Sauherad kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 17:00

Transkript

1 Sauherad kommune Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tidspunkt: 17:00 Forfall meldes på tlf til resepsjonen, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Dokumenter som ikke er tilsendt, kan du få kopi av på kommunehuset. Dokumenter som ikke er offentlige, blir utlevert i møtet. Dersom medlemmene på forhånd ønsker å gjøre seg kjent med innholdet i disse dokumentene, er de tilgjengelige på kommunehuset. Saksnr Sakstittel 008/15 Godkjenning av protokoll 009/15 Referatsaker 010/15 Budsjett 2016 og økonomiplan Mari Anne Jensseter utvalgsleder Side 1

2 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Svein Taranrød Dato: Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 008/15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Hans Erik Utne rådmann Vedlegg: Protokoll fra forrige møte Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID OKI Side 2

3 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Svein Taranrød Dato: Referatsaker Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 009/15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Rådmannens innstilling: Referat tas til orientering slik de foreligger. Side 3

4 NR Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/15528 I Telemarksbiblioteket Stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune 2 15/15556 U Telemarksbiblioteket Vedrørende stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune 3 15/12872 I Skagerak Consulting AS Rapport Midt-Telemark Barneverntjeneste Hans Erik Utne rådmann Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune Vedrørende stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune Rapport Midt-Telemark Barneverntjeneste Side 4

5 Sauherad kommune Arkiv: FE-150 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: Budsjett 2016 og økonomiplan styringssignaler Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 057/15 Formannskapet /15 Adminstrasjonsutvalget /15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Innsparingsmål på 2,5 mill kr i perioden utredes og legges frem som egen sak etter innspill/ styringssignal fra politisk nivå. 4. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 5. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). 6. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av Side 5

6 lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2016 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 7. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrregulativ (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på inntil 2,7% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 8. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale Adminstrasjonsutvalget Behandling i møtet: Ordføreren foreslo: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Forslaget fra ordføreren ble enstemmig vedtatt. ADM-024/15 Vedtak: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering Formannskapet Behandling i møtet: Wenche K Akkerhaugen H la fram slikt forslag: Rådmannens forslag tiltak innsparingstiltak på 2,5 mill.kr dekkes ikke innen område Helse, Omsorg og Velferd. Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: Innsparingsmålet på 2,5 mill.kr. ivaretas ved: - Å innføre en betinget stillingsstopp. - Å vurdere å fjerne eller redusere bunnfradraget i eiendomsskatten Formannskapet ber rådmannen belyse dette, herunder undersøke effektene for sosial profil og mulighet til å ta sosiale hensyn ved utskriving av denne skatten. Tom Ivar Gravklev Frp la fram slikt forslag: Sauherad kommune søker om å bli en av kommunene som deltar i forsøksprosjektet imot statlig finansiering av omsorgtjenestene som starter i Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak der mulighetene for bruk av kollektivtransport til tjenestereiser for ansatte og politikere belyses Side 6

7 Forslaget fra Wenche Karin Akkerhaugen ble forkastet med 4 mot 3 stemmer som ble avgitt for forslaget. Forsaget fra Alf Rose Sørgaarden (innsparing) ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Tom Ivar Gravklev ble forkastet med 5 mot 2 stemmer som ble avgitt for forslaget. Forslaget fra Alf Rose Sørgaarden (kollektivtransport) ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag punkt 1 8 ble enstemmig vedtatt. FS-057/15 Vedtak: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Innsparingsmål på 2,5 mill kr i perioden utredes og legges frem som egen sak etter innspill/ styringssignal fra politisk nivå. 4. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 5. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). 6. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2016 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 7. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrregulativ (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på inntil 2,7% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 8. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale. 9. Innsparingsmålet på 2,5 mill.kr. ivaretas ved: - Å innføre en betinget stillingsstopp. - Å vurdere å fjerne eller redusere bunnfradraget i eiendomsskatten Side 7

8 Formannskapet ber rådmannen belyse dette, herunder undersøke effektene for sosial profil og mulighet til å ta sosiale hensyn ved utskriving av denne skatten. 10. Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak der mulighetene for bruk av kollektivtransport til tjenestereiser for ansatte og politikere belyses Side 8

9 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i mai og juni 2011 har det vært gjennomført omstilling av Sauherad kommune de siste 3 årene. Administrasjonsutvalget har gjort vedtak om egen rutinehåndbok som skal kvalitetssikre prosessen. Videre har Rådmannen etablert et omstillingsutvalg som er partssammensatt. Omstillingsutvalget har vært en viktig personalpolitisk arena slik at omstilling har blitt gjennomført på en forsvarlig måte. Omstillingsutvalget videreføres i Kommentarer til budsjettet I juni 2015 vedtok kommunestyret rammene som ble lagt til grunn for det videre budsjettarbeidet for Disse rammene er senere justert etter konsekvensjustering og andre signaler fra sentrale myndigheter. Økonomiske rammer er i hovedtrekk videreført på samme nivå som Risikoen generelt er forsøkt minimert slik at forpliktende plan kan gjennomføres. Det er lagt opp et samlet innsparingsmål for 2016 på 2,5 mill kr, som er viktig for å oppnå forpliktende plan. Denne risikoen må drøftes politisk ved behandlingen av budsjettet. Innsparingsmålet har sammenheng med endringer i forutsetningene fra planen i juni. Reduksjon i skjønnsmidler med 1,5 mill kr og en økning av rammene til helse, omsorg og velferd med 2,5 mill kr - utover lønn og pris - er hovedforklaringen. Økning av rammene til helse omsorg & velferd har sammenheng med finansiering av en sykehjemsplass til 0,8 mill kr (hadde budsjettmidler til 1 ikke 2), økning av rammen til sosialhjelp med 0,8 mill kr, styrking av tjenesten innenfor skolehelsestasjon og rusomsorgen (sentrale signaler som Sauherad har fulgt opp) tilsammen 0,5 mill kr, pluss en generell styrking av et svakt budsjett på variabel lønn innenfor helse, omsorg & velferd. Økonomisk plan Robek Registeret Sauherad Kommune hadde en underskudd på 12,2 mill kr. Det er planlagt nedbetaling som følger: 3,6 mill kr i ,6 mill kr i ,6 mill kr i 2016 Foreløpig prognose tilsier at kommunen når sitt mål for inndekning i år på 3,6 mill kr. Risiko Siden det nyvalgte kommunestyret ikke har vært involvert i budsjettarbeidet så vil det være naturlig å drøfte risiko. Rådmannen mener at generelle prosentvise kutt for alle områder bidrar til demotivering av ansatte i organisasjonen og fare for urealistiske rammer på enhetene. Derfor er ikke en slik tilnærming benyttet for å få budsjettet «til å gå opp». Side 9

10 For å minske risikoen så bør det politisk behandles av det nye kommunestyret tiltak for å innfri innsparingsmålet på 2,5 mill kr. Dette kan oppnås gjennom: Reduksjon i ikke lovpålagte oppgaver. Dersom dette velges vil det være ønskelig at det politisk også gir signal om hvilket tjenesteområde som skal reduseres. Redusere dagens tjenestetilbud ytterligere innenfor tjenesteytende enheter, med den konsekvens at grensen mellom «godt nok» og «ikke tilfredsstillende» flyttes. Bruke stillingsstopp som et midlertidig verktøy generelt ved vakanse gjennom drøfting i omstillingsutvalget. Redusere inndekning underskudd forlenge perioden Generelt Innbyggersammensetning og framskriving tilsier en forskyving av rammen fra oppvekst til helse, omsorg & velferd. Dette har vært tilfelle både i 2015 og 2016, og er en trend en ser fremover. Faktisk endring i kriteriedata vil danne grunnlag for dette, og det vil Rådmannen komme tilbake til i kommende planer. Sauherad har ikke vekst i antall innbyggere, og kan derfor ikke forvente økning i frie inntekter i planperioden, derfor har Rådmannen heller ikke lagt opp til det. Det er høy ressursbruk innenfor barnevern og sosialtjenesten i Sauherad målt ift til andre det er naturlig å sammenligne seg med, jfr. Kostra-tabell. I tillegg melder tjenestene om behov for økte rammer, sterkt press på tjeneste og bemanning, høyt sykefravær og avvik. Rådmannen setter derfor inn ressurser i 2016, i en prosjektorganisering, slik at Sauherad kan få oversikt og kunnskap om området for å dempe utgiftsveksten og løse utfordringene på en annen og mer tjenlig måte i fremtiden. Disse to prosjektene er «unge talenter» og et samarbeidsprosjekt mellom Sauherad barnevern og Tjeneste for integrering og kompetanse. I forhold til sykefravær forventer Rådmannen resultater ift at kommunen har økt fokus og ressurser på dette. Sauherad jobber kontinuerlig med tiltak og muligheter, og arbeidet vil i det lange løp gi resultatet. Sauherad er også åpne for å ta i bruk mer utradisjonelle midler/ utprøving/ prosjekt ift dette arbeidet, dersom det skulle by seg muligheter. Et slikt prosjekt er for eksempel egenmelding 365 dager, som har gode resultater, men pr. i dag har ikke Sauherad fått mulighet for å være med i dette. Konklusjon Viser til min innstilling. Hans Erik Utne rådmann Side 10

11 Dokumentliste fra saken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 3 I Fylkesmannen i Telemark Tildeling av ordinære skjønnsmidler for I Temark Melding om politisk vedtak i Kontrollutvalget - Budsjett for Kontroll, tilsyn og revisjon for I Fylkesmannen i Telemark Det økonomiske opplegget for kommunesektoren I Midt-Telemarkrådet Budsjettsak 2016 til Midt-Telemarktinget - møte Trykte vedlegg: Side 11

12

13 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Svein Taranrød Dato: Godkjenning av protokoll Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 008/15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Rådmannens innstilling: Protokoll fra forrige møte godkjennes. Hans Erik Utne rådmann Vedlegg: Protokoll fra forrige møte Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID OKI

14 Sauherad kommune Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Møtested: Møterom Hågån Dato: Tidspunkt: 17: Møteleder: Mari Anne Jensseter Medlemmer: AP - Mari Anne Jensseter (Utvalgleder) FRP - Kristine Stensen (Medlem) H - Anne-Mette Granhaugen (Medlem) KRF - Trond Magnus Haugen (Medlem) V - Heine Århus (Nestleder) Varamedlemmer: AP - Jan Sigurd Pettersen (Vararepresentant) Forfall: MDG - Helle S. Friis Knutzen (Medlem) SP - Lars Roe (Medlem) Av 7 medlemmer møtte: 5. Totalt frammøtte: 6 Fra administrasjonen møtte: Rådmannen ped konsulent Hans Aaraas. Enhetsledere Merknader: Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: - Befaring: - Diverse: - Rådmannen orienterte om budsjett og arbeidet i utvalget og presenterte enhetslederne. Mari Anne Jensseter Utvalgsleder Side 1

15 Saksliste Saksnr Sakstittel 001/15 Utvalg for Oppvekst, Kultur og Integrering - generelt til første møtet 002/15 Søskenmoderasjon i kulturskolen 003/15 17.mai arrangement /15 Kulturpris /15 Støtte - Bokverk om lokalhistorie fra Midt-Telemark 006/15 Kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet, rullering av handlingsplan /15 Tilstandsrapport for opplæringen i grunnskolen i Sauherad 2014 Side 2

16 001/15: Utvalg for Oppvekst, Kultur og Integrering - generelt til første møtet Rådmannens innstilling: Legges frem uten innstilling Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Behandling i møtet: Utvalget tok saken til orientering. Rådmannen legger fram korrigert møteplan. Enstemmig vedtatt. OKI-001/15 Vedtak: Utvalget tok saken til orientering. Rådmannen legger fram korrigert møteplan. 002/15: Søskenmoderasjon i kulturskolen Rådmannens innstilling: Det innføres søskenmoderasjon i Sauherad kulturskole, med 25 % pr plass fra plass nr 2. Det innføres friplasser i Sauherad kulturskole etter egne kriterier. Det innføres egen kontingent for voksne elever over vgs alder i Sauherad kulturskole Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. OKI-002/15 Vedtak: Det innføres søskenmoderasjon i Sauherad kulturskole, med 25 % pr plass fra plass nr 2. Det innføres friplasser i Sauherad kulturskole etter egne kriterier. Det innføres egen kontingent for voksne elever over vgs alder i Sauherad kulturskole 003/15: 17.mai arrangement 2016 Rådmannens innstilling: Kulturbudsjettet økes med minst nye søkbare kr til den som står som hovedarrangør av 17. mai på Gvarv. I tillegg økes budsjettet med kr til søkbare midler for de andre 17. mai arrangører i kretsene, utenom fellesarrangementet. Kultur øker sin budsjettramme med kr Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Side 3

17 Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. OKI-003/15 Vedtak: Kulturbudsjettet økes med minst nye søkbare kr til den som står som hovedarrangør av 17. mai på Gvarv. I tillegg økes budsjettet med kr til søkbare midler for de andre 17. mai arrangører i kretsene, utenom fellesarrangementet. Kultur øker sin budsjettramme med kr /15: Kulturpris 2015 Rådmannens innstilling: Uten innstilling Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Behandling i møtet: OKI-004/15 Vedtak:. 005/15: Støtte - Bokverk om lokalhistorie fra Midt-Telemark Rådmannens innstilling: Sauherad kommune støtter bokprosjektet med kr 5000, Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. OKI-005/15 Vedtak: Sauherad kommune støtter bokprosjektet med kr 5000,- 006/15: Kommunedelplan idrett og fysisk aktivitet, rullering av handlingsplan 2016 Rådmannens innstilling: Sauherad kommune godkjenner den kortsiktige handlingsplanen for Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Side 4

18 Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt. OKI-006/15 Vedtak: Sauherad kommune godkjenner den kortsiktige handlingsplanen for /15: Tilstandsrapport for opplæringen i grunnskolen i Sauherad 2014 Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Sauherad 2014 tas til orientering Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Behandling i møtet: Innstillinga ble enstemmig vedtatt med tillegg foreløpig. OKI-007/15 Vedtak: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Sauherad 2014 tas til foreløpig orientering. Side 5

19 Side 6

20 Sauherad kommune Arkiv: FE-033 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Svein Taranrød Dato: Referatsaker Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 009/15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Rådmannens innstilling: Referat tas til orientering slik de foreligger.

21 N r Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/15528 I Telemarksbiblioteket Stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune 2 15/15556 U Telemarksbiblioteket Vedrørende stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune 3 15/12872 I Skagerak Consulting AS Rapport Midt-Telemark Barneverntjeneste Hans Erik Utne rådmann Vedlegg: Dok.dato Tittel Dok.ID Stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune Vedrørende stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune Rapport Midt-Telemark Barneverntjeneste

22

23 Sauherad kommune Kulturenheten Telemarksbiblioteket Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: Lille, Målfrid 15/498-4 Hilda Sørum, FA-C _ Vedrørende stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune Viser til brev av og fra Telemark Fylkesbibliotek angående stillingen som biblioteksjef i Sauherad kommune, og viser til vårt første svarbrev av Kultur har tatt opp saken om utlysning av biblioteksjefstillingen i kommunens omstillingsutvalg, og svar fra utvalget er at utlysning av stilling ikke er aktuelt på nåværende tidspunkt da kommunen har overtallige som er i omstilling. Det er innført total stillingsstopp. Kommunens økonomi er fortsatt anstrengt, og vi kommer ikke ut av Robek-lista før 12,2 mill kroner i gjeld er nedbetalt. Vi har pr i dag en god, og fungerende vikarordning på biblioteket som alle er meget godt fornøyd med, og vi vurderer denne til å være tilstrekkelig i kvalitet og kapasitet. Det er godt samarbeid mellom bibliotek og skole, bibliotek og kulturenhet. Slik ordningen er nå har vi 80 % vikariat / midlertidig tilsetting på biblioteket, og i tillegg har vi assistentstilling på 50 % knyttet til skolebiblioteket. Når biblioteksjefstillingen blir utlyst, kommer vi til å miste denne ekstra ressursen på 50 % knyttet til skolebiblioteket. Vi var ikke fornøyde da vi hadde fagutdannet biblioteksjef, og vi ser ingen hensikt i å endre på en ordning som vi er godt fornøyd med før om et par år. Enda et aspekt i dette med at vi ønsker å vente med å utlyse biblioteksjefstillingen er kommunereformen. Vi vet at det kommer til å bli kommunesammenslåinger, og det skal bare være én biblioteksjef i hver kommune. Vi finner det da riktig å avvente situasjonen. Konkret svar på spørsmål blir da: - Folkebiblioteket driftes på samme måte som nå inntil videre. - Biblioteksjefstillingen lyses ut når vi har kontroll på økonomien. - Det er ikke søkt om dispensasjon fra kravet om fagutdannet biblioteksjef, men det kommer vi til å gjøre nå når omstillingsutvalget har presisert stillingsstoppen. Med hilsen Hilda Sørum kultursjef/rektor Adresse: Idunsvoll 3, 3812 Akkerhaugen Tlf.: Faks: E-post: postmottak@sauherad.kommune.no Org.nr Bankkonto: Bankkonto (skatt):

24 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og er derfor uten signatur. Side 2

25 SAMMENDRAG I rapporten gis en oversikt over aktivitet, ressurser og utfordringer i Midt Telemark barnevern. Analysen er basert på samtaler, skriftlig dokumentasjon og offentlig statistikk. MIDT TELEMARK Skagerak Consulting Thor Audun Gulbrandsen, seniorrådgiver BARNEVERN Rammer, saksomfang og driftsutfordringer

26 1. Oppdrag Oppdraget baserer seg på et vedtak i Midt-Telemarkrådet, der det bes om en gjennomgang av rammer, saksomfang og driftsutfordringer i barneverntjenesten. Rapporten baserer seg på samtaler, analyse av aktivitet og arbeidsprosesser samt offentlig statistikk. I tillegg bygger vi på erfaringer fra gjennomgang av barneverntjenesten i en rekke andre kommuner. I rapporten omtales Midt Telemark barnevern som MT Barnevern, mens barneverntjenesten er barnevern generelt. 2. Oppgaver i barneverntjenesten MT Barnevern har under arbeid en kartlegging av arbeidsflyten. Dette arbeidet er ikke ferdig og vi bygger våre vurderinger dels på dette arbeidet og dels på arbeidsflyt i andre kommuner. Det ligger ingen stor feilkilde i dette, da lovgrunnlaget og arbeidsflyten i all hovedsak er lik strukturelt. Men samme arbeidsprosesser kan fungere svært ulikt. Dette ser vi også i alle typer analyser at det er betydelige variasjoner mellom kommuner selv når vi korrigerer for sosiale og økonomiske forskjeller og befolkning. Oppgavene i barnevernet kan deles i to. Tallene under viser gjennomsnittstall pr måned over de siste 14 månedene for MT Barnevern totalt. 2.1 Undersøkelsesfasen Undersøkelsesfasen består av mottak av bekymringsmeldinger og behandling av disse. De fleste kommuner har vært tydelig på at det skal være lav terskel for melding til barnevernet. Dette er korrekt i forhold til lovverk. Meldinger behandles av egne mottaksgrupper, eller av alle ansatte avhengig av organisering og størrelse på enheten. Generelt vil vi anbefale høy mottakskapasitet for raskt å avklare om sakene krever videre undersøkelser eller kan henlegges. En rekke barnevernstjenester har tradisjon for en omfattende andel undersøkelser. Dette er isolert sett intet problem, det avgjørende spørsmålet er om det stor sammenheng 1

27 mellom undersøkelser og tiltak. Vi må altså unngå en situasjon der melding innebærer automatiske undersøkelser som igjen følges opp av (automatiske) tiltak. Denne sammenhengen er skissert i bildet under. Denne (uheldige) praksisen følges ikke av MT Barnevern, noe som vises i Kostra analysene under. Som vi ser har MT Barnevern lav andel av meldinger som går til undersøkelser og tiltak. Dette innebærer at MT Barnevern har en effektiv håndtering og avslutning av bekymringsmeldinger som ikke skal behandles videre i barnevernet. (0 for Sauherad under betyr manglende rapportering på det tidspunktet vi tok ut data). Andel undersøkelser som førte til tiltak ,7 39,5 40,4 49,5 42,2 52, Landet Bø Nome Notodden Kragerø Sauherad Siljan 0 Merk at det også er en egen gruppe barn som følges opp over tid. Dette er barn der barneverntjenesten ser behov for tiltak, men der tiltakene kan utsettes fordi man ønsker å stimulere til frivillige løsninger. Vurdering Praksis i MT Barnevern er svært god for mottak av meldinger. Nødvendige saker avsluttes på rett nivå og det igangsettes ikke unødvendige tiltak, se også pkt. 3.3 under Befolkning og behovsprofiler Nome Bø Sauherad Befolkningsgrunnlaget baserer seg på data fra SSB og forbruksratene (bruk av tjenester fra barnevernet) er regnet per barn og unge 0-18 år omfatter ungdom og voksne i ettervern. Framskrivingene viser økning i antall unge i Bø og en svak reduksjon i Nome og Sauherad. Hvis vi ser på gruppen innvandrere viser tallene fra SSB for 2015: 2

28 0819 Nome Fremmedkulturell Norden Øvrige Europa Annen vestlig Totalsum Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel av totalbefolkningen 5,0 % 1,0 % 5,4 % 0,2 % 11,6 % 0821 Bø (Telem.) Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel av totalbefolkningen 4,9 % 2,0 % 5,3 % 0,2 % 12,5 % 0822 Sauherad Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel av totalbefolkningen 4,4 % 1,2 % 4,7 % 0,1 % 10,4 % Andel meldinger og tiltak fra flerkulturelle familier er høyere enn befolkningen ellers, noe som vises i grafene under. Samlet sett utgjør andelen av bekymringsmeldinger 28,7 % og andelen av flerkulturelle fosterbarn 26,9%. Dvs. nesten 2,5 ganger høyere enn befolkningsandel skulle tilsi. Forskning viser også høyere andel somatiske sykdommer for fremmedkulturelle innvandrergrupper spesielt livsstilssykdommer. I rapporten Sosial ulikhet i helse mars 2014 s. 95 angis: I gjennomsnitt er innvandreres helse også dårligere enn i befolkningen som helhet, og ikke-vestlige innvandrere ser ut til å ha noe mer alvorlige sykdommer. I Oslo er det over lang tid utviklet spesielle tiltak for grupper med store behov, eks. psykisk helse og rus for traumatiserte flyktninger i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten, trening og kostholdsendringer i barnehager og voksne osv. Behovsprofilene (se under) viser avvik fra Kostragruppe. Alle tall større enn Kostragruppen er markert med farge. Levekårsdata og arbeidsledighet vil i særlig grad være faktorer som kan påvirke behov for barneverntjenester. Vi ser her at Bø har ingen avvik fra Kostragruppen for disse områdene, mens Sauherad og 3

29 Nome har en rekke avvikende områder. Dette er i tråd med analysen i 3.1 der vi ser større kostnadsavvik i disse kommunene enn Bø målt mot Kostra gruppen. Behovsprofil - nøkkeltall 0821 Bø Kommunal omsorgstrapp for barn og unge En betydelig utfordring for barnevernet er at tiltaksapparatene på nivå under barnevernet i kommunene er ulikt bygd opp mht. kapasitet og kompetanse. I noen kommuner er det bygd opp en sammenhengende tenkning på omsorgstrapp for barn og unge. Et eksempel på en slik omsorgstrapp er vist under. En slik omsorgstrapp har som formål å redusere antall barn og tiltak i Barnevernet, slik at barnevernet kun arbeider med de alvorligste tilfellene. Mangel på tiltak på lavere nivåer fører erfaringsmessig til at barnevernet igangsetter tiltak som kunne vært håndtert på lavere nivå. En slik tilnærming krever systematisk (sam)arbeid på alle trinn i kjeden, et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten og en mottaksfunksjon i barnevernet som er flinke til å finne løsninger på lavere nivå, der det er riktig og mulig Nome 0822 Sauherad EKG11 Kostragruppe 11 EKA08 Telemark EAKUO Landet uten Oslo EAK Landet Befolkningsdata pr Folkemengden i alt Andel kvinner 50,2 49,5 49,6 49,4 50,1 49,6 49,7 Andel menn 49,8 50,5 50,4 50,6 49,9 50,4 50,3 Andel 0 åringer 1,1 0,8 1,1 1,0 1,0 1,1 1,1 Andel 1-5 år 6,4 5,1 4,8 5,7 5,4 6,0 6,1 Andel 6-15 år 11,7 11,6 11,6 12,4 11,7 12,4 12,0 Andel år 3,4 4,0 4,1 4,2 3,9 4,0 3,8 Andel år 10,2 7,3 7,6 7,9 7,8 7,9 7,9 Andel år 52,1 52,8 53,5 52,5 53,9 54,2 55,0 Andel år 10,0 12,2 11,9 11,2 11,4 10,1 9,7 Andel 80 år og over 5,3 6,1 5,5 5,2 5,1 4,4 4,3 Levekårsdata Andel skilte og separerte år 9,2 11,8 10,8 10,4 12,7 11,0 10,9 Andel enslige forsørgere med stønad fra folketrygden 1,9 2,0 0,9 1,7 2,0 1,7 1,6 Andel uførepensjonister år 11,2 14,3 13,7 11,2 12,4 9,4 8,8 Andel enslige innbyggere 80 år og over 65,7 65,1 68,2 65,7 66,5 64,4 64,8 Forventet levealder ved fødsel, kvinner 82,2 82,2 82,2 83,0 82,2 82,9 82,9 Forventet levealder ved fødsel, menn 77,8 77,8 77,8 78,5 77,8 78,4 78,4 Levendefødte per 1000 innbyggere 10,5 7,8 11,0 10,1 9,6 10,8 11,4 Døde per 1000 innbyggere 6,5 10,3 9,0 9,3 9,8 8,1 7,8 Innflytting per 1000 innbyggere 88,5 52,3 52,9 49,0 50,7 58,1 59,6 Utflytting per 1000 innbyggere 68,6 51,9 49,7 43,7 47,7 51,3 52,2 Samlet fruktbarhetstall 1,7 1,7 1,7 1,8 1,7 1,8 1,8 Andel innvandrerbefolkning 12,3 11,7 10,4 9,5 11,7 13,2 15,6 Andel innvandrerbefolkning 0-5 år 16,7 19,3 11,7 11,9 15,8 15,5 17,7 Andel innvandrerbefolkning 1-5 år 15,5 19,5 11,1 11,5 15,4 15,2 17,4 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 12,4 16,9 13,2 9,8 14,0 13,1 15,4 Bosettingsstruktur Andel av befolkningen som bor i tettsteder 56,7 58,6 38,4 61,2 76,7 77,1 79,6 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret i minutter 3,0 7,4 6,5 8,3 6,5 7,3 7,4 Arbeidsmarked Arbeidsledige Andel arbeidsledige år 2,5 1,8 3,1 2,3 3,2 2,2 2,2 Andel arbeidsledige år 1,4 1,6 1,7 1,5 1,9 1,6 1,7 Pendlere ut av bostedskommunen Andel av befolkningen år som pendler ut av bostedskommunen 30,3 32,6 47,2 24,5 31,6 29,7 29,6 4

30 Forskning (Norlandsforskning) viser at en høy andel av barn i barnevernet har foreldre som sliter med psykisk helse og rusmisbruk. Dette understreker behovet for god koordinering mellom tjenestene. Helsedirektoratet og BUF etat har akkurat sendt ut et rundskriv om dette temaet. Andre analyser viser at barn i barnevernstiltak fullfører videregående skole i 40 % av tilfellene, mens gjennomsnittet i befolkningen er 80 % (NOVA). Risiko for at barn i barnevernet gjøres til langtidsklienter for kommunale og statlige tjenester er erfaringsmessig svært stor. Vurdering Kostra analysene viser at det ikke settes i gang flere undersøkelser eller tiltak enn det som kommer av god praksis, se pkt. 2.1 over. Da Kostra analysen også viser høyere kostnader enn sammenliknbare kommuner (pkt. 3.1 under) og at dette skyldes at en høy andel av tiltak er styrt av MT Barnevern (se pkt under), så tilsier det samlede bildet at årsaken er mangelfull satsning på forebygging f.eks. i tråd med prinsippene over. Det er viktig å understreke at en slik dreining ikke først og fremst er et ressursspørsmål (flere stillinger), men handler om kompetanse og måter man arbeider på. Eksempel på dette er at helsestasjoner i enkelte andre kommuner arbeider etter nye måter mot fremmedkulturelle innvandrere, barnehager systematiserer arbeidet med fysisk aktivitet og sunn ernæring, helsesøstre går mer offensivt inn i kartlegginger i samtaler med barn og ungdom osv. I tillegg til dette går enheter som arbeider med rus og psykisk helse over i mer aktivt arbeidssett ute hos brukere. Erfaringer fra andre kommuner er at dette gir mer effektiv drift totalt sett. 2.1 Spesialisthelsetjenesten En annen utfordring i vurderingen av MT Barnevern er forbruk av spesialisthelsetjenester. Under vises tallene for BUP kapasitet uavhengig av sykehus for de tre kommunene. Tallene viser aktivitet (til venstre) og aktivitetstall korrigert for befolkning og sosio- økonomiske forhold basert på inntektsmodellen i Helse Sør Øst (figurene til høyre). Tallene er fra styringsdatabasen fra Helse Sør Øst. Det er oftest en klar sammenheng mellom forbruk av BUP tjenester og barneverntjenester. Sammenhengene er enten at høyt forbruk av BUP tjenester gir høyt forbruk av barneverntjenester eller omvendt. I Oslo ser vi 5

31 det siste der har Oslo Øst lavt forbruk av BUP tjenester og høyt forbruk av barneverntjenester, mens Oslo Vest har lavt forbruk av barneverntjenester og høyt forbruk av BUP tjenester. I Øst er behovet vesentlig større enn i Vest. Utenfor storbyene ser vi ordinært at høyt forbruk av tjenester i spesialisthelsetjenesten skaper høyt forbruk av kommunale tjenester inkludert barnevernstjenester. 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 - Indeksert forbruk per 1000 innbygger HSØ =1, data for Nome 4,02 3,92 3,94 0 3,31 0,99 0,99 0, Indeksert forbruk mot HSØ=1 Behovsindeks PHV 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00-5,02 Indeksert forbruk per 1000 innbygger HSØ =1, data for Sauherad 0 3,45 3,38 2,69 0,98 0,98 0, Indeksert forbruk mot HSØ=1 Behovsindeks PHV Tallene viser betydelig større forbruk av spesialisthelsetjenester på BUP området for alle tre kommuner enn gjennomsnittet for kommunene i Helse Sør Øst. For Sauherad ligger forbruket på 2,69 mot 1,0 i Helse Sør Øst osv. Vi ser at behovet i Sauherad er 95 % av snittet i Helse Sør Øst, dvs. det er ingen sammenheng mellom behov og bruk av BUP tjenester. Vi ser at tallene er 8,5 % høyere enn Sauherad for Bø og 23,0 % høyere for Nome. 6

32 Vurdering Kostra analysen viser at det ikke er større press på meldinger og barn med tiltak enn landssnittet (se pkt. 3.3). Sannsynligheten er derfor stor for at høye forbruksrater i BUP ikke påvirker barnevernet negativt i MT Barnevern. De høye ratene gir samtidig heller ikke noen positiv effekt målt på MT barnevern Samlet vurdering undersøkelsesfasen MT Barnevern har organisert mottaksfunksjonen hensiktsmessig og vurderer meldingene godt og i tråd med anbefalingene over. 2.2 Tiltaksfasen Tiltaksfasen må vi presentere både gjennom og følge barna/familien og virksomheten. Bildet over følger barna i forhold til frivillige tiltak med eller uten akuttplassering og tiltak etter beslutning i Fylkesnemnda eller domstol behandling. Hvis vi følger MT Barnevern så viser kartet de viktigste samarbeidspartene eller aktørene: 7

33 Tallene er snitt tall per måned. I analysen som følger vil vi gå nærere inn på begge faser med hovedvekt på tiltaksfasen. Det er viktig å understreke at noen av oppgavene er svært ressurskrevende, eksempler på slike krevende oppgaver er Fylkesnemnda og domstolene og oppfølging av barn plassert av MT Barnevern utenfor egen kommune. Hvis vi tar utgangspunkt i sistnevnte så er dette et konkret eksempel fra møtet undertegnede rådgiver hadde med leder MT Barnevern og en av hennes medarbeidere. Møtene var med fosterforeldre, fosterbarn, skole og tilsynsførere i to bydeler i Oslo. Bare i reisetid tok dette nesten 5 timer pluss 1-3 timer kø for to ansatte. Slike møter skal gjennomføres med stor regularitet. Tilsvarende oppfølging har barnevernet med lokale tilsynsførere for barn plassert av andre kommuner, se figuren over. 8

34 En betydelig utfordring er også å få tak i og beholde tilsynsførere. Her har tjenesten utført et betydelig arbeid, noe dataene under viser: 3 Kostra analyse 3.1 Prioritering Sammenligningen er gjort både med Kostragruppe 1 og Kostragruppe 11. Funksjon 244,251 og 252 referer til drift av barnevernet og barneverntiltak både i regi av barnevernet og utenfor. Kostra tallene innebærer at vi ser følgende potensial for omstilling: Som Kostragruppe Som Telemark Som landet Nome Bø Sauherad MT Barnevern Merk at dette er en beregnet effekt, som kun gir en indikasjon på at det er et vesentlig forbedringspotensial på ca. 8 mill. kr samlet sett. En slik analyse må følges opp av grundigere analyser for å gi et mer eksakt bilde. 9

35 Vurdering Analysene over viser at de tre kommunen kan redusere sine samlede kostnader til barneverntjenester. I stor grad avhenge av at det kan bygges opp flere tiltak i hjemmet, se pkt under. Dette vil igjen kreve at kommuner bygger opp og effektiviserer forebyggende kapasitet. 3.2 Produktivitet Sammenliknet med landsgjennomsnittet viser tallene et høyere nivå fra 35 % - 65 % for Sauherad, rundt 20 % for Bø og rundt 30 % for Nome. Utvalgte kommuner i Telemark viser betydelig lavere kostnader per barn enn i MT Barnevern (se figuren over). Vurdering Vi trenger mer nøyaktige data for å beregne størrelsene på avviket per barn med tiltak. Men foreløpige beregninger indikerer at hele avviket beskrevet i 3.1 kan forklares ut fra høyere kostnader per barn og tiltak, ikke i antall barn. Dette innebærer at kostnader/barn er den vesentligste årsaken til høyere kostnader. Dette har åpenbart sammenheng med Kostra funksjon 252 plassering av barn av MT Barnevern, se under punkt Dekningsgrader Meldinger I snitt er antall meldinger lavere enn landssnittet, noe høyere for Nome. Dette innebærer at antall meldinger ikke kan forklare kostnadsavviket beskrevet over. 10

36 Hvis vi ser aldersfordelingen på barn med tiltak viser den: Antall meldinger per barn med melding 6-12 år 1,4 1,2 1 1,1 1,4 1,1 1,0 1,1 1,2 1,1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Landet Bø Nome Notodden Kragerø Sauherad Siljan Undersøkelser Antall undersøkelser er på lavere nivå enn landsgjennomsnittet for alle kommunene. Dette innebærer at antall undersøkelser heller ikke kan forklare kostnadsavviket over. 11

37 3.3.3 Tiltak Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-22 år 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0-3,7 3,3 3,8 5,4 6,0 3,4 3, Tiltak er i snitt lavere enn landssnittet, men noe høyere i Nome. Bildet til høyre inkluderer ettervern. Dette innebærer at antall tiltak ikke kan forklare kostnadsavviket over. Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 252) ift. ant innb år ,0 2,5 2,4 2,6 2,8 2,5 2,2 2,0 1,7 1,5 1,0 0,8 0,5 - Landet Bø Nome Notodden Kragerø Sauherad Siljan Vurdering Hvis vi ser på hvem som plasserer barnet i tiltaket ser vi årsaken til høyere kostnader. Bildet til høyre viser at det er barnevernet som er den viktigste aktøren (funksjon 252 tiltak når barnet er plassert av barnevernet det som tidligere ble kalt tiltak utenfor hjemmet). Bildet til venstre viser tiltak som ikke er plassert av barnevernet, det som tidligere ble kalt tiltak i hjemmet. Gjennomgående er tiltak plassert av barnevernet vesentlig dyrere og mer ressurskrevende for barnevernet enn tiltak i hjemmet. Det er for det første viktig å påpeke at dersom tiltak skal skyves fra Barnevernet til tiltak som ikke er plassert av MT Barnevern, så er svaret å øke forebyggende kapasitet i kommunene og/eller forbedre måten forebyggende kapasitet anvendes (se pkt over). Det vil si at kommunene må investere i en tydelig og sammenhengende tilbud fra PPT, skole, helsestasjon og familie/barn tiltak og at det må være et godt samarbeid mellom disse enhetene og MT Barnevern. For det andre er det viktig å peke på at en høy andel av saker plassert av MT Barnevern presser ressursene til barnevernet. Dette har sammenheng med at disse sakene er vesentlig mer arbeidskrevende enn tiltak som ikke er plassert av barnevernet. Hvis denne utviklingen fortsetter vil således kostnad per barn fortsette å øke og i tillegg vil MT Barnevern bruke mer ressurser, eller ha større kvalitetsavvik enn i dag. I den kvalitative delen av analysen skal vi komme nærmere inn på dette. Erfaringer fra andre kommuner er at en dreining over til færre tiltak i barnevernet gir mer effektiv drift totalt sett. 12

38 4. Sammenligninger mellom Sauherad Bø Nome. 4.1 Aktivitet Diagrammene over viser antall meldinger som er kommet inn til den enkelte kommune pr måned og hvor mange pågående undersøkelser det er pr mnd. Begge diagrammene viser stor variasjon både i antall innkomne meldinger og antall pågående undersøkelser pr mnd. Det er også stor variasjon de tre kommunene imellom. Diagrammet over viser antall aktive tiltak pr måned i den enkelt kommune og antall aktive klienter. Også her ser vi stor variasjon på begge måleområdene og kommunene imellom. 4.2 Aktivitet - forbruksrater Diagrammene over viser antall meldinger og pågående undersøkelser pr innbyggere (under 18 år) i hele perioden juli 2014 august Søylene er derfor helt sammenlignbare. Tallene viser f.eks. at Bø har 16 % færre meldinger enn Sauherad og Nome. Pågående undersøkelser er 8 % høyere i Nome og 3 % høyere i 13

39 Sauherad enn Bø. Diagrammene over viser derimot en stor variasjon mellom kommunene både på aktive tiltak og aktive klienter. Måleperiode her er også juli 14 august 15. Nome har 25 % flere aktive tiltak enn Sauherad og 24 % flere aktive klienter inkl. fosterbarn enn Sauherad, mens Bø har hhv. 6 % og 13 % flere. Det er selvsagt ikke noen direkte sammenheng mellom antall klienter og kostnader, noen klienter er svært ressurskrevende, andre er ikke det. 4.3 Barn plassert av MT Barnevern Diagrammene nedenfor til venstre viser antall saker som er brakt inn til fylkesnemnda eller rettsvesenet i forbindelse med påklaging av vedtak, merk den store variasjonen i saker og betydningen dette har for kapasitet og arbeid med andre saker. Saker av denne alvorlighet vil alltid bli prioritert høyest mht. ressurser. Bildet under til venstre viser barn i beredskapshjem. Merk også variasjonene i aktivitet her. Diagrammene under viser det totale antall barn som er under tilsyn eller som er plassert i fosterhjem eller i institusjon. Merk at begge kurvene viser en økende tendens med økt press på kapasitet i MT Barnevern. Disse kurvene viser at kostnadene trolig vil øke i tiden framover om det ikke satses mer forebyggende. 14

40 Diagrammene nedenfor vise bruk av foreldre barn senter og ettervern. Ettervern gjelder aldersgruppen år. Vurdering Det er en usedvanlig tydelig tendens i retning av økt press på tiltak i regi av MT Barnevern. Tallene under viser aktivitetsøkningen fra første periode vi har data for mot siste periode. Dette er regnet på to måter: Ytterpunktene i perioden mot hverandre (bildet til venstre) og gjennomsnittlig endring fra første mot siste del av perioden over en periode på 2*4 måneder (til høyre). Uansett metode får vi fram at endringene både er urovekkende og betydelige. En slik økning innebærer at kapasitet til forebygging vil bli nedprioritert samt at kostnadene vil stige betydelig. Vår klare anbefaling er raskt å satse på økt forebygging for å bryte denne trenden. 5. Kvalitet MT Barnevern har arbeidet aktivt med å kartlegge kvalitet i utført arbeid. Over tid har antall kvalitetsparametere økt, noe som innebærer litt ulike perioder i analysene under. 15

41 Vurdering Utviklingen på kvalitetsparameterne viser en godt drevet tjeneste med sterkt fokus på å unngå alvorlige avvik på kvalitet. Den store utfordringen for tjenesten er veksten i tiltak i regi av MT Barnevern, se pkt. 4.3 over. Med økt press på tiltak i MT Barnevern og begrenset ressursramme vil dette føre til at MT Barnevern må 16

42 redusere forebyggende arbeid og kan få økning i kvalitetsavvik igjen. En slik utvikling vil erfaringsmessig føre til økte totalkostnader for kommunene. 6 Konklusjon MT Barnevern følger god praksis i behandlingsaksene. Det store forbedringsområdet ligger innenfor forebygging, dvs. at MT Barnevern kan finne løsninger i kommunen i samarbeid med foreldre, foresatte og støtteapparatet. Med økt fokus på helhetlige løsninger vil kommunene kunne redusere totalkostnadene til MT Barnevern og sikre at flere klienter får et tilbud på rett nivå. Veksten i tiltak over en periode på 14 måneder viser med all mulig tydelighet at kostnadene høyst sannsynligvis vil stige betydelig i årene framover, om det ikke satses mer på forebygging. 17

43 Sauherad kommune Arkiv: FE-150 Saksmappe: 15/ Saksbehandler: Mona Slaaen Dato: Budsjett 2016 og økonomiplan styringssignaler Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 057/15 Formannskapet /15 Adminstrasjonsutvalget /15 Utvalg for oppvekst, kultur og integrering Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Innsparingsmål på 2,5 mill kr i perioden utredes og legges frem som egen sak etter innspill/ styringssignal fra politisk nivå. 4. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 5. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). 6. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2016 fastsettes til

44 11% av forskuddsbetalt skatt. 7. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrregulativ (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på inntil 2,7% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 8. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale Adminstrasjonsutvalget Behandling i møtet: Ordføreren foreslo: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Forslaget fra ordføreren ble enstemmig vedtatt. ADM-024/15 Vedtak: Administrasjonsutvalget tar saken til orientering Formannskapet Behandling i møtet: Wenche K Akkerhaugen H la fram slikt forslag: Rådmannens forslag tiltak innsparingstiltak på 2,5 mill.kr dekkes ikke innen område Helse, Omsorg og Velferd. Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: Innsparingsmålet på 2,5 mill.kr. ivaretas ved: - Å innføre en betinget stillingsstopp. - Å vurdere å fjerne eller redusere bunnfradraget i eiendomsskatten Formannskapet ber rådmannen belyse dette, herunder undersøke effektene for sosial profil og mulighet til å ta sosiale hensyn ved utskriving av denne skatten. Tom Ivar Gravklev Frp la fram slikt forslag: Sauherad kommune søker om å bli en av kommunene som deltar i forsøksprosjektet imot statlig finansiering av omsorgtjenestene som starter i Alf Rose Sørgaarden la fram slikt forslag: Kommunestyret ber rådmannen legge fram en sak der mulighetene for bruk av kollektivtransport til tjenestereiser for ansatte og politikere belyses Forslaget fra Wenche Karin Akkerhaugen ble forkastet med 4 mot 3 stemmer som ble avgitt for forslaget.

45 Forsaget fra Alf Rose Sørgaarden (innsparing) ble enstemmig vedtatt. Forslaget fra Tom Ivar Gravklev ble forkastet med 5 mot 2 stemmer som ble avgitt for forslaget. Forslaget fra Alf Rose Sørgaarden (kollektivtransport) ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag punkt 1 8 ble enstemmig vedtatt. FS-057/15 Vedtak: 1. Økonomiplan for vedtas med de netto rammer for enhetene som fremgår av rådmannens forslag. Dette framgår av tabell i budsjettdokumentet. 2. Første året i økonomiplanen vedtas som kommunens årsbudsjett for 2016 med en samlet ramme til fordeling drift på kr (jfr. tab i kapittel 4) og en brutto utgiftsramme investering på kr (jf. tab og i kapittel 4). 3. Innsparingsmål på 2,5 mill kr i perioden utredes og legges frem som egen sak etter innspill/ styringssignal fra politisk nivå. 4. Rammen for investeringer i anleggsmidler (investeringsrammen) for 2016 fastsettes til pluss kr til VAR-området. Rammen er fordelt på enkeltprosjekter i samsvar med spesifikasjonen i tabell og i dokumentet. Kommunestyret godkjenner låneopptak til egenfinansiering av investeringsprosjektene med Avdragstiden fastsettes til opp mot den maksimale av hva forskriftsverket fastsetter. 5. Rammen for interkommunale enheter vedtas slik Rådmennene har innstilt til Midt Telemark Tinget (jfr referatsak). 6. Skatt på inntekt og formue for forskuddspliktige skattytere skrives ut på grunnlag av lovens maksimum for inntektsåret Marginavsetningen for 2016 fastsettes til 11% av forskuddsbetalt skatt. 7. Kommunestyret fastsetter satser for gebyrene, avgifter og egenbetalinger slik de framgår i eget gebyrregulativ (vedlegg 6). Generelt gjelder at endringene har effekt fra årsskiftet 2015/2016 dersom ikke annet er spesielt angitt. Gebyrer utenfor selvkostområdene, oppjusteres med ordinær prisstigning (deflator) på inntil 2,7% fra 1/ der loven eller reglement ikke setter begrensing. 8. Kommunestyret godkjenner en trekkrettighet på opptil 15 mill kr ved opptak av kassakredittlån/ likviditetslån/trekkrettighet i DnB bank, på vilkår i hht. inngått bankavtale. 9. Innsparingsmålet på 2,5 mill.kr. ivaretas ved: - Å innføre en betinget stillingsstopp. - Å vurdere å fjerne eller redusere bunnfradraget i eiendomsskatten Formannskapet ber rådmannen belyse dette, herunder undersøke effektene for sosial profil og mulighet til å ta sosiale hensyn ved utskriving av denne skatten.