ST-nytt. HSØ-topp på ST. Håp for selvskadere. 23 enheter i nord. Info for å redde barn. Trøkk på samhandling
|
|
- Felix Hansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 10 mai 2009 HSØ-topp på ST STs strategi : 1. Avvikle køer og ventetider. 2. Tverrgående samarbeid internt. 3. Utvide det medisinske tilbudet. Det var en munter åpning med en av innertierne fra ST-revyen for Helse Sør Østs administrerende direktør Bente Mikkelsen da hun var på snarvisitt på ST. Der var hun overveiende positiv til STs resultater. Men ST-direktøren var åpen på at ST aldri hadde hatt så mange utfordringer samtidig. Her siktet han til samordningen ST,SiV og PiV fusjonen med nordfylket pluss samhandlingsreformen som ST møter høgt på banen i samarbeid med ledelsen i Porsgrunn og Skien. 4. Tilgang på fysisk infrastruktur. 5. Utvikle sykehusorganisasjonen med særlig vekt på ledelse og arbeidsmiljø. Håp for selvskadere Fler unge i Telemark sliter med selvskading. Nå er tre terapeuter i gang med ny lovende behandlingdbt. Les mer på side 2 og3: -Vestfold og Telemark må levere på de samme kravene som andre sykehusområder. Her ligger det en stor jobb foran dere. Men jeg tror dere vil få det til, lød oppmuntringen fra HSØdirektøren. Hun hadde hørt gjetord om ST-revyen og håpet at ST ville fortsette med god drift og at godt lederskap fra ST ville smitte til de andre helseforetakene. Bente Mikkelsen var tydelig på at satsing på pasienthotell og mer dagkirurgi var skritt i riktig retning for Sykehuset Telemark. Men Mikkelsen la ikke skjul på at utfordringene er store med et underskudd på 400 millioner i Helse Sør Øst. Les mer på side enheter i nord Info for å redde barn Trøkk på samhandling Nordfylket vil bestå av 23 enheter og Ivar Dahl blir ny klinikksjef. Side 5 Skoldeskader- en kopp er nok - heter brosjyren sykepleiere står bak. Side 8. ST og kommunene Skien og Porsgrunn går for samhandling: Side 4:
2 Nytt tilbud til selvskadere Ungdom i Telemark som driver med selvskading eller har selvmordstanker, får nå bedre behandling. Tre terapeuter ved ST utgjør foreløpig det eneste teamet i Vestfold/Telemark som er godkjent for å drive Dialektisk atferdsterapi. Resultatene med den første gruppen av foreldre og ungdom, virker lovende. Tre terapeuter ved BUP i Skien er nå sertifisert for å drive såkalt Dialektisk Atferdsterapi- forkortet til DBT. Og flere skal etter planen på kurs for å møte behovene hos en økende pasientgruppe.. Ny metodikk for unge som skader seg f.v: Ingebjørg Hestetun, Poul Jensen og Theresa Nordstrand Jensen. Den amerikanske metodikken har lovende resultater å vise til. Flere unge skader seg selv Mediene har de siste årene rapportert om et fenomen som ser ut til å øke: Unge jenterog gutter- som skader seg selv- enten ved å rispe seg til blods seg på underarmer- eller andre steder på kroppen. Mange har det som en mot-strategi når den indre smerten blir for stor: Da påfører de seg frivillig fysisk smerte. Selvmordstanker er også vanlig.- Hittil har vi ikke hatt gode nok behandlingsprogrammer for denne gruppa. Men DBT har dokumentert gode resultater på voksne kvinner. Nå skal vi benytte en versjon tilpasset ungdom, forklarer psykologspesialist Ingebjørg Hestetun. Sammen med enhetsleder Poul Jensen og psykolog Theresa Nordstrand Jensen er de blant de første kullene som er sertifisert fra et Oslobasert kursopplegg som staret i 2007.DBAmetodikken er utviklet i USA av psykolog Marsha Linehan og bygger på elementer fra kognitiv terapi, sosial-lærings-teori og elementer fra zen-buddistisk filosofi pluss dialektisk filosofi. Ungdomsversjonen er utviklet av psykolog Alec Miller.Nå har den første pulja med tre ungdommer sammen med deres foresatte avsluttet det 16 uker lange programmet. -Hva ble resultatet? Lovende resultater -Studier har dokumentert nedgang i selvskading og suicidalitet for voksne. Vi har færre studier på ungdom, men de som fins viser lovende resultater. Også våre resultater i den første gruppen virker lovende, oppsummerer Hestetun. De tre DBTterapeutene kan gi tilbud til 6 ungdommer og deres foresatte når neste gruppe starter opp i august. Planen er at flere terapeuter skal sertifiseres for å gi et tilbud til denne ungdomsgruppa. Stor pågang for Psykiatrisk ungdomsteam I fjor tok Psykiatrisk ungdomsteam imot 262 unge som trengte hjelp i forbindelse med rusrelaterte psykiske problemer:-vi har hatt jevn økning i pågang de siste årene- men en kraftig økning i første halvdel av 2009, sier enhetsleder Karen Rasmussen. Iførste halvår i år har det vært nær en dobling av unge som har søkt hjelp. -Helt siden jul har vi fått inn 8-9 søknader i uka mot 4-5 i et normalår. Men vi vet jo ikke om det varer ved, sier Rasmussen. Hun så den samme pågangen under krisa på 90-tallet og ser ikke bort fra at dette også henger litt sammen med dagens finanskrise. Unge som sliter med et rusproblem og som ofte har høgt 2 fravær, er de som oftest ryker ut når bedriftene nedbemanner.poliklinikken tar inn unge helt ned i 15-årsalderen men hovedtyngden ligger midt i 20-åra, og de får henvisninger fra blant annet fastleger og barnevern. I normalår klarer PUT å ta unna et klienttall som har ligget et sted mellom 220 og 250 pr år og der ca 2/3 er gutter og menn. Fler jenter sliter med rus og psyke Nå ser imidlertid poliklinikken en tendens til at flere jenter blir henvist med kombinasjonen rus-psykiske problemer. Det tror Rasmussen delvis skyldes at flere jenter ruser seg enn før - i tråd med nasjonale statistikker. Men hun tror også omverden tolererer mindre rus hos jenter- enn hos gutter- og at de derfor raskere henvises når omgivelsene oppdager at det er problemer. Men Rasmussen ser også et annet bekymringsfullt trekk- at det er økende kriminalitet blant unge jenter også i PUTs nedslagsfelt. Rasmussen har de siste ti årene fått inn få eller ingen med heroinavhengighet i bagasjen. Nå sliter mange med misbruk av f. eks cannabis, alkohol, amfetamin og kokain. Enhetslederen mener hyppig hasjrøyking er mye skadeligere enn mange er klar over. PUT-sjef Karen Rasmussen
3 Flere selvskadere henvises Flere unge i Telemark sliter med selvskading eller suicidalitet og blir henvist til BUP i Skien. Nå får de hjelp med en ny metodikk: Vi forsøker å lære de unge til å håndtere de vanskelige følelsene på andre måter enn ved selvskading, konstaterer Ingebjørg Hestetun. De tre DBT-terapeutene representerer nytt håp for engstelige foreldre og unge som i dag skader seg selv eller strever med selvmordstanker.problemet har fått stadig sterkere fokus både i fagmiljøene og i mediene. Nå er BUP-poliklinikken på ST i Skien på banen med den nye behandlingsformen: Det nye er at ungdommene ikke bare får såkalt individualterapi. I løpet av et 16 ukers program møter foreldrene en gang mens ungdommene møter to ganger i uka for å lære nye og mer positive løsninger når livet blir vanskelig. I løpet av fire måneders terapi skal de gjennom fem trinn som hver tar flere uker. Lærer tilstedeværelse i eget liv Ungdommene skal f. eks trene seg opp til å kjenne etter og forholde seg til egne følelser. De skal lære å være mer tilstede i eget liv.de skal også bli bedre i stand til å holde ut ting som er vanskeligistedenfor å gi etter for destruktive impulser. De trener også på mellommenneskelige ferdigheter som hjelper dem til å få et bedre forhold til seg selv, foreldre, søsken og venner.-for noen kan selvskading føles som en løsning på en stor indre smerte. Men det er vondt å drive med selvskading. Gjennom denne terapien kan de få et håp om et liv med mindre smerte, sier psykolog Theresa Nordstrand Jensen. Både hun og de andre terapeutene kan ringes opp når ungdommene er hjemme og trenger konkrete råd i en vanskelig situasjon. Mange skammer seg over selvskadingenog får kjeft av venner når de oppdager at de har skåret seg på underarmene- igjen. Da velger mange å kutte seg på mindre synlige steder på kroppen Må takle vanskelige følelser -Denne terapien handler om å lære ungdommene til å håndtere de vanskelige følelsene på andre måter enn ved å skade seg selv, understreker psykologspesialist Ingebjørg Hestetun. I individualterapi fokuserer de på vanskelighetene ungdommene opplever og hvordan de kan løse disse på en bedre måte enn med selvskading. Hver eneste dag må ungdommene fylle ut et eget dagbokkort.der skal de krysse av for om de f. eks har skadet seg selv, hatt lyst til å bruke rusmidler eller f. eks følt sinne eller skam. Samtidig skal de krysse av når de har Fingert illustrasjonsbilde av en terapisetting. BUP har tatt i bruk en ny metodikk mot selvskading... brukt de øvelsene de har lært for å bryte de vonde sirklene:- Har de hatt tanker om selvmord, så går vi gjennom de vonde tankene den unge hadde i forkant og situasjonen dette oppsto i. Da kan vi konkret arbeide med hvordan en kan forholde seg til vanskelighetene på en mer konstruktiv måte. Dermed får vi trent på å styre tankene i andre retninger, forklarer Poul Jensen. Dagbokkortene kan også gi ungdommene litt håp: Hvis de ser at de hadde det OK fem av ukas dager, så blir ikke alt så helsvart.. ST-lageret tilbyr å hente returvarene Stig Roger Johansson har en bønn til enheter på ST som skal levere varer i retur til leverandørene: Send en e-post til lageret i Skien, så henter vi returvarene- eller sørg for å levere varene selv hos oss på varemottaket. Bakgrunnen for denne bønnen fra lagersekretæren er at lageret har opplevd veldig mange tilfeller med varereturer som har skapt problemer - både for lageret - og for sjåførene som skal hente varer i retur:- Vi har hatt mange leverandørbiler med sjåfører som har kommet for å hente esker eller paller med varer som sykehuset ønsker å sende i retur. Problemet er at de ikke vet hvor de finner sengeposten der varene skal hentes. Og det er jo heller ikke lov å parkere utenfor hovedinngangen når de skal inn for å hente varene. Mye styr for sjåførene -Dermed blir det mye styr både for dem og for oss på lageret. Bilene som står her og venter, blokkerer jo ofte lasterampa vår, forklarer Johansson. Han ber sengeposter som skal sende varer i retur om å be ST-lageret hente varene oppe på sengeposten. Her kan de bestille henting via fax eller ST-lagerets vanlige epost- så sørger interntranpsorten for å frakte returvarene til ST-lageret. Det andre alternativet er at enhetene selv frakter returvarene til ST-lageret. Operasjonsenhetene og andre som ofte sender varer i retur er flinke til å ordne dette på en grei måte. Men i det siste har det vært for mange som har hatt varer i retur uten å sørge for at varene sendes ned til sentrallageret først. Det er praktisk sett den beste ordningen for alle parter, understreker Johansson. Stig Roger Johansson: Mye returstyr 3
4 Tror ST SiV og PiV lykkes -Vestfold og Telemark må levere på de samme kravene som andre sykehusområder. Her ligger det en stor jobb foran dere. Men jeg tror dere vil få det til, sa Bente Mikkelsen oppmuntrende. Administrerende direktør for Helse Sør Øst var også klar på at etableringen av pasienthotell og økt satsing på dagkirurgi, var skritt i riktig retning for ST. 4 Toppsjefen i Helse Sør Øst fikk en munter start på dialogmøtet i konferansesenteret på ST den 18. mai. Det ble humret rundt bordet da assistentlege Olav Flemmen kjørte sitt revynummer med en gjenstridig talegjenkjenningsmaskin. HSØ-sjefen viste i sin presentasjon til at 2009 blir et krevende år der vedtakene fra 2008 skal gjennomføres. Målet er at de nye sykehusområdene skal gi robuste sykehus som kan ta prosent av behandlingsbehovet i nedslagsfeltet. Det betyr at noen medisinske funksjoner må sentraliseres i sykehusområdet, mens andre bør desentraliseres mer enn i dag og at færre pasienter må reise til Oslo. Med et underskudd på 400 millioner i vår region der 75 prosent knytter seg til Oslo universitetssykehus, la hun ikke skjul på at sykehusene i hovedstaden også må ta sin andel av den tøffe omstillingsjobben. Det er de i gang med nå.-vi har store utfordringer foran oss. Her er det viktig at ST fortsetter med å vise til god drift. I Helse Sør- Øst prøver vi å få det gode lederskapet fra ST til å smitte over på de andre helseforetakene, sa Mikkelsen som også ga SiV ros for at de har klart en økonomisk snuoperasjon de siste årene. HSØ-sjefen pekte på at ST sliter med blant annet for mange korridorpasienter - men var avgjort mest på den positive sida med skryt til vakre uteområder og en liste over resultater ST har oppnådd i det siste. Må vurdere hele sykehusomådet Sykehuset fikk plusspoeng bl. a for at ventetida for BUP-pasienter er innfridd og for Grenlandspakka som skal bidra til bedre samhandling med kommunene. Mikkelsen var åpen på at selv om hun i utgangspunktet var tvilende til å satse på robotkirurgi utenfor universistetssykehusene, så ser hun at robotsatsingen i Porsgrunn ser ut til å gå veldig bra. Bente Mikkelsen var klar på at helseministerens samhandlingsreform ville bli -Aldri før har ST hatt så mange store utfordringer samtidig blir et meget krevende år, fastslo ST-direktør Arne Rui i dialogmøte med Helse Sør-Øst-sjefen. Her siktet Rui både til samordningen mellom ST, SIV og PiV som skal skje samtidig med at Notodden, Rjukan og Seljord skal inn i Sykehuset Telemark. På toppen kommer helseministerens samhandlingsreform der ST nå er på offensiven sammen med Grenlandskommunene i et samarbeidsprosjekt døpt Grenlandspakka. - Mange på ST opplever at vi kjører på i et tøft tempo. Nå avvikler vi geriatrien i Porsgrunn- etablerer akuttgeriatri i Skien og vi flytter og slår sammen sengeposter. I sum nedbemanner vi med ca 30 årsverk.samtidig går vi gjennom operasjonsvirksomheten med sikte på å klare en økning på fem prosent i år, oppsummerte Arne Rui. Han var klar på at ST neppe vil klare alle Helse Sørs seks målkrav for Rui antydet at korridorpasientene neppe kan bli borte før samhandlingen med kommunene er kommet lengre enn idag. ST må lykkes med samhandlingen med kommunene - i tråd med reformen- for å lykkes som sykehus i framtida, tror ST-direktøren. Blefjell-minus på 15 millioner - Fusjonen Rjukan, Notodden tror vi skal lykkes. Men vi frykter for en underfinansiering på ca 15 millioner, sa Rui. Han redegjorde for hvor langt samordningen mellom ST- SiV og PiV har kommet og var klar på at han så fram til å bli sammenlignet med andre sykehusområder Olav Flemmen skapte munterhet under møtet med HSØ-sjef Bente Mikkelsen krevende. Her la hun til at vedtakene i omstillingsprogrammet i Helse Sør-Øst var en god forberedelse til samhandlingsreformen. Mikkelsen gikk også inn på hvorfor Helse Sør Øst ikke bare kan gi klarsignal for Porsgrunnsprosjektet slik både ST-ledelsen og lokalpolitikerne har sterke ønsker om: Hun understreket at investeringsrammen for Helse Sør-Øst, krever en særdeles stram prioritering: - Vestfold og Telemark må gå gjennom hva de virkelig trenger av arealer i sitt sykehusområde. Nye bygg og bygg av god kvalitet skal brukes fullt ut. Vi må også se på hvordan vi kan utnytte alle våre mindre og desentraliserte bygg og totalbehovet for senger må vurderes inn mot en annen arbeidsdeling med kommunene, understreket administrerende direktør Bente Mikkelsen. -Mange utfordringer samtidig for ST Arne Rui orienterte Bente Mikkelsen på resultater her.rui la nok en gang vekt på at oppgraderingen av ST Porsgrunn er en viktig brikke og at sykehuset kan bidra med å egenfinansiere halvdelen av kostnadene på 400 millioner.- Som eiere er Helse Sør veldig krevende. Det er ofte tøft å være linjeleder her på sykehuset. Men vi er også en ledergruppe som er konsolidert og som tror på det vi driver med, avsluttet Arne Rui.
5 -Nordfylket kan bidra positivt -Jeg både håper og trur at sykehusene i nordfylket kan yte positive bidrag til Sykehuset Telemark. Samtidig kan vi dra nytte av kunnskapen i en større organisasjon Ivar Dahl blir klinikksjef for sykehusene Rjukan, Notodden og Seljord DPS Siden medio mai har det vært klart at Ivar Dahl blir sjef for den nye klinikken som ser dagens lys 1. juli når Rjukan, Notodden og Seljord DPS blir en del av ST.Også Nordagutu rehabiliteringssenter blir en del av ST fra samme dato.dahl som inntil 1. juli er direktør for Blefjell sykehus har ingenting imot å bli leder for en ny tung klinikk som i praksis representerer to lokalsykehus og et DPS i øvre Telemark. Den lune 55- åringen vet mye om hva han går til. Han har vært leder fra 1986 da han ble sjef på Seljord psykiatriske senter. Nå må han holde styr på 680 ansatte fordelt på ca 500 årsverk i en ST-klinikk som ennå ikke har fått nytt navn. Dahl vet at heller ikke den nye klinikken får evige hvetebrødsdager. ST-direktøren er klar på at kravene som stilles til resten av ST også må gjelde den nye klinikken. Først 2. juni vet man hva fordelingen av oppgjøret ved delingen av Blefjell sykehus vil bli. Uansett må sykehusene i nordfylket svelge et sparekrav på seks millioner for Regner med utfordringer på økonomi - Den utfordringen ligger der og det blir sikkert tøffe tak. Men vi er innstilt på å gjøre det vi kan for sikre en oppegående helsetjeneste. Her håper jeg også eieren vår bidrar til å sikre en trygg og oppegående tjeneste, sier Dahl. Likevel har han inntrykk av at mange ansatte ser positivt på å bli en del av ST.Myndighetenes sparekrav er der- enten sykehusene organiseres sånn eller slik- og fremdeles ligger Helse Sør Øst med 400 millioner i underskudd. -Hva er dere gode på i øvre Telemark? - Blant våre sterke sider er nok at vi har gode relasjoner til de 11 kommunene som vi har et likeverdig og tett samarbeid med. Vi er flinke til å trekke inn brukerne når f. eks nye behandlings- eller opplæringstilbud, skal utvikles. Vår organisasjon er liten. Det har vi utnyttet med å være dyktig på omstilling. Vi har flinke fagfolk i alle ledd med stort engasjement og eierskap til sin arbeidsplass. Vi scorer høyt på medarbeidertilfredshet og tilbakemeldinger fra pasienter og har et velfungerende desentralisert tilbud innen psykisk helse og rus. Måler nå er at vi sammen med resten av ST skal utvikle og sikre et faglig godt behandlingstilbud med et forsvarlig akuttilbud og tjenester tilpasset befolkningens behov for helsetjenester, svarer den nye klinikksjefen. Nordfylket blir inndelt i 23 enheter 15. mai var en ny milepæl på veg mot integrasjon av nordfylket i Sykehuset Telemark. Da ble det klart at den nye klinikken vil bestå av seks seksjoner og 23 enheter. I ledermøtet 15. mai falt flere brikker i organiseringen på plass. I all hovedsak fortsetter de fleste ledere i sine nåværende stillinger. -Den nye organiseringen betyr nye roller og justering av ansvar og oppgaver for noen ledere. De vil bli kontaktet i løpet av mai for samtaler om ny innplassering, understreker Personalsjef Arne Øygard. En viktig avklaring går på at driftstjenester tilsvarende de som er organisert i Sykehusservice blir en del av den klinikken som samtidig skifter navn til Serviceklinikken fra 1. juli. Jeg synes det er spennende og hyggelig at vi blir en felles klinikk for hele Telemark. Vi vil strekke oss for å støtte den aktiviteten som skal være ved sykehusenhetene i nordfylket. Men samtidig er det ventet av oss at vi tar ut rasjonaliseringsgevinster der det er mulig, understreker klinikksjef Alida Birkeland Kjellsen. Lien sjef for drift og vedlikehold Arnfinn Lien som i dag er avdelingssjef for tekniske tjenester i Blefjell sykehus blir nå leder for enhet for drift og vedlikehold i nordfylket. I tillegg er han brukerkontakt for driftsstedene i øvre Telemark og får en naturlig plass i Serviceklinikkens ledergruppe. Den nye Serviceklinikken som får ansvar også for nordfylket, vil bestå av fem seksjoner og ca 15 enheter. Blant annet blir det en egen enhet i øvre Telemark for tekstil og renhold, og en for Servicetorget på Rjukan og Notodden, som begge blir nye enheter i STs hotellseksjon. Også sykehuskjøkkenene blir egne enheter i øvre Telemark, tilknyttet Matseksjonen ved Ser viceklinikken. Personal-og økonomiansatte fra nordfylket blir fra 1. juli en del av de samme stabsfunksjonene i ST. Arnfinn Lien sjef for drift og vedlikehold i nordfylket. 5
6 May årets sykepleieleder Torsdag 14. mai var det kake på oppholdsrommet i 3.etasjen på Moflata. Da var det kollegenes tur til å feire at sjefen deres- May Naper nylig var hedret som årets sykepleierleder. -May fikk prisen i konkurranse med fem andre. Det vet vi er vel fortjent sa Anne Augestad Larsen før applausen runget på oppholdsrommet. Snart var det fram med kakespader og asjetter for å feire lederen for blod-kreft og infeksjonsenheten. -En sjef alle kan snakke med... - Det var flott at May fikk prisen. Hun er en kjempesjef som du kan snakke med alt om og som alltid stiller opp for oss - også i sosiale arrangementer på fritida. Hun er dessuten flink til å sende oss på kurs, oppsummerer sykepleier Marianne Angell. Også klinikksjef Per Urdahl er stolt: - May Naper har lang fartstid i klinikken der hun har gjort en god innsats i alle år. Hun og avdelingen har dessuten nylig også fått STs arbeidsmiljøpris.og når Snart er det så godt som slutt på de gamle papirrekvisisjonene til pasienter som har krav på taxi eller skyss med Helseekspressen. De som trenger opplæring i å rekvirere via Nissy på data, bør ta kontakt nå, oppfordrer Sondre Berg. May Naper ble årets sykepleieleder- også kollegene feiret den prisbelønte sjefen sin... hun nå også får prisen som årets sykepleierleder i Telemark, så er det hyggelig både for May og avdelingen, lyder hilsenen fra klinikksjefen.enhetslederen som har jobbet på ST siden 1979 hadde nettopp tatt Sykepleierhøgskolens toårige lederutdanning da hun i i 1992 ble leder på TSS. Årets sykepleiersjef i Telemark Under en tilstelning på Høgskolen i Vestfold 11. mai delte lederen for NSF Telemark Sigrunn Øygarden Gundersen ut prisen som i år utgis for 2. gang til ledere i sykepleiernes rekker som har gjort seg fortjent til det. I juryens begrunnelse beskrives Naper som en positiv og engasjert leder som virkelig ser sine ansatte. Hun er opptatt av kompetanseheving hos medarbeiderne og får skussmål som en endringsvillig leder som har vært med på flere flytteprosesser og oppbygging av nye enheter. Samtidig er hun ikke redd for å si fra når hun ser at vedtak har negative konsekvenser. Enheten får pluss for at den utdanner en kreftsykepleier årlig og at de har gjennomført et prosjekt på veiledende sykepleieplaner. Juryen trakk fram sengepostens gode resultater i medarbeiderundersøkelsen og at de også får gode tilbakemeldinger fra pasientene. Slutt på de gamle papirrekvisisjonene 6 Sondre Berg og May Schou Garvik med kjelleren full av papir-rekvisisjoner I kjelleren der kjørekontoret holder til er det nå fullt av gamle papirrekvisisjoner. De renner sanda ut av timeglasset for etterhvert som det nasjonale dataprogrammet Nissy overtar: I løpet av juni blir det stort sett helt slutt med rekvisisjoner på papir, minner konsulenten om. Han understreker at de fleste nå er blitt flinke til å bestille via Nissy-programmet på PCen. Nå ber han de som ennå ikke har lært å rekvirere via PCen om å ta kontakt-hvis de trenger opplæring.innen utgangen av juni vil det stort sett være slutt med å rekvirere med de gamle rekvisjonssedlene i papir. Men selvsagt kommer det beskjed den dagen alle må begynne å bruke Nissy døgnet rundt. Øker med rekvisisjoner Snart må kjørekontoret også håndtere de interkommunale turene som fører til at vi øker fra til rekvisisjoner pr. år. Det makter vi ikke uten at det skjer elektronisk. Men vi får nok noen prosjektstilinger inntil alt går via Nissy, forklarer Berg. Med alle mener han primærhelsetjenesten og fysioterapeutene som står for størstedelen av rekvireringen. Nå er kjelleren smekkfull av esker med gamle papirrekvisjoner. Det er også en grunn til å gå inn i den elektroniske verden for fullt. Nissy er arbeidssparende for NAV som får egenandeler innrapportert elektronisk- og for kjørekontoret som får oppgjør elektronisk fra transportørene. Snart er det slutt med å ringe kjørekontoret for å rekvirere drosje for pasientene. Den lille staben har hendene fulle med turopplegg som fører til at flere kan dele drosje og at så mange som mulig av pasienter med transportbehov kjører de faste rutene til Helseekspressen.
7 Tung satsing på samhandling Porsgrunn og Skien møter sammen med Sykehuset Telemark samhandlingsreformen offensivt. De har fra april spleiset på samhandlingssjef Geir Magnussen for å fullt trykk på et 20-talls samhandlingsprosjekter somskal bidra til at Grenland møter helseministerens samhandlingsreform høgt på banen- før den er innført.. -Ideen med reformen er at de nye utfordringene med hensyn til befolkningsutvikling og sykdomsmønster ikke kan løses med å bygge ut sykehusene stadig mer. Nå er målet at flere skal få hjelp i kommunene- og at det skal drives mer forebyggende arbeid.kommunene skal få mer ressurser og helseministeren har sagt at nye legehjemler utelukkende skal gå til kommunehelsetjenesten.her blir STs nye rolle å støtte kommunene med kompetanse slik at de klarer de nye oppgavene. STs suksess som sykehus er avhengig av at vi lykkes med den oppgaven. Nå må det bli slutt med at sykehus og kommuner lever i hver sin verden og sender krav til hverandre, sa ST-direktør ArneRui under innledningen til pressekonferansen den Mediene ble informert om samhandlingen mellom ST og kommunene Skien-Porsgrunn 11. mai. Møter reformen høgt på banen Det siste halvåret har direktøren og toppledelsen i kommunene Skien og Porsgrunn jobbet med å få fram et fellesprosjekt som nå lanseres som Grenlandspakka. Den omfatter både samarbeidsprosjekter som har vært i gang lenge før reformen ble varslet- og noen nye som skal bidra til å gi bedre helsetjenester gjennom fornuftig samarbeid.både tillitsvalgte og rådmennene Knut Wille fra Skien og Egil Johansen fra Porsgrunn kommune var aktivt til stede for å understreke enigheten om storsatsing på samhandling i Grenland. Rui trakk opp et bakteppe for reformen som Grenland nå møter høgt på banen. I 2030 vil det f. eks være flere over 67 år i Norge.Og det er en kjent sak at det er de eldre som har størst behov for helsetjenester. Samtidig vet vi at omfanget av kroniske lidelser og livsstilssykdommer øker kraftig i omfang. Helsevesenet må derfor belage seg på å behandle langt mer kreft, diabetes, KOLS, demens, psykiske lidelser og rus, enn idag. Oppskriften fra helseministerens side er bl.a sterkere vekt på forebygging-og det er vurdert at f. eks LMSsentrene kan bli overført til kommunen. Et annet viktig grep er at lettere lidelser skal kunne få hjelp i en opprustet kommunehelsetjeneste som må samarbeide tett med spesialistene på sykehusene. Forsterka sykehjem i nye ST Porsgrunn Blir det utbygging av ST Porsgrunn, kan det bli mer samhandling: - Vi ønsker å få til en forsterket sykehjemsavdeling som en mellomstasjon mellom sykehuset og tilbudene i kommunen, fastslo Porsgrunns rådmann Egil Johansen. Under pressemøtet der Grenlandspakka ble presentert, var de to rådmennene klare på at samhandlingsreformen bare kan møtes med å bygge ned grensene mellom sykehus- og kommuner. - En forutsetning for at Porsgrunn kommune skal klare utfordringene med en samhandlingsreformsom gir oss større ansvar, blir et godt samarbeid med Sykehuset Telemark, sa Johansen. Han trakk fram SAMBA-nybygget der kommunene og ST samarbeider om et bedre tilbud til multifunksjonshemmede som et godt eksempel på hva det er mulig å få til sammen. Johansen ser at når kommunene etter hvert skal bosette pasienter med omfattende psykiske lidelser, så trenger de den kompetansen som fins på sykehuset. ST må ut der folk bor Skiensrådmann Knut Wille trakk fram behovet for å samordne en felles legevakt på ST i Skien. Han krysset også fingrene for at det skal bli mulig å styrke det psykiatriske tilbudet i tilknytning til en slik felles legevakt.- Sykehuset må etter hvert jobbe mer ute i kommunen der folk bor. De fleste ønsker å bo hjemme lengst mulig, presiserte Wille. Han ser det som riktig at ST etablerer stadig flere ambulerende tilbud i forhold til f. eks mennesker med diabetes, geriatri, rus og f. eks psykiske problemer. Et av de nye samarbeidstiltakene som kommer i gang allerede til høsten går på at fastleger kan få hospitere på ST. Wille trakk også fram et prosjekt som kan føre til at fastleger kan bestille time for undersøkelse på ST elektronisk.et spennende tiltak som har vært under arbeid en stund skal korte ned ventetidene for nyhenviste pasienter med kroniske lidelser. Det skal de klare ved i større grad å overføre oppfølgingen og kontrollene til fastlegene. Sentralt i arbeidet med å få dette til står praksiskonsulentene. Rådmann Knut Wille og Egil Johansen 7
8 Reagerte på barn som ble skåldet I 2007 tok sykepleierne på plastikk-kirurgisk sengepost ved ST i Skien imot 10 barn mellom ett og to år der mange var skåldet av en varm kaffe- eller tekopp. Men da de året etter noterte 17 småbarn var det nok. Nå har de på eget intiativ utarbeidet en brosjyre for å advare foreldrene F.v: Anita Håland, Aslaug Aspheim, Bodil Amundsen, Anette Møller, Hanne I mai var de på barselavdelingen med den lille forebyggende brosjyren som gir foreldre tips til hvordan de enkelt kan unngå det fatale: At en nysgjerrig smårolling som stabber langs bordet f. eks drar ned duken og får kokvarm kaffe over den tynne og sårbare huden.. Også barselavdelingen ved SiV og helsesøstrene i Vestfold har fått den første bunken med den advarende trykksaken til utdeling. Neste trinn i den forebyggende informasjonskampanjen blir å dele ut brosjyren under et møte med helsesøstrene i Telemark i juni. -Hvorfor gjør dere dette? -Vi ser mange foreldre som kommer hit med barn som har det veldig vondt. Foreldrene har samtidig mye skyldfølelse for det som har skjedd. Men poenget er at det faktisk er enkelt å unngå slike ul- ST-nytt-vitsen Henriksen, Lena Bjerke og Anne Nenseth. Nå har de laget en forebyggende brosjyre. ykker hvis man tar noen forholdsregler, sier fagsykepleier Anne Nenseth. Selv om hun er intitiativtaker understreker hun at hele avdelingen har vært med på å diskutere utformingen.fotograf Danny Twang har tatt det bærende bildet med en liten pjokk som strekker handa mot en kaffekopp på bordet. Et lite hyggelig syn... Den lille modellen har en av sykepleierne utlånt i den gode saks tjeneste. Sengeposten har skranglet sammen penger bla med bidrag fra Barn og ungdomsmedisinsk seksjon til trykkeutgiftene. De ser i sin hverdag hvor mye lidelse de aller minste påføres når de får varm kaffe eller te over seg:-det er ikke noe hyggelig syn å få inn brannskadde barn. Skadene blir dypere på tynn barnehud.dette krever sårskift over lang tid- noen ganger også hudtransplantasjon. Det er ingen spøk for så små barn, understreker Nenseth. -Mange foreldre vet nok ikke hvor mye skade en slik kopp kan gjøre. Det er trist når en vet at det er så unødvendig. Det skal så lite til av forholdsregler for å unngå slike ulykker, konstaterer Aslaug Aspheim. Kollega Annette Møller supplerer raskt: I verste fall kan det gå år med arrbehandling- hvis skadene har gått dypt nok ned i huden til den lille... En e-post med vitser kan avsløre så mangt. Her kommer en som kan se ut som den er tatt fra høydepunktet under IT-avdelingens julebord. Men også denne er det en trofast leverandør som har sendt ST-nytt for at fler skal ha noe å humre over... Support kan jo være morsomt.. Det er vel ingen som kjenner seg igjen?supporten: Hva kan jeg hjelp deg med? Kunden: Jeg holder på å skrive min første mail og jeg har skrevet bokstaven a. Men hva skal jeg gjøre for å få til den lille sirkelen rundt? Supporten: Er markøren fortsatt der? Kunden: Nei, jeg er alene her. Og neste kunde kunne ikke koble seg til nettverket.supporten: Er du sikker på at du har skrevet riktig passord? Kunden: Ja, jeg så på når kollegaen min logget seg inn. Supporten: Kan du si meg hva passordet var?kunden: Det var fem små stjerner... Supporten: Nå skal vi se hvordan ditt system ser ut. Klikk på min datamaskin Kunden: Men hvordan skal jeg kunne gjøre det herfra? Mer fra It-folkets hemmelige skattkiste etter møte med oss brukere i senere ST-nytt-utgaver. Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no Her er brosjyren som skal ut... Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf Trykk: Thure Trykk as Tekst og foto: Jørn Ertsaas
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerFEM REGLER FOR TIDSBRUK
FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I
DetaljerFør du bestemmer deg...
Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011
DetaljerBli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!
Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerForebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015
Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerEtter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.
A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerManus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH
GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerIndividuell plan i kreftomsorg og palliasjon
Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerA) EFFEKT AV OMSTILLINGENE (Med omstillingene sikter vi her til fusjonen av sykehusene og de senere tilpasningene)
Medarbeiderundersøkelse blant overleger ved OUS gjennomført fra mars til mai 2013 Alle overleger uten lederansvar invitert til å delta via e-post. 766 svar fra 1180 inviterte (64,9 %) Undersøkelsen er
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerFossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig
Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en
DetaljerQuick Care tilbyr derfor gruppeaktiviteter
Stressmestringskurs INNLEDNING Gruppebasert aktivitet er en viktig del av ytelsene til Quick Care. Vi har bred erfaring på området og tilbyr forskjellige typer gruppeforløp til våre samarbeidspartnere
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerVis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen!
Kompetanseløftet for bussjåfører Et yrke å være stolt av! 1. Kundemottaker 2. Kaptein 3. Miljøverner Vis hva du kan og få opptil 8 kr. mer i timen! 4. Forbilde Les om kursopplegget Gjennom Bussbransjeavtalen
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerNår barn er pårørende
Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerDin Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere
Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
Detaljer10 viktige anbefalinger du bør kjenne til
10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerTenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?
Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerTilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)
Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam) Klinisk sosionom Anne Marie Willesen Spesialsykepleier Karen Reinholtsen Øidne PUT (Psykiatrisk Ungdomsteam) Etablert i midten
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
DetaljerDU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene
DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere
DetaljerIndividuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.
Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell
DetaljerOm EthicsPoint. Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis
Om EthicsPoint Rapportering - Generelt Rapportering - Sikkerhet og fortrolighet Tips og beste praksis Om EthicsPoint Hva er EthicsPoint? EthicsPoint er et omfattende og konfidensielt rapporteringsverktøy
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerEmilie 7 år og har Leddgikt
Emilie 7 år og har Leddgikt Emilie vil danse selv om hun har leddegigt. Hun drømmer om at være med i et rigtigt danseshow. Leddegigten giver Emilie meget ondt i kroppen af og til. Lægerne vil prøve noget
DetaljerKronikk. Samhandling er også sambehandling
Kronikk Forfattere: Bjørn Lydersen generalsekretær Mental Helse Tonje Rock Løwer kommunikasjonsleder Mental Helse Samhandling er også sambehandling Det at samhandlingsreformen i så stor grad handler mer
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerSykehuset Telemark HF. Pressekonferanse om 2010
Sykehuset Telemark HF Pressekonferanse om 2010 1 2010 Sett fra sykehusledelsen : Et år preget av stabil drift og stø kurs. Ventetiden Stabil og lav (både i somatikk og psykiatri) sammenlignet med andre
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerPasientforløp kols - presentasjon
Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?
DetaljerSYKEHUSET TELEMARK HF
SYKEHUSET TELEMARK HF Møtedato: X STYRET 02.02.11 Under arbeid Godkjent av direktør X Styresak nr.: 07/11 Saksbeh.: Ståle Langvik Christiansen Arkiv: G:\overordna styrer+r\0-sthf-styret\01saker\(møtedato)\(filnavn)
DetaljerProsjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.
Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale
DetaljerTre trinn til mental styrke
Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte
DetaljerProof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.
PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerInformasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus
Informasjonshefte til pasienter og pårørende Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus Innholdsfortegnelse Velkommen til sengepost B4.... side 2 Telefonnummer til avdelingen..
DetaljerRadar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative. Har du barn som pårørende?
Radar Reklame og Rådgivning AS 03/08 Forsidefoto og side 3: Scanpix Creative Har du barn som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når et familiemedlem blir alvorlig syk, vil det berøre hele
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerSYKEHUSETS VENNER NOTODDEN
SYKEHUSETS VENNER NOTODDEN Vi jubilerer - Venner i 25 år Støtt sykehusets venner Notodden sykehus Notodden sykehus tilbyr de 9 kommunene Notodden, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Tokke, Vinje, Bø,
DetaljerSMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år
FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.
DetaljerJenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.
Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger
Detaljer1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2
Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen
DetaljerMANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)
ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45
DetaljerBRUKERVEILEDNING NISSY
BRUKERVEILEDNING NISSY 1 Startsiden Siden inneholder informasjon om systemet. Valgene Startsiden, Ny rekvisisjon, Hent rekvisisjon og Transportstatus ligger i toppmenyen. Dersom du jobber med en rekvisisjon,
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerI løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.
Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET AUGUST 2012 Hei alle sammen Nå er et nytt barnehage - år i gang igjen, og vi ønsker alle barn og foreldre velkommen til et spennende og kjekt år! Vi gleder oss veldig til
DetaljerUng i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm
Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:
DetaljerMålgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene
Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2
DetaljerSamregulering skaper trygge barn. Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS
Samregulering skaper trygge barn Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Slik ser tilknytning ut Samregulering skaper trygge barn - Bergen 2 Trygghetssirkelen Foreldre med fokus på barnets behov
Detaljer«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»
MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerVelkommen til foreldremøte for Vg2!
Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert
DetaljerPTØ Norge- tilbud om intensiv trening
PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?
DetaljerBarn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere
B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
Detaljer15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv
Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden
DetaljerVelkommen til Enhet for personlighetspsykiatri
INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET: Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri Enhet for personlighetspsykiatri- Gruppepoliklinikk SI Sanderud } DPS Hamar Per august 2013 Enhet for personlighetspsykiatri,
Detaljer