være oppfylt i tillegg til hovedvilkåret om alvorlig sinnslidelse for at det skal være grunnlag for å fatte tvangsvedtak. Det er detaljerte regler i loven om framgangsmåten for å etablere tvungent psykisk helsevern om undersøkelse av flere leger, om vedtak og om klagerett. De fleste klager som gjelder bruk av tvang i psykisk helsevern behandles av en kontrollkommisjon. Kontrollkommisjonens vedtak kan bringes videre inn for domstolene. phlsvl - kap. 3 omhandler etablering og opphør av tvungent psykisk helsevern (tvangsinnleggelser og evt. tvungent ettervern) og kap. 4 om gjennomføring av psykisk helsevern - gir hjemmel til på visse vilkår å bruke tvangsmidler for å avverge skade i akutte situasjoner (mekaniske tvangsmidler - fastspenning/reimer, kortvarig isolasjon, kortvarig virkende beroligende eller bedøvende legemidler og fastholding) og tvangsbehandling behandling med legemidler som skal ha terapeutisk effekt (evt. ernæring uten samtykke) behandling over tid. Det er bestemmelser om urinprøver, om undersøkelse av kropp, eiendeler og rom og beslag av rusmidler og farlige gjenstander, om telefon- brev- og besøkskontroll m.m.) Det er snakk om alvorlige inngrep i den enkeltes frihet. Derfor er det grunn til å minne om phlsvl at tiltakene tar utgangspunkt i pasientens behov og respekten for menneskeverdet. og ekstra påminnelse i kapittel Vern om personlig integritet «Restriksjoner og tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige, og det skal så langt det er mulig tas hensyn til pasientens syn på slike tiltak. Det kan bare benyttes tiltak som gir en så gunstig virkning at den klart oppveier ulempene med tiltaket. Ved psykisk helsevern i institusjon skal oppholdet så langt det er forenlig med formålet og den enkeltes tilstand gjennomføres slik at pasientens mulighet til å bestemme over seg selv blir ivaretatt.»

3 ROP-konferanse 8. januar I utgangspunktet har alle pasient- og brukergrupper like rettigheter men noen virker i mindre grad for enkelte grupper/enkeltpersoner: pbrl 2-1 a og b omhandler rett til nødvendig helsehjelp og helse- og omsorgstjenester og som følgelig skal gis innen en forsvarlig frist I hverdagen dreier det seg litt for ofte om frister som settes ut fra kapasitet mer enn hva som er ønskelig ut fra medisinsk eller sosialfaglig vurdering Mitt inntrykk er at det - med variasjoner - er vesentlig lengre ventetid på utredning og behandling i psykisk helsevern og i TSB enn det er i somatikken for tilsvarende alvorlige tilstander og det er også spørsmål om rett til å få tjenester av en rimelig god kvalitet i samsvar med behovet NB dette gjelder i minst like stor grad når det gjelder å få i gang tjenester i mange kommmuner fritt sykehusvalg ( 2-4) fritt valg av behandlingssted i psykisk helsevern og rusbehandling framstår langt på vei som en ren papirbestemmelse Dels motarbeides det aktivt, dels blir det en illusjon på grunn av mangel på behandlingsplasser eller kjempelange ventelister ved de mest anerkjente og dermed etterspurte behandlingstilbuda Retten til fritt sykehusvalg gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp men den gjelder fra det tidspunkt det er forsvarlig å flytte pasienten medvirkning 3-1. «Pasient og bruker har rett til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Pasienten har herunder rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelsesog behandlingsmetoder. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient og bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten og brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud «pasientens rett til å delta ved valg av behandlingsmåter og tiltak synes å være begrenset både i somatikken og for ROP-pasienter. Individuell plan er en rettighet etter pbrl 2-5, men planen gir ingen rettigheter i seg sjøl og vi hører altfor ofte at planen aldri ble ferdig, eller ingen har sett på den på noen år klagerett Hovedbestemmelsene om klage på helse- og omsorgstjenester står i pbrl kap. 7. To former for klage: 7-2.Klage «Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapitlene 2, 3 og 4, samt 5-1, 6-2 og 6-3 er brutt, kan klage til Fylkesmannen. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.» Her er det noe å lære for spesialisthelsetjenesten i særdeleshet klage stiles til Fylkesmannen, men sendes til tjenestestedet som har gjort vedtak eller beslutning for ny vurdering og evt. omgjøring. Hvis klager ikke gis medhold i klagen, skal den av tjenestestedet videresendes til Fylkesmannen for klagebehandling.» 7-4.Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd «Pasienten, brukeren, eller andre som har rett til det, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering dersom vedkommende mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven og tannhelsetjenesteloven er brutt til ulempe for seg eller den hun eller han opptrer på vegne av.» Ut fra ombudets erfaringer er det hos mange en klagefrykt, frykt for represalier eller dårligere behandling, eller manglende tro på at det har noen hensikt - det kan også være liten evne til sjøl å fremme en klage og følge opp en klagesaksprosess

4 ROP-konferanse 8. januar manglende tilbud om bistand til å formulere klage hindrer mange fra å få prøvd sine rettigheter i klageinstansen den lange saksbehandlingstida for mange klager fører til at mange mister tro på systemet. eks.: Klage på utskriving fra døgnopphold som blir avgjort flere måneder etter at utskriving har skjedd oppleves som å ha lite nytte. viktig: fagpersoner kan ta initiativ til og støtte klager på tjenester som ikke ivaretar sine plikter mange er redd for å bli sette på som illojale og ukollegiale om de bidrar til å fremme klage på andre tjenester (eller egen tjeneste), hva med lojalitet til brukeren? Mange plikter som Ikke er rettighet lovteknisk ikke nedfelt som bestemmelser i pbrl Samarbeid og samhandling plikt for kommune og spesialist innad og utad, oppover, nedover og tversover for alle pasientgrupper Koordinator - plikt for tjenestene, ikke lovfesta rettighet for pas./bruker hotl Koordinator «For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.» sphlsl 2-5 a.koordinator «For pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal det oppnevnes koordinator. Koordinator skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere samt sikre fremdrift i arbeidet med individuell plan. Koordinatoren bør være lege, men annet helsepersonell kan være koordinator når det anses hensiktsmessig og forsvarlig.» rett til klage på mangel i tjenesten, men ikke rettighetsklage må klage etter pbrl 7-4 DE HELT GRUNNLEGGENDE VILKÅR FOR VERDIG LIV er i liten grad lovfesta egen egnet bolig, arbeid eller meningsfylt sysselsetting og en trygg økonomi Det er ikke rom her for å gi noen uttømmende oversikt, så jeg kan nevne noe av det som ikke blir nevnt Forvaltningsloven grunnpillar for å ivareta rettsstatens verdier når innbyggere «utsettes» for saksbehandling i offentlig virksomhet Folketrygdloven lov om sosiale tjenester straffegjennomføringsloven tannhelsetjenesteloven og mange andre I tillegg er det mange hundre forskrifter, rundskriv og veiledere Blant dem er en forskrift vil jeg nevne: Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Det er altså et mangslungent regelverk - eks. søk i Lovdata på «urinprøve» gir treff på 6 lover og 11 forskrifter

5 ROP-konferanse 8. januar God kilde er også: - søk på «urinprøve» ga 52 treff, altså flere titalls ulike skriv i regelverket som omhandler dette Det som sjelden leses, når vi leter etter regler og lovbestemmelser, er formålsparagrafen. Vil minne om at dette er verdiene som tjenestene skal fremme og ivareta. Pasient- og brukerrettighetsloven: 1-1.Formål «Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.» sphlsl 1-1 likeverdig tjenestetilbud, tilpasset pasientenes behov, og tilgjengelig for pasientene. hotl 1-1 fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet - Kapittel 8 i pbrl Pasient- og brukerombudet skal finnes i alle fylker. Ombudet skal tilby gratis tjenester i form av informasjon, råd og veiledning om rettigheter og klagemuligheter, bistår med å formulere forespørsler og klager ved behov og kan bistå i konflikter mellom pasient og tjenesteyter. I Innlandet er det ett ombud med kontor på Hamar og Gjøvik.