MØTEINNKALLING Offentlig versjon

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Gruppemøter kl: MØTEINNKALLING Offentlig versjon Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Møtesaksnr: Arkivsaknr: Tittel Arkivkode Side DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP - 1/13 13/36 SØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER 233 H12 2 2/13 09/152 KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER PÅ NOREFJELL L /13 12/32 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - ENDRING G11 & /13 12/110 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT- BUSKERUD & /13 13/33 VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 026 & /13 12/863 OL I LOKALT OG REGIONALT ARBEID - FINANSIERING /13 13/16 KONSESJON 178/22 V04 & /13 13/28 UTVIDELSE AV KOMMUNESAMARBEDET - HØNEFOSS KRISESENTER /13 13/29 AKSJESALG BUSKERUD KOLLEKTIVTRANSPORT AS N02 & /13 13/40 Unntatt offentlig ofl 13Ofl 13 SØKNAD OM ETABLERERSTØTTE Noresund, Olav Skinnes Ordfører 1

2 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 233 H12 Arkivsaknr.:13/36 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 DØGNOPPHOLD ØYEBLIKKELIG HJELP - SØKNAD OM TILSKUDDSMIDLER Vedlegg: Ingen Prosjektgruppas rapport foreligger i sin helhet på formannskapets kontor. Saksopplysninger: Kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal har i fellesskap utredet muligheter for felles ø-hjelpsplasser. Nedenfor følger felles saksframlegg til alle kommuner: Felles saksframlegg. Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2012 tre forslag til økonomiske virkemidler av samhandlingsreformen. Virkemidlene er kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter trådte i kraft fra Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp kan gradvis etableres i løpet av perioden på frivillig basis, men er lovpålagt fra Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad kommuner og Ringerike sykehus har samarbeidet om samhandlingsprosjektet "Vi samler trådene". Prosjektet har arbeidet med modeller for samhandling, pasientforløpene og fremtidige interkommunale tjenestetilbud. Prosjektet har vært tuftet samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47). Kommunene samhandler i dag om felles legevakt. Ringerike sykehus har invitert til en prosess for å vurdere om øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan lokaliseres i sykehusets lokaler. Frist for søknad om prosjektmidler er 1. mars Søknader som kommer inn etter denne fristen vil først bli behandlet det påfølgende året. Det betyr at vedtak om søknad fra hver enkelt kommune må være politisk behandlet innen 15. februar All nødvendig informasjon er tatt med i saksfremlegget og bygger på rapport utarbeidet av prosjektgruppen. Til saksliste 2

3 I organiseringen av prosjekt øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp har en organisert prosjektet med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Ved behov er det nedsatt arbeidsutvalg knyttet til prosjektgruppen. Prosjektleder har ledet prosjektgruppen og har rapportert til leder av styringsgruppen. Styringsgruppe: Elisabeth Vennevold Kommunalsjef Ringerike kommune Per Bleikelia Direktør Ringerike sykehus Nanna Nordhagen Kommunalsjef Modum kommune Mette Jahr Kommunalsjef Krødsherad kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Anne Marit Fuglum Tjenesteleder Hole kommune Linda Torgersen Virksomhetsleder Sigdal kommune Tone Strandbråten Tillitsvalgt NSF Ole Mikal Langdalen Tillitsvalgt Legeforeningen Prosjektgruppe: Gunnar hjort Kommuneoverlege Modum kommune Geir Haukeland Fagansvarlig Krødsherad kommune Ester Nes Ramstad Institusjonssjef Sigdal kommune Marit S Lorentsen Kommunalsjef Hole kommune Cecilie Øyen Kommunalsjef Jevnaker kommune Karin Møller Kommuneoverlege Ringerike kommune Reidar Aasheim Samhandlingssjef Ringerike sykehus Vigdis Jægersborg Leder Legevakten Svein Lyngroth Prosjektleder Agenda Kaupang Hovedmålsettingen har vært å foreslå hvordan kommunene og sykehuset kan etablere et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helseog omsorgshjelp. Mandat for prosjektgruppen har vært: Beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp pasienter, inkludert å beskrive samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om øyeblikkelig hjelp pasienter. Anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp tilbud etter ny lov og veileder der det er til det beste for pasienten og samfunnsøkonomien Beskrive pasientgruppe. Beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes. Avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en eventuelt felles organisering av tjenester. Beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses. Til saksliste 3

4 Beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader og inntekter skal fordeles. på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som dukker opp i planleggingen På bakgrunn av utredningen skal det utarbeides en felles avtale med helseforetaket, og deretter sendes det en samlet søknad til Helsedirektoratet. Prosjektgruppen har avlevert utredning og fremmet sak for styringsgruppen 15. desember 2012, slik at nødvendige klareringer kan gjøres i de enkelte kommunene før søknad sendes 1. mars Hva er døgnopphold øyeblikkelig hjelp? Innleggelse i sykehus er spesielt viktig for eldre med rask utvikling av uklare og sammensatte sykdomsbilder. For ikke å overse alvorlige underliggende tilstander, bør slike pasienter undersøkes med bred tverrfaglig medisinsk tilnærming. Det er utelukkende medisinskfaglige kriterier som skal legges til grunn fra behandlende lege. Behandlende leges plikter og ansvar er uforandret. Det nye tilbudet til innbyggerne kommer i tillegg til sykehusenes akuttberedskap. Pasienter med akutt og uavklart sykdom skal fortsatt utredes og behandles på sykehus. Målet med etablering av dette tilbudet er å behandle pasienter som har en avklart diagnose, og pasienter med et avklart funksjonsnivå, før de får en forverret helsetilstand. Et kommunalt døgntilbud skal igangsette behandling tidligere enn i dag, gi noen pasientgrupper bedre oppfølging før tilstanden medfører forverring, og derved redusere behovet for sykehusinnleggelse. Tilbudet vil ventelig dempe veksten i sykehusinnleggelser, og derved bidra til å redusere kommunenes kostnader til medfinansiering av sykehusopphold. En sammenhengende og differensiert akuttmedisinsk kjede forutsetter at nåværende akuttilbud ved sykehuset opprettholdes. Utredning og oppbygging av kommunalt døgntilbud skal ikke være et alternativ til fullverdig og tilstrekkelig dimensjonert akuttmedisinsk spesialist helsetjeneste ved sykehuset. Det er flere kommuner som allerede har etablert tilbud om kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Her kan nevnes tilbudene i Fosen, Alta og Sjukestugu i Hallingdal. Veileder fra helsedirektoratet 1 fremhever at plasser i sykehjem som administreres av hjemmetjenesten ikke bør forveksles med øyeblikkelig hjelpplassene. Dette er en type akuttplasser som kan brukes til midlertidig opphold av mennesker som trenger akutt omsorg og ivaretakelse. Eksempel på denne typen tjeneste er når ektefelle får en sykehusinnleggelse der den gjenværende ektefellen har vært avhengig av hjelp fra den som har måttet forlate hjemmet. Det er pasientgruppen som kan omtales som uhensiktsmessige innleggelser i sykehus en ønsker å fange opp i tiltaket. Pasientgruppen omhandler ikke pasientene som har vært innlagt for utredning eller behandling i sykehus. Aktuelle pasienter for tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. 1 Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold, Veiledningsmateriell, Helsedirektoratet Til saksliste 4

5 I neste figur viser vi en modell som tydeliggjør hvilken pasientgruppe dette gjelder. Inn og ut av sykehus - pasientgruppene Utskrivningsklare pasienter Sykehjem Omsorgsbolig Uhensiktsmessige innleggelser Sykehus Utskrivningsklare pasienter «Uhensiktsmessige» innleggelser Øyeblikkelig hjelp døgnopphold Hjemmetjenester Deloitte AS Figur 1 Skisse med tydeliggjøring av pasientgruppen inn og ut av sykehus Målet med å opprette kommunale øyeblikkelig hjelptilbud, døgnopphold, er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser ved å redusere antall øyeblikkelig hjelpinnleggelser, og i tillegg bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres skal av pasientene vurderes som bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Aktuelle pasientgrupper kan være pasienter med akutt forverring av kjent tilstand på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Øyeblikkelig hjelpenheter i kommunal regi skal gi tilbud til de pasientene som er for syke til å bli behandlet hjemme, og som ikke er sykere enn at de kan behandles i en øyeblikkelig hjelpenhet. Vurderinger av pasientgruppen Aktuelle pasienter for døgnopphold øyeblikkelig hjelp er pasienter med forverring av kjente tilstander med avklart diagnose og funksjonsnivå. Pasienten er kjent for tjenestene, og de aktuelle pasientene skal kunne følges opp i legevakt dersom legevakten hadde nødvendig utstyr for å undersøke pasient.. Øyeblikkelig hjelp gjelder når pasienten er i en tilstand eller situasjon hvor utredning og behandling er påtrengende nødvendig og at pasienten har behov for utredning og behandling uten unødvendig venting. Pasienter som er aktuelle for det kommunale tilbudet er pasienter med forverring av kjente tilstander, med avklart diagnose og funksjonsnivå. Forut for innleggelse skal pasienten være tilsett av lege. Helsedirektoratet har i beregningen av kostnader knyttet til døgnopphold øyeblikkelig Til saksliste 5

6 hjelp lagt til grunn somatiske pasienter. De aktuelle pasientene kan eksempelvis være en gruppe eldre pasienter med stort funksjonstap forårsaket av diagnostisk avklarte lidelser, og at enkle tiltak kan gi stor behandlingsgevinst. Infeksjoner, fall og magebesvær er eksempler på tilstander der de eldste kan få et funksjonstap som gjør at det ikke er forsvarlig å behandle dem hjemme, men hvor behandling på institusjon i kommunen er trygt og bedre egnet enn innleggelse i sykehus. Nærhet til pårørende og reduserte påkjenninger i forbindelse med transport er andre viktige aspekter som kan telle i favør av innleggelse i kommunalt øyeblikkelig hjelptilbud. Utvalg av pasienter av pasienter er dermed som følger: Pasienten er ikke frisk nok til å behandles hjemme Pasienten kan behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler Pasienten forventes å kunne utskrives i løpet av tre dager Pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring Kommunal øyeblikkelig hjelp kan inndeles i to nivåer, hvor det er medisinsk øyeblikkelig hjelp som i hovedfokus når det gjelder døgnopphold øyeblikkelig hjelp: 1. Kommunalt døgnopphold sykehjem/tilbud i eget hjem pleiefaglig øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelig hjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre 2. Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp medisinsk øyeblikkelig hjelp: Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Pasientgruppen kan summeres i følgende skisse: Til saksliste 6

7 Avklaring av pasientgruppen -Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphold eller sykehus Har pasienten behov for spesialisthelsetjeneste? NEI Kommunehelsetjenesten Sykdom er kjent eller diagnose avklart. Ikke betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Spesialisthelsetjenesten Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose og allmenntilstanden tilsier at et lokalt tilbud er like godt eller bedre enn en innleggelse ved døgnopphold øyeblikkelighjelp. Ikke behov for legetilsyn utover 2-3 ganger pr. uke eller mindre Pasienten har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Kommunalt døgnopphold i sykehjem eller eget hjem Pleiefaglig ø-hjelp Kommunal døgnopphold øyeblikkelig hjelp Medisinsk ø-hjelp Sengepost JA Sykdom er uklar eller diagnose er ikke avklart. Eventuelt betydelig redusert allmenntilstand/ funksjonsnivå Pasienten har behov for sykehustjenester i form av utstyr og kompetanse på sykehusnivå for diagnose, behandling og overvåking Akuttmottak Intensivavdeling Poliklinikk I utvalget av pasientene må det avklares om pasientene har behov for behandling og oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det medisinske ansvaret må være avklart. Dersom pasientene ikke har behov for behandling i spesialisthelsetjeneste, har sykdom som er kjent eller diagnose som er avklart, ikke betydelig redusert allmenntilstand eller funksjonsnivå, kan pasienten følges opp i døgnopphold knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp. Arbeidsgruppens anbefalinger I arbeidet med å avklare alternative organisatoriske løsninger har det blitt løftet frem syv ulike modeller, hvorav en er anbefalt og seks som ikke aktuelle. I arbeidet med å avklare aktuell løsning har det blitt vurdert faglige, medisinske, økonomiske, praktiske og sikkerhetsmessige hensyn i forhold til pasientenes behov. Ut i fra en helhetlig vurdering, anbefaler arbeidsgruppe følgende modell: Sykehuset drifter tre av døgnplassene for kommunene, kombinert med desentraliserte tilbud i kommunene Alternative løsninger som har blitt utredet og vurdert Alle døgnplassene for kommunene lokalisert sammen med legevakt. Legevakten drifter fire av døgnplassene, kombinert med desentraliserte tjenester i kommunene. Samlokaliserte døgnplasser for Ringerike, Hole og Jevnaker og desentraliserte senger i Modum, Krødsherad og Sigdal. Til saksliste 7

8 Døgnplasser desentralisert i alle kommunene. Samlokaliserte døgnplasser for østkommunene og vestkommunene. Sykehuset drifter alle døgnplassene for kommunene. Vurdering Kommunene samarbeider i dag om Ringerike interkommunale legevakt. Legevakten er primærhelsetjenestens akutte legetilbud utenfor fastlegenes alminnelige åpningstid i kommunene Ringerike, Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum og Sigdal. Ringerike kommune har det administrative ansvaret for tjenesten. Det er ca innbyggere i kommunene til sammen. Legevakten skal sikre at befolkningen får den legehjelpen som er nødvendig utenom fastlegenes vanlige åpningstid. Med nødvendig forstås her først og fremst hjelp ved: Akutte, livstruende sykdommer / skader eller mistanke om slike Alvorlige sykdommer eller mistanke om det Sykdommer eller skader der det kan medføre fare for varig helseskade eller vesentlig forverring / forlengelse om man venter til neste dag med å konsultere lege Sykdommer som medfører vesentlig smerter, angst eller andre plager Legevakten er beliggende i lokalene til Ringerike Sykehus Hønefoss - med lokaler sentralt ved ambulanseinnkjøring, akuttmottak og røntgen. Ringerike sykehus planlegger etablert et diagnostisk senter samlokalisert med akuttmottak og observasjonsavdeling. Det er tilsatt sykepleiere og helsesekretærer som går i turnus ved legevakten. I legevaktens mest hektiske mottaksperiode er det 3 sykepleiere, to betjener da legevaktsentralen (LVS) og en står for mottak av pasienter og assisterer legevaktslegen. Ved legevakten er det en sykepleier tilsatt som Enhetsleder i 20 % administrativ stilling og en medisinskfaglig ansvarlig lege i 20 % stilling. Legevakten er betjent av leger mellom kl til 0800 i ukedagene og 0800 til 0800 i helgene. Det er to leger i vakt, hvorav en har aktiv vakt og en er i beredskap. Legevakten benytter en egen legevaktsbil, som har hatt 518 besøk i løpet av de siste seks måneder. Legevaktbilen er bemannet med lege og sykepleier. Anbefalt modell legger til grunn en todelt løsning for tilbudet, hvor det blir et samarbeid mellom sykehuset og kommunene. Kommunene benytter deler av tilskuddet til å finansiere fleksible plasser i hver kommune, og benytter deler av tilskuddet til å kjøpe tre døgnplasser av sykehuset, som samlokaliseres med sykehusets observasjonspost. Sykehusets observasjonspost er lokalisert vegg i vegg med dagens legevakt. Sykehuset stiller lokaler, medisinsk støttefunksjoner, senger og pleiepersonell til disposisjon, samt medisinsk personale på dagtid. Dette er en variant av modellen en har Til saksliste 8

9 benyttet i Hallingdal. En viktig forskjell er imidlertid at legene på sengepostene i Hallingdal har allmennmedisinsk kompetanse og ikke sykehusspesialisert som ved sykehuset på Ringerike. Sykehuset har skissert inntil 3 plasser samlokalisert med observasjonsavdelingen i mottakelsen, der det også planlegges diagnostisk senter etablert. De øvrige ressursene/døgnplassene er lokalisert i kommunene, sammen med øyeblikkelig hjelps plasser/korttidsplasser. Denne ressursdelingen er ut fra en fordelingsnøkkel som bygger på innbyggere i kommunene. Pasientgruppen som skal følges opp ved kjøp av plasser i sykehuset og desentralisert i kommunene har kjent sykdom eller avklart diagnose, men kommunens øvrige tjenester har ikke tilgang til nødvendig kompetanse, utstyr eller tilstrekkelig hyppig oppfølging av nødvendig fagpersonell og lege. Pasientens behov for bistand vurderes og avgjøres av lege. Pasientene som skal følges opp i de kjøpte plassene, vil ha det mest kompliserte sykdomsbildet i denne pasientgruppen. Fordelene med modellen er at tilbudet kan raskt etableres og at det ivaretar grunnleggende pasientsikkerhet på en god måte. Modellen sikrer en god diagnostisk oppfølging av pasientene grunnet nærhet og tilgang til ansatte med høyt kompetansenivå både i legevakt og i sykehus. Modellen legger til rette for å utnytte eksisterende ressurser på tvers samt at en unngår dublering av tjenester. Ulempene ved modellen er knyttet til avstand til enkelte av kommunene for de tre sentraliserte plassene. Dette kompenseres imidlertid ved at en oppretter desentraliserte tilbud. Modellen krever økt tilgang til legeressurser, noe som også vil bidra til at pasientene kan få et kvalitativt godt tilbud i desentraliserte senger. Et samarbeid på denne måten krever at en er bevisst skillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre må en arbeide bevisst med kompetansedeling og tydelige rutiner for samarbeid mellom de ulike faggruppene. Følgende forhold er sentrale for å sikre en god drift: Desentraliserte tilbud i kommunene Midler til desentraliserte tilbud i kommunene fordeles mellom kommunene etter folkemengde og skal tilbudene skal være lokalisert i korttidsavdeling eller lignende. I disse avdelingene vil det være behov for tilpasset bemanning, nødvendig medisinsk utstyr og en fleksibilitet i forhold til bruk av plasser. Kommunikasjon I samhandlingen mellom legevakt, desentraliserte senger og sentraliserte senger ved sykehuset er det viktig at en har gode rutiner for kommunikasjon og samhandling, innleggelse og utskriving av pasientene. Eksempelvis vil det være nødvendig å sikre etablering og tilknytning av helsenett på korttidsavdelingene. Legene tilsyn og oppfølging av lege i legevakt og fastlege/sykehjemslege. Modellen forutsetter at det er lege tilgjengelig i legevakt som kan følge opp både med observasjon og telefon. Fastlegene har fremdeles fastlegeansvaret også for disse Til saksliste 9

10 pasientene. Både legevaktslege og fastlege må ha inngående kjennskap til modellen og kan legge inn i de aktuelle plassene etter å ha konferert med ansvarlig sykepleier på korttidsavdeling. Lege på dag, kveld og natt har ansvar for oppfølging av pasienter i senger på observasjonspost, i desentraliserte senger og for pasienter uten fast bopel. Sykepleiere oppfølging og tilsyn av pasientene I tillegg til tilgang på lege skal det være sykepleiere og annet kompetent personell tilgjengelig på alle vakter som kan følge opp pasientene. Sykepleierne skal være skolert/opplært i forståelse av pasientgruppen og prinsippene i modellen. Rutine For å sikre en god oppfølging av pasientene må videre nødvendige rutiner være forankret hos alle som arbeider med pasientgruppen. Dette forutsetter at en benytter et tilpasset overvåkningssystem som registrerer avvik, som sikrer evaluering og god kvalitet gjennom nødvendige korrigering. Overordnet overvåking, styring og rapportering av tiltaket blir ivaretatt av legevakten i samarbeid med kommunene og sykehuset. I arbeidet er legevakten er koordinator og har et ambulerende fagutviklingsansvar. Evaluering Anbefalt løsning, sentralt og desentralisert, evalueres fortløpende, med hovedevaluering etter 1,5 års drift. Prosjektgruppen utarbeider en mal for denne evalueringen. Økonomiske forhold Tilbudet skal fullfinansieres gjennom statlige øremerket bevilgninger. Etablering av tilbudet bygger på regelverket som Helse og omsorgsdepartementet har lagt til grunn for innfasing og finansiering fram til Det er lagt opp til at tilbudet skal være fullfinansiert ved at 50 % av midlene overføres fra regionalt helseforetak og resterende 50 % fra Helsedirektoratet. Regionale helseforetak og kommunene er sammen ansvarlig for å bygge opp tilbud. Det er på landsbasis lagt til grunn et måltall i 2015 på om lag liggedøgn, og en liggedøgnkostnad på kr inkludert kapitalkostnader. Kommunene kan også søke om investeringstilskudd gjennom investeringsordningen til heldøgns omsorgsplasser i Husbanken, basert på de kriteriene som gjelder for ordningen. Fra 2016 overføres totalt 1048 millioner fra helseforetakene til kommunenes rammer. Beløpet fases inn i løpet av de fire årene med en fjerdedel hvert år. Kommunene som starter opp får halvparten som tilskudd fra Helsedirektoratet, og den andre halvparten fra helseforetaket når tilbudet er etablert. I veilederen vises det til følgende fordeling av beregnet økonomiske rammer pr. kommune som øyeblikkelig hjelp døgnopphold skal favne. I de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommunene og helseforetakene skal kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp beskrives. Helseforetakene kan ikke bygge ned sitt tilbud, før tilbudet i kommunen er tilstrekkelig etablert. Til saksliste 10

11 Kommunene må dokumentere at de har satt i verk, eller har konkrete og forpliktende planer for etablering av tiltak. Dette skal dokumenteres gjennom nevnte avtale som skal inngås mellom kommunene og det regionale helseforetaket. Kommunene (og helseforetakene) er selv ansvarlige for at det tilbudet de gir er godt og forsvarlig. Ved anbefalt modell vil alle ressursene bli sett i sammenheng og en kan fordele ressursene på sengeplasser og øke legeressurser minus kostnaden til sykehuset for å drifte tre senger. Rammen som er fordelt sentralt kan være rettesnor på hvordan ressursene skal fordeles. Det vil si at følgende rammer og senger legges til grunn: Kommune Ø hjelp kr. i tilskudd Liggedøgn 605 Ringerike kommune Hole kommune Sigdal kommune Krødsherad kommune Modum kommune Jevnaker kommune Sum totalt Kostnader samlet for tiltaket når det kjøpes tre plasser av sykehuset For å drifte tre døgnplasser for kommunene er det lagt inn en beregning som bygger på estimert kostnad til utskrivningsklare pasienter med kr. 4000,- pr. døgn. En samlet oversikt over kostnadene knyttet til tilbudet når tre døgnplasser kjøpes av sykehuset er som følger: Sum kostnader felles Kjøp av tre plasser Økning legebemanning Koordinator/fagutvikling 0,5 årsverk Bilkostnader leasing ekstra bil Sum kostnader Tabellen viser at kostnadsrammen på driften av alle felles tjenester, inkludert kjøp av plasser fra sykehuset, koster ca. kr. 7,64 millioner kroner. Videre viser tabellen kostnader knyttet til økning i legeressursene på legevakten. Dette er ressurser som er beregnet i forhold til en økning i legeressursene med en lege hele døgnet. Årsaken til denne økningen er behovet for å følge opp pasienter i desentraliserte plasser, samt inn og utskriving av pasienter i plasser kjøpt av sykehuset. Ressursene til koordinator/fagutvikling er lagt inn grunnet legevaktens koordinerende Til saksliste 11

12 rolle og funksjon i modellen. Videre er det lagt inn kostnader knyttet til leasing av bil slik at lege kan være mobil blant annet til desentraliserte senger i kommunene. Gjenstående rammer til fordeling i kommunene Nedenforstående tabell viser hvordan tilskuddet som er fullfinansiert gjennom statlige øremerket bevilgninger fordeler seg på hver enkelt kommune, når kostnader til fellestiltak er trukket ut. Kommune Ø hjelp kr. i tilskudd Prosent av rammen Ramme desentraliserte tiltak 605 Ringerike kommune % Hole kommune % Jevnaker kommune % Sigdal kommune % Modum kommune % Krødsherad kommune % Sum totalt % Dersom en legger det totale tilskuddet til grunn og trekker fra beregnede kostnader knyttet til drift av tre plasser er det igjen ca. kr. 6,2 millioner til fordeling i kommunene. Dette skal benyttes til å betjene tilbudet desentralisert i kommunene i forhold til bemanning og utstyr mv. Rådmannen anbefaler at kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Søknaden vil da ta utgangspunkt i anbefalt forslag fra arbeidsgruppen og styringsgruppen slik det framkommer i denne saken. Dersom forslaget blir politisk vedtatt vil styringsgruppen, i det videre arbeid i prosjektet, være samarbeidsmøte i Ringerike interkommunale legevakt. Prosjektgruppen omdannes til en arbeidsgruppe som utarbeider og fremmer forslag for samarbeidsmøte. Rådmannen i Krødsherads kommentar: Som det går fram av ovenstående blir kommunene pålagt å etablere ø-hjelpstilbud fra Fra dette tidspunkt vil midler til ø-hjelpstilbud bli del av kommunenes rammetilskudd. Fram til dette tidspunkt er det mulig å søke tilskuddsmidler til etablering av ø- hjelpstilbud. Ovenstående arbeid er gjennomført for å kunne etablere ø-hjelpstilbud allerede nå. Det forutsettes at tilbudet skal være fullfinansiert med statlige tilskuddsmidler. På dette grunnlag mener rådmannen det er viktig å legge opp til evaluering i god tid før , og at kommunen ikke binder seg ut over dette tidspunkt uten særskilt vedtak om videreføring grunnlagt på evaluering av det tilbud som her foreslås etablert. Til saksliste 12

13 Samtidig som det også er svært viktig å foreta løpende registrering av bruken og andre forhold rundt det felles etablerte tjenestetilbudet, dette for å framskaffe et godt grunnlag for evaluering. Vi må også forutsette at alle kommunene vedtar å være delaktige i etableringen og fellessøknaden om tilskuddsmidler. Hvis så ikke er tilfelle, er det økonomiske oppsett ikke holdbart, noe som vil føre til kommunal egenandel. Tiltaket kan da ikke igangsettes. Når det gjelder forslaget om ytterligere bruk av leasingbil, vil rådmannen bemerke at kommunene pr. i dag har en felles legevaktsbil som benyttes forholdsvis lite, spesielt ute i distriktene. Det bør således foretas en grundig vurdering av behovet før ytterligere leasing foretas. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Krødsherad kommune deltar i felles ø-hjelpstiltak som kombinert ordning ved kjøp av 3 ø-hjelpsplasser på Ringerike sykehus og øvrig tilbud lokalisert ute i hver enkelt kommune. Kommunene Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum og Krødsherad sender en samlet søknad om tilskudd til døgnopphold for pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp innen 1. mars Det forutsettes at alle kommunene fatter vedtak om deltakelse og søknad om tilskudd og at tiltaket finansieres fullt ut med statlig tilskudd i perioden fram til Det forutsettes for øvrig at prosjektet evalueres i god tid før , senest våren 2015, og at evt. videreføring ut over må vedtas spesielt i hver enkelt kommune. Det forutsettes også at samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) foretar løpende registrering av bruken fordelt på den enkelte kommune, bl.a. som grunnlag for framtidig evaluering. Ytterligere bruk av leasingbil (ut over dagens bruk av legevaktbil) vurderes av samarbeidsmøtet (legevaktssamarbeidet) før evt. igangsetting. Til saksliste 13

14 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Hans Ole Wærsted Arkivnr.: L10 Arkivsaknr.:09/152 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /09 FORMANNSKAPET /10 KOMMUNESTYRET /10 FORMANNSKAPET /10 FORMANNSKAPET /10 FORMANNSKAPET /13 KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER PÅ NOREFJELL Vedlegg: Saksopplysninger: Ferdigstilt saksframlegg, innstilling og vedlegg vil foreligge til formannskapets møte Til saksliste 14

15 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Mette Jahr Arkivnr.: G11 &30 Arkivsaknr.:12/32 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 FORMANNSKAPET /13 PLAN FOR HELSESTASJON, SKOLEHELSETJENESTEN OG HELSESTASJON FOR UNGDOM - ENDRING Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom ble vedtatt i Kommunestyret I denne planen står det under pkt. 1.1 at det skal være lege i 4 timer pr. uke. I samarbeid med helsesøstre, kommunefysioterapeut og psykiatrisk sykepleier er det ønskelig å redusere denne tjenesten forsøksvis i 2013 til 2 timer pr. uke. Legetimer avtales i samarbeid med helsesøstre, og timene vil bli benyttet til det beste for tjenesten og brukere. Tjenesten evaluerer denne forsøksordningen mot slutten av året for en endelig vurdering av behovet for antall legetimer pr. uke ved helsestasjonstjenesten. I plan for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom under pkt siste side står det at helsestasjon for ungdom er åpen onsdager kl på Noresund. Dette tidspunktet viste seg lite gunstig for brukere av tjenesten. Det gjennomføres nå en prøveordning der helsesøster er til stede på helsestasjonens avdelingskontor vis a vis ungdomsklubben på Krøderen en fredag i måneden fra kl En ser at ungdommer av begge kjønn er aktive brukere av dette lavterskeltilbudet, og det er ønskelig å fortsette dette tilbudet. Ungdommen er også aktive brukere av Facebook og helsestasjonen i Krødsherad har for å nå ut til ungdommen opprettet sin egen Facebook side. Rådmannen viser til foranstående og vil foreslå at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret: Legetjenesten ved helsestasjonen reduseres til 2 timer pr. uke i Tjenesten evalueres innen utgangen av året før et endelig vedtak om antall legetimer fattes. Helsestasjon for ungdom holder åpent en fredag i måneden kl i forbindelse med ungdomsklubbens åpningstid. Tilbudet evalueres innen utgangen av året. Til saksliste 15

16 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 &30 Arkivsaknr.:12/110 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 FORMANNSKAPET /13 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD Vedlegg: Forslag til Handlingsplan for Region Midt-Buskerud Saksopplysninger: Kommunestyret behandlet regionrådets forslag til Handlingsplan for region Midt- Buskerud i sitt møte , og fattet slikt vedtak i saken: Krødsherad kommune slutter seg til handlingsplanen for Midt-Buskerud med følgende endringer/tilføyelser: Punkt 3 kommunikasjon tiltak, nytt punkt e; Øve press på Buskerud fylkeskommune om god standard/vedlikehold på FV 280 både sommer og vinter. Punkt 4 Sentrumsutvikling tiltak, endre teksten som følger_ Noresund sentrum: Utvikling som bosted, handelssted og sentrum for offentlige tjenester og service, samt knutepunkt for aktiviteter på fjellet og stoppested for gjennomgangstrafikk. Krøderen sentrum: Satsing på trivelig bostedsutvikling samt aktiviteter og utvikling av området rundt Krøderen. Punkt 7 kommunesamarbeid tiltak, endre teksten til følgende: Foreta en samlet gjennomgang av tjenesteområder med tanke på mulig samarbeid og oppgavefordeling mellom kommunene. Også de andre kommunene behandlet saken på dette tidspunkt, og kom med sine endringsforslag / presiseringer. I etterkant av denne første behandlingsrunde har Handlingsplanen vært bearbeidet på bakgrunn av tilbakemeldinger mottatt fra kommunene i prosessen våren Planen ble lagt form for formannskapene i Sigdal, Modum og Krødsherad på felles formannskapsmøte I denne sammenheng ble enkelte temaer i planen løftet frem som særlig viktige for arbeidet i regionen, og plandokumentet ble bygget opp med mål, langsiktige strategier og konkrete tiltak for planperioden for de ulike satsningsområdene. Til saksliste 16

17 Regionrådet for Midt-Buskerud behandlet saken på nytt i sitt møte , og vedtok her at Handlingsplanen for Region Midt-Buskerud anbefales og oversendes kommunestyrene i de tre kommunene Modum, Sigdal og Krødsherad til endelig vedtak. Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fremmer følgende forslag overfor kommunestyret. Handlingsplanen for Region Midt-Buskerud tiltres og legges til grunn for regionrådets arbeid i perioden. HANDLINGSPLANS FORSLAGET: Til saksliste 17

18 Til saksliste 18

19 Til saksliste 19

20 Til saksliste 20

21 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 026 &00 Arkivsaknr.:13/33 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD Vedlegg: Forslag til vedtekter for regionrådet i Midt-Buskerud. Saksopplysninger: Vedlagte utkast til vedtekter ble behandlet i regionrådet som sak 21/12. Etter dette har vedtektene vært til behandling i formannskapene i Modum, Sigdal og Krødsherad og i felles formannskapsmøte Rådmennene utarbeidet vedtekter for Regionrådet i Midt-Buskerud med utgangspunkt i vedtektene for Ringeriksregionen og de signaler som ble gitt i felles formannskapsmøte Vedtektene følger vedlagt og samsvarer i stor grad med dagens praksis. Det er forsøkt å utforme robuste vedtekter som tar høyde for fremtidig utvikling av regionsamarbeidet. Rådmennene foreslår at rådet fortsatt kun skal bestå av ordførerne. Sakspapirer skal sendes ut i så god tid at øvrige politikere i kommunene har mulighet til å sette seg inn i sakene før møtet. Fylkeskommunen har to valgte representanter i regionrådet. Fylkeskommunen opplyser at regionrådet selv avgjør om representantene skal ha stemmerett. I Ringeriksregionen og Kongsbergregionen har fylkesrepresentantene kun talerett. Rådmennene foreslår at fylkesrepresentantene kun skal ha talerett i Regionrådet for Midt-Busekrud.. Vedtektene gjør i 8 rede for hvilke fullmakter regionrådet har. Arbeidet skal utføres i tråd med handlingsplan vedtatt av kommunestyrene. Prinsipielle saker sendes til endelig vedtak i kommunestyrene. Rådmennene oppfatter at dette ivaretar både hensynet til medvirkning, åpenhet og effektivitet. Det er foreslått to nye funksjoner i regionrådsarbeidet: Leder for rådmannsforum Felles formannskapsmøter Noen regioner har Ting som overordnet, besluttende ordan. Rådmennene foreslår felles formannskapsmøte som rådgivende organ ut i fra de erfaringer som er gjort i vår region. Kommunene i Ringeriksregionen har vedtatt en viljeserklæring som grunnlag for samarbeidet. Kopi var vedlagt regionrådets sak 21/12. Rådmennene mener vedtektene dekker samme formål. Rådmennene har ikke utredet organisering etter kommuneloven Til saksliste 21

22 27 om interkommunale samarbeid eller 28-2a om samkommune. Felles formannskapsmøte foreslo å arbeide videre med organisering av regionrådet: Det arbeides videre med organisering av regionrådet. I dette arbeidet vurderes organisering etter kommunelovens 27 og muligheter for å utvide stillingen for sekretær. Det nedsettes en arbeidsgruppe med to folkevalgte fra hver kommune. Det legges fram forslag til mulige endringer innen 1. mars Rådmennene foreslår at fremlagte vedtekter anbefales overfor kommunestyrene og at den videre organiseringen avklares i henhold til ovennevnte forslag. Formannskapene må melde inn to representanter hver til sekretæren. Stillingsstørrelse for regionrådets sekretær Det er ikke fastsatt stillingsstørrelse for regionrådets sekretær i vedtektene. Regionrådet vedtok i sak 15/11 å vurdere stillingsstørrelse i forbindelse med ny strategiplan for regionrådet. Rådmennene mener ambisjonsnivået i handlingsplanen har direkte sammenheng med sekretærens stillingsstørrelse og ber regionrådet se dette i sammenheng. Dagens modell med 20 % stilling dekker saksbehandling knyttet til regionrådets møter, enkelte høringsuttalelser, kommunikasjon med fylkeskommunen og andre henvendelser rettet til regionrådet. Utviklingsoppgaver og deltakelse i ulike regioner dekkes av ansatte i kommunene. En økning av sekretærens stillingsprosent kan i langt større grad understøtte politisk arbeid for eksempel innen næring og samferdsel. En økt ressurs vil gi mulighet for å ta en mer aktiv rolle, eksempelvis Nettverksbygging regionalt og eksternt Utarbeide grunnlag for politiske initiativ Aktiv deltakelse i øvrige regioner Skape flere utviklingstiltak Felles profilering av regionen som bosted og område for næringsetableringer I tillegg kan tiltakene i handlingsplanen gjennomføres med større tyngde. De andre regionene i Buskerud har et større fokus på ovennevnte områder enn det Midt-Buskerud har hatt. Blant annet har Ringeriksregionen etablert Ringerike utvikling AS som skal bidra til vekst i sin region. Rådmannen viser til foranstående og foreslåt at formannskapet fremmer følgende innstilling overfor kommunestyret: Vedtekter for Regionrådet i Midt-Buskerud tiltres. Det arbeides videre med organisering av regionrådet. I dette arbeidet vurderes organisering etter kommunelovens 27 og muligheter for å utvide stillingen for sekretær. Det nedsettes en arbeidsgruppe med to folkevalgte fra hver kommune. Fra Krødsherad kommune oppnevnes følgende: Til saksliste 22

23 FORSLAG TIL VEDTEKTER FOR REGIONRÅDET I MIDT-BUSKERUD 1 Formål Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner, definert som Region Midt- Buskerud, har etablert et politisk samarbeid med formål om strategisk utvikling av regionen. Regionrådet i Midt-Buskerud skal utvikles til å bli et regionpolitisk verksted for verdiskapende samarbeid med formål å :_ Utvikle regionen gjennom prioriterte satsinger innen næring, kompetanse og infrastruktur. Være arena for samspill og samarbeid og utvikle tiltak på tvers av kommunegrensene. Ta vare på regionens interesser overfor fylke, stat, øvrige regionsamarbeid, næringsliv og andre. 2 Organisering Det regionale samarbeidet er organisert etter følgende prinsipp: Kommunestyrene. Regionrådet for Midt-Buskerud. Rådmannsforum. Felles formannskapsmøter. Begreper for funksjoner i samarbeidet er: Regionrådsleder. Leder for Rådmannsgruppen. Regionrådssekretær. 3 Kommunestyrene Kommunestyrene er øverste organer i kommunene i regionen. Regionrådet for Midt-Buskerud opptrer på vegne av kommunestyrene, ved delegerte fullmakter i følge 8 i vedtektene. 4 Regionrådet for Midt-Buskerud Regionrådet for Midt-Buskerud består av ordførerne i regionen, med varaordfører som vararepresentant. Rådet konstituerer seg selv på første møte etter kommunevalg. Funksjonstid er fire år. Lederfunksjonen går på omgang mellom kommunene med fire års funksjonstid. Møtene skjer etter innkalling av regionrådsleder. Regionrådet er vedtaksført når alle tre ordførerne er representert enten personlig eller ved vararepresentant. To valgte representanter fra Buskerud fylkeskommune har talerett i møtene. Regionrådet for Midt-Buskerud utarbeider strategier for regional utvikling overfor kommunestyrene og arbeider i henhold til vedtatt handlingsplan. Rådet må løpende vurdere hvilke saker som skal legges frem for kommunestyrene til endelig behandling. Saker til felles formannskapsmøte forberedes av regionrådet. Ordførerne har ansvar for orientering og avklaring om løpende saker overfor hver sin kommune. 5 Rådmannsforum Rådmannsforum består av rådmennene i kommunene og administrativ Til saksliste 23

24 fylkeskontakt og ledes av rådmannen i den kommunen som har ledervervet i Rådet. Møtene skjer etter innkalling av leder. Rådmannsforum initierer og innstiller overfor Regionrådet i interkommunale saker. Rådmannsforum har ansvar for gjennomføring av vedtak. 6 Regionrådets sekretær Regionrådets sekretær skal ha løpende kontakt med ordførerne, rådmennene, administrativ fylkeskontakt og eksterne kontakter. Sekretæren skal være ansatt i en av kommunene. Leder i rådmannsforum er sekretærens nærmeste overordnede i forhold til Rådets arbeid. Forberedelse av møter, daglig ledelse, samt presseinformasjon utføres av regionrådsleder, leder av rådmannsforum og sekretær i samarbeid. Den kommunen som har arbeidsgiveransvaret for sekretæren har i tillegg arkivansvar for rådet. Det skal sikres gode web-baserte rutiner for intern og ekstern informasjon. Regionrådets sekretær kan i samråd med rådmennene be om bistand fra medlemskommunene. Ved ekstraordinær belastning, evt. sterk skjevfordeling mellom kommunene, avtales økonomisk oppgjør. Regionrådets sekretær og administrativ fylkeskontakt møter med talerett i regionrådets organer. 7 Felles formannskapsmøter Regionrådet skal innkalle til felles formannskapsmøte minst to ganger årlig. Møtene skal være arena for strategiske drøftinger utvikling av regionale målsettinger og strategier og et verktøy for å oppnå enighet og gjensidig tillit til arbeidet med regionale muligheter og utfordringer. Felles formannskapsmøter har rådgivende funksjon overfor regionrådet og kommunestyrene. 8 Fullmakter og økonomi Kommunestyrene gir Regionrådet for Midt-Buskerud følgende fullmakter: Innenfor satsingsområder i vedtatt handlingsplan kan regionrådet Vedta og innstille overfor Buskerud fylkeskommune i saker om regionale utviklingsmidler Vedta og innstille overfor Fylkesmannen i Buskerud i saker om regionale skjønnsmidler. Søke om midler til gjennomføring av prioriterte tiltak Inngå gjennomføringsavtaler med Buskerud fylkeskommune Deltakerkommunene inkl. fylkeskommunene dekker egne utgifter til møte, reise, diett m.v. Medlemskommunene dekker sekretariatsfunksjonen og løpende driftsutgifter med 1/3 hver. Spesielle utgifter dekkes etter avtale. Det kan ikkeopptas lån uten særskilt godkjenning i medlemskommunene. 9 Endring av vedtektene Endring av vedtektene krever vedtak i kommunestyrene. Til saksliste 24

25 10 Utmelding / Innmelding / Oppløsning Den enkelte kommune kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i regionsamarbeidet. Innmelding av nye kommuner, oppløsning og lignende behandles av kommunestyrene etter innstilling fra regionrådet. 11 Ikrafttredelse Vedtektene trer i kraft etter likelydende vedtak i kommunestyrene. Til saksliste 25

26 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Marit Lesteberg Arkivnr.: 152 Arkivsaknr.:12/863 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /12 KOMMUNESTYRET /12 FORMANNSKAPET /13 OL I LOKALT OG REGIONALT ARBEID - FINANSIERING Vedlegg: Avtale med Buskerud Fylkeskommune Saksopplysninger: Det vises til behandling av saken i møte hvor det ble fattet slikt vedtak: Krødsherad kommunes utgift fram til november 2012, totalt kr ,- eks. mva. dekkes innenfor rammen av Krødsherad kommunes totalbudsjett for Rådmannen bemyndiges til å foreta evt. nødvendige budsjettjusteringer. Ordføreren gis i oppdrag å framforhandle avtale med Buskerud fylkeskommune om medfinansiering av utgiftene for november og desember måned, med en øvre ramme på totalt kr ,- eks. mva. Avtalen framlegges for formannskapet til orientering, evt. ytterligere bevilgning av økonomisk dekning. Ordføreren har framforhandlet avtale med Buskerud fylkeskommune, jfr. vedlegg. Avtalen vil bli oversendt Krødsherad kommune i underskrevet stand. Avtalens ramme er som følger: Krødsherad kommune dekker kr og Buskerud fylkeskommune dekker tilsvarende kr ,- hvorav allerede er utbetalt. Tilskuddet skal gå til felles planleggings- utredningskostnader. Disse kostnadene faktureres Krødsherad kommune som igjen fakturerer Buskerud Fylkeskommune. Buskerud Fylkeskommune og Krødsherad kommune har i tillegg egne kostnader som ikke omfattes av denne avtale. Totale utlegg til planleggings- og utredningskostnader pr er kr ,-. I tillegg kommer selvfølgelig kostnader i form av kommunal og fylkeskommunal egeninnsats. Slike kostnader er ikke del av avtalen. Oslo kommune er nå i løpende dialog med Krødsherad kommune og Buskerud fylkeskommune vedr. vurdering av Norefjell som del arrangør. Arbeidet vil fortsette både i januar, februar og deler av mars måned. Den eksakte kostnad til planleggings-/utrednings bistand er således ikke kjent på dette tidspunkt. Og sak om endelig bevilgning må således avvente. Til saksliste 26

27 Rådmannen viser til foranstående og foreslår at formannskapet fatter slikt vedtak: Framforhandlet avtale mellom Krødsherad kommune og Buskerud fylkeskommune tas til orientering. Egen sak om finansiering av planleggings-/utredningskostnader framlegges når endelig kostnad er kjent. Til saksliste 27

28 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: V04 &18 Arkivsaknr.:13/16 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 KONSESJON 178/22 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Krødsherad kommune søker om konsesjon for overtakelse av boligeiendommen 178/22 i søknad av Krødsherad kommune er i ferd med å kjøpe denne boligen av Christina Loe, og i og med at det er kommunen selv som kjøper, finner rådmannen det mest riktig å behandle saken i formannskapet og ikke som delegeringssak til ordfører som er det vanlige i slike saker. Utfra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Krødsherad kommune gis konsesjon for ervervelse av eiendommen 178/22 i Krøderen sentrum. Søker forplikter seg til å benytte eiendommen som helårsbolig. Til saksliste 28

29 MØTEBOK FORMANNSKAPET Saksbeh.:Helge Skjeggerud Arkivnr.: 026 Arkivsaknr.:13/28 Utvalg: Møtedato: Saksnr.: FORMANNSKAPET /13 UTVIDELSE AV KOMMUNESAMARBEDET - HØNEFOSS KRISESENTER Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Hønefoss krisesenter er et interkommunalt tiltak som driftes etter vertskommunemodellen. Samtlige kommuner betaler et tilskudd til driften, med et årlig beløp i forhold til folketall. Dagens pris er holdt på et så lavt nivå som mulig, og driften er således innrettet marginalt når det gjelder bemanning. Tilbudet er allikevel faglig godt og tilfredsstiller alle krav i lovverket, men vil være svært sårbart dersom etterspørselen etter tjenester øker. Ringerike kommune vil være langt mer komfortabel med driften dersom det hadde vært grunnlag for en viss bemanningsøkning (ca. 3 årsverk) og at kommunen hadde fått dekket sine administrative merutgifter/overheadutgifter fullt ut. Skal dette kunne realiseres uten kostnadsøkninger for den enkelte kommune, er vi avhengige av at flere kommuner slutter seg til samarbeidet. Det mest gunstige for krisesenteret vil være et befolkningsgrunnlag på ca innbyggere. Ringerike kommune har derfor aktivt markedsført tilbudet ovenfor Kongsbergregionen. Nummedalskommunene, Notodden og Sigdal kommune har nå behandlet sak om krisesentertilhørighet. Rådmannens innstilling og fagmiljøets anbefalinger har klart pekt på Hønefoss krisesenter som det beste tilbudet, både faglig og økonomisk, men i den politiske behandlingen har regional tilhørighet veid tung. Sigdal kommune ønsker tilknytning til Hønefoss krisesenter, mens Notodden og Nummedalskommunene har inngått en midlertidig avtale med Kongsberg krisesenter for ett år. Saken vil da komme opp til ny behandling. Rådmannens vurdering: Samarbeidsavtalens pkt. 6 mellom vertskommunen og deltakerkommunene gir ikke Ringerike kommune fullmakt til å utvide antall medlemskommuner dersom ikke Til saksliste 29

30 kommunestyret i de deltakende kommuner gir sin tilslutning til dette. Rådmannen er kjent med Ringerike kommunes behov for å utvide antall deltakerkommuner, noe som også ble bekjentgjort under tidligere drøftinger. En økning i antall innbyggere i nedslagsfeltet vil sikre det kvalitativt gode tilbudet i framtiden, uten at deltakerkommunenes kostnader øker. Likevel går det en grense her mellom størrelsen på nedslagsfeltet, og hva som kan betjenes med nåværende bemanning og lokaliteter. Det er viktig at denne grensen ikke overskrides, for da vil kostnadene øke både for vertskommunen Ringerike og for resten av medlemskommunene. Rådmannen fremmer med dette saken for politisk behandling, og anbefaler at Sigdal kommune blir en del av det framtidige krisesentersamarbeidet. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: Krødsherad kommune har intet imot at Sigdal kommune kommer med som ny deltaker i krisesentersamarbeidet, Hønefoss Krisesenter. Til saksliste 30