MØTEPROTOKOLL. KOMMUNESTYRET Offentlig versjon. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 1/13 13/67 FOLKETS TALERSTOL 033 3

Transkript

1 MØTEPROTOKOLL KOMMUNESTYRET Offentlig versjon Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset Møtedato: Tid: SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side 1/13 13/67 FOLKETS TALERSTOL /13 13/27 STORTING - OG SAMETINGSVALGET 2013 STEMMETIDER OG STEMMESTEDER /13 13/29 AKSJESALG BUSKERUD KOLLEKTIVTRANSPORT AS N02 &85 6 4/13 12/32 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - ENDRING G11 & /13 13/28 UTVIDELSE AV KOMMUNESAMARBEDET - HØNEFOSS KRISESENTER DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP - 6/13 13/36 SØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER 233 H /13 12/110 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT- BUSKERUD & /13 13/33 VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 026 & /13 12/906 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I KRØDSHERAD KOMMUNE 2012 A20 & /13 12/848 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 STARTLÅN /13 13/68 ORDFØRER ORIENTERER OM AKTUELLE SAKER /13 13/69 EVENTUELT

2 Til stede ved behandlingene: Møtt/Forfall/ Faste medlemmer: Fratrådt i sak Møtende varamedlemmer: Olav Skinnes Forfall Geir Haukeland Odd Henning Bentsen Forfall Ove Jokerud Asle Bøe Forfall Grethe Ødegård Nils Ole Fladhus Møtt Geir Bottolfs Møtt Even Skjetne Bøe Møtt Solveig Sæta Møtt Gustav Kalager Møtt Wenche Bjertnes Forfall Ståle Løvli Linda Aaskjær Forfall Fred Løvli Roy Heia Møtt Stian Dybendal Møtt Lars Erik Braaten Møtt Viggo Bottolfs Møtt Per Kristensen Møtt I ordførers fravær ble møtet ledet av varaordføreren Lars Erik Hoff Møtt Lise Kristensen Forfall Knut Erik Ringnes Tilstede fra administrasjonen, evt. andre: Rådmann Marit Lesteberg Kontorleder Helge Skjeggerud Innkalling/Merknader: Av 17 medlemmer var således 17 til stede. Behandlede saker: Fra sak 01/13 til sak 12/12 Møtet slutt kl Til saksliste 2

3 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 033 Arkivsaknr.:13/67 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: FOLKETS TALERSTOL Ingen har meldt sin tilstedeværelse på Folkets talerstol på dette møtet. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Ingen taler til stede Til saksliste 3

4 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 011 Arkivsaknr.:13/27 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: STORTING - OG SAMETINGSVALGET 2013 STEMMETIDER OG STEMMESTEDER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Valgdagen for stortings-og sametingsvalget 2013 er fastsatt til mandag 09. september Hvert enkelt kommunestyre kan med hjemmel i valglovens 9-2 vedta at det i vedkommende kommune skal holdes valg også søndag før den sentralt fastsatte valgdagen. I Krødsherad er det innarbeidet praksis å avholde 2 valgdager. Det har også tidligere vært vanlig at kommunen deles i 2 valgkretser, en for Noresund med stemmelokale på Noresund samfunnshus, og en for Krøderen, hvor Krøderen samfunnshus har fungert som stemmelokale. Ved kommunestyrevalget i 2011 var valglokalene åpne på følgende tider: Søndag og mandag Stemmelokalene åpnet med andre ord en time seinere på mandag enn det som hadde vært praksis ved tidligere valg. Stemmestyrene mottok ingen klager på denne forandringen. Når det gjelder forhåndsstemmegivning har Servicekontoret på Kommunehuset tidligere fungert som stemmested i hele forhåndsstemmeperioden. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale kommunestyret å fatte slikt vedtak: I Krødsherad kommune avholdes stortings- og sametingsvalg søndag 08. september, og mandag 09. september Stemmekretser: Noresund og Krøderen, med stemmelokaler på henholdsvis Noresund samfunnshus og Krøderen samfunnshus. Valglokalene holdes åpne på følgende tidspunkt: Søndag 08. september og mandag 09. september Servicekontoret på Kommunehuset er stemmested for forhåndsstemming i hele Til saksliste 4

5 forhåndsstemmeperioden. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: I Krødsherad kommune avholdes stortings- og sametingsvalg søndag 08. september, og mandag 09. september Stemmekretser: Noresund og Krøderen, med stemmelokaler på henholdsvis Noresund samfunnshus og Krøderen samfunnshus. Valglokalene holdes åpne på følgende tidspunkt: Søndag 08.september16 20 og mandag 09. september Servicekontoret på Kommunehuset er stemmested for forhåndsstemming i hele forhåndsstemmeperioden. Til saksliste 5

6 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: N02 &85 Arkivsaknr.:13/29 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: AKSJESALG BUSKERUD KOLLEKTIVTRANSPORT AS Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Buskerud Fylkeskommune tilbyr i brev av eierkommunene utkjøp av aksjene i selskapet Buskerud Kollektivtrafikk as (Brakar). Bakgrunn. Buskerud Kollektivtrafikk AS ble stiftet den kommuner gikk, sammen med fylkeskommunen, inn med aksjer i selskapet. Ant aksjer Eierandel Kongsberg kommune ,68 % Ringerike kommune ,56 % Hole kommune ,10 % Flå kommune ,19 % Nes kommune ,67 % Gol kommune ,87 % Ål kommune ,91 % Hol kommune ,87 % Sigdal kommune ,69 % Krødsherad kommune ,41 % Modum kommune ,48 % Øvre Eiker kommune ,15 % Nedre Eiker kommune ,31 % Røyken kommune ,56 % Hurum kommune ,76 % Rollag kommune ,28 % Flesberg kommune ,49 % Hemsedal kommune ,38 % Sum kommuner ,35 % Fylkeskommunen eier øvrige aksjer d.v.s aksjer og 67,65 % av aksjene. Til saksliste 6

7 Hver aksje hadde en åpningsverdi på 1 kr og selskapets aksjekapital var således fra starten 5 mill kr. Selskapets hovedansvar er knyttet til innkjøp og utvikling av kollektivtransport og skoleskyss. I 2012 forvaltet selskapet ca 265 mill kr for fylkeskommunen til disse formålene samt ca 15 mill til TT-tjenesten. Selskapet har også ansvar for grunnskoleskyssen i kommunene. Hovedbegrunnelsen for å etablere selskapet med slik eierskap, er knyttet til at både kommuner og fylkeskommuner rår over virkemidler som er/kan være av stor betydning for kollektivtransporten og skoleskyssens utvikling. Samtidig var det viktig for kommunene å kunne påvirke til satsing på kollektivtransport og behovsdekkende skoleskyss i egen kommune gjennom eierskapet i selskapet. Evaluering av selskapet. Buskerud fylkeskommune har etter to års drift fått evaluert selskapet. Analyse og Strategi AS har utført evalueringen og konsulentens konklusjoner var bl.a. følgende: Konsulenten anbefalte: Fylkeskommunen bør eie alle aksjene. Dersom politikerne ønsker sterkere styring med selskapet enn hva som er vanlig i aksjeselskap, bør andre selskapsmodeller vurderes. Alternativene er Fylkeskommunalt foretak eller adm. enhet i fylkeskommunen slik man har i de fleste fylkene. Det bør settes i gang arbeid for å velge nytt styre. Styret bør bestå av personer som har tilstrekkelig fagkompetanse til å rettlede og styre et kollektivselskap. Det bør etableres kollektivforum der kommunene inviteres sammen med fylkeskommunen til samarbeid med BK. (Som erstatning for eierskap og eiermøter.) Kommunikasjonen mellom styret og eierne må styrkes. Hele rapporten kan leses her: Fylkestingets behandling av evalueringsrapporten. Fylkestinget behandlet rapporten den i sak 85/2012 og vedtok: Evalueringsrapport om Buskerud Kollektivtrafikk AS (Brakar) av fra Analyse og Strategi AS tas til orientering. Rapporten legges fram for alle eierne av selskapet. Fylkeskommunen innkaller til eiermøte for å drøfte evalueringen og videre prosess. Rapporten er et godt utgangspunkt for å drøfte hvordan kollektivtrafikken i Buskerud bør organiseres og spesielt hvordan et framtidig Buskerud Kollektivtrafikk AS bør eies og organiseres. Fylkestinget anbefaler å endre eierstruktur i selskapet snarest mulig til et Til saksliste 7

8 fylkeskommunalt eiet aksjeselskap. Kommunene inviteres til å være med i et kollektivråd eller brukerråd. Det innebærer videre nødvendige vedtektsendringer og valg av nytt styre i henhold til anbefalingene i evalueringsrapporten. Eiermøte. På denne bakgrunn ble det invitert til eiermøte den Det var forholdsvis få eiere som var representert på møtet, men det ble gjort avtale om at fylkeskommunen følger opp med å tilby kommune å kjøpe deres aksjer slik at selskapet kan bli 100 % eiet av fylkeskommunen. Dette er i tråd med konsulentens anbefaling. Tilbud om kjøp av aksjer Buskerud fylkeskommune har i brev av tilbudt oppkjøp av kommunenes aksjer til opprinnelig verdi/kurs, kr 1,- pr aksje. Det er en forutsetning at alle de kommunale eierne takker ja til tilbudet. Rådmannens kommentar: Det er viktig at kommunene har mulighet til å delta aktivt i forhold til styring av kollektivtrafikktilbudet. For Krødsherad kommune gjelder dette stort sett skoleskysstilbudet og tilpasninger innenfor dette. Det har imidlertid vist seg at slik selskapet har blitt drevet fram til nå har kommunene hatt svært liten påvirkning. Det synes således riktig at selskapet blir het ut fylkeskommunalt eid, og at det opprettes et kollektivråd eller brukerråd hvor kommunene deltar. Rådmannen vil på dette grunnlag anbefale salg av Krødsherad kommunes aksjer. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune takker ja til tilbudet fra Fylkeskommunen om tilbakekjøp av våre aksjer i Buskerud Kollektivtransport AS, i alt aksjer tilsvarende kr ,-. Det forutsettes at alle deltakerkommunene fatter tilsvarende vedtak om tilbakesalg. Det forutsettes for øvrig at kommunene blir deltakere i et kolektivråd/brukerråd. Ordføreren oppnevnes som kommunes representant i rådet. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Rådmannen framsatte følgende tilleggsforslag til sin innstilling: De tilbakebetalte midlene tilføres disposisjonsfondet. Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Til saksliste 8

9 ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommune takker ja til tilbudet fra Fylkeskommunen om tilbakekjøp av våre aksjer i Buskerud Kollektivtransport AS, i alt aksjer tilsvarende kr ,-. Det forutsettes at alle deltakerkommunene fatter tilsvarende vedtak om tilbakesalg. Det forutsettes for øvrig at kommunene blir deltakere i et kollektivråd/brukerråd. Ordføreren oppnevnes som kommunes representant i rådet. De tilbakebetalte midlene tilføres disposisjonsfondet. Til saksliste 9

10 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Mette Jahr Arkivnr.: G11 &30 Arkivsaknr.:12/32 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - ENDRING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ble vedtatt i Kommunestyret I denne planen står det under pkt. 1.1 at det skal være lege i 4 timer pr. uke. I samarbeid med helsesøstre, kommunefysioterapeut og psykiatrisk sykepleier er det ønskelig å redusere denne tjenesten forsøksvis i 2013 til 2 timer pr. uke. Legetimer avtales i samarbeid med helsesøstre, og timene vil bli benyttet til det beste for tjenesten og brukere. Tjenesten evaluerer denne forsøksordningen mot slutten av året for en endelig vurdering av behovet for antall legetimer pr. uke ved helsestasjonstjenesten. I plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom under pkt siste side står det at helsestasjon for ungdom er åpen onsdager kl på Noresund. Dette tidspunktet viste seg lite gunstig for brukere av tjenesten. Det gjennomføres nå en prøveordning der helsesøster er til stede på helsestasjonens avdelingskontor vis a vis ungdomsklubben på Krøderen en fredag i måneden fra kl En ser at ungdommer av begge kjønn er aktive brukere av dette lavterskeltilbudet, og det er ønskelig å fortsette dette tilbudet. Ungdommen er også aktive brukere av Facebook og helsestasjonen i Krødsherad har for å nå ut til ungdommen opprettet sin egen Facebook side. Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret: Legetjenesten ved helsestasjonen reduseres til 2 timer pr. uke i Tjenesten evalueres innen utgangen av året før et endelig vedtak om antall legetimer fattes. Helsestasjon for ungdom holder åpent en fredag i måneden kl i forbindelse Til saksliste 10

11 med ungdomsklubbens åpningstid. Tilbudet evalueres innen utgangen av året. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Legetjenesten ved helsestasjonen reduseres til 2 timer pr. uke i Tjenesten evalueres innen utgangen av året før et endelig vedtak om antall legetimer fattes. Helsestasjon for ungdom holder åpent en fredag i måneden kl i forbindelse med ungdomsklubbens åpningstid. Tilbudet evalueres innen utgangen av året. Til saksliste 11

12 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:13/28 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: UTVIDELSE AV KOMMUNESAMARBEDET - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Hønefoss krisesenter er et interkommunalt tiltak som driftes etter vertskommunemodellen. Samtlige kommuner betaler et tilskudd til driften, med et årlig beløp i forhold til folketall. Dagens pris er holdt på et så lavt nivå som mulig, og driften er således innrettet marginalt når det gjelder bemanning. Tilbudet er allikevel faglig godt og tilfredsstiller alle krav i lovverket, men vil være svært sårbart dersom etterspørselen etter tjenester øker. Ringerike kommune vil være langt mer komfortabel med driften dersom det hadde vært grunnlag for en viss bemanningsøkning (ca. 3 årsverk) og at kommunen hadde fått dekket sine administrative merutgifter/overheadutgifter fullt ut. Skal dette kunne realiseres uten kostnadsøkninger for den enkelte kommune, er vi avhengige av at flere kommuner slutter seg til samarbeidet. Det mest gunstige for krisesenteret vil være et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. Ringerike kommune har derfor aktivt markedsført tilbudet ovenfor Kongsbergregionen. Nummedalskommunene, Notodden og Sigdal kommune har nå behandlet sak om krisesentertilhørighet. Rådmannens innstilling og fagmiljøets anbefalinger har klart pekt på Hønefoss krisesenter som det beste tilbudet, både faglig og økonomisk, men i den politiske behandlingen har regional tilhørighet veid tung. Sigdal kommune ønsker tilknytning til Hønefoss krisesenter, mens Notodden og Nummedalskommunene har inngått en midlertidig avtale med Kongsberg krisesenter for ett år. Saken vil da komme opp til ny behandling. Til saksliste 12

13 Rådmannens vurdering: Samarbeidsavtalens pkt. 6 mellom vertskommunen og deltakerkommunene gir ikke Ringerike kommune fullmakt til å utvide antall medlemskommuner dersom ikke kommunestyret i de deltakende kommuner gir sin tilslutning til dette. Rådmannen er kjent med Ringerike kommunes behov for å utvide antall deltakerkommuner, noe som også ble bekjentgjort under tidligere drøftinger. En økning i antall innbyggere i nedslagsfeltet vil sikre det kvalitativt gode tilbudet i framtiden, uten at deltakerkommunenes kostnader øker. Likevel går det en grense her mellom størrelsen på nedslagsfeltet, og hva som kan betjenes med nåværende bemanning og lokaliteter. Det er viktig at denne grensen ikke overskrides, for da vil kostnadene øke både for vertskommunen Ringerike og for resten av medlemskommunene. Rådmannen fremmer med dette saken for politisk behandling, og anbefaler at Sigdal kommune blir en del av det framtidige krisesentersamarbeidet. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune har intet imot at Sigdal kommune kommer med som ny deltaker i krisesentersamarbeidet, Hønefoss Krisesenter. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommune har intet imot at Sigdal kommune kommer med som ny deltaker i krisesentersamarbeidet, Hønefoss Krisesenter. Til saksliste 13

14 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 233 H12 Arkivsaknr.:13/36 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP - SØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal har i fellesskap utredet muligheter for felles ø-hjelpsplasser. Nedenfor følger felles saksframlegg til alle kommuner: Felles saksframlegg. Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2012 tre forslag til økonomiske virkemidler av samhandlingsreformen. Virkemidlene er kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter trådte i kraft fra Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp kan gradvis etableres i løpet av perioden på frivillig basis, men er lovpålagt fra Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad kommuner og Ringerike sykehus har samarbeidet om samhandlingsprosjektet "Vi samler trådene". Prosjektet har arbeidet med modeller for samhandling, pasientforløpene og fremtidige interkommunale tjenestetilbud. Prosjektet har vært tuftet samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47). Kommunene samhandler i dag om felles legevakt. Ringerike sykehus har invitert til en prosess for å vurdere om øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan lokaliseres i sykehusets lokaler. Frist for søknad om prosjektmidler er 1. mars Søknader som kommer inn etter denne fristen vil først bli behandlet det påfølgende året. Det betyr at vedtak om søknad fra hver enkelt kommune må være politisk behandlet innen 15. februar All nødvendig informasjon er tatt med i saksfremlegget og bygger på rapport utarbeidet av prosjektgruppen. I organiseringen av prosjekt øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp har en organisert Til saksliste 14

15 prosjektet med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Ved behov er det nedsatt arbeidsutvalg knyttet til prosjektgruppen. Prosjektleder har ledet prosjektgruppen og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppe: Elisabeth Vennevold Kommunalsjef Ringerike kommune Per Bleikelia Direktør Ringerike sykehus Nanna Nordhagen Kommunalsjef Modum kommune Mette Jahr Kommunalsjef Krødsherad kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Anne Marit Fuglum Tjenesteleder Hole kommune Linda Torgersen Virksomhetsleder Sigdal kommune Tone Strandbråten Tillitsvalgt NSF Ole Mikal Langdalen Tillitsvalgt Legeforeningen Prosjektgruppe: Gunnar hjort Kommuneoverlege Modum kommune Geir Haukeland Fagansvarlig Krødsherad kommune Ester Nes Ramstad Institusjonssjef Sigdal kommune Marit S Lorentsen Kommunalsjef Hole kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Karin Møller Kommuneoverlege Ringerike kommune Reidar Aasheim Samhandlingssjef Ringerike sykehus Vigdis Jægersborg Leder Legevakten Svein Lyngroth Prosjektleder Agenda Kaupang Hovedmålsettingen har vært å foreslå hvordan kommunene og sykehuset kan etablere et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helseog omsorgshjelp. Mandat for prosjektgruppen har vært: Beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp pasienter, inkludert å beskrive samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om øyeblikkelig hjelp pasienter. Anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp tilbud etter ny lov og veileder der det er til det beste for pasienten og samfunnsøkonomien Beskrive pasientgruppe. Beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes. Avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en eventuelt felles organisering av tjenester. Beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses. Til saksliste 15

16 Beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader og inntekter skal fordeles. på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som dukker opp i planleggingen På bakgrunn av utredningen skal det utarbeides en felles avtale med helseforetaket, og deretter sendes det en samlet søknad til Helsedirektoratet. Prosjektgruppen har avlevert utredning og fremmet sak for styringsgruppen 15. desember 2012, slik at nødvendige klareringer kan gjøres i de enkelte kommunene før søknad sendes 1. mars Hva er døgnopphold øyeblikkelig hjelp? Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorlige underliggende tilstander, bør slike pasienter undersøkes med bred tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal legges til grunn fra behandlende lege. Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det nye tilbudet til innbyggerne kommer i tillegg til sykehusenes akuttberedskap. Pasienter med akutt og uavklart sykdom skal fortsatt utredes og behandles på sykehus. Målet med etablering av dette tilbudet er å behandle pasienter som har en avklart diagnose, og pasienter med et avklart funksjonsnivå, før de får en forverret helsetilstand. Et kommunalt døgntilbud skal igangsette behandling tidligere enn i dag, gi noen pasientgrupper bedre oppfølging før tilstanden medfører forverring, og derved redusere behovet for sykehusinnleggelse. Tilbudet vil ventelig dempe veksten i sykehusinnleggelser, og derved bidra til å redusere kommunenes kostnader til medfinansiering av sykehusopphold. En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullverdig og tilstrekkelig dimensjonert akuttmedisinsk spesialisthelsetjeneste ved sykehuset. Det er flere kommuner som allerede har etablert tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Her kan nevnes tilbudene i Fosen, Alta og Sjukestugu i Hallingdal. Veileder fra helsedirektoratet 1 fremhever at plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten ikke bør forveksles med øyeblikkelig hjelpplassene. Dette er en type akuttplasser som kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse. Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. Det er pasientgruppen som kan omtales som uhensiktsmessige innleggelser i sykehus en ønsker å fange opp i tiltaket. Pasientgruppen omhandler ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet Til saksliste 16

17 I neste figur viser vi en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder. Inn og ut av sykehus - pasientgruppene Utskrivningsklare pasienter Sykehjem Omsorgsbolig Uhensiktsmessige innleggelser Sykehus Utskrivningsklare pasienter «Uhensiktsmessige» innleggelser Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Hjemmetjenester Deloitte AS Figur 1 Skisse med tydeliggjøring av pasientgruppen inn og ut av sykehus Målet med å opprette kommunale øyeblikkelig hjelptilbud, døgnopphold, er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter med akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en øyeblikkelig hjelpenhet. Vurderinger av pasientgruppen Aktuelle pasienter for døgnopphold øyeblikkelig hjelp er pasienter med forverring av kjente tilstander med avklart diagnose og funksjonsnivå. Pasienten er kjent for tjenestene, og de aktuelle pasientene skal kunne følges opp i legevakt dersom legevakten hadde nødvendig utstyr for å undersøke pasient.. Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig og at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Til saksliste 17

18 Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til døgnopphold øyeblikkelig hjelp lagt til grunn somatiske pasienter. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og magebesvær er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse med transport er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Utvalg av pasienter av pasienter er dermed som følger: Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Kommunal øyeblikkelig hjelp kan inndeles i to nivåer, hvor det er medisinsk øyeblikkelig hjelp som i hovedfokus når det gjelder døgnopphold øyeblikkelig hjelp: 1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem pleiefaglig øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelig hjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre 2. Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp medisinsk øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Pasientgruppen kan summeres i følgende skisse: Til saksliste 18

19 Avklaring av pasientgruppen -Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller sykehus Har pasienten behov for spesialisthelsetjeneste? NEI Kommunehelsetjenesten Sykdom er kjent eller diagnose avklart. Ikke betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Spesialisthelsetjenesten Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelighjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Kommunalt døgnopphold i sykehjem eller eget hjem Pleiefaglig ø-hjelp Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp Medisinsk ø-hjelp Sengepost JA Sykdom er uklar eller diagnose er ikke avklart. Eventuelt betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Pasienten har behov for sykehustjenester i form av utstyr og kompetanse på sykehusnivå for diagnose, behandling og overvåking Akuttmottak Intensivavdeling Poliklinikk I utvalget av pasientene må det avklares om pasientene har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjeneste, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppens anbefalinger I arbeidet med å avklare alternative organisatoriske løsninger har det blitt løftet frem syv ulike modeller, hvorav en er anbefalt og seks som ikke aktuelle. I arbeidet med å avklare aktuell løsning har det blitt vurdert faglige, medisinske, økonomiske, praktiske og sikkerhetsmessige hensyn i forhold til pasientenes behov. Ut i fra en helhetlig vurdering, anbefaler arbeidsgruppe følgende modell: Sykehuset drifter tre av døgnplassene for kommunene, kombinert med desentraliserte tilbud i kommunene Alternative løsninger som har blitt utredet og vurdert Alle døgnplassene for kommunene lokalisert sammen med legevakt. Legevakten drifter fire av døgnplassene, kombinert med desentraliserte tjenester i kommunene. Samlokaliserte døgnplasser for Ringerike, Hole og Jevnaker og desentraliserte Til saksliste 19

20 senger i Modum, Krødsherad og Sigdal. Døgnplasser desentralisert i alle kommunene. Samlokaliserte døgnplasser for østkommunene og vestkommunene. Sykehuset drifter alle døgnplassene for kommunene. Vurdering Kommunene samarbeider i dag om Ringerike interkommunale legevakt. Legevakten er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor fastlegenes alminnelige åpningstid i kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal. Ringerike kommune har det administrative ansvaret for tjenesten. Det er ca innbyggere i kommunene til sammen. Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom fastlegenes vanlige åpningstid. Med nødvendig forstås her først og fremst hjelp ved: Akutte, livstruende sykdommer / skader eller mistanke om slike Alvorlige sykdommer eller mistanke om det Sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverring / forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege Sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager Legevakten er beliggende i lokalene til Ringerike Sykehus Hønefoss - med lokaler sentralt ved ambulanseinnkjøring, akuttmottak og røntgen. Ringerike sykehus planlegger etablert et diagnostisk senter samlokalisert med akuttmottak og observasjonsavdeling. Det er tilsatt sykepleiere og helsesekretærer som går i turnus ved legevakten. I legevaktens mest hektiske mottaksperiode er det 3 sykepleiere, to betjener da legevaktsentralen (LVS) og en står for mottak av pasienter og assisterer legevaktslegen. Ved legevakten er det en sykepleier tilsatt som Enhetsleder i 20 % administrativ stilling og en medisinskfaglig ansvarlig lege i 20 % stilling. Legevakten er betjent av leger mellom kl til 0800 i ukedagene og 0800 til 0800 i helgene. Det er to leger i vakt, hvorav en har aktiv vakt og en er i beredskap. Legevakten benytter en egen legevaktsbil, som har hatt 518 besøk i løpet av de siste seks måneder. Legevaktbilen er bemannet med lege og sykepleier. Anbefalt modell legger til grunn en todelt løsning for tilbudet, hvor det blir et samarbeid mellom sykehuset og kommunene. Kommunene benytter deler av tilskuddet til å finansiere fleksible plasser i hver kommune, og benytter deler av tilskuddet til å kjøpe tre døgnplasser av sykehuset, som samlokaliseres med sykehusets observasjonspost. Sykehusets observasjonspost er lokalisert vegg i vegg med dagens legevakt. Sykehuset stiller lokaler, medisinsk støttefunksjoner, senger og pleiepersonell til Til saksliste 20

21 disposisjon, samt medisinsk personale på dagtid. Dette er en variant av modellen en har benyttet i Hallingdal. En viktig forskjell er imidlertid at legene på sengepostene i Hallingdal har allmennmedisinsk kompetanse og ikke sykehusspesialisert som ved sykehuset på Ringerike. Sykehuset har skissert inntil 3 plasser samlokalisert med observasjonsavdelingen i mottakelsen, der det også planlegges diagnostisk senter etablert. De øvrige ressursene/døgnplassene er lokalisert i kommunene, sammen med øyeblikkelig hjelps plasser/korttidsplasser. Denne ressursdelingen er ut fra en fordelingsnøkkel som bygger på innbyggere i kommunene. Pasientgruppen som skal følges opp ved kjøp av plasser i sykehuset og desentralisert i kommunene har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Pasientene som skal følges opp i de kjøpte plassene, vil ha det mest kompliserte sykdomsbildet i denne pasientgruppen. Fordelene med modellen er at tilbudet kan raskt etableres og at det ivaretar grunnleggende pasientsikkerhet på en god måte. Modellen sikrer en god diagnostisk oppfølging av pasientene grunnet nærhet og tilgang til ansatte med høyt kompetansenivå både i legevakt og i sykehus. Modellen legger til rette for å utnytte eksisterende ressurser på tvers samt at en unngår dublering av tjenester. Ulempene ved modellen er knyttet til avstand til enkelte av kommunene for de tre sentraliserte plassene. Dette kompenseres imidlertid ved at en oppretter desentraliserte tilbud. Modellen krever økt tilgang til legeressurser, noe som også vil bidra til at pasientene kan få et kvalitativt godt tilbud i desentraliserte senger. Et samarbeid på denne måten krever at en er bevisst skillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre må en arbeide bevisst med kompetansedeling og tydelige rutiner for samarbeid mellom de ulike faggruppene. Følgende forhold er sentrale for å sikre en god drift: Desentraliserte tilbud i kommunene Midler til desentraliserte tilbud i kommunene fordeles mellom kommunene etter folkemengde og skal tilbudene skal være lokalisert i korttidsavdeling eller lignende. I disse avdelingene vil det være behov for tilpasset bemanning, nødvendig medisinsk utstyr og en fleksibilitet i forhold til bruk av plasser. Kommunikasjon I samhandlingen mellom legevakt, desentraliserte senger og sentraliserte senger ved sykehuset er det viktig at en har gode rutiner for kommunikasjon og samhandling, innleggelse og utskriving av pasientene. Eksempelvis vil det være nødvendig å sikre etablering og tilknytning av helsenett på korttidsavdelingene. Legene tilsyn og oppfølging av lege i legevakt og fastlege/sykehjemslege. Modellen forutsetter at det er lege tilgjengelig i legevakt som kan følge opp både med Til saksliste 21

22 observasjon og telefon. Fastlegene har fremdeles fastlegeansvaret også for disse pasientene. Både legevaktslege og fastlege må ha inngående kjennskap til modellen og kan legge inn i de aktuelle plassene etter å ha konferert med ansvarlig sykepleier på korttidsavdeling. Lege på dag, kveld og natt har ansvar for oppfølging av pasienter i senger på observasjonspost, i desentraliserte senger og for pasienter uten fast bopel. Sykepleiere oppfølging og tilsyn av pasientene I tillegg til tilgang på lege skal det være sykepleiere og annet kompetent personell tilgjengelig på alle vakter som kan følge opp pasientene. Sykepleierne skal være skolert/opplært i forståelse av pasientgruppen og prinsippene i modellen. Rutine For å sikre en god oppfølging av pasientene må videre nødvendige rutiner være forankret hos alle som arbeider med pasientgruppen. Dette forutsetter at en benytter et tilpasset overvåkningssystem som registrerer avvik, som sikrer evaluering og god kvalitet gjennom nødvendige korrigering. Overordnet overvåking, styring og rapportering av tiltaket blir ivaretatt av legevakten i samarbeid med kommunene og sykehuset. I arbeidet er legevakten er koordinator og har et ambulerende fagutviklingsansvar. Evaluering Anbefalt løsning, sentralt og desentralisert, evalueres fortløpende, med hovedevaluering etter 1,5 års drift. Prosjektgruppen utarbeider en mal for denne evalueringen. Økonomiske forhold Tilbudet skal fullfinansieres gjennom statlige øremerket bevilgninger. Etablering av tilbudet bygger på regelverket som Helse og omsorgsdepartementet har lagt til grunn for innfasing og finansiering fram til Det er lagt opp til at tilbudet skal være fullfinansiert ved at 50 % av midlene overføres fra regionalt helseforetak og resterende 50 % fra Helsedirektoratet. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Det er på landsbasis lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn, og en liggedøgnkostnad på kr inkludert kapitalkostnader. Kommunene kan også søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser i Husbanken, basert på de kriteriene som gjelder for ordningen. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene med en fjerdedel hvert år. Kommunene som starter opp får halvparten som tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten fra helseforetaket når tilbudet er etablert. I veilederen vises det til følgende fordeling av beregnet økonomiske rammer pr. kommune som øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal favne. Til saksliste 22

23 I de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene skal kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp beskrives. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud, før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Kommunene må dokumentere at de har satt i verk, eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom nevnte avtale som skal inngås mellom kommunene og det regionale helseforetaket. Kommunene (og helseforetakene) er selv ansvarlige for at det tilbudet de gir er godt og forsvarlig. Ved anbefalt modell vil alle ressursene bli sett i sammenheng og en kan fordele ressursene på sengeplasser og øke legeressurser minus kostnaden til sykehuset for å drifte tre senger. Rammen som er fordelt sentralt kan være rettesnor på hvordan ressursene skal fordeles. Det vil si at følgende rammer og senger legges til grunn: Kommune Ø hjelp kr. i tilskudd Liggedøgn 605 Ringerike kommune Hole kommune Sigdal kommune Krødsherad kommune Modum kommune Jevnaker kommune Sum totalt Kostnader samlet for tiltaket når det kjøpes tre plasser av sykehuset For å drifte tre døgnplasser for kommunene er det lagt inn en beregning som bygger på estimert kostnad til utskrivningsklare pasienter med kr. 4000,- pr. døgn. En samlet oversikt over kostnadene knyttet til tilbudet når tre døgnplasser kjøpes av sykehuset er som følger: Sum kostnader felles Kjøp av tre plasser Økning legebemanning Koordinator/fagutvikling 0,5 årsverk Bilkostnader leasing ekstra bil Sum kostnader Tabellen viser at kostnadsrammen på driften av alle felles tjenester, inkludert kjøp av plasser fra sykehuset, koster ca. kr. 7,64 millioner kroner. Videre viser tabellen kostnader knyttet til økning i legeressursene på legevakten. Dette er ressurser som er beregnet i forhold til en økning i legeressursene med en lege hele Til saksliste 23

24 døgnet. Årsaken til denne økningen er behovet for å følge opp pasienter i desentraliserte plasser, samt inn og utskriving av pasienter i plasser kjøpt av sykehuset. Ressursene til koordinator/fagutvikling er lagt inn grunnet legevaktens koordinerende rolle og funksjon i modellen. Videre er det lagt inn kostnader knyttet til leasing av bil slik at lege kan være mobil blant annet til desentraliserte senger i kommunene. Gjenstående rammer til fordeling i kommunene Nedenforstående tabell viser hvordan tilskuddet som er fullfinansiert gjennom statlige øremerket bevilgninger fordeler seg på hver enkelt kommune, når kostnader til fellestiltak er trukket ut. Kommune Ø hjelp kr. i tilskudd Prosent av rammen Ramme desentraliserte tiltak 605 Ringerike kommune % Hole kommune % Jevnaker kommune % Sigdal kommune % Modum kommune % Krødsherad kommune % Sum totalt % Dersom en legger det totale tilskuddet til grunn og trekker fra beregnede kostnader knyttet til drift av tre plasser er det igjen ca. kr. 6,2 millioner til fordeling i kommunene. Dette skal benyttes til å betjene tilbudet desentralisert i kommunene i forhold til bemanning og utstyr mv. Rådmannen anbefaler at kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Søknaden vil da ta utgangspunkt i anbefalt forslag fra arbeidsgruppen og styringsgruppen slik det framkommer i denne saken. Dersom forslaget blir politisk vedtatt vil styringsgruppen, i det videre arbeid i prosjektet, være samarbeidsmøte i Ringerike interkommunale legevakt. Prosjektgruppen omdannes til en arbeidsgruppe som utarbeider og fremmer forslag for samarbeidsmøte. Rådmannen i Krødsherads kommentar: Som det går fram av ovenstående blir kommunene pålagt å etablere ø-hjelpstilbud fra Fra dette tidspunkt vil midler til ø-hjelpstilbud bli del av kommunenes rammetilskudd. Fram til dette tidspunkt er det mulig å søke tilskuddsmidler til etablering av ø- hjelpstilbud. Ovenstående arbeid er gjennomført for å kunne etablere ø-hjelpstilbud allerede nå. Det forutsettes at tilbudet skal være fullfinansiert med statlige tilskuddsmidler. Til saksliste 24

25 På dette grunnlag mener rådmannen det er viktig å legge opp til evaluering i god tid før , og at kommunen ikke binder seg ut over dette tidspunkt uten særskilt vedtak om videreføring grunnlagt på evaluering av det tilbud som her foreslås etablert. Samtidig som det også er svært viktig å foreta løpende registrering av bruken og andre forhold rundt det felles etablerte tjenestetilbudet, dette for å framskaffe et godt grunnlag for evaluering. Vi må også forutsette at alle kommunene vedtar å være delaktige i etableringen og fellessøknaden om tilskuddsmidler. Hvis så ikke er tilfelle, er det økonomiske oppsett ikke holdbart, noe som vil føre til kommunal egenandel. Tiltaket kan da ikke igangsettes. Når det gjelder forslaget om ytterligere bruk av leasingbil, vil rådmannen bemerke at kommunene pr. i dag har en felles legevaktsbil som benyttes forholdsvis lite, spesielt ute i distriktene. Det bør således foretas en grundig vurdering av behovet før ytterligere leasing foretas. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Krødsherad kommune deltar i felles ø-hjelpstiltak som kombinert ordning ved kjøp av 3 ø-hjelpsplasser på Ringerike sykehus og øvrig tilbud lokalisert ute i hver enkelt kommune. Kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum og Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Det forutsettes at alle kommunene fatter vedtak om deltakelse og søknad om tilskudd og at tiltaket finansieres fullt ut med statlig tilskudd i perioden fram til Det forutsettes for øvrig at prosjektet evalueres i god tid før , senest våren 2015, og at evt. videreføring ut over må vedtas spesielt i hver enkelt kommune. Det forutsettes også at samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) foretar løpende registrering av bruken fordelt på den enkelte kommune, bl.a. som grunnlag for framtidig evaluering. Ytterligere bruk av leasingbil (ut over dagens bruk av legevaktbil) vurderes av samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) før evt. igangsetting. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. Til saksliste 25

26 KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Krødsherad kommune deltar i felles ø-hjelpstiltak som kombinert ordning ved kjøp av 3 ø-hjelpsplasser på Ringerike sykehus og øvrig tilbud lokalisert ute i hver enkelt kommune. Kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum og Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Det forutsettes at alle kommunene fatter vedtak om deltakelse og søknad om tilskudd og at tiltaket finansieres fullt ut med statlig tilskudd i perioden fram til Det forutsettes for øvrig at prosjektet evalueres i god tid før , senest våren 2015, og at evt. videreføring ut over må vedtas spesielt i hver enkelt kommune. Det forutsettes også at samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) foretar løpende registrering av bruken fordelt på den enkelte kommune, bl.a. som grunnlag for framtidig evaluering. Ytterligere bruk av leasingbil (ut over dagens bruk av legevaktbil) vurderes av samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) før evt. igangsetting. Til saksliste 26

27 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 &30 Arkivsaknr.:12/110 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD Vedlegg: Forslag til Handlingsplan for Region Midt-Buskerud Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet regionrådets forslag til Handlingsplan for region Midt- Buskerud i sitt møte , og fattet slikt vedtak i saken: Krødsherad kommune slutter seg til handlingsplanen for Midt-Buskerud med følgende endringer/tilføyelser: Punkt 3 kommunikasjon tiltak, nytt punkt e; Øve press på Buskerud fylkeskommune om god standard/vedlikehold på FV 280 både sommer og vinter. Punkt 4 Sentrumsutvikling tiltak, endre teksten som følger_ Noresund sentrum: Utvikling som bosted, handelssted og sentrum for offentlige tjenester og service, samt knutepunkt for aktiviteter på fjellet og stoppested for gjennomgangstrafikk. Krøderen sentrum: Satsing på trivelig bostedsutvikling samt aktiviteter og utvikling av området rundt Krøderen. Punkt 7 kommunesamarbeid tiltak, endre teksten til følgende: Foreta en samlet gjennomgang av tjenesteområder med tanke på mulig samarbeid og oppgavefordeling mellom kommunene. Også de andre kommunene behandlet saken på dette tidspunkt, og kom med sine endringsforslag / presiseringer. I etterkant av denne første behandlingsrunde har Handlingsplanen vært bearbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger mottatt fra kommunene i prosessen våren Planen ble lagt form for formannskapene i Sigdal, Modum og Krødsherad på felles formannskapsmøte I denne sammenheng ble enkelte temaer i planen løftet frem som særlig viktige for arbeidet i regionen, og plandokumentet ble bygget opp med mål, langsiktige strategier og konkrete tiltak for planperioden for de ulike Til saksliste 27

28 satsningsområdene. Regionrådet for Midt-Buskerud behandlet saken på nytt i sitt møte , og vedtok her at Handlingsplanen for Region Midt-Buskerud anbefales og oversendes kommunestyrene i de tre kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad til endelig vedtak. Presiseringer framsatt under formannskapets behandling : Under kapittel 4 Samferdsel Tiltak i planperioden Punkt f) Arbeide for bedre kollektivtilbud gjennom aktivt eierskap i Brakar as, bør utgå da kommunene sannsynligvis ikke lenger skal være meideiere i Buskerud Kollektivtrafikk Det bør tas inn et nytt punkt som understreker viktigheten av å arbeide for opprettholdelse og høyning av standarden på FV280 mellom Vikersund og påkobling til ny RV7 i Ørgenvika. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Handlingsplanen for Region Midt-Buskerud tiltres og legges til grunn for regionrådets arbeid i perioden. FORMANNSKAPET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: Formannskapet (Bentsen, Kristensen, Sæta, Dybendal og Kalager) innstiller: Rådmannens innstilling tiltres. KOMMUNESTYRET( ): Behandling: Innstilling/vedtak: ENSTEMMIG VEDTAK: Handlingsplanen for Region Midt-Buskerud tiltres og legges til grunn for regionrådets arbeid i perioden, med følgende endringer: Punkt f) under kapittel 4 Samferdsel Tiltak i planperioden Arbeide for bedre kollektivtilbud gjennom aktivt eierskap i Brakar as, utgår Nytt punkt under kapittel 4 Samferdsel Tiltak i planperioden Det er særs viktig å arbeide for opprettholdelse og høyning av standarden på FV280 mellom Vikersund og påkobling til ny RV7 i Ørgenvika. Til saksliste 28

29 MØTEBOK KOMMUNESTYRET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 &00 Arkivsaknr.:13/33 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 KOMMUNESTYRET /13 SAKSPROTOKOLL: VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT- BUSKERUD Vedlegg: Forslag til vedtekter for regionrådet i Midt-Buskerud. Saksopplysninger: Vedlagte utkast til vedtekter ble behandlet i regionrådet som sak 21/12. Etter dette har vedtektene vært til behandling i formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad og i felles formannskapsmøte Rådmennene utarbeidet vedtekter for Regionrådet i Midt-Buskerud med utgangspunkt i vedtektene for Ringeriksregionen og de signaler som ble gitt i felles formannskapsmøte Vedtektene følger vedlagt og samsvarer i stor grad med dagens praksis. Det er forsøkt å utforme robuste vedtekter som tar høyde for fremtidig utvikling av regionsamarbeidet. Rådmennene foreslår at rådet fortsatt kun skal bestå av ordførerne. Sakspapirer skal sendes ut i så god tid at øvrige politikere i kommunene har mulighet til å sette seg inn i sakene før møtet. Fylkeskommunen har to valgte representanter i regionrådet. Fylkeskommunen opplyser at regionrådet selv avgjør om representantene skal ha stemmerett. I Ringeriksregionen og Kongsbergregionen har fylkesrepresentantene kun talerett. Rådmennene foreslår at fylkesrepresentantene kun skal ha talerett i Regionrådet for Midt-Busekrud.. Vedtektene gjør i 8 rede for hvilke fullmakter regionrådet har. Arbeidet skal utføres i tråd med handlingsplan vedtatt av kommunestyrene. Prinsipielle saker sendes til endelig vedtak i kommunestyrene. Rådmennene oppfatter at dette ivaretar både hensynet til medvirkning, åpenhet og effektivitet. Det er foreslått to nye funksjoner i regionrådsarbeidet: Leder for rådmannsforum Felles formannskapsmøter Noen regioner har Ting som overordnet, besluttende ordan. Rådmennene foreslår felles formannskapsmøte som rådgivende organ ut i fra de erfaringer som er gjort i vår region. Til saksliste 29