CANNABIS. Hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka» Halvårsrapport, juni 2014 Av Håvard Haugstvedt

Transkript

1 CANNABIS Hasjavvenningsprogrammet «Ut av tåka» Halvårsrapport, juni 2014 Av Håvard Haugstvedt

2 Forord Hasjavvenningsprogrammet Ut av tåka representerer et spennende tilskudd til eksisterende tjenester for personer med problemer knyttet til rus og psykisk helse i Oslo. På mange måter representerer tilbudet også nybrottsarbeid der vi får anledning til å møte et behov som tidligere ikke ble møtt på tross av at vi har kjent til så vel utbredelse som problemomfang knyttet til bruk av hasj og marihuana blant unge og voksne. Derfor er det viktig å følge nøye med på utviklingen av tilbudet. Så langt må jeg si at jeg både er imponert og stolt over hva vi har fått til så langt, og jeg har stor tro på at denne måten å jobbe på har fremtiden for seg. Denne halvårsrapporten viser at stadig flere brukere får et godt tilbud. At vi har utviklet en modell med en kompetansebase samt et tilbud til brukere i Velferdsetaten i tillegg til at vi bygger kompetanse og støtte til bydelene har gitt gode resultat og kan være en modell også for andre tilbud. Samtidig ser vi at det er behov for lokal forankring av tilbudene i bydelene skal vi klare å skape solide tilbud lokalt over tid. Her kan Velferdsetaten og bydelene i samarbeid få til mye. Hasjavvenning gjennom dette programmet utvikles med lokale varianter i flere norske byer for tiden. Oslo er i etter mitt syn kommet svært langt i å utvikle en lokal modell som fungerer godt og holder høy kvalitet. Stortingsmelding 30 Se meg! En helhetlig ruspolitikk holder Ut av tåka i Oslo frem som godt eksempel på tilgjengelige og helhetlige lokale tjenester. Thomas Lundquist som har utviklet metodikken bak hasjavvenningsprogrammet har gitt oss gode tilbakemeldinger. Sist men ikke minst får vi også gode tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere. Så langt har vi kunne tilby hasjavvenning uten ventetid selv om det til tider har betydd at de ansatte har hatt det svært travelt. I andre byer hører vi at det er kø og ventetid. Vi har ikke brukt mye ressurser på annonsering eller rekruttering av nye brukere. Tilbudet har nok pågang. Samtidig vet vi at det er mange som trenger hjelp og det er grunn til å tro at det er grunnlag for å utvide tilbudet inn mot andre grupper som ikke fanges opp av ordinært hjelpeapparat. Det er også en erfaring at brukergruppen er en annen enn den som treffes gjennom de etablerte lavterskeltjenestene. Derfor kan de på sikt være aktuelt å tenke at kapasiteten bør utvides. Det er ingen ting som kommer av seg selv. Medarbeiderne i Ut av tåka Malin Rørendal, Lena Moen og Håvard Haugstvedt utgjør et solid arbeidslag som har utviklet programmet i Oslo, gir brukerne et tilbud av høy kvalitet, og gir opplæring og deler erfaringer med andre fagfolk i bydeler og etater. Teamet har vært forbilledlige i å dokumentere eget arbeid og metodikk gjennom rapporter, artikler og andre publikasjoner. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært trofast støttespiller til Ut av tåka sammen med Kompetansesenter Rus Oslo. Vi har opplevd stor støtte i egen administrasjon i Velferdsetaten. Takk til dere alle! Oslo, 23. juli 2014 Børge Erdal seksjonsleder, Uteseksjonen Forsidefoto. Stig Hauger, Uteseksjonen 2

3 Hva er hasjavvenningsprogrammet Ut av tåka? Ut av tåka er et tilbud om hasjavvenning fra Uteseksjonen (Sentrums- og storbyavdelingen i Velferdsetaten). Målgruppen er mennesker i alle aldre med cannabisavhengighet eller cannabisrelaterte problemer. Vi tilbyr individuell oppfølging i hasjavvennings-programmet på 8 uker. I tillegg tilbys bevisstgjørings- og motivasjonssamtaler og samtaler med pårørende. Med hasjavvenning mener vi avvenning fra både hasj og marihuana. Vi tilbyr også hasjavvenning til personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). En annen viktig del av arbeidet er å drive opplæring i metodikken til ansatte i bydeler og etater som jobber med ungdom og voksne med cannabisproblematikk. Ut av tåka består av et team på 3 fagkonsulenter (Malin Rørendal, Lena Moen og Håvard Haugstvedt). Teamet ledes av teamleder Mai Britt Olsen, og får faglig veiledning eksternt av psykiater Per Føyn. Oppsummering av denne rapporten Gjennom første halvår i 2014 har 60 personer mott hjelp gjennom HAP. Dette er en økning fra 51 personer i samme periode i fjor. Den største brukergruppen er unge voksne mellom 18 og 25 år. De ulike bydelene i Oslo har stor variasjon når det kommer til lokale tilbud, men noen bydeler driver godt systematisk arbeid med hasjavenningsprogram ( HAP). Uteseksjonen deltar i et nasjonalt forskningsprosjekt om effekten av HAP som ble startet opp vinteren 2012/2013. Dette vil gi oss mer kunnskap om hvordan tilbudet er hjelpsomt, om effekten varer, og om det er forskjell på tilbud gitt i gruppe eller individuelt. Mange av brukerne har utfordrende tilleggsproblemer knyttet særlig til psykisk helse, og som krever samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Vi har i samarbeid med flere ulike instanser fulgt opp brukere som har problemer med både rus og psykiske lidelser. Det har også kommet henvisninger til Uteseksjonen fra behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten. Vi har registrert 96 henvendelser til HAP/Ut av tåka første halvår i Dette er tilnærmet samme antall som på samme tid i Henvendelsene kommer hovedsakelig fra NAV, barneverntjenester, pårørende eller brukere selv. Andre instanser som henvender seg på vegne av brukere eller for å få informasjon er politiet, friomsorgen, andre behandlingstilbud eller ulike ungdomstilbud. Henvendelsene dreier seg om både informasjon om tilbudet, rådgivning og oppfølging av brukere. Vi har holdt 12 foredrag og innføringer i metodikken i HAP samt våre erfaringer så langt, til ulike instanser. Til høsten skal vi avholde det sjette opplæringskurset (over 4 dager) i hvordan drive hasjavvenning. Kurset er støttet økonomisk av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Cannabisnettverket presenteres avslutningsvis i rapporten. Nettverksmøtene er for ansatte som jobber med HAP, eller som skal i gang med det, og inneholder faglige påfyll og veiledning på aktuelle problemstillinger. 3

4 Klientoppfølginger 1. halvår 2014 Uteseksjonen har fulgt opp 60 personer i hasjavvennings-programmet første halvår av Av disse var 47 menn og 13 kvinner. Dette er personer som enten har deltatt i hele hasjavvenningsprogrammet på 8 uker eller mer, eller deler av HAP, som bevisstgjørings- og motivasjonssamtaler. I løpet av hele 2013 ble 91 personer fulgt opp gjennom HAP, og estimatet for 2014 er at vi vil gi hjelp til enda flere i år. Vi har hatt informasjons- og veiledningssamtaler med pårørende som foreldre, kjærester og annen familie til brukere av cannabis. Disse er ikke registrert som personer vi har gitt oppfølging. Under følger en oversikt over antall brukere i ulike aldersgrupper: Totalt: 60 Under 18 år: år: år: > 7 Hvordan går det med brukerne? For å vurdere effekten av HAP må vi se på utgangspunktet de ulike brukerne hadde da de kom i kontakt med tilbudet vårt. Enkelte har et mål om å redusere bruken av cannabis betydelig, eller ta en pause på et par måneder for å se hvordan de har det da. Andre er motivert til å jobbe for å bli rusfrie, eller allerede i gang med slutteprosessen. Flere klarer å nå målet sitt med å slutte, mens andre ikke lykkes helt. Vi ser likevel at reduksjon av bruken gir en stor gevinst både når det kommer til økonomi, livskvalitet og opplevelse av rusmestring. Nasjonalt forskningsprosjekt om HAP Uteseksjonen bidrar med data inn til forskningsprosjektet «Har hasjavvennings-programmet (HAP) langtids effekt? Formålet med forskningsprosjektet er å sammenligne resultatene av HAP individuelt eller i gruppe, for å se hva som gir best behandlingsresultat og for å finne langtidseffektene av HAP. Dette gjøres ved bruk av standardiserte scoringsskjemaer knyttet til rusbruk, psykisk helse og opplevelse av livskvalitet og sammenheng i livet. Scoringen skjer ved inntak, avslutning, etter 3 måneder, og etter 12 måneder. Det er frivillig for brukerne å delta i studien. Forskningsprosjektet koordineres fra Sørlandet Sykehus HF. Oppsummering av de ulike aldersgruppene Erfaringsmessig er oppfølgingen av de yngste klientene mest krevende både fordi klientene er preget av motstand og ambivalens. I tillegg er det betydelig kontakt og samarbeid med annet hjelpeapparat og familiene deres. De yngste prioriteres og skal også prioriteres fremover i arbeidet med hasjavvenning. Dersom vi kommer tidlig i kontakt med de yngste, kan vi utgjøre en stor forskjell og mulig stoppe en enda mer risikofylt utvikling av andre rusmidler. En erfaring fra arbeidet med de aller yngste er at mange av de ikke har en egenopplevelse av at de har et problem med cannabis, utover at det er ulovlig. Dette kan skyldes at de vanligste negative effektene av cannabis først inntreffer etter bruk over lengre tid, f.eks. daglig i flere måneder. Det er en terapeutisk utfordring å både imøtekomme ungdommenes 4

5 positive egenopplevelser, formidle nyansert kunnskap om cannabis, samt jobbe med motivasjon og vilje til endring. For å nå de yngste, under 18 år, er vi spesielt avhengig av foreldre, barneverntjenestene og forebyggende politi. Vår erfaring er at cannabis må tematiseres med ungdom, slik at ikke informasjonen de får utelukkende er fra usikre kilder på nettet eller andre steder. Dette bør gjøres på både ungdomsskole, videregående skoleskole, og i helsetjenester til ungdom ute i bydelene. Ut av tåka har ikke hatt kapasitet til å gjøre dette, men oppfordrer ansatte i bydelene til å bruke kompetansen de har fått gjennom opplæringskursene til å holde dette selv. Det er utviklet informasjonsmateriell (av Uteseksjonen og RUStelefonen) som kan brukes. Den største klientgruppen er unge voksne opp til 25 år, som erfaringsmessig har brukt cannabis i flere år. Gjennomgående har mange i denne gruppa falt utenfor arbeid, droppet ut av skole eller studier, og har et sosialt nettverk som i stor grad består av andre som røyker cannabis. En kjerneproblemstilling her er de sosiale nettverkene, og identiteten mange innehar som en cannabisbruker. Spørsmålet som fort dukker opp og som problematiserer slutteprosessen er; «hvem er jeg nå som jeg ikke er en cannabisrøyker lenger, og hvem skal jeg være sammen med?». Arbeidet med innhold og mening i livet, sysselsetting, og utforsking av tidligere og mulig ny identitetsforståelse er sentralt i oppfølgingen av denne klientgruppa. De eldste klientgruppene fra 25 år og oppover, består av personer i ulike livssituasjoner og med svært ulikt utdanningsnivå. Enkelte har omfattende erfaring med hele spekteret av illegale rusmidler og sitter igjen med «bare» cannabis. Andre har vært brukere av utelukkende cannabis i en årrekke. Vi ser at tilbudet er svært verdifullt for denne brukergruppa, ettersom mange nettopp har brukt cannabis i så mange år at det har resultert i egenopplevd negativ påvirkning på de kognitive evnene. Ut av tåka er preget av lav terskel, med liten eller ingen ventetid og med mulighet for å møtes noe etter vanlig kontortid. Dette gjør at også klienter som er i etablert arbeid kan nyttiggjøre seg av det og få hjelp til å slutte. Arbeidet med hasjavvenning i bydelene I prosjektperioden til Ut av tåka forpliktet bydelene som fikk ansatte på opplæringskurs også å rapportere om hvor mange brukere de hadde i hasjavvenning. Dette ga oss god oversikt over hvordan arbeidet gikk på bydelsnivå, og ga oss muligheten til å gi et mer helhetlig bilde av hvordan behovet og etterspørselen er i hele Oslo. Det har ikke vært rapportering fra bydelene fra Gjennom cannabisnettverket og kontakten med de ulike ansatte i bydelene har vi et bilde av at det er store forskjeller når det kommer til hva slags tilbud som gis lokalt. Bydel Østensjø har satset særskilt på hasjavvenning, og har foreløpig en heltidsstilling dedikert til det. Vestre Aker, St. Hanshaugen og Søndre Nordstrand er andre bydeler som også kan trekkes frem i positiv forstand da det kommer til hasjavvenning. Psykisk helse Hasjavvenningstilbudet er i utgangspunktet for de som har et problemfylt forhold til cannabis eller cannabisavhengighet. Erfaringene våre fra 2010 og til nå viser imidlertid at cannabis i flere tilfeller bare er toppen av isfjellet, eller fungerer som en effektiv men kortvarig affektregulering i livet til klienten. Angstlidelse, nedstemthet eller depresjon, tvangslidelse, og mer alvorlige psykiske lidelser som personlighetsforstyrrelse, schizofreni eller psykoseproblematikk kan utgjøre et stort hinder i livet til mange av klientene vi følger opp. Dette er i utgangspunktet en for sammensatt og omfattende dualproblematikk til at hasjavvenning skal tilbys, men samtidig den brukergruppa som kan ha aller mest å hente ved å dramatisk redusere eller slutte helt å bruke cannabis. 5

6 To av fagkonsulentene i Ut av tåka har tatt en videreutdanning i løpet av 2014 som dreier seg om traumeforståelse. Dette har bidratt til å øke oppmerksomheten på traumerelaterte problemstillinger hos brukerne, for å identifisere mulig tilleggsproblematikk utover cannabisavhengighet. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Erfaringen vår med disse problemstillingene er at vi er avhengige av et godt samarbeid med andre instanser i spesialisthelsetjenesten, som f.eks DPS og BUP, samtidig som brukerne følges opp parallelt av andre kontaktpersoner på Uteseksjonen. Dette kan ha en heldig synergieffekt ved at Uteseksjonens ulike team samarbeider konkret og gjøres enda mer kjent med hverandres kompetanseområder. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten er kjennetegnet av at problemer utover cannabis har blitt avdekket gjennom oppfølgingen av brukeren. På bakgrunn av det har vi bidratt til å opprette kontakt med andre behandlingstilbud. Det har også blitt henvist brukere hit fra andre behandlingstilbud for å få spesialisert hjelp for nettopp cannabisbruken. Registrerte henvendelser 1. halvår 2014 Totalt: 96 Oppfølging: 50 Rådgivning og informasjon: 31 Foredrag / opplæring: 15 Det er registrert 96 henvendelser.. Det reelle antallet henvendelser er høyere, da vi ser at registreringsrutinene i denne sammenhengen dessverre ikke blir fulgt konsekvent. De manglende registreringene dreier seg hovedsakelig om råd, veiledning og informasjonssamtaler gitt til samarbeidsinstanser og privatpersoner om tilbudet og oppfølgingen i HAP. Henvendelser i hele 2013 var 181, og i Det er nærliggende å anta at den jevne økningen kommer av at tilbudet med hasjavvenning nå er godt etablert i Oslo kommune, og kjent i mange samarbeidende tjenester. Hvor kommer henvendelsene om oppfølging fra? De fleste henvendelsene vi får om oppfølging kommer fra barnevern, NAV, pårørende og brukerne selv. Vi kan forvente at dette er de som i størst grad forholder seg til spesielt ungdom og unge voksne med cannabisrelaterte problemer, i tillegg til politiet. De brukerne som selv henvender seg til oss er gjennomgående eldre. Hvor kommer henvendelsene om rådgivning og informasjon fra? Henvendelsene om informasjon om tilbudet vi gir eller rådgivning kommer i størst grad fra pårørende, i alt 14 av 31 henvendelser. Også barneverntjenestene, ulike instanser i spesialisthelsetjenesten og media har henvendt seg om tilbudet. Hvor kommer henvendelsene om foredrag og opplæring fra? 6

7 Når det kommer til hvilke instanser som vil ha innføring eller opplæring i metodene vi bruker er dette spredt over mange og ulike tjenester. Behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, barnevern, politi, Friomsorgen, Oslo fengsel, og ulike ungdomstilbud har etterspurt opplæring eller innføringer og fått dette i løpet av første halvår Foredrag, opplæring og informasjonsvirksomhet Målsettingen er å øke eller opprettholde mengden henvendelser om klientoppfølginger til HAP-teamet, for å gi hjelp til flere brukere. Vi ønsker også bidra til at bydelene i Oslo holder fokus på cannabisproblematikk og gir egne tilbud om HAP lokalt. Gjennomføring For å opprettholde mengden henvendelser har vi valgt å prioritere kortere introduksjoner til metodikken vi benytter, og informasjon om hvordan andre instanser kan nyttiggjøre seg av tilbudet. Erfaringsmessig genererer foredrag om metodikken og tilbudet vårt klientoppfølginger i etterkant. Vi har gjennomført 12 foredrag, med en gjennomsnittslengde på 2 undervisningstimer. Oversikten under viser hvilke instanser og tjenester vi har holdt foredrag for. NAV St. Hanshaugen Blå kors senter Oslo (BKS) Oslo fengsel, i februar og i mai Skedsmo kommune, rus og psykisk helsetjenester Politiets kriminalitetsforebyggende forums (PKF) årlige konferanse på Gardermoen Helseutvalget for bedre homohelse; foredrag for frivillige på YouChat og Sjekkpunkt. Follokonferansen. Deltagere fra tjenester innen rus og psykisk helsevern i Folloregionen, fra kommunalt og statlig nivå. Høyskolen i Oslo og Akershus; for studenter på videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid (VOSA) Bydel Bjerke, fagdag med tema cannabis for ansatte innen bl.a. barnevern, helse, skole, osv. Bydel Alna, Ungdomsenheten. Perspektiv, Ung-til-ung-prosjektet på Uteseksjonen. Oppsummering Erfaringen fra foredragsvirksomheten i år er forholdsvis lik den fra tidligere år; at det genereres oppfølgingsklienter av det, og at det er den viktigste måten å spre kunnskapen om tilbudet vårt. Ved gjennomgang av de instansene vi har holdt foredrag for kommer det tydelig frem at det er i hovedsak sosial- og barnevernfaglige tjenester, og i liten grad helsetilbud. Erfaringsmessig har enkelte storbrukere av cannabis kontakt med både fastlege og psykisk helsevern. Fastlegekontor, DPS og behandlingsinstitusjoner innen psykisk helsevern er instanser Uteseksjonen kan henvende seg til for å informere om HAP-tilbudet, dersom vi ønsker å nå ut til nye mulige klienter. 7

8 Cannabisnettverket i Oslo Cannabisnettverket trekkes frem både av deltagerne som bruker det, og av SaLTokoordinatorene i bydelene i Oslo, som et viktig faglig møtepunkt for de som driver lokale tilbud om HAP i Oslo. Nedenfor vil vi presentere arbeidet som gjøres med cannabisnettverket mer omfattende enn i tidligere rapportering. Cannabisnettverket i Oslo er et møtepunkt og forum for ansatte som har mottatt opplæring i HAP av Uteseksjonen, og som jobber med cannabisavhengighet eller cannabisrelaterte problemer hos brukere. I cannabisnettverket tilbyr Uteseksjonen relevante faglige temaer og innspill, samt veiledning på konkrete saker og problemstillinger som deltagerne bringer med seg. Målsetting og bakgrunn Opplæringskursene på 4 dager er prosessrettet, og strekker seg over 3-4 måneder, og skal sette både erfarne og uerfarne ansatte i stand til å gå i gang med individuell hasjavvenning underveis og etter kurset. Vi har pr. juni 2014 holdt fem 4-dagerskurs siden Vår erfaring til nå er at en sentral utfordring for kursdeltagerne er selve integreringen av kunnskapen i egen praksis, samt implementeringen av metoden og tilbudet i egen organisasjon. En av tre hovedmålsettinger i prosjektperioden frem til 2013 var kompetanseheving av bydelene i Oslo. Cannabisnettverkets hensikt er å gi kursdeltagerne anledning til å ta opp problemstillinger knyttet til brukerne de har i hasjavvenning, drøfte utfordringer, og dele erfaringer med å etablere HAP som metode i bydelen eller tjenesten de representerer. Vår erfaring til nå er at det trengs oppfølging for at kursdeltagerne klarer å integrere HAP i egen praksis og nyttiggjøre seg av kurset. Gjennomføring av cannabisnettverket Høsten 2010 startet Lena Moen cannabisnettverket i forbindelse med opplæringen av utvalgte bydelsansatte. Sommeren 2011 ble prosjektet drevet videre av Malin Rørendal og Håvard Haugstvedt, og nettverksmøtene ble startet opp igjen etter kurset høsten Opprinnelig ble nettverksmøtene holdt i lokalene til Kompetansesenter rus Oslo, men fra høsten 2013 ble de holdt i Uteseksjonens egne lokaler i Maridalsveien 3. Nettverksmøtene har vært holdt i gjennomsnitt 4-5 ganger hvert halvår etter 2011, og hatt en varighet på 2 2,5 time hver gang. Struktur i nettverksmøtene Strukturen på møtene er to-delt. Den første timen inneholder som hovedregel et tema eller faglig innspill fra fagkonsulentene på Uteseksjonen. Andre bidragsytere har vært utekontakt Ida Myrene fra bydel St. Hanshaugen og prosjektleder Thomas Pedersen fra bydel Østensjø, med henholdsvis cannabis og spill problematikk, og kartleggingsverktøyet Euro ADAD. Miljøterapeut Ole Melbye Pettersen fra Uteseksjonen har også presentert FAK-modellen for bruk i tilbakefallsforebyggende arbeid. Den andre timen på nettverksmøtene har bestått av veiledning på problemstillinger som deltagerne har med seg fra eget arbeid med hasjavvenning. Temaene på nettverksmøtene har blant annet vært THCs påvirkning på hjernen og kognitiv svekkelse ved langtidsbruk, tilbakefallsproblematikk og anvendelse av FAK-modellen, kognitiv terapi, traumeforståelse, cannabis og bilkjøring, gjennomgang og øvelse på skjemaene i HAP-2-studien, og syntetiske cannabinoider. Deltakelsen på møtene har vært varierende, fra 3-4 til over 15 personer. Bydelene, kommunene eller tjenestene som har deltatt er Østensjø, St. Hanshaugen, Søndre Nordstrand, Grünerløkka, Vestre Aker, Ullern, Grorud, Alna, Frogner, MAR Oslo Poliklinikk, 8

9 Blå Kors Østråt, Ullensaker kommune, Lørenskog kommune, Eidsvold kommune og Asker kommune. Deltagernes tilbakemeldinger er preget av at nettverksmøtene gir en nyttig og avgjørende anledning til å få metoden mer integrert i egen praksis, og lære av andres erfaringer og utfordringer. Cannabis gir noen særlige utfordringer for brukerne når det kommer til endringsprosesser, og da spesielt den innledende kontakten og alliansebyggingen. Dette har gått igjen som tema i veiledning og drøfting på nettverksmøtene. Oppsummering Vår erfaring med driften av cannabisnettverket fra 2010 er at det er et nødvendig supplement til opplæringskursene Uteseksjonen tilbyr. Det å integrere nyervervet kunnskap i egen praksis krever bevissthet, refleksjon og øvelser, og cannabisnettverket bidrar til nettopp dette. Tilbakemeldingene fra deltagerne støtter opp om dette. Cannabisnettverkets struktur, innhold og hyppighet skal fortsette høsten Ved behov for ytterliggere opplæring og veiledning bør Uteseksjonen vurdere å utvide tilbudet. Dette forutsetter en prioritering av tidsbruk og ressurser, eventuelt tilførsel av mer ressurser og egnede lokaler for veiledning og kursvirksomhet. Det er vesentlig at de som gir veiledningen innehar spesialkompetansen på cannabis, cannabisrelaterte problemer og selve hasjavvenningsprogrammet. Fremover Høsten 2014 lanserer Uteseksjonen sin egen manual for individuell hasjavvenning, basert på Thomas Lundqvists forskning og metodikk, samt egne kliniske erfaringer med hasjavvenning siden høsten Manualen gir en teoretisk og praktisk innføring i blant annet cannabis, kognisjon, tilnærmingen til klientene, og hvordan man kan arbeide systematisk for å hjelpe en som ønsker å slutte med cannabis. Manualen er utarbeidet av fagkonsulentene i Ut av tåka / HAP Til høsten holder vi igjen et opplæringskurs over 4 dager i hvordan drive hasjavvenning, for ansatte i Oslo og Akershus. Kurset er støttet økonomisk av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Gjennom at Uteseksjonen og Kompetansesenter rus Oslo får noe mer lokaler tilgjengelig i Maridalsveien 3 får HAP tilgang til bedre lokaler både for individuell hasjavvenning, gruppevirksomhet, kurs og nettverksmøter. 9