Bergen i bresjen for bedre fagprosedyrer. Innhold. April Nytt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Transkript

1 Nytt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten April 2013 Bergen i bresjen for bedre fagprosedyrer Som den første av landets kommuner, har Bergen utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre til bruk i sykehjem. Fagprosedyren omhandler behandling av diabetespasienter. - Det er rom for flere kommuner i Nasjonalt nettverk for fag prosedyrer, sier koordinator Karin Borgen i Kunnskapssenteret. Les mer s. 6 og 7 Innhold Finner depresjon ved screening 3 Terapi kan ha god effekt på seksuelle problemer 4 Usikkert om listelengde påvirker kvaliteten til fastlegetjenester 5 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer også for pleie- og omsorgssektoren 6 Bergen i bresjen for bedre fagprosedyrer i pleie- og omsorgssektoren 7 Frisklivssentraler kan bidra til bedre helse 8 Pasientsikkerhetskampanjen: Retter søkelys mot riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten 9 Legevakthåndboken nå også som app 10 Aktuelle nye prosjekter 11 Kommende kurs og konferanser 12

2 Kjære leser Finner depresjon ved screening Screening kombinert med oppfølging gir færre kvinner med barseldepresjon 4-6 måneder etter fødsel. En ulempe er at en betydelig andel friske kvinner blir klassifisert i risiko for depresjon. Dette viser en systematisk oversikt fra Kunnskapssenteret. Kunnskapssenteret har oppsummert forskning på effekt av screening kombinert med oppfølgingstiltak for forekomst av symptomer på depresjon hos gravide og barselkvinner. Oppsummeringen ser også på hvor nøyaktig screeningtester er for å identifisere depresjon. Screeningtestenes nøyaktighet Det utføres mye medisinsk forskning rundt om i verden. Publikasjonsmengden er enorm. Det finnes over vitenskapelige tidsskrifter, og publiseres millioner av artikler årlig. Selv for en spesialist på et avgrenset område, er det nesten umulig å holde seg oppdatert. Det er nødvendig å oppsummere forskningen for å gjøre kunnskapen anvendelig i praksis. Helsebiblioteket, en fritt tilgjengelig kunnskapskilde på nettet, brukes av stadig flere. Fra desember 2012 finnes Legevakthåndboken på Helsebiblioteket både som tradisjonelt oppslagsverk, i nedlastbar form og som app. En revidert veileder i pediatri er også nylig publisert. Den kan være til god hjelp i håndteringen av de vanligste sykdommer hos barn. Screeningverktøyet Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) ble brukt i nesten alle studiene som ble inkludert i oppsummeringen, både om nøyaktighet og effekt. Oppsummeringen viser at screening vil fange opp over 90 prosent av kvinnene som er deprimerte og at 80 prosent av de som ikke er deprimert vil bli korrekt identifisert. Behovet for oppsummeringer og oversikter er særlig stort for helsepersonell som arbeider på flere ulike fagområder. Kommunehelsetjenesten omfatter et vidt spekter av arbeidsoppgaver. Allmennleger, hjemmesykepleiere, helsesøstre, fysioterapeuter, sykehjemspersonell og andre yrkesgrupper er avhengig av hjelp for å mestre informasjonsstrømmen. Du finner mer informasjon både om oss og fra oss på kunnskapssenteret.no og helsebiblioteket.no. Vi setter pris på tilbakemeldinger og tips om hvordan vi kan bli enda bedre til å virkeliggjøre vår visjon om at god kunnskap bidrar til gode helsetjenester. - Vår oppsummering viser imidlertid at en screening vil feilidentifisere 20 prosent av de friske kvinnene som mulig depressive. De vil altså være såkalte falske positive. Dette er et betydelig antall, utdyper forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Liv Merete Reinar. Screening fører til at færre kvinner får barseldepresjon, men en stor andel blir feilaktig identifisert som mulig depressive, viser en forskingsoppsummering. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har som en av sine hovedoppgaver å bidra med slik hjelp. Noen ferske eksempler av særlig relevans for kommunehelsetjenesten finner du i dette bladet. Forskning på frisklivssentraler og depresjonsscreening av gravide og barselskvinner er nylig oppsummert og publisert. I pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender høster man gode resultater i arbeidet med legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Basert på oppsummert forskning kan det også lages praktiske prosedyrer til hjelp i hverdagen. Hittil har sykehusene vært flinkere enn kommunehelsetjenesten både til å lage og bruke slike prosedyrer. Nå følger imidlertid kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren etter. Vennlig hilsen Magne Nylenna, direktør Effekt av screening og tiltak Oppsummeringen viser at screening etter fødsel kombinert med ulike oppfølgingstiltak reduserer forekomsten av depressive symptomer blant barselkvinner fra 10 til 6 prosent ved 4 6 måneder etter fødsel. - Det er god kvalitet på disse studiene så vi har stor tillit til dokumentasjonen, sier forsker Lillebeth Larun ved Kunnskapssenteret. Svangerskapsdepresjon i Norge prosent av de rundt kvinnene som føder i Norge hvert år har symptomer på depresjon i barseltiden, viser studier. - Det er viktig å oppdage og behandle depresjon hos småbarnsmødre fordi depresjon hos mor under svangerskapet eller i barseltiden kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets utvikling. Risikoen for uheldige effekter ved screening må balanseres opp mot risikoen for å overse en depresjon og de konsekvenser det kan ha for mor og barn, avslutter Lillebeth Larun. Et nasjonalt screeningprogram som tester alle kvinner i forbindelse med svangerskap og barseltid krever ressurser. Oppsummeringen er bestilt av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Rådet behandlet spørsmålet 11. februar 2013 og anbefalte ikke innføring av et slikt screeningprogram. Les hele rapporten på Les referat fra møtet i Kvalitets- og prioriteringsrådet på 3

3 Terapi kan ha god effekt på seksuelle problemer Seksualterapi kan være god hjelp for vanlige seksuelle problemer som impotens, for tidlig sædavgang, manglende seksuell lyst, orgasme og tørr skjede viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret. Usikkert om listelengde påvirker kvaliteten til fastlegetjenester Kunnskapssenteret har oppsummert forskning som undersøker om antall pasienter som fastleger har ansvar for, har betydning for kvaliteten på tjenestene som ytes. Dataene er for usikre til å kunne besvare om listelengde påvirker kvalitet av tjenestene. Studiene som er inkludert i oppsummeringen undersøker effekten av en rekke forskjellige seksualterapeutiske behandlingsmetoder for seksuelle problemer. - For de vanligste seksuelle problemene som orgasmesvikt, potensproblemer og manglende seksuell lyst, fant vi at gruppeterapi og kognitiv terapi hadde god effekt, sier forskningsleder ved Kunnskapssenteret, Liv Merete Reinar. Noen av funnene som listes i rapporten er: For menn med potensproblemer hadde gruppeterapi positiv effekt. For kvinner med manglende lyst og orgasmeproblemer hadde kognitiv terapi positiv effekt. Sentrale mål på kvalitet av helsetjenester er at de er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukere og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte og er tilgjengelig og rettferdig fordelt. Usikre resultater Forskerne fant ingen studier som vurderte effekten av antallet pasienter en fastlege har på sin liste opp mot kvaliteten av de tjenester som ytes. Både fastleger og andre allmennleger med ansvar for en definert listepopulasjon ble inkludert. - Vi kan derfor ikke konkludere om kort eller lang pasientliste gir noen forskjell i kvalitet på tjenester som ytes av fastleger, sier prosjektleder Ingeborg B. Lidal ved Kunnskapssenteret, og fortsetter: Kvinner med underlivskreft opplevde rask positiv effekt av seksualterapi. For par med seksuelle problemer hadde parterapi med kommunikasjonstrening og konfliktløsning sammen med seksualterapi god effekt. Menn med kreftdiagnoser For menn med kreftdiagnoser er det uklart om terapi har effekt. Noen studier viste at menn med kreftdiagnoser fikk større seksuelle problemer etter seksualterapi. - Dette kan skyldes at terapeutiske samtaler om sykdommens og behandlingens mulige komplikasjoner knyttet til seksuell funksjonsevne, påfører menn unødvendige bekymringer og stress som igjen forsterker problemene, sier Reinar. Seksualterapi kan være god hjelp ved vanlige seksuelle problemer. Illustrasjon: Stock.xchng Svært omfattende oppsummering - Denne forskningsoppsummeringen er den mest omfattende i sitt slag i verden og er derfor et viktig bidrag i å befeste sexologisk behandling som et særskilt kompetanseområde, sier Dagfinn Sørensen, spesialist i klinisk sexologi og medforfatter av rapporten. Andre studier har imidlertid vist at mange av de som sliter med seksuelle problemer ikke søker profesjonell hjelp. Sørensen mener at denne rapporten kanskje kan bidra til å endre på dette: - Funnene i oppsummeringen gir håp til mennesker med seksuelle problemer om at problemene kan løses eller reduseres. I tillegg gir rapporten gode argumenter for økt offentlig satsning på utbygging av et seksuelt helsetilbud. I dag finnes det ikke særskilte stillinger for sexologisk kompetent helsepersonell i den offentlige helsetjenesten. I tillegg til å oppsummere forskningen på feltet, inneholder rapporten en omfattende oversikt over seksualterapeutiske metoder og kartleggingsverktøy. Les hele rapporten på - Vi fant 91 studier som, selv om de ikke har evaluert effekt, har undersøkt mulige sammenhenger mellom fastlegers listelengde og kvaliteten av de tjenestene som ytes. Studiene varierte med hensyn til type problemstillinger, hvordan studiene ble gjennomført og i hvilken setting. Vi fant i tillegg stor variasjon i resultatene. Vi mener at resultatene er for usikre til å kunne besvare om listelengde påvirker kvalitet av tjenester. Lik lengde ulikt krevende Lidal understreker at det er viktig å ta i betraktning at like lange fastlegelister ikke behøver å være like arbeids- og ressurskrevende. Observerte effekter på kvalitet kan tilskrives selve listelengden eller andre faktorer som påvirker. Det kan være karakteristika ved selve listepopulasjonene som demografi, sosioøkonomisk status og diagnosegrupper eller faktorer ved legen som Det er uvisst om antallet pasienter en fastlege har ansvar for påvirker kvaliteten på tjenestene som ytes.. kjønn og alder, interessefelt, inkludert om legen hadde offentlige tilleggsoppgaver eller andre arbeidsforhold, forklarer Lidal. Vet ikke er viktig informasjon - At det ikke er publisert studier som evaluerer effekten av fastlegers listelengde, er i seg selv viktig informasjon. Det indikerer at slike studier er vanskelige å gjennomføre. Vår konklusjon betyr ikke at listelengde ikke har betydning for kvalitetsparametre. Det betyr at vi ikke vet om, eller i hvilken grad listelengde har effekt på kvalitet, eller hvilke faktorer listelengde har størst betydning for, konkluderer Lidal. Rapporten er gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet. Les hele publikasjonen på 4 5

4 Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer også for pleie- og omsorgssektoren Det er rom for flere kommuner i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, hvor Bergen er ensom kommunesvale i selskap med 21 helseforetak. Bergen i bresjen for bedre fagprosedyrer i pleie- og omsorgssektoren Som den første av landets kommuner, har Bergen utarbeidet en kunnskapsbasert fagprosedyre til bruk i sykehjem. Fagprosedyren omhandler behandling av diabetespasienter og er publisert i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Helsebiblioteket. - Vi vet at pleie- og omsorgssektoren mangler fagprosedyrer og at mange kommuner bruker kommersielle produsenter av fagprosedyrer for å dekke opp for behovet, sier Karin Borgen, tidligere spesialsykepleier ved Oslo universitetssykehus og prosjektkoordinator for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer ved Kunnskapssenteret. - I stedet for å bruke kommersielle leverandører av fagprosedyrer, kan helsetjenesten sammen lage en ferskvaredisk med flerfaglige prosedyrer tilpasset klinikere i alle deler av helsetjenesten. Dette er ideen bak Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer, forklarer Borgen. Grasrotprosjekt Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer startet som et grasrotprosjekt i sykehus i 2009, som et resultat av at flere leger og sykepleiere hadde sett et behov for å rydde i og forbedre fagprosedyrer. En spørreundersøkelse om fagprosedyrer som Kunnskapssenteret tok initiativ til, og som inkluderte alle helseforetak i Norge, skaffet innblikk i at mye kunne gjøres mer brukervennlig for klinikere når det gjaldt fagprosedyrer. Undersøkelsen avdekket at det fantes nærmere ulike fagprosedyrer ved norske sykehus, at arbeidet i liten grad var koordinert med andre sykehus og at fagprosedyrene ofte ikke var kunnskapsbaserte eller kvaliteten systematisk vurdert. Det nasjonale nettverket skal bidra til samarbeid om fagprosedyrer og deler maler, verktøy og andre nyttige hjelpemidler for utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Når prosedyren er ferdig, blir den gjort tilgjengelig i en egen database i Helsebiblioteket. Det er behov for kunnskapsbaserte fagprosedyrer i pleie- og omsorgssektoren. - Ved å dele fagprosedyrer og koordinere arbeidet, unngår vi dobbeltarbeid og får prosedyrer med bedre kvalitet, sier Karin Borgen. Nyttig for kommunehelsetjenesten - Kan kommunehelsetjenesten dra nytte av fagprosedyrene som er utarbeidet for spesialisthelsetjenesten? Ja, det kan den selvsagt. Kunnskapsgrunnlaget for en fagprosedyre vil være likt for begge tjenestenivåer, men prosedyrene må tilpasses rammene de skal benyttes innenfor. I pleie- og omsorgssektoren foregår behandlingen i hjemmet, i sykehjem eller i små institusjoner som hos fysioterapeuter, fastleger og rehabiliteringshjem. Det får konsekvenser for prosedyrene, sier Borgen. Siden prosjektet startet opp har det pågått en voldsom ryddesjau i helseforetakene. Hittil er det 55 kvalitetssikrede, kunnskapsbaserte fagprosedyrer i databasen i Helsebiblioteket og 55 som er under utarbeidelse. - Hvis kommuner ønsker å bli med i nettverket hva gjør de da? - Ta kontakt med nettverket via nettsiden til Helsebiblioteket, oppfordrer Karin Borgen. Krevende og lærerikt og svært kjekt å ha fått fagprosedyren godkjent av det nasjonale nettverket, sier Kari Sunnevåg, spesialrådgiver ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i Hordaland, Bergen kommune. Kunnskapsbasert praksis USHT Hordaland og Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen (HiB) har samarbeidet og bidratt til kompetanseheving i kunnskapsbasert praksis til ansatte i Bergen kommune og utviklingssentre i hele landet. - For å stimulere sykepleiere til å bruke i praksis det de har lært om kunnskapsbasert praksis, arrangerte vi en fagring og inviterte sykepleiere som jobbet i kommunehelsetjenesten. Retningslinjer ikke anvendelige Fagringen bestod av ti personer, tverrfaglig sammensatt av blant annet en endokrinolog, en diabetessykepleier og en sykehjemsoverlege. De begynte med å se på de nasjonale retningslinjene for behandling av diabetes. Retningslinjene er hovedreferanse for fagprosedyren. Når valget falt på å lage fagprosedyre for behandling av diabetes, skyldes det blant annet at diabetes er en av dagens store folkehelseutfordringer. Sunnevåg peker også på at diabetes er spesielt vanskelig å behandle hos geriatriske pasienter. Vi gjorde en kritisk vurdering av retningslinjene og en clinical audit for å måle om praksis var i tråd med anbefalingene. Vi fant at retningslinjene i begrenset grad var tilpasset geriatriske pasienter, som ofte har flere diagnoser, sier Sunnevåg. Deretter søkte fagringen etter oppdatert forskning og utarbeidet fagprosedyren i henhold til metodemalen som ligger i databasen til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Fagprosedyren ble sendt på bred høring før nettverket fikk den til godkjenning. Nettverkets tilretteleggere i Kunnskapssenteret har delt prosedyren opp i åtte mindre fagprosedyrer. Referansene som ligger til grunn for prosedyren, ligger åpent tilgjengelig i databasen. Bevisstgjørende - Arbeidet var krevende, men svært bevisstgjørende blant annet fordi det viste hvordan kunnskapsbasert praksis kan brukes praksisnært og komme pasientene til gode, ifølge Sunnevåg. Hun mener arbeidet med kunnskapsbaserte fag prosedyrer er viktig for pasientsikkerheten ved sykehjem. - Pasienter i kommunehelsetjenesten har samme krav på kunnskapsbasert behandling som pasienter i spesialisthelsetjenesten, men det er mindre kultur for å utarbeide kunnskapsbaserte fagprosedyrer i kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen stiller større krav til kompetanse i kunnskapsbasert praksis fordi sykehjemmene får pasienter med behov for mer omfattende medisinsk behandling, sier Sunnevåg. Bare å starte opp! Det tar tid å produsere en kunnskapsbasert fag prosedyre. Nå skal fagprosedyren om behandling av diabetes prøves ut, trolig ved et sykehjem i Bergen. Innen utgangen av 2013 må fagringen gjøre et oppdatert søk etter nye studer. Krevende og lærerikt å utvikle fagprosedyrer, synes Kari Sunnevåg, spesialrådgiver ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Bergen kommune. Foto: Pia Wall Hvilke råd vil du gi til andre kommuner som vil sette i gang arbeid med fagprosedyrer? Engasjer ildsjeler i tverrfaglige team som er ledelsesforankret. Finn områder hvor det er avvik eller mangler i forhold til hva som er anbefalt. En fagring som retter oppmerksomhet på bruk av prinsippene i kunnskapsbasert praksis bidrar til økt pasientsikkerhet, økt kompetanse og trygge organisasjoner. Sett fagprosedyrer på agendaen, start en fagring. Følg metode for å lage fagprosedyre på 6 7

5 Frisklivssentraler kan bidra til bedre helse Enkelte tiltak for å støtte endring av adferd som er negativ for helsa, ser ut til å ha effekt på mennesker med risiko for sykdom som diabetes og hjerte- og kar. Det viser en ny rapport fra Kunnskapssenteret som tar for seg aktiviteten i frisklivssentraler. Pasientsikkerhetskampanjen: Retter søkelys mot riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Opp mot 90 prosent av pasientene i hjemmesykepleien har legemiddellister som ikke stemmer overens med fastlegens lister. Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender. Helsedirektoratet oppfordrer kommunene til å opprette frisklivssentraler og ønsker kunnskap om effekt av tiltak som frisklivssentralene iverksetter. Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune har testet ut en tiltakspakke for samstemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten. Frisklivssentraler Frisklivssentraler er kommunale forebyggende helsetjenester som tilbyr individuelt tilpasset støtte og oppfølging for å fremme fysisk aktivitet, røykeslutt og sunt kosthold til personer som har økt risiko for, eller allerede har sykdommer eller lidelser. En tiltaksperiode ved en frisklivssentral varer i 12 uker. Ved behov er det mulig å få flere perioder. Trening med oppfølging kan ha effekt Forskere ved Kunnskapssenteret har oppsummert tilgjengelig forskning om effekt av tiltak for å støtte endring av atferd i en retning som er gunstig for helsa. Tiltakene ble sammenlignet med råd fra helsepersonell uten oppfølging, med ordinær behandling eller ingen behandling. - Både henvisning til lokale treningstilbud med oppfølging og egenadministrert trening med oppfølging øker omfang av fysisk aktivitet i løpet av tiltaksperioden og på kort sikt, dvs. 3 måneder etter avsluttet tiltaksperiode, sier forsker Eva Denison ved Kunnskapssenteret. Dokumentasjonen ble vurdert å være av middels kvalitet. - Vi fant også at selvhjelpsmateriell med oppfølging øker avholdenhet fra røyking i løpet av tiltaksperioden og at henvisning til oppfølging av sykepleier øker avholdenhet fra røyking 6 måneder etter start på tiltaksperioden. Her ble dokumentasjonen vurdert å være av lav kvalitet. Trening med oppfølging kan ha effekt, men det trengs mer forskning for å få sikrere data. Forskerne fant ikke dokumentasjon av tilstrekkelig høy kvalitet for å konkludere om endring av kosthold og fysisk aktivitet. De fant heller ikke studier om tiltak for å redusere alkoholkonsum som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Resultater må tas med en klype salt - Det er stor variasjon innen dette forskningsfeltet når det gjelder valg av utfallsmål, hvordan disse måles og etter hvor lang tid, sier Denison. - Derfor har det ikke vært mulig å sammenstille funnene i meta-analyser. Det innebærer at hvert resultat bygger kun på én studie, som igjen bidrar til å redusere vår tillit til resultatene. - Alle utfall er positive eller nøytrale, men mye av dokumentasjonen ble vurdert til å være av lav eller svært lav kvalitet. Det er behov for å forske på effekt av alle tiltak som gis i frisklivssentraler, sier Denison. - Endring av atferd kan være vanskelig å opprettholde over lang tid. Derfor er det særlig viktig å måle langtidseffekter av tiltakene, det vil si et år eller mer, avslutter hun. Les hele rapporten på Utrolig spennende og lærerikt, sier prosjektleder Berit Skjerve i Bærum kommune, og opplyser at interessen har vært stor både fra sykepleiere og hjelpepleiere/helsefagarbeidere i de to distriktene som deltok. Dokumentert effekt Hvert innsatsområde i pasientsikkerhetskampanjen inneholder pakker med tre fire viktige tiltak som kan redusere pasientskade. Tiltakspakkene er valgt på bakgrunn av potensialet for klinisk forbedring, om tiltakene er dokumentert effektive, om det er gode data for evaluering av tiltak og om de har støtte i norske fagmiljøer. Studier har vist at det er uoverensstemmelser mellom legemiddellister som pasienter oppbevarer hjemme og fastlegens lister for prosent av pasientene i hjemmetjenesten. Ett tiltak for å sikre riktig bruk av legemidler, er å gjennomføre regelmessig samstemming av listene mellom pasient, fastlege og hjemmesykepleie. På den måten sikrer man at det er de riktige legemidlene som brukes. Piloten i Bærum I Bærum har prosjektet rettet oppmerksomheten mot kompetanseheving av ansatte, etablering av samarbeidsarenaer for hjemmetjenesten og fastlege, forbedring av rutiner for oppfølging av pasient og dokumentasjon i elektronisk pasientjournal, samt oppfølging av tidsbruk. Et prosjekt i Bærum om riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten bidro til å sikre at listen over legemidler i bruk er samstemt. Resultatene er oppløftende. De viser at tverrfaglige legemiddelgjennomganger har bidratt til bedre samarbeid mellom hjemmetjenesten og fastlegen, og til å sikre at listen over legemidler i bruk er samstemt. Prosjektet avdekket også legemiddelrelaterte problemer for noen pasienter. For disse ble det avtalt ny observasjon og vurdering av pasientens helsetilstand og oppfølging av virkning/ bivirkninger av legemidler. Legemiddellistene ble for noen pasienter endret med doseendringer, seponeringer og/eller nytt legemiddel. Vi antar at tiltakene bidrar til å øke pasientsikkerheten ved legemiddelbehandling, sier Skjerve. Samarbeid og kompetanseheving Hjemmetjenesten i Bærum setter nå i gang tiltak for å etablere samarbeid med fastleger og farmasøyter. Vi antar at prosedyre for legemiddelgjennomgang vil bidra til at hjemmetjenesten får større oppmerksomhet på observasjon og faglige vurderinger, og oppfølging av virkning, bivirkning og endringer i helsetilstand, sier Skjerve. Kompetansehevingstiltak med undervisning og legemiddelkvarter blir nå etablert som fast tiltak for ansatte i hjemmetjenesten. En annen effekt av prosjektet er at kompetansehevingstiltakene har bidratt til bedre observasjoner av pasientenes helsetilstand som helhet, ikke bare bevisstgjøring om legemiddelbruk. Vi deltar i utprøving av kompetansekonseptet ALERT, som også er et tiltak for økt observasjonskompetanse hos ansatte i hjemmetjenesten, tilføyer Skjerve. Hun er også svært fornøyd med at tiltakene er forankret i ledelsen for hjemmetjenesten. Les mer om innsatsområdet på 8 9

6 Fra : Legevakthåndboken nå også som app Legevakthåndboken, en praktisk håndbok for helsepersonell, kan nå lastes ned som applikasjon til smarttelefoner og nettbrett helt gratis. Aktuelle nye prosjekter: Smittetiltak i barnehagar og betre psykisk helse i yrkeslivet Kunnskapssenteret skal oppsummere forsking om effekt av tiltak mot smitte i barnehagar og skolar. Kunnskapssenteret skal også oppsummere effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremme psykisk helse hos arbeidstakarar, i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Helsebiblioteket.no lanserte i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Gyldendal Akademisk, en oppdatert digital utgave av Legevakthåndboken 6. september Håndboken er gratis tilgjengelig på Internett for alle i Norge. Tilgjengelig som app Nå er Legevakthåndboken også tilgjengelig som applikasjon for iphone og Android-telefoner, samt for nettbrett. Appen er en offline-utgave som fungerer uavhengig av nettilgang. Appen kan lastes ned gratis fra App Store eller Google Play. Spreiing av smitte av infeksjonssjukdomar er større blant barn enn elles i befolkninga, og det ser vi og på kor mykje antibiotika som blir skrive ut til desse gruppene. Meir effektivt smittevern i barnehagar og skolar vil kunne vere eit verkemiddel for å betre helsa til barn og ungdom, og til å redusere sjukefråværet og antibiotikabruken deira. - På oppdrag frå Folkehelseinstituttet skal vi oppsummere nasjonal og internasjonal forsking som har evaluert effekten av tiltak mot smitte i barnehagar og skolar, seier Ingeborg Beate Lidal ved Kunnskapssenteret. Ho er seniorrådgjevar og leiar for prosjektet. Forskarane skal prøve å svare på to spørsmål: Behandlingsråd på legevakt Legevakthåndboken er gratis tilgjengelig som app. Foto: Tone Morken, Nklm Kva er den dokumenterte effekten av tiltak mot smitte i barnehagar? Legevakthåndboken er en praktisk håndbok som gir helsepersonell behandlingsråd på legevakt. Her kan helsepersonell finne relevante prosedyrer for de mest kritiske situasjonene, i tillegg til informasjon om behandling av andre legevaktrelevante tilstander. Håndboken er i all hovedsak beregnet på lege vaktsleger, men kan også være nyttig for studenter, ambulansepersonell og legevaktpersonell for øvrig. Nye redaktører i utviklingen av Legevakthåndboken på nett, mobil og nettbrett er Ingrid Hjulstad Johansen og Jesper Blinkenberg, begge tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen. Les mer om prosjektet på Nyttig rettleiar for alle som behandlar barn Generell veileder i pediatri gir råd om diagnosar og sjukdom hos barn, og er nyttig for alle som behandlar barn. Rettleiaren er tilgjengeleg i revidert utgåve på Helsebiblioteket.no. Generell veileder i pediatri er ein godt kjend og mykje brukt rettleiar frå Norsk barnelegeforening (NBF). Sjølv om rettleiaren er skriven for og av barnelegar, er han nyttig for alle som jobbar med behandling av barn. Innhaldet er oppdatert i perioden Somatiske og psykosomatiske lidingar Rettleiaren gir råd om behandling for vanlege og sjeldne diagnosar og sjukdomar barn kan få eller bli fødde med. Både somatiske og psykosomatiske lidingar er omtala i rettleiaren. For kvar diagnose får du råd om kjenneteikn, utgreiing og behandling, samt oppfølging av pasienten. Les mer om prosjektet på Kva er den dokumenterte effekten av tiltak mot smitte i skolar med barn og ungdom under tjue år? Betre psykisk helse Målet med prosjektet om effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremje psykisk helse hos arbeidstakarar er å lage ei system atisk oversikt over forsking om effekt av arbeidslivsbaserte og arbeidsplassbaserte tiltak for psykisk helse hos arbeidstakarar. - Vi vil systematisk innhente og kritisk vurdere forskingsgrunnlaget om tiltak som ynskjer å betre psykisk helse eller førebygge psykisk liding eller problem slik at arbeids takarar, arbeidsgivarar og andre avgjerds takarar lettare kan få oversikt over Kva for tiltak har effekt på smitte i barnehagar? Foto: Stock xchng dei ulike tiltaka og effektane av dei, seier prosjektleiar Therese Kristine Dalsbø ved Kunnskapssenteret. Arbeidslivsbaserte tiltak for psykisk helse til arbeidstakarane kan rettast inn mot miljø, eller individ eller i ein kombinasjon. Slike tiltak kan vere utvikla både for arbeidstakarar generelt eller/og for enkelte grupper, og ha både helsefremmande og førebyggande mål. Les mer om prosjektene på

7 Ola Nordmann Adressefeltveien Byen sin Returadresse: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Kommende kurs og konferanser 2013: Kunnskapssenterets årskonferanse 2013 Fra kunnskapskilder til klinisk praksis Tid: 23. mai Sted: Haukeland Universitetssjukehus, Bergen Helse i Utvikling 2013 Konferanse om kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Tid: november Sted Oslo Kongressenter, Oslo Forskning ved fjæra workshop i kunnskapsbasert praksis Tid: mai Sted: Quality Spa & Resort, Holmsbu Hvordan lager vi gode fagprosedyrer? Tid: 7. november Sted: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Oslo Pasientsikkerhetkonferansen Tid: september Sted: Hotel Bristol, Oslo Påmelding til alle kurs og konferanser: Besøk nettsidene våre: Kunnskapssenteret er et forvaltningsorgan under Helsedirektoratet, men kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Vi oppsummerer forskning om effekt av helsetiltak, gjennomfører brukererfaringsundersøkelser og måler kvalitet på utvalgte tjenester, arbeider for bedre pasientsikkerhet og formidler forskningsresultater. Følg Kunnskapssenteret på twitter Følg Kunnskapssenteret på Facebook Påmelding til nyhetsbrev (2 ganger pr. måned): nyhetsbrev@kunnskapssenteret.no