«Lyktene slukkes over alt i Europa. De vil ikke bli tent mer i vår tid.»

Transkript

1 226 Del 3: Første verdenskrig «Lyktene slukkes over alt i Europa. De vil ikke bli tent mer i vår tid.» Den britiske utenriksminister Edward Greys kommentar til krigserklæringene i august Det var en vanlig mening i 1914 at en krig mellom Europas stormakter ville være over i løpet av få uker. Slik gikk det ikke. En krig brøt ut i august 1914 som varte til november Den var det første alvorlige militære oppgjøret mellom alle de store og mellomstore europeiske statene på 100 år. En rekke små land ble også trukket inn. Det var den første storkrigen som ble utkjempet med mekaniserte transportmidler og masseproduserte våpen. Det var total krig. Industri, handel og arbeidsliv i de krigførende nasjonene ble innrettet på å støtte de kjempende armeene. Ødeleggelsene var enorme. Antall falne ble etterpå talt opp til åtte ni millioner og antall sårede til rundt 20 millioner. Svært mange ble krøplinger. Krigen med all sin gru, med avstengning av handel og opphør av normalt samkvem mellom folk fra ulike nasjoner, markerer et skille i den vestlige verden. Før den første verdenskrigen var det en periode preget av framskritt og optimisme. Etter den første verdenskrigen kom det en periode preget av økonomiske og politiske kriser, hat og uløste konflikter.

2 Tyske og allierte fly i kamp over vestfronten. Udatert, kunstner ikke oppgitt. 1914: 28. juni: Erkehertug Frans Ferdinand drepes, 3. august: Tyskland erklærer Frankrike krig, 4. august: Tyskland erklærer Belgia krig, og Storbritannia erklærer Tyskland krig, august-september: Slaget ved Tannenberg, september: Det første slaget ved Marne 1915: Senkningen av Lusitania, Italia bytter side i krigen, danske kvinner får stemmerett 1916: Slaget ved Verdun og det første slaget ved Somme 1917: Februar: Uinnskrenket tysk ubåtkrigføring, april USA med i den første verdenskrigen, mars- og novemberrevolusjon i Russland 1918: September: Bulgaria ber om fred, oktober: Tyrkia undertegner våpenhvile, november: Østerrike og Tyskland undertegner våpenhvile : Nye stater i Europa 1919: Freden i Versailles, britiske kvinner får stemmerett 1920: Folkeforbundet i kraft, kvinner i USA får stemmerett

3 228 Bakgrunn: Risikopolitikk, opprustning og patriotisme I tiåret før krigsutbruddet var det en rekke internasjonale kriser. De hadde bakgrunn i forholdene mellom europeiske land. Én krise gjaldt Marokko i Nord-Afrika, hvor Storbritannia, Frankrike, Italia, Spania og Tyskland gjorde seg gjeldende i tur og orden med sikte på å skaffe seg makt og innflytelse (se 6 Imperialismen, «Delingen av Afrika»). Andre kriser utspilte seg på Balkan. Der ville blant andre Østerrike- Ungarn, Serbia, Italia, Russland, Bulgaria, Hellas, Det osmanske riket (Tyrkia) og Tyskland hevde seg. I 1912 var det krig mellom Montenegro og Det osmanske riket. Osmanene ble drevet ut av Europa, unntatt Istanbuls omegn. Både Serbia, Montenegro og Bulgaria utvidet sine områder, og i 1913 ble staten Albania opprettet. Fordi mange bulgarere drømte om et Stor-Bulgaria og mange serbere ville ha et Stor-Serbia, noe Østerrike-Ungarn var komplett uinteressert i, var det hele tiden duket for nye kriser på Balkan. «Allianse» er en avtale mellom land og skal være til gjensidig nytte for avtalepartnerne. En militærallianse gjelder gjensidig støtte i tilfelle krig, i våre dager for eksempel NATO Militarisering av internasjonal politikk Samtidig med krisene i Nord-Afrika og på Balkan pågikk det en militarisering av stormaktspolitikken. Militær sikkerhet var blitt viktigere for både store og små land. Det gjaldt å ha tilstrekkelig med våpen, slik at en kunne forsvare seg godt mot en eventuell angriper. Det ledet til flere rustningskappløp og til en fastlåsing av militære allianser. I håndteringen av krisene tok regjeringene mange sjanser. Det gjelder for eksempel Tysklands utfordrende politikk i Marokko, på Balkan og i Midtøsten for å sikre seg kolonier, politisk og økonomisk innflytelse, og det gjelder Østerrike-Ungarns og Serbias gjensidig provoserende politikk overfor hverandre om innflytelse på Balkan, blant annet om skjebnen til Bosnia og Hercegovina. Risikoen for krig var i økende grad med i overveielsene. Nasjonalisme og militarisme var sterkt glorifisert, og unge menn var ruset på tanken om å få slåss for sitt land. Men i tillegg til disse mentalitetsmessige forholdene må vi ha i bakhodet at verken politikere eller diplomater før den første verdenskrigen hadde noen internasjonale organisasjoner hvor de kunne møtes for å drøfte sine motsetninger, eller hvor noen kunne megle mellom dem. Hovedunntakene er to fredskonferanser i Haag i 1899 og i I disse konferansene diskuterte en nedrustning, men det eneste resultatet var en resolusjon som oppfordret regjeringene til å «studere problemet». Britene noterte seg at Tyskland avviste det beskjedne forslaget. I stedet ble det fasttømring av allianser og ytterligere opprustning som preget tiåret før utbruddet av den første verdenskrigen. Allianser og kapprustning Hovedformålene med alliansene i tiåret før 1914 var først defensive. Men parallelt pågikk det altså en voldsom kapprustning, for eksempel mellom Storbritannia og Tyskland når det gjaldt sjøstridskrefter. Mange land var i 1914 rustet til tennene, og

4 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - BAKGRUNN: RISIKOPOLITIKK, OPPRUSTNING OG PATRIOTISME 229 det var storstilte planer om mer opprustning. Derfor var det to store og militært sett sterke allianser, trippelalliansen og ententen, som braket sammen. Trippelalliansen fra 1882 besto av Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia. Ententen var dannet av Russland, Frankrike og Storbritannia. Alliansene låste medlemmene til å erklære krig. Dermed startet snøballeffekten. Etter krigsutbruddet gikk osmanene inn på den tysk-østerrikske siden. Det gjorde også Bulgaria. Men Italia skiftet side og gikk etter en hemmelig avtale fra 1914 over til ententen i Etter hvert meldte Japan og USA seg på i stridighetene på ententens side. Dessuten ble millioner av soldater fra de europeiske koloniene mobilisert til kamp for sine «modernasjoner», og mange operasjoner foregikk langt bortenfor Europa. Det som i starten var en ren europeisk tvist, ble en heller global konflikt. Politisk vitsetegning som viser Frankrike i hengiven dans med Russland. I Russlands belte er en bok med tittelen «Franske militære hemmeligheter». Udatert tegning fra cirka 1890.

5 230 Den østerriksk-ungarske erkehertug Frans Ferdinand og Sophie, hertuginne av Hohenburg, i åpne kister. «Gemal» er betegnelse på en fyrstelig eller kongelig ektemann, og en fyrstelig eller kongelig hustru er «gemalinne». Sørslavere er bulgarere, makedonske slavere, kroater, bosniere, serbere, slovenere. Liten tue veltet et stort lass Det som satte Europas alliansesystem i drift og som framkalte krigen, var at den østerriksk-ungarske tronarvingen, Frans Ferdinand ( ), den 28. juni 1914 ble utsatt for et attentat og drept. Sommeren 1914 var han og gemalinnen Sophie Chotek ( ) på offisielt besøk i den lille, bosniske byen Sarajevo. De skulle feire bryllupsdagen. Det ville de gjøre et annet sted enn i Wien. Frans Ferdinand var nemlig ikke særlig velsett ved hoffet. Én sak var at han var gift med Sophie. Hun var «bare» grevinne og et dårlig parti for en kommende keiser. Det var en viktig grunn til at han ville feire bryllupsdagen utenfor hovedstaden. En annen sak var at han ville reorganisere det brokete riket Østerrike-Ungarn. Blant annet ville han ta mer hensyn til sørslaverne, slik at de kunne finne seg bedre til rette i det riket som han skulle arve. Selv snakket han sju av statens ti språk. For de serberne som ville frigjøre sørslaverne fra å bli regjert fra Wien, var Frans Ferdinand en farlig mann. Hvis han lyktes i å skape bedre vilkår for alle folkegruppene i riket, ville deres frigjøringssak bli mye vanskeligere. En gjeng med terrorister blant serberne satte seg fore å drepe ham. Attentatet i Sarajevo og tilfeldighetenes spill I Sarajevo kastet én av dem en bombe mot tronarvingen. Den traff ikke. De andre mennene fikk av ulike grunner ikke fullført sine oppdrag. Blant dem var en 19 år gammel gymnasiast som het Gavrillo Princip ( ). Fordi han og kompisene mislyktes med det morderiske oppdraget, satte han seg motløs ned på en kafé. Han ville trøste

6 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - BAKGRUNN: RISIKOPOLITIKK, OPPRUSTNING OG PATRIOTISME 231 seg selv med en kopp kaffe. Mens han satt der, stoppet brått hertugens bil foran ham. Det skyldtes at en hadde glemt å fortelle sjåføren at de keiserliges reiserute i byen var blitt endret. Sjåføren fikk nå beskjed, stanset og ville sette bilen i revers. Princip så sin sjanse, sprang opp på bilens stigbrett og fyrte løs. Han hadde øvd seg med revolveren et par ganger, men uten å treffe målskiven. Nå traff han. Begge de keiserlige sank sammen. Tronarvingen døde momentant, hun noen timer senere. Det er opplagt at drapene førte til en enda mer spent situasjon mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. Spørsmålet er hvorfor denne gnisten tente en verdensbrann? Det kunne ikke skjedd uten at dypereliggende årsaker lå til grunn. Industrialisering, opprustning, nasjonalisme, glorifisering av krig og risikopreget utenrikspolitikk, hånd i hånd med fasttømring av militære allianser hører til disse bakenforliggende eller dypereliggende årsakene. Repetisjonsspørsmål 1 I hvilke geografiske områder var det i tiåret før 1914 en rekke internasjonale kriser med bakgrunn i forholdene mellom europeiske land? 2 Hva innebar uttrykket «militarisering av stormaktspolitikken»? 3 Hvilke allianser oppsto i tiåret før 1914? Hva var hovedformålet med alliansene? 4 Hva vil du totalt sett si var de bakenforliggende drivkreftene som bidro til utbruddet av den første verdenskrigen? 5 Hva var den direkte utløsende årsaken? 6 Hvem var Gavrillo Princip? Bruk annen litteratur eller Internett og finn ut hvilken bevegelse han tilhørte. Fordypning Sett deg inn i historien til et av landene på Balkan. Gjør rede for dette landets historie. Legg særlig vekt på situasjonen der i tiden omkring Velg selv presentasjonsform. Oppgi kilder. Kildeoppgave Tabell 20. Noen av stormaktenes krigsskiptonnasje Storbritannia Frankrike Russland USA Italia Tyskland Japan Paul Kennedy: The Rise and Fall of the Great Powers, 1987 a Hva slags kilde er dette? b Hva forteller denne tabellen og tabell 15 (s. 137) deg om militærutviklingen mellom 1880 og 1914? c Hvilke land var sterkest når det gjelder personell og krigsskipstonnasje?

7 232 Stormaktenes posisjoner «Weltpolitik» vil si verdenspolitikk med sterke imperialistiske ambisjoner. England framstilt som en monsteredderkopp som prøver å fange hele Vest-Europa i sitt nett. Bare tyske u-båter kommer seg unna. Tyskland: Trippelallianse, opprustning og Weltpolitik Fra 1882 sto Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia militært sammen i trippelalliansen. Den var rettet mot Frankrike, men overordnet sett var planen å unngå at noe land skulle kunne true Tyskland. Etter Bismarcks avgang i 1890 satset de nye lederne på en ambisiøs Weltpolitik. Mange ledende politikere ville avlede tankene fra interne problemer, slik som trusselen om sosialistisk revolusjon eller sosialistisk kontroll i Riksdagen. De talte varmt om tysk fedrelandskjærlighet og rettet blikket utover mot mulige erobringer. Den effektive tyske militærmaskinen og ambisjonene som lå i Weltpolitik, alarmerte russerne og franskmennene. I årene inngikk de i et avtale- og vennskapssystem. Det var den såkalte ententen. Britisk diplomatisk revolusjon og tysk følelse av innringning Også britene ble nervøse. Det skyldtes først og fremst den tyske marinens oppsving. Dessuten var den trusselen som Tyskland utgjorde mot Nederland og Nord-Frankrike, illevarslende sett fra et britisk ståsted. Hvis Tyskland behersket havnene ved Den engelske kanalen og Nordsjøen, ville Storbritannia være truet. Gjennom det som kalles en diplomatisk revolusjon, sluttet Storbritannia seg i 1904 til ententen ved at landet inngikk en vennskapsavtale med Frankrike. Tyskerne tolket stillingen til at de var innringet. De risikerte en tofrontskrig. Og både Frankrike og Russland rustet opp. Før 1917 ville tysk militær overmakt til lands være forbigått. Et framtidig industrielt og militært sterkt Russland var et mareritt. Dessuten var ikke Italia til å stole på, og Østerrike-Ungarn led av alvorlige indre kriser som bare ble større av det økende slaviske presset om selvstyre. Av slike grunner mente tyske militære at jo raskere krigen kom, jo bedre var det. Dessuten: Til tross for britenes vennskap med Frankrike var det ikke opplagt at britene ville bli med i en krig mellom Frankrike og Tyskland i hvert fall ikke fra starten, og tyskerne håpet at så ikke ville skje. Frankrike: Revansj for nederlaget i 1870 Frankrike var i 1914 industrielt og økonomisk bare nummer fem blant stormaktene etter USA, Tyskland, Storbritannia og Russland. Hvis landet måtte stå alene mot

8 233 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - STORMAKTENES POSISJONER Europa før første verdenskrig Europa etter første verdenskrig FINLAND NORGE NORGE SVERIGE SVERIGE ESTLAND LATVIA DANMARK LITAUEN SOVJETUNIONEN NEDERLAND TYSKLAND BELGIA DANMARK RUSSLAND STORBRITANNIA NEDERLAND TYSKLAND BELGIA POLEN LUX. LUX. TSJEKKOSLOVAKIA ØSTERRIKEUNGARN FRANKRIKE SVEITS FRANKRIKE SVEITS ØSTERRIKE UNGARN ROMANIA ROMANIA Corsika ITALIA MONTENEGRO SERBIA JUGOSLAVIA BULGARIA ALBANIA ALBANIA TYRKIA Sardinia Trippelalliansen BULGARIA ITALIA HELLAS Sicilia Trippelententen Nye stater Områder Tyskland måtte avstå: Den polske korridor, Alsace-Lorraine Demilitarisert sone Områder Russland måtte avstå Grense for Tyskland og Østerrike-Ungarn i ab_Første_verdenskrig_1_2 Tyskland i en krig, ville resultatet temmelig sikkert bli som i 1870: en fransk nasjonal ydmykelse. De militære i 1913 utarbeidet likevel offensive planer, og verneplikten ble utvidet med ett år. Fransk diplomati hadde jo vunnet store seire. De gode båndene til Russland var vel ivaretatt, og i årene etter 1911 var det et hovedmål i fransk diplomati å få Russland til å binde seg til å utføre en lynrask invasjon inn i Tyskland hvis det ble krig. Viktigst var likevel at Frankrike i 1904 lyktes i å sette til side alle koloniale krangler med Storbritannia, og at briter og franskmenn inngikk en vennskapsavtale. Ble det i en slik situasjon en tysk-fransk krig, måtte Tyskland ta hensyn til både store russiske styrker i øst, ivrige franske styrker i vest og en britisk overmakt til sjøs. Storbritannia: Opprettholde status quo På mange måter var det Storbritannia som var mest truet av at andre land fikk mer makt. Britiske interesser i Canada, Karibia og Latin-Amerika var truet av USAs vekst. Russlands ekspansjon østover i Asia bekymret britene, som selv hersket i Midtøsten og i Den persiske golf. Mest betenkelig var det likevel at en russisk framgang østover truet britenes posisjon i India og handelen med Kina. I Stillehavet og i Afrika var også Storbritannia sterkest. Totalt sett var det derfor Storbritannia som var mest på vakt for enhver endring av situasjonen. Det var liten tvil om at Storbritannia var et HELLAS TYRKIA

9 234 av de få landene som i 1914 hadde råd til å betale for en langvarig krig. Mer usikkert var det om landet kunne forlenge de liberale tradisjonene med frihandel og lave statsutgifter, fravær av alminnelig verneplikt og om det denne gangen som før i hovedsak kunne stole på marinen. I krisen som utviklet seg sommeren 1914, sto britene utenfor. De var uklare på hva de ville gjøre hvis Tyskland angrep Frankrike. Det var bevisst. Tyskland skulle ikke terges til å gjøre noe krigersk. Flere forskere har ment at krigen kunne ha vært unngått hvis britene hadde gitt klarere signaler om hva de ville gjøre hvis den ene eller den andre parten gikk til krigshandlinger. Det vil si: Hvis den britiske regjeringen tydelig og bestemt hadde sagt at Storbritannia ville gå til krig dersom Russland eller Frankrike ble angrepet, kunne det ha fått den tyske regjeringen til å avstå fra krig. Russland: Opprustning og panslavisme Russland var en stormakt i utstrekning og i folketall. I økonomi, industri, sosiale mønstre og sysselsetting var det et land i forandring. Men etter den vanærende krigen mot Japan i 1905 hadde Russland rivaler både i øst og vest. Dessuten drev fiaskoen mot Japan Russland mer intenst inn i rent europeiske spørsmål. Russerne identifiserte seg sterkt med panslavismen (se side 83) og med de målene som de slaviske folkene på Balkan hadde når det gjaldt egne stater. Det var mål som hadde brodd både mot tyrkerne og østerrikerne. En intens, russisk uvilje utviklet seg mot staten Østerrike-Ungarn. Russland var dessuten selv et flernasjonalt imperium og var stadig engstelig for ulike opprørsbevegelser. Den største militære trusselen besto likevel i muligheten for en tysk invasjon i den europeiske delen av Russland og Ukrania. Der bodde størsteparten av befolkningen, og der lå statens industrielle og økonomiske tyngdepunkt. Russisk infanteri mobiliserer i St. Petersburg.

10 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - STORMAKTENES POSISJONER 235 Russland vedtok i 1913 en nyorganisering av hæren. Opprustning og nyorganisering skulle være ferdig i Planene omfattet nye strategiske jernbanespor fram til vestgrensen. Slik sett passet det Russland best å vente noen år før landet gikk inn i et større militært oppgjør. Selv om generalene hevdet noe annet, var russerne ikke militært beredt på krig i Og den sivile ledelsen ville ikke i noe tilfelle la serberne, som var sterkt presset av Østerrike-Ungarn, i stikken. Russlands rolle som stormakt kunne rett og slett ikke hevdes hvis landet sviktet sine allierte. USA: Politisk og militær isolasjon USA ble etablert i en reisning mot én europeisk stormakt, Storbritannia. I 1812 sloss amerikanerne igjen mot britene. Etter det fulgte amerikanerne i over 100 år et råd fra deres første president, George Washington, om at USA burde holde seg unna den europeiske stormaktsrivaliseringen: «Hvorfor,» sa han, «skal vi ved å knytte vår skjebne til noen del av Europa, vikle vår fred og velstand inn i garnet av europeiske ambisjoner, rivalisering, interesser, humør eller luner?» Amerikanerne samlet seg om å utvide sitt eget territorium, beskytte det og utvikle USAs posisjon i Sentral- Amerika, hvor Panama-kanalen var strategisk viktig, og i Stillehavet. Økonomisk og kulturelt var det nære bånd mellom USA og Vest-Europa. Innvandringen var et uttrykk for det. Det var også de mange reisene over Atlanterhavet. Men militært og politisk holdt USA seg isolert. Landet var ikke involvert i det europeiske spillet sommeren Isolasjonisme vil si å forsøke å unngå allianser med andre land og å holde seg mest mulig for seg selv. Repetisjonsspørsmål 1 Gjør rede for hva Weltpolitik var. 2 Hva innebar den britiske utenrikspolitiske «revolusjonen»? 3 Hva ligger det i den tyske følelsen av at landet var i ferd med å bli innringet? 4 Gi en karakteristikk av viktige forhold i fransk politikk i tiårene før Hvorfor var Storbritannia interessert i å opprettholde status quo? 6 Beskriv med stikkord Russlands situasjon i tiåret før Hva var USAs holdning til europeiske konflikter i tiden ? Fordypning 1 D røft: Kunne de internasjonale krisene i tiåret før 1914 vært løst på andre måter enn de ble? 2 Lag en presentasjon av utviklingen i en av stormaktene internt og internasjonalt før den første verdenskrigen. Legg blant annet vekt på landets sikkerhets- og alliansepolitikk. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform.

11 236 Krigsutbruddet Østerrikeren Adolf Hitler i en folkemengde som jubler over mobiliseringen før første verdenskrig. Theatinerkirche am Odeonsplatz i München, Ultimatum er et latinsk ord. Det betyr siste erklæring eller ugjenkallelig krav, som i regelen følges av krig hvis det ikke oppfylles. Mobilisering innebærer å omorganisere et samfunn til krig ved blant annet å innkalle vernepliktige, omstille produksjonen, rasjonere visse varer og tjenester og sørge for statlig rekvirering av viktig eiendom. Serbia, Østerrike-Ungarn og Russland mobiliserer Regjeringen i Østerrike-Ungarn forlangte at Serbia måtte ta et endelig oppgjør med alle opprørerne i landet. Dessuten krevde den at talsmenn for Wien måtte få ta del i styringen av indre forhold i Serbia. Serberne svarte dels balansert og føyelig, men også blankt nei når det gjaldt spørsmålet om østerriksk innblanding i indre forhold. På den andre siden hadde svaret egentlig ingen betydning, for i Wien var krigen allerede vedtatt. Russerne ble snart klar over innholdet i det østerrikske ultimatumet og tok innledende skritt til mobilisering. Den 28. juli mobiliserte både Serbia og Østerrike-Ungarn. Formelt var de to landene da i krig. Men bildet endret seg raskt. Andre steder kom i brennpunktet. Den 30. juli sa tsar Nikolai 2. ( ) seg enig i at Russland skulle settes på krigsfot gjennom en full mobilisering. Han lot Berlin forstå at Russland ikke ville angripe Tyskland, men da den tyske generalstaben fikk vite om den russiske innkallingsordren, ga den bud om at Østerrike straks måtte tromme sammen styrker mot Russland. Til tross for dette trodde verken Østerrikes eller Russlands statsledere at det gikk mot en storkrig. Den 31. juli ga Østerrike-Ungarn ordre om full mobilisering. Landet var i krig mot både Serbia og Russland.

12 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KRIGSUTBRUDDET 237 Tysk mobilisering Tyskernes krigsplan innebar å unngå tofrontskrig mot Frankrike og Russland. Derfor krevde de at russernes mobilisering måtte avlyses, og at Frankrike ikke måtte innkalle styrkene. Både russerne og franskmennene svarte negativt. Det hadde tyskerne egentlig ventet, så tysk mobilisering var allerede i gang. De tyske krigsplanene ble satt i verk den 1. august, og Tyskland erklærte Russland krig. Status per august 1914 For å oppsummere situasjonen ved krigsutbruddet kan vi si at de fleste britiske lederne antok at the Royal Navy, slik som under napoleonskrigene, kunne sette i verk en effektiv kontintentalblokade for å hindre Tyskland i å drive oversjøisk handel og å angripe de britiske øyene. Videre antok britene og deres alliansepartnere at franske og russiske styrker skulle kaste tyskerne tilbake og dernest knuse både den tyske og den østerrikske hæren. De fleste tyske lederne antok for sin del at et raskt og ødeleggende innfall i Frankrike gjennom Belgia ville sette Frankrike ut av spill. Dernest skulle Tyskland og Østerrike knuse Russland. 4. august 1914: Hærskarer av briter svinger med hattene og gleder seg over krigserklæringen mot Tyskland. Trafalgar Square, London.

13 238 «Suffrage» er engelsk og betyr stemmerett. Frankrike og Storbritannia går til krig Den 2. august krevde tyskerne fri passasje gjennom Belgia. Fordi de regnet med å få nei, var tyske divisjoner allerede på vei til Flandern. Men et tysk angrep på Luxembourg og Belgia var det samme som å erklære krig mot Frankrike og Storbritannia. I utgangpunktet ville mange i det liberale partiet og i Arbeiderpartiet at Storbritannia skulle holde seg utenfor en storkrig. Men angrepet på Belgia snudde stemningen. Patriotismen var så sterk at stemmerettsbevegelsen for kvinner, suffragettene, døpte om bladet sitt, The Suffragette, til Britannia. 1,7 millioner britiske arbeidere meldte seg frivillig til krigstjeneste før alminnelig verneplikt ble innført i februar Formelt brøt krigen løs den 3. og 4. august Den 3. august erklærte Tyskland Frankrike krig. Da hadde franskmennene allerede skaffet seg russisk støtte, og også fransk mobilisering hadde pågått i et par døgn. Den 4. august erklærte Tyskland krig mot Belgia. Storbritannia svarte samme dag med å erklære Tyskland krig. Artilleri er maskineri for å kaste prosjektiler, slik som beleiringsmaskiner og kanoner. Infanteri er soldater som hovedsakelig kjemper til fots. Kavaleristene kjempet fra hester, kameler eller elefanter. I moderne tid har stridsvogner og andre panserkjøretøyer overtatt for dyrene. «Taktikk» kommer fra gresk «taktike»; «å organisere og lede tropper». Taktikk ses ofte i samband med strategi. Carl von Clausewitz ( ) definerte de to begrepene slik: Strategi er «kunsten å utnytte et slag til å vinne en krig», og taktikk er «kunsten å utnytte troppene til å vinne et slag». Frankrike svakt i nord Frankrike hadde forsømt forsvaret av nordgrensen. Derfor lå landet åpent for et tysk innfall gjennom Belgia. For å holde tempoet oppe sendte den tyske generalstaben soldatene inn i Belgia i en voldsom fart. I Liège klarte likevel belgierne å oppholde dem i to døgn. Det ga de allierte to viktige fordeler. For det første kunne det britiske ekspedisjonskorpset sette over kanalen, og de første britiske styrkene landet i Frankrike den 7. august. For det andre førte den belgiske motstanden til at Frankrike ble alarmert om hvor det tyske hovedangrepet kom. Krigshandlingene tok raskt preg av at de allierte bygde seg noen sterke forsvarspunkter eller en hel forsvarslinje hvis tiden tillot det. Tyskerne på sin side tok i bruk artilleriet for å støtte de fremadstormende infanteristene, mens kavaleriet rensket opp på flankene. Ententen prøvde å møte angriperne slik at de ble tvunget til å stanse helt opp. Deretter gikk de til motangrep, for å beholde initiativet når de først hadde tatt det. Tyskerne var imidlertid bedre trent i forsvarsteknikker: De grov seg ned i bakken. Fra kort hold ble ententens angripende styrker utsatt for en voldsom tysk ildgivning med rifler og maskinpistoler. Det tvang dem til å trekke seg tilbake igjen, forfulgt av tyskerne. Mønsteret gjentok seg mange ganger. På denne måten flyttet tyskerne seg sakte framover i Nord-Frankrike. De første erfaringene med den industrialiserte krigen Den franske hæren og det britiske unnsetningskorpset led store tap. På tre uker lærte de mye om moderne krigføring. Fordelene med teknologisk avanserte våpen, som flammekastere, maskingevær og tungt artilleri, ble opplagte. Og den parten som forsvarte seg, var heldig framfor den som angrep. Frankrike alene mistet raskt mer enn soldater og offiserer. De unge kadettene som gikk i krigen i gallauniformer, hvite hansker og vaiende fjærbusk, ble raskt avløst av soldater i grå uniformer spredt ut over mil på mil med skyttergraver. Tyskerne hadde en rekke blendende taktiske seirer, men snart kom de også opp i problemer. Linjene ble for lange; forsyningskorpsene

14 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KRIGSUTBRUDDET 239 klarte ikke å holde tempoet oppe i samme fart som frontlinjesoldatene. Soldatene ble trøtte og disiplinen slappere. Syke og sårede ble ikke behandlet. Framrykkingen og de lange linjene ga større problemer med kommando og kontroll. Radioen, som nylig var oppfunnet og var integrert i tysk planlegging, hadde for kort rekkevidde og var ikke helt til å stole på rent teknisk. T.v. Fransk soldat i paradeuniform. T.h. Cirka 1914: Fransk antiluftskyts skytes ut fra en skyttergrav. Repetisjonsspørsmål 1 Hva krevde Østerrike-Ungarn av Serbia? Hvordan svarte Serbia? Hadde svaret noen betydning? 2 Hvilken dato i 1914 mobiliserte Serbia og Østerrike-Ungarn og var i krig med hverandre? Hvilket land gikk deretter inn for full mobilisering? Og hvilket land svarte på det med selv å mobilisere? 3 Hva gikk Tysklands krigsplan ut på? Når erklærte Tyskland Russland krig? Hvilket land ble trukket med i stridighetene som følge av Tysklands krigserklæring mot Russland? 4 Hvordan stilte Storbritannia seg til utviklingen? Når erklærte Storbritannia Tyskland krig? Hva hadde da skjedd? 5 Hvor og hvordan angrep Tyskland Frankrike? Fordypning Lag en presentasjon av et av de krigførende landenes mobilisering og vei inn i krigen. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform.

15 240 Krigens gang 28. Oktober 1914: Britiske soldater i en trang skyttergrav. To forskjellige kriger i øst og i vest Mer enn noe annet var det skyttergravskrig som pågikk i vest. Skyttergravene var 70 mil lange og gikk fra den engelske kanalen til Sveits. De var dype. Foran dem la en opp sandsekker og piggtråd. I bunnen var det lemmer å gå på. Det ynglet med rotter. De spiste av likene og av soldatenes mat. Før et angrep ble det brukt kanoner mot fiendens linjer for å ødelegge piggtråd og maskingeværer. Ofte pågikk kanonilden i flere dager. I det enorme nettverket av skyttergraver, overgikk forbruket av forsyninger alle overslag fra før krigen. Den britiske produksjonen av maskingevær belyser utviklingen. I 1914 laget britene 300 maskingeværer. I 1918 framstilte de Gjennombrudd var umulig. Alle de stridende partene brukte stridsgass. Den ble spredt med vinden når vindretningen var gunstig. De forsvarende troppene bar med seg primitive gassmasker som beskyttelse. De som ikke hadde gassmasker, laget seg en et tøystykke fuktet med urin. Det østlige området fra Baltikum i nord til Bukovina i sør svelget hele armégrupper, og offensivene ble målt i mil. I Frankrike snakket de om meter. Russland hadde enorme tap, og forsyningene sviktet. Tusenvis deserterte. Folket forlangte mat og fred. Med tysk velsignelse ble den russiske revolusjonære lederen Vladimir I. Lenin sendt i en lukket godsvogn fra Sveits til Russland. Natten til 7. november 1917 gjorde Lenin og hans kommunistiske parti statskupp, og det nye regimet aksepterte våpenhvile den 15. desember. Dødsmarkene Den første verdenskrigen hadde mange små og store slag. Blant de mest kjente er et ved Tannenberg (Stebark i dagens Polen). Der ble i russere drept eller skadet. Tyskerne mistet ca mann. I det første slaget ved Marne i Frankrike i 1914 tørnet 2 millioner menn sammen. Både tyskerne og franskmennene hadde ca sårede og døde. Britene mistet knappe I infernoet ved Verdun fra februar 1916 til desember 1916, som er det lengste slaget i moderne historie, mistet franskmennene vel mann og tyskerne knappe Under det første slaget ved Somme fra juli til november 1916 mistet britene om lag soldater, franskmennene innpå og tyskerne ca

16 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KRIGENS GANG 241 I 1915 landet briter og franskmenn en stor styrke på den tyrkiske halvøya Gallipoli. Angrepet kostet dem menneskeliv, de aller fleste var australske og newzealandske tropper. Også i Kaukasus var det kamper. Men mer kjent enn selve krigshandlingene er de metodiske massakrene som det osmanske regimet utførte på armenerne. Om lag 1,5 millioner armenere ble drept. Sult, tørste, tortur, for eksempel ved å tvinge folk til kontinuerlig gange uten hvile, voldtekt, ekstrem kulde og ekstrem varme og andre tenkelige og utenkelige virkemidler ble benyttet for å kue og utrydde armenerne ved siden av regelrette avlivninger. Det osmanske rikets forfølgelse av armenerne skyldtes at de var kristne og beskyttet av Russland. Den første verdenskrigen hadde også noen sjøslag. Men disse spilte en heller liten rolle for hvordan krigen utviklet seg. De store krigsskipene som ble bygd i tiåret før 1914, fikk aldri den betydningen en hadde tenkt. Ingen av partene var interessert i få ødelagt flåtene sine. Britene brukte for det meste slagskipene til å beskytte konvoiene. Kontinentalblokade og uinnskrenket ubåtkrigføring På havene hadde britene et fast grep, og de førte en svært restriktiv blokade mot Tyskland. Listen over forbudte handelsvarer ble stadig lengre, og kopper, olje og bomull kom gradvis til. I mars 1915 var blokaden total. Da ble det ulovlig også å innføre matvarer til Tyskland og landets allierte. Det tyske svaret var å videreutvikle ubåtvåpenet. I februar 1915 erklærte Tyskland at det i en sone omkring Storbritannia var full ubåtkrigføring. Ubåtene påførte store skader på både sivile handelsfartøyer og militære skip. Britene brukte de sivile og nøytrale tapene for alt hva det var verdt i propagandakampen mot Tyskland, spesielt i USA. Tyskerne på sin side gjorde alt hva de kunne for ikke å sjenere USA for mye. Senkningen av Lusitania, med over 1000 døde amerikanere i mai 1915, endte nesten med krig mellom Tyskland og USA. I februar 1917 begynte den uinnskrenkede ubåtkrigføringen. Den innebar at tyske ubåter senket alle handelsskip som var på vei til land i ententen selv om skipene ikke tilhørte en krigførende nasjon. Mange amerikanske skip ble senket. Atskillige sjøfolk og passasjerer ble drept. Det dannet seg en amerikansk opinion som mente at USA måtte gripe inn i konflikten. USA går inn i krigen USA forsynte på forhånd Storbritannia og Frankrike med utstyr og store pengelån. I april 1917 gikk landet inn i krigen på Storbritannias og Frankrikes side som assosiert til ententen. Men det tok tid å produsere våpen, trene opp soldater og transportere styrker og våpen over havet. Etter hvert ble imidlertid store mengder med forsyninger skipet over sammen med fire millioner soldater. Konvoisystemet ble introdusert samme måned som USA gikk med i krigen. Det betydde at skipene seilte samlet over Atlanteren under beskyttelse av krigsfartøy. Det viste seg å være et vellykket trekk. En soldat henter mat i et gasset område i «Public opinion» betyr «offentlig mening». Betydningen av den offentlige mening ble først drøftet i en bok med samme navn fra 1922 om medier og demokrati av Walter Lippmann. «Assosiert» betyr «løst tilknyttet».

17 242 Franske soldater på slagmarken ved den franske festningsbyen Verdun Seier til ententen. Hvorfor? Bulgaria ga opp i september 1918, Tyrkia undertegnet våpenhvile i oktober. Den 3. november gikk østerrikerne med på våpenhvile, og den 11. godtok også tyskerne det. Krigen var over. Når den ble en seig utmattelseskrig, hadde det først og fremst sammenheng med utviklingen av forsvarsvåpnene og forsvarsteknikkene. Da det høsten 1914 ikke ble en rask seier til noen av partene, hadde krigens videre forløp og avslutning i bunn og grunn sammenheng med landenes ulike militær-industrielle kapasitet. Noen land var rett og slett materielt sterkere enn andre. Det ble det vi innledningsvis kalte en total krig: Alle ressursene i samfunnet var innrettet på å støtte krigføringen, og i og med USAs inntreden i krigen var ententen på en måte dømt til å vinne. Ressurser avgjør i langtrukne utmattelseskriger I 1914 var USA, med 32 prosent av verdens industriproduksjon, blitt mer enn dobbelt så sterkt som Storbritannia og Tyskland, som sto for henholdsvis 14 og 15 prosent. Videre var Russland og Frankrike med 8 og 6 prosent av verdens industriproduksjon under halvparten så sterke som Storbritannia og Tyskland. Derfor veide USAs inntreden i krigen langt mer enn at Russland trakk seg ut. I den totale krigen var på en måte styrkeprøven flyttet fra slagmarken til fabrikkene. Ved fronten gravde soldatene seg ned. Der ventet de på hvem som kunne produsere flest granater. I dette kappløpet kom det svakt industrialiserte Russland til kort.

18 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KRIGENS GANG 243 Når vi skal forklare hvorfor Tyskland kjempet så godt som landet faktisk gjorde, er den sterke industrien og økonomien i landet en viktig forklaringsfaktor. Dessuten utgjorde Tyskland og Østerrike-Ungarn, deres allierte og de områdene som de okkuperte, en kompakt og nesten selvforsynt blokk. Men vi må trekke inn flere forhold: Det tyske forsvaret var formidabelt. Hæren mobiliserte og utstyrte millioner av reserver. De var både godt utdannet og godt trent. Verken Frankrike eller Russland kunne gjøre noe sånt. Den franske generalstaben mente at reservene bare kunne brukes bak fronten, mens Russland verken hadde våpen, støvler, uniformer eller offiserer til å utruste og kommandere en enorm, potensiell reservehær. Repetisjonsspørsmål 1 Hvordan utviklet krigshandlingene seg i Frankrike? 2 Hvordan utviklet krigshandlingene seg på østfronten? 3 Hvordan kom USA med i krigen? Når var det? 4 Hvorfor vant ententen krigen? 5 Hvordan vil du forklare at Tyskland holdt ut så lenge? 6 Hva menes med uttrykket «total krig»? Fordypning Lag en presentasjon av forholdene på en eller annen slagmark under den første verdenskrigen. Redegjør for hva slags kilder du har brukt. Velg selv presentasjonsform. Kildeoppgave «Gjennom all annen larm hørte jeg et host, så kom shuh shuh shuh så et lysglimt som når døren på en smelteovn blir slått opp, og så et brølende røre som begynte hvitt og ble rødt og om igjen og om igjen i en brusende storm. Jeg prøvde å puste, men pusten ville ikke komme, og jeg følte at jeg strømmet ut av meg selv med hud og hår, ut, ut, ut og ble spredt for alle vinder. Jeg blåste ut fort, hele meg, og jeg visste at jeg var død, og at det hadde vært galt å tro at det var lett å dø. Så fløt alt, og istedenfor å komme fremover, kjente jeg at jeg gled tilbake. Jeg pustet, og jeg var bevisst. Jorden var revet opp, og foran hodet mitt lå en splintret trebjelke. Gjennom skranglingen i hodet mitt hørte jeg noen gråte. Jeg syntes noen skrek. Jeg prøvde å røre på meg, men kunne ikke. Jeg hørte maskingeværene og riflene fyre tvers over elven og langsmed elven hele veien. Det kom et plask, og jeg så stjernegranatene som gikk opp og sprang og spredte seg hvitaktig, og raketter som fløy til værs, og jeg hørte bombene, alt i ett eneste øyeblikk, og så hørte jeg noe ganske nær meg som sa: «Mamma mia, oh mamma mia.» (Utdrag fra Ernest Hemingways Farvel til våpnene, 1929) a Hva slags kilde er dette? b Hvem var Hemingway? Hva gjorde han under den første verdenskrigen? c Vurder troverdigheten i skildringen.

19 244 Nasjonalitetsprinsippet og Folkenes Forbund Under fredsforhandlingene kjørte USAs president Woodrow Wilson ( ) fram normen om «folkenes og nasjonenes selvbestemmelsesrett». Det ville gi en fredelig verden, mente han, om alle folkeslag fikk styre seg selv. Kommunist-Russland støttet prinsippet. Lenin så det som en måte å bryte ned reaksjonære regimer på. Og begrepet om «nasjonal selvbestemmelse» ble brukt da krigens seierherrer i Versailles i 1919 nytegnet europakartet. Dr Johannes Bell underskriver fredstraktaten i Versailles på vegne av Tyskland. Landets utenriksminister, Hermann Muller, lener seg over ham. Ideologi og interessepolitikk Ideen om nasjonal selvbestemmelse ble først uttrykt i amerikanernes uavhengighetserklæring i 1776 og i den franske menneskerettighetserklæringen fra Poenget var at folk selv skulle velge regjering og styreform. Ideen om at en stat skulle være identisk med en etnisk enhet, kom fra nasjonalismen. Den sa at nasjonale grupper hadde rett til å bryte seg løs fra flernasjonale imperier og danne sin egen stat, slik som kolonistene i USA hadde gjort, eller samle seg på tvers av nasjonssplittende fyrstedømmer, slik tyskerne gjorde på 1800-tallet. Men nasjonal selvbestemmelsesrett var både på og 1900-tallet en kasteball for håndfast maktpolitikk. Mot slutten av den første verdenskrigen, i 1917 og 1918, anklaget ententen og sentralmaktene hverandre gjensidig for å bryte med nasjonalitetsprinsippet. Tyskerne raljerte over hvordan britene regjerte i Irland og i India. Og i første del av krigen inngikk ententen flere hemmelige avtaler om fordeling av territorier, uavhengig av nasjonaliteten til den berørte befolkningen. For eksempel lovet britene russerne at de ville få Konstantinopel (Istanbul) etter krigen. Italia ble lovet en rekke besittelser i sitt nærområde for å skifte side. Spesielt italienske var ikke disse områdene. Etter revolusjonen i Russland ble pakten med Italia publisert av de nye makthaverne, og avtalen ble annullert. Nye stater i Europa og i Midtøsten De allierte hadde lenge problemer med å gå inn for nasjonal selvbestemmelsesrett. Det truet både det mangfoldige russiske riket og det britiske imperiet. Men i og

20 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - NASJONALITETSPRINSIPPET OG FOLKENES FORBUND 245 med tsarregimets fall og enigheten mellom Lenin og Wilson om nasjonenes selvbestemmelsesrett hadde de allierte et prinsipp som de kunne ramme Tyskland og Østerrike med. Det gjorde de ved å opprette en klynge av nye nasjonalstater tvers gjennom Europa, fra nord til sør. Det var Finland, Estland, Latvia og Litauen i nordøst, stater som oppsto i kjølvannet av Russlands sammenbrudd. Det var Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia i Sentral-Europa. Østerrike og Ungarn ble delt i to selvstendige stater. Selvbestemmelse ble et mål for alle undertrykte folkegrupper på 1900-tallet. Republikken Irland ble etablert i I Lilleasia arvet Tyrkia osmanenes rike i miniatyr. Store deler av det gamle osmanske riket ble omdannet til britiske og franske mandater under Folkeforbundet (se nedenfor). Det var Irak og Transjordan ( Jordan), som ble britiske traktatområder, og Syria som ble fransk mandatområde. Men verken makedonere, kurdere eller palestinere fikk egne nasjonalstater. De ble minoriteter i de nye statene. For eksempel kom kurderne til å leve i både Tyrkia, Iran, Irak og Syria. Ingen av disse landene anerkjente kurderne som et eget folk med selvstyrerettigheter. Palestinerne levde i Transjordan og i det området som jødene i økende grad oppfattet som sitt hjemland, og som etter den andre verdenskrigen ble til staten Israel. Folkeforbundet President Wilson ville ha demokratiske, selvstyrte nasjoner, og han ville at alle verdens nasjoner skulle inngå i en forening. Derfor kom pakten om Folkeforbundet i Det fikk sete i Genève. Poenget var å få slutt på rettsløsheten i verden. Landene skulle få et sted hvor deres representanter kunne snakke sammen, og hvor noen kunne megle mellom dem. Hvis megling ikke gikk, kunne de få avgjort tvistemål ved voldgift i Den internasjonale domstolen i Haag, Nederland. Et stort flertall av stater sluttet seg til, men til Wilsons store skuffelse og til stor skade for Folkeforbundet holdt USA seg utenfor. Tyskland og Sovjet fikk først ikke være med, men kom med i 1926 og i I Den internasjonale domstolen kan saker bare tas opp med stater som er parter i en sak. Hvis en stat ikke vil være part, kan den ikke tvinges. Men godtar den å være med, er den pliktig til å respektere en dom. Repetisjonsspørsmål 1 Hvilket organisasjonsprinsipp lanserte Wilson for verdens folkeslag? 2 Hvilke nye stater kom i Europa etter den første verdenskrigen? 3 Hvilke folkegrupper innenfor det gamle osmanske riket fikk ikke noen egen stat? 4 Hva var Folkeforbundet, og hvor holdt det til? Hvilke viktige land ble ikke med? 5 Hva var poenget med Den internasjonale domstolen? Fordypning 1 Lag en presentasjon av en av de nye statene som ble opprettet etter den første verdenskrigen. 2 Lag en presentasjon av Versaillestraktaten eller en av de andre fredsslutningene.

21 246 Konsekvenser av den første verdenskrigen «Fjern denne byrden og verden blir kurert.» Karikaturtegning av Oskar Theodor Garvens fra 1931 som viser hvordan Tyskland ble knust av Versaillestraktaten. En fristat er et selvstyrende område, ofte lite i ytre mål. Ydmykende fred for Tyskland Tyskland måtte gi tilbake grenselandskapet Alsace-Lorraine til Frankrike, og grensene til Belgia og Danmark ble justert. I øst ble Danzig en fristat under Folkeforbundet. I Tsjekkoslovakia kom det til å bo tre millioner sudettyskere. Polen fikk fem millioner russere og én million tyskere. Øst-Preussen ble splittet fra resten av Tyskland ved at den polske korridoren ble opprettet: Den polske staten fikk deler av Posen og Vest-Preussen. Tyskerne protesterte voldsomt mot dette, selv om en klar majoritet av borgerne i området var av polsk herkomst. Tyskland fikk bare ha en minimumshær, kun en liten kystvakt, ikke noe luftvåpen, ingen tanks eller ubåter, og generalstaben ble avskaffet. Det ble innført strenge vilkår for tysk økonomisk politikk, og tyskerne ble pålagt å betale store vederlag til Frankrike for krigsødeleggelser. Koloniene gikk tapt til Storbritannia, til selvstyrte britiske områder og til Frankrike og Japan. Tyskland og Østerrike fikk all skyld for krigsutbruddet. Det punktet opprørte tyskere flest. Seierherrene mente å fjerne Tyskland som en trussel. Men Versaillestraktaten var for mild til å knuse Tyskland helt, og den var for streng til å virke forsonende. Krigen som katalysator for mer demokrati I og med at flere og flere menn dro i krigen, kom kvinnene for full fart inn i arbeidslivet. Det førte til økte krav om demokratiske rettigheter, og med direkte henvisning til innsatsen de sto for i industrien under krigsårene, fikk britiske og amerikanske kvinner stemmerett henholdsvis i 1919 og Danmark, som var nøytralt under krigen, innførte stemmerett for kvinner i Slik sett var krigen en pådriver for mer likhet mellom kjønnene. Men i Frankrike avviste nasjonalforsamlingen å innføre stemmerett for kvinner, selv om kvinnene der ytte en like stor innsats i arbeidslivet som kvinnene i Storbritannia og i USA.

22 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KONSEKVENSER AV DEN FØRSTE VERDENSKRIGEN 247 Suffragettene marsjerer under parolen «PRESIDENT WILSON SIER: Det er tid for å støtte kvinnenes rett til å stemme.» New York City, USA, Bitre og skuffede krigsveteraner Det var en viss spenning mellom frontsoldatene og folk i bakenforliggende linjer i alle de krigførende landene, og denne spenningen ble mer uttalt etter at krigen var over. Bitre og skuffede krigsveteraner lot seg lett fange inn av antidemokratiske strømninger. Livet ved fronten hadde lært dem menneskeforakt, og mange hadde problemer med å finne sin plass i etterkrigssamfunnet. Franske franc, , var den første valutaen som fulgte desimalsystemet (1 franc = 10 decimes = 100 centimes). Oppsving for arbeiderbevegelsen I en del land var det en viss bedring i levestandarden under krigsårene. For eksempel tjente heltidsansatte i Storbritannia i prosent bedre enn før krigen. Men i kjølvannet av krigen oppsto det en massearbeidsledighet som var mye mer gjenstridig enn den ledigheten folk i perioder opplevde før Vanskeligere levekår og den russiske revolusjonen stimulerte til en radikalisering av arbeiderbevegelsen i mange land. Vi kan si at den gikk fra en trussel om generalstreik før august 1914, hvis det skulle bli krig, til å delta i «nasjonale forsvarskriger» under krigen, til å bli mer revolusjonær ved krigens slutt. Storkrigen var begynnelsen for arbeiderbevegelsens frammarsj. Det gjaldt både for den sosialdemokratiske reformistiske fløyen og for den kommunistiske revolusjonære. Overalt fikk fagbevegelsen en sterk vekst. Arbeiderbevegelsens nye styrke ble først og fremst brukt til å fremme det gamle kravet om åtte timers arbeidsdag. Begynnelsen på slutten av Europas lederskap Den første verdenskrigen markerte slutten på Europas lederskap i verdensøkonomien og i internasjonal politikk. Riktig nok ble amerikanerne skuffet over europeerne under fredsforhandlingene og trakk seg på ny tilbake i diplomatisk isolasjon. På kort sikt var stormaktene Russland og Tyskland svake. Storbritannia var med sitt imperium i 1919 mektigere enn noen gang. Sammen med Frankrike dominerte britene 1920-årenes politikk. Men langtidsvirkningene for økonomien og statsapparatene i de krigførende

23 248 landene var formidable. Det fulgte en rekke økonomiske kriser og politisk bitterhet. Bitterheten rettet seg både innenlands og mot utlandet og gjaldt både håndteringen av de økonomiske krisene og fredsoppgjøret. «Arbeidsledig.» Veteraner fra den første verdenskrigen fotografert i en park cirka Den uavsluttede krigen Særlig Tyskland opplevde mange kriser i kjølvannet av krigen. Og fordi så mange tyskere mente det var dypt urettferdig at Tyskland måtte bære ansvaret for krigen, og fordi landet ble kastet ut i store økonomiske problemer etterpå, kan vi si at den måten som storkrigen endte på, var en av årsakene til utbruddet av en ny storkrig i Allerede i 1919 uttalte Frankrikes statsminister Georges Clemenceau ( ): «Jeg vet ikke om krigen er et mellomspill i freden, eller om freden er et mellomspill i krigen.» Repetisjonsspørsmål 1 Hvordan vil du karakterisere fredsbetingelsene overfor Tyskland? Hva konkret måtte tyskerne finne seg i som deler av fredsslutningen? 2 Hvordan virket den første verdenskrigen i flere land med tanke på utviklingen av stemmerett og demokrati? 3 Hvordan vil du si at livet ved fronten preget mange veteraner etter hjemkomsten? 4 Hvilke konsekvenser hadde den første verdenskrigen for den internasjonale arbeiderbevegelsen? 5 Hva menes med setningen: «Sett i ettertid kan vi si at den første verdenskrigen markerte slutten på Europas lederskap i verdensøkonomien og i internasjonal politikk.»? 6 Hva menes med uttrykket «den uavsluttede krigen»? Fordypning 1 Velg enten a, b eller c nedenfor. a Lag en presentasjon av Tyskland i overgangen fra krig til fred. b Lag en presentasjon av et av de folkene som ikke fikk en egen nasjonalstat i kjølvannet av krigen. c Ta for deg et minnesmerke som ble reist i kjølvannet av krigen. Gjør rede for hvorfor det ble reist, hva det framstiller, og hvordan det framstiller det som skal minnes. Redegjør for hva slags kilder du har brukt, og vurder hvor troverdige kildene er. Velg selv presentasjonsform. 2 Spill: Del klassen inn i grupper som representerer de forskjellige maktene før Framfør forløpet fra før krigsutbruddet til situasjonen i 1920.

24 Del 3: FØRSTE VERDENSKRIG - KONSEKVENSER AV DEN FØRSTE VERDENSKRIGEN 249 Kildeoppgave «Mine venner, på forrige Decoration Day var jeg på en vakker ås nær Paris. Der var kirkegården Suresnes. Amerikanske soldater er jordfestet der. Bak meg var det rekker med levende amerikanske soldater, og foran meg på sletten rekker med døde amerikanske soldaters graver. Ved siden av det stedet jeg sto og talte, var det en liten gruppe av franske kvinner. De hadde innlemmet gravene i sine liv, hadde gjort seg til mødre for våre kjære soldaters sjeler, ved daglig å sette blomster på graven og skjøtte gravene som om det var deres egne sønner, deres egne kjære, fordi de hadde dødd for samme sak Frankrike var fritt, og verden var fri, fordi Amerika hadde kommet! Jeg skulle ønske noen menn i det offentlige liv, som motsetter seg fredsordningen, den som disse unge mennene døde for, kunne besøke det stedet. Jeg ønsker at ideen, som springer ut av gravene, kunne trenge gjennom deres bevissthet. Jeg ønsker at de skulle kunne fornemme den moralske forpliktelsen som hviler på oss, for ikke å svikte de guttene, men heller se til å komme til målet ved å avslutte deres befrielse av verden. For mindre enn det er det denne beslutningen handler om, ingenting mindre enn befrielsen og redningen av verden. ( ) Du vil si: «Er Folkeforbundet en evig garantist mot kriger?» Nei, jeg vet ikke om noen evige garantier mot menneskers feilbedømmelser eller evige garantier mot vold som følge av menneskelig fanatisme, men jeg spør deg: Hvis det ikke finnes en evig garanti mot kriger, vil du ikke da ha noen garantier i det hele tatt? Ønsker du ingenting? Ønsker du ikke en gang at sannsynligheten for krig skal minske? ( ) Rettferdighet kommer ikke av seg selv, borgere. Avtalen er rettferdig, men den behøver støtte fra de store nasjonene i verden. Og det har den. Nå som hovedelementene i det spørsmålet er ryddet av veien, tror jeg folk vil se sannheten i øynene, ansikt til ansikt. Det finnes en ting som amerikanerne alltid har lovprist, og det er sannheten ved rettferdighet, frihet og fred. Vi har akseptert sannhet. Vi lar oss lede av den, og den vil lede oss, og gjennom oss lede verden til ro og fred på en måte som verden aldri tidligere har drømt om.» Utdrag fra en tale av Woodrow Wilson den 25. september Det lot til at det amerikanske senatet ville si nei til USAs deltakelse i Nasjonenes forbund (Folkeforbundet). Wilson, som hadde stor tro på forbundet, og som fryktet at fredsslutningen kunne ende i en ny verdenskrig, dro høsten 1919 ut på en foredragsturné i USAs vestlige stater. Han skulle holde 30 taler på 20 dager for å få folk til å støtte ham og ikke senator Lodge, som var republikanernes viktigste motstander av USAs inntreden i Folkeforbundet. Wilson forsvarte Folkeforbundet av alle krefter, og han var fullstendig utkjørt av det harde programmet. Etter talen han holdt i Pueblo, Colorado, som det er utdrag fra ovenfor, kollapset han, og resten av turneen ble avlyst. Wilson dro tilbake til Det hvite hus. Der fikk han et massivt slag. Avtalen om Folkeforbundet led nederlag i Senatet med en liten margin. I de siste 15 månedene av sin presidentperiode holdt Wilson seg heller søvnig i Det hvite hus, gjorde ingenting og sa ingenting. a Hva slags kilde er dette? b Hva kaller vi den politikken som USA hadde ført overfor Europa før den første verdenskrigen, og som kom tilbake igjen etter fredsslutningene? c Diskuter mulige konsekvenser av at USA holdt seg utenfor Folkeforbundet. Frankrike cirka 1920: Den nasjonale gravplassen Douaumont Ossuary i Meuse. Snorrett, på rad og rekke står gravstøtter til de identifiserte franske soldatene som falt ved Verdun. I domen like ved er kamre fylt med hodeskaller, hofteben og andre skjelettdeler. Det er levningene etter de mer enn ikke identifiserte tyske og franske soldater som ble funnet på slagmarken etter krigen.