Husbanken Region sør Årsmelding 2012 og kommende aktiviteter 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Husbanken Region sør Årsmelding 2012 og kommende aktiviteter 2013"

Transkript

1 Husbanken Region sør Årsmelding 2012 og kommende aktiviteter 2013 Alle skal bo godt og trygt

2 2 Innhold Side Forord 3 Boligsosialt arbeid 4 Samarbeid med andre velferdsaktører 4 Bosetting av flyktninger 5 Innovasjon, brukermedvirkning og boligfremskaffelse 6 Porsgrunn: På vei til egen boligkarriere 7 Housing first 8 Universell utforming 9 Kraftig vekst i bruk av tilskuddsmidler 9 Miljø og energi 10 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet 10 Blakstadmodellen - elever bygger kommunale passivhus 11 Rehabilitering av 70-tallshus mot passivhusstandard 12 Byggeskikk, bomiljø og arkitektur 13 Vennesla bibliotek vinner av Statens Byggeskikkpris Byggeskikknøkkel 14 Mastergrad: Innovativ by- og stedsutvikling 14 Nøkkeltall for Husbanken Region sør 15

3 2012 var nok et godt år for Husbanken i Region sør. Vi har levert i tråd med forventninger i styringsdokument og virksomhetsplan, vi har levert på alle formålene, og jeg er stolt av den jobben som er gjort i året som gikk av hver især. Denne årsmeldingen gir alle som leser den et godt inntrykk av driften vår i året som gikk, og kanskje vekker den samtidig nysgjerrighet til å få rede på mer om det enkelte tema enn det som er beskrevet her? Det er mange utfordringer som venter på oss i Husbanken skal styrke sin rolle som koordinator av statens innsats på boligområdet. Det er mange statlige aktører i dette arbeidet, og et styrket og systematisert samarbeid med NAV, IMDI, Kriminalomsorgen, Helseforetakene osv. vil tilta i viktighet i dette året. Dette er et betydelig arbeids- og ansvarsområde, og oppgavene skal løses i dialog og samarbeid med kommunene. Kommunen er vår viktigste samarbeidspartner og vil være det også i tiden fremover. Det er i kommunene folk bor, og det er i kommunene nye boligtilbud skal på plass. I dette arbeidet er tett dialog mellom oss og kommunene i vår region helt nødvendig. Samtidig er Husbanken opptatt av at alle kommuner skal oppleve at de får det samme tilbudet og den samme behandlingen uansett hvor i landet kommunen befinner seg. Det er viktig å holde langt fremme i hodene våre når vi jobber! Derfor legger vi vekt på samarbeid og kunnskapsdeling på tvers av hele Husbankens organisasjon, og kommunene imellom. Margot Telnes, Regiondirektør om husbanken region sør Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Hovedoppgaven er å hjelpe dem som faller utenfor boligmarkedet til bærekraftige boligløsninger. Husbanken skal stimulere til flere miljøvennlige og energieffektive boliger og bygg, samt universell utforming i bygningsmassen. Region sør omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder, og er lokalisert med et kontor i Drammen og hovedkontor i Arendal. 3

4 4 boligsosialt arbeid At alle skal bo godt og trygt er visjonen for boligpolitikken og en av bærebjelkene i den norske velferdspolitikken. Derfor er boligsosialt arbeid Husbankens hovedprioritet. Mange trenger støtte til å etablere seg i og beholde en egnet bolig. Husbanken skal bistå den enkelte kommune med helhetlige løsninger for de som trenger hjelp på boligmarkedet. En god bruk av startlån, boligtilskudd og bostøtte kan hjelpe flere til å eie sin egen bolig, eller til å etablere et stabilt boforhold i en utleiebolig. Samarbeid med andre velferdsaktører Som koordinerende organ innenfor boligsosialt arbeid, har vi et utstrakt samarbeid med andre velferdsaktører i regionen. Blant annet samarbeider vi tett med de fem fylkesmannsembetene i vår region. Hvert år arrangerer vi i samarbeid boligsosiale konferanser. I oktober ble det arrangert en konferanse i Langesund, med hovedtema boligens betydning for oppvekst og inkludering. Det ble også avholdt en konferanse i mars i samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold samt Rusforum Vestfold med hovedvekt på rus og psykiatri. I tillegg samarbeider vi tett med NAV hjelpemiddelsentralene, og har et samarbeid med Kriminalomsorgen, hvor vi deltar i deres boligsamarbeidsutvalg sammen med kommuner på Agder. Regelmessige møter er også i år gjennomført med Integrasjons- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 2013: Husbanken skal fortsette arbeidet med å skape Kommunene er Husbankens viktigste samarbeidspartner, men Husbanken samarbeider også med en rekke velferdsaktører for å redusere bostedsløshet. Reduksjon av utkastelser, reduksjon i bruk av midlertidige boliger, og systematisk boligsosial oppfølging er sentrale oppgaver som er innenfor andre velferdsaktørers arbeidsområde. større forståelse hos andre velferdsaktører for at bolig og en universelt utformet boligmasse er en grunnleggende del av husstanders velferd. I 2013 blir det blant annet viktig å samarbeide for å skaffe flere egnede boliger med tilrettelagte tjenester for personer med psykiske lidelser og rusavhengighet. Samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillig sektor for å ivareta frivillighet og brukerperspektivet står også sentralt. Husbankens arbeid rettet mot ungdom skal tydeliggjøres i For å styrke arbeidet på regionalt nivå, skal det arbeides med å samle de virksomme tiltakene som er gjennomført og sikre kunnskapsdeling på tvers. Flere av kommunene som deltar i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram har pågående prosjekter rettet spesielt mot ungdom, og vi vil arbeide aktivt med å spre informasjon om de gode tiltakene og eksemplene. I utviklingsprogrammet vil vi også gjennom året videreutvikle samarbeid med andre velferdsaktører.

5 Bosetting av flyktninger Trygge boforhold er vesentlig for gode oppvekstvilkår for barn og unge, og det gir voksne et viktig fundament for aktiv deltakelse i samfunnet. Boligsosialt arbeid er derfor viktig for å bekjempe fattigdom. Bolig er grunnlaget for inkludering og deltakelse i samfunnet. Gjennom aktiv bruk av Husbankens tilskudds- og låneordninger, kan mennesker som er i en vanskelig situasjon på boligmarkedet få hjelp til å skaffe seg en bolig eller bli boende i en bolig. De siste årene har tilstrømmingen av asylsøkere til Norge vært høy. Antall bosettingsklare personer i mottak fortsetter å øke, og lå ved utgangen av oktober 2012 på nærmere (1 900 i oktober 2011). 42 % av disse er lengeventende (over 3 måneder for de under 18 og over 6 måneder for øvrige). Per oktober 2012 var det bosatt noe over personer (4 200 per oktober 2011). Måltallet for 2012 var på (Nasjonale tall) Mangel på egnede boliger på rett sted og til rett tid blir av mange kommuner trukket frem som den største hindringen for å bosette flyktninger. Boligløsninger til den økende gruppen av enslige voksne flyktninger har vist seg å være en særskilt utfordrende oppgave for kommunene de siste årene. Det er derfor viktig at kommunene har dette med i sin langsiktige planlegging. bedre med å bosette flyktninger. Det er viktig å videreutvikle kunnskap om både boligløsninger for bosetting og gode modeller for å utvikle en boligkarriere for flyktninger. 2013: Dette året vil Husbanken derfor spesielt sette økt fokus på bosetting av flyktninger i vårt boligsosiale utviklingsprogram og i de øvrige kommunene. Vi fortsetter vårt samarbeid med IMDi om kunnskapsutvikling/-deling rundt boligløsninger for bosetting av flyktninger, og vil tilrettelegge for at kommunene kan innarbeide dette i deres langsiktige planarbeid. I tillegg vil vi stimulere til økt bruk av startlån overfor flyktninger som er kommet i arbeid. Husbanken har flere økonomiske virkemidler og verktøy/ veiledninger som kan bidra til at flyktninger og innvandrere kan skaffe seg gode boliger. Foto: Colourbox Mye tyder på at kommuner som bruker Husbanken aktivt lykkes 5

6 6 Innovasjon, brukermedvirkning og boligfremskaffelse Dette var temaer på årets konferanse i vårt boligsosiale utviklingsprogram. Programkonferansen bød på kunnskap fra Danmark om innovasjon og nyskaping og ga oss eksempler på gode tiltak både i og utenfor vår regionale satsing. I tillegg til plenumsforedrag, var det kafedialog hvor de rundt 100 engasjerte deltakerne diskuterte hvordan temaene fra konferansen kan tas i bruk i den enkelte programkommune. Larvik var vertskap for årets konferanse, og presenterte kommunen og sin helhetlige, boligsosiale satsing. Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig samarbeid med utvalgte kommuner for å løse boligsosiale utfordringer. Innsatsen rettes mot innbyggere som faller utenfor det ordinære boligmarkedet eller som er avhengige av bistand for å kunne ha en tilfredsstillende bosituasjon. Ti kommuner deltar: Drammen, Arendal, Larvik, Sandefjord, Porsgrunn, Skien, Holmestrand, Nedre Eiker, Mandal og Kristiansand. Kommunene er ansvarlige for gjennomføringen av en helhetlig og lokalt tilpasset boligpolitikk. Husbankens rolle er å legge til rette for at kommunene har mulighet og kompetanse til å ivareta sitt ansvar på best mulig måte. 2013: Boligsosialt utviklingsprogram anses som hovedinngangen til arbeidet med å forebygge og bekjempe bostedsløshet. I 2012 har NIBR på oppdrag fra Husbanken gjennomført en ny kartlegging av bostedsløshet. Når resultatet fra kartleggingen foreligger i juni 2013, vil det gi ny kunnskap om situasjonen for denne gruppen og dermed nye muligheter for å utvikle virksomme tiltak i samarbeid med programkommunene. Husbanken formidler erfaringer fra programkommunene gjennom læringsarenaer, kunnskapsgrunnlag og dokumentasjon. Det vil være spesielt viktig å legge til rette for at tiltak som retter seg mot unge og barnefamilier blir prioritert. Det samme gjelder tiltak for personer i sårbare overganger, det vil si personer som blir skrevet ut fra institusjon eller blir løslatt fra fengsel.

7 Porsgrunn: På vei til egen boligkarriere I Porsgrunn hjelper kommunen personer som søker eller mottar kommunal boligbistand seg å komme videre i egen boligkarriere. Prosjektet På vei til egen boligkarriere bidrar med å veilede husstandene i boligjakten, i budrunder og ved kontraksinngåelser. Foruten dette er det utarbeidet undervisningsmateriell for at flyktninger på introduksjonsprogram skal få opplæring i å skape egen boligkarriere. I prosjektperioden har det vært hjulpet totalt 66 boligsøkere og leietakere i privat leid eller eid bolig, og dette utgjør 23 prosent av totalt antall prosjektdeltakere. Ser vi bort i fra bosetting av flyktninger og personer med rusproblematikk, har om lag 30 prosent av prosjektdeltakerne blitt etablert i egen bolig. Dette er en betydelig økning siden prosjektet startet. Det er blant annet hjulpet ut to unge personer fra døgnbemannede boliger for mennesker med psykiske lidelser. Kommunen har bistått med både startlån, tilskudd og veiledning i forbindelse med kjøp. I disse sakene har det ikke bare vært boligen, men også oppfølgningen som har vært sentral. Prosjektlederen har sammen med kommunens økonomiske rådgiver invitert til åpne dager på servicesenteret for å gi råd og hjelp til leietakere i kommunale boliger. Dette vitner om et stort engajsement blant de som er involvert i dette prosjektet, og en evne til å være tilgjengelig for de som måtte trenge råd og bistand fra kommunen. Kommunen trekker frem en enkelt historie for å illustrere gode resultater av dette prosjektet: En enslig mor med tre barn sto på venteliste på kommunal bolig, men hadde sterkt ønske om å kjøpe bolig selv. Hun var i arbeid i 80 prosent stilling og mottok ikke bidrag for sine tre barn. Vi ga henne bistand til å søke NAV internasjonal om barnebidrag og begynte å lete etter egnet bolig innenfor søkers prisklasse. Etter at boligen ble funnet, mottok søker lån og tilskudd til etablering til å dekke salgssum samt refinansiering av et dyrt billån. Søker kom ut med en total kostand som var billigere enn å leie en fireroms kommunal bolig. Prosjektleder Christian Møller-Skau og programleder i Porsgrunn, Laila B. Finkenhagen under årets konferanse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. 7

8 8 Housing first Housing first er et konsept for bosetting og bistand til bostedsløse som bygger på et grunnprinsipp om at bolig ikke skal være noe man oppnår etter en lengre prosess, men tvert imot noe den vanskeligstilte tilbys raskest mulig. Fra sitt utspring i New York har metoden de senere år fått utbredelse i mange land, også i Europa. I Norge har metoden også fått oppmerksomhet, og noen kommuner og organisasjoner er i ferd med å se på mulighetene for å prøve ut metoden. På oppdrag fra Husbanken utga Rambøll i februar 2012 en rapport om muligheter og hindringer for implementering av Housing first-modellen i boligsosialt arbeid i Norge. Spørsmål som diskuteres i rapporten er hvorvidt modellen er egnet for norske forhold, om tenkemåten passer med teori og praksis i kommunene og hvilke barrierer som må overkommes for å få til en helhetlig implementering. I prosjektet har særlig tre elementer ved Housing first blitt vektlagt: tilgang til bolig, møte med beboer og organisering av booppfølging. 2013: Housing first som metode skal utprøves og tilpasses norske forhold, og flere kommuner i vårt boligsosiale utviklingsprogram prøver ut modellen (Sandefjord, Drammen, Mandal). Husbanken Region sør har under utarbeidelse en kortfattet veileder som beskriver hovedprinsippene i Housing first, til formidling til kommuner, fagfolk, politikere og andre interesserte. Veilederen er ventet å foreligge fra midten av juni på våre nettsider. Housing first Housing first er en metode utviklet i USA på 1990-tallet som har vist seg svært effektiv for å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Metoden bygger på følgende prinsipper: Bolig er en menneskerettighet. Med bolig menes en fullverdig bolig som dekker alle nødvendige funksjoner for å bo og som leies med standard huskontrakt. Bostedsløse får tildelt bolig umiddelbart, uten betingelser om å kunne mestre boforholdet selvstendig eller krav om botrening eller rehabilitering. Beboeren får tilbud om omfattende rehabiliteringstjenester, behandling og oppfølging i boligsituasjonen, og tjenestetilbudet opprettholdes i ubegrenset tid. Tjenestene drives av ACTteam (Assertive Community Treatment) eller ICM-team (Intensive Case Management). Tjenestene er tilgjengelige til enhver tid. Den som skaffer boligen er forpliktet til å skaffe tilstrekkelige tjenester. Målet er skadereduksjon heller enn rusfrihet. Botiden er ikke begrenset. Beboeren betaler 30 prosent av sin inntekt for boligen. Kilde: Ulfrstad, Lars-Marius, 2011: Velferd og bolig: boligsosialt (sam-)arbeid, Kommuneforlaget

9 universell utforming Universell utforming er nødvendig for noen og bra for alle. Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesialtilpasning til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer god tilgjengelighet og er brukervennlige for alle. Fylkeskommunene er gitt ansvar for oppfølging av Regjeringens handlingsplan for universell utforming, «Norge universelt utformet 2025» og kompetanseprogrammet for ansatte og politikere i kommunene innenfor plan- og bygningslovens virkeområde (K5). Husbankens oppgave er å være pådriver for gjennomføring av K5. Regionkontoret opprettholder et godt samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral i alle våre fylker. For å styrke arbeidet med boligtilpasning, samarbeides det med hjelpemiddelsentralen om utnyttelse av tilskudd til tilpasning. Gjennom faste nettverksmøter med kommunene og gjennom boligsosialt utviklingsprogram oppfordres kommunene til strategisk bruk av tilskuddet. Kraftig vekst i bruk av tilskuddsmidler Regionen har videretildelt tilsammen 29,8 millioner kroner til kommunene i tilskudd til tilpasning. Dette utgjør over 36 prosent av alle tilskuddsmidler vi videretildeler til kommunen. Det er gitt 164 tilsagn om prosjektering og utredning. Tilsammen over boliger er omfattet av de 64 tilsagn som er gitt i tilstandsvurderinger. Sammenlignet med 2011 har det vært en formidabel økning i bruk av tilskuddsmidler innen tilstandsvurdering og tilpasning. Regionkontoret har også støttet prosjekter med høye amibisjoner om universell utforming gjennom kompetansetilskudd. Blant annet har Arendal kommune fått tilskudd til energirehabilitering av en 70-talls kommunal utleiebolig med full universell utforming av inneog uteareal. 2013: Å gjøre en større del av eksisterende boligmasse universelt utformet er særlig viktig for å bidra til at et økende antall eldre kan bo hjemme lengre. Husbanken skal bidra til varige tilpasninger for økt tilgjengelighet. Vi skal også ha et særlig fokus på familier med funksjonshemmede barn og yngre funksjonshemmede, og aktivt bruke våre økonomiske virkemidler (startlån, grunnlån og tilskudd til etablering) overfor disse og andre der beste løsning er å flytte til annen bolig. Universell utforming er utforming av omgivelser på en slik måte at de kan benyttes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning eller en spesiell utforming. 9

10 10 Miljø og energi Klima- og miljøutfordringene gjør det stadig viktigere å bygge med god kvalitet og satse på jevnlig fornyelse av den eksisterende bygningsmassen. Bolig- og byggsektoren står i dag for nærmere 40 prosent av energibruken og 40 prosent av materialbruken i Norge. Husbanken vil bidra til kompetanseheving på dette feltet, og gir lån og tilskudd til byggeprosjekter med miljø- og energiformål. Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Mosaikk-prosjektet i Skien er et delprosjekt under Framtidens byer og har som mål å stimulere til gjenbruk av gamle byrom og bygninger. Husbanken har gitt kompetansetilskudd til og bidrar som rådgiver i et byggeprosjekt som vil bestå av seks leiligheter med full universell utforming og to små hybelleiligheter (et nybygget innfillprosjekt) med høy arkitektonisk kvalitet. Videre er det gitt tilskudd til en takhage, et boligsosialt prosjekt som skal videreutvikle taket som hage for opphold, veksthus og dyrking. Dette skal gi erfaringer rundt hvordan byøkologiske prinsipper kan gjennomføres i et boligsosialt prosjekt. Prosjekt NB! er en boligblokk fra 50-tallet I Nordahl Bruns gate i Drammen. Formålet med prosjektet er å oppgradere/utvide denne typen boligbygg for å kunne leve i nye 60 år med krav rundt universell utforming, godt bomiljø, miljø og energi på en bærekraftig måte. Disse kvalitetene skal oppnås blant annet ved at boligblokken kles med en jakke - et eget, uavhengig fundament på utsiden. Prosjektet får fram at også eldre boligblokker kan bli energieffektive og få høy bokomfort. Nordahl Bruns gate 2 har status som forbildeprosjekt i FutureBuilt. Sørlandet Boligbyggelag skal gjennom prosjektet BEVISST (bevisste strategier for oppslutning om bærekraftig oppgradering i boligselskaper) utvikle piloter for ambisiøs energioppgradering. Arbeidet har sin bakgrunn i prosjektet utvikling av beboerprosesser som motiverer til oppgradering av eldre leilighetsbygg - universell utforming, passivhusog lavenergistandard som Husbanken har støttet med kompetansetilskudd i forbindelse med Framtidens byer. BEVISST ble i 2012 gitt tilskudd til videre utvikling og skal arbeide for å innføre bevisste strategier og visuelle virkemidler for oppslutning om bærekraftig oppgradering i borettslag og sameier. 2013: Husbanken skal i 2013 ha hovedfokus på energieffektivisering i eksisterende blokk- og småhusbebyggelse, og støtte utvikling og spredning av kunnskap om energioppgradering. Vi skal også gjennom grunnlån og tilskudd bidra til at det blir bygd flere forbilde- og pilotprosjekter med kvaliteter som går utover kravene i byggteknisk forskrift. Prosjektet NB! Nordahl Bruns gate i Drammen. Ved hjelp av en jakke skal boligblokken fra 50-tallet rehabiliteres med ambisjoner om å strekke seg ut over passivhusnivå. Illustrasjon: div.a arkitekter / Kämpfen für architectur

11 Blakstadmodellen - elever bygger kommunale passivhus Froland kommune i Aust-Agder hadde behov for fire småhus til vanskeligstilte. Boligene har passivhus standard og full universell utforming. Elevene ved Blakstad videregående skole har bygget boligene på oppdrag fra kommunen. Blakstadmodellens pionerprosjekt i Froland som startet i 2009 ferdigstilles våren Siden oppstarten har passivhus stått på timeplanen ved fire videregående skoler. Hvert prosjekt har ført til en ny giv for byggfagutdannelsen, attraktive lærlinger, boliger med høy kvalitet og framtidsrettet kompetanse lokalt. Etter Blakstadkonferansen i oktober, kom det frem at det vil bli bygget utleieboliger etter Blakstadmodellen på 13 ulike steder rundt om i Norge i løpet av I tillegg til Froland og Mandal bygges det i dag utleieboliger etter Blakstadmodellen i Åfjord kommune i Sør-Trøndelag. I løpet av 2013 skal Arendal (rehabilitering), Vikna, Røros, Malvik, Skjetlein, Hitra, Steinkjer, Nøtterøy, Fauske og Asker starte opp. I tillegg er det stor interesse i Vennesla, Larvik, Skien og Setesdal. Videreføringen av modellen skjer via media, nettverk, fylkeskommuner, Erfaringshefte - fullversjon Lavenergiprogrammet og Husbankens regionkontorer. Med prosjekterfaringer spredt over et større geografisk område og bred dokumentasjon på husbanken.no, kan andre kommuner og videregående skoler samle mye kunnskap for å sette i gang egne prosjekter. Husbanken vil fortsette med å bidra til at det blir bygd flere forbilde- og pilotprosjekter med kvaliteter som går utover kravene i byggteknisk forskrift. Vi vil også bruke pilotprosjekter aktivt for bedre kvalitet i eksisterende boligmasse og økt kunnskap om innovative løsninger for nye boliger. Erfaringene fra prosjektet i Froland er samlet i et hefte som Husbanken Region sør publiserte i Hensikten er å vise at man kan koble godt boligsosialt arbeid med høy kvalitet og et bredt flerfaglig samarbeid. Blakstadmodellen Slik bygger vi passivhus for kommunen Husbanken publiserte et erfaringshefte i 2012 om Blakstadmodellen som forteller om hvordan prosjektet er planlagt og gjennomført. Alle skal kunne bo godt og trygt 11

12 12 Rehabilitering av 70-tallshus mot passivhusstandard og full universell utforming Moltemyrprosjektet i Arendal er en forlengelse av Blakstadmodellen. Nå er det rehabilitering som står på timeplanen for elevene ved Sam Eyde vgs (tidl. Blakstad vgs). En studentgruppe ved UiA og BGM Arkitekter prosjekterer muligheter for oppgradering av selve bygget samt fornybare energiløsninger. Milepælene aktualiseres i en serie med frokostmøter i løpet av prosjektperioden. Hensikten med dette nye pilotprosjektet er å skape ny kompetanse og dele den med privatpersoner og bransjefolk som planlegger rehabilitering av eksisterende bebyggelse med fokus på energireduksjon og universell utforming. Frokostmøtene vil følge prosjekts milepæler med aktuelle temaer som planlegging, prosjektering, strategiske valg og gjennomføring. Hvert nivå av energieffektiviserende tiltak på boligen vil bli dokumentert, slik at tiltakene får relevans for andre. Moltemyrprosjektet et nytt pilotprosjekt som bør være av nasjonal interesse. Det er et enormt potensial for rehabilitering i alle boligene som ble bygget på 70-, 80- og 90-tallet, sier seniorrådgiver og initiativtaker Knut Wiik i Husbanken Region sør. Universitetet i Agder (UiA). Der presenterte en engasjert studentgruppe fra UiA resultatene fra tilstandsanalysen av boligen. Studentene har foreslått løsninger sammen med mentor og arkitekt Bengt G. Michalsen for å redusere varmetapene med 85 prosent. Før sommeren 2013 skal tiltaksplanen være klar. Til hvert enkelt tiltak vil energigevinst og kostnad bli dokumentert. Dermed vil arbeidet kunne få relevans for både privatpersoner og byggfirmaer som skal rehabilitere tilsvarende hus. Prosjektet er et samarbeid mellom Arendal kommune (prosjekteier), Sam Eyde vgs (utførende), UiA Grimstad, BGM Arkitekter AS og Husbanken. Les mer om Moltemyrprosjektet på husbanken. no/miljo-energi Husbanken skal dele kunnskap som prosjektgruppen utvikler på frokostmøter og via husbanken.no. Det første frokostmøtet ble arrangert 31. januar 2013 i et fullt auditorium på

13 Byggeskikk, bomiljø og arkitektur Byggeskikk er en kvalitet ved de bygde omgivelser der hensyn til fysisk og sosialt livsmiljø, ressursbruk/energi, universell utforming og estetikk inngår i en stedlig helhet. God byggeskikk handler om gode stedskvaliteter og et godt bomiljø, om utearealer, offentlige rom, bygningsmiljøer og bygningen selv. Vennesla bibliotek vinner av Statens Byggeskikkpris 2012 Vennesla bibliotek og kulturhus representerer det fremste i norsk byggeskikk, mener juryen for Statens Byggeskikkpris Her møtes teknologisk og arkitektonisk innovasjon, og bygningen bidrar til stedsutvikling og gode offentlige rom. Prosjektet var et ledd i kommunens tettstedsstrategi for å etablere et offentlig møtested og heve den arkitektoniske kvaliteten i Vennesla. Vennesla kommune har hatt høye ambisjoner for prosjektet gjennom hele prosessen, og har også involvert både ansatte og brukerrepresentanter. Arkitektkontoret Helen & Hard har skapt et unikt rom hvor karakteren og estetikken dannes av de konstruktive elementene. De skulpturelt utformede ribbene gir et organisk rom med stadig skiftende opplevelser når man beveger seg gjennom rommet. Konstruksjonen skaper et unikt rom som oppleves lyst og luftig og samtidig lunt og uformelt, og som innbyr til sosialt samvær. I og mellom ribbene er det i tillegg intime lesenisjer. Ribbene består av limtrebjelker og -søyler, de bærende veggene og etasjeskiller er i massivtre. I tillegg til hovedkonstruksjon i tre er det en utstrakt bruk av tre på alle overflater. Bygget oppfyller kriteriene for lavenergistandard og energikarakter A. Universell utforming er integrert i byggets arkitektur. En sentralt plassert heis gir likeverdig tilgjengelighet til bibliotekets hovedrom og også trinnfri atkomst til kinoens ulike nivåer. Arkitektene har jobbet bevisst for å hindre blending og gi tilstrekkelig kontrast i materialene. Ledelinjer og markering av trinn er integrert i parketten med et mørkere treslag. Trespilehimling med varierende dimensjoner bidrar til god akustikk. Bygget er et eksempel på hvordan god arkitektur kan bidra til å utvikle et sted. Vennesla har fått et fantastisk og unikt fellesrom for alle. Det har et lavmælt formspråk som skaper identitet uten å bruke de store faktene. Ved sin arkitektoniske form og gode utførelse representerer bygningen en videreutvikling av norsk trearkitektur og byggeskikk. Materialbruken i bygget har en klar miljøprofil. Fra avdukingen av plaketten som utroper Vennesla biblitotek til vinner av Statens byggeskikkpris

14 14 Byggeskikknøkkel Byggeskikknøkkelen skal styrke kommunene i arbeidet med å skape bygg og omgivelser med estetisk kvalitet, og er et planleggings- og beslutningsverktøy for alle aktører i byggeprosessen. Veilederen er også et praktisk verkøy i kommunenes skjønnsutøvelse. I 2010 at Husbanken ble tildelt oppgaven å lage en estetisk veileder sammen med kommunal- og regionaldepartementet og miljøverndepartementet om arkitektur, byggeskikk og visuell kvalitet. Veilederen Byggeskikknøkkelen ble ferdigstilt i desember Byggeskikknøkkelen har som hovedidé å tydeliggjøre hvordan kommunen skal samvirke med myndighetene regionalt og nasjonalt. Husbanken har hatt et godt samarbeid med Drammen, Skien og Hamar i utviklingen av verktøyet. En blogg tilknyttet verktøyet forventes å gi Husbanken og departementene mer kunnskap om kommunenes kompetansebehov. 2013: I løpet av året skal Husbanken blant annet legge til rette for nettbasert fjernundervisning om bruk av byggeskikknøkkelen, og iverksette et kompetanseprogram for byggeskikk rettet mot kommunene. Mastergrad i innovativ by- og stedsutvikling Husbanken har inngått et fagsamarbeid med Drammen kommune og Universitetet for miljøog biovitenskap (UMB) om en tverrfaglig, erfaringsbasert masterutdanning: Innovativ byog stedsutvikling. Det første kursemnet, Samspill og ledelse i by- og stedsutviklingen», hadde oppstart på Papirbredden i Drammen 17. oktober Det er meldt stor interesse blant de påmeldte om de andre modulene. Rekrutteringen til alle kursene forventes å bli tverrfaglig. Kurset gjennomføres med støtte fra Husbanken. Les mer på husbanken.no/byggeskikk

15 nøkkeltall for husbanken region sør Bostøtte skal bidra til å redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Husbanken og kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkere. Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Det er kommunene som tar i mot og behandlar søknadar om startlån, mens Husbanken tildeler midler til kommunene. Grunnlånet kan benyttes til å bygge nye boliger, utbetring av boliger, ombygging av bygninger til boliger og kjøp av nye og brukte utleieboliger for prioriterte grupper. Det blir stilt krav rundt kvalitet, miljø og universell utforming for å få grunnlån. 15

16 Husbanken Region sør Postadresse: Postboks 787 Stoa, 4809 Arendal Besøksadresse: Kystveien 2, Arendal Tlf: HB 3.K.1 Årsmelding 2012 Utgitt av Husbanken Region sør, mars 2013 Forsidefoto: Vennesla bibliotek, vinner av Statens byggeskikkpris 2012 (Husbanken) Andre foto: Husbanken

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Tilskudd til boligsosialt arbeid Tilskudd til boligsosialt arbeid Prop. 1 S (2015-2016) Det kongelige arbeids- og sosialdepartement kapittel 0621 post 63 (s. 184) Arbeids- og velferdsdirektoratet Kjersti With Eidsmo og John Tangen Målgruppen

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN

INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN INTEGRERINGSKONFERANSEN 2014 KRISTIANSAND BOSETTING AV FLYKTNINGER - VED SENIORRÅDGIVER BJØRN NOTTO EPPELAND, HUSBANKEN Disposisjon Bolig og dens betydning Boligsosialt arbeid Ny boligsosial strategi Segmenteringsmodellen

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør

Nytt fra Husbanken. Bård Øistensen administrerende direktør Nytt fra Husbanken Bård Øistensen administrerende direktør Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er ingen generell boligbank Husbanken er regjeringens viktigste redskap til å oppnå politiske

Detaljer

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø

Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet. Skrevet av Terje Aasbø Oppgradering av 70/80-talls kommunal utleiebolig- Moltemyrprosjektet Skrevet av Terje Aasbø Innhold: Innledning: Side 3 Passivhus eller ikke: Side 4 Universell utforming Side 5 Prosjektet blir realisert

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter

Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming. Lån- og tilskuddsmuligheter Oppgradering for redusert energibehov og universell utforming Lån- og tilskuddsmuligheter Drammen 11. oktober Husbanken, Birger Jensen / Solveig Paule For utfyllende informasjon: www.husbanken.no Lån og

Detaljer

Årsmelding 2011 Virksomhetsplan 2012

Årsmelding 2011 Virksomhetsplan 2012 Årsmelding 2011 Virksomhetsplan 2012 Husbanken Region sør Alle skal bo godt og trygt 2 1. OM HUSBANKEN REGION SØR Side 3 2. OM VIRKSOMHETSPLANEN Side 3 3. BOLIGER TIL VANSKELIGSTILTE Side 3 3.1 Bostedsløshet

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø

Fagdag boligtilpasning. Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Fagdag boligtilpasning Husbanken 1. oktober 2015 Tromsø Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper Øke forsyningen av rimelige boliger Øke forsyningen

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd

Økonomiske virkemidler for bærekraftig boligkvalitet. Grunnlån til nybygg og til oppgradering Tilskudd til tilstandsvurdering Kompetansetilskudd For utfyllende informasjon, se www.husbanken.no eller kontakt det aktuelle kontor: www.husbanken.no/om-husbanken/kontakt-oss/ 11.11.2015 - Are Rødsjø - Husbanken Midt-Norge Økonomiske virkemidler for bærekraftig

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt

Brrrettslaget 2011. Rehabilitering av. boligselskap? Oversikt over finaniseringsordninger fra. Husbanken og Enova. Drrrømmer du om et varmt Brrrettslaget 2011 Rehabilitering av Oversikt over finaniseringsordninger fra Husbanken og Enova Drrrømmer du om et varmt og inkluderende? Rehabilitering er nøkkelen til et godt Lån og tilskudd fra Husbanken

Detaljer

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester Boligsosiale prosjekter i Alta kommune Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester BYGGELØFTE - Hammarijordet et pilotprosjekt i Nord-Norge - ny opplæringsmodell Byggeløfte er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. KBL konferansen 3.6.2015 Bolig for velferd Felles ansvar felles mål KBL konferansen 3.6.2015 2 3 4 På agendaen Bolig for velferd bakgrunn og tenkning Økt tilgang på boliger for vanskeligstilte Bolig, bomiljø og nærmiljø Gjesteinnlegg:

Detaljer

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012

Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Kommunens utfordringer og Husbankens virkemidler «Mellom bakker og berg», Solund 11.-12. sep. 2012 Mabel Johansen Regiondirektør Husbanken Region vest Husbankens hovedsatsingsområder Fremskaffe boliger

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming

Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming Strategisk forskningsprogram: Bærekraftig oppgradering av boligblokker / REBO med fokus på miljøvennlig energibruk og universell utforming SINTEF Byggforsk 1 Mål Bidra til ny kunnskap og endring av praksis

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 12. juni 2012 Halvårsrapport fra Drammen kommune 20. juni 2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

10.06.2013. Housing First kort introduksjon

10.06.2013. Housing First kort introduksjon 10.06.2013 Housing First kort introduksjon 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 1 2. Bakgrunn... 2 2.1 Arbeid mot bostedsløshet i Norge... 2 2.2 Kort om bakgrunnen for Housing First... 2 3. Housing First

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming?

Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? Hvordan støtter tter Husbanken arbeidet med universell utforming? overarkitekt Seksjon for bolig- og miljøkvalitet Husbanken region Midt-Norge Husbanken; 6 trinn mot UU 1. Utvikle kunnskap 2. Bygge bevissthet

Detaljer

Framtidens bygg i framtidens by

Framtidens bygg i framtidens by Framtidens bygg i framtidens by 21.04.10 Seniorrådgiver Øyvind Aarvig Miljøverndepartementet Framtidens byer 2008-2014 Hovedmål er å redusere samlet klimagassutslipp fra vegtransport, energibruk i bygg,

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger

Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger Boligsosiale utfordringer Helhetlig boligsosialt arbeid Boliger for flyktninger v/eva Milde Grunwald HSO-direktør i Drammen kommune 30.april 2013 02.05.2013 Levekårsutfordringer Indikator Drammen Landet

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Mandal kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 212 Alle skal bo godt og trygt 2 INNLEDNING Side 3 BEFOLKNING Side 4 Folkemengde 1.1.212 Side 4 Framskrevet befolkning 213-23 Side 4 Antall personer per husholdning Side 5

Detaljer

Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming

Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming Husbankens arbeid med fysiske hindringer og universell utforming Temakonferanse i Hasvik 5. november 2009 Bjørg Kippersund, Husbanken region Nord Hammerfest 10. nov. 2009 1 Husbankens oppdrag 2009 Et velfungerende

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør

Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Porsgrunn kommunes Boligsosiale programsatsing i BASIS Boligsosialt Arbeid Satsing I Sør Laila B. Finkenhagen Fagleder Bygge- og eiendomsavdeling Bystyre sak nr. 13/10 Overordnet mål for programsatsingen

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken region Midt-Norge Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012

Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Boligsosialt utviklingsprogram Halvårsrapport 20.desember 2012 Skjema for halvårsrapportering 20.12.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram.

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune

Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019. Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet. Status Skien kommune Planprogram Boligsosial handlingsplan 2015 2019 Bakgrunn og overordnede føringer for arbeidet Boligsosial handlingsplan skal revideres ref. Skien bystyre 19.4.2012 (sak 46/12) om kommunal planstrategi

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for

Detaljer

Husbankens time 23.11.2015

Husbankens time 23.11.2015 Husbankens time 1 Vi skal si litt om: Forslag til statsbudsjett 2016 Bostøtte Bosetting av flyktninger E-søknad bostøtte E-søknad startlån Veiviseren Læringsarenaer 2 Samarbeidsavtale 2013-2018 Mål 1.

Detaljer

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014

Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Bosetting av flyktninger - tendenser i 2014 Rapportering fra Husbankens seks regionkontor viser høy aktivitet i alle regioner og et bred spekter av løsninger og tiltak for å bosette flyktninger, både på

Detaljer

Husbankens rolle i attraktiv boligbygging. Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst

Husbankens rolle i attraktiv boligbygging. Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst Husbankens rolle i attraktiv boligbygging Lars K. Halleraker, Husbanken Region øst 2 Husbanken regionalisert siden 1946 3 Antall boliger Husbankens andel av igangsettingen 1953-2013 50 000 45 000 40 000

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

Boligsosiale Faktaark

Boligsosiale Faktaark Boligsosiale Faktaark for programkommunene 2012 Kommunene i Østfold og Akershus 2 www.husbanken.no 3 Innhold Side 1. bruk av startlån. 2007-2010 Antall boliger godkjent av kommunen for finansiering med

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen

Startlån. en gunstig låneordning fra kommunen Startlån en gunstig låneordning fra kommunen Startlån Her finner du informasjon om kommunens startlån. Du finner også kortfattet informasjon om andre ordninger som kan være aktuelle i forbindelse med boligsituasjonen

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Bjørn Iversen Ordfører (s)

Bjørn Iversen Ordfører (s) Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 09.06.2016 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

ÅRSRAPPORTERING 2012 Porsgrunn kommune

ÅRSRAPPORTERING 2012 Porsgrunn kommune ÅRSRAPPORTERING 2012 Porsgrunn kommune Skjema for halvårsrapportering 13.02.2012 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boligsosial handlingsplan utkast

Boligsosial handlingsplan utkast Agenda 1. Status på arbeidet med Boligsosial handlingsplan 2. Status på delprosjektene Boligtjenesten og Leie til eie 3. Forslag til prioriterte innsatsområder i 2012 4. Økonomi 5. Eventuelt Boligsosial

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard

Blakstadmodellen. Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard Bygging av småhus i Froland kommune etter passivhusstandard FROLAND KOMMUNE I AUST-AGDER 5.000 innbygger pr. 1. januar 2010. Ca. 2% befolkningsvekst i 2009. Ligger nord-vest for Arendal. Areal: 642 km2.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer