Møteinnkalling. Side1. Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Smøla/Aure Dato: 16. og Tid:

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Regional- og næringsutvalet Møtestad: Smøla/Aure Dato: 16. og Tid: Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunhild Dahle, tlf , mob , som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Side1

2 Program 16. og 17. april Smøla og Aure kommune Smøla 16. april oppmøte Smøla Havfiskesenter Ankomst Edøya (ferge Sandvika 11.45) Oppmøte og lunsj på Smøla Havfiskesenter Rundtur på Smøla med bedriftsbesøk, felles skyss Smøla Vindpark. Besøk i parken og orientering av Nasjonalt Vindenergisenter AS. Smøla Klekkeri Veiholmen Orientering/ presentasjon frå Smøla kommune, Smøla Havfiskesenter Dialog og kaffe og litt å bite i Møte i Regional- og næringsutvalet, Smøla Havfiskesenter Aure 17. april oppmøte Aure rådhus Avreise Smøla Havfiskesenter (ferge Edøya 09.15) Oppmøte Aure rådhus. Velkommen. Kaffe og litt å bite i Aure kommune, v/ ordfører Ingunn Golmen. Presentasjon av kommunen, aktuelle prosjekt, utfordringar Sentrale utfordringar for næringslivet i Aure v/åsmund Svinndal, Aure næringsforum Presentasjon av MB Hydraulikk, v/dagleg leiar Kjetil Aas. (MB Hydraulik vart kåra til årets bedrift i Aure 2012) Kort pause Tjeldbergodden Utvikling status og vidare utvikling i og rundt Tjeldbergodden v/ dagleg leiar Arve Goa Aure arena presentasjon og omvising i Aure kommune si nye storstue v/ driftsleiar Lars Kjetil Torset Avreise til Marine Harvest, Imarsundet på Tustna Bedriftspresentasjon av Haltvika settefiskanlegg, inkl. lunsj, v/ driftsleiar Nils Ole Klevjer i Marine Harvest Avreise Vedlagt følgjer: Sakshefte RN-utvalet 2013 RN 28/13 42/13, RS 2/13 Protokoll frå Med helsing Bergljot Landstad Regional- og næringssjef Side2

3 Saksnr Innhold RN RN-28/13 Søknader til Bulyst prioritering RN RN-29/13 Molde Kunnskapspark og Ålesund Kunnskapspark - søknad om støtte til drift i 2013 RN RN-30/13 Fordeling av næringsretta utviklingsmidlar frå Statsbudsjettet kap , kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift 2013(RDA-midlane) RN RN-31/13 hoppid.no - Tildeling økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear 2013 RN RN-32/13 Styrking av günderfylket Møre og Romsdal tema for utlysing av tilskotsmidlar RN RN-33/13 Utskifting av eternitt vassleidning - Søknad frå Averøy kommune RN RN-34/13 Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - ny havnefront RN RN-35/13 Grøne løyve innan akvakultur Høyring RN RN-36/13 Hausting av tare i Møre og Romsdal RN RN-37/13 Aqua Nor 2013 RN RN-38/13 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2013 RN RN-39/13 Regionalt forskningsfond Midt-Norge: Årsrapport for 2012 og informasjon om siste tildeling RN RN-40/13 Fordeling av av virkemidlar frå kap. 551 post 60 og Tiltaksfondet 2013 pr RN RN-41/13 Administrative vedtak frå RN RN-42/13 Månadsmelding frå NAV, mars 2013 RS RS-2/13 Utkast til endringer i vassdragslovgivningen - opphevelse av bestemmelsene om tilleggserstatning Side3

4 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Ingerd Husøy Høknes Saksnr Utval Møtedato RN-28/13 Regional- og næringsutvalet Søknader til Bulyst prioritering Bakgrunn Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) lyste i januar ut inntil 35 mill. kr. til prosjekt som kan skape bulyst i distriktskommunar. Gjennom å finansiere pilotprosjekt ønskjer KRD å utvikle ny kunnskap om korleis distriktskommunar kan verte meir attraktiv for busetjing. Fristen for å søkje var sett til 8. mars Prosjekta skal vere eit hovudprosjekt og ha eit visst omfang og tyngde for å auke sjansen for ein synleg lokal og regional effekt. Følgjande kriterier skal leggast til grunn for vurderinga av pilotprosjekt: - Overføringsverdi til andre aktørar. - Sterk lokal eller regional forankring. - Klar gjennomføringsevne. - Nytenking. - Konkrete aktivitetar framfor prosjektleiing og administrasjon. Det ligg dei same prioriteringane i tema som i Dei er: - Inkludering av innvandrarar og andre tilflyttarar i distriktsområde. - Utviklingsprosjekt retta mot ungdom. - Tilflyttingsprosjekt. Konferansar, kunstnerisk verksemd og fysiske investeringar får ikkje støtte. Det same gjeld for ordinær bedriftsstøtte og støtte til faste driftskostnader. KRD kan støtte inntil 50% av kostnadene til eit prosjekt. Fylkeskommunen skal vurdere og prioritere søknadene i forhold til regionale styringsdokument. Det ligg ingen krav til fylkeskommunal finansiering, men KRD peikar på at dei fleste Bulystprosjekt vil ha behov for det. Regional- og næringsutvalet må leggje forventa støtte frå Møre og Romsdal fylkeskommune inn i vurderinga av kva søknader som vert prioriterte. Det er motteke 11 søknader innan fristen. Side4

5 Side 2 Avviste søknader: To av søknadene fyller ikkje kriteria for å søke om Bulyst-midlar, og vert derfor ikkje vurdert vidare. Myragjerdet utvikling. Søkjar: Dravlaus og Innselset grendalag. Søkt: ,- Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunal del: 0,- Søknad om infrastruktur og veg til seks tomter. Det kan ikkje gjevast støtte til fysiske investeringar frå Bulyst. Barnehagekorps. Søkjar: Herøy kulturskule Søkt: ,- Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunaldel: 0,- Søknad om midlar til oppstart av korps for femåringar. Vert ikkje vurdert som relevant for Bulyst-ordninga. Vurdering Å bo og leve med verdsarven Søkjar: Stiftinga Paktarstova v/petter Melchior Søkt ,- (59%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunal del: ,- Bygda Norddal er ein del av Framtidens bygder og vil nytte verdsarvstatusen til samarbeid om forsøk, dokumentasjon, formidling og profilering av å leve og bu berekraftig i distriktet. Verdsarven vitnar om nøysamt liv med vestnorsk fjordnatur, men peikar og fram mot moderne berekraft som klimavennleg bygging og kortreiste ressursar i bu- og næringsliv. NAL, bondelaget, kommunen med fleire inviterar til tverrfagleg samarbeid om delprosjekta verdsarvbustaden og prøvearvingen. Prosjektet gjeld bruk av Norddal prestegard. Gjennom prosjektet vil søkjaren skaffe nokon til å bu på garden og forankre staden som møteplass. Vurdering: Prosjekta det er søkt om er ein del av eit større prosjekt, Framtidens bygder, og er dermed ikkje eit hovudprosjekt. Prosjekta snevre og rettar seg mot svært få. Vår vurdering er at det er ikkje forsvarleg å bruke så store midlar for å få ein person til å busetje seg på prestegarden. Det same gjeld arbeidet med å forankre Norddal prestegard som møte- og formidlingsplass. Søknaden fortel om pilotprosjekt som er gjennomført for bruken av denne staden. Dette er altså ei vidareføring av eit arbeid som allereie er i gang. Mange postar i budsjettet gjeld drift. Side5

6 Side 3 Come together- det fleirkulturelle møtet mellom barn, unge og vaksne. Søkjar: Sunnmøre regionråd. Søkt: ,- (57%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunal del: 0,- Gjennom prosjektet vil ein arbeide for å sikre god inkludering av innflyttarar til kommunane i regionen. Det er fokus på at kommunane får auka kompetanse på alle nivå i forhold til innvandring, ikkje minst gjeld dette dei tenestene kommunane skal yte i skule og barnehage. Språkopplæring og inkludering er vesentlege faktorar i prosjektet og god fagkompetanse og sosial kompetanse samt forståing for andre kulturar er vesentleg for at prosjektet skal lykkast. Vurdering: Prosjektet beskriv aktivitetar som er på grensa av det som kommunane er pålagt når det gjeld språkopplæring. Vi meiner tiltaka kan ha effektar for integrering, men aktivitetane er for lite konkret skildra, og fell i stor grad saman med formuleringa av prosjektmåla. Prosjektet ber lite preg av innovasjon og kan heller ikkje karakteriserast som eit pilotprosjekt. Look to Kristiansund Søkjar: By`n oss Kristiansund Søkt: ,- Prosjektkostnad: ,-(50,2%) Fylkeskommunal del: ,- Look to Kristiansund er eit sentrumsutviklingsprosjekt som har som overordna mål å gje Kristiansund større sjøltillit gjennom synlege endringar og haldningsendring på ein slik måte at sentrum står fram som ein levande, attraktiv og framtidsretta stad for fritid og næring, både for innbyggjarar og tilflyttarar. Prosjekttiltaka er i stikkordform: Innhald, estetikk, byrom og haldningar. Gjennom produksjon av gatemøblar, medieproduksjon, haldningsundersøkingar og kursing vil ein gjennom prosjektet gje byen ein god start i arbeidet med å oppnå dei ønska måla. Vurdering: Dette er eit typisk tettstadprosjekt med mange ulike tiltak for å styrke sentrum. Tiltaka ber ikkje preg av innovasjon, og summen av tiltaka gjer det ikkje til eit pilotprosjekt. Det er ikkje fokus på dei tema som er prioritert for satsinga i Vi meiner søkjaren heller bør utvikle prosjektet i samarbeid med Kristiansund kommune, og så søke fylkeskommunen om tilskot til tettstadsutvikling. Prosjekt Skaparglede Søkjar: Sykkylven næringsutvikling Søkt: ,- (50,8%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunal del: 0,- Side6

7 Side 4 Målet for hovudprosjektet er å sikre at Sykkylven er ein attraktiv bustad for den kompetansen verksemdene her peiker på at dei treng for å utvikle seg. Det er spesielt kritisk å sikre tilførsel av kompetanse til norsk møbelindustri, slik at denne kan utvikle seg vidare. Dette er ei stor næring i Norge (14 milliardar kroner i omsetnad) og det er ei næring med store moglegheiter viss ein lukkast med å gjere felles grep i bransjen. Halvparten av norsk møbelproduksjon skjer på Sunnmøre, og det aller meste av dette i Sykkylven Sykkylven er Norges definitive møbelhovudstad. Sykkylven har mange arbeidstakarar frå utlandet. Desse er viktig for lokalsamfunnet og næringslivet. Og det er viktig at Sykkylven er ein attraktiv bustad over tid for denne kompetansen. Vurdering: Dette prosjektet vart tildelt midlar til eit forprosjekt gjennom Bulyst i Hovudtiltaket er direkte retta inn mot ei målgruppe:ungdom. Prosjektet det er søkt om utgjer ein del av eit samla sett med tiltak som allereie er gjennomført, og er såleis del av ei heilskapleg satsing. Prosjektet er spissa og resultatet lett målbart. Hovudtiltaket er retta mot ungdom. Tid til å leve i Rindal Søkjar Rindal kommune Søkt: ,- (50%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskommunal del 0,- Rindal kommune ønskjer å løfte utviklingsarbeidet sitt vidare, slik at dei kan nå eit mål om 2220 innbyggarar i Hovudelement vil vere å skape nye bustadtilbod, vidareutvikle andre kvaliteter ved lokalsamfunnet og å venne bygda til at det må komme betydelig arbeidsinnvandring i åra framover. Vurdering: Prosjektet er omfattande, og dei tre hovudpunkta i satsinga kunne kvar for seg vore hovudprosjekt. Tiltaka som er tenkt står fram som typiske tiltak i ein samfunnsplan og er lite nyskapande. Summen av tiltak gjer det heller ikkje til eit pilotprosjekt då vi meiner at kombinasjonen av tiltak ikkje utløyser ein ny innfallsvinkel til problemstillinga. IAure Søkjar: Aure næringsforum Søkt: ,- (25%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskomm. del: ,- Prosjektet iaure er beskrivande for eit samarbeid mellom næringsliv, Aure kommune, frivillige lag og organisasjonar som skal vere inkluderande og innovativt når det gjeld rekruttering, tilflytting og bulyst i Aure kommune. Prosjektet skal utvikle modellar for vidare drift etter 2016 Under hovudprosjektet ligg tre delprosjekt: Integrering, rekruttering og Roots. Det siste retta mot ungdom. Kvar av desse delprosjekta har mange aktivitetar. Vurdering: Prosjektet har tydelige og konkrete mål, men tiltaka er mange og små. Kva tiltak som vil gje resultat vert derfor vanskeleg å spore. Prosjektet er godt Side7

8 Side 5 gjennomarbeida med ei grundig og oversiktleg prosjektplan, men er lite nyskapande. Program for integrering i Haram Søkjar: Haram kommune Søkt: ,- (50%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskomm. del: ,- Haram vil utvikle ein modell som uttrykkjer felles forståing og handling for arbeidet med integrering av innvandrarar i kommunen sett i eit livssyklusperspektiv. Det skal lagast ei oversikt over tiltak som finst, finne fram til område som må gjerast betre og kva nye tiltak som må settast i verk når det kjem så mange frå utlandet til kommunen. Mange tiltak er prøvd ut, og no vil kommunen utvikle system/modell for korleis dette kan verte heilskapleg som ein del av kommunen sitt arbeid. Mykje er gjort, men det finst mange utfordringar. Vurdering: Haram er ein av kommunane som har kome eit stykke på veg i intergreringsarbeidet mot innvandrarar. Dei har fått nasjonal merksemd for arbeidet sitt og er blitt ein referanse for godt integreringsarbeid. At dei får høve til å utvikle dette arbeidet vidare vil gje erfaringar som vil verte nyttig for andre kommunar og dermed ha ein klar overføringsverdi. Intergreringsarbeidet i Haram er godt forankra og viser god gjennomføringsevne. 80% av kostnadene i prosjektet er lønskostnader og eigen bruk av tid. Det er høgt, men vi trur det er viktig at kommunen brukar eigne folk, slik at kompetansen blir verande lokalt. Sjekk Nordmøre-med fokus på vertskap og rekruttering. Søkjar: Surnadal kommune Søkt: ,- (39%) Prosjektkostnad: ,- Fylkeskomm. del: 0,- Surnadal og Sunndal vil samarbeide om å setje fokus på eit heilheitleg integreringog inkluderingsarbeid på Nordmøre. Det vere seg om ein er heimattflyttar, arbeidsinnvandrar, flyktning, anna tilflyttar eller grunna familiegjenforening. Prosjektet vil løfte fokus frå ei rein marknadsføring over til eit auka fokus på bulyst gjennom gode grep i ei utstrakt vertskapsrolle. Målet er å bli betre på å ta imot tilflyttarar slik at dei ønskjer å bli buande. Vurdering: Også her er det mange tiltak med låg innsatsfaktor på kvart tiltak. Resultatet vert vanskeleg å måle og vil dermed ha låg overføringsverdi. Tiltaka er kjende og tradisjonelle. Samla sett gjer tiltaka heller ikkje dette til eit pilotprosjekt. Innomind-Outtatown-innovasjonskraft i periferien Søkjar: Tingvoll kommune Søkt: ,- (50,6%) Prosjektkostnad: ,- Side8

9 Side 6 Fylkeskomm. del: ,- Økokommunen er Tingvoll si plattform. Globalisering i form av sentralisering, migrasjon og klima står på deira dagsorden. Globale utfordringar skal møtast med lokal handling og lokale/regionale ressursar. Kommunen har i over 20 år bygd opp berekraftsstrategiar for utvikling av samfunnet og drift av kommunen. Innomind - Outtatown tar utgangspunkt i økokommunens verdisett - og korleis ein gjennom denne plattforma kan få auka innovasjonskraft og bulyst gjennom konkrete tiltak: Søknaden har to fokustema, å skape og å vokse. Vurdering: Prosjektet har, som få av dei andre søknadene, kreative tiltak med hint av nyskaping. Fleire av tiltaka er konkrete der resultatet er målbart. Tiltak under punktet å vokse går mykje på utvikling av tilbodet på Tingvoll vidaregåande skole. Dette trur vi kan gje positiv effekt for å trekkje ungdom, men dette arbeidet må gjennomførast i samarbeid med fylkeskommunen som skuleeigar. Vi er også i tvil om tiltaket Bli treffsikker har for tynt grunnlag til å hauste målbare resultat. Likevel meiner vi dette er eit bra prosjekt som fokuserar på det som særpregar kommunen og byggjer prosjektet ut frå styrkene og ressursane som skil Tingvoll frå andre kommunar. Prioritering: Som venta er det integrering av innvandrarar og tilflytting som pregar tema for søknadene. For kommunane i Møre og Romsdal vert dette ei utfordring i åra framover, og vi er berre i startgropa i arbeidet på desse viktige områda. Det som pregar mange av søknadene er dessverre lite nytenking, og få av prosjekta kan kallast pilotprosjekt. Fleire av søknadene er for omfattande og generelle. Dei ville ha kome betre ut med fokus på færre mål og med meir konkrete tiltak med målbar effekt. Av dei ni prosjekta meiner vi det er tre som kvalifiserar til Bulyst-midlar i Det som karakteriserar dei tre søkjarane er det positive fokuset, og bruken av lokale fortrinn i utforminga av prosjekta. Vi har prioritert prosjekta i følgjande rekkefølgje: 1. Prosjekt Skaparglede 2. Program for integrering i Haram 3. Innomind-Outtatown-innovasjonskraft i periferien 4. Tid til å leve i Rindal 5. IAure 6. Sjekk Nordmøre-med fokus på vertskap og integrering 7. Look to Kristiansund 8. Come together-det fleirkulturelle møtet mellom barn, unge og vaksne 9. Å bo og leve med verdsarven Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet går inn for at søknadene i følgjande prioriteringsrekkefølgje får støtte frå Kommunal- og regionaldepartementet si Bulyst-satsing for 2013: 1. Prosjekt Skaparglede 2. Program for integrering i Haram 3. Innomind-Outtatown-innovasjonskraft i periferien Side9

10 Side 7 Regional- og næringsutvalet vil handsame eventuelle søknader om økonomisk støtte frå fylkeskommunen etter at departementet har gjort sitt vedtak. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side10

11 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Come together -Det fleirkulturelle møtet, mellom barn, unge og vaksne. Kort beskrivelse Sunnmøre har hatt og har høg arbeidsinnvandring i hovudsak knytt til den maritime industrien, men også andre næringar. I 2010 var talet på innvandrarar ca , og det blir stadig fleire. 60% av innvandrarane i fylket bur på Sunnmøre. Prosjektet Det fleirkulturelle møtet er eit interkommunalt samarbeidsprosjekt for å sikre god innkludering av innflyttarar til kommunane i regionen og auke kompetansen i forhold til kommunal tenesteproduksjon i skule og barnehage og overfor foreldre. Prosjektbeskrivelse Sunnmøre regionråd oppvekst er eit interkommunalt samarbeid mellom 11 kommunar på nordre Sunnmøre. Kommunane samarbeider om felles utfordringar innan oppvekstsektoren. Sunnmøre opplever stor arbeidsinnvandring som i hovudsak er knytt opp mot den maritime industrien, men sjølvsagt også andre næringar. Regionen er spådd framtidig vekst både på grunn av næringsstruktur og geografiske forhold, og vil vere avhengig av arbeidsinnvandring for å møte behovet for arbeidskraft-både i privat og offentleg sektor. God språkopplæring i norsk for minoritetsspråklege krev både god fagkompetanse, god sosial kompetanse og ikkje minst forståing for andre kulturar. Mange kommunar har store utfordringar innan dette fagfeltet. Nokre kommunar har kome lenger enn andre og derfor er det viktig å legge til rette for deling av erfaring og kompetanse på tvers av kommunegrenser. Prosjektet er forankra gjennom vedtak i det interkommunale nettverket av dei skulefaglege ansvarlege i kommunane som også har sett ned ei interkommunal arbeidsgruppe. NAFO har også vore på ei nettverkssamling for å informere om sitt arbeid og inspirere til innsats. prosjektet har også vore presentert for styret i regionrådet som består av rådmenn og ordførarar i kommunane. Ålesund kommune har 3 skular som NAFO kallar Fokus-skular, på barnesteget, ungdomssteget og vaksenopplæring. Planen er at desse skulane skal bidra med sin kompetanse til andre skular i kommunane. Ein del av prosjektet går ut på å skape gode arenaer der dette kan skje. Det er også viktig å arbeide med gode haldningar og respekt for kvarandre. Det er sjølve grunnlaget for det fleirkulturelle møtet. Gjennom prosjektet ønsker vi at både barnehage og skule skal vere lærande organisasjonar som er rusta til å møte nye krav og forventningar. Kvalitetsutvikling på dette feltet betyr ei stadig auke i personalet si kompetanse gjennom kurs og samarbeid der det å dele kunnskap og erfaring blir viktig. Samstudes er det viktig å hugse på at barn med minoritetspråkleg bakgrunn ikkje er ei einsarta gruppe. Slik kan det vere fleire utfordringar i same barnegruppe eller klasse. Det fleirkulturelle møtet vil også ha eit fellesskapsaspekt der det blir lagt til rette for gode felles opplevelser mellom barn, unge og vaksne i barnehage og skule, men også andre naturlege arenaer. Her er det naturleg å involvere det lokale frivillige organisasjonsarbeidet Side11

12 RF Come together- vil ha som mål å skape gode felles arenaer der det er naturleg å møtast, trivast og få gode felles opplevelser. Det er eit langsiktig arbeid som vil kreve eit samtak mellom kommunar og innad i kvar kommune. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Sunnmøre regionråd Ålesund Rådhus Postboks ÅLESUND Torunn Måseide postboks ÅLESUND Torunn Måseide Ålesund Rådhus Postboks ÅLESUND Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Sunnmøre har hatt ein relativ sterk folkevekst dei siste åra. Heile 5 kommunar i regionen har hatt ein vekst i folketalet som er større enn landsgjennomsnitt dei 10 siste åra. For 2010 var det vekst i 13 av 19 kommunar, 9 av desse hadde ein vekst stlørre enn fylkesgjennomsnittet. I regionen er talet på innvandrarar ca og 60% av innvandrarane bur på Sunnmøre. I tillegg har regionen asylmottak og innvandrara frå ei rekke land både i og utanfor Europa. På den største ungdomsskulen i Ålesund er det 34 ulike språk. Pr. dato er det flest arbeidsinnvandrara som kjem til regionen. særleg frå aust Europa. Gjennom prosjektet vil ein arbeide for å sikre god inkludering av innflyttarar til kommunane i regionen. det er viktig at kommunane får auka kompetanse på alle nivå i forhold til innvandring, ikkje minst gjeld dette dei tenestene kommunane skal yte i skule og barnehage. Språkopplæring og inkludering er vesentlege faktorar i prosjektet og god fagkompetanse og sosial kompetanse samt forståing for andre kulturar er vesentleg for at prosjektet skal lykkast. Prosjektmål Å sikre god kompetanse i språkopplæring av minoritetsspråklege barn og unge. Å skape arenaer for læring der det å dele erfaringar blir ein vesentleg faktor. Å gi opplæring gjennom felles kurs og kompetansehevande tiltak. Å dele kunnskap på tvers av kommunegrenser. Å skape møtestader der det å kome saman blir naturleg gjerne i skule og barnehage, men også på andre arenaer. Å gi felles opplevingar som styrker samhald mellom mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer. Vi opplever at dette er klare og konkrete mål som er målbare Side12

13 RF Det er også vesentleg å nå desse måla for å få eit vellukka prosjekt Forankring Prosjektet er som nemnt før forankra i det interkommunale nettverket mellom fagansvarlege i skule og barnehage i kommunane på Sunnmøre. Det er også forankra i styret i Sunnmøre regionråd, som består av rådmenn og ordførarar frå ulike kommunar. NAFO har vore med i førebuinga av prosjektet i møte med dei kommunefagleg ansvarlege. Det er også forankra i kommunale planar og i forsight prosjektet til "Sunnmøre i framtida". Ei praktisk forankring er at Sunnmøreregionråd har ei pedagogisk koordinator som mellom anna har det å drifte dette prosjekte som ei av sine oppgåver, dersom ein kan kalle det forankring. Det er i alle fall vesentleg at det er sett av tid til prosjektet. Prosjektorganisering Sunnmøre regionråd er prosjekteigar gjennom det interkommunale nettverket for skule og barnehage, som består av dei skulefagleg og barnehagefagleg ansvarlege i kommunane, altså skuleeigar. Ei kompetansegruppe er oppnemnt av nettverket.denne gruppa er samansett av tilsette i ulike kommunar med skulefagleg kompetanse. Denne prosjektgruppa skal drive prosjektet framover i samarbeid med pedagogisk koordinator i i Sunnmøre regionråd, som er tilsett i 100% stilling. Prosjektgruppa vil danne nettverksgrupper i kommunar og mellom kommunar for å legge til rette for kompetansedeling og erfaringsdeling. Samarbeidspartnere NAFO er ein naturleg samarbeidspartner i prosjektet. Fylkesmannen, med sin kompetanse, vil vere ein naturleg samarbeidspartner. Lokale aktørar i frivillige organisasjonar. Lokalt næringsliv. Styret og rådmannsgruppa i regionrådet vil også vere naturlege samarbeidspartnarar. Regionrådet har ikkje eigne midlar til å skyte inn i prosjektet,men delar av stillinga til pedagogisk koordinator vil vere regionrådet sitt birag i prosjektet. Aktiviteter Kurs og gode arenaer for deling av erfaring blir vesentleg i dette prosjektet. Å legge til rette for å samarbeide på tvers av kommunegrenser er også vesentleg. Danne nettverk for erfaringsdeling vil skape lærande organisasjonar både i skule og barnehage. Det er dessutan vesenleg i prosjektet å skape fleirkulturelle møteplassar der det opplevast naturleg å møtast til dømes i skule og barnehage. Det er eit mål å lage gode "modellar" for slike møteplassar med tanke på form, innhald og tid. Come together - har i seg ein innkluderingspedagogikk der det uformelle møtet er vesentleg. Målgrupper Det er viktig at pedagogar, assistentar og lærarar som arbeider tett på minoritetspråklege barn og unge får god kompetanse om andrespråksinnlæring Side13

14 RF Skuleleiarar og barnehgaestyrarar er ei naturleg målgruppe med tanke på gode rutiner i skule og barnehage for å ta imot og integrere elevar med anna språkbakgrunn. Skuleeigar treng også å ha gode rutiner på plass for å fylgje lovverket, både med tanke på mottak og språkopplæring. Så er sjølvsagt barn og unge innvandrarar med minoritetspråkleg bakgrunn og deira foreldre den viktigaste målgruppa. Resultat Det ønska resultatet må vere at barn og unge skal oppleve meir og meir at dei kan ta del i eigen kvardag gjennom at språkopplæringa blir tilpassa eigne kunnskaper og interesser. At fleirkulturelle møter for barn, ungdom og vaksne blir ein del av kommunale planar for skule og barnehage og eit ledd i den kommunale integreringspolitikken. Effekter En ønska effekt er å utarbeide felles rettningsliner i regionen for minoritetspråklege barn og unge sine behov knytt opp mot språkinnlæring og integrering. Det fleirkulturelle møtet har også i seg ei kommunal bevistgjering i forhold til det å skape møteplassar for mennesker frå ulike kulturer. Ein effekt av dette prosjektet er at gode rutiner og formalia i kommunane med take på mottak av familiar som kjem til vår region. Vi ønsker gjennom dette prosjektet å møte ei utvikling i samfunnet som krev ny kompetanse for å gi gode tenester. Det er vanskeleg å måle effekten av prosjektet i kroner og øre. Men det er heilt klart at attraktive og inkluderande lokalsamfunn betyr mykje med tanke på trivsel, som igjen har positiv effekt på fleire plan både for individ og samfunn. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Prosjektet har allereide starta og prosjektgruppa har hatt fleire møter. NAFO har hatt møte med dei kommunefagleg ansvarlege og prosjektgruppa har hatt møte med NAFO sine fokusskular i Ålesund for å planlegge erfaringsdeling og kunnskapsformidling. Fase 1 i prosjektet er tenkt over 2 år: År 1: Kopetanseheving med tanke på språkopplæring. Erfaringsdeling mellom kommunar og skular Nettverk År 2: Lage eit overordna planverk for integering, Det fleirkulturelle møtet-modlellar Få på plass prosedyrer og rutiner i kommuner skoler og barnehager. Språkperm og oversikt over ressurser må på plass på alle skoler Fase 2 År 3: Implementering Nettverk Side14

15 RF Erfaringsdeling Justering av opplegg. Videreutvilkle modeller for det fleirkulturelle møtet. Come together! Kostnadsplan Tittel SUM Integeringsarbeid Kurs, kompetansetiltak Nettverksarbeid prosjektorganisering SR Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Kommunal- og regionaldepartementet Sunnmøre regionråd, koordinator Sum finansiering Geografi 1504-Ålesund, 1524-Norddal, 1525-Stranda, 1526-Stordal, 1528-Sykkylven, 1529-Skodje, 1531-Sula, 1532-Giske, 1534-Haram, 1546-Sandøy Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side15

16 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn iaure Kort beskrivelse Prosjektplanen iaure er utarbeidet av et prosjektteam, og danner grunnlaget for en søknad om Bolyst- midler for perioden iaure er beskrivende for et godt og strukturert samarbeid mellom næringsliv, Aure kommune, frivillige lag og organisasjoner som er inkluderende og innovativt når det gjelder rekruttering, tilflytting og bolyst i Aure kommune. Prosjektet skal utvikle modeller for videre drift etter 2016 Prosjektbeskrivelse Hovedprosjektet iaure består av tre delprosjekter 1.I delprosjektet Integrering vil vi: Utarbeide brukermanual på flere språk Velkomstmøte kommunen vår regionen vår Avdekke behov og interesser Delegering ( fadder, idrettslag,kultur etc) Oppfølgingsmøter Møteplasser der tilflyttere og lokalbefolkning utveksler kultur Rådgiving:Økonomi, Etablering av bedrift Døråpner riktig kontaktpunkt Overvåking av bo- og leiemarked Egen web- side og App Store infoskilt på Leira og Aure. Kommunen vår Elektroniske informasjonstavler på strategiske steder (10 stk). Nyheter, aktiviteter i kommunen og i regionen i dag/denne uke/denne måned Etablere aktivitetskalender for kommunen 2. I delprosjektet rekruttering vil vi: Etablere arbeidsgruppe En representant fra Bondelaget, næringslivet og ANf. To representanter fra Aure kommune administrasjon Innhente pristilbud fra privat rekrutteringsbyrå Samarbeidsavtale med rekrutteringsbyrå kontrakt med ANF som alle med behov for rekruttering kan benytte Felles strategi med fremdriftsplan Informasjonsmøte om prosjektet til alle - forankring Side16

17 RF Konkretisering av behov og kompetanse spørreundersøkelse - kontakt Rekruttering salgsmøter/presentasjoner - strategi Presentasjonsmateriell annonser,film Egen web og APP side 3. I delprosjekt Roots vil vi: Inngå avtale med Ungt Entreprenørskap om Entreprenørskapsløypa Kartlegging av utflyttede ungdommer og ungdom under utdanning fra Aure Opprette kontakt med ungdom under utdanning Utvikling av egen App beregnet på ungdom, for god informasjonsflyt Boligoversikt, tilbud om jobber, gründervirksomhet, hva skjer i Aure og i regionen Arrangement: Roots Arena. En karriere- og kulturdag Arena for utstillinger, konserter og opplevelser Stipendordninger Attraksjonsutvikling Nettverksbygging. Utdanning Yrkestilbud i kommunen Nyetablering sammen med HoppID Trainee - ordning For mer detaljert informasjon se vedlegg 01 Prosjektplan Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Aure Næringsforum Aure Næringsforum Aure Næringsforum Bankbygget 6690 AURE Bankbygget 6690 AURE Bankbygget 6690 AURE Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja 2011/2012, Møre og Romsdal Fylke, LUK, kr , Integreringsprosjekt i Aure kommune. 2012, Aure kommune, næringsfondsmidler, kr , Kartlegging av rekrutterings- og kompetansebehov i Aure kommune. Spesifikasjon Bakgrunn Nåværende kommuneplan for Aure ble vedtatt i Samfunnsdelen strekker seg fram til Aure kommune er en ambisiøs kommune som setter seg høye mål. Følgende mål er satt for planperioden : «Befolkningsøkning - Statistisk sentralbyrås prognose slår ikke til. Vi er 3700 innbygger i Side17

18 RF nye arbeidsplasser i utøvere innen kultur /idrett på nasjonalt toppnivå. 3. Aure sentrum - regionalt handels- og servicesenter for Nordre Nordmøre og deler av Sør-Trøndelag % barnehagedekning. 5. Grunnskolen i Aure kommune er blant de beste i landet. 6. Lokalt kultur- og fritidstilbud skal ha et innhold av en slik styrke at folk velger Aure som bosted.» Siste oversikt fra statistisk sentralbyrå viser at vi i 2012 hadde en befolkningsvekst, noe som er positivt etter flere år med nedgang. Dette bekreftes også i «Rapport for integreringsprosjekt i Aure kommune» (Vedlegg 02) som var et prosjekt støttet med fylkeskommunale midler, og som ble avsluttet i november i Den konkluderer med at befolkningsveksten skyldes en ny type sambygdinger, nemlig innvandrere. I løpet av få år har kommunen gått fra og nesten ikke å ha innvandrere til i dag, hvor 1 av 14 er født utenfor landets grenser, altså 7,2% av befolkningen. Rapporten er tydelig på at integreringen av tilflyttere i dag ikke er god nok, og peker på en del tiltak som bør gjennomføres. Delprosjekt Integrering bygger blant annet på rapportens forslag til tiltak. I motsetning til befolkningsveksten viser derimot sysselsettingen en nedgang i perioden 2008 til 2012, og skal vi nå målet om 200 nye arbeidsplasser fra 2008 til 2019 må vi i prosjektperioden på tre år ha 110 nye arbeidsplasser. Økt befolkningsvekst, og en nedgang i antall arbeidsplasser bekreftes gjennom den demografiske utviklingen i kommunen. Aure Næringsforum gjennomførte høsten 2012 en kartlegging av rekrutterings- og kompetansebehov i kommunen (Vedlegg 03). Resultatet viste behov for en økning på ca. 150 årsverk i en treårsperiode, for å erstatte de som går av med pensjon og ta høyde for forventet ekspansjon. Delprosjekt Rekruttering bygger på resultatet fra denne kartleggingen og det er skissert en innovativ rekrutteringsmodell som vi ønsker å gjennomføre. I samfunnsdelen i kommuneplanen står det følgende om næringsutvikling: «Aure kommune vil at næringsutviklingsarbeidet skal preges av ønsket om utviklingsorienterte bedrifter, nyetableringer og entreprenørskap. Spesielt viktig blir det å aktivt synliggjøre og erfare entreprenørskap for den oppvoksende del av befolkningen.» Gjennom delprosjektet «Roots» vil det bli lagt vekt på god kontakt med den yngre del av befolkingen som sysler med planer eller er i gang med bedriftsetableringer. I Fylkesplan for Møre og Romsdal , siterer vi følgende fra Jon Åsen, fylkesordfører: «Attraktivitet, inkludering og rekruttering er sentrale nøkkelord som går att i alle dei fire satsingsområda kultur, kompetanse, verdiskaping og samferdsel.» I Fylkesplan , Handlingsprogram verdiskaping Handlingsplan 2012, står dette om Bulyst: «Fylkeskommunen skal støtte opp om prosjekt som kan finansierast frå den nasjonale potten, samt følgje opp iverksette småsamfunns- og bulystprosjekt.» Side18

19 RF Videre siterer vi Fylkesplan for Møre og Romsdal : «Inkludering av innvandrarar: Det er stor innvandring til Møre og Romsdal. Dette er i første rekke arbeidsinnvandring.ikkje noko anna fylke har så stor sysselsetting blant innvandrarane som Møre og Romsdal. Mange av kommunane i fylket arbeider for å snu trenden med fråflytting og forgubbing. Inkludering avinnvandrarane i arbeidsliv og samfunnsliv vil derfor vere viktig for vidare utvikling av fylket. Utviklinga i Møre og Romsdal blir i aukande grad påverka av internasjonale tilhøve og avtalar. Arbeidsinnvandringa er m.a. ein konsekvens av EØS-avtalen. Fylkeskommunen har ei rolle som tilretteleggar for eit sterkt internasjonalt retta næringsliv i fylket.» Delprosjekt integrering er forankret i Fylkesplanen, Kommuneplanen og rapporten fra integreringsprosjektet. Prosjektmål iaure skal i løpet av prosjektperioden utvikle og implementere gode verktøy som bidrar til at: antall tilflyttere i Aure kommune øker med 164 personer antall sysselsatte i Aure kommune øker med 110 personer 16 unge med tilknytning til Aure kommune flytter tilbake Måloppnåelsen: Vi har enkle og lett etterprøvbare variabler. Alle tiltak som gjennomføres fremmer Bolyst. Forankring Fremdriftsplan for forankring av prosjektet er vist i Prosjektplanen side 5. Vedlegg 01 Prosjektorganisering Styringsgruppa består av: En politisk representant fra Aure kommune En administrativ representant fra Aure kommune En representant fra styret i Aure Næringsforum En representant fra Bondelaget Koordinator for prosjektledelsen er daglig leder i Aure Næringsforum. Det opprettes to nye prosjektlederstillinger for gjennomføring av delprosjektene, samt administrative arbeidsgrupper bestående av representanter fra næringsliv, ungdomsråd, kultur, flyktningråd og frivillige lag og organisasjoner. Viser til organisasjonskart i vedlegg 01, Prosjektplan side 9 Samarbeidspartnere Delprosjekt Rekruttering og Roots: NAV og ett privat rekrutteringsbyrå samarbeider om rekruttering av arbeidskraft. Sammen med prosjektteamet legges strategiene og fremdriftsplanen for gjennomføringa av rekrutteringsarbeidet Side19

20 RF Voksenopplæringa i Aure, som i dag har et godt etablert tilbud i norskopplæring til flyktninger og fremmedspråklige, har plass og muligheter til å utvide opplæringa til forventet behov. Bedrifter som har behov for rekrutering vil bidra med arbeid også innen integrering og Roots, som f.eks. språkopplæring og fadderordning. Lag og organisasjoner bidrar i arbeidsgruppene, samt fadderordninger, arrangement, gratis medlemskap etc Aktiviteter Se vedlegg 01 Prosjektplan, kap. 6 Milepæler og fremdriftsplan, side 11 Målgrupper Potensielle tilflyttere/arbeidstakere fra land i Europa. Vi tror det vil fortrinnsvis være familier som ønsker å flytte til Aure kommune. Integrasjonsprosjektet skal bidra til at alle som flytter til Aure kommune skal trives raskt gjennom at tiltaksapparatet f.eks. avdekker fritidsinteresser, informerer om kommunens og regionens muligheter, tilbyr dem som ønsker det en fadderordning gjennom passende lag og organisasjoner og legger til rette for varierte internasjonale møteplasser. Dette er i tråd med St.meld , En helhetlig integreringspolitikk. Rekrutterings- og kompetanseprosjektet skal sørge for at privat og offentlig sektor i Aure kommune til enhver tid har tilgang på nok arbeidstakere med riktig kompetanse. Representanter for målgruppa har vært sterkt involvert i forprosjektet og tiltakene er klart definert. Når tiltakene settes ut i livet, er målgruppa en naturlig part og vil bli involvert under planlegging og gjennomføring ved at de får plass i forskjellige arbeidsgrupper. Ungdom fra Aure som er under/ nylig ferdig med utdanning. Hovedfokus blir å utvikle tiltak som skal sikre at kontakten med Aure kommune opprettholdes mens de er borteboende og at de har en reell mulighet til å påvirke og bidra når attraktive tiltak skal utvikles, f.eks traineeordning, karrieredager, idretts- og kulturarrangement etc. Målgruppa skal involveres gjennom etablerte kanaler som ungdomsråd og elevråd samt nye nettverk og arbeidsgrupper. Resultat Rekruttering og kompetanse: 110 nye sysselsatte i prosjektperioden Ansettelse av en prosjektleder i 50% stilling. (100% med prosjektledelse Roots) Minimum 6 måneders kontinuerlig oversikt over rekrutterings- og kompetansebehovet i Aure kommune Markedsmateriell for rekruttering Minimum ett rekrutteringsarrangement utenfor Aure kommune i 2013, og minimum to rekrutteringsarrangement i perioden Antall deltagere på norskkurs i samsvar med antall nye fremmedspråklige arbeidstakere Roots: Minimum 16 ungdommer som flytter tilbake og tar arbeid i kommunen eller i regionen i prosjektperioden. (16 er inkludert i 110 nye arbeidstakere, se rekruttering) Side20

21 RF Ansettelse av en prosjektleder i 50% stilling. (100% med prosjektledelse Rekruttering) Nøyaktig oversikt over ungdom under utdanning, ferdig med utdanning og kompetanse Egen web side og APP for ungdom. Minimum en nyetablering av bedrift fra 2014 pr år av tilflyttet ungdom Min ett arrangement pr år. Roots Arena - en karriere- og kulturdag Integrering: 164 tilflyttere i prosjektperioden Ansettelse av en prosjektleder i 100% stilling. Fortrinnsvis med utenlandsk opprinnelse. En informasjonsperm på flere språk om Aure kommune og regionen fra A-Å, pr familie. Deles ut i velkomstmøtet og oppdateres fortløpende. Egen web- side og APP på flere språk Informasjonsskilt på flere språk med varig merkede vandreruter i Aure kommune. Elektroniske informasjonstavler plassert på butikker, kjøpesenter og Aure Arena med blant annet oppdatert aktivitetskalender for Aure kommune og regionen Fire flerkulturelle arrangement i Aure kommune pr år Effekter Se vedlegg 01 Prosjektplan, kap 3, side 8 Tids- og kostnadsplan Tidsplan Se vedlegg 01 Prosjektplan, kap.6 Milepæler og fremdriftsplan, side 11 Kostnadsplan Tittel SUM Tot. konstnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Aure kommune Egeninnsats Frivillige lag og organisasjoner Kommunal- og regionaldepartementet Møre og Romsdal Fylkeskommune Næringslivet i Aure kommune Sum finansiering Side21

22 RF Geografi 1503-Kristiansund, 1571-Halsa, 1573-Smøla, 1576-Aure Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Vedlegg 01 Prosjektplan for iaure pdf Vedlegg 02 Rapport for Integreringsprosjektet i Aure Kommune.pdf Vedlegg 03 Kartlegging av rekruttering og kompetansekartlegging i Aure kommune 2012.pdf Side22

23 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Innomind - Outatown- innovasjonskraft i periferien Kort beskrivelse Økokommunen er Tingvoll si plattform. Globalisering i form av sentralisering, migrasjon og klima står på vår dagsorden. Globale utfordringar skal møtast med lokal handling og lokale/ regionale ressursar. Kommunen har i over 20 år bygd opp bærekraftsstrategiar for utvikling av samfunnet og drift av kommunen. Innomind - Outatown tar utgangspunkt i økokommunens verdisett - og korleis vi gjennom dennen plattformen kan få økt innovasjonskraft og bolyst gjennom konkrete tiltak: Å SKAPE og Å VOKSE Prosjektbeskrivelse Prosjektet er eit utviklingsprosjekt for å legge til rette for auka innovasjonslyst og utviklingskraft. Skal vi lukkast i utviklingsarbeid må vi skape eit utviklingstrykk. Konkrete, avgrensa tiltak må setjast inn i ein samanheng av visjon og målsettingar for utvikling av samfunn og tenester. Vi har tiltak som står på eigne bein, og tiltak som heng godt saman. Men summen skapar utviklingskrafta, og vi søkjer nasjonale bolystmidlar for å realisere muligheter. Tingvoll kommune oppfyller dei nasjonale innsatsområda og tek tak i utviklingspotensialet på to område: 1. Skape: Etnisk entreprenørskap, Alfa og omega og Bittelitteraturhuset 2. Vokse: VGS i 200, Bli treffsikker! og Ungt demokrati - stemmer! Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Tingvoll kommune Kommunehuset, Vågavegen TINGVOLL Olaug haugen Kommunehuset Vågavegen TINGVOLL Olaug haugen Kommunehuset, Vågavegen TINGVOLL Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja LUK- midler fra Møre og Romsdal Fylkeskommune kr : Side23

24 RF Omdømmeprosjekt for Økokommunen Spesifikasjon Bakgrunn Tingvoll med våre 3100 innbyggjarar er sentralt plassert på Nordmøre, vi er relativt næringssvake og har ingen store bedrifter. Vi har næringsliv innan primærnæringar, entreprenørbransje, tekstil og handel. Vi er ein skattesvak kommune, og arbeidsplassdekninga til eiga befolkning er blant dei lågast i Møre og Romsdal og difor har vi høg utpendling i ein større bu- og arbeidsmarknadsregion. Tingvoll orienterer seg meir no meir mot vekstområda som er på kysten. Folketalet er stabilt, men vi veks ikkje. Vi har innvandring som er ein ressurs for vårt lokalsamfunn - asylmottak med 130 menneske frå heile verda, ca 60 busette flyktningar særleg frå Aust Afrika og arbeidsinnvandring frå Sentraleuropa. Vi har eit av dei høgaste utdanningsnivåa i Møre og Romsdal blant kvinner. Tingvoll er eit gamalt kultur og kunnskapssenter frå eit av skandinavias største hellemalingsfelt som er 5000 år gamalt, tingstaden, middelalderkyrkja, landsgymnas og no eit av fylkets største forskningsmiljø Bioforsk økologisk. I både næringsplan og kommuneplan er økokommunen vår strategi for utvikling og auka attraktivitet. Prosjektmål Gjennom tiltak som fremmer vår profil som økokommune vil vi auka folketalet, auka mangfoldet i næringslivet og vår attraktivitet. Forankring Vedtatt av kommunestyret som ein del av kommunens handlingsprogram for Mål og innsatsområde er ein del av planprogrammet for ny kommuneplan vedtatt i formannskapet Er no på høyring Søknaden har vore drøfta i formannskapet i 2 møter 19 februar og 4 mars 2013 Møte med Tingvoll vidaregåande skole 8 mars Kommunestyret har vedtatt har 3 årig partnerskapsavtale med Tingvoll vidaregåande skole. Samarbeidsavtale med Tingvoll Næringsforum for 2013 og 2014 Møte med handelsstanden 7.mars om hva som skal til for å få auka attraktivitet. Prosjektorganisering Prosjekteier: Tingvoll kommune Prosjektansvarlig: Rådmannen Prosjektleder: tilsetting av to prosjektledere, en PL for hvert fokusområde. Styringsgruppe sammensatt av seks personer fra: 1. Politisk ledelse i kommunen Side24

25 RF Tingvoll Næringsforum 3. Bioforsk Økologisk 4. Handelsstanden/serveringsbedrifter 5. Kultur og næringsavdelinga, Tingvoll kommune 6. Fylkeskommunen/andre med kompetanse i forhold til ungdom Det vil for hvert delprosjekt bli etableret egen prosjektgruppe, med delprosjektleder. De rapporterer opp til prosjektleder. Samarbeidspartnere Tingvoll Videregående skole Bioforsk økologisk Tingvoll Næringsforum Referansegruppe: Handelsstanden, Flerkulturelt senter, overnattingsbedrifter, Innvandrerråd Ungdomsrådet/elevråd ved skolene Fylkeskommunen Aktiviteter 1. Skape - Etnisk entreprenørskap, Alfa og Omega, Bittelitteraturhuset Etnisk entreprenørskap Resultatmål: Minst 3 nye bedrifter i Tingvoll med folk med innvandrerbakgrunn som entreprenør innan 2 år. Kartlegge bedriftsidear hos innvandrarar i Tingvoll gjennom Hoppid.no. Kurs i skal -skal ikke. Etablere " verdensbanken" - ein bank av etablereridear frå folk frå heile verda. Stimulere etablererlyst. Hente inn folk med minoritetsbakgrunn som har lykkes med bedriftsetablering og dele kunnskap Sette privat og offentleg virkemiddelapparatet i dialog med etablerarar med minoritetsbakgrunn. Alfa og Omega - i begynnelsen var ordet Side25

26 RF Resultatmål: Alle 8 klassingar skal kunne skrive og lese alfabetet på minst ett av følgjande språk Russisk ( Kyrillisk alfabet), Arabisk, Eritreisk eller Kinesisk. Vi vil bruke tverrfaglege arbeidsformer innan fag som samfunnslære, kunst/ håndtverk og biblioteket å alfabetisere i grunnskolen og slik la barn og ungdom vinne kunnskap om verdas språk og auke gjensidig respekt mellom folk. Vi vil nytta innvandrarar som beherskar desse språka og norsk til å ha undervisning. Vi vil bygge på innvandrar sine fortrinn. Resultatmål: Etablere Bittelitteraturhuset Bittelitteraturhuset skape leselyst og debattar i offentlege rom. Arrangere faste kveldar (ein gang i månaden) på eksisterande møteplassar ( cafear, hotell, kinosal, bibliotek) med interessante tema, innleiing av dyktige folk og påfølgjande debatt som kan vitalisere både lokalsamfunnet, tilføre næringslivet auka kundegrunnlag, og auka leselysta. La biblioteket som er ein fleirkulturell møtestad bruke nye arenaer. 2. Vokse - å bli ein foretrekt kommune for ungdom: Resultatmål: Tingvoll vidaregåande skole i 200! Frå 130 til 200 elevar før Nokre stikkord er synleggjering av kvalitet i opplæringa, tilpassningsevne i linjeval, nyskapande læringsmiljø, og involvering, bevissthet, og omdømme blant ungdommar, rekrutteringsdialog og konkurransekraft, kan det vera eksklusivt å vera få? Gjennom prosjektet vil vi utvikle og marknadsføre det unike. Auka marknadsføring av TVS gjennom sosiale medier der det "unike"blir framheva som en fordel, del, vurdere fagleg spissing på miljø og internasjonalisering? Studietur for ungdom til vennskapskommunen Bunda i Tanzania Ungdom i kommunen skal delta i en internasjonal miljøkonferanse som en del av undervisningen Tilby nye læringsarenaer innan realfag og helsefag for elevane på Tingvoll vidaregåande skole. Bioforsk økologisk har 36 vitenskapeleg tilsette med realfagsbakgrunn. Resultatmål: I løpet av prosjektperioden utvikle fornya og attraktiv realfagsopplæring og helsefagopplæring i VGS i realistiske omgjevnader ved bruk av Biogassanlegget, bio- og solenegisenteret, forskningsfelt i landbruket, studere klimagassutslepp, økologisk dyrking utan bruk av sprøytemidlar, vekstskifte, økologisk matproduksjon, miljøverknader, ernæring og folkehelse osv. Resultatmål: Gjennomføre et forprosjekt for å sjå på muligheten for å etablere samarbeid med ein høgskole/ universitet for utdanning av bachelor eller mastergrad innan desse fagområda. Vi inviterer eit kunnskapsmiljø til å gjera ein studie på områder der Tingvoll har suksess ( eks. skiskyting, friidrett) - kan det overføres til andre område? Kva er suksessfaktorane? Kan det påverka moderniseringen av offentlige tjenester? delta i Aktiv Ungdom -prosjekt for internasjonal ungdomsutveksling. Kunnskap om medverknad og styresett. Gjennomføre ein Ungdomsundersøkelse om bolyst og framtidsutsikter før prosjektstart og etter Side26

27 RF fullført prosjekt. Resultatmål: Realisere Økoparken innan utgangen av Nasjonalt opplevingssenter for kunnskap om mat, dyrking, hagar, dyrevelferd, fornybar energi og landbruk. Knoppskyting frå forskningsmiljøet på Bioforsk økologisk Målgrupper Skape: Etnisk entreprenørskap - innvandrarar og asylsøkjarar i Tingvoll Alfa og Omega - innvandrarar med god språkkunnskap og ungdom ( 8 klasse) Bittelitteraturhuset - alle innbyggjarar, cafear, hotell, bibliotek Vokse: VGS i ungdom i Tingvoll og i regionen på Nordmøre ( år), institusjonane Tingvoll vidaregåande skole og Bioforsk økologisk Bli treffsikker! Ungdom, frivillige organisasjonar, oppvekstsektoren Ungt demokrati - stemmer! Ungdom i Tingvoll Realisere økoparken - offentlege myndigheter for etablering, alle innbyggjarar og besøkjande etter realisering. Resultat 1. Skape Resultatmpl Minst 3 nye bedrifter med folk med innvandrerbakgrunn som entreprenør innan 2 år. Resultatmål: Alle 8 klassingar skal kunne minst eit alfabet av følgjande språk Russisk ( Kyrillisk alfabet), Arabisk, Eritreisk eller Kinesisk. Resultatmål: Etablere Bittelitteraturhuset. 2. Vokse Resultatmål: Tingvoll vidaregåande i 200! Frå 130 til 200 elevar før Resultatmål: I løpet av prosjektperioden utvikle fornya og attraktiv realfagsopplæring og helsefagopplæring i VGS i realistiske omgjevnader ved bruk av Biogassanlegget, bio- og solenegisenteret, forskningsfelt i landbruket, studere klimagassutslepp, økologisk dyrking utan bruk av sprøytemidlar, vekstskifte, økologisk matproduksjon, miljøverknader, ernæring og folkehelse osv. Resultatmål: Gjennomfør forprosjekt for samarbeid med ein høgskole/ universitet for utdanning av bachelor eller mastergrad innan desse fagområda Side27

28 RF Resultatmål: Bli treffsikker! Å forstå og overføre suksess blant ungdom til nye arenaer. Invitere eit kunnskapsmiljø til å gjennomføre ein studie av suksessfaktorar. Resultatmål : Delta i internasjonale program for ungdomsutveksling og sende ut eller ta imot 5 10 unge kvart år. Utvikle lokale møteplasser for vennskap og solidaritet mellom unge fra ulike delar av verda. 70% av ungdom under 25 år stemmer ved lokalvalget i 2015 Resultatmål: Etablere økoparken innan utgangen av Effekter Effektmål: Auka folketalsveksten til nasjonalt gjennomsnitt fordelt på 20% fødselsoverskudd og 80% tilflytting. 1. Skape Effektmål: Vi aukar verdiskapinga i Tingvoll gjennom å utvikle noko særeige eller vidareutviklar vår styrke. Vi fornyar møteplassane mellom folk og har initiativ og kunnskap til å utløyse nye idear som skapar arbeidsplassar. 2. Vokse Effektmål: Tingvoll er ein foretrekt kommune for ungdom og elevtalet på VGS i Tingvoll aukar vesentleg. Vi tiltrekkjer oss ungdom frå heile regionen som er opptatt av miljø og kunnskap om internasjonale forhold. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Prosjekt er planlagt over 2 år. Vi har sett opp 2013 og Innleiande samtalar med samarbeidspartnerar er igang. Vi skal rekruttere to prosjektleiarar, ein for kvart delprosjekt. Når vi veit at vi får ressursar for å kunne gjennomføre prosjektet vil vi starte organiseringa av prosjektstrukturen, rekruttere prosjektleiarar og lage tids- og milepælplan. Dette må utabeidast av PA og prosjektorganisasjonen. Kostnadsplan Tittel SUM Alfa og Omega Bittelitteraturhuset Bli treffsikker Etnisk entreprenørskap Ungt demokrati - stemmer! VGS Sum kostnad Finansieringsplan Side28

29 RF Tittel SUM Bioforsk økologisk Kommunal- og regionaldepartementet Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjektdeltakere - eige arbeid Tingvoll kommune Tingvoll vidaregåande skole Sum finansiering Geografi 1560-Tingvoll Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Bolystsøknad Innomind - Outatown.doc Side29

30 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Look to Kristiansund Kort beskrivelse Look to Kristiansund er sentrumsutviklingsprosjekt for Kristiansund som har som overordnet målsetting å gi Kristiansund større selvtillit gjennom synlige endringer og holdningsendring på en slik måte at sentrum oppleves som et levende, attraktivt og fremtidsrettet sted for fritid og næring for innbyggere og tilflyttere. Dette gjøres i regi av næringslivet selv, med god drahjelp fra det offentlige. Prosjekttiltak i stikkordsform: INNHOLD, ESTETIKK, BYROM, HOLDNINGER. Prosjektbeskrivelse Som representant for byens handels- og servicenæring ønsker vi å være igangsettere og pådrivere for at Kristiansund nå ikke bare skaper nye arbeidsplasser men at vi også følger opp med flere spennende butikker, koselige kafeer, hyggelige og trygge byrom og andre tiltak som direkte påvirker folks oppfatning av byen og dermed sentrum som bo- og arbeidssted. Særlig viktig er det å tiltrekke seg unge kvinner, både dem i videregående skole, de nyutdannede, og småbarnsmødrene. Mange av disse, som enten er utflyttede kristiansundere eller som vurderer å flytte hit grunnet arbeid, ønsker et bredt mangfold av urbane tilbud. Vi mener at slike kan sikre trivsel utenfor arbeidstiden og dermed holde innbyggerne her over lengre tid og samtidig sørge for at de blir gode ambassadører for andre. For å skape gode vilkår for attraktive butikker må gårdeierne se sin rolle som byutviklere og legge til rette på en måte som er hensiktsmessig og lønnsom både for seg selv og for leietaker. For å oppnå endring tror vi at kunnskapsheving må til, at mange må samarbeide, at man må se et sentrumsutviklingsprosjekt i sammenheng med andre lokale utviklingsprosjekter og at man må finne flere metoder for effektiv framsnakking, for å løfte frem alt det gode som skjer. Vi tror på konkrete, fysiske og synlige endringer som får folk til å tenke positivt og snakke positivt. Prosjektet skal gjennom produksjon av gatemøbler, medieproduksjon, holdningsundersøkelser og kursing gi byen en kickstart på oppturen! Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder By'n oss Kristiansund Postboks KRISTIANSUND N By'n oss Kristiansund Postboks KRISTIANSUND N Iren Hope Rønhovde Postboks KRISTIANSUND N Side30

31 RF Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Forprosjekt "Kristiansund som attraktivt regionsenter" : Tilskudd på kr fra Møre og Romsdal Fylkeskommune Tilskudd på kr fra Kristiansund kommune Spesifikasjon Bakgrunn Kristiansund er en by med om lag innbyggere. Vi opplever sterk vekst i næringslivet grunnet et aktivt miljø knyttet til olje og gass. Kristiansund har et høyt nivå av kulturtilbud som opera og festivalliv. Byen brant under krigen og ble gjenoppbygget som en av «De brente byer». Vi nærmer oss et syttifemårsjubileum som gjenreisningsby og sliter med delvis mangelfullt vedlikehold av våre flotte bygårder i sentrum. Etter mange års utbygging av varehandel og kjøpesenter utenfor sentrum har sentrum opplevd en periode med kraftig nedgang i varehandelen. Lav vilje til å bruke estetikk og urbanitet som styrende middel i byutviklingen har gitt Kristiansund et internt omdømmeproblem. Innbyggerne snakker om sentrum som «dødt», det er for mange ledige lokaler på gateplan og mange har vært redde for å etablere virksomhet i sentrum. Samtidig ser vi en endring. Holdningene er så smått i ferd med å snu: Det planlegges mange nye prosjekter i form av boligbygging, veiutbedring og generell standardheving gjennom kommunal sentrumsplan, samt at det utredes et nytt opera- og kulturhus i sentrum. Noen nye og spenstige butikker har valgt å etablere seg i bygatene, og de høster massiv ros fra publikum. Dette er noen av mange tendenser til at noe er i ferd med å snu. FORPROSJEKT: I perioden har vi driftet et forprosjekt hvor formålet har vært å finne ut hvilke tiltak som vil gi måloppnåelse på disse områdene. Vi har vært i lærerike dialoger med sentrumsutviklere, gårdeiere, kommunale etater, politikere, arkitekter og mange andre grupper. Vi har besøkt andre byer, arrangert workshop og konferanse og ikke minst fått produsert en mulighetsstudie fra Asplan Viak som inneholder faglig begrunnede 3D-tegninger av hvordan sentrum rent fysisk kunne vært opprustet på en attraktiv måte. Denne studien brukes som visualisering, inspirasjon og en konkret visjon på hvilken vei byen kan bevege seg de neste tyve årene. Et sentrumsutviklingsprosjekt alene kan ikke foreta alle disse endringene, men vi kan gjøre mange tiltak som løfter oss et langt steg nærmere en moderne by som tar vare på sin kulturarv og sjel, og som skaper reell trivsel og vekst. Prosjektmål Vi ønsker å gå konkret inn i enkelte deler av sentrum og gi disse et fysisk og økonomisk løft gjennom riktige nyetableringer i bygårdene på gateplan (og dermed bedre fasader og en bedre opplevelse for dem som beveger seg i gaten). Dette skjer gjennom samarbeid med gårdeiere. Gårdeiere vil få mulighet til å lære mer om bygårdsdrift sett fra byutviklingsperspektiv i sammenheng med dette. Samtidig vil vi tilby sentrumsbrukerne holdbare og vakre møbler som sittebenker som kan klatres på og også fungere som små scener. Med andre ord flerbruksmøbler som hele familien setter pris på, og som pynter opp byrommet og gjør det ønskelig å bruke tid i byen. Vi har mange uutnyttede byrom som per i dag brukes til parkering og andre formål som ikke direkte er trivselsskapende elementer. Vi vil sørge for at minst ett av disse byrommene får et helt nytt bruksområde og blir gjort tilgjengelig som offentlig "pusterom" i bykjernen, til glede for innbyggere og turister Side31

32 RF Vi vil bruke lokale ressurser innen film, foto, design til å skape flere reklameprodukter som kan skape begeistring og deles enkelt via sosiale medier og e-post for å skaffe økt oppmerksomhet og kunnskap om Kristiansund. Alle prosjektmålene skal tilsammen gjøre sentrum mer attraktiv og mer urban. På denne måten vil vi øke sjansene for at flere unge kvinner velger å bosette seg her. Forankring Det skjer mange parallelle utviklingsprosjekter i Kristiansund. Utvidelse av flyplassen, prosjektering av ny innfartsvei, rullering av kommunedelplan for sentrum, prosjektering av nytt opera- og kulturhus og prosjektering av nytt fellessykehus mellom Kristiansund og Molde. Initiativtaker er engasjert i flere av disse sakene gjennom sitt daglige virke som handelsforening. Sentrumsutviklingsprosjektet Look to Kristiansund inngår som en ressurs og partner i programskissen til Rullering av sentrumsplan og den løpende dialogen mellom prosjekteier og kommuneplanlegger samt kultur- og næringsavdelingen i Kristiansund har vært tett og meget positiv gjennom hele forprosjektperioden ( ). Look to Kristiansund oppfyller også Kristiansund kommunes nærings- og kulturpolitiske satsningsområder og virker i tråd med kommunens målgruppesatsning. Da vi i forkant av forprosjektet kontaktet Tettstadsprogrammet i Møre og Romsdal Fylkeskommune ble vi møtt med en positiv holdning, spesielt ettersom initiativet til et sentrumsløft kom fra næringslivet selv. Prosjektorganisering Prosjekteier/prosjektansvarlig: By n oss Kristiansund AS v/ administrasjonen Oppdragsgiver: By n oss Kristiansund v/ styret Prosjektleder: Iren Hope Rønhovde Prosjektmedarbeider: Hans Jørgen Sevaldsen Styringsgruppe: Representanter fra Kristiansund kommune og Møre og Romsdal Fylkeskommune, samt representanter fra det lokale næringslivet hvor hovedtyngden er i eiendomsbransjen Referansegruppe: Representanter fra NSU-nettverket (Norsk Sentrumsutvikling) og lokale ildsjeler Eksterne aktører: Rådgiverselskapet Undine AS Samarbeidspartnere Kristiansund kommune: plan- og bygningsavdelingen samt kultur- og næringsavdelingen. Lokale aktører innen arkitektur, lokalhistorie, design, medieproduksjon. Handelsstanden og gårdeiere. Politikere i kommunen. Andre engasjerte innbyggere: skoleungdommer, småbarnsforeldre, gründere m.fl. Aktiviteter Tiltakene kan deles i fire grunnpilarer: 1 Innhold Etablere et butikkmixprogram for sentrum: Sørge for fire nyetableringer av riktige handels /servicekonsepter i egnede lokaler gjennom å sette seg inn hva utvalgte bygater trenger i sin mix og koordinere kontakt mellom egnet leietaker og utleier Side32

33 RF Estetikk På bakgrunn av arkitektoniske, bygningsmessige og kulturhistoriske definerte normer opprette og gjennomføre et kunnskapshevingsprogram for gård- og grunneiere. Programmet skal øke bevisstheten om Kristiansund som gjenreisningsby, vise sammenhengen mellom estetikk, kvalitet og salg og inspirere til investering i fysisk opprustning av egne gårder/arealer. Kunnskapen henter vi inn fra gode nasjonale miljøer, og formidler i form av kurs og/eller foredrag. Dette vil utløse et økt lønnsomhetspotensial for impliserte gård- og grunneiere samt økt handelstilbud, økt estetisk kvalitet i bygatene, ringvirkninger for flere opprustingsprosjekter og høyere trivsel bl.a. for hovedmålgruppen kvinner mellom 20 og 35 år. 3 Byrom 1 Fysisk endre eller utvide bruksområde i et valgt offentlig sentrumsbyrom i løpet av prosjektperioden i samarbeid med offentlige og kommersielle aktører. Her har vi flere alternativer, disse må utredes. Konkret vurderes blant annet a) utnyttelse av bakgårdene på Vågekaia som i dag brukes til parkering slik at disse kan inngå i et kafékonsept og b) medvirkning til etablering av parkanlegg på Devoldholmen som i dag er bussoppstillingsplass. Vi henter inspirasjon fra midlertidige prosjekter i hele verden, og fra arkitektoniske byutviklingsprosjekter. 2 Være pådriver overfor kommunen for endring av ytterligere to byrom. Alternativene er blant annet nytt parkeringsanlegg som fjerner overflateparkering i sentrum, anlegg av park bak Rådhuset, glasstak over gågata, trygging og forskjønning av trappeanlegg i sentrum, oppussing av Rådhusplassen og nytt gatebelegg i Skolegata. 3 Designe, produsere og montere tre byromsmøbler og sørge for en vedlikeholdsplan for disse. Byromsmøbler kan være sittebenker, lekeapparater eller scene, vi ser for oss en flerbruksmodell med elementer som kan brukes til alle disse formålene. Forslag er skissert i Asplan Viaks mulighetsstudie for Kristiansund, som er et av resultatene av forprosjektet. Utforming og materialvalg skal være i tråd med byens identitet og historie. 4 Holdninger Utarbeide og gjennomføre et framsnakkings- og markedsføringsprogram for intern og ekstern omdømmebygging av det urbane Kristiansund. Dette innebærer: 1) gjennomføring av en identitetsworkshop for å skape en mest mulig felles akseptert konsensus om hva slags identitet Kristiansund har og kan spille på. 2) gjennomføring av en omdømmeundersøkelse i begynnelsen og slutten av prosjektet 3) design og produksjon av bykart eller byskilt, interaktivt nettbasert (app) og/eller fysisk skilting som viser hvor ting skjer. 4) planlegging, produksjon og distribusjon av en framsnakkingsfilm om Kristiansund som er tilpasset prosjektets målgruppe. Filmens varighet tenkes å være cirka 5 minutter. Filmen spres via YouTube, sosiale medier og e-post. Målgrupper Kristiansund har rolle som regionsenter på Nordmøre. Vi ønsker å forsterke denne rollen, og dermed styrke Nordmøre som region hvor man i tillegg til en vekst i næring også har en vekst i bykultur. Den primære målgruppen er kvinner mellom 20 og 35 år. Nordmøre er den regionen i Norge med lavest antall innbyggere i dette segmentet. Ved å gjøre byen attraktiv for unge kvinner mener vi at Side33

34 RF grunnlaget for vekst legges på mange arenaer. Der det er kvinner er det også menn og barn, og grunnlag for et mangfold av urbane kvaliteter. Sekundærmålgrupper er byens brukere for øvrig, særskilt ungdommer, småbarnsforeldre, innflyttere og næringslivet. I forprosjektet gjennomførte vi blant annet en workshop som ga oss tilbakemeldinger på hva innbyggerne mener om sentrum. Ungdommer opplever sentrum som «dødt» og uinteressant og velger ofte å handle i nettbutikker eller når de er på reise, småbarnsforeldre opplever sentrum som kjedelig og utrygt for barn grunnet mangel på lekeplasser i de offentlige byrommene, innflytterne savner en høyere urban kvalitet (mangfold) som de er vant til fra andre byer, og næringslivet (særskilt varehandelsbutikker, serveringssteder, personlig tjenesteytende næring og eiendomsfirmaer) ønsker mer aktivitet og et større markedsgrunnlag for å kunne investere i attraktive tilbud. Kort sagt er målgruppen dem som bor eller vurderer å bo i Kristiansund, og som vil bruke sentrum som bo- og arbeidssted og arena for kulturelle opplevelser, sosial omgang og handel. Når vi treffer målgruppen vår gjennom prosjekttiltakene vil målgruppen bli en markedsfører overfor alle potensielle innflyttere og turister, noe som vil bidra positivt til innflyttingsstatistikken og samtidig øke grunnlaget for flere etableringer i sentrum. Målgruppen er en sluttbruker men også en aktiv deltager i prosessen gjennom bl.a. mulighet for deltagelse i workshops. Resultat Gjennomført kunnskapshevingsprogram for gård- og grunneiere med tema lønnsom byutvikling for en levende og attraktiv by med utgangspunkt i Kristiansund som gjenreisningsby Minst fire nyetableringer av riktige og velplasserte konsepter innen handel og service innenfor det avgrensede sentrumsområdet Designet, produsert og montert minst tre gateromsmøbler Positiv endring av minst to byrom implementert i offentlig planverk Produsert og distribuert en framsnakkingsfilm om det urbane Kristiansund Gjennomført omdømmeundersøkelse for måling av omdømme i start og sluttfase av prosjektet Effekter Gård- og grunneiere har fått økt kompetanse til å foreta investeringer og kloke bærekraftige valg knyttet til butikkmix og bruksområder for byrommene våre. Noen etablerte flaggskip-konsepter skaper ringvirkninger som fører til flere etableringer i området. Videreføring av arbeidet i kommunal regi gjennom kunnskapsdeling med kommunen og implementering av forslag til hensiktsmessig og attraktiv byromsutnyttelse i kommunedelplan for sentrum. Handlegatene har færre tomme lokaler, høyere opplevd kvalitet på innholdssiden og fornøyde butikkdrivere. Sentrum oppleves som mer attraktivt for målgruppene og bidrar til å øke bolyst og framsnakking. Tids- og kostnadsplan Tidsplan 2013: Kunnskapshevingsprogram for gård- og grunneiere gjennomføres Butikkmixprogram påbegynnes Omdømmeundersøkelse gjennomføres Endring av byrom planlegges Byapp eller byskilt planlegges og design påbegynnes Side34

35 RF : Identitetsworkshop gjennomføres Butikkmixprogram videreføres Byromsmøbler designes og produseres Byapp eller byskilt designes Framsnakkingsfilm planlegges Endring av byrom planlegges 2015 Byapp eller byskilt produseres Framsnakkingsfilm produseres Endring av byrom gjennomføres Ny omdømmeundersøkelse gjennomføres Kostnadsplan Tittel SUM annen drift butikkmixprogram by-app eller byskilt byromsmøbler endring av byrom filmproduksjon honorarer identitetsworkshop kunnskapshevingsprogram omdømmeundersøkelse prosjektledelse pådriver for endring av flere byrom Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Bolystmidler Egenfinansiering Kommunalt næringsfond Lokalt næringsliv Regionale utviklingsmidler Sum finansiering Geografi 1503-Kristiansund Side35

36 RF Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side36

37 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Program for integrering i Haram Kort beskrivelse Omlag 12% av befolkninga i Haram har i dag innvandrarbakgrunn. Innvandring frå utlandet vil truleg halde fram i åra som kjem grunna mottak av flyktningar og arbeidsinnvandring. Det er behov for arbeidskraft i industrien og i offentleg sektor. Endringa i befolkningssamansettinga i kommunen utfordrar kommunen, frivillige lag og organisasjonar og arbeidsgjevarane. Korleis kan tilflyttarane verte ein ressurs for å utvikle eit godt samfunn og konkurransedyktige bedrifter? Prosjektbeskrivelse Haram vil utvikle ein modell som uttrykkjer felles forståelse og handling for arbeidet med integrering av innvandrarar i kommunen sett i eit livssyklusperspektiv. (sjå vedlegg Strategi arb innvandng)) Det skal lagast ei oversikt over tiltak som finst, finne fram til område som må gjerast betre og kva nye tiltak som må settast i verk når det kjem så mange frå utlandet til kommunen. Vi startar ikkje på null. Mange tiltak er prøvd ut, og no vil vi utvikle system/modell for korleis dette kan verte heilskapleg som ein del av kommunen sitt arbeid (implementering). Mykje er gjort, men det finst mange utfordringar. Arbeidsretting av språkopplæringa, kombinere språkopplæring med lokalkunnskap og deltaking i lokale aktivitetar, ha gode rutinar for mottak av innvandrarar, informasjon, bustader, engasjere frivillege lag og organisasjonar og arbeidsgjevarar. Kva må gjerast for at dei som flyttar til Haram vert aktive deltakarar i arbeidslivet og lokalsamfunnet? Målet er og at andre kommunar kan sjå nytte av det heilheitlege programmet med arbeidsmåte og tiltak, og vi er opptatt av å dele erfaringar. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Haram kommune v/guttorm Ulla Postboks Brattvåg 6282 BRATTVÅG Kontaktperson Prosjektleder Guttorm Ulla Postboks Brattvåg BRATTVÅG Guttorm Ulla Postboks Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Side37

38 RF Møre og Romsdal fylkeskommune Tilsegn nr 222/2011 Regionale utviklingsmidlar kap. 661 post 60 i statsbudsjettet Internasjonalisering og integrering av innvandrarar Spesifikasjon Bakgrunn Haram kommune har i mange år arbeidd aktivt med mottak av flyktningar. Mange av dei har fått arbeid, bustad og fungerer godt i samfunnet. Sidan 2007 har talet på innvandrarar dobla seg, noko som gir oss nye utfordringar - og mulegheiter. Dei fleste er arbeidsinnvandrarar frå store deler av verda, som bur og arbeider i alle bygder. Haram kommune har i samarbeid med bedrifter sett i verk prosjekt for å utvikle tiltak som gjer at arbeidsinnvandrarar får informasjon dei treng, kan føle seg velkomne og at dei lærer norsk. (sjå vedlegg Kompetanse Haram) Når arbeidsgjevarar brukar store ressursar på å rekruttere og lære opp nye tilsette, er det viktig at dei nye finn seg til rette og vert verande. Også kommunen brukar store ressursar på denne gruppa i ulike tenester. Viktige faktorar er at dei får informasjon dei treng for å etablere seg og ein stad å bu. Vidare treng dei å finne seg til rette på arbeid og i lokalmiljøet. Dei som har familie treng jobb til partner og barnehageplass og skule til barn. Det er viktig at dei opplever å høyre til i arbeidsmiljøet og i lokalmiljøet. Nøkkelen til dette er språk. Så raskt som muleg lære norsk slik at dei kan kome inn i miljøet og trivast. Å lære norsk slik at dei kan lære, ta i bruk og utvikle kompetanse i arbeid og fritid. Unge kan få godt utbyte av skulegangen, slik at dei kan ta utdanning, kome i arbeid og meistre kvardagen. Prosjektet KompetanseHaram har prøvd ut tiltak for mottak, informasjon og praktisk språkopplæring kombinert med integrering. NIBR gjennomførte forskingsprosjektet "Hvorfor blir de her?", der Haram kommune var ei av tre casekommunar. (sjå vedlegg Rapport NIBR) Denne søknaden vil vidareføre arbeidet inn i ein ny fase, der målet er systematisk arbeid og tiltak i ein organisastorisk heilskap. NIBR har valt Haram kommune som case også i nytt og større forskingsprosjekt "The Multiethnic rural community: Exclusion or inclusion of immigrants". Forskingsprosjektet vil gi ny og verdifull kunnskap om integrering av innvandrarar. Eit Bulystprosjekt no vil vere optimal timing, og bidra til at vi kan fortsette praktisk utviklingsarbeid med gode og godt dokumenterte resultat! Side38

39 RF Prosjektmål Haram kommune skal utvikle eit berekraftig program for å ta mot og integrere innvandrarar slik at dei vert aktive deltakarar i arbeidlivet og lokalsamfunn. Forankring Prosjektet er forankra hos rådmann og einingsleiarar i Haram kommune som ei vidareføring av det arbeidet som er gjort innanfor vedtekne satsingsområde. Det er og forankra i kommunen sin strategiplan og i partnerskap med næringslivet gjennom KompetanseHaram som er oppgradert handlingsprogram til strategiplanen. I strageiplanen er Haram Innovasjonsstudio definert som iverksettingsorgan for kommune og næringsliv for felles strategiske tema.(sjå vedlegg Strageiplan ) Prosjektorganisering Prosjektet skal ha styringsgruppe med representasjon frå kommune, frivillege lag/organisasjonar og bedrifter og eigen prosjektleiing i Haram Innovasjonsstudio. Prosjektleiinga si viktigaste oppgåve vert å initiere og iverksette konkrete tiltak og aktivitetar i samarbeid med kommune og samarbeidspartane. Ulike tiltak og aktivitetar krev samhandling og utarbeiding av felles forståelse. Samarbeidspartnere Haram Innovasjonsstudio Haram vidaregåande skule Bedrifter Frivillege lag/organisasjonar Frivillegsentralen i Haram Kommunale tenester - einingar Biblioteket i Haram NIBR NHO Møre og Romsdal Aktiviteter Utvikle eit heilheitleg program som syner korleis arbeidet med innvandring er tenkt organisert og og gjennomført i framtida sett inn i ein strategisk samanheng (vedlegg Strategi arbeidsinnvandring) Utvikle og prøve ut nye metodar for arbeidsretta språkopplæringa Utvikle språkopplæringa i grunnskulen og samarbeide med Haram vidaregåande skule om dette Side39

40 RF Utvikle tiltak for å forbetre overgang grunnskule - vidaregåande Utvikle tiltak for å forbetre overgang utdanning til arbeidsliv Tilbod om trening av munnleg språk med lokalt innhald og deltaking i lokale aktivitetar som implementering av utprøvde tiltak Utvikle tiltak for språktrening på arbeidsplassen Utvikle tiltak for å få barn og vaksne med i lag og organisasjonar Kurse foreldre i leksehjelp Ha godt tilgjengeleg informasjon som innvandrarar treng - mellom anna på kommunen si heimeside og andre medier - Utvikle tiltak for at innflyttarar føler seg velkomne - Etablere følgeforsking i tillegg til NIBR sitt forkingsprosjekt - Tiltak som måtte kome til undervegs i prosjektet Målgrupper Arbeidsinnvandrarar og familiane deira er hovudmålgruppe, men dei fleste mål og tiltak vil vere like aktuelle for flykningar og andre innvandrarar. Barn og unge er viktig målgruppe. Resultat Innsatsfaktorar: Prosjektleiar som har tid, ressursar og kompetanse til å koordinere målretta arbeid med dette. Kommune, bedrifter og frivillege med aktiv deltaking Aktivitetar: Nettverk som utviklar felles tenking i kommune, skule, bedrifter og lag/organisasjonar. Konkrete utviklingstiltak som vert implementert. Produkt/tenester: Kurs, møte, nettverk, tilpassa tenester til gruppa, informasjonsmateriell, dokumentasjon Effekter Brukareffekter: Side40

41 RF Ferdigheiter i norsk, norske venner og kjende, deltar i lokale aktivitetar/lag, kjensle av tilhørigheit i arbeidsmiljø og lokalmiljø, inkludert i sitt nye lokalsamfunn, hjelp til lokalt å bli betre i stand til å ta mot nye innbyggjarar, senke terskel for deltaking på felles arenaer og møteplassar Samfunnseffektar: Deltaking i samfunnsaktivitetar, kan utvikle kompetanse for deltaking i arbeidsliv, ungdom som gjennomfører utdanning, kunnskap om eit sunt liv, inkluderte innvandrarar som evnar å delta i det norske samfunnet lokalt og nasjonalt, minske avtand mellom etnisk norske og innvandrarar og unngå framandfrykt Tids- og kostnadsplan Tidsplan Fram til sommaren 2013: Etablere styringsgruppe og engasjere prosjektleiar. Starte arbeidet med utforming av konkret prosjektplan, der det framgår korleis utviklingstiltak skal evaluerast og implementerast er viktig. Frå august 2013: Vidare arbeid med prosjektplan med mål, tiltak, evaluering og implementering. Engasjere samarbeidspartane i arbeidet. Opprette arbeidsgrupper og inngå avtalar med samarbeidspartane. Utforme samarbeidet med forskarane i NIBR for læring og dokumentasjon. Arbeid med konkrete utviklingstiltak Strukturen i progarmmet tar form med ulike tiltak på plass. Tyngda av konkret utprøving foregår Arbeid med tiltaka, implementering og innarbeiding av modellen i organisasjonen. Evaluering og rapportering. Kostnadsplan Tittel SUM Følgeforsking Kostnad til utstyr, møte arrangement, leige av lok Leige av kompetanse, kompetanseutvikling Lønnskostnader prosjektleiar inkl sosiale kostnade Side41

42 RF Tittel SUM Samarbeidspartane bruk av tid Tidsbruk eigenandel Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Eigenandel Haram kommune Eigenandel samarbeidspartar Kommunal- og regionaldepartementet Møre og Romsdal fylkeskommune Sum finansiering Geografi 1534-Haram Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Microsoft Word - Rapport_vaar2011_VT_oppdatert[1].pdf Rapport_hvorfor_blir_innvandrere.pdf Strategi_arbinnv[1].ppt Strategiplan for Haram kommune pdf Side42

43 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Prosjekt SKAPARGLEDE Kort beskrivelse Hovudprosjekt Prosjekt SKAPARGLEDE i Sykkylven Prosjektbeskrivelse Prosjekt SKAPARGLEDE fekk i 2011 innvilga bulyst-midler til forprosjekt (sjå vedlagt prosjektrapport). Målet med forprosjektet var å gjere strategiane og tiltaka i bulystprosjektet meir konkrete og tydelege. I sum har forprosjektet gjennom pilotprosjekt, kreative prosessar og strategiutforming dei to siste åra gitt oss det naudsynte grunnlaget for ei spissa satsing i hovudprosjekt Bulyst. Det overordna målet i Prosjekt SKAPARGLEDE ligg til grunn også for hovudprosjektet: Sykkylven skal ta ein unik og truverdig posisjon knytt til SKAPARGLEDE Sykkylven Næringsutvikling kjem i samarbeid med ulike aktørar til å vidareføre samfunns- og næringsutviklinga gjennom "10 prosjekt for SKAPARGLEDE". Lokal utvikling krev ei satsing på ulike frontar på same tid (jfr konklusjonane i kunnskapsinnhentinga til Distriktssenteret). Som del av dette arbeidet vil vi spisse bulystsatsinga i hovudprosjektet til dei tiltaka vi no etter forprosjektet kan konkludere med at vil gi størst ønska effekt. Mål for hovudprosjektet: Sikre at Sykkylven er ein attraktiv bustad for den kompetansen verksemdene her peiker på at dei treng for å utvikle seg. Grunngjeving for målsettinga: Det er spesielt kritisk å sikre tilførsle av kompetanse til norsk møbelindustri, slik at denne kan utvikle seg vidare. Dette er ei stor næring i Norge (14 milliardar kroner i omsetnad) og det er ei næring med store moglegheiter viss ein lukkast med å gjere felles grep i bransjen. Halvparten av norsk møbelproduksjon skjer på Sunnmøre, og det aller meste av dette i Sykkylven Sykkylven er Norges definitive møbelhovudstad. Derfor kan og bør vi sette i verk tiltak for denne bransjen nettopp her. Sykkylven har svært mange arbeidstakarar frå utlandet. Desse er viktig for lokalsamfunnet og næringslivet. Vi må derfor sikre oss at Sykkylven er ein attraktiv bustad over tid for denne kompetansen Side43

44 RF Strategi for hovudprosjektet: Vi skal bygge vidare på strategien om å posisjonere Sykkylven som SKAPARGLEDE-kommunen gjennom å: Etablere nye, skapande kompetansemiljø som tiltrekk seg ny kompetanse Synleggjere gjennom nyskapande nettløysingar dei kvalitetane du finn i Sykkylven både i og utanfor arbeidstida Tiltak i hovudprosjektet: Prosjektleiar for «Design Create Live» i perioden Vidareutvikling av med «skall» for fritidstilbod, næringsliv og turløyper Idenitets- og omdømekartlegging i 2014 Det ligg ein lang og grundig strategivurdering til grunn for desse tiltaka. Sjå vedlagt prosjektrapport for fullstendig gjennomgang av strategien bak. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Sykkylven Næringsutvikling AS Postboks SYKKYLVEN Kontaktperson Prosjektleder Harald Espeland Postboks SYKKYLVEN Harald Espeland postboks SYKKYLVEN Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Bolystmidler Bolyst forprosjekt Prosjekt SKAPARGLEDE i Sykkylven. kr fra Møre og Romsdal fylkeskommune kr fra Kommunal og Regionaldepartementet LUK-midler til utsmykking rundkjøring og utstillingspark fase 2. kr fra Møre og Romsdal fylkeskommune Verdiskapningsmidler til "spinn off"-prosess: Kr fra Møre og Romsdal fylkeskommune Spesifikasjon Bakgrunn Sykkylven har 7664 innbyggarar og 3921 arbeidsplassar. 44,4% av desse er i industrien (mot eit landsgjennomsnitt for norske kommunar på 10,6%). Til tross for dette er Sykkylven "kåra" til landets nest mest sårbare kommune av Telemarksforsking og Side44

45 RF kommunen kjem på 350.plass i NHO sitt Nærings-NM. Årsaka er utfordringane norsk møbelindustri møter med økonomisk krise i eksportmarknaden kombinert med høg temperatur i arbeidsmarknaden i Norge. Halvparten av norsk møbelproduksjon finn stad på Sunnmøre og mesteparten av dette i Sykkylven. Det vil sei at bulyst i Sykkylven vil vere sterkt påvirka av moglegheitene i møbelindustrien. Internasjonalt er møbelindustrien utruleg nok ein umoden bransje samenlikna med mange andre bransjer. Til dømes finst det svært få internasjonale merkevarer innan møbel samenlikna med andre forbrukarvarer. Dette gir moglegheiter fordi det ikkje finst eit oppbygd spisskompetansemiljø innan møbel nokon stad nasjonalt eller internasjonalt. Viss Sykkylven saman med den norske møbelindustrien greier å fylle dette tomrommet, vil det ha svært mykje å seie for bulysta i Sykkylven - både for dei som allereie bur her, men ikkje minst for den kompetansen som næringa treng å få fatt i. Derfor vil Bulyst hovudprosjektet vårt satse på 1) å bygge opp eit kompetansemiljø for møbeldesignarar og 2) sikre at også kompetanse frå utlandet finn seg vel til rette i Sykkylven. Prosjektmål Sikre at Sykkylven er ein attraktiv bustad for den kompetansen verksemdene her treng for å utvikle seg og norsk møbelindustri. Forankring Prosjekt SKAPARGLEDE har følgande forankring: Samfunnsdelen i Sykkylven kommune visjon og mål knytt til skaparglede Strategi og handlingsplan for Sykkylven Næringsutvikling, vedteken i styret Styre- og årsmøtevedtak Sykkylven Industri- og næringslag skaparglede i næringslivet Fortløpande dialogmøter med politisk og administrativ leiing i Sykkylven kommune Fortløpande dialog med næringslivet og norsk møbelbransje (m.a. workshop for bransjen i februar 2013) Samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune om ulike tiltak Samarbeid med bygdelaga Prosjekt SKAPARGLEDE skal byggje opp under Fylkesplan : Kompetanse og skaparglede Verdiskaping og skaparglede Side45

46 RF Kultur og skaparglede Prosjektorganisering Sykkylven Næringsutvikling AS er prosjektleiar for hovudprosjektet og organiserer tiltaka som skal gjennomførast. Samarbeidspartnere Sykkylven kommune, Innovasjon Norge, Kunnskapsparken i Ålesund, Møre og Romsdal fylkeskommune, Norsk Industri, kunsthøgskulane i Oslo og Bergen, SAP Design/PU Fabrikken, Sykkylven Industri- og næringslag, verksemdene i møbelindustrien, Arild Solberg Reklamestudio, brabygd.no, Norsk Maritimt kompetansesenter og fleire etter behov. Aktiviteter "Design-Create-Live" I eit samarbeid mellom inspirasjons- og kompetansesenteret for norsk møbelindustri (under etablering), kunsthøgskulene, Kunnskapsparken i Ålesund og Sykkylven Næringsutvikling AS skal vi etablere ein unik inkubator for unge designarar. I dag har ikkje møbeldesignstudentane tilgang på produksjonsutstyr og prototypeverkstad, noko som er viktig for å utvikle seg som fullgod designar. I Sykkylven har PU Fabrikken bygd opp ein slik frittståande prototypeverkstad. I tillegg har Sykkylven eit sterkt fagmiljø innan alle disiplinar av produktutvikling (design, trebearbeiding, stål/metallkonstruksjonar, skumplast, produksjonsteknisk kompetanse m.m.). Inkubatoren skal vere ein attraktiv stoppestad for unge designarar etter endt utdanning, der dei kan få opphalde seg i 1-3 år og jobbe saman med kompetansepersonar for å utvikle seg som designar av gode produkt. Dei skal få eit attraktivt butilbod, tilgang på prototypeverkstad og produksjonsutstyr, gode kontorfasiliteter, eit sosialt og fagleg miljø av bransjefolk og designarar, nettverk i industrien, utstillingsmoglegheiter, etablererveiledning, tilskottsordningar (Innovasjon Norge i Møre og Romsdal er einaste fylke med møbel som satsingsområde) og vi ønskjer å bygge opp ei eiga stipendordning for møbeldesignarar (det finst ikkje i dag). Med andre ord ein 24-timarsinkubator. Satsinga på «Design Create Live» er i høgste grad eit bulyst-prosjekt for Sykkylven, fordi det vil tiltrekke seg naudsynt designkompetanse i inkubasjonstida, det vil bli eit attraktivt miljø for dei som allereie har fått fast jobb som designarar i industrien her, og dermed gjere det lettare å halde på denne kompetansen, og det vil bli ein god rekrutteringsbase for industrien i Sykkylven og dermed generere fastbuande kompetansepersonar. (Sjå utfyllande omtale i vedlagte prosjektrapport) Vidareutvikling Ei vidareutvikling av denne banebrytande nettsida med ei virtuell reise innanfor næringsliv, fritidstilbod og turløyper vil gi ei god og samla oversikt for innbyggarar og tilflyttarar over kva som genererer bulyst i Sykkylven. Spesielt viktig er dette for dei mange innvandrarane i kommunen, som ikkje alltid er kjent med kva for tilbod ein kan finne i eit lokalsamfunn som Sykkylven. Identitets- og omdømekartlegging Det er viktig for oss å gjere ei ny måling på kva sykkylvingane og omverda forbind med Sykkylven. Vi kjem til å nytte same spørjeskjema som i nullpunktsmålinga i 2011, slik at vi kan sjå utviklinga som Side46

47 RF posisjoneringsarbeidet har bidrege til. Kartlegginga vil bli gjennomført i Dette vil danne eit godt grunnlag for vidare strategiar etter dei fem første åra av Prosjekt SKAPARGLEDE ved utgangen av Målgrupper Hovudmålgrupper: 1. Unge designarar og produktutviklarar nasjonalt og internasjonalt 2. Etablerte designarar og produktutviklarar i Sykkylven 3. Innbyggarar/arbeidstakarar frå utlandet I tillegg vil tiltaka gi positive bieffektar hos andre viktige målgrupper, t.d.: 1. Eit breidt spekter av kompetansepersonar innan møbelindustrien 2. Innbyggarane i Sykkylven 3. Tilreisande til Sykkylven og Sunnmøre Resultat "Design-Create-Live": Etablering av ein 24-timers inkubator Ei heilt unik bulyst-webside med banebrytande teknologi til føremålet Identitets- og omdømekartlegging: Legg grunnlaget for vidare, langsiktige strategiar for utviklinga i Sykkylven Effekter "Design-Create-Live": Gjere Sykkylven (møbelhovudstaden) meir attraktiv som bustad for kompetansen som møbelindustrien treng. Gi møbelindustrien i Norge eit viktig kompetanseløft. Gjere arbeidet med integrering lettare. Større medvit om kva kvalitetar Sykkylven har i og utanfor arbeidstida - gir auka stoltheit og auka besøksaktivitet Identitets- og omdømekartlegging: Langsiktig planlegging av samfunnsutviklinga Tids- og kostnadsplan Tidsplan "Design-Create-Live": 1. Tilsette prosjektleiar så snart støtta til hovudprosjektet er avklara 2. Definere detaljert prosjektplan saman med samarbeidspartane, basert på grunnlaget som er lagt gjennom workshop februar 2013 (sjå vedlagt prosjektrapport for utfyllande omtale) 3. Organisere, finansiere og gjennomføre delprosjekta innan bustadtilbod, kontorfasilitetar, avtalar med kompetansepersonell i industrien, avtale med prototypeverkstad, nettverksarenaer, etablererveiledning, utstillingskonsept, finansieringsordning og statuttar stipend etc Hovudprosjekt i perioden Vidareutvikling 1. Utvikle det tekniske grunnlaget for utviklinga av nettstaden 2. Lage omtale av (evt foto/film) det nye innhaldet som skal formidlast Hovudprosjekt gjennomførast hausten Side47

48 RF Identitets- og omdømekartlegging: Gjennomførast i løpet av 2014 Kostnadsplan Tittel SUM Identitets- og omdømekartlegging Prosjektleiar Design-Create -Live Prosjektleiar Prosjekt SKAPARGLEDE Vidareutvikling skaparglede.no Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Inspirasjons- og kompetansesenter Kommunal- og regionaldepartementet Næringsfondet/Sykkylven kommune Parnarskap for SKAPARGLEDE Sykk.Næringsutv. prosjektleiar Prosjekt SKAPARGLED Sum finansiering Geografi 1528-Sykkylven Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektrapport Prosjekt SKAPARGLEDE.pdf Side48

49 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Sjekk Nordmøre - med fokus på vertskap og rekruttering. Kort beskrivelse Gjennom samarbeid mellom Surnadal og Sunndal vil vi sette fokus på eit heilheitleg integrering- og inkluderingsarbeid på Nordmøre, enten du er heimattflyttar, arbeidsinnvandrar, flyktning, anna tilflyttar eller grunna familigjenforening. Vi vil løfte fokus frå ei rein marknadsføring over til eit auka fokus på bolyst, gjennom gode grep i ei utstrakt vertskapsrolle. Vi vil bli betre på å ta imot tilflyttarar slik at dei ønsker å bli buande! Prosjektbeskrivelse Surnadal og Sunndal kommune har det siste året starta på eit tett samarbeid og erfaringsutveksling på fleire viktige område, som næringsutvikling og bosetting av flyktningar. Dette har heile tida vore godt forankra, politisk gjennom felles formannskapsmøter, og administrativt gjennom møtevirksomheit mellom aktørane i virkemiddelapparatet lokalt. Det ligg og ein mulighetsstudie til grunn som seier noko om gevinstane av eit godt samarbeid om næringsutvikling i Sunndal Surnadal. All statistikk viser at tilflytting og rekruttering av kompetent arbeidskraft vil bli ei av dei store utfordringane for regionen framover, og det er liten tvil om at dette arbeidet må løftast høgt og prioriterast. Dette er og godt forankra i samfunnsdelen i kommune planane, og vidareført i næringsplanane. Talet på dei som går ut av yrkesaktiv alder aukar mykje i båe kommunane i åra framover. Låge fødselstal frå årtusenskiftet og framover vil føre til reduserte ungdomsgrupper å rekruttere frå om ti år. Om vi ser på auken i gruppa som går ut av yrkesaktiv alder og reduksjon i aldersgruppa på tur inn i yrkeslivet, vil det 5 10 år fram i tid vere snakk om eit årleg gap på om lag 35 og 50 personar for h.h.v Surnadal og Sunndal, samanlikna med slik det har vore dei siste 10-åra. Kvar for seg har kommunane dei siste åra hatt ulike rekrutteringstiltak, Surnadal har samarbeidd med Placement AS, om å rekruttere tilflyttarar frå EØS-land, Sunndal har vore til Island med same formål, og Sunndal rekrutterer og mange gjennom ei aktiv og vellukka busetting av flyktningar. Surnadal har auka innslag av arbeids innvandring, og skal byrje å busette flyktningar f.o.m Begge kommunar har i fleire år hatt ulike kampanjar kvar for seg, mot dei såkalla heimattflyttarane, som Trondheis treff og ulike juletreff. Sett bort i frå busetting av flyktningar har desse prosjekta vore meir eller mindre prega av stunt arbeid, med stort fokus på marknadsføring av kommunen og næringsliv, og mindre fokus på inkludering og trivsel for å unngå vidareflytting. Samtidig har denne type tilflyttingsprosjekt gjeve oss moglegheit til å følgje tilflyttings prosessar tett for å kunne avdekkje styrker og svakheiter i eige system og lokalsamfunn. Begge kommunar ser no eit stort behov for eit større fokus framover på Side49

50 RF vertskapsrolla og det å ønske folk velkommen på ein god måte, slik at det blir lagt eit grunnlag for vidare inkludering og trivsel. Vi er i startgropa av å formulere eit felles arbeid innan rekruttering, som vi har gjeve navnet Sjekk Nordmøre. Sjekk Nordmøre er meint å vere overbygginga av alt som har med rekruttering å gjere, med ulike aktivitetsområde. Av konkret aktivitet under utvikling kan nemnas Sjekk Nordmøre Trondheimstreff, og Sjekk Nordmøre Trainee-program (NordmørsTrainee som har motteke tilskot frå Møre og Romsdal Fylkeskommune og begge kommunane). 12.mars skjer den formelle lanseringa av nettstaden under vårt felles arrangement i Trondheim. Det blir viktigare enn nokon gong framover å kunne svare på: Kvifor Surnadal kvifor Sunndal kvifor Nordmøre? Kampen om arbeidskrafta kjem til å bli hard, og vi vil starte eit meir strategisk og målretta arbeid for å skape attraktive lokalsamfunn det er godt å kome flyttande til. Surnadal kommune er og inne i ein omfattande prosess som vil kome til nytte i Bulyst-prosjektet. Vi har valgt å bruke framtidsbilde som eit verktøy for å sjå inn i framtida. På den måten kan vi sette i verk tiltak slik at kommunen vår når måla om korleis vi ønsker å framstå i Til hjelp i denne prosessen nyttar vi konsulent selskapet Faveo, og det viktigaste i heile prosessen er å inkludere og inspirere lokalbefolkninga. Politikarane har vedteke å bruke næringsfondet og eigne ansatteressursar til denne prosessen. Vi vil sette fokus på eit heilheitleg integrerings- og inkluderingsarbeid, enten du tilhøyrer heimatflyttarane, arbeidsinnvandrarane, er flyktning eller kjem grunna familiegjenforening. Vi vil løfte fokuset frå marknadsføring over til eit auka fokus på bolyst! Vi vil framleis marknadsføre oss utover med tanke på rekruttering, men vi vil samstundes i langt større grad konsentrere oss om vertskapsrolla, for å skape trivsel og sørgje for at tilflyttarane blir buande. Dette må stadfestast og involverast i heile lokal-samfunnet, så det vil bli ein omfattande prosess. Målsettingar: Vi skal, gjennom sterkare samarbeid og koordinering av aktivitetar mellom kommunane, og internt i kommunane mellom det offentlege, lag og organisasjonar og næringsliv, få folk til å trivast og bli buande. Skal vi sørgje for at tilflyttarar, og da især med tanke på flyktningar og arbeidsinnvandrarar blir buande, må vi iverksette tiltak som skapar tilhøyrigheit til staden. Dei som bur her skal trivast!? Det har vore gjennomført fleire undersøkingar, som Borgarundersøkinga i 2011, i kommunane dei siste åra, og resultata av dei viser at innbyggarane trives og er fornøgde. Difor ser vi behovet for å rette fokuset mot dei som kjem flyttande/nyleg har flytta hit. Antal vidareflyttere skal ned. Vi vil auke vår kompetanse innan vertskap? Vi vil reise til Haram og Herøy kommunar, som har arbeidd mykje med busetting av arbeidsinnvandrarar, og til Molde, som har gode resultat innan busetting av flyktningar. Kopla mot Side50

51 RF eigne erfaringar vil det gje oss eit godt utgangspunkt for å løyse våre utfordringar Vi vil utvikle ein samarbeidsmodell og organisasjonsform med formål å bli gode vertskapskommunar.? Busetting av flyktningar har mykje til felles med andre tiltak vi arbeider med innan rekruttering og tilflytting. Det vil vere behov for bustad, språkopplæring, og ein godt utvikla vertskaps funksjon. Det vil vidare bli behov for arbeidstreningsplassar, integrering og sosialisering. Dette er felles for alle grupper av tilflyttarar, sjølv om dei ulike gruppene naturlegvis treng ulik grad av tilrettelegging. Vi vel difor å sjå busetting av flyktningar som ein del av tilflyttingsarbeidet, og samkøyrer dei ulike tilboda og behova. Vi vil betre omdømmet og snu befolkningsutviklinga:? Gjennom å bli gode på mottak og vertskap, og deretter bruke det aktivt i profilering av kommunane vil vi og auke attraktiviteten for tilflytting, da kommunar med eit godt lokalt apparat virker tryggande ved val av flyttestad. Tiltak og resultat: Vertskapskontor Betre vertskap for tilflyttarar Forenkle tilflyttarprosessen Avlaste bedrifter og det offentlege i rekrutteringssituasjonar med basistilbod som bustad, sosialisering, inkludering og finne fram i tenestetilbodet til kommunen. Kartlegging av tilflyttarar Større kjennskap til til- og fråflytting kan bidra til iverksetting av nødvendige tiltak for bulyst og busetnad. Språkopplæring Effektivisering av språkopplæringa; fleire skal få eit betre tilbod tidlegare Fleire utanlandske arbeidstakarar i lokale bedrifter og det offentlege Informasjon på fleire språk Enklare å finne den nødvendige informasjonen Møteplassar: Gir tilflyttarar kjensla av å bli sett og ønska velkommen Betre og raskare inkludering Meir trivsel og bulyst Samarbeid med lag og organisasjonar Ufarleggjer møte mellom tilflyttarar og eksisterande samfunnsliv Nye og fleire ildsjeler i organisasjonane Språkpraksis Raskare og betre inkludering Felles magasin til alle husstandar i kommunane Felles bevisstgjering av vertskapsrolla og synleggjering av lokale aktivitetar Delprosjekt: Offentleg entreprenørskap Sunndal Verdiskaping innanfor offentleg tenesteyting Fleire arbeidsplassar med utspring i opparbeidd kompetanse Side51

52 RF Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Prosjektleder Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Anne Saltrø Polden Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Anne Saltrø Polden Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Surnadal og Sunndal kommune har fått tilskot frå Møre og Romsdal Fylkeskommune til prosjektet NordmørsTrainee/Fram Trainee, som undervegs har skifta namn til Sjekk Nordmøre - Trainee. Opprinneleg stod Næringsutviklingsselskapa Profero AS (Surnadal) og SUNS (Sunndal næringsselskap) som søkar, men Profero AS, der Surnadal kommune var hovedaksjeeier har redusert sin aktivitet, og har per d.d ingen ansatte, så prosjektet blir drifta av samarbeidskonstelasjonen Plan og utvikling ved Surnadal kommune og SUNS. under prosjektleiing av Anne Lise With Wullum, informasjonsansvarleg i Surnadal kommune Møre og Romsdal Fylkeskommune innvilga ,- til Trainee-prosjektet sommaren 2012 Spesifikasjon Bakgrunn Både Surnadal og Sunndal er representative kommunar for indre Nordmøre kva folketalsutvikling angår. Bedrifter i regionen gir uttrykk for at det er vanskeleg å rekruttere godt kvalifiserte kandidatar til strategiske nøkkelstillingar. Konsekvensen av dette er avgrensa moglegheit til å drive med innovasjon og utvikling innanfor basisområda marknad, produkt, drift og organisasjon. Surnadal har dei siste åra gjort seg ein del erfaringar kring busetting av arbeids innvandrarar, Sunndal har lang erfaring med busetting av flyktningar. Dette er erfaringar vi, gjennom å samarbeide framover, kan utveksle og dra nytte av begge vegar. Som og NIBR konkluderer med i sin rapport Derfor blir vi her innvandrarar i Distrikts-Norge, viser det seg at medan flyktningane ofte får god oppfølging og informasjon gjennom flyktningetenesta lokalt, blir arbeids innvandrarane meir overlett til seg sjølv, med dårlege og ofte dyre språkkurs, og lita kontaktflate mot det norske samfunnet. Bustadsmarknaden på små stader er ofte lukka, og du må ha gode nettverk og lokalkjennskap for å nå igjennom. Dette skapar vanskar, uansett korleis tilflyttar gruppe du tilhøyrer. Innvandrarar er og som andre, dei vil gjerne eige framfor å leige, og det kreves ei samkøyring av informasjon kring startlån, bostøtte og anna tilrettelegging for bustadkjøp. Det kreves og tiltak for å opne leigemarknaden, og for å unngå diskriminering. Mindre stader, som våre kommunar, har ofte problem med rekruttering til kompetanse-krevjande Side52

53 RF stillingar, på grunn av at det ofte er to personar som da er avhengige av å få jobb samtidig. Jobb til nr 2 -problematikken er vi nøydt til å finne betre løysingar på, og vi må motivere både kommunane, som representerer dei største arbeidsgjevarane lokalt, og næringslivet til å halde fokus på, og samarbeide kring dette. Vi vil gjennom møteplassar i næringslivet, fokus på problematikken og betre kommunikasjon og meir langsiktig og strategisk planlegging bidra til betre løysingar? Kommuneadministrasjonen kan ikkje sørgje for integrering, det kreves innsats frå heile lokalsamfunnet. Difor er vi avhengige av eit utstrakt samarbeid med næringsliv og lag og organisasjonar for å lukkast. Dette krev koordinering, bevisstgjering og motivering. Vi ønskjer å utvikle ein samarbeidsmodell mellom kommunane og internt i kommunane som knyter saman dette på ein hensiktsmessig måte. Vi ønsker og å flytte fokus frå integrering, som ofte dreier seg om å få dei nye til å bli som oss, til inkludering, som er ei større forståing for at ulikskap er ei beriking for oss alle. Prosjektmål Vi skal, gjennom sterkare samarbeid og koordinering av aktivitetar mellom kommunane, og internt i kommunane mellom det offentlege, lag og organisasjonar og næringsliv, få folk til å trivast og bli buande. Skal vi sørgje for at tilflyttarar, og da især med tanke på flyktningar og arbeidsinnvandrarar blir buande, må vi iverksette tiltak som skapar tilhøyrigheit til staden. Dei som bur her skal trivast!? Det har vore gjennomført fleire undersøkingar, som Borgarundersøkinga i 2011, i kommunane dei siste åra, og resultata av dei viser at innbyggarane trives og er fornøgde. Difor ser vi behovet for å rette fokuset mot dei som kjem flyttande/nyleg har flytta hit. Antal vidareflyttere skal ned. Vi vil auke vår kompetanse innan vertskap? Vi vil reise til Haram og Herøy kommunar, som har arbeidd mykje med busetting av arbeidsinnvandrarar, og til Molde, som har gode resultat innan busetting av flyktningar. Kopla mot eigne erfaringar vil det gje oss eit godt utgangspunkt for å løyse våre utfordringar Vi vil utvikle ein samarbeidsmodell og organisasjonsform med formål å bli gode vertskapskommunar.? Busetting av flyktningar har mykje til felles med andre tiltak vi arbeider med innan rekruttering og tilflytting. Det vil vere behov for bustad, språkopplæring, og ein godt utvikla vertskaps funksjon. Det vil vidare bli behov for arbeidstreningsplassar, integrering og sosialisering. Dette er felles for alle grupper av tilflyttarar, sjølv om dei ulike gruppene naturlegvis treng ulik grad av tilrettelegging. Vi vel difor å sjå busetting av flyktningar som ein del av tilflyttingsarbeidet, og samkøyrer dei ulike tilboda og behova. Vi vil betre omdømmet og snu befolkningsutviklinga:? Gjennom å bli gode på mottak og vertskap, og deretter bruke det aktivt i profilering av kommunane vil vi og auke attraktiviteten for tilflytting, da kommunar med eit godt lokalt apparat virker tryggande ved val av flyttestad. Forankring Side53

54 RF Å auke attraktiviteten, omdømmet, arbeide for ei sunnare befolkningsutvikling og bidra til å sikre næringslivet rett kompetanse framover er både eit uttalt regionalt og lokalt mål. Dette er godt forankra i begge kommunar. Surnadal kommune søkjer på vegne av utviklingsaktørane i kommunane. Samarbeidet mellom kommunane har vore oppe på felles formannskapsmøte, og er gjeve full oppslutning. Rekruttering er eit av fem samarbeidsområder som er beskrive, saman med etablerarveiledning/entreprenørskapssatsing, bedriftsretta tiltak, kompetansetiltak og møteplassar. Surnadal kommune vedtok og i november 2012 å vidareføre samarbeidet med Placement, i same sak vart det og fatta eit vedtak der Plan og utvikling vart bedt om å arbeide ut eit større og meir heilheitleg tilflyttingsprosjekt for perioden Surnadal kommune har teke initiativet til ein felles prosjektsøknad for Surnadal og Sunndal kommune på Bulystmidlar, prosjektet er drøfta på felles møte mellom Sunndal Næringsselskap AS og Plan og Utvikling, Surnadal 31.januar og 12.februar Det strategiske samarbeidet mellom Sunndal og Surnadal åpnar for at fleire utviklings aktørar og kommunar i regionen kan henge seg på. Ved presentasjon av næringsutviklingssamarbeidet uttala ordførarane Ståle Refstie i Sunndal og Mons Otnes i Surnadal: Vi ser et sterkt behov for å samle utviklingsmiljøene i området og utnytte ressursene betre Vi håper at fleire miljøer synes dette virker så spennende at de ønsker å henge seg på. Sunndal og Surnadal er første steg, men vidare utvikling av sam arbeidet vil føre til gevinstar for fleire kommunar i regionen. Prosjektorganisering Surnadal kommune og Sunndal kommune har vald å organisere næringsutviklings arbeidet sitt på ulik måte. Surnadal har bygd opp og styrka eige utviklingsapparat internt i kommunen betrakteleg, med nytilsett kommunalsjef Næring og utvikling og ei eiga Plan og utviklingsavdeling med tre ansette i stab under rådmann. Avdelinga arbeider tett mot næringslivet, og politikarane disponerer og vedtek fordeling av kommunen sitt næringsfond. I Sunndal ivaretek Sunndal Næringsselskap AS næringsutviklingsarbeidet på vegne av hovedeigar Sunndal kommune. Sjekk Nordmøre med fokus på vertskap og rekruttering er organisert med ei overordna styringsgruppe beståande av politisk og administrativ leiing og representantar frå dei ulike samarbeidspartnarane. Styringsgruppa gir mandat til koordinator, som brukar arbeidsgruppa aktivt til rådgiving og aktivitet. Koordinatorrolla skal samkøyre aktivitetane i dei to kommunane og sørgje for at dei dreg nytte av kvarandre sine fortrinn. Sjå vedlagt prosjektbeskriving for skisse av prosjektorganiseringa. Samarbeidspartnere Surnadal kommune Sunndal kommune via Sunndal Næringsselskap AS Flyktningetenesta i Sunndal kommune Næringslivet i kommunane Lag og organisasjoner i kommunane Nabokommunane Side54

55 RF Møre og Romsdal Fylkeskommune Distriktssenteret - Rådgiving under prosjektperioden Aktiviteter Etablering av vertskapsfunksjon i kommunane: 1. Vertskapskontor Dette skal fungere som ei lokal rådgivingsteneste for alle tilflyttarar. Denne skal vere personifisert, og kontaktinformasjon går ut via Velkomstbrev sendt ut via posten til alle som melder flytting inn. Her kan du som innflyttar få informasjon om viktige basisfunksjonar som blant anna: Bustad Språkkurs Kartleging av kompetanse, og hos ektefelle av arbeidsinnvandrarane Marknadsplass på internett: Sjekk Nordmøre? Bustader? Ledige stillingar? CV-bank 2. Kartlegging av tilflyttarar Vi ønskjer å kartlegge kven som kjem flyttande til kommunane, og deira ektefeller. Alle som melder flytting får tilsendt eit velkomstbrev gjennom flyttemeldingtenesta til posten. Her blir samtlege ønska velkommen og blir oppfordra om å sende ein epost til vertskapskontoret slik at ein blir registrert som nyinnflytta og kan få tilsendt informasjon om møteplassar og anna tilbod. 3. Språkopplæring Språkopplæring blir i dag gjeve gjennom vaksenopplæringa i begge kommunane (i dag Internasjonal skole i Sunndal, men endrar snart namn til Voksenopplæringa der og). Vi ønskjer gjennom prosjektet å utvikle tilboda, særleg til arbeidsinnvandrarane, og redusere prisen for den enkelte. Vi ønskjer å organisere språktreningsgrupper samane med frivillige organisasjonar, som Folkeuniversitet, friundervisninga og andre, og lage eit system der aktørane får ein reduksjon i prisen dersom dei deltek og fullfører språkpraksisen gjennom gruppene. Denne språktreninga ønskjer vi og tett samarbeid med dei aktuelle arbeids gjevarane på, og det har og vore etterlyst frå dei eit betre og meir fleksibelt tilbod. 4. Informasjon på fleire språk Informasjon på heimesidene til kommunane, i tillegg til Sjekk Nordmøre sine sider skal finnast på fleire språk. Fleire lokale aktørar med nettsider vil bli oppfordra til å gjere informasjonen tilgjengeleg på fleire språk. 5. Møteplassar: Vi meinar at det er viktig å benytte seg av eksisterande arenaer og møteplassar som eksempelvis lokale lag og organisasjonar har. Desse må synleggjerast for dei som ikkje er lokalt kjende. I tillegg vil vi prioritere: Kvartalsvise velkomstkveldar for tilflyttarar i kvar kommune med felles informasjonsstrategi Side55

56 RF Lokale nettverk for nytilsette på tvers av bransjar, etter modell av nettverk i Kristiansund (Arena). Kvinnekraftverk Sjekk Nordmøre o Elektronisk møteplass o Fysisk møteplass 6. Samarbeid med lag og organisasjonar Vi vil involvere lag og organisasjonar til å delta i inkluderingsarbeidet, og samtidig arbeide aktivt for å informere tilflyttarar om at ein effektiv måte å bli inkludert i lokalsamfunnet på, er å delta i denne type aktivitet. Lokale lag og organisasjoner vil bli utfordra på å bidra med aktivitetskveldar retta mot tilflyttarar i ei organisert form over ein gjeven tidsperiode. 7. Språkpraksis Ved etablering av språkpraksisplassar gjennom flyktningearbeidet (introduksjonsprogrammet) vil vi arbeide for at det same tilbodet kan gjelde ektefeller av arbeidsinnvandrarar og familiegjenforente. Sjå og pkt 3 og Felles magasin til alle husstandar i kommunane Vi ønskjer å gje ut eit magasin til alle husstander i Sunndal og Surnadal to gonger i året. Dette skal ha eit fokus på inkludering, det skal gje eit godt bilde av næringsliv, lag og organisasjonar, kulturliv og anna lokalt stoff. Det skal nyttast til å presentere halvårets tilflyttere, og det skal presentere lag og organisasjoner med kontaktpersonar, slik at det skal bli enklare å finne fram i jungelen av frivilligheit. Informasjonen blir og nytta på Sjekk Nordmøre sine heimesider, og dette blir eit spleiselag mellom næringslivet som blir presentert, og bolystprosjektet. 9. Delprosjekt: Offentleg entreprenørskap Sunndal Sunndal Næringsselskap AS ynskjer saman med innvandrartenesta og Sunndal asylmottak å arbeide for å utvikle kommersielle tenester basert på opparbeidd kompetanse innan innvandrartenesta. Til dømes tolketenester retta mot helse, undervisning, barnevern og barnehage både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette er òg eit tiltak for å få integrert innvandrarane i arbeidslivet. Målgrupper Målgruppe for prosjektet er tilflyttarar, inklusive heimattflyttarar, andre tilflyttarar arbeidsinnvandrarar, flyktningar og familiegjenforente. I tillegg definerer vi og kommunane og næringslivet som ei målgruppe, fordi framskriving av befolknings utviklinga syner at rekruttering av arbeidskraft blir ei av dei store utfordringane framover. Involvering og synleggjering er avgjerande for å lykkast. 1. Generell marknadsføring av prosjektet gjennom internett, sosiale media, lokale media, brosjyrar og deltakarstyrte aktivitetar og møteplassar. 2. Prosjektet og innflyttarkontoret skal ha ein sentral plassering i kommunane, i Surnadal som ein integrert del av Plan og Utvikling i rådmannens stab, i Sunndal som ein del av SUNS. Resultat Vertskapskontor Betre vertskap for tilflyttarar Side56

57 RF Forenkle tilflyttarprosessen Avlaste bedrifter og det offentlege i rekrutteringssituasjonar med basistilbod som bustad, sosialisering, inkludering og finne fram i tenestetilbodet til kommunen. Kartlegging av tilflyttarar Større kjennskap til til- og fråflytting kan bidra til iverksetting av nødvendige tiltak for bulyst og busetnad. Språkopplæring Effektivisering av språkopplæringa; fleire skal få eit betre tilbod tidlegare Fleire utanlandske arbeidstakarar i lokale bedrifter og det offentlege Informasjon på fleire språk Enklare å finne den nødvendige informasjonen Møteplassar: Gir tilflyttarar kjensla av å bli sett og ønska velkommen Betre og raskare inkludering Meir trivsel og bulyst Samarbeid med lag og organisasjonar Ufarleggjer møte mellom tilflyttarar og eksisterande samfunnsliv Nye og fleire ildsjeler i organisasjonane Språkpraksis Raskare og betre inkludering Felles magasin til alle husstandar i kommunane Felles bevisstgjering av vertskapsrolla og synleggjering av lokale aktivitetar Delprosjekt: Offentleg entreprenørskap Sunndal Verdiskaping innanfor offentleg tenesteyting Fleire arbeidsplassar med utspring i opparbeidd kompetanse Effekter Auke bulyst og trivsel Auka fødselstal Betre omdømme Fleire tilflyttarar Kjennskap til alle tilflyttarar i kommunane Samordna rekrutterings og vertskapssatsing Fleire utlyste stillingsannonsar Kartlegge dei som ynskjer det for å bidra til at dei når sine mål 70% av flyktningane skal vere i ordinært arbeid eller vidare utdanning etter introduksjonsperioda på 2 år Enklare å rekruttere og behalde kompetent arbeidskraft Ein sterkare og meir robust felles region Fylle omgrepet felles bu- og arbeidsmarknadsregion med konkret innhald Ein meir åpen region som synleggjer arbeidsmulegheitene Enklare for nr 2 å få seg arbeid Betre inkludering av tilflyttarar som i tur skapar stabilitet og mangfald Holdningsendringar: Side57

58 RF Bevisst rekrutteringsarbeid i næringar og det offentlege Eit felles samarbeid i ein større region mot viktige utfordringar på tvers av offentlig-, privat- og frivillig sektor Tids- og kostnadsplan Tidsplan Vi søkjer om støtte til eit prosjekt over to og eit halvt år, med oppstart i august Vertskapskontor Oppbygging, definering av arbeidsoppgaver, bemanning i løpet av 2013 Drift i 2014 og 2015 Kartlegging av tilflyttarar Fortløpande frå prosjektstart i begge kommunar. Etterspørsel og interesser her vil og påverke prioriteringa av rekkjefølga på prioritering av mobilisering av lag og organisasjonar Språkopplæring Etablere språkgrupper i samarbeid med lokale lag frå hausten 2013 Organisere og marknadsføre språkkurs for arbeidsinnvandrarar frå hausten Knytte opp mot praksisgruppene. Informasjon på fleire språk Oppstart hausten 2013 i samarbeid med informasjon og servicekontora i kommunane. Vidareføre og motivere andre sentrale lokale nettstader til å sette i gang arbeidet utover Møteplassar: Prioritere informasjon på eksisterande møteplassar frå oppstart Viktig oppgåve for prosjektleiar å utvikle dei skisserte møteplassane utover frå 2014 Samarbeid med lag og organisasjonar Sjå tidlegare punkt Språkpraksis Opprette kontakt mot næringslivet hausten Koordinere tilbod av språkpraksis til flyktningar med tilbod til arbeidsinnvandrarar og ikkje minst partnarar. Felles magasin til alle husstandar i kommunane Første utgåve før jul 2013, deretter vårutgåve og førjulsutgåve. Delprosjekt: Offentleg entreprenørskap Sunndal Oppstart januar 2014 i samarbeid SUNS og Flyktningetenesta i Sunndal Frå september 2015 er det viktig å førebu avrunding av prosjektet. Med bakgrunn i ein prosjektrapport må Surnadal og Sunndal kommune evaluere aktiviteten i prosjektperioden og finne ut kva som må vidareførast og under kva for organisering vidareføringa skal skje. Kostnadsplan Tittel SUM Delprosjekt Offentleg entreprenørskap Diverse kostnader Kvartalsvise velkomstkveldar Side58

59 RF Tittel SUM Magasin produksjon og utgiving Møteplassar Oversetting "New in..." Prosjektledelse/koordinat or Språkopplæring tilskot arb.innv Språkpraksis - grupper/ambassadører Studieturar Styrings/arbeidsgruppe Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Eigenandel Sunndal kommune Eigenandel SUNS delprosjekt Eigenandel Surnadal kommune Lokalt næringsliv Tilskot Bulyst Tilskot Bulyst delprosjekt Sum finansiering Geografi 1566-Surnadal, 1563-Sunndal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Prosjektsøknad bulyst 2013.docx Side59

60 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Tid til å leve" i Rindal Kort beskrivelse Rindal kommune og «rindalssamfunnet» har kultur for å drive utviklingsarbeid og har som en del av dette drevet systematisk omdømmearbeid siden 2007, noe som har gitt resultater. Vi ønsker nå å løfte utviklingsarbeidet vårt videre, slik at vi kan nå vårt ambisiøse mål om 2220 innbyggere i Hovedelementer vil være å skape nye boligtilbud, videreutvikle andre kvaliteter ved lokalsamfunnet og å venne bygda til at det må komme betydelig arbeidsinnvandring i åra framover. Prosjektbeskrivelse Kommunen leder arbeidet, som er planlagt å gå over en toårsperiode fra andre halvår 2013 og som skal videreføre og videreutvikle tidligere lokalt utviklingsarbeid. Vi har delt arbeidet inn i tre deler: 1. Å skape nye boløsninger og boligtilbud for ungdom, etablerere og tilflyttere Det er boligmangel i bygda, noe som er særlig merkbart i sentrumsområdet. Derfor ble det i perioden gjennomført et omfattende lokalt arbeid for å skape nye boløsninger og utløse nye boligtilbud, men det lyktes bare i beskjeden grad å engasjere private aktører til konkrete utbyggingstiltak. Vi ønsker nå å gjennomføre en kampanje for å få flere til å leie ut boliger i ledige hus og organisere formidling av ledige boliger og småbruk. Videre vil vi utvikle/planlegge småhusbebyggelse og kanskje leiligheter i flere sentrumsnære områder. Her gjelder det å legge til rette for at private utbyggere kan finne det interessant å bygge nye boliger, både for salg og utleie. Det er utfordrende at folk med boligbehov ikke uten videre er i stand til å betale det nybygg faktisk koster, men grenser for hva kommunen sjøl kan bære av kostnader og risiko. Noen tidligere forsøk stranda fordi det viste seg å ikke være marked for det en planla. Kanskje er det mulig å finne nye, kreative løsninger? 2. Å videreutvikle andre kvaliteter ved lokalsamfunnet, for å fremme tilflytting og bosetting Her ønsker vi å videreutvikle tidligere omdømmearbeid i Tid til å leve og 5 minutter til alt, som er nærmere beskrevet under «Bakgrunn» Side60

61 RF Elever i ungdomsskole og videregående skole er viktige målgrupper, og vi ønsker å utvikle opplegg til bruk i skoleundervisninga. Vi vil også forsøke å nå ungdom gjennom aktiviteter knytta til ungdomsrådet og idrettslaget. Vi ønsker å holde jevnlige treff både i bygda og i byen (Trondheim) for mulige tilbakeflyttere og høttrindalinger (folk som har hytte her). Vi vil forsøke å finne fram til egne tiltak retta mot jenter fra bygda som tar høg utdanning, engasjere hyttefolket i lokalt utviklingsarbeid og arrangere den lokale Optimistkonferansen som ei fast årlig hendelse knytta til dette prosjektet. Videre ønsker vi å aktivt rekruttere studenter og nyutdanna fagarbeidere til utplassering og seinere jobb i kommuneorganisasjonen. Endelig vil vi finne fram til framtidige aktiviteter knytta til det store skimuseet som reises nå, og legge forholdene bedre til rette for uformelle treffsteder og serveringssteder i bygda. Distriktssentret i Steinkjer har i ei undersøkelse nylig kartlagt effektene av langsiktig utviklingsarbeid i kommunene Rindal og Rauma. Arbeidet ble gjennomført av Trøndelag Forskning og utvikling. Der pekes det på behovet for å holde langsiktig trykk og engasjement, basert på lokale forutsetninger og ressurser. 3. Å venne bygda til at det må komme betydelig arbeidsinnvandring i åra framover Bygda har i dag svært få innvandrere, sjøl om tallet er i ferd med å øke noe. Både alderssammensetninga med mange eldre og det stramme arbeidsmarkedet tilsier at det må komme mange flere arbeidsinnvandrere i åra framover. Vi vil forsøke å skape positiv oppmerksomhet omkring innvandra og tilflytta arbeidskraft som allerede er her, gjennom lokalt holdnings- og integreringsarbeid. Befolkninga er nok noe avventende til innvandring, og det vil være viktig å fremme åpenhet og gode vertskapsholdninger. Videre vil sammen med det lokale næringslivet gjennomføre konkrete tiltak for å rekruttere nye grupper til yrker der det er stort arbeidskraftbehov, både i kommuneorganisasjonen og hos private arbeidsgivere. Det kunne være aktuelt å samarbeide med nabokommunene Surnadal og Meldal om å fremme arbeidsinnvandring, for dermed å oppnå større slagkraft. Så langt har vi ikke tatt kontakt med disse to. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Kontaktperson Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Sivert Dombu Side61

62 RF Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Prosjektleder c/o Rindal kommune Rindalsvegen RINDAL Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Kommunen har tidligere mottatt ca kroner til boligutvikling og ca kroner til merkevarearbeidet «Tid til å leve» gjennom deltakelse i det regionale programmet «Blilyst». Spesifikasjon Bakgrunn "Tid til å leve" I en lokal prosess med brei deltakelse og profesjonell bistand ble det allerede i 2007 slått fast at Unge flytter ikke tilbake til Rindal etter endt utdannelse Tilflyttere forblir ikke fastboende i Rindal. Få stillinger finnes for personer med høyere utdannelse. Det er ingen tydelig unik posisjon for Rindal. Rindalssamfunnet mangler en kultur som inkluderer tilflyttere. En kom fram til følgende overordnede kommunikasjonsmål: Gjøre Rindal kjent som en attraktiv kommune med mange muligheter. Målsetting: For oss Rindalinger: Her vil jeg fortsette å bo For våre nye Rindalinger: Rindal var for oss et naturlig valg Som hovedmålgruppe ble valgt friluftsinteresserte barnefamilier. Rindal blir ofte assosiert med miljø, trygghet, natur og jobb/muligheter. Dette er verdier som barnefamilier og friluftsinteresserte anser som viktige. Det nye slagordet ble: Rindal tid til å leve. Det er i tida fram til i dag gjennomført en rekke tiltak med særlig vekt på markedsføring, kommunikasjon og profilering av bygda. «5 minutter til alt» Det er 5 minutter til alt, sier vi her i Rindal. Også mellom jobb og fritid. Rundt deg har du hyggelige sambygdinger og en natur som gir gode opplevelser for store og små året rundt. Du får rett og slett mer ut av dagen her enn mange andre steder Side62

63 RF Rindal har mange muligheter lett tilgjengelig Vi har et kompakt sentrum med mange fasiliteter Du slipper å stå i kø i Rindal 5 minutter unna jobben og barnehagen, skolen, butikken, bensinstasjonen, legen, tannlegen, ordføreren, banken, fotballbanen, lysløypa, idrettshallen, frisøren, fysioterapeuten, kiropraktoren, bassenget, biblioteket, museet, kafeen, fiskevannet, turløypen - og mye, mye mer. Dette er bakgrunnen for valget av visjonen og slagordet «Rindal tid til å leve». I tillegg har kommunen og politikerne gjort prioriteringer i Rindal som gjør at dette er noe «alle» kjenner seg igjen i. Viktige tjenester er samla i gangavstand i sentrum, som et resultat av bevisste prioriteringer gjennom flere tiår. Vi kan nå vise til fornya utfordringer knytta til betydelig nedgang i folketallet i 2012, etter at det gikk ganske bra i to-tre år før dette. Næringsstrukturen er fortsatt utfordrende ved at det er så få arbeidsplasser i privat tjenesteyting. Distriktssenteret sier at en kritisk suksessfaktor i utviklingsarbeid er langsiktighet. Nå i 2013 ønsker Rindal kommune derfor å gå videre med fornya kraft. Målene står fast. Søknaden tar utgangspunkt i tenkinga bak Tid til å leve og viderefører et bredt lokalt omdømmearbeid, men velger samtidig ut noen elementer for søknad om finansiering fra Bolystmidlene. For tiltak som medfører fysiske investeringer i bygninger eller lokaler, søker vi annen finansiering. Det nasjonale Skimuseet er under bygging, ny kunstgrashall for fotball under planlegging og prosjektet KUL-TUR-STI under gradvis realisering. Disse vil alle bygge opp under «Rindal - Tid til å leve». Skimuseet vil blant annet bidra til å sette Rindal på kartet og befeste identiteten og tradisjonene for skimakerfaget og langrennssporten i bygda. KUL-TUR-STI er et infrastrukturprosjekt for tettstedsutvikling der ulike deler av bygda bindes tettere til sentrum med gang/sykkelsti. Slik blir det tryggere å ferdes mellom grendene, og flere vil kunne gå eller sykle til skolen, i stedet for å ta buss slik de gjør i dag. Prosjektmål Hovedelementer nå vil være å skape nye boligtilbud, videreutvikle andre kvaliteter ved lokalsamfunnet og å venne bygda til at det må komme betydelig arbeidsinnvandring i åra framover. Mål for boløsninger og boligtilbud At mange velger å leie ut deler av sin bolig, ledige hus eller småbruk At det finnes en lokal markedsplass for utleie At noen formidler ledige boliger og småbruk At det utvikles og etableres nye boløsninger og boligområder Side63

64 RF Mål for andre kvaliteter ved lokalsamfunnet å befeste og videreutvikle Rindals gode omdømme å utvikle positive holdninger til bygda blant barn og unge å utvikle positive holdninger til bygda blant mulige tilflyttere og tilbakeflyttere å engasjere folk som har hytte her til aktiv handling til beste for bygda Mål for arbeidsinnvandring å skape positiv oppmerksomhet omkring innvandra og tilflytta arbeidskraft å fremme åpenhet og gode vertskapsholdninger. å rekruttere nye grupper til yrker der det er stort arbeidskraftbehov å øke innbyggertallet i bygda Dette samsvarer med målene for Bolystordninga - at bygda skal bli mer attraktiv å bo i og flytte til. Forankring «Tid til å leve» har vært godt forankra i det lokale næringslivet gjennom Rindal Næringsforum, i alle deler av kommuneorganisasjonen og i kommuneplanens samfunnsdel. Ungdom har vært engasjert gjennom det lokale ungdomsrådet, og det innledes nå et tettere samarbeid med ungdomsskolen. Etter et «stormøte» for hele bygda ble styringsgruppa utvidet til å involvere flere grupper enn før. Mange bedrifter bruker «Tid til å leve» i sin egen profilering. Nå ønsker vi å videreføre og forsterke relasjonene, også mot utflytta rindalinger, folk som har hytte i bygda og (arbeids)innflyttere fra innland og utland. Prosjektorganisering Rindal kommune er prosjekteier og leder arbeidet. En tar ikke sikte på å ansette egen prosjektleder, men derimot la ansatte i linja på plan og næring lede arbeidet og i tillegg leie inn bistand til avgrensa deloppgaver. Den eksisterende styringsgruppa for «Tid til å leve» består av representanter for kommuneadministrasjonen, ordføreren og andre folkevalgte, Rindal Næringsforum, Brandhaugen Vel, Rindal Ungdomsråd, Rindal Idrettslag og det lokale utviklingsselskapet Trollheimen NæringsSørvis AS. Denne gruppa får fornya oppnevning og kan suppleres med flere medlemmer. Samarbeidspartnere Noen samarbeidspartnere er nevnt under «organisering» fordi de er representert i styringsgruppa for «Tid til å leve»: Rindal Næringsforum, Brandhaugen Vel, Rindal Ungdomsråd, Rindal Idrettslag og den lokale bedriften Trollheimen NæringsSørvis AS. Innenfor boligsatsinga ønsker vi å ha tett samarbeid med lokale/regionale utbyggere, med Husbanken og kanskje med lokale lag og organisasjoner for å nå boligutleiere. Ungdom vil vi nå i Side64

65 RF samarbeid med ungdomsskolen og videregående skoler i nabokommunene. Lokale treffsteder vil vi utvikle sammen med overnattings- og serveringsbedrifter. Det er allerede et samarbeid med NTNU om fysisk tilrettelegging knytta til KUL-TUR-STI. I arbeidet med innvandring kan nabokommunene eller andre kommuner være aktuelle partnere. Aktiviteter 1. Å skape nye boløsninger og boligtilbud for ungdom, etablerere og tilflyttere Vi ønsker nå å gjennomføre ei kartlegging og en kampanje for å få flere til å leie ut boliger i ledige hus og organisere formidling av ledige boliger og småbruk. Dette kan utføres med innleide tjenester, og det vil være mulig å hente inspirasjon andre steder i landet der liknende tiltak er gjennomført. Videre vil vi utvikle/planlegge småhusbebyggelse og kanskje leiligheter i de sentrumsnære områdene Trollheim, Lykkja, Autoverkstedet og Øvre Dalen. Dette kan skje ved et kommunalt initiativ, men i tett samarbeid og forståelse med lokale/regionale utbyggere for at de kan finne det interessant å bygge nye boliger, både for salg og utleie. Det er også aktuelt å ta opp igjen tidligere kontakt med Husbanken og andre for å utvikle nye, kreative boligløsninger med overkommelig pris. Kommunen må sjøl som et ledd i dette arbeidet gjennomføre en reguleringsplanprosess for deler av sentrumsområdet. 2. Å videreutvikle andre kvaliteter ved lokalsamfunnet, for å fremme tilflytting og bosetting Her ønsker vi å videreutvikle tidligere omdømmearbeid i Tid til å leve og 5 minutter til alt, som er nærmere beskrevet under «Bakgrunn». Rindal kommune vil hvert år invitere alle tilflyttere til en sosial sammenkomst, der det blir gitt informasjon om mulighetene i Rindal, om Rindal kommune, Rindal Næringsforum og frivillige lag og foreninger. Alle som har meldt flytting via posten, vil få et velkomstbrev fra kommunen. Kommunen vil utvikle nettsida Tid til å leve til å bli mer dynamisk. Sjølve produksjonen kan settes bort eksternt. Dette kan etter hvert bli et alternativ til å fortsette å gi ut bladet Magasinet, som sendes ut til alle i Rindal, hytterindalinger, og utflytta rindalinger. Magasinet gis likevel ut som før med to utgaver i Rindal Næringsforum har ytret ønske om å fronte «Tid til å leve» og være et godt eksempel for næringslivet i Rindal. Kommunen ønsker i samarbeid med næringslivet og andre aktører å innføre en felles «Tid til å leve»-logo for profilering av både næringslivet, lag og foreninger og kommunen sjøl. Kommunens kommunikasjonsplan fra 2012 er nært knyttet til aktivitetene/målene i Tid til å leve -arbeidet. Rindal skole har vist stor interesse for å gå videre med «Tid til å leve» for elevene i ungdomsskolen. Kommunen ønsker å utvikle et undervisningsopplegg for dette i løpet av Vi vil også forsøke å nå ungdom gjennom aktiviteter knytta til videregående skole, ungdomsrådet og idrettslaget. Videre er det kanskje mulig å etablere fysiske symboler der ungdom møtes, også på nettet Side65

66 RF Det er inngått en egen markedsførings- og samarbeidsavtale med Rindal IL om aktiv og omfattende bruk av «Tid til å leve»-logoen. Vi vil også gjerne finne fram til flere egnede ambassadører. Vi ønsker å holde jevnlige treff både i bygda og i byen (Trondheim) for mulige tilbakeflyttere og høttrindalinger (folk som har hytte her). Vi vil forsøke å finne fram til egne tiltak retta mot jenter fra bygda som tar høg utdanning, engasjere hyttefolket i lokalt utviklingsarbeid og arrangere den lokale Optimistkonferansen som ei fast årlig hendelse knytta til dette prosjektet. Tidligere år har det vært deltakere. Videre ønsker vi å aktivt rekruttere studenter og nyutdanna fagarbeidere til utplassering og seinere jobb i kommuneorganisasjonen, f.eks som lærere og innen helse og omsorg, for at de også kan etablere seg med bolig og familie i bygda. I forbindelse med utbygginga av et stort skimuseum som pågår nå, vil vi finne fram til aktiviteter som styrker museet og bidrar til «å ta skia tilbake til Rindal». Endelig ønsker vi å gjennomføre et arbeid for å legge forholdene bedre til rette for uformelle treffsteder og serveringssteder i bygda. Her ønsker vi å involvere eksisterende overnattings- og serveringssteder som hver for seg sliter med svakt kundegrunnlag. 3. Å venne bygda til at det må komme betydelig arbeidsinnvandring i åra framover Sjøl om bygda i dag har svært få innvandrere, tilsier både alderssammensetninga med mange eldre og det stramme arbeidsmarkedet at det må komme mange flere arbeidsinnvandrere i åra framover. Her ønsker kommunen «å være føre var» og starte opp lokalt holdnings- og integreringsarbeid ved bl.a. å skape positiv oppmerksomhet omkring innvandra og tilflytta arbeidskraft som allerede er her. Andre kommuner har kommet lengre på dette området, og vi vil undersøke mulighetene for å etablere et samarbeid med nabokommunene Surnadal og Meldal om å fremme arbeidsinnvandring, for dermed å oppnå større slagkraft. Det vil også være mulig å lære av hva andre kommuner har gjort. Videre vil sammen med det lokale næringslivet utvikle og gjennomføre konkrete tiltak for å kartlegge behov for arbeidskraft og rekruttere nye ansatte med ulik opprinnelse, både i kommuneorganisasjonen og hos private arbeidsgivere. Til deler av dette arbeidet kan det leies inn ekstern bistand. Målgrupper Arbeidet har mange målgrupper, som er nærmere beskrevet under «aktiviteter» foran. Rindalinger generelt Eiere av boliger og småbruk Side66

67 RF Utbyggere Folk som har hytte i bygda Friluftsinteresserte barnefamilier Skoleelever i grunnskole og videregående skole Unge voksne og studenter Jenter fra bygda som tar utdanning Innflyttere/innvandrere Lokale bedrifter Resultat Mer utleie av eksisterende boliger Økt omsetning av eksisterende boliger Nybygging av småhusbebyggelse og leiligheter for salg og utleie Rindal forsterkes som merkevare, innad og utad, med mange involvert Ungdom bryr seg enda mer om bygda, er stolte av bygda og ser ei framtid for seg sjøl her Flere utflytta rindalinger flytter tilbake Flere flytter hit, både fra Norge og utlandet Flere velger å bli værende her Flere av jentene fra bygda som tar utdanning, etablerer seg her Hyttefolket engasjerer seg i bygda og i lokalt utviklingsarbeid Styrket grunnlag for uformelle treffsteder og serveringssteder Innvandrere og tilflyttere tas imot på en enda mer positiv og inkluderende måte Effekter Overordna effekter for bygda dersom arbeidet lykkes, er Å stabilisere og helst øke folketallet, gjerne til 2200 i 2020 Å være et levende lokalsamfunn Å være attraktiv som bosted for alle aldersgrupper Å kunne tilby et bredt tjenestetilbud Å utvikle seg videre og bli mer moderne i ei omskiftelig tid Dette er djerve mål, og motkreftene er mange og sterke. Kommunen er den fremste utviklingsaktøren i bygder som Rindal, og bare med langsiktig og vedvarende innsats kan vi ha mulighet til å bidra til ei positiv utvikling. Tids- og kostnadsplan Tidsplan For svært mange av tiltaka er det behov for en innledende fase med videreutvikling og detaljplanlegging før de kan settes ut i livet. Andre halvår 2013 Starte opp reguleringsplanprosess for deler av sentrumsområdet. Lage plan for kartlegging og kampanje for å få flere til å leie ut boliger i ledige hus og organisere Side67

68 RF formidling av ledige boliger og småbruk. Ha innledende kontakt med eksterne aktører knytta til å utvikle/planlegge småhusbebyggelse, leiligheter og nye kreative boligløsninger i sentrumsområdet. Gi ut bladet Magasinet. Videreutvikle nettsida Tid til å leve og Innføre felles «Tid til å leve»-logo for profilering av både næringslivet, lag og foreninger og kommunen sjøl. Utvikle og starte opp undervisningsopplegg om «Tid til å leve» for elevene i ungdomsskolen. Videreutvikle samarbeidet med ungdomsrådet og Rindal IL og finne fram til flere egnede ambassadører for «Tid til å leve». Starte arbeid med å rekruttere studenter og nyutdanna fagarbeidere til utplassering og seinere jobb i kommuneorganisasjonen. Planlegge hvordan en kan skape positiv oppmerksomhet omkring innvandra og tilflytta arbeidskraft som allerede er her. Innlede samarbeid med andre kommuner om tiltak for å fremme arbeidsinnvandring. Begynne å kartlegge behov for arbeidskraft og rekruttere nye ansatte med ulik opprinnelse, både i kommuneorganisasjonen og hos private arbeidsgivere Fullføre reguleringsplanprosess. Gjennomføre arbeid for utleie og formidling av boliger. Fortsette arbeidet med nye boligtilbud og boligløsninger. Gå videre med andre tiltak som starta i Utvikle aktiviteter knytta til videregående skole og etablere fysiske symboler der ungdom møtes, også på nettet. Finne fram til og gjennomføre egne tiltak retta mot jenter fra bygda som tar høg utdanning. Finne fram til et opplegg for å engasjere hyttefolket i lokalt utviklingsarbeid. Finne fram til aktiviteter som styrker skimuseet og bidrar til «å ta skia tilbake til Rindal». Finne fram til tiltak som kan fremme uformelle treffsteder og serveringssteder i bygda. Første halvår 2015 Fortsette gjennomføring av alle tiltak. Evaluere arbeidet. Avklare hvordan prioriterte oppgaver kan videreføres etter prosjektperioden. Hvert år Invitere alle tilflyttere til en sosial sammenkomst. Holde jevnlige treff både i bygda og i byen (Trondheim) for mulige tilbakeflyttere og folk som har hytte her. Arrangere den lokale Optimistkonferansen som ei fast årlig hendelse knytta til dette prosjektet. Kostnadsplan Tittel SUM Side68

69 RF Tittel SUM Driftsutgifter Eget arbeid med alle tiltak Kjøp av eksterne tjenester Møter og arrangementer Utarbeidelse av reguleringsplan Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Bolystmidler Kommunale driftsmidler Kommunalt næringsfond Sum finansiering Geografi 1567-Rindal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Side69

70 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Å bo og leve med verdsarven Kort beskrivelse FRAMTIDENS BYGDER-bygda Norddal vil nytte verdsarvstatusen til samarbeid om forsøk, dok, formidling og profilering av å leve og bu berekraftig i distriktet. Verdsarven vitnar om nøysamt liv med vestnorsk fjordnatur, men peikar og fram mot moderne berekraft som klimavenleg bygging og kortreiste ressursar i bu- og næringsliv. The Happy End * lokkar med lokale råvarer, produkt og samarbeid. NAL,bondelag, kommune m fl inviterer til breitt tverrfagleg arbeid om VERDSARVSBUSTADEN og PRØVEARVINGEN. Prosjektbeskrivelse Vi vil gjerne bygge VERDSARVSBUSTADEN som eit føredøme i klimavenleg og berekraftig bygging. Meir enn 70 komp personar frå heile landet melde seg for å vere med på å teikne denne bygningen, som bl a har vorte utforma gjennom bygdeverkstad (sjå vedlegg om Verdsarvbustaden) No vil vi gjerne at dei ferdige teikningane skal kome til sin rett og fenge fleire si interesse, både arkitektar, tilflyttarar og andre utviklarar,bla a. Vi treng ei organisering for å få realisert dette. PRØVEARVINGEN er den personen som skal få bu på Norddal Prestegard, eit freda tun, der vi no vil forankre basen som verdsarv/berekraftformidlar. Rammene er ei verdsarvsbygd, der lokale ressursar og råvarer står sterkt i næringsbildet gjennom The Happy End (Sjå Resten av tunet (og delvis denne bustaden) vil bli nytta som formidlingsstad (Sjå nedom), og prøvearvingen vil bli inkludert i dette arbeidet. NORDDAL PRESTEGARD -(LITTOMNATURHUSET) Vi vil forankre denne staden som møte/formidlings/utprøvingsplass., Her har vore gjennomført pilotprosjekt med stadig gjentakande samarbeidspartnarar som Høgskulen i Volda, NAL, Ålesund Kommune, Norsk Senter for Kunstproduksjon, dokfilmskaparar, oa. Berekraftig bygging, Nær Næring, Verdiar og verdsarv er emne for kurs/formidling, urprøving og dokumentasjon. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Stiftinga Paktarstova v Petter Melchior Melchiorgarden 6214 NORDDAL Kontakt- Ingvild Hansen Nystad Hatlestadgjerdet person 6214 NORDDAL Prosjekt- Ingvild Hansen Nystad Hatlestadgjerdet 6214 NORDDAL Side70

71 RF Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil leder Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja Støtte til forprosjekt "VERDSARVBUSTADEN": Bolystmidlar 2012, Delprosjekt av "Fremtidens bygder"(eigeninnsats/kompetanse frå FB-leiinga, verdt ) Norddal kommune, Næringsfondet 2010 og 2012, kr Husbanken 2010, kr NAL 2011 og 2013, kr NIL 2011, kr 5000 M&R Fylkeskommune,tiltaksfondet 2011, kr M&R Fylkesmannen, BU-midlar 2012, kr Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv, 2012 og 2013, kr (+ eigeninnsats frå kommunen, Tredrivarprosjektet (FM), Stiftinga Paktarstova,Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv og Tredrivarprosjektet) Aktviteten frå Norddal Prestegard har tidlegare også vore del av Småsamfunnssatsinga gjennom prosjektet "VERDSARV OG BYGDEUTVIKLING"(Evaluert av Distriktssenteret 2011) Siste "Tilskot" frå Norddal kommune til prestegarden var i form av bygningen prestebustaden, verdi 1,7 mill, til prosjekt "PRØVEARVING" v Stiftinga Paktarstova. Spesifikasjon Bakgrunn KVIFOR BEREKRAFT OG VERDSARV Å finne berekraftige løysingar og medvit for det gode liv på landet for innbyggarar, tilflyttarar og miljø er motivasjonen både for tidlegare og komande prosjekt. Til no har "Verdsarvbustaden" vorte ein grundig prosess med involvering av svært mange grupper og personar ifht arkitektkonkurransen/seminara. Likevel har dette vore berre eit forprosjekt til sjølve realiseringa av bygginga av føredømet "Verdsarvbustaden", noko som bør fullendast og formidlast. Klimaløysingar ifht busetting har ofte vorte gitt med fortetting og opphopningar i byar, som vi og ser i "Fremtidens byer". "Fremtidens bygder " prøver å gi det meir heilskaplege og distriktsvenlege svaret på klimaproblema. Fokus på seinka forbruk, kortreiste ressursar, sjølvforsyning, tilpassing og nærheit til naturen og råstoffa gjer delprosjektet "Verdsarvbustaden" til eit nyansert klimasvar. Same breiddeperspektiva finn vi i "Prøvearvingen", THE og "Littomnaturhuset". "Prøvearvingen" har nyleg fått eit hus å bu i- og ideen om tilflytting pga berekraftprofilen får her si profilering og synleggjering. Norddal Prestegard har i fleire år bygd seg opp gjennom utprøvingar og forprosjekt "Verdsarv og verdiar", Teaching Artist-piloten, "Verdsarvstudium", "Den store festen", "Outoftown-seminar" og Side71

72 RF anna til å bli ein pilotstad for partnarar langt utover bygdegrensene. Fokuset på berekraft og verdsarv blir oppfatta - og vekkjer begeistring. Verdsarven blir brukt til å prøve ut, formidle og overføre funn til andre bygdeutviklarar i Norge og utland. Verdsarven er i søkjelyset på verdsplan- og er ein god høgtalar for å få sagt noko viktig. Denne kan vi utnytte endå betre- gjennom synlegare pilotprosjekt, grundigare dokumentasjon og fastare forankring. Grunnarbeidet er gjort, no må spaden i jorda. KVIFOR HER: Bygda Dalsbygda NORDDAL 1. Innfallsport til verdsarvsområdet Vestnorske Fjordlandskap ( Herdalen) 2. The Happy End (THE): Godt utvikla orgsamarbeid mellom potensielle konkurrentar i ei lita bygd. 15 verksemder m lokale råvarer/eigne ressursar som samarbeider, skryt av og og sel kvarandre( (bl a Petrines Gjestgiveri, Herdalssetra.) 3. Konsentrert utprøvingsområde (synleg avgrensa av fjell og fjord, blindveg, eigne funksjonar) 4. Distrikts-Norge i eit nøtteskal: Lita bygd i faresone for nedlegging av div funksj Framleis barnehage, kyrkje, landbruk, butikk, bilverkstad. Full pakke med bygdeidyll og arv frå fjord til fjell. 5.Ubrotne tradisjonar i hevd (brygging, mat, dugnad, landbruk, handverk, båt, seter, mm) dei fleste no innlemma i varene til THE. 6. Tradisjon for nyskapande tankar (brochmannisme, økokollektiv, friluftsverksemd, nasjonalt senter, THE) 7. Nedslagfelt for "Fremtidens bygder", bolystprosjekt Tidlegare nedslagsfelt for småsamfunnssatsinga gjennom prosjekt Verdsarv og bygdeutvikling. (Blei evaluert av Distriktssenteret som spennande prosjekt ein bør fylgje opp) 9. Utgangspunkt for internasjonale twinning-prosjekt i Bulgaria (for utveksling av berekraftig reiseliv med natur/kulturarv fokus,to år)og Sør-Afrika ("Living with World Heritage" 10. Kjerneområde for reiseliv, forbipasserande, til turistmagneten Geiranger. 11. Involvert i "Grøn Fjord" gjennom THE 12. I dag pilotsatsingsfelt for opplevingsproduksjon i M&R (Innov Norge/M&R fylke) Prosjektmål Visjonært mål: Synleggjere at distriktet har sin leverett i det moderne samfunnet. Dette skal skje gjennom tradisjonell og nyskapande utnytting av nære og langtidshaldbare ressursar. Nytte verdsarven til å syne "den grøne tråden" i distriktshistoria, og gjere verda betre å arve... Overbygging, konkret mål: Auke aktivitet og tilflytting tiltrekt av berekraft og grøn profil. Vektleggje lokale ressursar i folk, lokale, råvarer og materiale gjennom forsøk, formidling, dokumentasjon og marknadsføring. Skape prosjekt som tydeleggjer "verdsarvingane" si forvaltar-rolle. Resultatmåling: Tal tilflytting, tal nye arbeidsplassar, type arbplassar. Måling av aktivitet på forsking, Side72

73 RF dokumentasjon og formidling i berekraft-retning. Tal mediaoppslag. Konkret prosjektmål : 1. "Verdsarvbustaden". Organisere eigeforhold fram til realisering av bygging. Dokumentere og formidle klimavenleg bygging på bygda gjennom dokfilm, seminar, media og studentprosjekt. Resultatmåling: Verdsarvbustaden som bygg. Ein dokumentarfilm. Avholdte seminar. Antal media oppslag. Fleire studentoppgåver (media). 2. "Prøvearvingen". Skape blest om å bu i verdsarven/skape næring av nære ressursar. Få ny innflyttar med samarbeidsinteresser til presteboligen. Resultatmåling: Respons på media-stunt om "Prøvearvingen", antal interesserte. Nye familiar i bygda både i prestebustaden og andre ledige husvere. Antal nye arbeidsplassar. 3. "Littomnaturhuset". Norddal Prestegard som etablert base for forsøk, formidling, dokumentasjon og profilering av å bu og leve i pakt med verdsarven på bygda. Hovudemne: Berekraftig Bygging, Verdibasert Verdsarv og Nær Næring.Formalisere samarbeidet med hovudaktørar gjennom referansegruppe. Tydeleggjere etableringa gjennom profilering (sos media, presse) Resultatmåling: Referansegruppe nedsett. Antal seminar, kurs, formidlingsarrangement med berekraft-emne. Profileringar (Nettside, fb,twitter,instagram, osv.) Kontrakt-samarbeid med hovudaktørar. Forankring Prosjekteigar er Stiftinga Paktarstova (snart Stiftinga Norddal Prestegard). Stiftinga er samansett av Norddal Kommune (to repr), Kyrkja den norske, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Senter for Seterkultur, The Happy End (lok næringsorg) og Bondelaget v lokale repr. Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv har støtta Norddal Prestegard som ein formidlingsfilial, og Norddal kommune har nyst overført prestebustaden til Stiftinga for å fullføre heilskapen rundt formidlingsstaden. "Verdsarvbustaden" er til no ein nasjonal arkitektkonkurranse, der fylket, kommunen, verdsarvdministrasjonen, Husbanken, NAL og NIL både støttar gjennom midlar og representasjon i utval/styre. "Fremtidens bygder" er overbygginga, der Verdsarvbustaden er eitt av sju prosjekt som fekk nytte av av Bolystmidlane i fjor. Aktuelle tomteareal er avklara i forhold til eigarar og kommunen. Prosjektorganisering Stiftinga Paktarstova (Stiftinga Norddal Prestegard) er prosjekteigar, med styreleiar Petter Melchior som prosjektansvarleg. Melchior er geitebonde/lærar, men også leiar i den lokale Side73

74 RF marknadsførings/samarbeids/næringsorganisasjonen The Happy End. Prosjektleiar er Ingvild Hansen Nystad. Nystad har vore grundar av fleire liknande prosjekt, der formidlingsmøtestader og arbeidsplassar har vorte skapt. Ho er cand mag innan kulturarbeid, og har arbeidd med dette området sidan Driv sjølv også produktskaping innan reiseliv og formidling på eigen gard. Ein del av prosjektet siktar mot å danne gode organisasjonsstrukturar. Vi vil forankre Norddal Prestegard i institusjonar på regionalt og nasjonalt nivå. Ei rådgivande referansegruppe er det mest nærliggande å tenkje seg i dag. "Prøvearvingen" kjem inn under denne konteksten. "Verdsarvbustaden" er i dag organisert gjennom eit styre, eit arbeidsutval, eit fagutval og ein prosjektleiar. Eigarforholdet til prosjektet må etter konkurranseslutt utgreiast og omstrukturerast. Den nye organiseringsgruppa må ta ansvar for å få realisert bygging. Samarbeidspartnere Verdsarvbustaden: Norsk Arkitekters Landsforbund (prosjekteigar i dag) Norske Interiørarkitekters Landsforening (støtte/arb utval i dag) Stiftinga Geirangerfjord Verdsarv (støtte/i styre i dag) Norddal Kommune (Støtte/i arbeidsutval/styre i dag) Møre og Romsdal fylkeskommune (Støtte/i styre i dag) Fremtidens Bygder (Initiativtakar, adm prosjekt, kasse) Ecobox (adm/rådg) Zero (adm/rådg) Bygdefolket (rådg) Lokale leverandørar (ressurs i prosj) Formidlingsstaden Norddal Prestegard: Lag og org (styre, rådg, bruk) The Happy End (lok næringsorg, 15 bedrifter - ramme for alle opphald -leverer produkt og opplevingar/kompetanse ) Norsk Senter for Kunstproduksjon- Seanse (Samarbeid om Teaching Artist-konseptet) Høgskulen i Volda, Nature First Tourism (tidl verdsarvstudiet)(studiesamarbeid/får opphald/vertskap gir medieprodukt) Private (kunstnarar, fotografar, dokfilmskaparar, dugnadsfolk)(nyttast som formidarar i ulike prosj) Vil også arbeide for å få fleire samarbeidspartnarar her - som Fritt Ord og Stiftinga sine samarbeidslag på regionalt/nasj nivå. Andre finansieringsmulegheiter: Ei forankring og profilering av formidlingsstaden og prosjekta vil gi ytterlegare meir inntening i form av leige og eksterne midlar. Aktiviteter VERDSARVBUSTADEN 1.Realisere verdsarvbustaden - lage organisasjons/eigedomsstruktur, bygge Side74

75 RF Profilere verdsarvbustaden- media/pressedekning. 3.Formidle verdsarvbustaden/klimavenleg bygging/berekraftige bygder. 4.Overføre ideen/kompetansen til andre utbyggarar. 5.Dokumentere prosessen (filmskaping) PRØVEARVINGEN 1.Profilere prøvearvingen- media-stunt 2.Skaffe prøvearvingen (gjerne familie) 3.Støtte prøvearvingen i ny, nær næring 4.Inkludere prøvearvingen i verdsarv og bygdeutvikling NORDDAL PRESTEGARD - forankre som base for berekraft-formidling m utg pkt i verdsarv-tanken. (LITTOMNATURHUSET) Seminar, kurs, opphald, studieopplegg med emne: Nær Næring, Verdiar og Verdsarv, Berekraftig Bygging. Målgrupper Verdsarvbustaden - målgrupper 1. Ideeigarar lokalt/regionalt 2. Aktuelle tilflyttarar, mottakarar m berekraft-interesser 3. Bygdeutviklarar i andre bygder/regionar 4. Prosess-interesserte bygdeutviklarar 5. Allmenta, politikarar Prøvearvingen-målgrupper 1. Aktuelle tilflyttarar 2. Alle interesserte søkjarar 3. Utvalt arving, The Happy End 4. Prøvearving og administrasjonen på prestegarden/the Norddal Prestegard som kompetanse/møteplass: Alle involverte lag/org sine medlemmar, både i styre og i organisasjonsstruktur. Alle nemnde grupper. Ålmenta - den som er litt medviten. Resultat VERDSARVBUSTADEN: Innsats: Arbeid og pengar frå svært mange involverte partar Aktivitetar (sjå ovanfor) Produkt/tenester: føredøme i berekraft-bygg, interessante artiklar/reportasjar, kurs/seminar, utløysing av andre prosjekt, synleggjere praktisk verdsarvberekraft. Brukareffekt: tanke om klimavenlege bygder, samfunnseffekt: bryt ned myten om fortetting, inspirerer til lokal ressurstankegang og heilskapleg/tverrfagleg tenking. PRØVEARVINGEN Innsats: Mediaarbeid, fantasi, pengar, samarbeid Akt: Media-stunt, vilkårutarbeiding, velkomst, støtte, innføring Produkt: Ny tilflyttar(ar). Ny næring. Samarbeidspartnar i arbeidet på prestegarden og i bygda.folk. Effekt, brukar: Ferdighus og ferdigbygd for ein prøvearving, men med stor handlefridom i næring Side75

76 RF Samfunnseffekt: Synleggjering av samarbeids, tradisjons og nyskapingstanken. Ny tanke om det å bu på bygda? NORDDAL PRESTEGARD - LITTOMNATURHUSET Innsats: mange tidl prosjekt, nye idear/tankar, dugnad. Akt: Kurs, opphald, konferansar, arrangement. Produkt: Møtestad, kompetanse, vertskap, koordinator, ideskaping, samarbeidspartnar.brukareffekt/samfunnseffekt: Kompetanse og medvit, Effekter Verdsarvbustaden:Inspirasjon, mediaoppslag og effekt av "misjonen" om berekraft kan vere i fare dersom det går svært seint å få på plass bygninga. Kan også bli misforstått dersom mediaarbeidet ikkje er svært medvite. Prøvearvingen: Bør vere innstilt på smarbeid og nyskaping - kan vere risiko for at denne ikkje finst... NORDDAL PRESTEGARD: Effekten kan utebli om vi ikkje er flinke nok til å forankre og strukturere etableringa som møtestad. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Mars 2013: "Søkjer fole kjekke folk". Samarbeid om felles annonsering frå lokale verksemder etter arbeidsfolk og nye busettarar v Norddal Kommune, Initiativ: Stiftinga Paktarstova/THE. Mediadekking. APRIL 2013: "Verdsarvbustaden" klar på papiret. Konkurransefristen omme.media. April 2013: Seminar om geita som ressurs, prestegarden. Arr: Stiftinga/THE/Fylkesmannen i M&R MAI 2013: Organisering av bygdebuingsselskap for "Verdsarvbustaden" og andre bustader. Utlysing av "Prøvearvingen" m vilkår.media-stunt. Organisering av Stiftinga paktarstova og referansegruppe. Opparbeiding av org struktur, finansiering og profilering. JUNI 2013: "Verdsarvbustaden" ope seminar - Kva vart det av tankane våre?presentasjon av konkurranseresultat og samtale. Media. Midtsommardagar m kortreiste råvarer/ressursar. (Feleverkstad, naustmarknad,osv) Media. Juli 2013: "Den store festen", barneleir. Ålesund kommune/the/stiftinga Paktarstova. Borna lagar fest av bygda og naturen sine ressursar personar/verksemder(the)/natur/eigne idear. August 2013: Urtekurs, kortreist ressurs, samarb m kurshaldar September 2013: Nature First Tourism studium, ei veke på N Prestegard. Samarbeid med Høgskulen i Volda og Norsk Senter for Kunstproduksjon. Media/ Teaching-Artist prosjekt ("Communicating sustainable experiences")rammer: THE, bygda og verdsarven. Media (og resultat til vidare pr). Oktober 2013: Seminar om Klimavenleg bygging og "Verdsarvbustaden"(NAL, FB og Stiftinga/THE). November 2013: Haustmarknad. Lokale råvarer/produkt. HAUST 2013: "Prøvearvingen" på plass. Nystarta verksemd. Norddal Prestegard forankra som kurs/kompetanseplass i berekraftig bygdeliv. SOMMAR 2014: Bygdebuingsselskap forankra og ferdig organisert. "Verdsarvbustaden" byggestart. Kjøparar i kø. 2015: Ferdigstilling, bygging. Innkøyring av alle nye organisasjonsstrukturar. Framhald i etablering av alle aktivitetar. Auke inntening på formidlingsverksemd Side76

77 RF Kontinuerleg arbeid mars 13-haust15: mediaprofilering, dokumentasjon (film), formidlings/kursarrangement. Kostnadsplan Tittel SUM Diverse Innleige av eksterne tenester Kjøp av lokale tenester Kontor/mat utg Leige av lokale, seminar mm Materielle utgifter Møtekostnader, reise/mat/lokale Profilering (ann, heimeside,mm) Prosjektleiing, løn/sos utg Reise, prosj leiar Seminarkostnader, leige av foredragshaldarar, mat, Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Andre BU-midlar Eigeninnsats, Stiftinga Fritt Ord Inntekter, seminar/kurs Involverte Lag/org, nasj nivå Kommunal- og regionaldepartementet M&R Fylke Norddal kommune Sum finansiering Geografi 1524-Norddal Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato BYGDA I VERDA.doc Side77

78 RF Dokumentnavn Filstørrelse Dato verdsarvbustad, rapport.docx Side78

79 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Per Eldar Nakken Saksnr Utval Møtedato RN-29/13 Regional- og næringsutvalet Molde Kunnskapspark og Ålesund Kunnskapspark - søknad om støtte til drift i 2013 Bakgrunn Molde Kunnskapspark AS og Ålesund Kunnskapspark AS søker begge om støtte til drift av FoU-inkubator for Dette er to ulike søknader, men blir her lagt fram for regional- og næringsutvalet som ei samla sak. Prinsipielt er det ingen forskjell på dei to søknadane. For 2013 er SIVA (Selskapet for Industrivekst SF) inne med støtte på 1,2 mill. kr til begge kunnskapsparkane. Dette er ei auke frå 1,1 mill. kr i Som hovudregel er Møre og Romsdal fylkeskommune inne med halvparten av det SIVA er inne med. Molde Kunnskapspark har søkt om kr medan Ålesund Kunnskapspark har søkt om kr For 2012 vart det løyvd kr til Molde Kunnskapspark og kr til Ålesund Kunnskapspark. Begge kunnskapsparkane er ein del av inkubasjonssatsinga til SIVA. Ein inkubator er på sett og vis ei rugekasse. Målet med satsinga er auka verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, vidareutvikle og kommersialisere gode idèar til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte verksemder. Målgruppa til ein inkubator er vekstbedrifter og idèar med stort vekstpotensial. Fokusområdet er kompetanseintensive bedrifter, og kopling mellom kunnskapsmiljø (høgskular) og næringsklynger. Inkubasjonssatsinga er ein viktig del av det næringsutviklingsarbeidet som skjer og som blir delfinansiert av fylkeskommunane og av staten gjennom SIVA. Både kunnskapsparker, industriinkubatorer og næringshager er del av denne satsinga og aktørane blir tatt opp i 5-årige program. Både Molde Kunnskapspark og Ålesund Kunnskapspark fekk fornya for 5 år i I dette er det lagt til grunn delfinansiering gjennom SIVA og Møre og Romsdal fylkeskommune i perioden. Vurdering Hovudmål 4 i Handlingsprogram Verdiskaping er Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Inkubatorsatsinga gjennom kunnskapsparkane er eit virkemiddel for å nå dette målet, og eit viktig ledd i den totale etablerersatsinga i fylket. Inkubatorane er eit virkemiddel for dei mest kompetanseintensive og vekstkraftige nyetableringane. Side79

80 Side 2 SIVA stiller krav for si medfinansiering om at regional delfinansiering er på plass, og fylkeskommunane er saman med SIVA med på å initiere og godkjenne operatørane i inkubatorsatsinga. Molde Kunnskapspark og Ålesund Kunnskapspark søker om ulik fylkeskommunal finansieringsdel. Det går ikkje klart fram kvifor Ålesund Kunnskapspark budsjetterer med såpass mykje større tilskot enn Molde Kunnskapspark. I fjor var totalbudsjettet omtrent som i år, men søkt om det halve ( kr). Eit evt. større aktivitetsnivå bør i tilfelle kunne gjenspeglast i større faktureringsgrunnlag. Dersom ein t.d. vil ha midlar til å kunne gå inn med kapital på eigarsida i bedrifter må kapitalen skaffast til veie på anna vis enn gjennom tilskot. Ut frå søknaden, rapportering og handlingsplan ser vi ikkje at det er grunnlag for ulikt støttebeløp. Det blir ut frå dette innstilt på at Møre og Romsdal fylkeskommune løyver eit tilskot på kr til både Molde Kunnskapspark og til Ålesund Kunnskapspark. Midlane blir tatt frå kap. 551 post 60. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet løyver Molde Kunnskapspark AS eit tilskot på kr og Ålesund Kunnskapspark AS eit tilskot på kr frå kap. 551 post 60 for drift av FoU-inkubator i Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg 1 Søknad Molde Kunnskapspark 2 Strategiplan Molde Kunnskapspark 3 Søknad Ålesund Kunnskapspark 4 Handlingsplan Ålesund Kunnskapspark Side80

81 Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Regional- og næringsavdelingen Fylkeshuset 6404 Molde Molde, 25. februar 2013 Søknad om tilskudd til nasjonal FoU inkubator for 2013 med anmodning om forskuddsutbetaling og anmodning om sluttutbetaling av tilskudd for Søknad om tilskudd til nasjonalt FoU inkubator for 2013 Molde Kunnskapspark AS viser til at Møre og Romsdal fylkeskommune har gitt årlige tilskudd til støtte av driften av inkubatoren ved Molde Kunnskapspark AS for perioden Videre har fylket også gitt tilskudd for perioden 2007 til 2011 og for 2012 knyttet til nytt inkubatorprogram. Bakgrunn Molde Kunnskapspark AS er innvilget et årlig beløp på kr ,- fra SIVA - selskapet for industrivekst SF (SIVA). Det forventes som kjent en lokal og regional medfinansiering på samme nivå. For 2012 har selskapet hatt følgende medfinansiering lokalt og regionalt: Møre og Romsdal fylkeskommune kr ,- ROR Gass IKS kr ,- SpareBank 1 SMN kr ,- I forbindelse med utlysing og vurdering av programtilskudd inkubasjon, har SIVA besluttet å øke grunnfinansieringen for enkelte miljø. I brev datert 18. desember 2012 meddelte SIVA at Molde Kunnskapspark AS er et av disse, og informerte om at tilskuddet økes med kr ,- fra kr ,- til kr ,- gjeldende fra Molde Kunnskapspark AS om at Møre og Romsdal fylkeskommune bidrar med minst kr ,- som tilskudd til drift av selskapets FoU-Inkubator for 2013 til kontonr Molde Kunnskapspark AS anmoder videre om at 75 % av tilskuddet utbetales som forskuddsutbetaling. FoU-programmet fra 2012 Visjon og hovedmål for satsingen. Visjonen er: Skape morgendagen konkurransedyktige bedrifter. Hovedmål er: Økt nasjonal verdiskapning gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i etablerte virksomheter. Inkubatoren skal ha fokus på nyetablering, nyskaping og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Det er avgjørende for alle typer inkubatorer at de har en tett og forpliktende kobling til relevant næringsliv og FoU-miljø. Etablering av sterke regionale idefangstverk, skal gjennom å utnytte samspill og komplementaritet, bidra til å gi gode effekter i form av større idetilfang og bedre oppfølgning av den enkelte ide. Molde Kunnskapspark AS, Britveien 4, 6411 Molde Telefon: , Fax: , molde.kunnskapspark@mkp.no kontonr: , Organisasjonsnr.: Side81

82 Målgruppen Målgruppen til inkubatoren skal være vekstbedrifter og ideer med et stort vekstpotensial, som knoppskytinger eller ideer fra eksterne idekilder. Disse skal ha potensial om å nå et nasjonalt eller helst internasjonalt marked. Det åpnes for at man i spesielle geografiske områder eller bransjer kan ta inn bedrifter med hovedsakelig regionalt marked, men dette skal være særskilt begrunnet. Målekriterier Antall nyetableringer og nye forretningsmessige innovasjoner Antall arbeidsplasser skapt Antall arbeidsplasser sikret Antall selskaper og prosjekter i inkubasjon Antall ideer/selskaper/prosjekter vurdert, fordelt på kilder Antall bedrifter utfaset, avviklet eller fusjonert (overlevelsesraten) Eventuell egenkapital tilført inkubatorbedriftene Kjønnsbalanse gründer, daglig leder, styreleder i inkubatorbedrift Annen offentlig støtte; OFU/IFU, etablerer/inkubatorstipend, skattefunn, FORNY, annet Molde Kunnskapspark AS (MKP) skal utarbeide årlige handlingsplaner for inkubatorvirksomheten. Mål og ambisjoner skal minimum være på samme nivå med søknad pr november Denne skal være SIVA i hende inne medio desember hvert år. Som kjent ble MKP honorert med kr ,- ekstra fra SVA f.o.m 2012 som en annerkjennelse for måloppnåelse i MKP har siden starten av inkubatorvirksomheten i 2001 oppfylt alle hoved- og delmål stilt i de respektive inkubatorprogram. Selskapet har kommet godt ut av nasjonale evalueringer, noe som vi tolker som en bekreftelse på at MKP oppfattes å være en relevant, nyttig og viktig aktør innen innovasjon og entreprenørskap. I 2009 kom MKP best ut av alle inkubatorene i SIVA-nettverket i Nordlandsforsknings kundetilfredshetsmåling. Selskapet har 10-års erfaring med inkubatorvirksomhet og vektlegger den praktiske utøvelsen som kommer til syne i nye bedrifter, produkter og tjenester med internasjonal markedspotesial. Ved årsskiftet 2010/2011 var følgende bedrifter og prosjekter tilknyttet MK-Inkubator: Marine Roll & Pitch Control AS InPower AS EBTech AS X2X Maritime AS Vinje Ullprodukter AS Soleis AS MIL Innovations AS Alego AS Geopol AS MKP har eierandeler i følgende selskaper som ikke er direkte knyttet opp mot inkubatordriften: Profvet AS Kunnskapsparken Eiendom AS Nesset Næringshage AS MKP er i dialog med Aukra Næringsforum/-hage og Nordveggen i Rauma om medeierskap for å styrke den regionale innovasjonsklyngen. Prosjektporteføljen er fordelt mellom maritimt, marin, logistikk, IKT, industri/energi og tekstil. Flere av prosjektene er meget spennende og har internasjonalt potensial. Prosjektene er i ulike utviklingsfaser og flere, spesielt tidligfase prosjektene, har en høy risikoprofil, noe som inkubatoroppholdet skal bidra til å begrense. Side82 Side 2 av 4

83 Hoppid.no /Kvinnovasjon Selskapet drifter hoppid.no førstelinje kontor i Molde kommune. Tilbudet er som kjent en del av førstelinjetjenesten som er etablert gjennom Møre og Romsdal fylkeskommune og innovasjon Norge sin entreprenørskaps-satsning. MKP har deltatt svært aktivt i forhold til å tilby et lavterskeltilbud for gründere fra Nordmøre og Romsdal. Selskapet er opptatt i SIVAs Kvinnovasjonssatsning som skal underbygge regjeringens prioritering av entreprenørskap blant kvinner. I Møre og Romsdal er dette en fellessatsning mellom Molde Kunnskapspark, Ålesund Kunnskapspark, Sunndal Næringshage, Nesset Næringshage, Fjordhagen i Norddal og Bølgen Næringshage i Kristiansund. Satsningen gjøres i nært samarbeid med hoppid.no Molde Campus MKP har i samarbeid med Høgskolen i Molde og Møreforsking i Molde etablert Molde Campus, et samarbeidsforum med formål om økt samspill og kunnskapsdeling for å skape merverdi for samfunn, brukere og fagmiljø. Molde Campus vil styrke MKP evne til å omsette selskapets ambisjoner til handling og synlige resultater. Miljøene samarbeider blant annet om etablering av et Senter for Logistikk og innovasjon i Molde Campus. Ny satsning på knoppskyting i næringslivet MKP har sammen med partnerne i Molde Campus inngått en samarbeidsavtale med ikuben, et samarbeidsorgan for 19 lokale og regionale industribedrifter og institusjoner. Partnernes mål for samarbeidet er: 1. Forstå hverandres mål og strategier innen næringsutvikling generelt og inkubatorvirksomhet spesielt. 2. Utvikle kontakt og samarbeid mellom ikuben og Molde Kunnskapspark AS (MKP), og herunder: - Legge tilrette for at MKP sin inkubatorvirksomhet utnyttes ved idé- og prosjektutvikling i ikuben, og at MKP sine fysiske inkubatorfasiliteter kan benyttes ved relevante spin offs fra ikubens prosjekter - Legge til rette for at MKP ved behov kan fungere som prosjekthotell for ikuben/ikubens medlemmer 3. Etablere en møteplass mellom ikuben, MKP og SIVA. MKP har ansatt egen dedikert ressurs til knoppskytingsprosjekt i IKuben og i næringslivet for øvrig. Sjur Vindal med Master fra USA ble ansatt f.o.m. 1. mai Risikokapital MKP arbeider for å bidra til å skaffe risikokapital i alle trinn i utviklingen av nye bedrifter og deltar selv i de tidligste emisjonene. Et aktivt eierskap fra selskapets side kan bidra til at inkubatorbedriftene senere tiltrekker seg mer langsiktige investorer. Tilskuddet fra SpareBank 1 SMN og avtalen med ikuben vil gi Molde Kunnskapspark AS mulighet for bedre å ivareta ideer med utspring i etablert næringsliv. Selskapet arbeider for å tiltrekke seg kapital fra sine andre eksisterende eiere og fra andre banker, bedrifter og institusjoner som ønsker å bidra til en sterkere satsning på morgendagens næringsliv. Styret i MKP har gitt eierne i selskapet signal om at man vurderer å foreslå en emisjon i selskapet, innen neste ordinære generalforsamling, for i større grad enn i dag kunne å bidra til å løse inkubatorbedriftenes behov for egenkapitalfinansiering. Internasjonalisering Selskapet arbeider for å bygge opp et internasjonalt nettverk mot andre FoU-inkubatorer. I første omgang ønsker man å dra nytte av Høgskolen i Molde sitt brede nettverk, herunder internasjonale universitet som har egen FoU-inkubatorvirksomhet eller som er tilknyttet et eller flere inkubatormiljø. Distribuerte aktiviteter Med utgangspunkt i at inkubatorprogrammet omfatter en distribuert løsning, har MKP etablerte prosedyrer for å bidra til utvikling av nyetablerte vekstbedrifter i et større geografisk område gjennom nettverket av innovasjonsaktører i Nordmøre og Romsdal. Selskapet har avtaler om slikt samarbeid Side83 Side 3 av 4

84 med næringshagene i Sunndal, Nesset, Kristiansund og Rauma, og arbeider også direkte opp mot hoppid.no førstelinjetjenesten i andre kommuner. MKP har deltatt aktivt i prosjektet Nordmøre og Romsdal sammen om framtida og ser på samarbeidsprosjektet som et viktig tiltak for å søke å utnytte de mange positive utviklings-mulighetene i Nordmøre og Romsdal. Veien videre Gjennom deltakelse i et nytt program, en styrket regional forankring både faglig og økonomisk har Molde Kunnskapspark AS, sammen med aktørene i Molde Campus, ambisjoner om å bidra til at flere velger å studere og etablere bedrift i regionen, samt at flere velger å arbeide og bosette seg her. Sammen med blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge ønsker MKP å legge til rette for at både nyetablereren, og de etablerte bedriftene med nye ideer, får faglig og finansiell støtte og at de kan utvikle seg i et gründervennlig miljø. Vi vil også aktivt medvirke til fylkeskommunens aktiviteter for å skape oppmerksomhet om, og aksept for, etablereren og nyskaperen i samfunnet og bidra til at Møre og Romsdal skal være et gründerfylke. 2. Anmodning om sluttutbetaling av innvilget støtte for 2012 Vi anmoder med dette om sluttutbetaling, stor kr ,- til inkubatorens konto nr Avslutning Vi håper med dette å ha gitt nødvendige opplysninger for et tilfredsstillende grunnlag til å vurdere vår søknad for 2013 og vår anmodning om sluttutbetaling for Vi viser i denne forbindelse til vedlagte dokumenter. Molde Kunnskapspark AS står gjerne til rådighet for ytterligere informasjon, gjerne i et møte, dersom dette er ønskelig fra Møre og Romsdal fylkeskommune sin side. VEDLEGG: Strategiplan Handlingsplan for 2013 Budsjett 2013 Med vennlig hilsen Frank G. Lien Daglig Leder Molde Kunnskapspark AS Side84 Side 4 av 4

85 S T R A T E G I P L A N F O R Molde Kunnskapspark AS Side85

86 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Innhold Visjon... 3 Forretningsidè... 3 Mål... 3 Virksomhetsområde... 3 Primærmålgruppe... 4 Produkt og tjenester... 4 Fokusområder... 5 Selskapets profil... 5 Investerings- og exitpolicy... 6 Kritiske suksessfaktorer... 6 Langsiktige ambisjoner... 6 Nettverk og samarbeidspartnere... 6 Strategiske mål og tiltak... 7 Vedlegg 1: Nettverk og samarbeidspartnere... 8 Vedlegg 2: Opptakskrav Vedlegg 3: Investerings- og exitpolicy Vedlegg 4: Profilering Vedlegg 5: Videre utvikling av samarbeidet i Molde Campus Side86 Side 2 av 15

87 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Visjon Gi regionale ideer internasjonale forretningsmuligheter. Forretningsidè Kommersialisere forskningsresultat og kompetansebaserte gründerideer. Mål 1. Styrke regional innovasjon, entreprenørskap og knoppskyting gjennom å tilby kompetansebasert infrastruktur. 2. Senke terskelen for nye bedrifter og bidra til at flere nye bedrifter overlever og vokser. Virksomhetsområde Inkubasjon Molde Kunnskapspark AS skal bringe frem ideer til lønnsom forretning. Kunnskapsparkens inkubatortilbud med distribuert løsning tilbyr veiledning i tidlig fase, og for en avtalt (bedriftsutviklings) periode. Molde Kunnskapspark AS bistår også med å skaffe kapital, pilotkunde, samarbeidspartnere og allianser for å kunne utvikle potesialet i ideer, prosjekter og bedrifter Idè Bedriftsutvikling Vekst Ideutviklingsfond Dagens finansiering Egenkapitalfond Idegnisten Idè Preinkubator Vekstfase på egne bein Nettverk Kompetanse Kapital Figur 1 Innovasjonskjede IPR Konsept & prosjekt Selskapsutvikling Forretningsutvikling Finansiering Exit Side 3 av 15 Side87

88 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan En inkubator defineres som et utviklingsmiljø for nye bedrifter hvor forsknings og/eller kunnskapsbaserte virksomheter sikres et tilbud om faglig rådgiving i forretningsutvikling, investornettverk, kompetansenettverk og servicefunksjoner. Med distribuert løsning menes tjenester for bedrifter som ikke er fysisk lokalisert i en FoUinkubator, men som kan enten være lokalisert i en node (dvs. en næringshage eller tilsvarende utviklingsenhet som ofte ligger i hierarkiet under FoU-inkubatoren), eller som er lokalisert utenfor både inkubator og node. Selskapets virksomhet skal baseres på: regionens økonomiske struktur, særtrekk og rammevilkår næringslivets ønsker og behov en samordning av egne aktiviteter med andre innovasjonsaktører og virkemiddelapparatet Selskapet skal bidra til økt fokus på entreprenørskap og innovasjon gjennom nettverksbygging, erfaringsutveksling og kompetansebygging i et samspill og deling av kunnskap med FoU-institusjonene og bedrifter og mellom bedrifter. Selskapet skal ta initiativ til aktiviteter med relevans for regional utvikling. Aktivitetene skal ha interesse og betydning for FoU-institusjonene. Molde Kunnskapspark AS har i samarbeid med Høgskolen i Molde, Møreforsking Molde AS og Studentsamskipnaden etablert Molde Campus, et samarbeidsforum med formål om økt samspill og kunnskapsdeling for å skape merverdi for samfunn, brukere og fagmiljø. Molde Kunnskapspark AS skal være et virkemiddel for å koble kunnskapsproduksjonen i Molde Campus med forretningsutviklingskompetansen i næringslivet. Aktivitetene skal både ha et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Molde Campus skal være fanen, som synes på nasjonalt nivå og som gir MKP en faglig tyngde og profil. Primærmålgruppe Gründere som har kompetansekrevende forretningsideer med vekstpotensial Ideer og prosjekter med utspring i akademia Knoppskyting fra næringsliv og offentlig sektor MKP ønsker kontakt med innvandrere, ungdom og utenlandsstudenter som ønsker å starte ny virksomhet Produkt og tjenester Selskapets tjenestetilbud er utviklet for å ivareta behov som nystartede virksomheter har i en etablering og kommersialiseringsfase. Tjenestene skal være attraktive og av høy kvalitet. Side88 Side 4 av 15

89 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Faglige veiledning og kompetanse Rådgiving og prosessveiledning tilpasset bedriftens utviklingsfaser. Selskapet bidrar også med praktisk styrekompetanse og gir adgang til selskapets nettverk for gründere. Finansiering Selskapet arbeider for tilstrekkelig risikokapital i alle trinn i utvikling av nye bedrifter. Selskapet er brobygger mot offentlige kilder, eksterne investorer og fører gründere og investor sammen. Selskapet deltar selv i de tidligste emisjonene og et aktivt eierskap fra selskapets side kan sikre at inkubatorbedriftene tiltrekker seg mer langsiktige investorer. Selskapet bistår med søknader om etableringsstipend fra Innovasjon Norge, IFU eller OFU prosess Selskapet bistår med søknader overfor forskningsrådet om tilskudd og/eller skatterefusjon. Fasiliteter og Infrastruktur MKP legger til rette for at gründer skal kunne fokusere på sine kjerneaktiviteter, og tilbyr moderne kontorfasiliteter med mulighet for vekst i Molde Campus. MKP tilbyr ferdig møblerte kontor i et etablert kontormiljø med moderne møterom, teknisk infrastruktur og fellestjenester som tilgang til kjøkken og kantiner i Molde Campus. Fokusområder Selskapet sine markedsmål gjenspeiler regionale mål og målsetninger innen områder som gir effekt på regional verdiskapning, nyskapning og sysselsetning. Fokusområdene reflekterer kjernekompetansen i MKP og regionens komparative fordeler: Logistikk Olje og gass Maritim og marin Industri og energi IKT Selskapets profil Driften av en FoU-inkubator er selskapets kjernevirksomhet Inkubatorens evne til å øke overlevelsesraten for nyetablerte er selskapets mest sentrale budskap Inkubatoren skal være en etterspurt arena for nye bedrifter Selskapet skal fremstå som lite byråkratisk med rask beslutningsprosess og implementering Selskapet investerer i bedrifters startfase og opptrer som en aktiv investor i inkubatorperioden Side89 Side 5 av 15

90 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Investerings- og exitpolicy MKP har definert en egen investerings- og exitpolicy som er beskrevet nærmere i vedlegg 4. Kritiske suksessfaktorer Langsiktig, forutsigbar og robust økonomisk fundament for å kunne gjennomføre de ambisjoner som er nedfelt i strategien Finansiere idèutviklingsfasen og bedre egenkapitalfinansieringen for inkubatorbedriftene Bred regional forankring for å sikre seg mulighetsrom for selskapets definerte virksomhet Optimal utnyttelse og forvaltning av de fysiske forutsetninger (lokalisering, bygg, infrastruktur, eierposisjon, leieforhold (pris/risiko) og Molde Campus Formalisere rollen som kommersialiseringsinstrument for HiM Langsiktige ambisjoner MKP skal være de regionale gründernes fortrukne valg av partner for å utvikle idé og virksomhet. MKP skal legge tilrette for at selskapets inkubatorkompetanse kan utnyttes ved idé- og prosjektutvikling i akademia og næringsliv. Selskapet skal bidra til at flere nyetableringer overlever og vokser og som igjen kompletterer et allerede etablert internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Selskapet ønsker anerkjennelse som en viktig og interessant pådriver og tilrettelegger for etablering av flere og bedre teknologiorienterte og kompetansekrevende arbeidsplasser i regionen i et samarbeid med samfunnsbyggere som SIVA, Møre og Romsdal fylkeskommune, Innovasjon Norge, det øvrige virkemiddelsapparatet, FoU-institusjoner, offentlig sektor, våre nabokommuner, næringsliv og bank og finans. Gjennom et tett kunnskapssamspill mellom aktørene i Molde Campus, hvor FoU-miljøene, MKP og bedriftene spiller hverandre gode, ønsker man å bidra, ikke bare til utvikling av Molde Campus, men også å bidra til Molde bys utvikling. Forskning innen byutvikling peker blant annet på at utdannings- kunnskaps- og forskningsmiljøene er viktig for å sikre positiv vekst og utvikling. Nettverk og samarbeidspartnere Selskapet er avhengig av gode samarbeidspartnere for å oppnå egne målsetninger. Med basis i avtale om drift av FoU-inkubator og i samarbeid med SIVA har selskapet som strategi å legge tilrette for å bygge kultur for kunnskapsdeling og kompetansebygging Side90 Side 6 av 15

91 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan gjennom et tett samarbeide med forsknings- og utdanningsmiljøene, virkemiddelapparatene: Møre og Romsdal fylkeskommune Innovasjon Norge SIVA og det nasjonale inkubatornettverk Gass ROR IKS Aksjonærene i Molde Kunnskapspark AS Aktørene i Molde Campus Molde kommune Sparebank 1 SMN Sparebanken Møre Kommunene på Nordmøre og i Romsdal Næringshager, utviklingsmiljø og næringsforum Næringsliv, herunder ikuben Forskningsrådet NTNU Tjenesteleverandører innen økonomi, revisjon, jus og patentering Strategiske mål og tiltak Selskapet skal øke aktivitetsnivået og heve kvalitet på tjenestetilbudet i inkubatoren, bidra til en raskere utviklingsprosess (fart og retning) og bidra til at flere gründere overlever og vokser gjennom: Å formalisere og styrke MKPs rolle som regional utviklingsaktør sammen med blant annet Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge Å sikre en tilstrekkelig, langsiktig og forutsigbar driftsfinansiering for engasjement i hele innovasjonsløpet; ideutvikling, bedriftsutvikling og medfinansiering av vekstfasen En pragmatisk tilnærming til exit eller nedskalering av eierskap Å minske eksponering innen eiendom, redusere risiko i forhold til areal og senke leiekostnadene for selskapet for å kunne tilby reell lav husleie til inkubatorbedriftene Økt engasjement fra selskapets aksjonærer på eiersiden i inkubatorbedrifter Selskapet skal profilere seg som en skapende fysisk møteplass hvor ulike interessenter i innovasjonskjeden, internt og eksternt, kommer sammen og deler erfaringer MKP skal være en pådriver for utvikling og samarbeid i Molde Campus Side 7 av 15 Side91

92 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Vedlegg 1: Nettverk og samarbeidspartnere Selskapet er avhengig av gode samarbeidspartnere for å oppnå egne målsetninger. Med basis i avtale om drift av og samarbeid med SIVA har selskapet som strategi å legge tilrette for å bygge kultur for kunnskapsdeling og kompetansebygging gjennom et tett samarbeide med forsknings- og utdanningsmiljøene, virkemiddelapparatet, herunder Møre og Romsdal fylkeskommune og Innovasjon Norge. Selskapet deltar aktivt i SIVAs nettverksamlinger, herunder inkubatorsamlinger, og har opparbeidet seg et bredt kompetansenettverk innen inkubasjon. Selskapet deltar aktivt i Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN) og kan hente inspirasjon og kompetanse fra sentrale innovasjonsaktører i hele landet. Møre og Romsdal fylkeskommune som har det regionalpolitiske ansvaret i vår region sier at kunnskapsparkene representerer en viktig infrastruktur. Fylket bidrar med kompetent kapital og har tildelt selskapet en tydelig rolle for å kunne bidra til å utløse regionens næringsmessige muligheter. Innovasjon Norge bidrar med sine ulike finansieringsmekanismer til å finansiere inkubatorbedriftenes utviklingsarbeid og med kompetanse for å gjennomføre innovasjonsog utviklingsaktiviteter i selskapets og/eller i inkubatorbedriftenes regi. GassROR IKS bidrar med regional medfinansiering av FoU-inkubatoren og har en viktig og tydelig rolle sammen med Molde kommune i lokal og regional næringsutvikling. GassROR IKS representerer et regionalt nettverk som kan ha stor interesse og betydning for nyetablerte selskap. SpareBank1 SMN og Sparebanken Møre er begge større eiere i MKP i tillegg til at de har en viktig rolle i finansiering av nyskapende og fremtidsrettede bedrifter i FoU-inkubatoren. Videre er representerer bankene vesentlig investeringsfaglig kompetanse og erfaring av stor betydning både for MKP og inkubatorselskap. Selskapet har et tett og godt samarbeid med kommunene på Nordmøre og Romsdal, gjennom et integrert samarbeid med næringshager, utviklingsmiljø og næringsforumene. Selskapet har inngått en avtale med ikuben spesielt innrettet mot samarbeid innen inkubatorvirksomhet. ikuben er en næringsklynge for innovativt internasjonal industri som vil utvikle en arena for akselerert forskningsbasert innovasjon i samspill mellom bedriftene, og med utdannings- og forskningsaktører. Selskapet ønsker ett tett kunnskapssamspill med aksjonærene for utvikling av morgendagens næringsliv gjennom at de blant annet markerer seg sterkere på eiersiden i inkubatorbedriftene. Side92 Side 8 av 15

93 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Selskapets samarbeidspartnere innen økonomi, revisjon og juss representerer kritiske ressurser for MKP og etter ønske for inkubatorbedriftene. Sist men ikke minst vil MKP og inkubatorbedriftene kunne høste kompetanse innad i Molde Campus, fra andre bedrifter i inkubatoren, fra etablerte bedrifter og sist men ikke minst fra forsknings-personale og studenter. Side93 Side 9 av 15

94 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Vedlegg 2: Opptakskrav Innovasjons- og nyhetsgrad Bransje Nasjonalt Internasjonalt Vekstpotesial Internasjonalt potesial Klart definert forretningside Gründer Kompetanse Ambisjoner Gjennomføringsevne Ønske om hurtig vekst Plan for realisering Finansieringsmuligheter Risikoelementer Exitmuligheter Forhold til inkubator Potesial for samarbeid mellom med aktørene i Molde Campus og næringslivet Side 10 av 15 Side94

95 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Vedlegg 3: Investerings- og exitpolicy Utgangspunkt En av de største flaskehalsene for utvikling av nyetablerte bedrifter er mangel på risikovillig kapital. Dette skyldes blant annet den høye risikoen nyetablerte bedrifter representerer. Et annet forhold er mangelen på forvaltermiljøer som er eksperter på tidligfasebedrifter i Norge. Det dreier seg her om bedrifter som er i fasen før de statlige såkornfondene normalt investerer. Internasjonale studier viser at over 90 % av gründerne bedømmer inkubatorens medfinansiering som viktig. Dersom ikke inkubatoren har et troverdig tilbud om egenkapitalfinansiering, kan rekrutteringsgrunnlaget begrenses og man presses nedover i innovasjonshøyden mot prosjekter med lavere kapitalbehov/risiko, hurtigere omløpshastighet og lavere binding av kapital. De beste ideene/prosjektene vil da søke til utviklingsmiljø med sterkere økonomiske muskler. MKP investerer selv i bedrifters startfase og opptrer som en aktiv investor i inkubatorperioden. Ett aktivt eierskap fra MKPs side kan sikre at inkubatorbedriftene tiltrekker seg mer langsiktige investorer, og får på plass et profesjonelt styre med ressurser og dedikert kompetanse til å utvikle selskapet videre. Løsningen ligger i at MKP selv har muskler til å investere i egenkapital i inkubator-bedriftene, og ha styrke til å delta i emisjoner i inkubatorselskaper for å unngå å la seg vanne ut på et fortidlig tidspunkt. Alle bedriftene som har vært i MKPs inkubator har sett nødvendigheten av å ha med seg MKP på eiersiden, særlig i tidlig fase. Selskapsoverganger krever en gjennomtenkt exit-strategi for å maksimere resultatet. Til syvende og sist er det kun en målsetning om å selge sin eierandel med høyest mulig gevinst innenfor en definert tidshorisont som gjelder. MKP har definerte retningslinjer for investeringer og salg eller nedsalg av eierandeler: Investering MKP investerer i gründerbedrifter som er opptatt i inkubatoren og som befinner seg i en tidlig fase av en bedrifts livssyklus Bedriftene er som regel preget av mye utvikling og har som regel ingen eller liten omsetning Bedriftene har en betydelig markedsmessig risiko Bedrifter som det investeres i anses å ha potesial til å vokse og utvikle seg Det er vanlig at gründeren selv beholder en relativt stor eierandel MKPs eierandel begrenses i utgangspunktet til 10 % av pålydende ved opptak, deretter deltakelse i avtalte emisjoner rettet mot bestemte faser i bedrifters utvikling, avhengig Side95 Side 11 av 15

96 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan av oppnådde milepæler med inntil 30 % av verdien på det aktuelle investeringstidspunktet MKP skal utøve et aktivt eierskap og ha styrerepresentasjon, men MKP skal ikke sikre seg en kontrollerende andel, men sikre en viss grad av beslutningsmakt gjennom investeringsavtale, aksjonæravtale og inkubatoravtale spesielt i inkubatorperioden Exit MKP har et avgrenset tidsperspektiv og realisasjonsplaner bør legges allerede på investeringstidspunktet MKP s tidsperspektiv er i utgangspunktet avgrenset til inkubatorperioden, men MKP ønsker en pragmatisk tilnærming til tidspunkt for exit eller reduksjon av eierskap MKP søker å balansere sin exit i forhold til egen fortjeneste opp mot samfunnmessig nytte, dvs. at man søker en optimal, ikke nødvendigvis en maksimal avkastning Side96 Side 12 av 15

97 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Vedlegg 4: Profilering Formålet med selskapets profilering er å bidra med kunnskap om og skape stolthet knyttet til Molde Kunnskapspark AS. Driften av en SIVA-godkjent inkubator er selskapets kjernevirksomhet. Det forutsettes at man benytter SIVAs logo for inkubatorer. Inkubatorens evne til å øke overlevelsesraten for nyetablerte, er selskapets mest sentrale budskap. Inkubatoren har vist seg funksjonell og er i økende grad etterspurt arena for nye bedrifter Inkubatortjenestene er tilgjengeliggjort for distriktene. Inkubatoren har økende aksept fra akademia, gründere, virkemiddelapparatet, finansieringsinstitusjoner, investorer og næringslivet. Inkubatorens prosesser passer bra for spinn-offs fra næringslivet. Selskapet skal fremstå som attraktivt for gründere og fremtidens bedrifter. Selskapet skal fremstå som moderne og inviterende og være preget av fleksibilitet og åpenhet i valg av løsninger. Selskapet ønsker en spissing av innsatsområder og en profil med utgangspunkt i rammevilkår, kompetansebase, kjernekompetanse, ambisjonsnivå og kundeoppfattet verdi, unikhet, relevans og skreddersøm innen inkubasjon. Selskapet investerer i bedrifters startfase og opptrer som en aktiv investor i inkubatorperioden. Hovedmålgruppen for profileringen er: Gründere som har kompetansekrevende forretningsideer med vekstpotensial Interne målgrupper er: Alle aktørene, med sine ansatte som har sitt tilhold på Molde Campus og høgskolens studenter Eksterne målgrupper er: Potensielle gründere Virkemiddelapparatet Fylkeskommuner og kommuner Næringsliv Media lokalt og nasjonalt, dagspresse og fagpresse Politikere lokalt og regionalt beboere i Molde og regionen Side97 Side 13 av 15

98 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Vedlegg 5: Videre utvikling av samarbeidet i Molde Campus Molde Campus skal være fanen, som synes på nasjonalt nivå og som gir MKP en faglig tyngde og profil. Molde Campus skal være en sentral møteplass for kunnskapsbygging og innovasjon. Kjerneaktørene i Molde Campus er kunnskapsintensive bedrifter og organisasjoner, kunnskapsproduserende og tjenesteytende aktører. Formålet med Molde Campus er at man skal være fremstå som et attraktivt fellesskap, der det blir lagt til rette for videreutvikling gjennom aktiviteter hvor synergier skapes, og tiltrekker seg fremtidens bedrifter, ansatte, studenter og gründere. Aktørene i Molde Campus skal utarbeide en felles visjon og målsetning. I dette ligger det også en avklaring av hvem målgruppene er og hvilken posisjon man skal ta overfor disse. Molde Campus er i dag fire institusjoner med tette koblinger. Etablering av Molde Campus gir en felles arena for strategisk utvikling og MKP har en viktig rolle, jfr lederrolle og sekretariat for dette fellesskapet, som partnerne setter stor pris på. Kritisk suksessfaktorer for utvikling av Molde Campus vil være å etablere tilstrekkelig tillit og åpenhet mellom aktørene, forene ulikheter i mål for utvikling av Molde Campus og evne og trekke synergier ut fra de begrensninger som ulik virksomhet, størrelse, eierform kan representere. En felles strategisk plattform der målene er sterkt forankret på strategisk nivå vil bidra til å utløse, forsterke og akselerere innovasjonsprosessene for den enkelte aktør. Molde Campus har etablert nettverk og møteplasser som gir rom for å dele kunnskap, utveksle erfaringer og drøfte felles utfordringer og muligheter innen MC og i de ulike virksomhetsområdene Molde Campus har satt sentrale utfordringer på dagsorden: Utviklingsstrategier og behovet for nye vektsimpulser (vi trenger ett push gjennom spenstige og hårete samarbeidsprosjekt (f. eks Forskningspark i strandlinjen) Felles strategisk plattform Felles profilering og synliggjøring (f. eks Molde by og Molde Campus som attraktiv studie og arbeidsplass) Utnytting av den samlede kompetanse og personell Etablering av Logistikk og Innovasjonssenter som innovasjonsarena for samhandling mellom akademia og næringsliv Etablering av Senter for Event- og Sport Management Reguleringsplan for Campusområdet Side98 Side 14 av 15

99 Molde Kunnskapspark AS Strategiplan Kommersialisering av ideer med utspring i akademia IPR og eierskapsstrategi Utfordringer knyttet til å hindre drenasje av studenter etter endt PhD-utdanning Etablering av faste samarbeidsrelasjoner mellom akademia og næringsliv (ikuben en god start) Knoppskyting i næringslivet, behov for en arena for overflodsideer ressurseffektiv produktutvikling og lønnsomme selskapsetableringer Behov for kompetanse (prosessrådgivere), metoder og verktøykasse for innovasjonsprosesser Side 15 av 15 Side99

100 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Handlingsprogram verdiskaping/reg.utviklingsmidler Prosjektnavn Ålesund Kunnskapspark Inkubator 2013 Kort beskrivelse Ålesund Kunnskapspark AS har siden 2000 vært operatør av FOU Inkubator tilknyttet SIVA sitt nasjonale Inkubatorprogram. Denne statusen ble i 2012 fornyet for 5 år. Ålesund Kunnskapspark har som en av landets største kunnskapsparker det mest komplette utviklingsprogram for virksomhetsetablering. Siste tilvekst i tilbudet er nyopprettet regionalt hoppid kontor for etablerere fra Ålesund, Sula og Skodje kommune. Selskapet utvikler nå nytt tilbud for innvandrere som planlegger egen ny virksomhet. Prosjektbeskrivelse Ålesund Kunnskapspark AS Inkubator søker i denne anledning fortsatt støtte til drift av 2 linjetjeneste gjennom inkubasjon tilknyttet Kunnskapsparkens lokaler eller som distribuert inkubator. Distribuert løsning er bedrifter tilknyttet inkubatoren, men etablert med virksomhet i sine respektive hjemkommuner i regionen. Dette kan også være bedrifter rekruttert gjennom hoppid / kommunal førstelinjetjeneste eller andre aktører i nettverket, men med behov for langsiktig kompetent mentoring fra annet kompetansenivå. Ålesund Kunnskapspark Inkubator er i dag operatør av hoppid kontor for Ålesund, Sula og Skodje og utøver førstelinjetjeneste som kobles sammen Kunnskapsparkens tidligfasebistand preinkubasjon. Dette omfatter også tilbud om lokaliteter og utvidet rådgivning i utviklingsfase. Ålesund Kunnskapspark sitt tilbud omfatter også et tilsvarende tilbud til studenter gjennom etablerte studentinkubator. Denne har som formål utover å hjelpe studentbedrifter ved høyskolen, å motivere studentene til å videreføre de beste studentbedriftideene som kommersiell virksomhet etter endt studie. Videre utøver ÅKP et dedikert etableringsprogram rettet mot kvinner. På søknadstidspunktet er 12 bedrifter registrert som inkubator- eller distribuert inkubatorbedrift for en periode på 2-4 år. Videre er det omlag 25 gründere / oppstartsbedrifter i preinkubasjon eller vurdering. Av disse er allerede 5-6 rekruttert gjennom hoppid tilbudet. Kontaktopplysninger Funksjon Navn Adresse/poststed Mobil Søker / Prosjekteier Ålesund Kunnskapspark AS Inkubator Borgundveien ÅLESUND Kontaktperson Prosjektleder Arne Mehl Borgundveien ÅLESUND Arne Mehl Borgundveien ÅLESUND Side100

101 RF Mottatt offentlig støtte tidligere: Ja SIVA innvilget 2013 Møre og Romsdal fylkeskommune denne søknad Fakturerte tjenester prognose Egenfinansiering Ålesund Kunnskapspark styrebevilgning Budsjettert aktivitet ÅKP Inkubator Spesifikasjon Bakgrunn Ålesund Kunnskapspark AS har siden 2000 vært operatør av FOU Inkubator tilknyttet SIVA sitt nasjonale Inkubatorprogram. Denne statusen ble i 2012 fornyet for 5 år. Ålesund Kunnskapspark har som en av landets største kunnskapsparker det mest komplette utviklingsprogram for virksomhetsetablering. Dette omfatter inkubator, distribuert inkubator, industri-inkubator, studentinkubator samt andre utviklingsprogram. Siste tilvekst i tilbudet er nyopprettet regionale hoppid kontor for etablerere fra Ålesund, Sula og Skodje kommune. Prosjektmål Se vedlagte handlingsplan og prosjektmål. Forankring Ålesund Kunnskapspark AS sin aktiviteter omfattende etablererveiledning og og inkubasjon er forankret i nasjonale mål fra KRD, NHD forvaltet gjennom SIVA Statens Industrivekstselskap og Møre og Romsdal fylkeskommune ved regional og næringsavdelinga. Prosjektorganisering Prosjektet ledes av inkubatorleder i Ålesund Kunnskapspark og utøves primært gjennom 4-5 av Kunnskapsparkens rådgivere gjennom dedikert ansvar for bedrift / etablerer. Øvrige ansatte og Kunnskapsparkens nettverk nyttes ved behov. Samarbeidspartnere Møre og Romsdal fylkeskommune, SIVA, Innovasjon Norge, Møreforskning, Norges Forskningsråd, hoppid nettverket, bank / finans og bedriftsnettverk. Aktiviteter Idéfangst gjennom hoppid nettverk, næringsliv og andre. Gründerveiledning og etablerings- og utviklingbistand gjennom preinkubator, inkubator, distribuert inkubator, studentinkubator, Kvinnovasjon. Målgrupper Idéhavere, potensielle gründere, etablerte bedrifter med knoppskytingsprosjekt. Resultat Ålesund Kunskapspark har uttrykt sine resultatmål gjennom gjeldende handlingsplan som skal medføre et antal prosjekt til bearbeiding gjennom året som skal ende opp i 12 nyetableringer, Side101

102 RF forretningsmessige innovasjoner og 22 nye arbeidsplasser innenfor inkubatorens primære virkefelt. Effekter Ålesund Kunnskapspark sin intensjon er sammenfallende med Møre og Romsdal fylkeskommune med flere og bedre etableringer med overlevingsevne. Nye, interessante og sikre arbeidsplasser i et langsiktig perspektiv. Tids- og kostnadsplan Tidsplan Inkubatorprosjektet er en femårig satsing hvor inneværende periode termineres Kostnadsplan Tittel SUM Budsjettert omsetning / aktivitet Sum kostnad Finansieringsplan Tittel SUM Egenfinansiering 2013 styrevedtak Fakturerte tjenester prognose Møre og Romsdal fylkeskommune denne søknad Sivatilskudd 2013 innvilget Sum finansiering Geografi 1504-Ålesund, 1511-Vanylven, 1514-Sande, 1515-Herøy, 1516-Ulstein, 1517-Hareid, 1529-Skodje, 1531-Sula, 1532-Giske Vedleggsliste Dokumentnavn Filstørrelse Dato Handlingsplan inkubator.docx Side102

103 Mål- og handlingsplaner inkubasjonssatsing Det henvises til Samarbeidsavtale om drift av inkubator datert 14. mars I avtalens punkt 2 redegjøres det for prinsippet om at alle inkubatorene skal utarbeide årlige mål- og handlingsplaner for inkubatorvirksomheten. Selskapets mål og handlingsplan er vedtatt av selskapets styre. Utfyllende handlingsplaner sees på som selskapsinterne og er ikke rapporteringspliktige Mål- og handlingsplanene må minimum synliggjøre selskapets mål i forhold til målekriteriene under, samt kort/stikkordsmessig vise hvilke handlinger som legges til grunn for å nå målene. FOU inkubator Ålesund Kunnskapspark AS, med kommunene Ålesund, Sula, Skodje, Giske Målekriterier Måltall Handlinger og evt. kommentarer Antall nyetableringer 12 Gjennom Industriinkubator Haram er målsetningen at vår bistand medfører til etablering av 6 nye virksomheter. Antall nye forretningsmessige innovasjoner 2 Antall arbeidsplasser skapt 22 Antall arbeidsplasser sikret (forretningsmessige innovasjoner i etablert næringsliv) 4 Antall idéer/selskaper/prosjekter vurdert, fordelt på kilder 24 Antall prosjekter i inkubasjon 9 Antall selskaper i inkubasjon 9 Antall miljø i det regionale idefangstnettverket, navngi 3 Antall bedrifter utfaset, avviklet eller fusjonert 4 Eventuell egenkapital tilført inkubatorbedriftene 200 Kjønnsbalanse gründer, daglig leder, styreleder i inkubatorbedrift 30/70 Arbeidsplasser skapt gjennom inkubatorbedrifter i løpet av året Antallet er basert på kontakt av en slik art at gründer / foretak registreres i vårt driftssystem Mamut I løpende inkubasjon, ikke preinkubasjon Dette er etablerer / rådgivnings-, kompetanse- og investormiljø i nettverk Egenkapital tilført / ÅKP investering i inkubatorbedrifter ila året. Side103

104 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Kim Tornes Saksnr Utval Møtedato RN-30/13 Regional- og næringsutvalet Fordeling av næringsretta utviklingsmidlar frå Statsbudsjettet kap , kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift 2013(RDA-midlane) Bakgrunn Næringsretta midlar til regional utvikling, kap. 551 post 61 i Statsbudsjettet skal kompensere for auka arbeidsgjevaravgift (også kalla RDA-midlar). Frå 2007 er kommunane Vanylven, Sande, Herøy, Haram, Stordal, Midsund, Aukra, Gjemnes, Nesset og Eide omfatta av ordninga. I brev datert 08. mars 2013 har Kommunal- og regionaldepartementet tildelt Møre og Romsdal fylkeskommune ei ramme på 88,38 mill.kr. i RDA-midlar for Midlane skal nyttast i samsvar med Kommunal- og regionaldepartementet sine retningsliner for kap. 551 post 60 og 61, og retningsliner frå Møre og Romsdal fylkeskommune om bruk av RDA-midlane, vedtekne av Fylkesutvalet I følgje dei fylkeskommunale retningslinene er nærings- og miljøutvalet styringsgruppe for ordninga, og fordeler midlane til dei aktuelle kommunane. Bruk av RDA-midlane i 2012 Det vart tildelt 83,3 mill.kr i RDA-midlar for Størstedelen av dette (40%) gjekk til Herøy kommune som fekk 33 mill.kr. og Haram kommune med 29,4 mill.kr. Haram kommune set av heile beløpet til prosjekt Nordøyvegen. Dei ti kommunane har gitt tilsagn på 85,6 mill.kr. til ulike formål. Av desse vart kr. 40 mill. delt ut til infrastrukturformål, medan 38 mill.kr brukt på fysisk stadsutvikling og 2 mill.kr til marknadsføring/profilering av kommunane. Dei tre formåla utgjer 94% av totale tilsagn som var gitt i Resten, 5 mill.kr, vart tildelt til ulike formål i kategoriane bedriftsstøtte (bagatellmessig støtte), utvikling av utdanningstilbod, nettverk, bransje, klyngeutvikling og næringsretta kompetanseheving. Ei skjematisk oversikt er vedlagt saksframlegget. Vurdering Fylkesutvalet vedtok at ein frå 2008 skulle bruke departementet sine utrekningar som grunnlag for fordeling av den årlege ramma for RDA-midlane. Møreforsking gjer grunnlagsutrekningane på oppdrag frå Kommunal- og regionaldepartementet. Utrekningane gjev tal på den kostnadsauken omlegging av arbeidsgivaravgifta har medført for privat sektor. Fordelinga er gjort med utgangspunkt i kvar bedriftene som er råka av avgiftsauken er lokalisert. Møreforsking har etter dette kome fram til følgjande fordeling mellom kommunane i Møre og Romsdal i 2013: Side104

105 Side 2 Kommune RDA 2013(mill. kr.) Vanylven 3,42 Sande 2,75 Herøy 41,58 Stordal 1,21 Haram 30,43 Nesset 2,10 Midsund 0,55 Aukra 5,78 Eide 0,20 Gjemnes 0,36 Frå er kommunane ansvarlege for forvaltning av den tildelte ramma med RDA-midlar, i samsvar med årlege handlingsplanar godkjende av fylkeskommunen. Fordelinga av RDA-midlar 2013 er grunnlaget for handlingsplan Dei aktuelle kommunane vil etter at fordelinga er kjend starte arbeidet med handlingsplan 2014, og RN-utvalet vil få desse til behandling 11. november RDA-midlane blir utbetalt til kommunane etter at handlingsplanane for 2014 er godkjende av Fylkesutvalet på møte 25. november Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet fordeler næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift (RDA-midlane) 2013 slik: 88,38 Kommune RDA 2013(mill. kr.) Vanylven 3,42 Sande 2,75 Herøy 41,58 Stordal 1,21 Haram 30,43 Nesset 2,10 Midsund 0,55 Aukra 5,78 Eide 0,20 Gjemnes 0,36 88,38 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side105

106 Side 3 Vedlegg 1 Rapport frå Møre forsking - Merkostnad i privat sektor i sone 1A og 4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift, estimat for Tildelingsbrev fra KRD for kap i Oversikt over bruk av RDA-midlane i Fylkesvis tildeling kap Side106

107 ARBEIDSRAPPORT M 1301 Mette Rye MERKOSTNAD I PRIVAT SEKTOR I SONE 1A OG 4A ETTER OMLEGGING AV DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVER- AVGIFT Estimat for 2013 Side107

108 Mette Rye Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift Estimat for 2013 Arbeidsrapport M 1301 ISSN: Møreforsking Molde AS Februar 2013 Side108

109 Tittel Forfatter(e) Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for 2013 Mette Rye Arbeidsrapport nr M 1301 Prosjektnr Prosjektnavn: Prosjektleder Kostnadsøkning ny ordning for differensiert arbeidsgiveravgift Mette Rye Finansieringskilde Rapporten kan bestilles fra: Kommunal og regionaldepartementet Høgskolen i Molde, biblioteket, Boks 2110, 6402 MOLDE: Tlf.: , Faks: , epost: biblioteket@himolde.no Sider: 17 Pris: Kr 50, ISSN Sammendrag Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, og gjelder fram til Etter pålegg fra ESA ble ordningen med regionalt differensierte satser vesentlig innskrenket etter Fra og med 2007 følger differensiert arbeidsgiveravgift virksomhetens adresse i stedet for arbeidstakers bostedsadresse. Vi har beregnet merkostnad av omleggingen av satser i de ulike regioner etter virksomhetsadresse. Differansen mellom merkostnad regnet etter bosted og arbeidssted kalles restbeløpet, som fordeles av KRD. For 2013 er den totale kompensasjon satt til kroner 557,7 millioner, som er en reduksjon på 70,9 mill. kroner sammenliknet med kompensasjonsbeløpet i Side109

110 Forord Møreforsking Molde har estimert kostnadsøkning i 2013 i privat sektor for de kommuner der en ikke fullt ut gjeninnførte gammel ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Beregningene gjelder kommuner i sone 4a og 1a. Rapporten er utarbeidet av Mette Rye. Grunnlagsdata er framskaffet av Statistisk Sentralbyrå. Møreforsking Molde, februar 2013 Helge Bremnes gruppeleder/fagansvarlig Side110

111 Innhold: 1. Innledning Geografisk avgrensning Beskrivelse av data Grunnlagsdata og kopling av registre Regler knyttet til virksomhetsadresse og arbeidsgiveravgift Justering for næringer utenfor EØS avtalen Fribeløpet Justering for bagatellmessig støtte i sone 1a Det som ikke er beregnet Justering for lønns og sysselsettingsvekst Endringen i grunnlagstallene Beregnet fylkesfordelt merkostnad Et anslag på kommunefordelt merkostnad Side111

112 1. Innledning Etter pålegg fra ESA ble ordningen med regionalt differensierte satser vesentlig innskrenket etter Møreforsking Molde AS har i denne rapporten estimert merkostnader i 2013 i privat sektor fordelt etter arbeidssted for de kommuner der en ikke fullt ut gjeninnførte gammel ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. Dagens ordning med differensiert arbeidsgiveravgift er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA, og gjelder fram til Det kan derfor komme endringer fra Kompensasjonen i privat sektor for 2013 er i statsbudsjettet satt til 557,7 millioner, som er en reduksjon på 70,9 mill. kroner nominelt sammenliknet med kompensasjonsbeløpet i Kompensasjonsbeløpet til Nordland og Troms ble redusert i 2012 og medførte en reduksjon i bevilgningen på 67,7 mill. kroner i forhold til I statsbudsjettet under KRD sitt budsjettforslag, programkategori 13:50 Distrikts og regionalpolitikk Kap 551.post 61 står det: I lys av en vesentlig sterkere sysselsettingsvekst og folketallsutvikling i Bodø og Tromsø sammenliknet med andre kommuner som ikke fikk gjeninnført redusert arbeidsgiveravgift, reduseres bevilgningen til Nordland og Troms fylkeskommuner i Reduksjonen fordeles når departementet har mottatt beregninger fra Møreforsking på det totale kompensasjonsbeløpet, basert på lønns- og trekkoppgaver og opplysninger fra bedrifts- og foretaksregisteret. Våre beregninger er basert på siste tilgjengelige lønns og trekkoppgavetall fra 2011, som er koplet med arbeidsgiver og arbeidstakerregisteret og bedrifts og foretaksregisteret. Dette gjør at vi kan fange opp strukturendringer og endringer i registrerte bedrifter inn og ut av de ulike soner og kommuner. Dette er viktig for fordelingen ned på kommune/fylkeskommune nivå. Kompensasjon i offentlig sektor beregnes av kommunal og regionaldepartementet (KRD). Side112

113 2. Geografisk avgrensning Våre beregninger gjelder følgende kommuner: Sone 4a (sats 7,9 pst.): Troms: Tromsø. Nordland: Bodø. Disse kommunene hadde tidligere en sats på 5,1%. dvs. en satsøkning på 2,8 prosentpoeng på alt arbeidsgiveravgiftsgrunnlag med unntak av de næringer som fikk beholde lav sats som følge av at de er utenfor EØS avtalen, dvs i hovedsak landbruk og fiske med enkelte tilknyttede næringer. Sone 1a (sats 10,6 pst. innenfor et fribeløp, deretter 14,1pst.): Nord Trøndelag fylke: Frosta, Leksvik Sør Trøndelag fylke: Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland. Møre og Romsdal fylke: Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven. Sogn og Fjordane fylke: Flora, Førde, Sogndal. Hordaland fylke: Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Kvam, Modalen, Bømlo. Rogaland fylke: Sauda, Vindafjord, Finnøy. Vest Agder fylke: Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal. Aust Agder fylke: Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland. Telemark fylke: Drangedal, Nome, Hjartdal. Buskerud fylke: Sigdal, Rollag. Oppland fylke: Gausdal, Søndre Land, Nordre Land. Hedmark fylke: Nord Odal, Eidskog, Grue, Våler, Åsnes, Åmot Disse kommunene hadde tidligere en sats 10,6% dvs. en satsøkning på 3,5 prosentpoeng ut over bagatellstøtte/fribeløp. Berørte kommunesammenslåinger ble kommune 1842 Skjerstad en del av 1804 Bodø gikk 1154 Vindafjord og 1159 Ølen sammen til kommune 1160 Vindafjord Side113

114 3. Beskrivelse av data 3.1 Grunnlagsdata og kopling av registre For å beregne kostnadsøkning etter virksomhetsadresse har vi spesialbestilt data fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Utgangspunktet er data fra lønns og trekkoppgaveregisteret (LTO), påkoplet informasjon fra arbeidsgiver og arbeidstakeregisteret (AA register), bedrifts og foretaksregisteret (BOF). Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kommer fra LTO, og gjennom AA registeret får vi næringskode og arbeidsstedskommune. Dette for å kunne trekke ut de næringer som har opprinnelig ordning med lav sats siden de ikke er en del av EØS avtalen. Ikke minst trekkes ut grunnlag knyttet til fribeløpet pr. foretak i sone 1a, og for plassering av fribeløp brukes BOF. For sone 1a er det sum lønn og godtgjørelser per foretak som overstiger grensen for bagatellmessig støtte også kalt fribeløpet (15,1 mill. kroner) som danner grunnlag for kompensasjon. For sone 4a er det all lønn og godtgjørelser som danner grunnlag for kompensasjon. Utgangspunktet i sone 1a er sum arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget etter virksomhetsadresse fratrukket et fribeløp pr. foretak registrert i de aktuelle kommunene. Det er kun anledning til et fratrekk pr. foretak (pr. juridisk enhet). For eksempel vil alle aksjeselskapene i et konsern kunne beregne hvert sitt fribeløp i form av redusert arbeidsgiveravgift. Ved avdelinger/filialer og andre underenheter som ikke er egne juridiske personer fordeler SSB fribeløpet mellom enhetene der den relative andel enheten utgjør av foretakets totale kostnader knyttet til lønn og godtgjørelser ligger til grunn for fordeling av fribeløpet. Arbeidsstedskommune defineres som kommunen hvor bedriften fysisk ligger, dvs. virksomhetsadressen dersom det er registrert slik det skal gjøres. Kilden her er AAregisteret, og det er kun lønnsforhold med match etter personnummer på AA registeret som kan fordeles etter arbeidsstedskommune. Datagrunnlaget er utarbeidet fra tilgjengelige datakilder, og denne informasjonen er brukt slik det er innrapportert/registrert i registrene. Det er altså ikke gjort noen videre kontroller på hvor korrekte tallene måtte være fra kommune til kommune mht beløp eller om foretak faktisk tilhører eller har virksomhet i kommunen. Endringene fra året før ser ut til å være naturlige endringer som skyldes mange ulike forhold, blant annet opp og nedbemanninger, flyttinger, organisasjonsendringer, osv. Fra og med 2012 benytter vi en forbedret rutine for kopling av registrene. Det har gitt noen små endringer mellom kommuner, men totalbeløpet er likt. Vi får en noe tryggere kobling ved en mer strukturert koblingsrutine og litt strengere krav for tilføring av arbeidsstedskommune og næring. LTO er av de mest gjennomkontrollerte data i norsk statistikk siden det dreier seg om lønn og godtgjørelser, med minst fire kontroller av alle oppgaver. Men i all statistikk Side114

115 Kap 3 Beskrivelse av data 9 finnes feilkilder. Den største feilkilden i denne sammenhengen der fordeling mellom kommunene står sentralt, er feil/manglende registrering av foretakenes virksomhetsadresse i AA registeret. Det kan virke som denne registreringen kan variere noe fra år til år i enkelte foretak. Dette kan skyldes at foretakene har avdelinger i ulike kommuner, og selv om hver underavdeling iht. regelverket skal registreres som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift, kan dette tolkes litt forskjellig fra år til år av virksomheten. Registerfeil kan derfor slå ut i fordelingen både mht næringskode og lokalisering. Etter registerloven skal en virksomhet være registrert der den utøves. Vi må ta utgangspunkt i reglene for lokalisering og registeret, men det kan være tilfeller der en bedrift har underavdelinger i en kommune som ikke er registrert. 3.2 Regler knyttet til virksomhetsadresse og arbeidsgiveravgift Registreringsreglene er nedfelt i Enhetsregisterloven (lov av 3. juni 1994 nr. 15) og forskrift av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer i Enhetsregisteret. Utgangspunktet er at en virksomhet skal registreres der den utøves. I de tilfeller der et foretak driver virksomhet i forskjellige geografiske områder (eller innen ulike næringer) skal hver enkelt virksomhet registreres som en enhet/underenhet i det aktuelle området. Dette er viktig at blir riktig i forhold til beregning av arbeidsgiveravgift og kompensasjon. I stortingets skattevedtak for 2013 står det bl.a: 1 Soneplassering Arbeidsgiveravgift beregnes etter satsen som gjelder i den sonen hvor arbeidsgiver anses å drive virksomhet. Et foretak som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor foretaket er registrert. En privatperson som er arbeidsgiver, anses å drive virksomhet i den kommunen hvor vedkommende er bosatt ifølge folkeregisteret. Har foretaket registrerte underenheter, jf. Forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret 10, anses hver underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgiveravgift. Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone enn der virksomheten er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres, benyttes likevel satsen i sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønnskostnadene som knytter seg til dette arbeidet. Det samme gjelder ved arbeidsutleie, dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten er registrert. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av avgiftsterminen. Flytter arbeidsgiveren eller underenheten fra en sone til en annen, legges satsen i tilflyttingssonen til grunn fra og med påfølgende avgiftstermin etter registrert flyttedato. Dette betyr at ved arbeidsutleie eller ambulerende virksomhet slik som bygg og anleggsvirksomhet, vil det i noen sammenhenger være et sterkt incentiv til avgiftsplanlegging. Side115

116 Kap 3 Beskrivelse av data 10 Dette gjelder også registrering og flytting av virksomhet. Det er grunn til å tro at problemet med feil registrering er større ved beregning på kommunenivå enn på fylkesnivå. 3.3 Justering for næringer utenfor EØS avtalen I den gjeldende ordningen har visse foretak innen landbruks, skogbruks og fiskerisektoren fremdeles 2003 satsene dersom virksomheten er knyttet til produkter som ikke er omfattet av EØS avtalen. Registeropplysningene er derfor fratrukket disse næringene. Dette betyr at dersom man driver fiskeri eller landbruksvirksomhet iht. avgiftsvedtaket, vil foretak i sone 1a kunne beregne avgift med en sats på 10,6 pst. for samtlige lønnskostnader, altså ikke bare innenfor fribeløpet slik ordinære virksomheter i sone 1a må. I tilsvarende tilfeller i sone 4a, vil foretaket kunne beregne avgift med en generell sats på 5,1 pst. i stedet for den ordinære satsen på 7,9 pst. Vi har trukket ut virksomheter innen følgende primærnæringer og relaterte næringer*: Dyrking av ettårige vekster, flerårige vekster og planteformering 01.4 Husdyrhold 01.5 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.6 Tjenester tilknyttet jordbruk og etterbehandling av vekster etter innhøsting 01.7 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogskjøtsel og andre skogbruksaktiviteter, avvirkning og innsamling av viltvoksende produkter av annet enn tre Tjenester tilknyttet skogbruk (med unntak av tømmermåling) Hav- og kystfiske og fangst og ferskvannsfiske Hav- og kystbasert akvakultur og ferskvannsbasert akvakultur Bearbeiding og konservering av kjøtt og fjørfekjøtt og produksjon av kjøtt- og fjørfevarer Bearbeiding og konservering av fisk, skalldyr og bløtdyr 10.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 10.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 10.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 10.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter Produksjon av ferdigmat 10.9 Produksjon av fôrvarer 46.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker blandede salater) Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med fisk, skalldyr og bløtdyr * Næringskoder følger NOS Standard for næringsgruppering. For foretak med blandet virksomhet og et klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet omfattet av denne bestemmelsen og annen type virksomhet, kan arbeidsgiver kreve at avgiften beregnes etter satsene her for den del av virksomheten som omfattes av denne bestemmelsen. Vi har ikke tilstrekkelig data til å trekke ut blandet virksomhet. Side116

117 Kap 3 Beskrivelse av data Fribeløpet Justering for bagatellmessig støtte i sone 1a Registertallene er fratrukket bagatellmessig støtte som iht. EU s konkurranseregelverk er definert som Euro over tre regnskapsår. I statsbudsjettet er dette beregnet å utgjøre kr pr. år dvs en Eurokurs på kr 7,95. Det betyr at foretak i sone 1a kan beholde den opprinnelige satsen på 10,6% arbeidsgiveravgift inntil denne fordelen utgjør kr Omregnet til arbeidsgiveravgiftsgrunnlag, betyr det at de kan beholde lav sats inntil sum lønn og godtgjørelser utgjør kr Deretter skal de betale den fulle satsen på 14,1%. ESA vil ikke tillate at bagatellstøtte gis på toppen av en godkjent regionalstøtteordning. Bagatellstøtte kan derfor ikke brukes i tillegg til en generelt redusert sats i Bodø og Tromsø, selv om satsen er høyere enn opprinnelig ordning. Det er kun anledning til et fratrekk pr. foretak, dvs. den juridiske enhet. Alle aksjeselskap i et konsern kan beregne hvert sitt fribeløp, men avdelinger/filialer og andre underenheter som ikke er egne juridiske personer vil ikke ha rett på eget fribeløp men må dele med resten av enhetene. For foretaket er dette ikke et problem, men ved fordeling av kompensasjonen vil vi måtte fordele fribeløpet i tilfelle enhetene ligger i ulike kommuner. Dette problemet er løst ved å dele fribeløpet rettferdig mellom enhetene. Det betyr at den relative andel enheten utgjør av foretakets totale kostnader knyttet til lønn og godtgjørelser ligger til grunn for fordeling av fribeløpet. Også her vil en kunne se tilpasninger. Dersom en gjennom ordningen med lavere arbeidsgiveravgift benytter muligheten for bagatellstøtte fullt ut, kan en ikke motta tilskudd fra andre støtteordninger som bruker bagatellstøttereglene for å kunne gi lovlig offentlig støtte iht. EØS reglene. Transportnæringene veitransportforetak Det er spesielle regler knyttet til landtransport, mens andre typer transportforetak følger reglene for ordinære næringer i sone 1a. Veitransportforetak har en særskilt terskelverdi på Euro over tre regnskapsår (til forskjell fra den generelle terskelverdien på Euro over tre regnskapsår) dvs. kr pr. år begrunnet med at mange foretak i denne sektoren er relativt små. Fribeløpet omregnet til lønnsgrunnlag for disse næringene er dermed kr Transportbransjen kan blant annet benytte seg av reglene for ambulerende virksomhet. 3.5 Det som ikke er beregnet Vi har ikke kunnet trekke ut unntak som krever skjønnsmessig fratrekk. Dette gjelder: - reglene for blandet virksomhet - reglene for produksjon av stålprodukt - registerfeil Spesielle regler tilknyttet fiskeri/landbruksvirksomhet Vi har ikke klart å trekke ut: Side117

118 Kap 3 Beskrivelse av data Innenriks sjøtransport med gods, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter, Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer. Disse blir med i grunnlaget for kompensasjon dersom de overstiger grensen for bagatellstøtte. I tillegg kommer reglene for blandet virksomhet som er knyttet til fiskeri/landbruksvirksomhet. Det betyr at foretak som delvis driver fiskeri /landbruksvirksomhet og delvis annen virksomhet vil kunne betale avgift med lav sats for de lønnskostnadene som er knyttet til unntaket for fiskeri/landbruksvirksomhet. Vilkåret er at de oppfyller kravet til et regnskapsmessig skille mellom de to delene av virksomheten, slik at det er mulig å kontrollere hvor stor andel av lønnskostnadene er knyttet til fiskeri /landbruksvirksomhet Egne regler for verft og produksjon av stål Disse unntatte sektorene omtales som «spesifikke næringer». De spesifikke næringene vil fortsatt kunne beregne avgift med redusert sats inntil fordelen når fribeløpet, og deretter svare full sats på 14,1%. Erfaringsmessig er det vanskelig å skille ut disse næringene korrekt siden det er et visst skjønn tillagt de lokale skatteoppkreverkontor knyttet til hvorvidt de enkelte foretak faller inn under disse reglene. Vi vurderer det som riktigst å beregne kompensasjon på lik linje som øvrige næringer i sone 1a og 4a. Utgangspunktet er at det for skipsbygging foreligger et eget sektorregelverk som har forrang framfor regionalstøtteregelverket. Regelverket omfatter både bygging og reparasjon av skip. Dette regelverket åpner i dag ikke for driftstøtte. Dette gjelder foretak som bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, slepebåt på minst 365 kw, flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over BRT. Unntatt er slike foretak som driver bygging og reparasjon av fiskebåter. Ved blandet virksomhet slipper en således høy sats for virksomhet knyttet til fiskebåter dersom en har et klart regnskapsmessig skille for denne aktiviteten. Likeledes annen landbasert virksomhet som ikke er verftsvirksomhet. I beregningen av kompensasjon for verft i nordnorge fant vi at regelen for blandet virksomhet kan ha stor betydning for beregning av kompensasjonen for disse foretakene, og at det må gjøres vurderinger i hvert tilfelle. At vi ikke har anledning til slike individuelle vurderinger av foretak kan gi en viss overkompensasjon knyttet til foretak i sone 1a eller 4a som er registrert som annen virksomhet men som kan skille ut og svare lav sats knyttet til fiskeri /landbruksvirksomhet. Det vil kunne gi underkompensasjon i det motsatte tilfelle, der foretaket er Side118

119 Kap 3 Beskrivelse av data 13 registrert som fiskeri /landbruksvirksomhet (og vi dermed ikke beregner kompensasjon) men der deler av virksomheten svarer høy sats (ut over eventuelt fribeløp). Effekten av regelen går begge veier og sysselsettingen knyttet til disse næringene utgjør en relativt mindre andel av total sysselsetting. Verftsnæringen i sør Norge måtte svare høy sats fra første krone uavhengig av lokalisering fra år 2000 som en første tilpasning til EØS, mens en fra 2007 fikk rett til å svare lav sats innenfor sone 1a og 4a innenfor bagatellstøttereglene. Fra 2007 er også verftene i Nord Norge underlagt de samme reglene som i sør. Det har vært vurdert om verftsnæringen i Sone 1a ikke skulle medføre kompensasjon siden regelendringen kom allerede i 2000, men i samråd med KRD har vi vurdert det som mest riktig at disse inngår i beregningsgrunnlaget på samme måte som de øvrige næringene i sone 1a siden denne næringen kompenseres i sone 4a på lik linje med øvrige næringer der. Regler for EF stål Sektorregelverket for stål er opphevet. Kommisjonens og ESAs nye retningslinjer for regionalstøtte viderefører imidlertid en restriktiv regulering av støtte til denne næringen. Ifølge retningslinjene kan produksjon av bestemte stålprodukter i utgangspunktet ikke motta noen form for regionalstøtte, men kan altså falle inn under bagatellstøtteregelen. Dette omfatter følgende næringer: Produksjon av jern og stål Produksjon av ferrolegeringer Produksjon av andre rør og rørdeler av stål Kaldtrekking av stenger og profiler Kaldvalsing av bånd Kaldvalsing og pressing av profilerte plater og profiler Kaldtrekking av tråd Støping av jern Støping av stål 3.6 Justering for lønns og sysselsettingsvekst Dataene for beregning av kostnad/kompensasjon har utgangspunkt LTO tall for 2011 og disse fremskrives så til 2013 gjennom å justere for lønns og sysselsettingsvekst tilsvarende statsbudsjettets prognoser for dette. Prosentvis endring fra Kilde året før Lønnsvekst 4,1 % 4,0 % kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Sysselsettingsvekst 2,1 % 1,3 % kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Anslaget for lønns og prisvekst for 2012 er noe justert fra i fjor. Fjorårets prognose 2012 Endring Kilde Lønnsvekst 4,0 % + 0,1 kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Sysselsettingsvekst 1,5% +0,6 kilde: St.meld. nr. 1 ( ) Side119

120 Kap 3 Beskrivelse av data Endringen i grunnlagstallene I sum er det registrert kroner 19,85 mrd i 2011 mot 18,38 mrd. i kompensasjonsberettiget arbeidsgiveravgiftsgrunnlag i Det er variasjoner mellom år mellom kommunene knyttet til opp/nedbemanning og noe som følge av registreringsendringer. Endring i grunnlag fra 2008 til 2009 Sone 4a 1,2% Sone 1a 1,2% Totalt 0,4% Endring i grunnlag fra 2009 til 2010 Endring i grunnlag fra 2010 til ,35% 6,4% 0,98% 11,5% 2,58% 8,0% Side120

121 4 Beregnet fylkesfordelt merkostnad 2013 Merkostnad etter arbeidssted 2012 Merkostnad etter arbeidssted %-vis fordeling 2013 %-vis fordeling 2012 Endring i Fylkesvis fordeling mill. kroner 04 Hedmark 10,98 10,28 0,7 1,7 % 1,7 % 05 Oppland 5,50 4,54 1,0 0,8 % 0,7 % 06 Buskerud 2,61 2,04 0,6 0,4 % 0,3 % 08 Telemark 3,41 3,07 0,3 0,5 % 0,5 % 09 Aust-Agder 1,74 2,32-0,6 0,3 % 0,4 % 10 Vest-Agder 3,82 3,40 0,4 0,6 % 0,6 % 11 Rogaland 24,49 16,27 8,2 3,7 % 2,7 % 12 Hordaland 52,30 46,92 5,4 7,9 % 7,8 % 14 Sogn-og Fjordane 44,18 38,13 6,0 6,7 % 6,3 % 15 Møre og Romsdal 88,38 83,37 5,0 13,4 % 13,8 % 16 Sør-Trøndelag 12,71 12,32 0,4 1,9 % 2,0 % 17 Nord-Trøndelag 1,25 0,88 0,4 0,2 % 0,1 % Bodø 170,19 154,98 15,2 25,8 % 25,6 % Tromsø 239,30 226,53 12,8 36,2 % 37,4 % Sum 660,84 605,05 55,8 100,0 % 100,0 % Side121

122 5 Et anslag på kommunefordelt merkostnad Våre beregninger er basert på registrert lønnsstatistikk pr. kommune og aggregert til fylkesnivå. Det fylkesfordelte anslaget vil alltid være mer riktig enn det kommunefordelte jfr kommentarene knyttet til mulige feilregistreringer mht virksomhetsadresse. På grunn av dette og at utviklingsmidlene skal kunne brukes strategisk regionalt, anbefaler vi at midlene fordeles fylkesvis. Der det er kommuner i sone 1a som ikke får beregnet kompensasjon når en beregner etter arbeidssted, skyldes dette at det ikke er foretak registrert i kommunen som kommer over bagatellmessig støtte, eller at disse sorterer inn under i en av de næringene som ikke kompenseres fordi de har beholdt lav sats 1. 1 Arbeidsgiveravgiftsgrunnlag for "utvalgte næringer innen fiske og landbruk" er trukket ut. Grense for bagatellmessig støtte er kroner, med unntak av landtransport der grensen er kroner. Side122

123 Kap 5 Et anslag på kommunefordelt merkostnad 17 Millioner kroner k.nr Kommune 2013 Kompensasjon etter arbeidssted 2012 Kompensasjon etter arbeidssted Endring 418 Nord-Odal 2,37 2,06 0, Eidskog 1,58 1,38 0, Grue 1,28 1,22 0, Åsnes 2,23 2,45 (0,21) 426 Våler 3,09 2,89 0, Åmot 0,42 0,28 0, Gausdal 1,75 1,38 0, Søndre Land 0,39 0,44 (0,05) 538 Nordre Land 3,36 2,71 0, Sigdal 1,28 1,05 0, Rollag 1,33 0,98 0, Drangedal 0,33 0,24 0, Nome 3,08 2,82 0, Hjartdal 0,00 (0,00) 911 Gjerstad 0,57 0,74 (0,16) 912 Vegårshei 0,16 0,78 (0,63) 929 Åmli 0,94 0,80 0, Iveland 0,07 0,00 0, Åseral 0,19 0,25 (0,07) 1027 Audnedal 1,15 0,99 0, Hægebostad 0,34 0,31 0, Sirdal 2,14 1,84 0, Sauda 5,46 5,07 0, Finnøy 0,42 0,33 0, Vindafjord 18,61 10,87 7, Etne 0,70 0,17 0, Bømlo 31,04 28,33 2, Tysnes 0,81 0,63 0, Kvinnherad 14,48 13,24 1, Jondal 0,07 0,00 0, Kvam 5,20 4,54 0, Flora 26,95 22,16 4, Sogndal 4,22 3,49 0, Førde 13,01 12,49 0, Vanylven 3,42 12,40 (8,98) 1514 Sande 2,75 2,66 0, Herøy 41,58 33,06 8, Stordal 1,21 0,97 0, Haram 30,43 29,40 1, Nesset 2,10 0,28 1, Midsund 0,55 0,28 0, Aukra 5,78 4,02 1, Eide 0,19 0,14 0, Gjemnes 0,36 0,17 0, Ørland 1,91 1,76 0, Agdenes 1,06 0,95 0, Rissa 5,78 6,68 (0,90) 1627 Bjugn 0,28 0,21 0, Meldal 0,08 0,07 0, Midtre Gauldal 2,72 1,79 0, Selbu 0,87 0,85 0, Frosta 0,02 0,01 0, Leksvik 1,23 0,87 0, Bodø 170,19 154,98 15, Tromsø 239,30 226,53 12,77 Sum 660,84 605,05 55,79 Bevilgning 557,70 628,6 (70,90) Differanse (103,14) 23,55 (126,69) Side123

124 PUBLIKASJONER AV FORSKERE TILKNYTTET HØGSKOLEN I MOLDE OG MØREFORSKING MOLDE AS Publikasjoner utgitt av høgskolen og Møreforsking kan kjøpes/lånes fra Høgskolen i Molde, biblioteket, Postboks 2110, 6402 MOLDE. Tlf.: , epost: biblioteket@himolde.no NASJONAL / NORDISK PUBLISERING Egen rapportserie Larsen, Odd I (2012): Samfunnsøkonomisk vurdering av reduksjon i tillatt totalvekt for vogntog fra 50 til 40 tonn og utvidet veinett for modulvogntog. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 55 s. Pris: 100,- Hervik, Arild; Oterhals, Oddmund; Bergem, Bjørn G. og Johannessen, Gøran (2012): NCE Maritim klyngeanalyse Statsus for martime næringer i Møre og Romsdal. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. Guvåg, Bjørn; Oterhals, Oddmund; Johannessen, Gøran; Moghaddam, Sasan Mameghani; Seth, Anne Tafjord; Ona, Terje og Furstrand, Ronny (2012): STX OSV. Supplier Analysis. Report / Møreforsking Molde AS number Molde. Møreforsking Molde AS 66 p. Price: 50,- Kristoffersen, Steinar (2012): NextShip Lean Shipbuilding. State of the art and potential to be lean in multifariouslty distributed maritime design, engineering and construction. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 26 s. Pris: 50,- Oterhals, Oddmund (2012): Nyfrakt II. Sluttrapport. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 13 s. Pris: 50,- Oterhals, Oddmund; Hjelle, Harald M.; Hervik, Arild og Bråthen, Svein (2012): Nyfrakt II. Virkemidler for fornying av nærskipsflåten. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 19 s. Pris: 50,- Kristoffersen, Steinar (2012) Safe and robust content distribution.: challenges and solutions related to internetbased sharing of business critical documentation. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 50 s. Pris: 100,- Bråthen, Svein; Hagen, Kåre P.; Hervik, Arild; Larsen, Odd I.; Pedersen, Karl R.; Rekdal, Jens; Tveter, Eivind og Zhang, Wei (2012): Alternativ finansiering av transportinfrastruktur. Noen utvalgte problemstillinger. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. 92 s. Pris: 100, Oterhals, Oddmund; Bråthen, Svein og Husdal, Jan (2012) Diagnose for kystlogistikken i Midt-Norge Forprosjekt. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS 62 s. Pris: 100,- Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Steinsland, Christian og Zhang, Wei (2012) Eksempler på analyser av Køprising med TraMod_By : konsekvenser av tidsdifferensierte bompengesatser i Oslo, Bergen og Trondheim. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. Side124

125 Dugnas, Karolis og Oterhals, Oddmund (2012) Logistikkoptimalisering i Villa-gruppen : kartlegging og forbedring av logistikkprosesser. Rapport / Møreforsking Molde AS nr KONFIDENSIELL. Molde. Møreforsking Molde AS. 53 s. Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Stensland, Christian, Zhang, Wei og Hamre, Tom N. (2012) TraMod_By del 2. Delrapport 2 : eksempler på anvendelse. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde. Møreforsking Molde AS. Pris: 150,- Bråthen, Svein; Halpern, Nigel og Williams, George (2012) The Norwegian Air Transport Market in the Future. Some possible trends and scenarios. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 82 s. Pris: 100,- Hervik, Arild; Bræin, Lasse og Bergem, Bjørn G. (2012) Resultatmåling av brukerstyrt forskning Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 129 s. Pris: 150,- Rekdal, Jens; Larsen, Odd I.; Løkketangen, Arne og Hamre, Tom N. (2012): TraMod_By Del 1: Etablering av nytt modellsystem. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 176 s. Pris: 200,- Bråthen, Svein; Saeed, Naima; Sunde, Øyvind; Husdal, Jan; Jensen, Arne and Sorkina, Edith (2012): Customer and Agent Initiated Intermodal Transport Chains. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 153 s. Pris: 150,- Bråthen, Svein; Draagen, Lars; Eriksen, Knut S.; Husdal; Jan, Kurtzhals, Joakim H. og Thune-Larsen, Harald (2012): Mulige endringer i lufthavnstrukturen samfunnsøkonomi og ruteopplegg. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 125 s. Pris: 150,- Kristoffersen, Steinar (2011): Complete Documentation for Commissioning. Knowledge and document management in ship building. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 32 s. Pris: 50,- Hervik, Arild; Oterhals, Oddmund; Bergem, Bjørn G. og Johannessen, Gøran (2011): NCE Maritime klyngeanalyse Status for maritime næringer i Møre og Romsdal. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 35 s. Pris: 50,- Fillingsnes, Anne Berit; Sandøy, Marit og Ulvund, Ingeborg (2011): Ny praksismodell i sykehjem. Rapport fra et samarbeidsprosjekt mellom Molde kommune, Kristiansund kommune og Høgskolen i Molde. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 50 s. Pris: 100,- Oterhals, Oddmund; Johannessen, Gøran og Hervik, Arild (2011): STX OSV. Ringvirkninger av verftsvirksomheten i Norge. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 28 s. Pris: 50,- Hjelle, Harald M. og Bø, Ola (2011): Implementering av IT-systemer i verdikjeden for frossen fisk. Sluttrapport for FIESTA-prosjektet. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 124 s. Pris: 150,- Rekdal, Jens (2011): Konsekvensutredning; Måseide Vedde Gåseid. Delrapport: Trafikkanalyse og samfunnsøkonomisk kalkyle for Borgundfjordtunnelen. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 112 s. Pris: 150,- Hjelle, Harald M. og Bø, Ola (2011): Sporbarhet, RFID og frossen fisk. Om potensialet til innføring av RFIDbasert sporingsteknologi i forsyningskjeden for frossen fisk. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 51 s. Pris: 100,- Sandsmark, Maria og Hervik, Arild (2011): Internasjonalisering av merkevarer i petroleumsnæringen i Midt- Norge. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 41 s. Pris: 50,- Bremnes, Helge; Hervik, Arild og Sandsmark, Maria (2011): Merkevarer i petroleumsnæringen i Midt-Norge. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 41 s. Pris: 50,- Side125

126 Hervik, Arild; Bræin, Lasse og Bergem, Bjørn (2011): Resultatmåling av brukerstyrt forskning Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 105,[42] s. Pris Oterhals, Oddmund (2011): shipinside Vurdering av et nytt konsept for skipsinnredning. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 25 s. Pris: 50,- Hervik, Arild; Oterhals, Oddmund; Bjørn G. Bergem og Johannessen, Gøran (2010): Status for maritime næringer i Møre og Romsdal Lysere ordresituasjon med utflating av aktivitetsnivået. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 28 s. Pris: 50,- Oterhals, Oddmund (2010): Samseiling i Bodøregionen.Pilotprosjekt for utprøving av rederisamarbeid. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 24 s. Pris: 50,- Hjelle, Harald M. (2010): FIESTA-skolen. Etterutdanning tett på egen verdikjede. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 25, 91, [7] s. Pris: 150,- Halpern, Nigel and Bråthen, Svein (2010): Catalytic impact of airports in Norway. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 112 s. Pris: 150,- Oterhals, Oddmund; Hervik, Arild; Tobro, Roar og Bræin, Lasse (2010): Markedskarakteristika og logistikkutfordringer ved offshore vindkraftutbygging. Rapport/Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 35 s. Pris: 50,- Merkert, Rico and Pagliari, Romano (Cranfield University); Odeck, James; Bråthen, Svein; Halpern, Nigel and Husdal, Jan (2010): Benchmarking Avinor s Efficiency a Prestudy. Report / Møreforsking Molde AS no Molde: Møreforsking Molde AS. 74 p. Price: 100,- Hervik, Arild; Bræin, Lasse og Bergem, Bjørn (2010): Resultatmåling av brukerstyrt forskning Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 145 s. Pris: 150,- Oterhals, Oddmund; Hervik, Arild; Øksenvåg, Jan Erik (Kontali Analyse) og Johannessen, Gøran (2010): Verdiskaping og samspill i marine næringer på Nordmøre. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 35 s. Pris: 50,- Oterhals, Oddmund (2010): Odim Abas. Verdikjedebeskrivelse og styringsmodell for prosjektgjennomføring. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 38 s. KONFIDENSIELL. Johannessen, Gøran; Hervik, Arild (2010): Inntektsoverføringsmodell for lokale bil- og båtruter. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 74 s. Pris: 100,- Bråthen, Svein; Husdal, Jan (2010): Fjerning av terreng hindre ved Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport / Møreforsking Molde AS nr Molde: Møreforsking Molde AS. 53 s. Pris: 100,- ARBEIDSRAPPORTER / WORKING REPORTS Rye, Mette (2013) Merkostnad i privat sektor i sone 1A og 4A etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. ; Møreforsking Molde AS. 17 s. Pris: 50,- Oterhals, Oddmund (2012) Nyfrakt II. Vareeierdeltakelse og kontraktsmegling. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Møreforsking Molde AS. 12 s. Pris: 50,- Rye, Mette (2012): Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift : estimat for Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS 19 s. Pris: 50,- Bremnes, Helge; Kristoffersen, Steinar og Sandsmark, Maria (2011): Evaluering av IKT-investeringer et forprosjekt. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS. 18 s. Pris: 50,- Side126

127 Hervik, Arild; Hekland, Jon og Bræin, Lasse (2011): Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Screening av eksisterende erfaringer internasjonalt med måling/kartlegging av effekter av forskning innen fiskeri- og havbrukssektoren. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS. 25 s. Pris: 50,- Rye, Mette (2011): Merkostnad i privat sektor i sone 1a og 4a etter omlegging av differensiert arbeidsgiveravgift. Estimat for Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS. 17 s. Pris: 50,- Dugnas, Karolis og Oterhals, Oddmund (2010): Vareflyt og lageroptimalisering i Stokke AS. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M KONFIDENSIELL. Molde: Møreforsking Molde AS. 52 s. Hervik, Arild og Bræin, Lasse (2010): En empirisk tilnærming til kvantifisering av eksterne virkninger fra FoUinvesteringer Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS. 59 s. Pris: 100,- Bjarnar, Ove; Haugen, Kjetil; Hervik, Arild; Olstad, Asmund, Oterhals, Oddmund og Risnes, Martin (2010): Nyskaping og næringsutvikling i næringslivet i Møre og Romsdal. Sluttrapport. Arbeidsrapport / Møreforsking Molde AS nr. M Molde: Møreforsking Molde AS. 15 s. Pris: 50,- ARBEIDSNOTATER / WORKING PAPERS Rønhovde. Lars Magne (2012) Innovasjon i offentlig sektor : en studie av prosessene knyttet til initiering av og iverksetting av samhandlingsreformen i fem kommuner på Nordmøre. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:1. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50. Berg, Celia M.; Wallace, Anne Karin og Aarseth, Turid (2012) IKT som hjelper og tidstyv i videregående skole : elevperspektiv på bruk av IKT i norsk og realfag. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:2. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 100. Helgheim, Berit Irene (2012) Operasjonsforløp i kirurgisk divisjon : Sykehuset Østfold forprosjekt : kommentarutgave. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:3. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: Lohne, Marianne og Ødegård, Atle (2012) Fosterforeldres opplevelser av utilsiktet flytting : beskrivelse av prosjektet, foreløpige funn og refleksjoner. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:4. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Halskau sr., Øyvind (2012) On routing and safety using helicopters in a hub and spoke fashion in the off-shore petroleum's industry. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:5. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Helgheim, Berit Irene og Foss, Bjørn (2012) Redegjørelse for bruk av 25,25 transportvogntog i Nordland og Västerbotten : økonomiske og miljømessige konsekvenser. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:6. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Gjerde, Ingunn; Meese, Janny; Rønhovde, Lars; Stokke, Inger og Aarseth, Turid (2012) Helhetlige pasientforløp i utvikling : del 1. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:7. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Gribkovskaia, Irina: Halskau sr., Øyvind and Kovyalov, Mikhail Y, (2012) Minimizing takeoff and landing risk in helicopter pickup and delivery operations. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2012:8. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Ludvigsen, Kristine og Jæger, Bjørn (2011) Roller og rolleforventninger ved bruk av avatarer i en fjernundervisningskontekst. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2011:1. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50. Sandsmark, Maria (2011) A system dynamic approach to competitive advantage : the petro-industry in Central Norway as a case study. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2011:2. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50. Side127

128 Bremnes, Helge; Bergem, Bjørn and Nesset, Erik (2011) Coherence between policy formulation and implementation of public research support? : an examination of project selection mechanisms in the Norwegian Research Council. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2011:3. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50. Olstad, Asmund (2010) Web-basert IT-system for beslutningsstøtte og kommunikasjon i operasjonell planlegging av prosjektorientert produksjon. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:1. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Bjarnar, Ove (2010) Transformation of knowledge flow in globalising regional clusters. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:2. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: Helgheim, Berit Irene; Jæger, Bjørn and Saeed, Naima (2010) Technoøogical intermediaries as third part service providers in Global Supply Chains. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:3. Molde: Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Angell, Truls and Jansson, Kjell (2010) Will it be possible to achieve a simpler and efficient fare structure? Case study Oslo. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:4. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Rekdal, Jens; Larsen, Odd I. (2010) Underlagsmateriale for utredning av marginalkostnadsprising for tunge kjøretøy. Arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:5. Molde: Høgskolen i Molde. Pris; Bremnes, Helge and Sandsmark, Maria (2010) An interdisciplinary study of competitive advantage.arbeidsnotat / Høgskolen i Molde, nr. 2010:6. Molde : Høgskolen i Molde. Pris: 50.- Rapporter publisert av andre institusjoner Vatnar, Solveig Karin Bø og Bjørkly, Stål (2011) Forskningsbasert kunnskap om partnerdrap : en systematisk litteraturgjennomgang. Rapport / Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst, Oslo : Kompetansesenteret. Lian, Jon Inge; Bråthen, Svein; Gjerdåker, Anne; Rønnevik, Joachim; Askildsen, Thorkel C. og Husdal, Jan (2010) Samferdsel og regional utvikling : bistand til Nasjonal transportplan : arbeidsgruppe for regional utvikling. Rapport / Transportøkonomisk institutt, 1106/2010. Oslo : Transportøkonomisk institutt. Nilsen, Inge Berg (red.); Angell, Elisabeth; Bergem, Bjørn Greger, Bræin, Lasse; Hervik, Arild: Nilsen, Trond og Karlstad, Stig (2012) Erfaringsstudie om ringvirkninger fra petroleumsvirksomhet for næringsliv og samfunnet for øvrig. Norut Alta Rapport, 2012:8. Alta : Norut. TFS Side128

129 Forfatter/Møreforsking Molde AS Forskriftene i åndsverkloven gjelder for materialet i denne publikasjonen. Materialet er publisert for at du skal kunne lese det på skjermen eller fremstille eksemplar til privat bruk. Uten spesielle avtaler med forfatter/møreforsking Molde AS er all annen eksemplarfremstilling og tilgjengelighetsgjøring bare tillatt så lenge det har hjemmel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Side129

130 MØREFORSKING MOLDE AS Britvegen 4, NO-6410 Molde Telefon Telefaks HØGSKOLEN I MOLDE Postboks 2110, NO-6402 Molde Telefon Telefaks post@himolde.no Side130

131 -w DET KONGELEGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Dykkar ref Vår ref Dato 13/ MAR 213 Statsbudsjettet Kap. 551, post 61 Næringsretta midlar for regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift Tilskotsbrev Ramnza til Møre og Romsdal fylkeskominune er fastsett til 97,31 mill, kroner. Tilsegn nr.: Side131 1 Innleiing Kommunal- og regionaldepartementet syner til Prop. 1 S ( ) for departementet, Innst. 16 S ( ) og orienteringsbrev av 8. oktober I dette tilskotsbrevet gjev departementet rammene til fylkeskommunane over kap. 551, post 61 for budsjettåret Departementet syner ôg til brev av 22. januar Det nemnde brevet inneheld mellom anna presiseringar av innhaldet i dei dokumenta som er nemnde ovanfor, som àg gjeld for kap. 551, post 61 Næringsretta midlar for regional utvikling. 2 Overordna distrikts- og regionalpolitiske mål og strategiar Dei overordna måla for distrikts- og regionalpolitikken til regjeringa er nedfelte i St.meld. nr. 25 ( ) Lokal vekstkraft ogframtidstru. Departementet syner til tilskotsbrevet av 22. januar 2013 til fylkeskommunane, punkt 2. Der er det ei nærare omtale av dei overordna måla og strategiane og av prioriterte målgrupper. 3 Ramma for 2013 Den totale ramma på kap. 551, post 61 er for 2013 på 557,7 mill, kroner. Løyvinga omfattar mellom anna midlar til å dekkje tilsegnsfullmakta på 100 mill, kroner som alt er disponerte i 2012, men som blir utbetalte i I tillegg er det gjeve ei tilsegnsfullmakt på 100 mill, kroner som først kan utbetalast i Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Or. nr.:

132 Tilskotsbrevet omfattar ei løyvingsramme for dei ordinære kompensasjonsmidlane og restmidlane for Kompensasjonsmidlane er utrekna til 460,86 mill, kroner, og restmidlane er utrekna til 96,84 mill, kroner. Fylkesvis ramme Ramma til Møre og Romsdal fylkeskommune er fastsett til 97,31 mill, kroner. Eit vedlegg til dette brevet syner fordelinga av kompensasjonsmidlane og dei såkalla restmidlane som er merkte breiband og annan infrastruktur. Av ramma på 97,31 mill, kroner kan 79,862 mill, kroner utbetalast i Resten, 17,448 mill, kroner, er ei tilsegnsfullmakt der midlane først kan utbetalast i Dette går ôg fram av det nemnde vedlegget. Løyvinga som er stilt til rådvelde, skal disponerast i samsvar med reglementet for økonomistyring i staten, Prop. 1 S ( ), retningslinjene for kap. 551, postane 60 og 61, statsstøtteregelverket, brevet frå departementet av 22.januar 2013 og presiseringane i tilskotsbrevet her. 4 Nærare om bruken av ramma på kap. 551, post Kompensasjonsmidlane Fylkeskommunen prioriterer sjølv mellom ulike typar innsats i samråd med sine regionale partnarar innarifor måla, rammene og retningslinjene for posten. Målet er å få til ein brei næringsretta innsats, med særleg vekt på å utvikle næringsliv og arbeidsplassar i område som ikkje fekk innført differensiert arbeidsgjevaravgift på nytt, eller som fekk innført ordninga med høgare sats enn før Midlane skal, som hovudregel, nyttast i desse områda med mindre det er semje mellom partane om at midlane skal ha eit anna geografisk nedsiagsområde. Det kan vere fornuftig med samarbeid på tvers av regionar og kommunar for å fremje ei positiv utvikling i dei områda der ordninga gjeld. Side Restmidlane Ramma for restmidlar er fordelt på fylke med kommunar innanfor heile det distriktspolitiske verkeområdet. Sjå vedlegg 1. Ramma er fordelt på fylka etter del same objektive kriteria som blei nytta ved fordelinga av midlane under kap. 551, post 60. I 2013 skal fylkeskommunane prioritere utbygging av breiband til område som ikkje har tilbod om breiband i dag. Når alle har fått eit tilbod om breiband som svarer til 640/128 kbit/s, skal midlane disponerast slik at ein prioriterer å auke kapasiteten på nettet i område som elles ikkje kjem til å bli utbygde av kommersielle aktørar. I fylke der ein har oppnådd full breibandsdekning med stor nok kapasitet, kan midlane brukast til annan infrastruktur og andre næringstiltak, mellom anna til å få til betre mobildekning, 2

133 - tilhøvet etter avtale med departementet. Dette inneber at fylkeskommunen må skaffe seg skriftieg samtykke frå departementet før det blir sett i verk tiltak. Departementet vil understreke at breibandstilskotet er øyremerka midlar, og at all bruk må registreras i Rappl3.50. Nokre fylkeskommunar har så langt rapportert inn lågt forbruk av midlar på breiband. Departementa vil ta kontakt med desse fylkeskommunane for å klargjere bakgrunnen for den låge rapporteringa. Dei fylkeskommunane som tidlegare har fått godkjenning frå Kommunal- og regionaldepartementet for annan bruk av midlane enn til breibandsutbygging, treng ikkje sende inn ny søknad. Det føreset at dei tiltaka eller føremåla som blir støtta, er tiltak eller føremål som departementet tidlegare har gjeve godkjenning. Krav i samband med breibandsutbygging Ved tildeling av tilskot til breiband må fylkeskommunane setje desse krava: 1. Tilskotet skal nyttast til å byggje ut infrastruktur for breiband. 2. Tilskotet skal gjevast etter konkurranse for å tryggje at dei tilgjengelege midlane blir utnytta så godt som råd. 3. Tilskotet må tryggje at både husstandane, næringslivet og offentleg sektor blir dekte i utbyggingsområda. 4. Tilskotet må tryggje at det blir høve til konkurranse på tenester og innhald. Departementet legg til grunn at prioriteringa mellom ulike prosjekt er i tråd med måla og strategiane i fylkespianane eller konkrete planar for støtte til utbygging av breiband i område utan marknadsdekning. Side133 ESA har fastsett retningslinjer for offentleg støtte til bygging av raskt breiband for å tryggje at det blir konkurranse, og for å unngå at private investeringar blir fortrengde av prosjekt med offentleg støtte. Departementet syner i samband med dette til eige brev av 22. desember 2010 om retningslinjene. For annan infrastruktur og andre næringstiltak gjeld dei generelle måla og retningslinjene for løyvinga. 5 Anna rettleiing Retningslinjene for kap. 551, postane 60 og 61 er dei same som i fjor. Når det gjeld dei punkta som er nemnde nedanfor, syner eg til tilskotsbrev, med vedlegg, av 22. januar 2013: til andre aktørar og operatøransvaret for bedriftsretta verkemiddel - særskilde satsingar under Kommunal- og regionaldepartementet og nasjonale verkemiddelaktørar - forholdet til Distriktssenteret, proffiering og omdømme - økonomiforvaltninga 3

134 - rapportering, Kompetansesenter - informasjons- oppfølging, evaluering og fristar og kommunikasjonsarbeidet 5.1 Overføring av midlane Ramma til fylkeskommunen blir overført to gonger i 2013: ca. 1. mai og ca. 1. oktober. Den delen av ramma som blir gjeven som tilsegnsfullmakt, blir utbetalt i januar Departementet kjem til å overføre midlane til dei same kontoane som i 2012 med mindre departementet får melding om at fylkeskommunen ynskjer noko anna. Avslutning Eg ber om at fylkeskommunane orienterer deltakarane i partnerskapen om innhaldet i dette brevet, og ynskjer fylkeskommunane og partnarskapane lukke til med utviklingsarbeidet i 2013! Med helsing Liv Signe Navarsete Side134 Tilskotsbrevet med vedlegg blir lagt ut på nettsidene til Kommunal- og regionaldepartementet: Vedlegg: 1. Fylkesvis fordeling av løyvinga på kap. 551, post 61 i Kopi til: Innovasjon Norge Møre og Romsdal Postboks ÅLESUND Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Distriktssenteret - Ogndalsveien STEINKJER for distriktsutvikling Fornyings- administrasjons- og Postboks 8004 Dep OSLO kirkedepartementet Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 OSLO Plan- og administrasjonsavdelingen 4

135 analyse: bruk av RDA midler 2012 Bruk av RDA midler 2012 Ramme (kr.1000) % i totalt ramme tilsagn 2012 (kr.1000) Ant. Tilsagn (2012) 0510 Infrasturktur 0710 Fysisk stedutvikling 0720 markedsføring/p rofilering Bruken av midler(kategorie) 0100 Nettverk,bransje, klyngeutvikling 0300 Entreprenørska 0200 p/etableringsst Bedriftsstøtte øtte 0400 Utvikling av utdanningstilb ud Herøy % Vanylven % Aukra % Sande % Eide % Stordal % Nesset % Gjemnes % Midsund % Haram % Sum % Div Tilsagn i Infrasturktur 0710 fylsisk stedutvikling 0720 markesføring/ profilering 0100 Nettverk, bransje, klynge Kategori 0300 Bedriftsstøtte 0200 Entreprenørska p/etableringsstø 0400 tte utdanningstilbudet Diverse % andel 47 % 45 % 2 % 2 % 1 % 2 % 1 % 1 % \\ephpe02\pdfconvertdocprocessingdirectory\ephorte\ Side135

136 Vedlegg 1 Kap. 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Fylkesvis fordeling av bevilgning Beregnede kompensasjonsmidler 2013 "Restmidler" (bredbånd og annen infrastruktur) 2013 Sum til fylke (kompensasjonsmidler + restmidler) Bevilgning 2013 (utbetales i 2013) Tilsagnsfullmakt (utbetales i 2014) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark SUM fylkene Side136

137 Side137

138 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 May Britt Roald Saksnr Utval Møtedato RN-31/13 Regional- og næringsutvalet hoppid.no - Tildeling økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear 2013 Bakgrunn I fylkesplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune Vi vågar litt meir.. er eit av måla at Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. hoppid.no er Møre og Romsdal fylkeskommune si satsing på heilskapleg satsing på entreprenørskap. I samarbeid med kommunane, Innovasjon Norge og fylkesmannen i Møre og Romsdal er hoppid.no vårt viktigaste verktøy i arbeidet med entreprenørskap. Ei tydeleg og solid førstelineteneste for etablerarhjelp og tilrettelegging for næringsutvikling, er ein suksessfaktor for hoppid.no. Kommunane har ansvar for dette lokalt, og det er viktig for fylkeskommunen å legge til rette slik at kommunen kan tilby best mogleg etablerarhjelp. Forankra i partnerskapsavtalar er det opna 28 hoppid.no-kontor som dekkjer 34 av kommunane i fylket. Møre og Romsdal fylkeskommune har sidan starten tildelt hoppidkontora ei årleg økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear i ein tidleg fase. I Handlingsprogram verdiskaping for 2013 er det difor sett av kr. 2,0 millionar til avklaring av forretningsidear som skal fordelast på kommunar med hoppid-kontor. Vedtaksmynde er gitt den som har ansvar for førstelinetenesta for etablerarrettleiing i kommunen, hoppid.nokontoret. Løyvinga er ein del av dei regionale utviklingsmidlane frå Statsbudsjettet kap. 551 post 60, og er omfatta av retningslinene for desse. Retningsliner Formålet med hoppid.no ramma er å få gjennomført mindre, men avgjerande aktivitetar for å gi etableraran eit betre vurderingsgrunnlag i høve til vidare satsing. Det er utarbeidd egne retningsliner, som er vedteke i regional- og næringsutvalet i Sjå vedlegg til saka. hoppid.no-kontora rapporterer at midlane har nytteverdi for etablerarane i tidleg fase. Dei vert nytta til avklarande aktiviteter som gjev betre vurderingsgrunnlag omkring lønsemd og marknadspotensiale. Midlane vert nytta til dømes til: Side138

139 Side 2 marknadsundersøking,marknadsanalyse, mentoring, kursdeltaking, ideavklaring, økonomi og marknadsvurdering, vidareutvikling forretningsplan og forretningsmodell. Midlane kan òg nyttast inn mot forretningsidéar som i hovudsak har ein lokal marknad, og fell utanom Innovasjon Norge sine tilskot og finansieringsordningar. Vurdering Tilbakemeldingar frå hoppid.no-kontora viser at desse midlane er nyttige for å møte behov hjå dei ulike etablerarane, og at etablerarane har god nytte av støtta i første fase av bedriftsetableringa. hoppid-midlane fyller eit behov som ingen andre støtteordningar er innretta mot. Midlane er òg ein del av fylkeskommunen sitt bidrag inn i partnarskapsavtalen med kommunane.merkevaren hoppid.no har gjort at det er tydelegare kvar gründerane kan få hjelp, og det er viktig at hoppid.no kontora har ei robust verktøykasse for å nå målsettinga om fleire og betre nyetableringar i Møre og Romsdal. Ordninga bør vidareførast. Retningslinene inneber at ramma blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium: Grunnbeløp til kvar kommune på kr ,-. Restarande midlar etter tal innbyggjarar i kommunane. Kommunar som har nytta mindre enn 25 % av tildelte midlar ved forrige tildeling vil ikkje få ny tildeling i For 2013 foreslår administrasjonen at ramma på kr. 2 millionar vert fordelt etter innbyggjartal slik: Kommunar meir enn innbyggjarar: kr ,-. Kommunar meir enn innbyggjarar: kr ,- Kommunar meir enn innbyggjarar: kr ,-. Kommunar under innbyggjarar: kr ,- Vedtaket byggjer på innbyggjartal per frå Statistisk sentralbyrå. Forslag til vedtak: 1. Regional- og næringsutvalet godkjenner retningsliner for økonomisk ramme for avklaring av forretningsidear, tildelt hoppid.no-kontor i kommunane. Kommune 2. For 2013 tildeler Møre og Romsdal fylkeskommune hoppid.no-ramme til kommunar med hoppid.no-kontor slik: Innbyggjarar per Tildeling Molde , Ålesund , Kristiansund , Vanylven , Herøy , Ulstein , Hareid , Volda , Ørsta ,- Side139

140 Side Ørskog , Norddal , Stranda , Stordal , Sykkylven , Skodje , Sula , Giske , Haram , Vestnes , Rauma , Nesset , Midsund , Aukra , Fræna , Eide , Averøy , Gjemnes , Tingvoll , Sunndal , Surnadal , Rindal , Halsa , Smøla , Aure ,- Sum totalt ,- Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side140

141 Vedlegg 1 Retningsliner hoppid.no - økonomisk ramme til avklaring av forretningsidear 1. Generelt om virkemiddelet Formål: Formålet med hoppid.no-ramma er å få gjennomført mindre, men avgjerande aktivitetar for å gi etableraren eit betre vurderingsgrunnlag for vidare satsing. Økonomisk ramme: Midlar til hoppid.no ramma kan kvart år avsetjast frå dei midlane fylkeskommunen får løyvd til regional utvikling (Statsbudsjettet kap 551 post 60). Samla beløp vert fastsett i Handlingsprogram for verdiskaping i Møre og Romsdal. Ramma blir fordelt til kommunane etter følgjande kriterium 1. Eit grunnbeløp til kvar kommune på kr ,- 2. Restbeløp fordelt etter tal innbyggjarar i kommunane. hoppid.no-ramma blir overført til den kommunen har gitt rolle som hoppid.nokontor. Utbetaling krev at rapportering for føregåande år er motteken og godkjend. Ubrukt ramme kan overførast til neste år. Dersom ein kommune over tid akkumulerer tildelte midlar, eller nyttar midlane i strid med retningsliner for bruk, vil tildelinga bli redusert. Vedtaksmynde i kommunen: Vedtaksmynde er gitt det sertifiserte hoppid.no-kontoret, som har ansvar for kommunen sin førstelineteneste for etablerarar. Rapportering: Rapportering per kvart år skal sendast regional- og næringsavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommunen innan 01. februar påfølgande år. Rapporten skal innehalde opplysningar om forbruk, mottakar av tilskot og resultat. 2. Enkeltvedtak tildeling av midlar Målgruppe Etablerarar med forretningsidear i ein tidleg fase. Tilskotet skal nyttast til aktivitetar som kan avklare problemstillingar kring organisering, marknadspotensiale, lønsemd og andre spørsmål som kan avgjere vidare framdrift for bedriftsetableringa. Tilskotsgrunnlag: Grunnlag for vedtak om tilskot er framlagt budsjett som viser betalbare utgifter til aktivitetar innanfor formålet for ordninga. Beløp: Det kan gjevast inntil kr ,- i tilskot per forretningside. Side141

142 Side 2 Rapportering frå tilskotsmottakar: Tilskotsmottakar skal dokumentere utgifter i høve til budsjett som var grunnlag for tilskotet, og skildre resultat av tiltaket. Utbetaling: Tilskotet kan utbetalast i forkant av gjennomføring av tiltaket. Den som har vedtaksmynde avgjer utbetalingstidspunktet. Side142

143 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato RN-32/13 Regional- og næringsutvalet Styrking av günderfylket Møre og Romsdal tema for utlysing av tilskotsmidlar Bakgrunn I handlingsprogram for verdiskaping 2013 er det under resultatmål 4, Møre og Romsdal skal ha fleire nyetableringar med større overlevingsgrad, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting, planlagt å lyse ut midlar til prosjekt som skal fremje innovasjon og gründerånd. Utlysinga er kalla styrking av gründerfylket Møre og Romsdal. Det er gjennomført tilsvarande utlysingar i to år tidlegare. I 2011 vart det løyvd til saman kr ,- til følgjande prosjekt: Søkjar og prosjekt-tittel Tilskot Nordveggen AS Sommarnæringshage Storfjord Kompetansepark m.fl Frå gardssmie til gründersmie Bølgen Næringshage Sats Nordmøre! Haram Innovasjonsstudio Lokal gründer/mentorordning Molde Kunnskapspark Utvikling av innovasjonsverktøy for knoppskyting Sykkylven Næringsutvikling - Program for skaparglede SIV Industriinkubator AS Idèfangst indre Nordmøre I 2012 vart det delt ut kr ,- til desse prosjekta: Profero AS entreprenørskap i skolen Høgskolen i Ålesund internasjonal sommerskole Nordveggen AS sommarnæringshage Kommunane Ålesund, Sula og Skodje regionalt hoppid.nokontor Det vil bli orientert om status og resultat av desse prosjekta i samband med behandling av søknadane til årets utlysing, på regional- og næringsutvalet sitt møte 11. november Formålet med denne saka er å vedta prioriterte område for utlysing Side143

144 Side 2 Vurdering Prosjekt som får støtte skal bidra til å nå målet om fleire og betre nyetableringar, særleg innan kompetanseintensiv tenesteyting. Målgruppa for utlysinga er kommunar, næringsforeningar, inkubatormiljø, høgskular, næringshagar og andre utviklingsorganisasjonar i Møre og Romsdal med verksemd som fell inn under målet med utlysinga. Prosjekt må innehalde utviklingsretta aktivitetar som går utanom søkar si ordinære drift, og som har ei avgrensa prosjektperiode. Prosjektet bør vere knytt til hoppid.no, den heilskaplege satsinga på entreprenørskap i Møre og Romsdal. Prosjekt som skal fremme etablering av kompetanseintensiv tenesteyting vil bli særleg prioritert. Utvalde satsingsområde 2013: Samarbeid høgskule og næringsliv - studentbedrifter Entreprenørskap blant innvandrarar Knoppskyting frå eksisterande verksemder Utlysing innan 01. mai med søknadsfrist: 15 september Behandling i regional og næringsutvalet 11. november. Økonomisk ramme: 2 mill. Forslag til vedtak: Regional- og næringsutvalet vedtek at det vert gjennomført utlysing av midlar til styrking av gründerfylket slik det går fram av saksframlegget. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side144

145 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Arne-Dag Gjærde Saksnr Utval Møtedato RN-33/13 Regional- og næringsutvalet Utskifting av eternitt vassleidning - Søknad frå Averøy kommune Bakgrunn Averøy kommune har søkt om tilskot frå Handlingsprogram verdiskaping til utskifting av gamle eternittrøyr på Langøya. Kommunen har gjennom dei siste åra gjort tilsvarande utskiftingar fleire stader, delvis og med støtte frå fylkeskommunen. Slik utskifting er nødvendig for å redusere vasslekkasjane i vassverket, men og ut frå leveringstryggleik til innbyggjarar og næringsliv. Kommunen har vore prioritert frå fylkeskommunen på grunn av kommunen sine høge vassavgifter (60% høgare enn gjennomsnittet i fylket). Vurdering Prosjektet har ein totalkostnad på kr der kommunen søkjer om kr til delvis dekking av arbeidet. Resten av kostnaden, må dekkjast av kommunen/abonnentane. Midlane som er sett av til å støtte utbygging av fysisk infrastruktur (m.a. vassforsyning) har det vore stor rift om siste åra. Mykje av desse er gått til utbygging av kaianlegg. Sjølv om fylkeskommunen har trukke seg som sekretariat for Driftsassistansen, er støtte til utbygging av vassforsyninga i fylket fortsatt eit prioritert område. Utskifting av eternittrøyr har i fleire kommunar vore eit prioritert arbeid sidan 1980-talet. I nokre samanhengar har utskifting vore ei rein fornying av leidningsnettet, andre stader og ei auke i dimensjonering. KRD har dei siste åra presisert at utskifting av eternittrøyr ikkje lenger er eit prioritert område for bruk av dei regionale utviklingsmidlane, men bør bli sett på som ei ordinær driftsoppgåve. Asbestleidningar blir ikkje sett på som ein helserisiko. Samla er det i fylket nær 200km asbestleidningar i ulike dimensjonar pr Ut frå dei signal KRD har gjeve, vil ein rå til at Averøy kommune sin søknad ikkje blir imøtekommen. Dette vil og gjelde for tilsvarande søknader frå andre vassverk. Pr dato har ein motteke ein tilsvarande søknad frå Fræna kommune ( ) som vil bli handsama administrativt. Forslag til vedtak: Averøy kommune sin søknad om midlar til utskifting av asbestrøyr på Langøya, vert avslått. Side145

146 Side 2 Bergljot Landstad regional- og næringssjef Side146

147 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Arne-Dag Gjærde Saksnr Utval Møtedato RN-34/13 Regional- og næringsutvalet Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - ny havnefront Bakgrunn Tettstadprogrammet har over fleire år samarbeida med kommunane i fylket om stadutvkling. Dette har vore både å etablere og sikre gode prosessar, men og støtte til fysiske utbetringstiltak. Arbeidet er del av iverksetting av fylket sine mål i Fylkesplanen og i Handlingsprogram Verdiskaping. Samarbeidet omfattar dei fleste kommunane i fylket. Tyngda i arbeidet i dei respektive kommunar, varierer likevel over tid. Ein oversikt over eksempel på prosjekt i fylket ligg som vedlegg 1. Arbeidet blir sett på som svært viktig av kommunane. Både flytteendringar og fokus på å sikre framtidig kompetansearbeidskraft ligg til grunn for det. I dei fleste kommunar er næringslivet sjølv aktivt med i prosess og finansiering. For å sikre heilskap og ivaretaking av dei respektive sentra sine historiske røter og fortrinn, rår ein til at kommunar får utført stadanalyser før ein startar med visjonar om framtidig utvikling. Over 30 av kommunane har no slik analyse. Denne ligg til grunn for seinare arkitektkonkurransar om vidareutvikling av staden. Fylkeskommunen har initiert, finansiert og delteke i juryarbeidet i dei fleste av desse. Ulstein kommune har over lang tid, i nært samarbeid med fylkeskommunen hatt fokus på tettstadutvikling. Kommunen var ein av 4 kommunar i fylket som var med i prosjektet Miljøvennlege og attraktive tettstader frå i samarbeid også med MD. Mykje av tenkinga og fokuset starta opp her: flytting av hotellet til sentrum, etablering av kulturhus og trivselgate, hovudgrep på handelsutviklinga gjennom samarbeid med butikkdrivarar og investorar, utvikling av lokale designelement, overordna lysplan, etablering av kollektivknutepunkt osb. Ein del av dette arbeidet var initiert og finansiert av Tettstadprogrammet. Arbeidet nådde eit førebels høgdepunkt i 2012 da Ulsteinvik blei kåra til Noregs mest attraktive stad av jury sett ned av KRD. På tross av at Ulsteinvik ligg ved sjøen, var det tidlegare gjort lite ut av å etablere attraktive sentrumsareal i strandlina. Lokale investorar i samarbeid med kommunen fremma i 2005 forslag til utviding av sentrumsarealet i sjøen, etablering av ny hamnevandring og nytt bustad- og handelsareal. Sentrumsnært bustadareal er mangelvare i Ulsteinvik. Pga. konflikt med Kystverket måtte reguleringsplanen for dette avklarast i departementet. Slik avklaring låg føre først i Utbygginga krevde og opparbeida kryssløysingar i sentrum før oppstart. Finansiering av desse blei først avklara i Vurdering Side147

148 Side 2 Utbygginga av hamnefronten vil skje i 3 etappar. Samla vil området omfatte omlag m2 bygd areal. Av dette er m2 buareal. 1. byggjetrinn som ein no ønskjer å starte med omfattar i alt 7000m2. Ein del av buarealet vil bli nytta som omsorgsbustader finansiert av kommunen. I samarbeid med Tettstadprogrammet har kommunen og utbyggar Ulsteinvik utvikling AS fått utarbeida detaljerte planar for utforming av utearealet ved hamnefronten. Plankart ligg som vedlegg 2. Det er lagt vekt på at området skal ha ein høg standard med variasjon, aktivitetar og god utforming. Universell utforming er lagt inn, og for vintersituasjon gjennom etablering av gatevarme. Hamnevandringa vil vere ein viktig etappe i den framtidige gangtraseen frå Store Vikholmen til moloen ved Mylna. Samla sett vil dette vere eit viktig steg for utvikling av Ulsteinvik som attraktiv by. Bilparkering på sjøsida er i stor grad lagt til underetasjeareal og bygd vasstett. Samla kostnad for opparbeiding av uteareal og overflater går fram av vedlegg 3. Søknadsbrev ligg som vedlegg 4. Kommunen søkjer ut frå dette om medfinansiering etter slik deling: Finansieringspost SUM Møre og Romsdal fylkeskommune Refundert mva Ulsteinvik utvikling AS Ulstein kommune Sluttsum: Utbygging av sjøsida vil legge til rette for eit nytt opplevingselement og attraksjon i Ulsteinvik. Ei form for mini Aker brygge. Hamnevandringa knyt seg til kulturaksen i aust og dermed og trivselsgata med detaljhandel. Vidare til Kulturhuset og forbi hotellet og til Saunes aktivitetspark. Prosjektet legg og til rette for bustadtyper det er lite tilbod av. Heilskapen i dette er viktig for kommunen og regionen for å sikre tilflytting av kompetansepersonar som den lokale industrien er heilt avhengig av. Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune løyver inntil kr frå kap 551 post 60 til opparbeiding av etappe 1 av utearealet ved sjøsida i Ulsteinvik. Tilskotet er avgrensa til 33% av total kostnad. Bergljot Landstad regional- og næringssjef Vedlegg Side148

149 Side 3 1 Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - Vedlegg 1 2 Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - Vedlegg 2 Plankart 3 Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - Vedlegg 3 detaljert kostnadsplan 4 Ulstein kommune -Tilskot til tettstadutvikling - Vedlegg 4 Søknad Side149

150 Vedlegg 1: eks på prosjekt i M&R Herøy Ulstein Møre og Romsdal fylkeskommune Hotell Lysdesign-samarb Høgsk i Buskerud Aktivitetspark Kulturaksen Skyss-stasjon Hareid Kjøpmannsgt prosess. Averøya Sande Havnevandring NVE-vannløpet Opprusting Larsnes sjøsida Vanylven Ørsta Volda Halsa Rauma Oppstart sentrumsgruppe Stedsanalyse SWOT Parken Oppfølging handelssamarbeid Torg Miljøgatestedsutviklingsstra tegi Mobiliseringarkitektkonk. Stedsanalyseopparbeiding sentrumareal Arkitektkonk. Sjøsida etabl av Tettstedsprosjekt Side150

151 Prosjekter forts. Rindal Sentrumdboliger Arbeidsfellesskap Surnadal Strategiplanarkitektkonk. Smøla Hopen: Opprusting Også for turister Vestnes Postvegen kjøpesenter glassoverbygg Haram Havnevandring rådhustorg Sunndal Sentrumsområdet- Tettstadutvkommunedelplan- visjon-lavenergi Midsund Arkitektkonk parallelloppdrag? Aukra Stedsanalyse Sentrumsplan Stranda Spørreundersøkelse Handelssamarbeid- Geirangerverdensarv Fræna Avklaring strategi for utbygging - miljøgate Møre og Romsadl fylke Side151

152 Side152

153 SJØSIDA UTOMHUS, byggjesteg 1 Kostnadsoverslag skisseprosjekt Gullik Gulliksen Vest AS Tiltak Mengd Eining Einingspris Sum 1 Dekke av plasstøpt betong m/innfelt matr. 400 m² Dekke av plasstøpt betong framfor bygget 225 m Dekke av plasstøpt betong m/sagspor 220 m² Drenering/avrenning av utomhusområdet (byrommet) RS Avretting, bere- og avrettingslag utomhus (byrommet) m Avretting, bere- og avr.lag utomhus (promenade - kaiareal) 625 m Asfalt (ekskl. avretting og berelag) 400 m² Grasarmeringsstein 570 m² Betongheller, kjøresterke (ekskl. berelag mm) 700 m² Granittkantstein 200 lm Stålkantar, nedfelt 150 lm Tredekker, trinn og brygger, Kebony (ekskl. underkonstr.) 580 m² Elvesingel, felt inn mot bygg 50 m² Plantekasser av syrefast stål 1 RS Sjøtrapp av naturstein, ekskl. underkonstruksjon 1 RS Støpte murskiver 30 m² Spilevegg, Kebony 30 lm Rekkverk (kaikantar og nedkjøring p-kjellar) 130 lm Tre 11 stk Hekkar 40 lm Busker, prydvegetasjon 160 m² Plen, sådd 100 m² Tråkksteinar, naturstein 10 stk Grusdekke og fallsand til leikeområde 160 m² Leikeapparat inkl. frakt og montering 1 RS Sykkelstativ 20 stk Avfallsbeholder 3 stk Støpte bord og benkar 1 RS Plassbygde kantbenkar av betong og Kebony 80 lm Prefab. møblering 1 RS Innfelt armatur i kantbenk, murskiver etc. 20 stk Lys i håndløper, kaifrontlist etc. 50 lm Pullert 15 stk Uplights på tre, prydvegetasjon, kunst 6 stk Varme i betongdekke 620 m Utviding kai 107 m Sum Generelle tillegg Uforutsett 10% Rigg og drift 5% Totalsum eks. mva. kr Alle prisar eks.mva. Side153

154 Ulstein kommune Rådmannen Møre og Romsdal fylke Att. Arne - Dag Gjærde Fylkeshusa, Julsundvegen MOLDE Saksnr Løpenr. Sakshandsamar Dato 2013/ /2013 VL SØKNAD OM MIDLAR TIL TETTSTADSUTVIKLING - UTEOMRÅDE SJØSIDA Sjøsida er eit utfyllingsareal på sørsida av Sjøgata, eit svært sentralt område i Ulsteinvik sentrum. Utbygginga her vil tilføre sentrum bustader, omsorgsbustader og næringsareal. Utbygginga vil etablere ein attraktiv sjøfront i eit område som i dag er ei vegfylling. Utbygging av Sjøsida vil, saman med ombygging av Sjøgata til MPG gate (Miljøprioritert gjennomkøyring) etabler eit nytt sentrumskvartal og ein ny gatestruktur i Ulsteinvik sentrum. Utbyggingsprosjektet har eit samla næringsareal på 7430 rutemeter og eit bu areal på 9450 rutemeter fordelt på 68 bu einingar. I ei seinare omarbeiding er det lagt inn 13 omsorgsbustader og næringsarealet er redusert tilsvarande. I byggetrinn 1 vert det bygde 3200 rutemeter næringsreal, 1100 rutemeter omsorgsbustader og 3000 rutemeter bustader (28 einingar). I reguleringsplanen vart det vektlagt at kai området på Sjøsida og tilkomsten dit skal være areal for offentleg bruk. Det er en del av den framtidige gangtraseen frå parken ved Store Vikholmen, til moloen ved Mylna. Sjå illustrasjon 1. Planlagt samla utbygging av Sjøsida er vist i vedlegg 1. Dersom ein får til ei sam finansiering av prosjektet kan ein legge til rette for ein høgare standard og dermed meir aktiv og variert bruk av området enn om ein gjennomfører ei minimumsløysing med kai platting. Slike fleirbruksløysingar er spesielt viktig for ein tettstad som Ulsteinvik som har svært avgrensa areal i sentrum, og der fortetting og urbanisering skjer svært raskt. I tillegg til Sjøsida er det i dag eit prosjekt under bygging i sentrum med 44 bu einingar. Eit forprosjekt for uteområde i byggetrinn 1 av Sjøsida er utvikla av landskapsarkitekt Siri Anette Myklebust i samarbeid med utbyggar, Ulstein kommune og tettstadskoordinatoren i Møre og Romsdal Postadresse: Informasjonen: postmottak@ulstein.kommune.no Org. nr: NO Postboks 143 Telefon (dir): verner.larsen@ulstein.kommune.no Bankgiro: Ulsteinvik Telefax: Side154