DETALJREGULERING GOMSRUD SNØDEPONI

Transkript

1 Oppdragsgiver Kongsberg kommune Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering DETALJREGULERING GOMSRUD SNØDEPONI

2 GOMSRUD SNØDEPONI 2 (58) DETALJREGULERING GOMSRUD SNØDEPONI Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Gomsrud snødeponi Dokument nr.: 1 Filnavn: Planbeskrivelse Gomsrud snødeponi Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet Kontrol- Godkjent av lert av av Opprinnelig planbeskrivelse ADSZ KAPE RSOR Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 DrammenT Epost: drammen@ramboll.no

3 GOMSRUD SNØDEPONI 3 (58) INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning (KU) PLANPROSESSEN Oppstartsmøte Varsel om oppstart PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Statlige planer og føringer Regionale planer Kommunale (overordnede) planer Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Stedets karakter, bebyggelse og landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Trafikkforhold Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Barns interesser Grunnforhold Flomfare, skredfare, kvikkleire Privatrettslige forhold BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANEN Planens hensikt, avgrensning Reguleringsformål Arealformål Utforming og drift Avbøtende tiltak Renseløsninger Plan for å skille forurenset snø fra renere snø Opprydding etter snøsmelting Forslag til overvåkningsprogram Grunnvannsovervåkning 30 Ramboll

4 4 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Overvåkning av jord Resipientovervåkning Snøprøver Rapportering av overvåkning Trafikk Kulturminner Offentlige formål Teknisk infrastruktur Rekkefølgebestemmelser VIRKNINGER Overordnede planer Stedets karakter og landskap Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Miljørisikovurdering Miljøgifter i snø Miljøgifter i smeltevann Veisalt i brøytesnø Organisk materiale, ph og suspendert stoff Mikroplast Delkonklusjon forurensning i brøytesnø Grunnvann Vassdrag og biologisk mangfold Forholdet til naturmangfoldloven Landbruk / Naturressurser Trafikkforhold Grunnforhold Barns interesser Friluftsliv og landskapsvirkning Økonomiske konsekvenser for kommunen Interessemotsetninger RISIKO OG SÅRBARHET Metode Evaluering av risiko Risikoreduserende tiltak Konklusjon INNKOMNE INNSPILL REFERANSER/KILDER VEDLEGG Rambøll

5 GOMSRUD SNØDEPONI 5 (58) 1. SAMMENDRAG Kongsberg kommune søkte i 2019 Fylkesmannen om bruk av et midlertidig snødeponi på Gomsrud, ettersom eksisterende tippområde for snø kom i konflikt med utbyggingen av E134. Søknaden har blitt innvilget og Kongsberg kommune har fått en midlertidig tillatelse til å deponere brøytesnø i et område ved Gomsrud avfallsdeponi, ca. 100 fra nærmeste vannresipient, Numedalslågen. Tillatelsen gjelder til juli Kommunen ønsker nå å regulere det samme området til et permanent snødeponi. Det vil i en vanlig vinter ventes å deponere ca m 3 snø, men planen tar høyde for ekstreme vintre og legger til rette for deponering av inntil m 3 snø. Det prosjekteres egen renseløsning for smeltevann for å unngå forurenset avrenning til Numedalslågen. Tiltakets virkning er redegjort for i planen, og viser at tiltaket har liten innvirkning på natur, miljø og landskap. Tursti og buffersone langs Numedalslågen berøres ikke av tiltaket. Overskuddssnø kan skape trafikale problemer i sentrumsområder. Eksisterende snødeponier i området har ikke tilstrekkelig kapasitet til fremtidig behov for snødeponering fra Kongsberg sentrum, særlig ikke når en av de mest brukte nå går ut av bruk som følge av utbygging av E134. Deponiene har heller ikke tilfredsstillende rensesystemer iht. dagens krav. Samfunnsnytten av snødeponiet vil derfor være stor med tanke på sikkerhet ved veier og sentrumsområder, avrennings- og forurensningssituasjonen, samt for å samle snøen på ett sted, med kontrollert rensing og opprydning. Parallelt med utarbeidelse av planforslaget lages en detaljprosjektering av renseløsningen for snødeponiet. Reguleringsplankart Ramboll

6 6 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Denne planbeskrivelsen er basert på Miljøverndepartementets Veileder T-1490 Reguleringsplan. Selve planforslaget består av forslag til plankart med tilhørende reguleringsbestemmelser, mens foreslåtte løsninger, tiltak og krav beskrives og begrunnes via planbeskrivelsen med tilhørende utredningsdokumenter og -rapporter. Rambøll

7 GOMSRUD SNØDEPONI 7 (58) 2. BAKGRUNN 2.1 Hensikten med planen Kongsberg kommune har etablert et midlertidig snødeponi på Gomsrud i nær tilknytning til det eksisterende avfallsdeponiet, ettersom det tidligere tippområdet for snø rett sør for Kongsberg Teknologipark kommer i konflikt med utbygging av E134. Området viser seg å være velegnet for snødeponering, og kommunen ønsker derfor et permanent snødeponi på stedet. Kongsberg kommune ved seksjon vei og trafikk satt derfor satt i gang arbeidet med reguleringsplan for eiendommene gbnr 117/3/1, 117/4 og 117/4/2. Hensikten med planen er å tilrettelegge for et permanent snødeponi ved Gomsrud avfallsanlegg. Brøytesnø vil i all hovedsak stamme fra sentrumsområdene i Kongsberg, og Teknologiparken. 2.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Kongsberg kommune. Prosjektleder er Annette Edvardsen. Eiendommene som inngår i planområdet eies av Statskog SF og Jon Anton Kjørstad, Kongsberg kommune er fester av disse. Konsulent er Rambøll. Oppdragsleder er Ragna Sortland. Eierforhold Tabellen under gir en oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer i kommunens eiendomsregister. GNR/BNR EIER 177/3/1 JON ANTON KJØRSTAD (Kongsberg kommune er fester) 117/4 STATSKOG SF 117/4/2 STATSKOG SF (Kongsberg kommune er fester) Ramboll

8 8 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Eiendomsforhold i området. 2.3 Utbyggingsavtaler Kommunen er selv utbygger og det er ikke behov for utbyggingsavtale. 2.4 Krav om konsekvensutredning (KU) Det er vurdert om det er behov for KU i forbindelse med planarbeidet, jamfør forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 med vedlegg. I 8 og 10, j. vedlegg 1 og 2, angis hva som automatisk fører til konsekvensutredning og hva som skal vurderes om bør konsekvensutredes. Tiltaket faller inn under KU-forskriftens 8: Planer og tiltak som skal konsekvensutredes hvis de kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, pkt a) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II. Unntatt fra dette er reguleringsplaner der det konkrete tiltaket er konsekvensutredet i en tidligere plan og der reguleringsplanen er i samsvar med denne tidligere planen. Deler av planområdet, BKB, er tidligere utredet og i tråd med overordnet plan, men område BKT er i kommuneplanen avsatt til LNF og derfor i strid med overordnet plan. Rambøll

9 GOMSRUD SNØDEPONI 9 (58) Tiltaket kan sies å falle inn under vedlegg II pkt 11 k) Deponier for masse på land og i sjø større enn 50 dekar eller m³ masse. Det er usikkert hvorvidt snø er å anse som masser, ettersom det per definisjon er vann og smelter hver sommer. Vi antar likevel for sikkerhets skyld det, og vurderer tiltaket opp mot 10 (iht 8 første ledd). Området har nærhet til Numedalslågen, men denne er ikke vernet eller lakseførende utenfor, eller i nærheten, av planområdet, iht pkt a) verneområder etter naturmangfoldloven kapittel V eller markaloven 11, utvalgte naturtyper (naturmangfoldloven kapittel VI), prioriterte arter, vernede vassdrag, nasjonale laksefjorder og laksevassdrag, objekter, områder og kulturmiljø fredet etter kulturminneloven. Det er registrert elvemusling (VU) i Numedalslågen, en prioritert art etter naturmangfoldloven, og tiltaket vurderes derfor mot pkt b) truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv. Registreringen er i Naturbase avsatt i ett område som dekker hele Numedalslågen og flere sidevassdrag. Det er ikke kjent om det er bestander av elvemuslig utenfor planområdet, det er i alle tilfeller ikke grunn til å tro at snødeponiet vil kunne påvirke en eventuell slik bestand, ettersom vannet som tilføres elva fra snødeponiet er renset når det når elva, og det ikke skal gjøres permanente tiltak i elva eller i kantsonen. Derimot vil null-alternativet; fortsatt bruk av tippområdet sør for Teknologiparken med direkteavrenning mot Numedalslågen, kunne påvirke en slik bestand negativt. Planen er vurdert til ikke å utløse krav til konsekvensutredning. Noen utvalgte tema er likevel utredet særskilt, herunder miljørisiko, forurensning, grunnvann og landskapsvirkning. Ramboll

10 10 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 3. PLANPROSESSEN 3.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte med seksjon plan, bygg og landbruk i Kongsberg kommune ble avholdt på Kongsberg rådhus. (jf. møtereferat). Oppstartsmøte og befaring med kunden ble avholdt på Gomsrudveien 250 i Kongsberg kommune. 3.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på kommunens nettsider samt i Laagendalsposten onsdag med frist for innspill Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister fra Kongsberg kommune. Det kom inn 3 innspill. Høringsinnspillene er oppsummert i kapittel 9 «Innkomne innspill» sammen med forslagsstillers kommentarer. Rambøll

11 GOMSRUD SNØDEPONI 11 (58) 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 4.1 Statlige planer og føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Plan- og bygningsloven sier at regjeringen skal utarbeide nasjonale forventinger til planleggingen hvert 4. år. Gjeldende forventningsdokument er vedtatt Når det gjelder utviklingen av by- og tettstedsområder, peker forventingsdokumentet bl.a. på følgende: Det skal tilrettelegges for tilstrekkelig og variert boligbygging, lokalisert ut ifra hensynet til samordnet areal- og transportplanlegging Kommunene skal tilrettelegge for økt bruk av sykkel og gange i dagliglivet Kommunene skal sikre trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer Kommunene skal legge til rette for fysisk aktivitet, bl.a. ved å sikre sammenhengende grønne strukturer og nær tilgang til områder for lek, rekreasjon, idrett og nærfriluftsliv Kommunene skal legge prinsipper om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og å unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk retningslinje for barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal- og transportplanlegging (2008) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. Ramboll

12 12 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Lover og forskrifter Plan- og bygningsloven Forurensningsloven Vannforskriften 4.2 Regionale planer Regional plan for vannforvaltning i vannregionen Vest-Viken Planen er sektorovergripende og skal bidra til bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser. Dette skal skje gjennom: - Forvaltningen av vassdragene og kystvannet skal sikre godt vannmiljø. - En helhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med god medvirkning fra allmenne interesser og interessenter. - Kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter følger opp planen gjennom egne planer og vedtak etter eget sektorlovverk. - Å unngå miljøtilstanden i vassdragene og kystvannet forringer. Føre-var prinsippet gjelder. - Oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbedrende tiltak for den enkelte elv-, innsjø- og kystvannsforekomst. 4.3 Kommunale (overordnede) planer Kommuneplanen I kommuneplanens arealdel for Kongsberg kommune ( ) er området avsatt til LNFR og andre typer bebyggelse og anlegg. Kommuneplanens arealdel med planomriss. Rambøll

13 GOMSRUD SNØDEPONI 13 (58) 4.4 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Planområdet er delvis regulert. En del av planområdet i sørøst inngår i reguleringsplanen for søppelplass på Gomsrud (B-pan) med planid 198 og er regulert til fjernvarmeanlegg. Øvrige områder er uregulert og i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Gjeldende reguleringsplaner i og nær planområdet. Ramboll

14 14 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 5. EKSISTERENDE FORHOLD I dette kapitlet er planområdet beskrevet, uavhengig av det planlagte tiltaket. Frem til det midlertidige deponiet for snø ble etablert på Gomsrud i 2018, ble snøen deponert fra fv i Sellikdalen sør for teknologiparken. Nederst i Sellikdalen renner Sollibekken. Det er ingen renseløsninger eller annen kontroll med avrenningen mot Sollibekken og Numedalslågen. 5.1 Beliggenhet Tiltaksområdet ligger vest for Gomsrud avfallsanlegg, ca. 4 km (luftlinje) sør for Kongsberg sentrum. Planområdets lokalisering i Kongsberg kommune, merket rød. Blå (liten) sirkel viser Kongsberg sentrum. Planområdets samlede størrelse er på 37,8 dekar og ligger rett vest for eksisterende avfallsanlegg. Planområdet avgrenses av skog og vegetasjon mot nord og vest. Mot øst og sør grenser området til Gomsrud avfallsanlegg. Planområdet omfatter arealer som allerede er brukt til snødeponi samt arealer for adkomstvegen, lagring av utstyr og maskiner knyttet til drift og vedlikehold av deponiet, og tippkanten med nok manøvreringsareal for lastebilene. Vest for planområdet ligger Numedalslågen. Numedalslågen renner gjennom Kongsberg sentrum ned til Larviksfjorden, og er et av Østlandets største og viktigste vassdrag. Rambøll

15 GOMSRUD SNØDEPONI 15 (58) Planavgrensning merket med rød stiplet linje. Bebyggelsen til høyre er en del av avfallsanlegget 5.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Planområdet er ubebygd. Like vest for planområdet renner Numedalslågen med gode friluftsområder langs begge sider av denne elven; det ligger et vegetasjonsbelte langs elva, her går det en sti langs bredden. Området nord og sør for planområdet preges av skogsområder. Sør for området ligger det en fangdam for avfallsanlegget. Fangdammen berøres ikke av planområdet. Tidligere tippområde har vært nærmere Kongsberg sentrum, snøen deponert fra fv i Sellikdalen sør for teknologiparken. Nederst i Sellikdalen renner Sollibekken som drenerer direkte til Numedalslågen. Dette tippområdet kommer i konflikt med utbygging av ny E134. Tidligere tippområde (rød sirkel) lokalisert sør for Teknologiparken. Dette kommer i konflikt med utbygging av ny E134 (stiplet linje). Kilde: finn.no Ramboll

16 16 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Området har allerede vært i bruk i to vintersesonger. Tilbakemeldingen fra driften er positiv. Snødeponiet har fungert veldig bra, både med hensyn på dumping og nedvanning av snøen, og med bruk av hjullaster. Det er viktig å ta tilgang på hjullaster som kan jevne ut snøen og justere tippkant etter hvert som deponiet fylles opp. Samarbeidet med Næringsparken har også fungert bra. Snødeponiet har stor kapasitet, og mange biler kan tippe samtidig. Det er positivt at det er adkomst gjennom eksisterende avfallsdeponi med egen låsbar port/adkomst inn til området. Området er veldig skjermet fra allmennheten og bebyggelse, både visuelt og støymessig, dette er positivt med tanke på at mye av den kommunale aktiviteten skjer på natten. Og det er også positivt for trafikken og avkjørselen fra hovedveien at en kan bruke hele døgnet på å kjøre snø. Mye av økningen i trafikk har vært om natten, en tid på døgnet da det ellers er få trafikanter, både bilister om gående/syklende, i dette området. Foreløpig bruk er ikke tilknyttet noen renseløsning, annet enn opprydding av grus og annet rask når snøen i deponiet har smeltet. Etablering av et renseanlegg vil også ha en positiv effekt for forurensning som allerede finnes i grunnen som følge av det gamle avfallsdeponiet, og som nå til dels kan fanges opp av ny renseløsning heller enn å renne ut i Numedalslågen. Bilde av midlertidig snødeponi fra vinteren 2018/ Stedets karakter, bebyggelse og landskap Planområdet er todelt, og brukes til et midlertidig snødeponi hvor det har vært deponert snø vintrene 2018/19 og 2019/20. Området der snøen skal deponeres består av to flate partier hvor forskjellene mellom disse to flatene er på ca meter. Området ligger på sitt laveste på ca. kote 135 moh. Rambøll

17 GOMSRUD SNØDEPONI 17 (58) Fallretning og lengdeprofil av planområdet i BKT. Lenger sør er det tilrettelagt for deponiområde med eksisterende reguleringsplan og infrastruktur, men det er ikke tatt i bruk som avfallsdeponi. Det går flere anleggsveier gjennom området, blant annet går en vei ned til Numedalslågen. Skillet mellom flere nivåer er tydelig også her, men mindre markant enn nord i området. Det går en høyspentledning omtrent midt gjennom planområdet fra øst til vest. Sør for selve tippkanten ligger det en VA-kum. 5.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet ble det utført arkeologiske registreringer i planområdet høsten Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. Det er heller ikke registrert fredete bygninger. Ca. 160 meter nordøst for planområdet er det registrert et arkeologisk kulturminne, Laugerudmoen. Det er snakk om en grop som er datert til å være fra etterreformatorisk tid og ligger langs Gomsrudveien. Gropen har vernestatus «ikke fredet». Rapport av kartleggingen er vedlagt planforslaget. Ramboll

18 18 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Arkeologisk registrering nær planområdet 5.5 Naturmangfold Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart. Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster eller trekkveier inn i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder innenfor planområdet. Numedalslågen er et viktig vassdrag for anadrom fisk (som laks), men kun opp til Hvittingfoss, der det er et vandringshinder. Den er ikke anadrom nær Kongsberg. Det er registrert elvemuslinger i vassdraget på strekningen ved planområdet. Elvemusling er en prioritert art iht naturmangfoldloven. Området med registrert elvemuslig dekker hele Numedalslågen med flere sidevassdrag, og er en svært grovmasket kartlegging. Det er ikke kjent hvorvidt det er elvemusling i nærheten av planområdet. Elvemusling er sensitiv for forurensning og nedslamming, og eksisterende deponiløsning ved teknologiparken uten renseløsning kan derfor ha vært uheldig for en potensiell elvemuslingbestand i nærheten. Hele Numedalslågen med flere sidevassdrag er registrert som leveområde for elvemusling. Kilde: naturbase Rambøll

19 GOMSRUD SNØDEPONI 19 (58) 5.6 Trafikkforhold Planområdet har adkomst fra Gomsrudveien (fv. 2772) via en offentlig vei som går gjennom avfallsanleggområdet. Gomsrudveien har en ÅDT på 7800 hvor av 7% er lange kjøretøy. Tallene er fra 2018 (vegvesen.no/vegkart). Adkomst til planområdet fra Gomsrudveien via kommunal vei (blå linje). Planområdet er vist med sort stiplet linje. Ulykkessituasjon På strekningen forbi Gomsrud avfallsanlegget har det siden 1996 vært 9 trafikkulykker. Skadegraden har vært lettere og alvorlige. 8 av 9 ulykker har vært bilulykke, mens den siste er en sykkelulykke med lettere skadde. Utsnittet under er hentet fra vegvesenets vegkart og viser de 9 ulykkene forbi planområdet. Ramboll

20 20 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Ulykkessituasjon. Ulykkene er vist med grønne prikker. Kollektivtilbud Nærmeste busstopp er Gravlund bussholdeplass ca meter nord for innkjørselen til planområdet. Planområdet har ikke god kollektivdekning. Folk som kjører til avfallsanlegget benytter seg stort sett av personbiler. På vestsiden av Gomsrudveien går det en gang- og sykkelvei som kobler planområdet til sentrum i nord, til Skollenborg i sør og Kongsgårdmoen i vest. Grønn linje markerer gang- og sykkelveien langs Gomsrudveien Rambøll

21 GOMSRUD SNØDEPONI 21 (58) 5.7 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk, uteområder Det er registrert en sommersti vest for planområdet, langs østsiden av Numedalslågen, ifølge Stien er angitt til å være 5 km lang og går i retning nord-sør fra Industriveien i nord og ned til Numedalslågendalsveien i sør. Stien ligger inne i vegetasjonsbeltet, og berøres ikke av planen. Stien er avsatt i kommuneplanen med A-verdi for friluftsliv. Sommerstien går like vest for planområdet i retning nord-sør. Planområdet er merket rød stiplet sirkel. 5.8 Barns interesser Planområdet er ikke egnet for lek og aktiviteter for barn og unge da det er avfallsanlegg i området fra før av. Barn og unges interesser knyttes til turstien langs Numedalslågen, som ligger utenfor planområdet. Det er ikke utført barnetråkkregistrering i området. 5.9 Grunnforhold Løsmasse Løsmassene i området består av breelvavsetning. Breelvavsetning er «materialer som er transportert og avsatt av breelver. Sedimentet består av sorterte, ofte skråstilte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand til stein og blokk. Breelvavsetninger har ofte klare overflateformer som terrasser, rygger og vifter. Mektigheten er ofte flere titalls meter» (NGU). Denne avsetningstypen karakteriseres av sorterte lag av forskjellig kornstørrelse fra fin sand og silt til grus, stein og blokk. Elveavsetningene kan også inneholde organiske lag. Geotekniker har Ramboll

22 22 (58) GOMSRUD SNØDEPONI befart området i forbindelse med planarbeidet. Informasjonen i databasen stemmer også overens med funnene gjort av miljø og hva som ble observert på befaring. Det regnes derfor som gode grunnforhold. Løsmasser i planområdet. Hele området, bortsett fra et lite område i sør, består av breelvavsetning Forurenset grunn En større del av planområdet mot sør er ifølge Miljødirektoratets grunnforurensningskart forurenset. Det samme området er i miljøstatus.no/kart merket som forurenset grunn med en påvirkningsgrad på 2 (gul trekant) som sier at området kan brukes med restriksjoner. Det er i området mistanke om følgende forurensning/stoff: Tabell: forurensning Rambøll

23 GOMSRUD SNØDEPONI 23 (58) Forurenset grunn sør i planområdet Mesteparten av det forurensede området ligger utenfor området avsatt til snødeponi, BKT, og det drenerer mot avfallsanleggets rensedam. Området ved snødeponiet drenerer i hovedsak mot Numedalslågen, og der er derfor ingen stor sannsynlighet for at smeltevann fra snødeponiet når denne dammen. Avrenning fra de to deponiene kan derfor i stor grad behandles separat Flomfare, skredfare, kvikkleire Det er foretatt en utsjekk av NVEs karttjenester for temaene flomfare, skredfare og kvikkleire. Ingen av de overnevnte temaene er relevant for området. På NVE kartsider er området definert som areal under marin grense. Forholdene er belyst i ROS-en. Området ligger nær Numedalslågen, men det er flere meters høydeforskjell mellom elva og planområdet. Det er særlig bratt nærmest elva. Det er derfor usannsynlig at området oversvømmes av elvevann Privatrettslige forhold Det er ikke kjent om det finnes servitutter (tinglyste forhold) som kan påvirke reguleringsplanen. Ramboll

24 24 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 6. BESKRIVELSE AV REGULERINGSPLANEN I dette kapittelet gjøres det rede for innholdet som er gitt gjennom plankart og -bestemmelser. 6.1 Planens hensikt, avgrensning Hensikten med planen er å legge til rette for etablering av et permanent snødeponi, samt anleggsvei, pumpehus og renseløsning for snødeponiet (BKT). I tillegg vil det innenfor felt BKB tillates etablert driftsveg, lagring av plasskrevende utstyr og materialer og andre nødvendige tekniske installasjoner knyttet til drift og vedlikehold av snødeponi BKT, avfallsdeponi og veiseksjon, samt mellomlagring av masser og harping av jord/grusmasser. Det tilrettelegges også for å etablere nødvendige fyllinger/skjæringer og grøfter i tilknytning til adkomstvei og oppføring av lagerbygg til lagring av utstyr og materialer. Det går en høyspentledning gjennom planområdet, den er avsatt med hensynssone. Eksisterende bruk av området som allerede er regulert, videreføres. Planen er avgrenset som vist i forslaget under. Planforslaget 6.2 Reguleringsformål Planområdet er på 37,7 dekar og er regulert til følgende formål: REGULERINGSFORMÅL (PBL 12-5) Nr. 1 Bebyggelse og anlegg BETEGNE LSE (jf. Kart) STØRRELSE (m 2 ) Øvrige kommunaltekniske anlegg BKT 17642,1 Kombinert bebyggelse og anleggsformål BKB 20139,3 Rambøll

25 GOMSRUD SNØDEPONI 25 (58) 6.3 Arealformål Øvrige kommunaltekniske anlegg - BKT BKT, øvrige kommunaltekniske anlegg, er hovedfeltet i planområdet og har et areal på 17,6 dekar. Innenfor felt BKT tillates det etablert snødeponi, adkomstveg og andre nødvendige tekniske installasjoner knyttet til drift og vedlikehold av snødeponi, herunder renseløsning, pumpehus og driftsvei til renseløsningen. Se også kap Snødeponiet krever utslippstillatelse etter forurensningslovens 11. Drift og rensing, samt all overvåking av grunnvann, snøprøver, vannprøver og jordprøver skal skje i henhold til enhver tids gjeldende utslippstillatelse. Utslippstillatelsen følges av et overvåkingsprogram som stiller mer detaljerte krav til hvordan deponiet skal overvåkes for å unngå utslipp til Numedalslågen i størst mulig rad. For å unngå motstrid mellom plan og utslippstillatelse nå eller i fremtiden, reguleres derfor ikke utslipp og kontroll av forurensningsverdier gjennom reguleringsplanen, i stedet henvises det i bestemmelsene til den gjeldende utslippstillatelsen. Det skal etableres en egen renseløsning for snødeponiet langs vestkanten av BKT for å rense smeltevannet. Det rensede smeltevannet føres ut til Numedalslågen via en vannledning som graves ned mellom BKT og elva. Ved etablering av vannledningen skal vegetasjonen bevares så godt det lar seg gjøre, og eventuelt reetableres, særlig i 100-metersbeltet. Ved framlegging av planforslaget er detaljprosjektering av renseløsningen ikke ferdig. Plassering av vannledning er derfor ikke bestemt, men sikres i planbestemmelsene. Nøyaktig plassering fremkommer når detaljprosjekteringen er klar. Vannledningen vil ikke synes i terrenget når den er etablert. Den vil ikke gi noen landskapsvirkning eller være til hinder eller sjenanse for allmenn ferdsel i området. Slam, sand, grus og annet avfall som ligger igjen på deponiområdet etter snøsmelting skal ryddes opp i tråd med til enhver tid gjeldende utslippstillatelse etter forurensningslovens 11. Regulert snødeponi, BKT Ramboll

26 26 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Det tillates etablert nødvendige fyllinger/skjæringer og grøfter i tilknytning til snødeponiets drift og vedlikehold, herunder renseanlegget og adkomstveien til renseanlegget. Se også kap Skjæringer og fyllinger skal beplantes med stedegen vegetasjon, og stedegne masser skal i størst mulig grad benyttes ved terrengendringer søkte Kongsberg kommune Fylkesmannen om å etablere et midlertidig deponi for overskuddssnø, og fikk en midlertidig tillatelse til å deponere brøytesnø i området, ca. 100 fra Numedalslågen. Tillatelsen gjelder til juli Det ble i vinteren 2018/19 deponert ca. 15 lastebiler med snø hver dag. Kongsberg kommune har søkt Fylkesmannen om tillatelse til permanent bruk av området som snødeponi i søknad av 21. januar 2020, som en del av planarbeidet. Per 10. juni 2020 er søknaden ikke ferdig behandlet. Kombinert bebyggelse og anleggsformål - BKB BKB, kombinert bebyggelse og anleggsformål, har et areal på 20,1 dekar. Innenfor felt BKB tillates det etablert driftsveg, pumpehus, lagring av plasskrevende utstyr og materialer og andre nødvendige tekniske installasjoner knyttet til drift og vedlikehold av snødeponi BKT, avfallsdeponi og kommunale veier. Innenfor området skal det også kunne etableres bygninger for lagring av slikt utstyr. Det er satt byggegrense i området som viser hvor slike lagerbygninger kan oppføres. Det tillates oppfylling av terrenget til kote 164, som er en videreføring av eksisterende reguleringsbestemmelse for området. Dette gir mulighet til å utvikle området i tråd med opprinnelig intensjon, også utenfor byggegrensen. Innenfor planområdet skal det kun mottas, behandles og deponeres avfall i henhold til Rammetillatelse for Kongsberg kommune, etter pålegg gitt av Fylkesmannen i Oslo og Viken. Dette skjer hovedsakelig på eksisterende deponiområde nærmere fylkesveien. Denne delen av planområdet, BKB, er en videreføring av eksisterende plan og bruken området bør derfor sees i sammenheng med den eksisterende planen for avfallsdeponiet som denne nye planen nå erstatter. Hensikten med å inkludere dette området er å legge til rette for at plasskrevende utstyr for vedlikehold av kommunens veianlegg, samt deponi og snødeponi, kan lagres her, i tillegg til at den eksisterende bruken videreføres. Regulert kombinert bebyggelse og anleggsformål, BKB Rambøll

27 GOMSRUD SNØDEPONI 27 (58) Hensynssone Tvers over planområdet går det en høyspentkabel i luft, denne er synligjort med en hensyns- /faresone H370 avsatt til 10 m på hver side av ledningen, til sammen 2257,0 m 2. Faresonen viser byggeforbudssone under høyspenningsanlegg. Hensynssonen skal ivareta behovet for sikkerhet og særskilte vurderinger av tiltak nær høyspentanlegg. Det er byggeforbud i hensynssonen med mindre annet er avtalt med ledningseier. Alle tiltak i terreng og alt anleggsarbeid innenfor hensynssonen skal godkjennes av ledningseier på forhånd. Eksisterende høyspentledning gjennom området kan vedlikeholdes og ombygges. Vedlikehold og utbedring av eksisterende vei i henhold til planen er tillatt. Hensynssone for høyspentledning 6.4 Utforming og drift Snødeponiet på Gomsrud skal være et permanent snødeponi. Det vil si at ved snøfall, som innebærer behov for måking av kommunale veier ved Kongsberg sentrum og Kongsberg teknologipark, vil brøytesnø deponeres på Gomsrud. Detaljert kart over planlagt drift og bruk av området for snødeponering er gitt i figuren under. Det er kun deler av planområdet som vil benyttes som deponi av brøytesnø (deponiflate). Øvrige områder er planlagt benyttet til adkomst og manøvrering med lastebiler o.l., tippkant og areal for lagring av plasskrevende utstyr og maskiner knyttet til drift og vedlikehold av snødeponiet, det eksisterende avfallsdeponiet og veiseksjonen. Det skal også etableres et renseanlegg langs vestgrensen av BKT, for å rense smeltevannet fra snødeponiet før det føres ut i Numedalslågen (se mer i kap. 6.5 og vedlegg 10). Det skal etableres en vannledning fra renseløsningen til Numedalslågen som fører det rensede vannet bort fra deponiområdet, se illustrasjon under. Området har naturlig høy grunnvannstand, og denne løsningen reduserer overvannsproblematikk og direkteavrenning til Numedalslågen i størst mulig grad. Snødeponiet er foreslått etablert på de samme arealene som i vinteren 2018/2019 ble brukt til snødeponi. I planen er det foreslått å utvide dagens deponiområde slik at det har nok kapasitet for en fremtidig ekstrem vinter, som en tilpasning til klimaendringer. Planen legger derfor til rette Ramboll

28 28 (58) GOMSRUD SNØDEPONI for lagring av ca m 3 snø. Det er planlagt å etablere en tippkant som er ca meter høyere enn selve deponiflaten, slik at lastebiler kan kjøre helt ut til kanten og deponere snøen ned til deponiet. Dette ble gjort vinteren 2018/2019. Snøen som skal deponeres i området kjøres hovedsakelig fra Kongsberg sentrum, teknologiparken og i noen få tilfeller også fra boligområder. For å hindre at snøen blir forurenset er det viktig at snøen kjøres til deponiet så raskt som mulig etter snøfall. For å hindre eller minimere påvirkning på resipient ønskes det at snøen smelter så sakte som mulig, men samtidig bør all snøen være borte til neste sesong. Deponiflaten skal ryddes for grus og søppel hver sesong når all snøen er smeltet. Adkomst til snødeponiet vil være fra fv Gomsrudveien, via en eksisterende grusvei gjennom Gomsrud avfallsanlegg til tippkanten. Grusveien er ikke dimensjonert for denne bruken i henhold til vegnormen, men har en bredde på 3-4 meter med noe breddeutvidelse i svingene. Deponiflaten er tenkt etablert fra tippkant og ca. 40 meter øst for stien som går langs Numedalslågen. Planen åpner for at veien utvides slik at to lastebiler kan møtes, for å lette trafikkavviklingen. Enkel illustrasjon av områdebruk. Maksimal utnyttelse av snødeponiet på m 3 vist med lys blå skravur. 6.5 Avbøtende tiltak Det skal etableres flere avbøtende tiltak for å minimere landskapsvirkning, forurensningsrisiko og forsøpling som følge av snødeponering på Gomsrud. Nedenfor beskriver vi planlagte renseløsninger, oppryddingsrutiner etter snøsmelting og øvrige avbøtende tiltak, samt forslag til overvåkningsprogram for snødeponiet. Det er lagt opp til at området kan gjerdes inn ved behov. Tippkanten er innenfor eksisterende deponiområde, her er adkomsten begrenset, med kontroll på innkjøringspunket. Området er tilgjengelig for allmennheten fra turstien, etablering av renseløsningen vil likevel gi en førhøyning Rambøll

29 GOMSRUD SNØDEPONI 29 (58) og en anleggsvei i terrenget som markerer hvor snødeponiet slutter. Vi kan ikke se at det er behov for inngjerding, men planen tilrettelegger likevel for at dette kan gjøres dersom det skulle vise seg at området utgjør en fare for omgivelsene, eller dersom nye, uforutsette problemstillinger skulle dukke opp. Gjerder i områder der folk ferdes mye er generelt sett på som uheldig, men kan i noen tilfeller fremstå som klargjørende for hvor det er greit å oppholde seg. Renseløsninger Grunnvannstanden ved snødeponiet på Gomsrud står så høyt at det er begrenset hvor mye mer vann som kan tas imot i grunnen. Beregninger gjort i forbindelse med grunnvannsundersøkelsen på Gomsrud snødeponi viste at smeltevann fra snødeponiet derfor vil renne langs overflaten og ufiltrert ut i Numedalslågen med mindre det gjøres avbøtende tiltak. Parallelt med planarbeidet planlegges det en detaljprosjektering av renseløsning for smeltevannet. Til orientering var beregnet gjennomsnittlig smeltevannsavrenning gjennom hele deponeringsperioden vinteren 2018/2019 ca L smeltevann/dag. Dette er beskrevet nærmere i vedlegg 6. I vedlegg 10 beskrives det ulike alternativer for renseløsning, med anbefaling av alternativ 1. Det er denne løsningen som detaljprosjekteres. Alternativ 1 er en løsning der snøen blir deponert på skogbunn. Marken skråner litt mot en slamlomme innenfor en kunstig voll. Vollen fungerer som en forsinkelsesfunksjon. For å kontrollere strømningshastigheten fra snøsmeltingen plasseres et virvelkammer som leder vannet kontrollert gjennom vollen via et rør. Derfra blir vannet fordelt jevnt til et filter (D.Rainclean) Til slutt blir vannet transportert gjennom et rør ned til Numedalslågen. I dette tilfellet vil et akseptabelt forurensningsparametere i snøen bli renset, inkludert mikroplast. Vannrøret graves ned i grunnen for å gi fall fra filteret til Numedalslågen, og vil ikke være synlig i terrenget. Prinsippskisse av alternativ 1. Profil sett fra nord. Figuren er ikke til skala. Plan for å skille forurenset snø fra renere snø Det foreligger ingen kjente løsninger på å effektivt skille forurenset snø fra renere snø. Undersøkelsene av brøytehaugene med snø ga heller ingen klar indikasjon på at det var mulig å visuelt skille forurenset snø fra renere snø (vedlegg 7 og 11). Ramboll

30 30 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Kongsberg kommune vil imidlertid påse at dersom det har vært et utslipp av forurensning som f.eks. fra en større oljelekkasje eller bilulykke, skal ikke denne snøen deponeres på snødeponiet på Gomsrud. Dette kan ivaretas i rammetillatelsen. Dersom det avdekkes avfall av stort volum før snøen deponeres over tippkanten, f.eks. en sittebenk, skal dette også kunne sorteres ut og leveres til godkjent mottak. Opprydding etter snøsmelting Det skal gjøres en årlig rydding av området etter at den deponerte brøytesnøen har smeltet, slik at søppel (herunder plast), grus og andre partikler blir håndtert på en forsvarlig måte. Dette har også blitt gjort i etterkant av deponering all den tid Kongsberg kommune har hatt midlertidig tillatelse til å deponere snø på Gomsrud. Grus og pukk som følger med den deponerte brøytesnøen legger seg som et topplag på deponiflaten. Dette skal samles opp med egnede maskiner. Det samme gjelder for andre større materialer eller masser som følger med brøytesnøen, og som ikke er sortert ut før deponering. Mindre søppel og ikke-stedegne materialer og masser skal samles manuelt ved at området inspiseres visuelt av dedikert personell. Søppel og øvrig som ryddes bort fra området under den årlige oppryddingen skal leveres til godkjent mottak for aktuelle materialer/masser. Oppryddingen skal gjennomføres innen én måned etter at snøen fra den foregående vinteren har smeltet. Dette håndteres gjennom overvåkningsprogrammet. Forslag til overvåkningsprogram I rapporten der forurensningsnivået i brøytesnøen fra Kongsberg er undersøkt (vedlegg 7 for 2019 og vedlegg 11 for 2020) er det presentert overordnede rammer for årlig overvåkning av det omsøkte snødeponiet ved Gomsrud. I kapitlene nedenfor beskriver vi planlagt overvåkning av Gomsrud snødeponi under driftsfasen Grunnvannsovervåkning Det er viktig å få etablert kunnskap og oversikt over snødeponeringens påvirkning på grunnvannet i området. Følgelig skal grunnvann, under driftsfasen av snødeponiet, undersøkes på tilsvarende lokaliteter og med tilsvarende metode som grunnvannsundersøkelsen gjennomført i 2019 (vedlegg 6). Det skal etableres fire grunnvannsbrønner i området. To grunnvannsbrønner skal stå på deponisiden av smeltevannsgrøften, mens to grunnvannsbrønner skal stå på nedsiden av smeltevannsgrøften. Det er planlagt en relativt hyppig prøvetakingsfrekvens de første årene snødeponiet er i drift. Det første året snødeponiet driftes med en permanent tillatelse etter forurensningsloven skal det tas grunnvannsprøver på alle grunnvannsbrønnene fire ganger i året, én prøvetakingsrunde pr. sesong (vinter, vår, sommer og høst). I påfølgende år (2-3 år etter første år med permanent tillatelse) vil denne prøvetakingsfrekvensen kunne reduseres til 1-2 ganger pr. år, og etter fem år vil prøvetakingsfrekvensen kunne reduseres ytterligere til 1-2 prøvetakingsrunder f.eks. annethvert år. Dette må imidlertid avgjøres på bakgrunn av resultatene fra grunnvannsprøvetakingen som gjøres de første årene etter driften igangsettes. Prøvetakingsparametere skal være i tråd med parametere som inngår i undersøkelsene gjort i dette dokumentets vedlegg 6 og 7. Rambøll

31 GOMSRUD SNØDEPONI 31 (58) Overvåkning av jord De første tre årene snødeponiet driftes med en permanent tillatelse etter forurensningsloven skal det årlig tas jordprøver i etterkant av snøsmelting for å kartlegge eventuelle forurensninger i grunnen, samt utvikling som følge av snødeponeringen. Undersøkelsene skal gjøres i henhold til nasjonale retningslinjer for kartlegging/risikovurdering av forurenset grunn (SFT, 1999) og analyseres for aktuelle parametere, som igjen skal vurderes i lys av nasjonale grenseverdier og tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). Detaljert prøvetakingsprogram med plassering av stasjoner vil gjøres i forkant av første prøvetakingsrunde, men skal gjenspeile snødeponiets utstrekning i areal den foregående sesongen samt randsoneområdene. Prøvetakingsparametere skal være i tråd med parametere som inngår i undersøkelsene gjort i dette dokumentets vedlegg 6, 7 og Resipientovervåkning Vannprøver skal tas hvert år på minimum to stasjoner i Numedalslågen, en stasjon oppstrøms utslippspunktet (referanse) og en stasjon umiddelbart nedstrøms utslippspunktet, og én stasjon av smeltevann i ledningen med det rensede vannet. Utslippspunktet til Numedalslågen kommer direkte fra snødeponiets renseanlegg, men det kan forekomme sigevann fra avfallsanlegget i dette vannet. Da vil også sigevannet fra deponiet gå gjennom renseløsningen før det føres ut i Numedalslågen. Resultatene vil altså også kunne gjenspeile avfallsdeponiets utslipp til Numedalslågen ettersom renseløsningen fra snødeponiet ikke fanger opp all avrenning fra avfallsdeponiet; det har en egen renseløsning gjennom sedimenteringsbassenget. Prøvetaking bør samordnes med avfallsanleggets vannprøvetaking, som del av deres overvåkning. Det første året snødeponiet driftes med en permanent tillatelse etter forurensningsloven skal det tas vannprøver på begge stasjonene i Numedalslågen under deponering, under snøsmelting og i etterkant av snøsmelting. Dersom det er vann i smeltevannsgrøften skal dette prøvetas under disse prøvetakingsrundene. Vannprøvene skal analyseres for de samme parameterne som analysert for i smeltevann fra brøytesnø i undersøkelsen gjennomført i 2019 vedlegg 7 og Snøprøver Som en del av overvåkingsprogrammet skal det tas snøprøver hver sesong for å dokumentere at verdiene holder seg innenfor det som er tillatt i tillatelsen, se vedlegg 7 og Rapportering av overvåkning Rapportering av overvåkningsdataene skal gjøres iht. krav fra Fylkesmannen i Oslo og Viken. 6.6 Trafikk Det er ikke regulert ny vei/adkomstvei til planområdet. Adkomst til planområdet vil være fra Gomsrudveien via den eksisterende grusveien som i vinteren 2018/19 også ble brukt som adkomstvei. Nasjonal vegdatabank (NVDB) viser at Gomsrudveien i 2018 hadde en trafikkmengde på 7800 kjøreturer/døgn forbi planområdet, med en tungtrafikkandel på 7 %. Denne trafikkmengden forventes redusert på grunn av ferdigstillelse av Statens vegvesens prosjekt E134 Damåsen Saggrenda, som går ut på å bygge firefelts motorveg forbi Kongsberg via Teknologiparken. I prosjektets tidligfase ble det gjennomført trafikkberegninger som estimerte en trafikkmengde på Fv.87, forbi planområdet, til 7000 kjøreturer/døgn i år På grunn av generell trafikkvekst kan trafikkmengden forbi planområdet forventes å være lavere i årene før 2040, men i ukjent grad. Ramboll

32 32 (58) GOMSRUD SNØDEPONI For snødeponi i Norge er det ingen kjente erfaringstall for hvor mye trafikk som genereres per 100 m 2 I tillegg må det legges til grunn at snødeponi vil ha stor trafikk i perioder med stort behov for snølagring/-flytting og mindre trafikk resterende perioder, som perioder uten snøfall over lengre tid. Metoden som vanligvis benyttes ved utregning av fremtidig trafikk i trafikkanalyser er derfor lite hensiktsmessig for snødeponi. Hvordan den årlige leveringen fordeler seg i løpet av vinterhalvåret, med hensyn på antall dager med trafikk og hvor mye trafikk, er usikkert. Erfaring fra Statens vegvesen er at driftsentreprenør kjører snø på nattestid av hensyn til øvrig trafikk på vegnettet. Det forventes at hovedmengden av transport til snødeponiet i Kongsberg vil foregå på nattestid og utenfor rushtid. Trafikken til deponiene er fordelt i tid; hoveddelen av kjøring til snødeponiet skjer i vinterhalvåret, og hovedsakelig om natten, mens trafikken til avfallsdeponiet har sin hovedvekt på dagtid, det er også noe mer trafikk dit om sommeren enn vinteren, særlig gjelder dette personbiltrafikk. Maksimal snømengde som kan lagres (i løpet av et vinterhalvår/år) er totalt ca m 3 snø. Med en fraktkapasitet på 10 m 3 per lastebil, estimeres maksimal trafikkmengde i løpet av et vinterhalvår til å være ca lastebillass, forutsatt ingen snøsmelting på anlegget i perioden. Det antas, noe konservativt, at snøsmelting i vinterhalvåret er liten og har lite eller ingen innvirkning på antall kjøreturer (ved at lagringsmulighetene øker). I tillegg forventes det at all snø smelter i løpet av sommerhalvåret, slik at deponiet har full lagringskapasitet ved starten av hver vintersesong. Tallet for antall lastebiler til snødeponiet må dobles for å ta hensyn til både inn- og utkjøringer. Generert trafikk for levering av snø estimeres da til kjøreturer per år. Hvis det antas fire vintermåneder hvor snø leveres til deponiet, vil gjennomsnittlig trafikk i perioden være 167 kjøreturer per døgn. Ved 60% fylt snødeponi vil en sesongs snølevering medføre 6000 lastebillass som vil si kjøreturer og i snitt 100 turer per døgn i vinterhalvåret. For flere detaljer, se trafikknotat, vedlegg Kulturminner Det er ikke regulert hensynssone tilknyttet kulturminner, men det er gitt bestemmelser om meldeplikt. Dersom det under anleggsarbeid framkommer automatisk fredete kulturminner, må arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jamfør kulturminneloven 8, 2.ledd. 6.8 Offentlige formål Framgår av plankartet. 6.9 Teknisk infrastruktur Det står en vannkum sør for tippkanten, her skal det etableres en permanent vannkum/vannhus som skal benyttes til drift av snødeponiet. Hensikten er blant annet å spyle ned snøen og gjøre den mer kompakt, slik at den kan kjøres på etter hvert som snødeponiet vokser og tippkanten flytter seg utover Rekkefølgebestemmelser 3.1 Rekkefølgekrav før rammetillatelse eller igangsettingstillatelse Rambøll

33 GOMSRUD SNØDEPONI 33 (58) Utslippstillatelse Før det gis igangsettingstillatelse for renseanlegget skal utslippstillatelsen være gitt. Før arbeider med renseanlegget kan påbegynnes må tiltaket være omsøkt og godkjent av kommunen. 3.2 Rekkefølgekrav før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest Før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest for renseanlegget skal overvannsledning/ rør fra renseanlegget og ut til Numedalslågen være etablert, denne skal graves ned og vegetasjon reetableres over. Det skal ikke fjernes trær eller store busker i forbindelse med etableringen hvis det kan unngås. Ramboll

34 34 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 7. VIRKNINGER 7.1 Overordnede planer Deler av planområdet er i kommuneplanen avsatt til andre typer bebyggelse og anlegg samt LNF. Opprinnelig var tanken at det ville være mulig å tilrettelegge for et snødeponi omtrent innenfor området som er avsatt i eksisterende plan for avfallsdeponiet. Dette vil bli hovedtippområde for snø for Kongsberg sentrum, og snømengdene er beregnet til å kunne bli opptil m 3 gjennom snørike vintre. Det ble derfor tidlig i planprosessen klart at det krever ekstra tilrettelegging å få et miljøvennlig snødeponi der avrenning til Numedalslågen er kontrollert og forurensningen begrenses. Planområdet er derfor utvidet inn i LNF-området, som er den naturlige fallretningen fra tippkanten i deponiområdet. Det er gir en bedre løsning som gir plass til en tilpasset renseløsning, og gjør at vannet som renner ut i Numedalslågen er tilnærmet rent og i henhold til utslippstillatelse fra Fylkesmannen. Dette gir også mulighet for å rydde i annet avfall som kommer med snøen, som grus om andre gjenstander. Smelting av snøen fører til store vannmengder, da er det en fordel at området ligger nær resipienten, slik at man unngår overvannsproblematikk og belastning av det kommunale VA-systemet Nærheten til eksisterende deponi er avgjørende for å legge snøtippområdet her. Det er etablert en sikret adkomst, og området er skjermet fra annen aktivitet. Området har allerede vært i bruk som snødeponi i to sesonger, med positive erfaringer. Fylkesmannen har i sine tillatelser lagt til grunn at etableringen skal reguleres. Det skal ikke etableres bygninger innenfor 100-metersbeltet, her skal det kun etableres en renseløsning (prinsipp for utforming er omtalt i kap ). Den vil ikke bli spesielt dominerende i terrenget, men det legges en anleggsvei i tilknytning til renseløsningen som gir en naturlig avgrensning mot snødeponiområdet. Selve tippkanten ligger ca. 125 m fra elvebredden. Planområdet kommer ikke i konflikt med eksisterende kantvegetasjon og sti langs Numedalslågen. På det nærmeste er planområdet 26 m fra elva. Det er lagt inn en sikkerhetsmargin på 5 meter i planområdet for plass til renseløsning, i tilfelle den prosjekterte renseløsning får en noe annen utforming enn vi forutsetter nå, og for å gi plass til ekstra handlingsrom i anleggsperioden. Det skal etableres vannledning med rensevann fra BKT til Numedalslågen gjennom kantvegetasjonen, den skal graves ned og vil ikke bli synlig når den er etablert. Ved maksimal oppfylling av deponiet vil snøkanten ligge ca. 50 m fra Numedalslågen. 7.2 Stedets karakter og landskap Tiltaket vil ikke føre til store terrenginngrep, annet enn at det skal deponeres snø. Tiltaket vil muligens endre noe på landskapsbildet i området på vinteren, da all brøytesnø fra Kongsberg sentrum og teknologiparken samles i dette området, og våren, mens mye av snøen fortsatt ligger igjen i deponiet. Om sommeren når all snøen har smeltet, vil det fortsatt være en del grus/søppel som blir liggende igjen i området, noe som krever en opprydding av området. Det er i planen lagt vekt på å bevare så mye som mulig av eksisterende terreng og vegetasjon, jamfør reguleringsbestemmelsene. Størrelsen på landskapsrommet langs elva og skjermingen fra de omkringliggende områdene i form av skråninger og vegetasjon gjør at snødeponiet ikke vil prege det omkringliggende landskapet. Eksisterende vegetasjon langs elva skjermer deponiområdet for innsyn fra vestsiden av Numedalslågen. Denne vegetasjonen er ikke en del av planen, men reguleres gjennom eget lovverk, herunder vannressursloven. Rambøll

35 GOMSRUD SNØDEPONI 35 (58) 7.3 Kulturminner og kulturmiljø, eventuell verneverdi Planarbeidet berører ingen kjente kulturminner. 7.4 Miljørisikovurdering I forbindelse med reguleringsplanarbeidet har Rambøll gjennomført undersøkelser av forurensning i brøytesnø fra områder som er tenkt deponert på Gomsrud avfallsdeponi både i 2019 og Hensikten med undersøkelsene var å vurdere innholdet av forurensning i brøytesnø fra veibrøyten i kommunen og om deponering av brøytesnøen vil medføre noen forurensningsrisiko ved Gomsrud avfallsdeponi. Rapportene fra undersøkelsen følger i vedlegg 7 og 11. I undersøkelsene ble det gjort en visuell vurdering av brøytesnøen, det ble undersøkt for relevante miljøgifter og parametere i partikler og smeltevann fra brøytesnø, inkludert mikroplast, og gjort en beregning av fortynningsgrad for å oppnå konsentrasjoner som tilsvarer god tilstand. I de nedenforliggende kapitlene gir vi en oppsummering av de viktigste funnene i undersøkelsene, men henviser til vedleggene for en komplett oversikt. Resultatene fra prøvene er fra dagens snødeponi, men de samme resultatene/virkningene kan tenkes i denne planen også. Miljøgifter i snø Det ble ikke registrert forurensning i partiklene (>1.4 mm) som tilsier noen risiko for negative effekter på miljøet. Den samme trenden er tidligere observert i undersøkelser av brøytesnø fra bl.a. Bærum kommune (Rambøll, 2010) (Rambøll, 2018a) og (Rambøll, 2018b). Det var imidlertid lite partikler >1.4 mm i brøytesnøen fra Kongsberg. Forhøyet innhold av oljeforbindelser, PAH er og metaller er vanlig i brøytesnø (NIVA, 2016) på grunn av bl.a. utslipp fra kjøretøy og slitasje på asfaltdekke og bildekk. De observerte verdiene av forurensning i smeltevann fra brøytesnø i Kongsberg tilsvarer konsentrasjonene observert i tidligere undersøkelser av brøytesnø fra kommunale veier gjennomført av Rambøll (Rambøll, 2018a), (Rambøll, 2010), (Rambøll, 2013) og (Rambøll, 2009). Sammenlignet med tilstandsklassegrenser for ferskvann er det registrert flere overskridelser av akseptabel tilstandsklassegrense for metaller og PAH er. For å oppnå god tilstand (konsentrasjon under PNEC) for alle tungmetaller og PAH-forbindelser i ferskvann må smeltevannet fortynnes ca. 134 ganger. Det er registrert forhøyet nivå av oljeforbindelser (herunder alifatiske hydrokarboner) i smeltevannet på en del av stasjonene. Snøsmelteanlegget i Oslo har til sammenligning et utslippskrav til sjø på 500 µg/l av olje i vann (oljeforbindelser med karbonatomer, se (Fylkesmannen i Oslo og Akershus, 2015)). Kun på én av fire stasjoner ble det registrert konsentrasjoner av oljeforbindelser som var høyere enn dette utslippskravet. Den høyeste registrerte konsentrasjonen av total hydrokarboner var litt under to ganger høyere enn det aktuelle utslippskravet og gjennomsnittlig innhold av total hydrokarboner i brøytesnøen var under dette utslippskravet. Konsentrasjoner av olje (total og/eller alifatiske hydrokarboner) i smeltevannet fra brøytesnø overskrider PNEC-verdien for effekter på plankton på alle stasjoner, men det er ikke funnet verdier som overskrider PNEC-verdien for effekter på fisk. Den høyeste registrerte verdien av total hydrokarboner (897 µg/l på KongSnø3) må fortynnes ca. ti ganger for å være under den laveste PNEC-verdien (effekter på plankton, (Hjermann, et al., 2007)). Ramboll

36 36 (58) GOMSRUD SNØDEPONI PCB og BTEX-forbindelser ble ikke detektert i brøytesnøen fra Kongsberg. Følgelig er ikke konsentrasjonen av PCB og BTEX-forbindelser vurdert å medføre nevneverdig miljørisiko ved deponering. Resultatene fra undersøkelsen av den deponerte snøen tyder på at det foreligger en forurensningsrisiko for enkelte parametere dersom avrenning av smeltevann skjer direkte og ufiltrert til nærliggende resipient. Det er imidlertid lite som tilsier at partikler vil medføre en nevneverdig miljørisiko ved deponering, utover en eventuell substratendring dersom partiklene ikke blir fjernet etter den deponerte snøen har smeltet. Miljøgifter i smeltevann Resultatene fra undersøkelsen av den deponerte snøen på Gomsrud indikerer at den deponerte snøen er forurenset og at smeltevannet overskrider det som anses som god tilstand for ferskvann. Av miljøgifter som ble analysert i smeltevannet fra den deponerte brøytesnøen på Gomsrud i 2020 var det PAH-forbindelser, metaller og oljekomponenter (total hydrokarboner og alifatiske hydrokarboner) som ble detektert. PCB og BTEX-forbindelser ble ikke detektert i den deponerte brøytesnøen fra Kongsberg. Forhøyet innhold av oljeforbindelser, PAH er og metaller er vanlig i brøytesnø (NIVA, 2016) på grunn av bl.a. utslipp fra kjøretøy og slitasje på asfaltdekke og bildekk. De observerte verdiene av forurensning i smeltevann fra den deponerte brøytesnøen er i all hovedsak høyere enn de verdiene som ble observert ved prøvetaking av hauger med brøytesnø prøvetatt i Kongsberg i 2019 (Rambøll, 2019a). Spesielt konsentrasjonen av langkjedete oljeforbindelser og enkelte metaller som f.eks. kobber, sink og krom var mye høyere i den deponerte brøytesnøen i 2020 enn snøen i brøytehauger som ble prøvetatt i Kongsberg i 2019 (Rambøll, 2019a). Det er ikke satt krav om utslippsgrense for metaller og PAH-forbindelser i tillatelsen til å deponere brøytesnø på Gomsrud i 2020 (Fylkesmannen i Oslo og Viken, 2020). Følgelig har vi gjort en kort sammenligning av de registrerte konsentrasjonene av metaller og PAH-forbindelser opp mot de gjeldene grenseverdiene for ferskvann (Direktoratsgruppen for vanndirektivet, 2018) og tidligere undersøkelser fra andre områder. Det er registrert forhøyet nivå av oljeforbindelser (herunder alifatiske hydrokarboner) i smeltevannet på alle stasjonene. Total og alifatiske hydrokarboner i vann inngår ikke i det norske tilstandsklassifiseringssystemet. I tillatelsen til midlertidig deponering av snø på Gomsrud (Fylkesmannen i Oslo og Viken, 2020) er det imidlertid satt utslippskrav om 5 mg/l olje fra den deponerte snøen. På en stasjon ble det registrert overskridelse av dette kravet for total hydrokarboner (Gom mg/l C10-C40), men gjennomsnittskonsentrasjonen av total hydrokarboner (3.3 mg/l) og alifatiske hydrokarboner (1.4 mg/l) var vesentlig lavere enn utslippskravet satt av Fylkesmannen i Oslo og Viken (5 mg/l). Det vil også være en naturlig fortynning og reduksjon av konsentrasjonen av miljøgifter i smeltevannet frem til det renner ut i Numedalslågen. Følgelig bekrefter undersøkelsen at konsentrasjonen av oljeforbindelser i smeltevannet er innenfor den fastsatt utslippsgrensen til Fylkesmannen i Oslo og Viken. Merk at konsentrasjonen av alifatiske hydrokarboner inngår i verdien for total hydrokarboner. Det er også viktig å nevne at det ble benyttet plastbøtter for prøvetakingen, og hydrokarboner kan feste seg til plastoverflater. Følgelig er det en mulighet for at den reelle konsentrasjonen av hydrokarbonforbindelser (og BTEX-forbindelser) er noe høyere enn det som er angitt i denne rapporten. De observerte konsentrasjonene i denne undersøkelsen er imidlertid høyere eller tilsvarende målte konsentrasjoner i tilsvarende undersøkelser av brøytesnø, der metallspann har blitt brukt (Rambøll, 2018a; Rambøll, 2018b). Det er derfor liten grunn til å tro at dette har gitt nevneverdig utslag i denne undersøkelsen. Rambøll

37 GOMSRUD SNØDEPONI 37 (58) Veisalt i brøytesnø Veisalt i snø er ofte ansett som det største miljøproblemet knyttet til påvirkning av brøytesnø på vannmiljøet i resipienter (NIVA, 2016). Resultatene i 2019 viste noe forhøyede verdier for klorid på alle stasjoner, i øvre sjiktet av kloridkonsentrasjoner registrert i veinære ferskvann i Buskerud (Statens vegvesen, 2016). Maksimal kloridkonsentrasjon i smeltevannet var 86.5 mg/l som er vesentlig lavere enn grenseverdien for god tilstand for klorid i grunnvann som er 200 mg/l (Direktoratsgruppen for vanndirektivet, 2018). Konsentrasjonen av klorid på to av fire stasjoner var imidlertid høyere eller lik kloridkonsentrasjoner som er funnet å påvirke algesamfunn i norske innsjøer (23-30 mg/l), mens kloridkonsentrasjonen på de siste to stasjonene var lavere (NIVA, 2016). Kloridkonsentrasjonen i Numedalslågen ble undersøkt på to stasjoner like opp- og nedstrøms Gomsrud avfallsdeponi i perioden februar desember Kloridkonsentrasjonene varierte da mellom mg/l (Vannmiljø, 2019), noe som er betraktelig lavere enn kloridkonsentrasjonene registrert i brøytesnøen i Kongsberg. Basert på resultatene fra denne undersøkelsen vurderer vi at deponering av brøytesnø fra Kongsberg kommune kan medføre en økt tilførsel av klorid og økt ledningsevne dersom det deponeres direkte i vannet eller smeltevannet ledes ufiltrert ut i resipienten. Dersom smeltevannet drenerer gjennom jordsmonnet til grunnvannet, er imidlertid risikoen for negativ påvirkning lav. Resultatene i den inneværende undersøkelsen viste lavere kloridkonsentrasjoner og ledningsevne enn det som ble registrert i undersøkelsen av brøytesnø i Kongsberg i 2019 (Rambøll, 2019a). Maksimal kloridkonsentrasjon i smeltevannet fra den deponerte brøytesnøen som ble undersøkt i 2020 tilsvarte 11.5 mg/l som er vesentlig lavere enn grenseverdien for god tilstand for klorid i grunnvann som er 200 mg/l (Direktoratsgruppen for vanndirektivet, 2018). Konsentrasjonen av klorid på alle stasjonene var også lavere enn kloridkonsentrasjoner som er funnet å påvirke algesamfunn i norske innsjøer (23-30 mg/l, (NIVA, 2016)). Kloridkonsentrasjonen i Numedalslågen ble undersøkt på to stasjoner like opp- og nedstrøms Gomsrud avfallsdeponi i perioden februar desember Kloridkonsentrasjonene varierte da mellom mg/l (Miljødirektoratet, 2020), noe som er en god del lavere enn kloridkonsentrasjonene registrert i brøytesnøen i Kongsberg. Organisk materiale, ph og suspendert stoff Innholdet av organisk materiale (TOC) var forhøyet i smeltevannet fra brøytesnøen, og tilsvarte moderat til svært dårlig tilstand sammenlignet med tilstandsklassegrenser for ferskvann. Konsentrasjonene var imidlertid lavere enn de konsentrasjonene som er registrert i Numedalslågen på to stasjoner opp- og nedstrøms Gomsrud avfallsdeponi ila (Vannmiljø, 2019). Resultatene fra undersøkelsen viser at konsentrasjonen av organisk materiale i brøytesnø fra Kongsberg kan medføre en ekstra belastning på resipienten dersom det deponeres i resipienten eller hvis smeltevannet ledes direkte til resipienten. De registrerte ph-verdiene i smeltevannet tilsvarte svært god tilstand på alle stasjoner. Høyere ph kan indikere basiske påvirkning fra organiske avisingskjemikalier (Statens vegvesen, 2008), men det ble ikke registrert i denne undersøkelsen. ph-verdien i partiklene varierte fra , som også tilsvarer svært god tilstand sammenlignet med grenseverdier for ferskvann. Følgelig er det lite sannsynlig at ph i brøytesnø, tilsvarende det vi har undersøkt i dette prosjektet, vil medføre noen negativ effekt på miljøet. Ramboll

38 38 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Innholdet av suspendert stoff (partikler <1.4 mm) var høyt i smeltevannet, og vil kunne påvirke en resipient negativt dersom smeltevannet renner direkte ut i en resipient. Dersom smeltevannet drenerer gjennom jordsmonn før det renner ut i en resipient, er det imidlertid lite sannsynlig at suspendert stoff i smeltevannet vil medføre noen ytterligere påvirkning på resipienten. Derfor er det lite sannsynlig at dette vil påvirke vannet i en eventuell resipient med mindre brøytesnøen deponeres i eller umiddelbart inntil en bekk, elv eller sjø. Mikroplast Veier og biler er en betydelig kilde til mikroplast i miljøet (NIVA, 2016). Fokuset på mikroplast og dets miljøeffekter er en relativt ny problemstilling og følgelig foreligger det svært få undersøkelser av mikroplast i brøytesnø. I tillegg er det kun nylig at de kommersielle laboratoriene har utarbeidet metoder for å analysere mikroplast i brøytesnø. Det er imidlertid bred faglig enighet om at det er en god del mikroplast i brøytesnø. I den deponerte brøytesnøen fra Gomsrud i 2020 ble det funnet hhv partikler/liter og 1104 partikler/liter i de to prøvene som ble undersøkt. Hovedandelen av mikroplasten var styrenbutadiengummi. Styrenbutadiengummi anses å være en av de mest brukte alternativene for polymere materialer, og brukes i bl.a. bildekk, bånd, slanger, ledninger og kabler, medisinske apparater og diverse gummiprodukter. Følgelig er det nærliggende å tro at dette kan stamme fra f.eks. bildekk, men gummigranulat fra kunstgressbaner nær veiene som er brøytet kan også være en mulig bidragsyter. Etylvinylacetat var den nest vanligste plasttypen som ble detektert. Dette er en type plast som benyttes i et bredt spekter av produkter, bl.a. plastbeholdere, plastfolie til matvarer, tilsetning i stearinlys og forskjellige typer lim, elastiske leker og skosåler. Det ble også detektert plast av typene polyeten, polypropen, polyuretan, polyoximetylen i den deponerte brøytesnøen. Det er usikkert i hvilken grad de detekterte konsentrasjonene av mikroplast utgjør en stor risiko for miljøet, men undersøkelsen bekrefter mistanken om at det er mye mikroplast i brøytesnø. Funnene vil danne et godt grunnlag for videre vurdering av mikroplastkonsentrasjon i brøytesnø. Filtermediet som skal benyttes i renseløsningen vil ha stor renseeffekt på mikroplast med partikkelstørrelser ned til ca 63 mikroner. Delkonklusjon forurensning i brøytesnø Smeltevann av brøytesnø fra Kongsberg kommune er forurenset av enkelte tungmetaller, PAHforbindelser og oljeforbindelser over gjeldene grenseverdier for god tilstand i ferskvann, men forurensningen ikke er å anse som unormal for snø fra sentrumsnære områder. Resultatene tyder på at dette også er tilfellet for konsentrasjonen av mikroplast, selv om det foreligger et svært begrenset sammenligningsgrunnlag. Konsentrasjonen av oljeforbindelser og ph-verdien i smeltevannet er iht. utslippsgrenser for snødeponiet på Gomsrud for sesongen 2019/2020 (Fylkesmannen i Oslo og Viken, 2020), men konsentrasjonen av suspendert stoff i smeltevannet overskrider utslippsgrensene til resipienten (Numedalslågen). Dette er imidlertid ikke antatt å utgjøre et reelt brudd på tillatelsen, da smeltevannet som er analysert ikke har rent og drenert gjennom skogsområdet som skiller snødeponiet og Numedalslågen. I tillegg inneholder smeltevannet fra snøen svært høye konsentrasjoner av suspendert stoff (partikler <1.4 mm), i forhold til etablerte grenseverdier for ferskvann, forhøyede kloridkonsentrasjoner, en del organisk materiale, og noe småstein og grus som kan akkumuleres Rambøll

39 GOMSRUD SNØDEPONI 39 (58) og medføre en substratendring i et eventuelt deponiområde. Resultatene fra denne undersøkelsen viser imidlertid at partiklene >1.4 mm i brøytesnøen er å anse som rene. Grunnvann Rambøll har utført hydrogeologiske grunnundersøkelser ved Gomsrud snødeponi. Undersøkelsene som er utført er måling av grunnvannstand og temperatur i 4 brønner, infiltrasjonstester og analyse på grunnvannsprøver for utvalgte miljøgifter for 2 brønner, i tillegg har det blitt gjort observasjoner på snødeponiet i smelteperioden. Plassering av de utførte infiltrasjonstestene ved snødeponiet. Resultatene viser at smeltevann fra snødeponiet vil ikke infiltrere grunnen lokalt, men renne på overflaten rett i Numedalslågen. I analyseresultatene av grunnvannet er det påvist at noen oljeforbindelser, PAH-forbindelser og tungmetaller har konsentrasjoner med ikke-akseptabel tilstand. Snøprøvene fra Kongsberg kommune som Rambøll analyserte for miljøgifter i mars 2019 viser høyere konsentrasjoner av de samme miljøgiftene. Fullstendig vurdering av grunnvannsforholdene ved Gomsrud er vist i vedlegg Vassdrag og biologisk mangfold Området der det søkes om å etablere snødeponi drenerer ut i Numedalslågen som er Norges tredje største elv. Dette en stor resipient med høyt fortynningspotensial, men som potensielt kan bli påvirket lokalt av avrenning fra deponert brøytesnø. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller øvrige naturtyper av forvaltningsmessig verdi i planområdet. Området fremstår i dag som et hogstområde omkranset av bartrær og enkelte bjørketrær, samt det eksisterende avfallsdeponiet (Gomsrud). Nedenfor har vi beskrevet de akvatiske artene og terrestriske artene som er registrert i nærheten av det omsøkte snødeponiområdet. Ramboll

40 40 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Akvatiske arter Numedalslågen har en bestand elvemusling (Margaritifera margaritifera). Elvemusling er en prioritert art kategorisert som sårbar (VU) i Norsk Rødliste for 2015 (Artsdatabanken, 2019), og den er følsom for forurensning og fine sedimenter i elvevannet. En betydelig andel av den europeiske elvemuslingsbestanden befinner seg i norske vassdrag og det er utarbeidet en egen handlingsplan for den norske bestanden (Miljødirektoratet, 2018). Vegetasjonsbeltet mellom det omsøkte deponiet og Numedalslågen berøres ikke av planen, annet enn at det skal etableres en renseløsning som omtalt over for å sikre at forurenset smeltevann ikke renner direkte ut i Numedalslågen og påvirker muslingbestanden. På denne måten vil snødeponeringens effekt på resipienten være minimal. Dette skal også overvåkes gjennom vannprøvetaking. Sammenlignet med eksisterende situasjon, der vannet fra snødeponi har rent urenset ut i Numedalslågen, er realiseringen av planen en forbedring av vannkvalitet og derfor av elvemuslingens habitat. Strekningen fra elvemunningen i Larvik og opp til Hvittingfoss er også laks- og sjøørretførende. Det er lite sannsynlig at bestandene berøres av tiltaket. Terrestriske arter Det er registrert flere rødlistede insekt- og fuglearter ved det omsøkte snødeponiområdet. Det er også registrert buttsnutefrosk og rødrev like ved det aktuelle området, men disse er kategorisert som livskraftig (LC) i Norsk Rødliste (Artsdatabanken, 2019) og eventuelle påvirkninger på disse artene som følge av snødeponeringen er derfor ikke vurdert nærmere. Det er ikke registrert noe rødlistet flora (herunder sopp og planter) i planområdet eller i umiddelbar nærhet (Artsdatabanken, 2019; Naturbase, 2019). Insekter Ved Laugermoen, nordvest for det omsøkte snødeponiområdet på Gomsrud, er det registrert flere insekter. Mørk vedblomsterflue (Xylota jakutorum) Livskraftig (LC), absintsuger (Craspedolepta malachitica) nær truet (NT) og skogveiveps (Priocnemis fennica) nær truet (NT) er registrert ved Laugermoen like nordvest for Gomsrud avfallsdeponi (Naturbase, 2019). Det samme er tovingen Corynoptera anae og vepsen Diglyphosema sp. som ikke er kategorisert i Norsk Rødliste. Det er stort potensiale for at disse artene kan spre seg til det omsøkte snødeponiområdet. Snødeponering vinterstid i et begrenset området vurderes til å ha liten innvirkning på disse artene. Fugler I nærheten av planområdet er det i tidsperioden registrert flere rødlistede fuglearter; vipe (Vanellus vanellus) sterkt truet (EN), sanglerke (Alauda arvensis) sårbar (VU), svartstrupe (Saxicola rubicola) sterkt truet (EN), stær (Sturnus vulgaris) nær truet (NT), hønsehauk (Accipiter gentilis) nær truet (NT), sandsvale (Riparia riparia) nær truet (NT), taksvale (Delichon urbicum) nær truet (NT) og kornkråke (Corvus frugilegus) som er nær truet (NT) (Naturbase, 2019). For øvrig er også dvergfalk (Falco columbarius), heipiplerke (Anthus pratensis) og gråtrost (Turdus pilaris), som alle er kategorisert som livskraftig (LC), registrert (Naturbase, 2019). Snødeponering vil foregå i området direkte tilknyttet det eksisterende avfallsdeponiet, i et avskoget område uten nevneverdig potensiale for hekking, og snødeponering vil normalt sett (utenom i helt spesielle tilfeller med store snømengder i april) ikke foregå i perioden april oktober, da fugl er spesielt sårbare grunnet hekking og oppvekstperiode. Følgelig vil ikke snødeponeringen medføre nevneverdig negativ påvirkning på fuglene i området. Rambøll

41 GOMSRUD SNØDEPONI 41 (58) 7.6 Forholdet til naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven (nml) 7 skal alle beslutninger som berører naturmangfold etter planog bygningsloven vurderes opp mot nml Bestemmelsene skal legges til grunn som retningslinjer, og vurderingene skal fremgå av beslutningen. 8 Kunnskapsgrunnlaget Tilgjengelige databaser som Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabankens artskart og NIBIOs «Kilden til arealinformasjon» er benyttet for å undersøke naturmangfoldet, herunder naturtyper og arter som er registrert i området. Det er også foretatt undersøkelser av forurensning i brøytesnø, samt grunnvann i området. Informasjon om vannkvalitet i resipienten er hentet fra Vannmiljø. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt. Området er befart, og det er søkt i tilgjengelig informasjon i Naturbase, Artsdatabanken og kommunens egne karttjenester. Basert på den foreliggende informasjonen og at området allerede er benyttet som snødeponi er vår vurdering at kunnskapsgrunnlaget i Naturmangfoldloven 8 er tilstrekkelig. 9 Føre-var prinsippet Sannsynligheten for at det kan være store verdier for biologisk mangfold i planområdet vurderes som liten. Planområdet er et hogstfelt som allerede benyttes til snødeponi, og det ligger inntil et avfallsdeponi. Sannsynligheten for at det finnes store verdier for biologisk mangfold, eller at tiltaket medfører effekter som ikke er vurdert i denne saken anses som liten. Kunnskapen om tiltakets virkninger på naturmiljøet vurderes å være tilstrekkelig for å fatte beslutning i saken. Føre-var-prinsippet kommer derfor ikke til anvendelse. 10 Samlet belastning Deponiet skal utformes på en måte som gjør at avrenning av smeltevann fra den deponerte snøen direkte til Numedalslågen ikke skal forekomme i nevneverdig grad. Smeltevann vil imidlertid kunne medføre noe påvirkning på grunnvann og forurensning vil kunne bindes opp i jord. Partikler og avfall i brøytesnøen vil akkumuleres på tomten når den deponerte snøen har smeltet. Dette skal ryddes opp hver vår når den deponerte snøen har smeltet. Disse aspektene er ansett som akseptabelt mht. miljørisiko i dette området. Etablering av snødeponi medfører ingen umiddelbar endring i bruken av området, ettersom området allerede er benyttet som midlertidig snødeponi. Renseløsningen vil forbedre forurensnigssituasjonen i Numedalslågen sammenlignet med dagen situasjon. Vår vurdering er derfor at tiltaket vil få liten innvirkning på økosystemet og naturområdet og den samlede belastningen vurderes å være akseptabel, og en forbedring sammenlignet med null-alternativet. 11 Kostnader ved miljøforringelse Planforslaget anses ikke til å berøre naturmangfoldet i noen stor grad, men hvis det viser seg at tiltaket forurenser Numedalslågen og miljøet rundt, må tiltakshaver bære kostnadene ved å reparere/utbedre dette. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det skal benyttes teknikker og driftsmetoder som gir minst mulig skade for naturmangfoldet og minimerer faren for utslipp av partikler/forurensing. Dette gjelder både i selve driften av anlegget og transport av brøytesnø til anlegget. Skade på naturmangfoldet skal unngås eller begrenses så langt det lar seg å gjøre. Ramboll

42 42 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 7.7 Landbruk / Naturressurser Tiltaket vil ikke berøre landbruk eller viktige naturressurser. 7.8 Trafikkforhold Det er ikke tilgjengelig data til å gjennomføre trafikale beregninger og tilhørende vurderinger av avvikling i krysset mellom snødeponiet og fv.2772 på et detaljert nivå. Da det er kjent at mesteparten av snøen som skal kjøres til deponiet vil komme fra sentrum, forventes trafikk til deponiet å kunne benytte eksisterende høyresvingefelt fra nord i krysset. Hovedandelen av trafikk fra deponiet forventes å svinge mot sentrum/nord og dermed gjennomføre en venstresving. På grunn av eksisterende vikepliktsregler forventer utkjøring i hovedsak kun å påvirke trafikk fra den kommunale vegen og ikke trafikk på Fv I tillegg forventes det større trafikk til deponiet på snødager og dagene rett etter et snøfall, mens dagene mellom større snøfall forventes å ha mindre trafikk til og fra deponiet. Samtidig vil det ikke være behov for transport av snø i starten av vinterhalvåret før bruksarealer i form av veger, gater, parkeringsplasser, fortau med mer og deres sidearealer er mettet med snø. Det vil dermed ikke være et lagrings- eller transportbehov ved ethvert snøfall eller ved sesongens første snøfall. På grunn av store usikkerheter og variasjoner i snøfall kan det ikke forutsees når bruksarealer vil være mettet for snø og lagrings- og transportbehovet oppstår. Trafikken inn til deponiområdet må krysse gang- og sykkelstien langs fv for å komme inn på området. Det er en teoretisk fare for kollisjon mellom sykkel og lastebil, men det er en forholdsvis oversiktlig strekning. I tillegg er det mindre sykkeltrafikk i de periodene når mesteparten av lastebilene som skal til og fra snødeponiet er på veiene, ettersom dette er nattestid og når det snør/nylig har snødd. Trafikken inn til snødeponiet vil i hovedsak gå på natten vinterstid, et tidspunkt da det er lite aktivitet både på avfallsdeponiet og av gående/syklende. Det er lite trafikk til snødeponiet når på dagtid hele året, og ingen aktivitet om sommeren. Planområdet tilrettelegger også for lagring av utstyr til vedlikehold av det kommunale veinettet. Omfanget av trafikk som følge av dette anser vi likevel for å være beskjeden og ikke i vesentlig grad påvirke trafikken til området sammenlignet med dagens bruk. For flere detaljer, se trafikknotat, vedlegg Grunnforhold Som en del av prosjektering av renseløsningen skal det gjøres en geoteknisk vurdering av planområdet. Anbefalingen i denne rapporten legges til grunn i den videre planleggingen av området Barns interesser Tiltaket vil ikke berøre barn og unges interesser og vil dermed ikke ha noe virkning for deres interesser. Stien vest for planområdet vil være tilgjengelig som før Friluftsliv og landskapsvirkning I områdene tilgrenset planområdet ligger det flere viktige friluftsområder. På østsiden av Numedalslågen er det en viktig sti langs elva, stien er angitt til å være 5 km lang og går i retning nord-sør fra Industriveien i nord og ned til Numedalslågendalsveien i sør. Det er også større skogsområder med mindre stier på denne siden av elva. På vestsiden av elva ligger Kongsgårdsmoen og Tveitaskogen med viktige friluftsområder som ligger nær barnehage, skole Rambøll

43 GOMSRUD SNØDEPONI 43 (58) og idrettsanlegg. Det er også på denne siden av elva en sti som går langs elva, stiene møtes i nord der elva kan krysses ved Teknologiparken. Se også vedlegg 9. Fra Kongsgårdsmoen/Tveitaskogen (vest for elva) Fra stiene og friluftsområdene som strekker seg fra Skrim idrettspark og ned mot Numedalslågen er planområdet lite synlig. Oppe ved idrettsparken ser du kun områdene som ligger i Lafteråsen, ikke avfallsanlegget og planområdet. Friluftsområdene preges av høye bartrær. Dette gir en følelse av å være midt i skogen og det er ingen sikt mot planområdet. Åpne områder er omkranset av trær, noe som skaper små rom som ikke forholder seg til det overordnede landskapet. Fra stiene nær elva er det noe sikt mot den andre siden. Det er i all hovedsak en skjerm av trær og vegetasjon mellom stien og vannet. Dette gir lite sikt mot åsen på den andre siden av elva. Selv der det er åpnere områder synes ikke planområdet grunnet høydeforskjell og skjermende vegetasjon også på motsatt side av elva. Etableringen av snødeponiet vil ikke påvirke friluftsinteressene ved Kongsgårdsmoen/ Tveitaskogen. Det er viktig at det som i dagens situasjon bevares en buffer av trær og annen vegetasjon langs begge sider av Numedalslågen for å minske innsyn til planområdet. Den grønne stiplede linjen markerer friluftsområdet Kongsgårdsmoen/Tveitaskogen. Nummereringen markerer ca. plassering for der bildene er tatt. Ramboll

44 44 (58) GOMSRUD SNØDEPONI 1. Eksempel på samlingsplass som ligger innrammet av skogen og skjermet fra omgivelsene. 2. Vegetasjon skjermer for innsyn til planområdet fra stien på vestsiden av elva Rambøll

45 GOMSRUD SNØDEPONI 45 (58) 3. Vegetasjon og tursti langs elva. Laugerudevja (øst for elva) Stien langs elva ligger i buffersone med variert vegetasjon og mange trær. Inn mot planområdet er det hogstfelt med småkratt. Siden deponiområdet ligger i et område med avgrensende skråninger og med vegetasjon rundt vil det ikke prege området sett på avstand. Området med stien, vegetasjonen og tilknytningen til elva fremstår som et eget rom adskilt fra hogstfeltet og områdene opp mot snødeponiet. Snødeponiet vil være synlig når man går på stien langs Numedalslågen på samme måte som noe av avfallsanlegget er synlig i dag. Grunnet bevart vegetasjon og et eget rom/miljø langs stien vil etableringen av deponiet ikke prege friluftsaktivitetene i større grad enn i dagens situasjon. Det er viktig at trær, vegetasjon og stien langs Numedalslågen bevares slik som i dag for å opprettholde friluftskvalitetene området har. Ramboll

46 46 (58) GOMSRUD SNØDEPONI Den grønne stiplede linjen markerer friluftsområdet Laugerudeva. Nummeringen markerer ca. plassering for der bildene er tatt. 4. Litt vekk fra stien er det utsyn mot planområdet over område med lav krattvegetasjon Rambøll

47 GOMSRUD SNØDEPONI 47 (58) 5. Trær og vegetasjon langs stien gjør at dette området blir et eget miljø og skjermes fra planområdet. Område BKB tilrettelegges for bygninger og lagring av utstyr. Dette området ligger ca. 180 m fra Numedalslågen. Nye skråninger ved oppfylling av terrenget bør beplantes med stedegen vegetasjon for å unngå brudd i landskapet. Det bør også etableres en høyere vegetasjonsskjerm på toppen av fyllingen for å dempe landskapsvirkningen av bygningene. Høydekurver som viser planområdets topografi, hele varslingsområdet er vurdert. Omtrentlig plassering av eventuelle nye bygninger vist med lilla sirkel Ramboll