innhold 8 noter til regnskapet 19 kontrollkomiteens beretning 20 revisjonsberetning 21 styrende organer i Sparebanken Telespar

Transkript

1 Årsberetning 2005

2 innhold 3 styrets beretning 6 resultatregnskap 7 balanse 8 noter til regnskapet 19 kontrollkomiteens beretning 20 revisjonsberetning 21 styrende organer i Sparebanken Telespar 22 ansatte i Sparebanken Telespar 2

3 styrets beretning for 2005 Banknæringens rammebetingelser Ved årets start lå styringsrenten fra Norges bank på 1,75 %. Gjennom første halvår 2005 ble det mer og mer klart at det ville være et spørsmål om tid før renten igjen ble satt opp. I løpet av 2. halvår ble så renten satt opp to ganger med til sammen 0,5 prosentpoeng til 2,25 %. Inflasjonen har gjennom hele året holdt seg i underkant av hva som var forventet, men Norges bank har vektlagt andre variabler og på denne bakgrunn satt renten opp. Lav rente, økende boligpriser og god reallønnsutvikling har gjort at norske husholdninger gjennom året har opprettholdt sin sterke kjøpekraft. Oslo Børs har for tredje året på rad hatt en meget sterk kursutvikling. Økningen gjennom året var på 39,8 % (fondsindeksen). Dette er en sterkere utvikling enn de fleste utenlandske børser. Verdensindeksen i NOK steg til sammenligning med 22,7 %. Med en oljepris godt over 60 USD gjennom store deler av året, er det naturlig at det er olje og oljerelatert virksomhet som har hatt den sterkeste utviklingen. Mange sparere har hatt glede av dette gjennom sparing i produkter som påvirkes av utviklingen på Oslo Børs. Virksomhetens art Sparebanken Telespar er etablert på Fornebu i Bærum kommune. Bankens forretningsidé er å dekke behovet for finansiell trygghet for personkunder i vårt prioriterte marked ved å være en finansiell hovedsamarbeidspartner som tilbyr kundene alle former for banktjenester med utgangspunkt i: gode vilkår nærhet til markedet solid økonomi rasjonell drift Resultatregnskapet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede i det både soliditet og bankens generelle økonomiske utvikling i 2005 har vært positiv. Således har kapitaldekningen økt fra 16,41 % i 2004 til 17,22 % ved utgangen av Styret kjenner ikke til at det er usikkerheter knyttet til regnskapet eller at det har inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. Bankens regnskap viser et resultat før skatt på 13,6 millioner kroner. Dette er en bedring på 3,2 millioner kroner fra I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapitaler er resultatet 1,20 %, mot 0,90 % i Den sterke konkurransen i markedet gjorde at bankens rentemargin ved utgangen av året var på 1,89 % mot 2,13 % ved årets inngang. Netto rente og kredittprovisjonsinntekter økte med 0,5 millioner til 22,8 millioner kroner. Dette betyr at utlånsveksten gjennom året mer enn kompenserte for nedgangen i rentemarginen. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester økte med 0,6 til 2,6 millioner kroner. Dette representerer 0,23 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Bankens resultat i kroner er påvirket av kursgevinster på papirer med 8,9 millioner mot 3,1 millioner kroner i Bankens driftskostnader er i høyeste laget. 2,0 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital er i overkant av tilsvarende nøkkeltall for norske sparebanker. Styret er godt fornøyd med årets resultat. Resultatet viser at Sparebanken Telespar er i god fremgang og at banken har fortsatt den gode utviklingen siden etableringen i Forvaltningskapitalen Bankens balanse økte i løpet av året med 111 millioner kroner. I mai tok banken opp sitt hittil første obligasjonslån for å sikre finansieringen av den utlånsveksten som ville komme. Sum netto utlån økte med 111 millioner eller 13,1 %. Sparebanken Telespar har ved utgangen av året like store utlån som innskudd. Det har ikke vært nevnege endringer i bankens innskuddsmasse i løpet av året. Forvaltningskapitalen var ved årets utgang på millioner kroner. Disponering av overskuddet Sparebanken Telespars ordinære resultat etter tap og tapsavsetninger er et overskudd på kroner. Etter skatt er resultatet et overskudd på kroner. Styret foreslår følgende disponering: kroner overføres til sparebankens fond kroner til utjevningsfondet Sum disponert er kroner Innskudd Konkurransen om publikums innskuddsmidler har vært sterk og på grunn av det lave rentenivået i bank har det vært mye fokus på alternative plasseringsmuligheter. Dette har negativ effekt på utviklingen av innskuddene. I 2005 hadde banken en liten nedgang i innskuddsvolumet. Styret og administrasjonen har et betydelig fokus på denne utviklingen. Innskuddsdekningen var likevel ved årets slutt på 100 % mot 112 % i januar. Dette er langt bedre enn gjennomsnittet for sparebanker. Utlån Utlånsveksten har vært meget tilfredsstillende. Gjennom året har utlånsveksten i banken vært på 109 millioner kroner, tilsvarende 12,7 %. I tillegg har det vært en tilføring av utlån til det nystartete selskapet Terra BoligKreditt på 120 millioner kroner. Dette er utlån som ikke synes i bankens balanse og bare i begrenset grad påvirker bankens kapitaldekning. Disse utlånene vil i årene som kommer gi banken provisjonsinntekter og være en viktig bidragsyter til andre inntekter i resultatregnskapet. Selv om utlånene har en høyere vekst enn innskuddene, vurderer styret situasjonen som tilfredsstillende. Det er ikke gjort endringer i bankens utlånspolicy. Så godt som alle utlån er med personlig debitor og over 96 % av utlånene er sikret med pant 3

4 i fast eiendom innenfor 80 % av. Banken går i 2006 over til ny utlånsforskrift. Dette medfører at avsetning til uspesifiserte tapsavsetninger fremover skal gjøres per risikoklasse. Årets nedskrivning av de uspesifiserte tapsavsetningene på 2,6 millioner kroner er gjort ut fra en vurdering av bankens historiske meget lave tap. Tap på utlån Det er ikke registrert nevnege endringer i kundenes tilbakebetalingsevne. Også i 2005 hadde Sparebanken Telespar netto inngang på tap på utlån. Netto inngang sammen med endringer i spesifiserte og uspesifiserte avsetninger førte til inntektsføring av vel 2,8 millioner kroner. Internkontroll og overvåkning av mistenkelige transaksjoner Internkontroll er en viktig del av bankens virksomhet. Det er etablert rutiner som kontinuerlig vurderes og følges opp. Administrasjonen rapporterer status til styret to ganger i året. Kontrollmodellen er innarbeidet i banken og er med på å høyne driftskvaliteten. Banken byttet i oktober IT-plattform for store deler av virksomheten. Arbeidet med å innarbeide nye rutiner med dokumentasjon av internkontrollen vil ferdigstilles i løpet av 1. halvår I 2005 er det ikke rapportert saker som kan relateres til «hvitvasking» av penger. Strategisk samarbeid Sparebanken Telespar er en fri og selvstendig bank. For å sikre denne posisjonen, er banken avhengig av å kunne tilby et bredt spekter av produkter og tjenester. De tjenestene banken ikke produserer selv, som for eksempel aksjer og fond, skade- og livsforsikring, må banken kunne tilby til konkurransedyktige priser. Terra-Gruppen, en strategisk allianse mellom 80 små og mellomstore sparebanker hvor Sparebanken Telespar er aksjonær, er en viktig leverandør av slike produkter. Terra-Gruppen er også bankens leverandør av kostnadseffektive IT-løsninger samt ulike finansielle tjenester. Ved siden av å levere produkter og tjenester har Terra-Gruppen en viktig oppgave i å ivareta eierbankenes interesser. I løpet av høsten ble alle Terra-bankene konvertert til ny ITplattform hos datasentralen SDC Udvikling AS (SDC) i Danmark. Sparebanken Telespar konverterte i oktober. Dette har vært en stor og komplisert oppgave. I en overgangsperiode er det noen av delsystemene som ikke har fungert som forventet. Dette har banken blant annet kompensert gjennom ekstra kontrolltiltak. Styret er tilfreds med at omleggingen bare i liten grad medførte ulempe for kundene. Den nye IT-plattformen innebærer en betydelig kostnadsreduksjon i forhold til tidligere løsning og sikrer banken en solid basis for å møte fremtidens teknologiske utfordringer. Risikoforhold Sparebanken Telespars virksomhet medfører forskjellige typer risiko. Risikoforholdene overvåkes kontinuerlig gjennom analyser av aktuelle typer risiko på alle vesentlige virksomhetsområder. Dette er en integrert del av bankens løpende internkontroll. Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser til rett tid. Innskudd fra kunder er i dag bankens likviditetskilde. Kundeinnskuddene var ved utgangen av året like store som utlånene. Renterisiko Renterisiko oppstår dersom rentebindingstiden på bankens gjeldsside og eiendelsside ikke er sammenfallende. Det alt vesentlige av bankens innskudd fra, og utlån til kunder er uten rentebinding. Dette betyr at ved en renteendring i markedet vil banken ganske samtidig kunne justere begge sider av balansen. Bankens plassering av overskuddslikviditet i rentepapirer medfører en viss renterisiko. Lenger rentebinding på disse plasseringene gir større renterisiko. Styret har utarbeidet en instruks som regulerer denne virksomheten. Dette følges opp ved månedlig rapportering. Kredittrisiko Kredittrisikoen er knyttet til bankens utlånsportefølje og til bankens portefølje av papirer som ikke er utstedt eller garantert av Den norske stat. Sparebanken Telespar har ikke endret sin konservative kredittpolicy i Utlån til privatmarkedet anses å ha lav risiko. Telespar har bare lån til personkunder. Utlånene klassifiseres i 3 grupper: Lav risiko, lån med pant i fast eiendom innenfor 80 % av pantets. Disse utgjør over 96 % av bankens utlån. Middels risiko, lån med salgspant i bil og «sparelån» (lån uten sikkerhet til kunder med langvarig oppsparing). Høy risiko, øvrige lån og kreditter uten sikkerhet. Bankens plassering av overskuddslikviditet i rentepapirer medfører en viss kredittrisiko. Hovedtyngden av bankens obligasjonsportefølje er i papirer utstedt av banker. Styret anser derfor kredittrisikoen knyttet til obligasjonsporteføljen som moderat. Virksomheten er regulert gjennom instruks og følges opp løpende. Kursrisiko Kursrisiko er risikoen for at papirer i bankens egen beholdning reduseres i p.g.a. endrede markedsforhold. Det er utarbeidet en egen instruks for bankens plasseringer i papirer med klart definerte grenser for hva slags papirer det kan investeres i, hvilke utstedere som kan aksepteres og løpetid. Verdipapirbeholdningen gjennomgås på hvert styremøte. Styret gjennomgår og revurderer halvårlig instruksen for bankens plasseringer i papirer. Personale og arbeidsmiljø I løpet av året er det ansatt en ny medarbeider, en medarbeider har sluttet og en kom tilbake fra fødselspermisjon. Antall ansatte ved årets slutt var 18. Opplæring og kompetanseheving er en kontinuerlig prosess innenfor finansnæringen. Mange ansatte har deltatt på både interne og eksterne kurs. Tre medarbeidere er i regi av Terra-skolen i gang med kompetansebygging for å bli autorisert finansiell rådgiver. Innenfor forsikringsområdet er det brukt mye ressurser på å heve medarbeidernes kompetanse. Alle medarbeiderne i kundeposisjon har deltatt i et salgsopplæringsprogram. Sparebanken 4

5 Telespar har fokus på å øke kompetansen innenfor plasseringsområdet som vil bli et meget viktig område for banken videre fremover. Sykefraværet i banken er redusert fra 10 % i 2004 til 2,8 % i Det har ikke inntruffet ulykker eller skader relatert til bankens virksomhet i I Sparebanken Telespar var det ved årsskiftet syv menn og elleve kvinner. I bankens ledergruppe er tre av fire menn, og i bankens styre var det etter siste valg fem menn av syv medlemmer. Det er et mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i banken. Dette vil søkes gjennomført ved valg til bankens styrende organer og ved ansettelser i administrasjonen. Sparebanken Telespars virksomhet anses ikke belastende på det ytre miljø, og det er ikke iverksatt noen tiltak på dette området. Styret Bankens virksomhet i 2005 var preget av stor aktivitet og styret har avholdt totalt 15 styremøter. Vararepresentanten Morten Fallstein fungerer etter at styrerepresentant Solveig Sikkeland i november trakk seg av habilitetsgrunner. Som følge av endringer i sparebankloven med virkning fra 1. januar 2005 har styret gått igjennom Sparebanken Telespars vedtekter og fremmet forslag for Forstanderskapet. Ferdigbehandling av forslagene vil først finne sted i Selv om konverteringen til ny IT plattform ble vellykket gjennomført er det grunn til å fremheve at kvaliteten og funksjonaliteten på deler av den løsningen som er tatt i bruk ikke tilfredstilte de forventninger banken hadde. Det må derfor påregnes merarbeid for administrasjonen i 2006 for å kompensere for disse manglene. Styret vurderer ikke at det er vesenlig risiko knyttet til disse forholdene, men det vil ta oppmerksomhet fra viktige satsingsområder. Terra BoligKreditt ble etablert i 2005 og er et spesialselskap for personmarkedslån med sikkerhet i fast eiendom. Sparebanken Telespar kom tidlig i gang og er allerede en av selskapets viktigste samarbeidspartnere. Selskapet gir en ytterligere mulighet til utlånsvekst med akseptabel avkastning uten å benytte bankens balanse. Terra BoligKreditt kommer til å være en viktig medspiller i bankens videre utvikling. Sparebanken Telespar er etablert på Fornebu, et område som i løpet av de nærmeste årene skal bygges ut og planlegges å få om lag innbyggere og arbeidsplasser. Samarbeidet med Terra BoligKreditt har ført til at bankens boliglån nå formidles gjennom i alt 5 meglerfirmaer, hvorav 4 i Bærum. I løpet av våren 2006 vil styret foreta en gjennomgang av bankens strategi for blant annet å vurdere hvordan banken skal forholde seg til denne utviklingen. Banken har nå lagt bak seg sitt 2. hele driftsår. Konkurransen i bankmarkedet er på ingen måte redusert gjennom disse årene og styret venter også videre et sterkt press på bankens rentemargin. Dette kommer våre kunder til gode i form av stadig lavere priser. For banken virker det skjerpende både for produktiviteten og jakten på kostnadsreduserende tiltak. Utsiktene for kommende år Sparebanken Telespar vil i 2006 fortsette arbeidet med å markeds- og kunderette virksomheten. Det er et klart mål for banken å ha nærhet til kundene. Det er også viktig at kundene føler nærhet til banken samtidig som flest mulig kunder benytter bankens selvbetjente tjenester til sine daglige banktransaksjoner. Etter at banken ble etablert i 2003 er det lagt et solid grunnlag for videre virksomhet. Det er imidlertid fortsatt rom for forbedringer i sentrale økonomiske nøkkeltall. Det vil derfor også i 2006 være nødvendig med fokus på rentemargin og utvikling av tjenester som kan gi banken andre inntekter. Fornebu, 20. februar 2006 Styret i Sparebanken Telespar Sverre Welgaard Terje Kalbakken Signe K. Nordbø Kjell Habberstad Styreleder Morten Fallstein Knut Horvei Stein Kolrud Banksjef 5

6 resultatregnskap 1/1-31/12 (1.000 kr) Renteinntekter og lignende inntekter Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på avgift til Bankenes Sikringsfond Renter og lignende kostnader på obligasjonslån Sum rentekostnader og lignende kostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av papirer med variabel avkastning Inntekter av aksjer og andre papirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Andre gebyrer og provisjonsinntekter (Note 15) Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Andre gebyrer og provisjonskostnader (Note 15) Netto endring og gevinst / tap på valuta og papirer som er omløpsmidler Netto endring og gevinst / tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer Netto endring og gevinst / tap på aksjer og andre papirer med variabel avkastning Sum netto endring og gevinst / tap på valuta og papirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Lønn (Note 16) Sosiale kostnader (Note 16) Administrasjonskostnader (Note 17) Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Ordinære avskrivninger (Note 5) Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader (Note 17) Sum andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier mv. Tap på utlån (Note 2) Nedskrivninger Nedskrivninger /reversering (-) av nedskrivning på aksjer, andeler og fond klassifisert som anleggsmidler Resultat av ordinær drift før skatt Skatt på ordinært resultat (Note 10) VI Resultat av ordinær drift etter skatt VII Resultat for regnskapsåret til disposisjon Overføringer og disponeringer Overføringer Overført til sparebankens fond (Note 12) Overført til utjevningsfond (Note 12) 4 2 Sum disponeringer

7 balanse per (1.000 kr) 31/ / EIENDELER Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (Note 2) Uspesifiserte tapsavsetninger (Note 2) 40 0 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Kasse- og brukskreditter Nedbetalingslån Sum utlån før spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger (Note 2) Spesifiserte tapsavsetninger (Note 2) Uspesifiserte tapsavsetninger (Note 2) Sum netto utlån og fordringer på kunder Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer med fast avkastning Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige (Note 3) Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre (Note 3) Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer med fast avkastning Aksjer, andeler og andre papirer med variabel avkastning Aksjer, andeler og grunnfondsbevis (Note 4) Andeler i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv. (Note 4) Sum aksjer, andeler og andre papirer med variabel avkastning Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel (Note 10) Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler (Note 5) Andre eiendeler Andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter Opptjente ikke mottatte inntekter, og betalte ikke påløpte kostnader Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (Note 11) Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL GJELD: Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 7 0 Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid (Note 7) Gjeld stiftet ved utstedelse av papirer Obligasjonsgjeld (Note 8) Annen gjeld Avsatt betalbar skatt (Note 10) Annen gjeld (Note 9) Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Påløpte, ikke utbetalte renter Pensjonsforpliktelser (Note 11) Sum gjeld EGENKAPITAL: Innskutt egenkapital Selskapskapital Grunnfondsbeviskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Sparebankens fond Utjevningsfond 6 2 Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital (Note 12) SUM GJELD OG EGENKAPITAL Fornebu, 20. februar 2006 Styret i Sparebanken Telespar Sverre Welgaard Terje Kalbakken Signe K. Nordbø Kjell Habberstad Morten Fallstein Knut Horvei Styreleder Stein Kolrud 7

8 noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Bankens årsregnskap er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Alle tall i tabellene er oppgitt i hele tusen dersom det ikke er angitt noe annet. Inntektsføring og periodisering Ved ordinære utlån vil etableringsgebyret som belastes låntaker ved låneopptak bli inntektsført i sin helhet når lånet utbetales siden dette gebyret bare dekker bankens direkte kostnader ved etablering av lånet. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader blir periodisert, og føres som gjeld i balansen. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader, i tråd med de generelle regnskapsprinsipper i regnskapsloven. Utbytte fra aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyrer som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Pensjonskostnader og -forpliktelser Det er inngått avtale om kollektiv standard pensjonsforsikring for de ansatte. Forpliktelsene er dekket gjennom Telenor Pensjonskasse. Banken resultatfører estimatavviket løpende, og årets beregnede pensjonskostnad tas med i resultatregnskapet under posten «Sosiale kostnader». Sparebanken Telespars pensjonsforpliktelser er satt inn i balansen i henhold til NRS (Norsk Regnskaps Standard) for pensjonskostnader. I henhold til denne regnskapsstandarden skal selskapets pensjonsordning behandles som en ytelsesplan. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelse på ytelsene fra folketrygden. Årets pensjonskostnad føres netto i resultatregnskapet. Netto pensjonsforpliktelse beregnes og føres opp som en langsiktig gjeld i balansen. Netto pensjonsforpliktelser fremkommer som differansen mellom brutto pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i forsikringsog pensjonspremiefond. Brutto pensjonforpliktelse er nåen av antatte fremtidige pensjonsytelser. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet. Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell. Finansielle instrumenter Bankens beholdning av papirer deles i omløpsmidler og anleggsmidler. Aksjer og andre papirer med variabel avkastning som er omløpsmidler, men ikke ansett del av en handelsportefølje, er samlet vurdert til den laveste av anskaffelseskost og virkelig i tråd med god regnskapsskikk. Aksjer og andre papirer med variabel avkastning som er klassifisert som anleggsmidler er i regnskapet vurdert til anskaffelseskost. Disse reguleres ikke for fortløpende kursendringer. I den grad fall ikke forventes å være forbigående vil disse papirene likevel bli nedskrevet til virkelig. Reversering av tidligere nedskrivninger skjer kun der grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Handelsporteføljen vurderes til virkelig. Finansielle instrumenter vurdert som handelsportefølje oppfyller kravene til markedsbaserte finansielle omløpsmidler i årsregnskapsforskriften for bank. Ved kjøp av papirer vurderer banken hvorvidt investeringen skal klassifiseres som handelsportefølje, omløpsmiddel eller anleggsmiddel. Banken inngår ikke derivatkontrakter med tanke på egenhandel for å oppnå fortjeneste ved prisforskjeller og prisendringer. Derivater inngår dermed kun som en del av den ordinære virksomheten for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rentenivå på poster i balansen. Det vil si sikring av virkelig i balansen. For at renteavtaler skal defineres som sikringsforretninger, kreves det at forventet utvikling på sikringsforretningen må ha en nær sammenheng med den balanseposten som sikres. Renteavtalene som benyttes som sikringsinstrument er regnskapsmessig behandlet i samsvar med den sikrede posten. Inntekter og utgifter fra disse avtalene resultatføres i samsvar med de postene de sikrer. Verdsettelse av utlån prinsipper Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Kredittilsynets retningslinjer. Banken følger Kredittilsynets regler for vurdering av verdsettelse av utlån og 8

9 har i regnskapet valgt å benytte tapsforskriften av Misligholdte og tapsutsatte lån vurderes til pålydende fratrukket vurderte sikkerheter. Misligholdte engasjementer Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 30 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 30 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Lån sendes til inkassobyrå for videre inndrivelse 80 til 90 dager etter mislighold. Alle misligholdte lån er gjennomgått og risikovurdert. Nullstilling av renter Sparebanken Telespar opprettholder vanlig inntektsføring av renter på lån inntil det foreligger en offentlig gjeldsordning hvor banken pålegges å nullstille rentesatsen. Inntektsføring av renter, provisjoner og gebyrer på misligholdte engasjementer stoppes når disse blir sendt vår inkassosamarbeidspartner for inndrivelse. Banken har ingen lån i egen balanse med 0 % i rentesats. Renter på engasjementer hvor det foretas tapsavsetninger inntektsføres fortløpende inntil engasjementet tapsmerkes etter 60 dagers mislighold. Samtidig tapsavsettes engasjementet og hele hovedstolen utgiftsføres i sin helhet. I balanseregnskapet blir konstaterte tap ført direkte til fradrag i utlånsvolumet. Friskmelding av tidligere tapsavsatte lån Friskmelding av tidligere tapsavsatte lån skjer når gjeldende betalingsplan er fulgt i minimum 6 måneder og/eller lånet ikke lenger er vurdert som tapsutsatt. Det skal ligge til grunn en forventning om at kunden også fremover vil følge den avtalte betalingsplanen. Tapsutsatte engasjementer Tapsutsatte engasjementer er lån som ikke er misligholdt, men hvor låntakers økonomiske situasjon påvirkes i stor grad av faktorer ellers i markedet, og disse faktorer innebærer en overveiende sannsynlighet for at tap vil oppstå på et senere tidspunkt. Siden Telespar hovedsakelig opererer i personkundemarkedet, har banken ingen engasjementer som er vurdert som tapsutsatt. Tap og tapsavsetninger Det skilles mellom konstaterte tap, spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger. Spesifiserte tapsavsetninger finner sted på bakgrunn av en konkret vurdering av hvert enkelt misligholdte engasjement. Som oftest vil tapsutsatte engasjementer først bli ført som spesifiserte tapsavsetninger inntil det er inntruffet begivenheter som kvalifiserer for klassifisering under konstatert tap. Uspesifiserte tapsavsetninger foretas for dekning av eventuelle tap, som på grunn av forhold som foreligger på vurderingstidspunktet må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om spesifiserte tapsavsetninger. Uspesifiserte tapsavsetninger vil således skje på bakgrunn av mer generelle vurderinger av Sparebanken Telespars utlånsportefølje. Gjeld Direkte kostnader forbundet med opptak av langsiktige lån balanseføres og avskrives planmessig frem til forfall. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28% på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige er, samt eventuelt ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er utlignet og underskudd til fremføring, er begrunnet med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres er oppført netto i balansen. 9

10 Note 1: Finansielle markedsforhold Valutarisiko Bankens valutarisiko relaterer seg til beholdningen av utenlandske papirer, jfr. note 4. Likviditetsrisiko LØPETID frem til forventet innfrielse EIENDELER SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Fordringer på sentralbanken Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kunder Tapsavsetninger Sertifikater og obligasjoner Obligasjonsfond Aksjer og andre papirer Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet.kostn og opptj.inntekter SUM Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 7 7 Innskudd fra kunder Gjeld ved utstedelse av papir Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte inntekter Pensjonsforpliktelser Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital Renterisiko LØPETID frem til forventet renteregulering EIENDELER SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Fordringer på sentralbanken Utlån til kredittinstitusjoner Utlån til kunder Tapsavsetninger Sertifikater og obligasjoner Obligasjonsfond Aksjer og andre papirer Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbet.kostn og opptj.inntekter SUM Eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL SUM < 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5 år Uten Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 7 7 Innskudd fra kunder Gjeld ved utstedelse av papir Annen gjeld Påløpte kostnader og mottatte inntekter Pensjonsforpliktelser Egenkapital SUM Gjeld og egenkapital Endringer i rentenivået vil kun medføre marginale endringer i en av de finansielle eiendeler. Det er beregnet at et parallellskift i rentekurven på 1%-poeng vil medføre at en på de rentebaserte finansielle eiendeler (begrenset til bankens samlede obligasjonsbeholdning) endrer seg med 1,1 millioner kroner. Banken har fastrentelån på til sammen 26,4 millioner kroner. 15 millioner kroner av disse er sikret gjennom renteswap, (jfr. note 6). På passivasiden har banken tidsinnskudd fra personkunder på 57,4 millioner kroner. 10

11 Note 2: Utlån og garantier Risikoklassifisering av utlån Sparebanken Telespar har hovedsakelig lån til personkunder. Utlånene klassifiseres i 3 grupper: Lav risiko, lån med pant i fast eiendom innenfor 80 % av pantets. Middels risiko, lån med salgspant i bil og «sparelån» (lån uten sikkerhet til kunder med langvarig oppsparing). Høy risiko, Øvrige lån og kreditter uten sikkerhet. Utlån prises ut fra risiko slik at lån med pant innenfor 60 % av grunnlag har laveste rente, mens lån uten sikkerhet til låntagere uten oppsparing har den høyeste renten. Utlån og garantier fordelt etter risikoklassifisering 2005 Andel 2004 Andel Lån med lav risiko ,14 % ,70 % Lån med middels risiko ,38 % ,90 % Lån med høy risiko ,48 % ,40 % SUM ,00 % ,00 % De uspesifiserte tapsavsetningene er ikke tilordnet risikogrupper. De spesifiserte tapsavsetningene kan henføres til gruppen med høy risiko. Utlån og garantier fordelt etter sektor og næring Utlån personkunder Utlån bedriftskunder Garantier Ubenyttede kreditter Utlån fordelt etter geografi 2005 Andel 2004 Andel Oslo og Akershus ,53 % ,74 % Utlån forøvrig ,47 % ,26 % SUM ,00 % ,00 % Mislighold Misligholdte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Spesifiserte tapsavsetninger Netto misligholdte lån Spesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger inn i perioden Konstaterte tap i perioden Inngått på tidligere avskrevne lån i perioden Endring i periodens spesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger per Uspesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger inn i perioden Endring i uspesifiserte tapsavsetninger i perioden Uspesifiserte tapsavsetninger Tap på utlån Konstaterte tap utover årets spesifiserte tapsavsetninger årets spesifiserte tapsavsetninger inngått på tidligere avskrevne lån endring i regnskapsårets uspesifiserte tapsavsetning Regnskapsårets tap på utlån På grunn av historiske lave tap på utlån er avsetningene redusert fra 0,75 % til 0,40 % av brutto utlån. 11

12 Note 3: Sertifikater og obligasjoner Ansk. Kost Virkelig Bokført Ansk. Kost Virkelig Bokført OBLIGASJONER utstedt av: Pålydende Pålydende Kommune, børsnotert Kommune, ikke børsnotert Bank og forsikring, ikke børsnotert Teknologi, børsnotert Industri, børsnotert Industri, ikke børsnotert SUM Sertifikater og obligasjoner er klassifisert som handelsportefølje. De er bokført til virkelig per Det er realisert kursgevinster på kroner i løpet av Gjennomsnittlig avkastning på obligasjonene i regnskapsperioden er 4,50 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er regnet som gjennomsnittet av renteinntekt i prosent av obligasjonsbeholdning pr måned. Porteføljen har en vektet gjennomsnittlig gjenværende løpetid på 4,87 år. Gjennomsnittlig durasjon er på 1,45 år. Det er deponert obligasjoner på egen sperret konto i Norges Bank for et beløp på 68 millioner kroner som likviditetsreserve. Note 4: Aksjer og lignende plasseringer Aksjer i norske foretak Risiko Selskapets Antall Pålydende Anskaffelses Virkelig Bokført klassifisert som handelsmidler klasse aksjekapital aksjer eiet Eierandel i kroner kost Fabolos Eiendom ** 100 % ,71 % 50, Gamma Medica IDEAS Inc. 100 % ,96 % 1, Ocean Rig ASA * 100 % ,13 % 10, Royal Caribbean Cruises LTD * 100 % ,00 % 0, Scan & Pay AS 100 % ,25 % 1, Sinvest ASA * 100 % ,14 % 6, Storebrand ASA * 100 % ,06 % 5, Sparebanken Midt-Norge GFB * 100 % ,01 % 25, SUM Aksjer i norske foretak Risiko Selskapets Antall Pålydende Anskaffelses Virkelig Bokført klassifisert som omløpsmidler klasse aksjekapital aksjer eiet Eierandel i kroner kost Exie AS 100 % ,74 % 1, Genomar ASA 100 % ,53 % 100, SUM Aksjer i norske foretak Risiko Selskapets Antall Pålydende Anskaffelses Virkelig Bokført klassifisert som anleggsmidler klasse aksjekapital aksjer eiet Eierandel i kroner kost Biotec Pharmacon AS * 100 % ,76 % 1, Dolphinics AS 100 % ,02 % 0, Norgesinvestor Value AS 100 % ,52 % 99, Norgesinvestor II AS 100 % ,82 % 100, Norsk Vekst II AS 100 % ,25 % 500, Terragruppen AS 100 % ,00 % 1, Viken Eiendomsutvikling AS 100 % ,47 % 1.000, SUM * Papirer merket med en stjerne er notert på Oslo Børs. ** I Fabolos Eiendom er banken «tildelt forpliktende kapital» på kroner. Det er foretatt en innbetaling i desember 2005 på kroner. Det er realisert kursgevinster ved salg av aksjer på kroner i Andeler i aksjefond Risiko Antall Anskaffelseskost Virkelig Bokført Antall Anskaffelses Virkelig Bokført klassifisert som handelsmidler klasse andeler eiet andeler eiet kost Pluss Markeds 100 % Pluss EMU Aksjefond 100 % Pluss Utland Aksjefond 100 % SUM

13 Andeler i rentebærende fond klassifisert som handelsmidler Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført Pluss Likviditet 20 % Pluss Pensjon Obligasjonsfond 20 % Pluss Rente Obligasjonsfond 20 % Storebrand Likviditet 20 % Storebrand Stat A 0 % SUM Det er realisert kurstap ved salg av rentebærende fond på kroner i løpet av Kommandittselskap klassifisert som anleggsmidler Risikoklasse Risikoklasse Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført KS Norsk Vekst I * 100 % KS Norsk Vekst II * 100 % SUM * Det er forpliktelser i KS Norsk Vekst I på kroner og i KS Norsk Vekst II på kroner. Forpliktelsene er en ikke innkalt ansvarskapital. I KS Norsk Vekst I har banken en eierandel på 0,96 % og i KS Norsk Vekst II en eierandel på 2,25 %. Utenlandske plasseringer klassifisert som anleggsmidler Risiko klasse Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført Antall andeler Ansk. kost Virkelig Bokført Dynapel Inc. 100 % Etnus Inc. 100 % SUM Aksjer ABN Amro 100 % ABN AMRO IDF 100 % Alfred Berg Pengemarked 100 % SUM Obligasjonsfond Det er realisert kursgevinster på utenlandske plasseringer på kroner i løpet av Note 5: Varige driftsmidler Eiendom Datautstyr og inventar Sum IB Anskaffelseskost Anskaffet i perioden Salg i perioden Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger per Avskrivninger i perioden Balanseført per Lineær avskrivning Ingen avskrivning Over 3 år Bankens eiendom knytter seg til en firmahytte og avskrives ikke løpende da denne ikke antas å ha noe fall. 13

14 Note 6: Finansielle derivater Sparebanken Telespar foretar ikke egenhandel av derivater med tanke på å oppnå fortjeneste på prisforskjeller og prisendringer. Handel i derivater gjøres dermed kun for å redusere renterisiko på balansen. Derivatkontrakter gjøres kun med solide finansforetak som motpart. Kredittrisikoen anses dermed som liten. Renteavtaler utenfor balansen: Nominelt Nominelt Markeds Nominelt Nominelt Markeds Sikringsportefølje: Gj.snitt Gj.snitt Renteswaper Pr har banken to renteswaper, èn pålydende 5 millioner kroner med Terra Fonds som motpart og èn pålydende 10 millioner kroner med DnB NOR som motpart. Renteswapene er sikringsinstrument i en virkelig sikring av fastrentelån med samme nominelle beløp. Banken har pr ingen andre typer derivater. Note 7: Innskudd fra kunder: Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid er i hovedsak innskudd på sparekonti, hvor vilkårene er standardisert og i henhold til bankens offisielle prisliste. For posten var gjennomsnittlig effektiv rente i regnskapsperioden på 1,35%. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig bokført saldo på månedlig basis. Note 8: Obligasjonsgjeld: Banken har utstedt et obligasjonslån med flytende rente på til sammen kr 100 mill. Låneavtalen er inngått med Norsk Tillitsmann den 2. mai 2005, og har en ramme på 200 millioner kroner. Låneavtalen har en løpetid på 3 år, og er ikke tatt opp til noteringen på Oslo Børs. Lånet forrentes med grunnlag i NIBOR, og rentesatsen ble regulert første gang den 6. mai 2005 og hver tredje måned deretter. For posten var gjennomsnittlig effektiv rente i regnskapsperioden på 2,65 %. Gjennomsnittlig effektiv rente er beregnet som rentekostnad i prosent av gjennomsnittlig bokført saldo på månedlig basis. Note 9: Annen gjeld Bankens «annen gjeld» er bokført til nominell og reguleres ikke for rentevurderinger. Annen gjeld Kortsiktig mellomværende papirhandel 915 Utstedte, ikke hevede bankremisser Gjeld til leverandører 924 Skattetrekk og lignende 918 Annen gjeld SUM

15 Note 10: Skatt Betalbar skatt på årets resultat fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Real. Kursgevinst på aksjer o.l. utenfor EØS og obl. og -fond innenfor EØS Realisasjons RISK 0-5 Ikke skattepliktig utbytte fra selskaper innenfor fritaksmetoden Reversering av ikke-realisert skattemessig tap på aksjer pga. skattereformen Underskudd i deltakerlignende selskaper Regnskapsmessig netto kursgevinst aksjer ol og obligasjoner Realisert kurstap obligasjoner og -fond Endring midlertidige forskjeller Benyttet underskudd til fremføring Grunnlag betalbar skatt 0 0 Betalbar Skatt (28 % på årets resultat) 0 0 Formueskatt (3 promille av netto formue) Betalbar skatt Årets skattekostnad fremkommer slik: Betalbar skatt på årets resultat 0 0 Formuesskatt Korreksjon betalbar skatt tidligere år Endring utsatt skatt pga innføring av fritaksmodellen Annen endring utsatt skatt Årets totale skattekostnader Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt/utsatt skattefordel Endring Forskjeller som utlignes: Driftsmidler Aksjer, andeler og obligasjoner Kollektiv pensjonsordning (Sikret ordning) Underskudd til fremføring Sum Utsatt skatt/utsatt skattefordel (28 %) AL Interessekontoret Telespar var en skattefri virksomhet. Som skattefri virksomhet hadde interessekontoret dermed ingen midlertidige forskjeller i sin balanse. Det store fremførbare underskuddet oppstod som en konsekvens av nedsalg av aksjer og utgifter i forbindelse med konverteringen til sparebank i Note 11: Pensjonsforpliktelser Sikrede Sikrede Nå av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Forventet avkastning på pensjonsmidler Resultatført estimatendring og avvik Netto pensjonskostnad IB Pensjonsforpliktelser Nå av årets pensj.opptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Utbetaling/utløsing fra ordning Aktuariell tap / gevinst(-) UB pensjonsforpliktelser IB markeds av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Innbetalinger inkl. premier 0 0 Utbetaling/utløsing fra fond Aktuariell tap (-) UB markeds av pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelser (-)/overfinansiering (+)

16 Forts. Note 11: Pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Årlig avkastning på pensjonsmidler 5,80 % 5,80 % 6,60 % Diskonteringsrente 3,90 % 5,00 % 6,10 % Inflasjon 2,00 % 2,00 % 2,00 % Årlig lønnsvekst 3,00 % 3,00 % 3,60 % Årlig G-regulering 3,00 % 3,00 % 3,60 % Årlig reg. av pensjoner under utbetaling 2,50 % 3,00 % 2,50 % Som aktuarmessige forutsetninger for demografiske faktorer og avgang, er lagt til grunn vanlig benyttede forutsetninger innen forsikring. Hele kostnaden forbundet med den ordinære ordningen er for regnskapsperioden dekket med overføring fra premiefond. Det er således ikke foretatt noen innbetaling på denne ordningen for perioden. Det er 18 yrkesaktive og 1 pensjonist knyttet til ordningen. Note 12: Egenkapital Grunnfondsbeviskapital Sparebanken Telespars grunnfondskapital utgjør pr kroner fordelt på grunnfondsbevis, hvert pålydende 25 kroner. Grunnfondsbeviskapitalen er tatt opp ved stiftelsen av Sparebanken Telespar 15. mai Sparebanken Telespar eier 10 grunnfondsbevis. Alle grunnfondsbevis gir rett til en stemme. Grunnfondsbeviseiernes andel av resultat Resultat pr grunnfondsbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av grunnfondsbevisene med antall utestående grunnfondsbevis pr Grunnfondsbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer grunnfondsbeviskapitalen og utjevningsfondets andel av bankens totale egenkapital Grunnfonds beviskapital Sparebankens fond Utjevnings fond Egenkapital per Tilbakekjøp av grunnfondsbevis Årets resultat etter skatt Egenkapital per Beløp i kroner SUM Beregning av resultat per grunnfondsbevis: Total Egenkapital Grunnfondsbeviskapital inkl. utjevningsfondet Resultat etter skatt Resultat etter skatt fordelt til utjevningsfondet Beløp i kroner Note 13: Kapitaldekning Netto Ansvarlig Kapital Egenkapital pr Netto overfinansierte pensjonsforpliktelser Utsatt skattefordel SUM Kjernekapital Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner 0 0 SUM Netto Ansvarlig Kapital

17 Beregningsgrunnlag kapitaldekning Eiendeler i balansen, og eiendeler utenom Risiko- Saldo Vektet Saldo Vektet balansen, fordelt på risikokategorier vekt beløp beløp 0 % % % % SUM SUM eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen Tapsavsetninger Poster utenom balansen som ikke inngår i handelsporteføljen 50 % % SUM Beregningsgrunnlag KAPITALDEKNING 17,22 % 16,41 % Note 14: Kontanter Ubenyttet del av kassekreditt Ubenyttet del av andre trekkrettigheter Trekkrettigheten og kassekreditten er kommitert, og fra DnB NOR Note 15: Gebyrer Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Forsikringstjenester Betalingsformidling Annen virksomhet SUM Andre gebyrer og provisjonskostnader Formidlingsprovisjon Trans.avgift og interbankgebyr Andre gebyrutgifter SUM Note 16: Lønn og generelle administrasjonskostnader Antall ansatte per Antall ansatte på hel- eller deltid Antall årsverk 17,2 17,2 Lønnskostnader Lønn og annen godtgjørelse ansatte Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser SUM Ytelser til ledende personer og tillitsvalgte Adm. banksjef Styret Forstanderskap Kontrollkomité SUM

18 Banken har en kollektiv pensjonsordning for alle ansatte. Adm. banksjef har ingen pensjonsavtale ut over dette. Det finnes ingen forpliktelser, særskilte vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller verv, avtaler om bonus, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for Adm. banksjef, leder av styret, medlemmer av styret eller andre Lån og garantier til ansatte og tillitsvalgte Rentesubsidierte lån til ansatte Lån til ansatte på ordinære vilkår Rentesubsidierte lån til Adm. banksjef 0 0 Lån til styrets leder Lån til forstanderskapets leder Lån og sikkerhetsstillelse til kontrollkommité, øvr. styremedlemmer og forstanderskap SUM lån og garantier Rentesubsidiering i forbindelse med lån til ansatte utgjør kroner, beregnet som differansen mellom lånerenten og myndighetenes normrente. Beløpet er oppgitt til skattemyndighetene for fordelsbeskatning. Subsidieringen er i bankens resultatregnskap ikke ført som kostnad. Lån til tillitsvalgte i styre og forstanderskap er gitt på samme vilkår som lån til bankens kunder. Note 17: Nærmere spesifikasjon av kostnader og inntekter: Andre driftskostnader Eksterne konsulenter Leie av lokaler * Databehandlingskostnader ** Revisjonshonorar *** Annen bistand fra revisor Øvrige driftskostnader SUM Administrasjonskostnader Markedsføring Porto, Frakt Kontorrekvisita Andre administrasjonskostnader SUM *Sparebanken Telespar leier lokaler av Telenor på Fornebu, og leieavtalen løper til 31/ **I 2005 byttet banken sin IT-plattform, og hadde ekstraordinære kostnader i den forbindelse på kroner. *** Banken har i 2005 byttet ekstern revisor. Honoraret er inklusive meravgift. Note 18: Sikringsfondavgift Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.m. av finansinstitusjoner pålegger alle sparebanker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Banken er, i likhet med alle norske banker som er medlemmer av Bankenes Sikringsfond, ikke blitt belastet sikringsfondsavgift i Fondet forplikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd på ordinære vilkår i en medlemsinstitusjon. Dersom en innskyter har slikt innskudd som samlet overstiger to mill. kroner, plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlet innskudd som overstiger dette beløpet. Unntatt fra denne garantien er innskudd fra andre finansinstitusjoner. 18

19 kontrollkomiteens beretning

20 revisjonsberetning