.,w. ,mm.-. Ivar. BOTANISK SERIE < _- I.. ~ .-- J -, ... * I ,...- t,.. -;T.L--' :a, :<.+&<,c-< r:.;~.

Transkript

1 - BOTANISK SERIE * I ,-.,w.., ,-,. <.,...., -.& _, Ivar < _- I.. ~,mm.-. :<.+&<,c-< r:.;~. ~.-- J -, ,...- t,.. -;T.L--' :a,

2

3 Referat. Flatberg, Kjell Ivar Botanisk verneverdige områder i Rissa kommune, SØr-Trendelag. K. norske Vidensk. Se lsk Mus. Rapp. Bot. Ser. t975 1: Rapporten er utarbeidet på grunnlag av eget feltarbeide, litteraturstudfer og herbarieregistreringer. Den gir en oversikt over flora og vegetasjon i Rissa kommune, SØr- TrØndelag. Floraen er karakterisert gjennom et sterkt innslag av kystplanter. Av spesiell interesse er det varmekjere kystelementet som finnes i tilknytning til alm/hasselskoger. ~u~iereir, junkerbregne, lundgronaks, sanikel, skogfaks, skogstarr og tannrot er eksempler p3 slike arter i kommunen. Et utvalg av de mest verneverdige lokalitetene med henblikk på flora og vegetasjon er avgrenset og nærmere omtalt. Verneområdene (i antall 25) er gruppert i tre forskjellige vernekategorier: 1) verneverdig i landssammenheng (+++l, 2) verneverdig i landsdelsammenheng (++) og 3) verneverdig i lokal sammenheng (+). To av områdene er antatt å ha verneverdi i landssammenheng. Særlig stor verneverdi er knytta til Leinslia (lokalitet 1) med velutvikla almeskog og et rikt utvalg av varmekjære kystplanter nær sin nordgrense i Norge. Kje22 Ivar Flatberg, Universitetet i Trondheim, Det Kgl. Norske Videnskabers Setskab, Uuaaet, Botanisk avdeling, 7000 Trondheim. Oppdragsgiver : Rissa kommune. Opplag : 250 Trondhekm, mars 1975.

4 ISBN

5 INNHOLDSFORTEGNELSE. Referat INNLEDNING... MATERIALE... I Tidligere undersqkelser... I1. Disse undersqkelser... Side. LIGGENHET. GEOLOGI. KLIMA FLORAEN... I. Kystplanter... I1. Sqrlige varmekjære planter... I11. Qstlige planter... IV. Nordlige planter V. Fjellplanter I. Havstrand... I1. Kysthei VEGETASJONEN 111. Myr IV. Skog...e... A. Barskog... B. Lqvskog... V. Sump... VI. Ferskvann... VERNEVERDIGE LOKA LITETER Leinslia Ramnflauget Blikksbsen Gafsetbsen Vikan... 6a. ++ Ramsqylia... 6b. +(+) Almeli ved Vbrvik ~assel/furuskog ved Halvspannet (+)+ Kovbn i Ofaret Skola...

6 Almeli V for Kringsvatnet Almeforekomst ved Nyklett i Austdalen Bergkallen. Strandafjellet. Aunfjellet. Liafjellet Oreskog ved Flytelva... Raudberget... Gr~nningsbukta... Straumen... Galgeneset... Leira... Baksteinan... Ålmotjgnna... Hpggsm yra /SundHsen/Hqg&sen... Garmomyra... Myr V ElvesumpvedFoss... Fevagskardet... OPPSUMMERING... LITTERATUR... Side FIGURER... 28

7 INNLEDNING. har vært: Formalet med undersqkelsene som ligger til grunn for denne rapporten la) fb en generell oversikt over de viktigste vegetasjonstyper og deres fordeling innen kommunen. lb) registrere/lokalisere interessante planteforekomster i kommunen. 2a) speke og avgrense omrader med vegetasjonstyper som ansees verne - verdig. 2b) avgrense verneomrbder for spesielt interessante plantearter. I praksis vil 2a og 2b i de fleste tilfeller representere sammenfallende omr8der. Med hensyn til verneverdi har jeg funnet det hensiktsmessig operere med 3 forskjellige vernekategorier: (1) +++ : Verneverdig i landssammenheng. (2) ++ : Verneverdig i landsdelsammenheng. (3) + : Verneverdig i lokal sammenheng. Den fgrste kategorien vil i tilfelle vegetasjonstyper omfatte omrbder som er spesielt velutvikla for typen, som i utforming og artssammensetning gjerne avspeiler spesielle regionale trekk, og som i tillegg gjerne har et interessant utvalg av sjeldne planter. I noen tilfeller kan det ogs8 være naturomrbder med interessante sammenstillinger av flere vegetasjonstyper, som gjqr at omrbdet totalt sett har stor verneverdi. Vegetasjonstyper eller naturomrader under denne kategorien vil oftest ha verneverdi som naturreservater, og fredning etter naturvernloven kan komme pi tale. I tilfelle enkeltarter under denne kategorien, si vil det omfatte planter som er generelt sjeldne i landsmilestokk, eller ogsa planter som i det aktuelle omradet befinner seg p& eller nær sine yttergrenser utbredelsesmessig i Norge. I tilfelle Rissa vil dette særlig gjelde for en del kystplanter som her befinner seg nær sin nordgrense, og som det derfor knytter seg spesiell interesse til. I den andre kategorien (+t) er gruppert vegetasjonstyper og planter som i landssammenheng ikke er direkte sjeldne, men som har begrensa utbredelse innen

8 en bestemt landsdel, f.eks. Trqndelagsfylkene, og som det er av interesse & sikre for opprettholdelse av den naturlige variasjon. Dels kan det dreie seg om vanlige vegetasjonstyper, men som i det aktuelle omradet er spesielt uberqrt, velutvikla og typisk for landsdelen, f. eks. en bestamt barskogstype, og som det er viktig f& bevart som typeomriide. I andre tilfeller kan det være spesielle geografiske utforminger av vegetasjonstyper en vil sikre. Ofte vil en ogsa fqre hit omrader som er alternativer til de gruppert i fqrste kate- gori, men som ikke er fullt si typiske og/eller enestiende i sin oppbygning. Til den tredje kategorien (+) er fgrt vegetasjonstyper som har verneverdi i en mer lokal sammenheng, f.eks. innen en bestemt kommune. Her er det ikke nqdvendigvis stilt alt for store krav til kvalitet og uberqrthet. Det primære sikte- ml1 med verneomrader gruppert her, er at de er representative og avspeiler de stedegne forhold. være et mal for enhver kommune g sikre et variert utvalg av de vanligste vegetasjonstyper som finnes der. Her kommer save1 det rent rekreative som det undervisningsmessige aspekt inn (typeomrader for undervisning). Ikke minst innen Rissa, som en typisk l'skolesenterkommunelf, er det viktig A sikre representative naturomrader som gir mulighet til en variert feltundervisning. I vernesammenheng har jeg i Rissa f ~rt 2 omrbder til den fgrste kategorien (+++). Bare noen omrader er gruppert til kategorien lokal verneverdi. Her hgrer' utvilsomt langt flere omrader i Rissa, men tidsrammen av disse undersqkelsene har vært for begrensa til at en mer fullstendig oversikt har vært mulig. En mer inndende undersqkelse enn denne, vil sikkert ogsa frambringe flere verneomrader i kategori ++ i Rissa. Denne rapport m5 under alle omstendigheter sees som en rent forelqpig oversikt over kommunens botaniske verneobjekter. MATERIA LE. I. Tidligere undersokelser. De fgrste opplysninger om plantefunn fra Rissa g&r tilbake til 1879 da botanikerprofessoren Axel Bl ytt besgkte Stadsbygd. Av funn han gjorde kan nevnes tannrot (Dentaria bulbifera) fra Hggskjeret. P5 det tidspunkt var dette den nord- ligste forekomst i Norge (se Blytt 1882). Men det var fprst ved Vilhelm Storm's undersqkelser i 1885 at en for alvor fikk qynene opp for den rike floraen, særlig & Stadsbygd. Dette &r botaniserte han bl. a. i Leinslia, Bliksisen og Haltan-

9 bjergene (= Ramnflauget?). Særlig Leinslia viste seg 5 ha en uts~kt rik og sjelden flora. Storm skriver om den i innledningen til l1 Notiser til Trondhjems Omegns Floral1 (se Storm 1886): --- som Exempel herp5 (lqvskogslier) kjender jeg intet rigere Sted end Leinslien pa Stadsbygd1. Av mer spesielle funn han gjorde kan nevnes : krattlodnegras, lundgrqnaks, lundkarse, skogfaks, stavklokke. Tidligere var ingen av disse artene funnet sa langt nord i Norge. Med stipendium fra det "Kgl. norske videnskabsselskab i Trondhjemfl opp- s$kte Halfdan Bryn sommeren 1886 traktene "mellom Ritsen og Skaugdalen" og botaniserte f~rst og fremst i almeliomr5dene i Modalen. En rekke interessante plantefunn er angitt i llindberetning om en botanisk Reise i det throndhjemske sommeren 18861f (se Bryn 1888). Det skulle g& hele 51 5r fqr botanikere igjen fattet interesse for Rissa. Den 2 0. juni 1937 hadde nemlig Norsk Botanisk Forening, Trøndelagsavdelingen, ekskursjon til Rissa og Stadsbygd, ledet av daværende samlingsbestyrer ved Videnskabsmuseet i Trondheim, Ove Arbo HQeg. Igjen var det Leinslia, Bliks- asen og bergene ved Reitan (Ramnflauget) som ble viet stqrst oppmerksomhet, men uten at vesentlige nyfunn ble gjort. På ~audber~et (= RQdberget) ble kyst- bjqnnskjegg funnet (se HQeg 1938). Året etter (26. juni 1938) oppsqkte Trqndelags- avdelingen av Botanisk forening igjen Rissa, hvor man denne gang botaniserte i omrkdet mellom Langseter og Bestvollen nord for Sundsbukta. Her ble mye revd- bjqlle funnet (se HØeg 1939). Det kan ogsi nevnes at H$eg senere samme sommer bl. a. botaniserte p5 Raudberget og fant den sjeldne kystplanten sylarve. 13. juni 1954 var Tr~ndelagsavdelingen med daværende konservator Olav Gjærevoll som leder igjen i Leinslia. Foruten arter tidligere kjent, ble pkvist sanikel, junkerbregne og mest overraskende en liten forekomst av orkideen fuglereir like ovenfor gkrden Lein i et hasselkratt. Fuglereir var p5 dette tidspunkt angitt bare fra en eneste lokalitet nordenfjells. Botanikerbiskopen Gunnerus,som botaniserte i Snasa i 1769, angir arten derfra. Her er den senere aldri gjenfunnet (se Gjærevoll 1954 s , 1955 s ). 12. juni 1955 var Gafsetasen pk Stadsbygd mblet for Trøndelagsavdelingens forsommerekskursjon. I den bratte SV-vendte lia med mye hassel og noe alm ble funnet bl. a. laukurt, lundgrønaks, myske, sanikel, tannrot, v5rmarihand. (se Gjærevoll 1956 s ). 9. august 1963 ble Lillelia ved Rqdsjqen (Stjqrna) oppsqkt, hvor bl. a. alm, lodnebregne, kranskonvall, storfrytle, svartburkne ble funnet (se Rpnning 1964 s. 36).

10 EI. Disse undersgkelser. Som bakgrunn for feltundersgkelsene sommeren 1974, ble forsqkt samlet alle tidligere opplysninger om floraen i kommunen. Opplysninger ble frambrakt gjennom studier av herbariet ved Videnskabsmuseet, Botanisk avdeling, artslister, notater og rapporter oppbevart samme sted. Relevant litteratur ellers ble ogsh gjennomgbtt (se LITTERATUR). I tillegg kom opplysninger innhentet gjennom de botaniske feltkurs for biologistudenter ved Norges lærerhggskole. Somrene 1973 og 1974 ble nemlig disse holdt med base i Fosen folkeh@gskole og hvor jeg var kursleder. Mine undersgkelser i Rissa sommeren 1974 strakk seg over 7 dager. Arbeidet ble konsentrert om de lavereliggende deler av kommunen. Omradet over skoggrensa ble i det hele ikke oppsgkt. Fgrst ble det foretatt en grovregist- rering av de forskjellige vegetasjonstyper i kommunen. De omrbder som sb mest interessant ut, ble avmerka pfi topografiske kart i mhlestokken 1 : (M 711 -serien). Fglgende kartblad dekker kommunen: Bjugn, Leksvik, Orkanger, Rissa, Åfjord. Etter at grovunders$kelsene var gjennomf@rt, ble de omdder som var avmerka som "interessantev undersqkt mer inngbende. Det samme gjaldt om - rhder som fra fgr av var kjent som botanisk rike (Leinslia osv. ). For hver lokalitet ble notert artsinventar (kryssliste), hvilke planter som dominerte, inngrep o. l. En grov avgrensning av eventuelle verneomrbder ble foretatt. Ved etterarbeidet ble de enkelte omrider vurdert mot hverandre og gruppert i vernekategorier. Der det har vært mulig er de enkelte verneomrbder inntegnet p& Qkonomisk kartverk (1 : 5000) med forslag til avgrensninger. De gvrige fore- slbtte verneomrbder er grovt inntegnet og avgrenset p& topografiske kart i 1 : Alle omridene er lokalisert pb kartene i M 711 -serien etter det saalte UTM -systemet. Alt plantemateriale innsamlet i kommunen finnes oppbevart ved DKNVS, Museet, Botanisk avdeling, likesi plantelister fra de oppsgkte lokaliteter. Navn p& karplantene fglger Lids flora (1 974).

11 BELIGGENHET, GEOLOGI, KLIMA. Rissa grenser mot Trondheimsfjorden i S, SV og V, mot Stjqrnfjorden i NV. Landfast grenser kommunen mot Bjugn, Åfjord, Verran og Leksvik. Se fig. 1. Geologisk er Rissa karakterisert gjennom marine avsetninger (hoved- saklig leire) i de flatere, strandnære delene av kommunen, og ogsa i dalbotnen i sb godt som hele Skaudalen. Det store omrbdet mellom Skaudalen og Stjqrnfjorden (fra Trondheimsfjorden til Austdalen) er dominert av gneis - og kvartsi ttbergarter. Disse er harde, tungt forvitrelige og gir dbrlig voksesubstrat for næringskrevende arter. P5 Stadsbygd og i deler av omradet V og N for Storvatnet dominerer karnbriske glimmerskifre. Disse forvitrer lett, er kalkholdige, og gir derfor j ordsmonn for næringskrevende arter. N@ for Botnen er det omrader med amfibolitt og grpnnstein av Stqren- gruppen, delvis ogsb langs Stjgrnfjorden fra Baksteinan til Bergkallen. Stedvis gir berggrunnen ogsb i disse omrbdene en relativt rik flora. Ved Kvithyll, Naust, Halvspannet, Ytre Åsan for Raudsjqen finnes mindre omr8der med kalkstein (se forqvrig Wolff 1973 a,b). Klimatisk er Rissa karakterisert gjennom kystklima i form av relativt milde vintrer, h$g nedbqr og luftfuktighet. Den mest gunstige vintertemperaturen finnes i omrbdene som grenser til Trondheimsfjordens ytre deler, hvor gjennom- snittstemperaturen for januar ligger p8 mellom O O C og + 1 C. Stadsbygd har den hqgste sommertemperaturen med gjennomsnittstemperatur for juli p& O~ (sef~gri1960). FLORAEN. I. Kystplanter. Det kystbetonte klimaet med milde vintrer og fuktig vegetasjonsperiode, gjqr at en i Rissa finner mange arter som i Norge har sin hovedutbredelse i de kystnære omrader, og som derfor blir kalt for kystplanter. Noen av kystplantene som vokser i Rissa, finnes bare i en smal sone langs kysten fra Oslofjorden nordover til Twndelag, eller sjeldnere nordover til Lofoten (se fig. 2 og 3). De finnes ofte i en tunge inn i Trondheimsfjorden med spredde lokaliteter p$ fjordens N-side, mangler eller er sjeldne p5 S -sida.

12 Eksempler fi arter f Rissa med dette utbredelsesmgnabr er: Englodnegras, fagerperikum, fuglereir, ~ o natt, v iol, krattlodne - PS, kusymre, kyatber&napp, kystbj@nnskjegg, kystmyrklegg, laukurt, lundmnaks, markfrytie, revebjqlle, sanikel, &ogfaks, skogstarr, storfrytle, sylarve, tannrot, vhrmarihand. Av diese er fuglereir, grov nattfiol, lundgqnaks, eankel, skogfaks, skogatarr, tannrot og vslrmarihand bare funnet i tiiknytning til soleksponerte, sommervarme lpvskogslier med alm - og/eller hassel I Riaaa. Spesiell interesse knyttar seg til fuglereir, IundgrØnaks og skogfaks som alle er ytterst sjeldne i Trpndelag og i Rissa befinner seg nær sin nordgrense i orge. Se fig. 4. Kusymre er kjent fra nærheten av garden Fos8 ved ~lik.ks(lsen p& Stadsbygd. Lengre nord er denne planten kjent bare fra Velfjord i Nordland. Ramslauk ttrams'>) som er funnet i Ramsliene N@ for Storvatnet i Leksvik kommune, er i f@lge Bryn ogsil kjent fra "Storlien, et akar, der fra Skougdalen fqrer over til ende af Storvandet" (se Bryn 1888). Storlien er trolig identisk med Storlidalen, som i sb fall ligger nær opp til grenaa til Rissa kommune. I de til- swtende deler av Rissa har jeg wkt forgjeves etter ramsiauken. En rekke kystplanter som har en videre kystutbredelee i Norge enn de nevnte, og som ogs8 forekommer relativt hyppig Q for Trondheimsfjorden, er vanlige i Rissa. Av karplanter gjelder det bl. a. bj$nnkam, blliknapp, klokkelyng, knappsiv, krypsiv, loppestarr, lyssiv, myske, pors, rome, skogkarse, smqrtelg, emalkjempe. -- Av moser kan nevnes bl&mose, koppermose, Sphagnum imbricatum, S. molle, S. strictum. 11. QB rlige varmekjære planter. Plantene gruppert her finnes i Rissa fqrst og fremst i tilknytning til S/SV - eller SQ &sponerte edell~vekogslf er der - alm og/eller hassel er de dominerende treslag. I landssammenheng dreier det seg om planter som har en aqrlig utbmdelses- tendene, med hovedorekomstene spr for Nordland, og som lengre nord mangler eller er sjeldne. I T-ndelag, saerlig rundt Trondheimsfjorden, har dette floraelementet en forholdsvis vid utbredelse, Forekomster av - alm og/eller hassel gir en god pekepinn p& hvor en kan forvente & finne sqrlige varmekjære planter. Fig. 5 gir utbredelsen av kjenta almeforekomster i Rissa. Av wrlige varmekjaere planter som finnes i tilknytning til edellpvekog i Rissa, kan nevnes : Blaveis, borre drter, breiflangre, brunrot, haremat, humle, krane - mynte, krattfiol, kroesved, lundkarse, maurarve, Piggstarr, skogaalat, skogvikke, svarterteknapp, trollbeer, urdakatt.

13 I tillegg kommer en rekke varmekjære planter som i Rissa vokser pi engbakker, strandberg, strandeng o. l. Her kan nevnes: Bakkeminneblom, bakkemynte, berggull, bukkebeinurt, enghavre, plmaure, hjertegras, kant - konvall, marinqkleblom, mprkkongslys, olavsskjegg, prikkperikum, rundskolm, storblifjær, svartburkne, vanlig knoppurt, vill -lauk, vhrublom. Det varmekjære floraelementet finnes rikest representert pi Stadsbygd i Rissa. Det er bare noen fb arter i kommunen som kan sies k tilh@re denne gruppen, og alle er forholdsvis sjeldne. Det gjelder bl. a. bittersøte, blystarr, dalfiol, kvass-starr, langstarr, mandelpil, mens tyrihjelm er noe mer vanlig. I sin Skandinaviske utbredelse er alle disse artene forholdsvis svakt pstlige. IV. Nordlige planter. Dette floraelementet er ogsk svakt representert i kommunen, men er til stede gjennom arter som bleikspte, fjqrestarr, grusstarr og ishavsstarr.\ Særlig bleiksgte og ishavsstarr er utpreget nordlig i sin utbredelse i Norge og har begge fb forekomster lengre spr enn Rissa i Norge (se f. eks. Gjærevoll 1954 s. 74, Skogen 1965 s. 57, 1970 s. 119). V. F jellplanter. Det er fk fjellplanter som er registrert innen kommunen. Dels skyldes nok dette at utprega fjellomrbder ikke finnes i kommunen, dels at de aktuelle fjellom - radene har "fattig? geologi som gjqr at de krevende fjellplantene ikke kan vokse der. Men ikke minst s8 er fjellomradene i kommunen dbrlig undersakt. Noen fjellplanter har ihvertfall voksesteder i kommunen. Det gjelder f. eks. fjellarve, fjellpryd, fjellsyre, lauvtistel, svartstarr, taggbregne. Dessuten inndr bergfrue, rosenrot og fjellmarikape som i tillegg til i fjellet ogsi finnes reiativt vanlig i lavlandet langs Norges vestkyst. labbmose funnet. Ved Ramsvika er fjellmosen

14 VEGETASJONEN. I. Havstrand. Denne er i mesteparten av kommunen noksi artsfattig og ensformig, som en fglge av at landskapet de fleste steder stuper relativt bratt ned i sjgen, med klippe- eller grov steinstrand i overgangen. Dette gir lite attraktive vokse- steder for planter utenom sj$alger og lav. OgsB i tilknytning til flatere strandpartier er grovgruset og steinet strand det vanlige, og med en triviell havstrandflora. - Di, klengemaure, kveke, melde - arter og strandrug er de dominerende arter. Men ogsb pb slik strand forekommer mer interessante floristiske innslag, som f. eks. strandmelde. Stgrre flatere strandengomrider er det lite av. De stgrste og mest verne- verdige strandengene finnes ved Grgnningsbukta og Straumen. I tilknytning til havstrand, men pb. et noe hgyere nivi, finnes noen steder skjellsandavsetninger med eng- eller myraktig vegetasjon og ofte med et rikt inn- slag av næringskrevende og til dels sjeldne planter. Galgeneset, Leira og V-sida av Baksteinan er eksempler slike steder (se senere). Enkelte steder finnes en rik strandbergvegetasjon, f. eks. ved Vikan (lokali- tet 5). Ved Raudberg (lokalitet 14) er den sjeldne kystplanten sylarve funnet. Il.. Kysthei. Kystheivegetasjon finnes relativt vanlig i de NV-lige deler av kommunen, men er ikke undersqkt nærmere Myr. Det er ikke lagt spesiell vekt fi undersgkelse av myrene i kommunen. Myrer verneverdig i landssammenheng finnes knapt. For det meste er myrene i kommunen smi og fattige, uten spesielle interessante floristiske innslag av blomsterplanter. Kystplantene klokkelyng og rome er vanlig og dominerer ofte sammen med bjqjnnskjegg, torvull og forskjellige mosearter, fgrst og fremst torvmoser og grimose. Mindre, rikere myrer finnes imidlertid flere steder p& Stadsbygd og vest for Storvatnet. P& flere av de oppsgkte myrene her var rikmyrindikatorene engstarr

15 og nebbstarr relativt vanlige. Ved Qverlandsbotn er den sjeldne starrarten langstarr funnet (se lokalitet 23), og ved Ålmotjqnna vokser %de myggblom og myrkr&efot, begge forholdsvis sjeldne i Trendelag (se lokalitet 20). IV. furu. heia). Skog. Skoggrensa i Rissa dannes for det meste av gran og/eller bjerk, sjeldnere Skoggrensas hgyde over havet varierer fra ca. 140 m til ca. 500 m (Korp- A. Barskog. Forskjellige barskogstyper dominerer. De to vanligste typene er blbbærgranskog og lyngrik furuskog, den siste ofte i en kystutforming med mye rgsslyng og skinntr.yte (r@sslgng- skinntryte - furuskog). Noen fa steder finnes rikere furuskoger med innslag av kravfulle arter (kalkrik furuskog). Se lokalitet 7. I granskoger, særlig i tilknytning til trange bekkedaler og klefter, finnes flere steder i kommunen en interessant lavflora p5 kvister av gran. Vest for Kringsvatnet (se lokalitet 10) er bl. a. den sjeldne kystlaven Pseudocyphellaria crocata funnet. Fattige blandingsl9vskoger dominert av bjerk og osp og med innslag av hegg, rogn og selje er vanlig i bratte lier i de kystnære delene av kommunen. -- Floraen er her som regel artsfattig og lite interessant. Her og der, ved gunstigere eksposisjon, finnes innslag av enkelte hasselbusker. I bunnen dominerer oftest lyngarter, ferst og fremst blbbær. Edellevskoger med alm og/eller hassel som dominerende treslag finnes pa steder med gunstigere eksposisjon kombinert med rikere jordsmonn og geologi. De sterste edell~vskogsforekomstene er Leinslia, G af setasen, Blikks - asen og Ramnflauget $ Stadsbygd, Ramseylia i Modalen, Skola mellom Skau- dalen og Storvatnet og vest for Kringsvatnet. I sqrsida av Bergkallen - Strandafjellet - Aunfjellet - Liafjellet finnes en smal edell~vskogsstripe dominert av hassel og med innslag av alm her og der.

16 Hasseldominerte skoger finnes ved Vikan (lokalitet 5) og flere steder ved Hasselvika (bl. a. Bubsen og Langbsen). I tilknytning til edellgvskog finner en de mest interessante floristiske inn- slag i Rissa. Fig. 5 viser den kjente utbredelsen av alm i Rissa. Griorskoger er ikke vanlig i Rissa og finnes fqrst og fremst som mindre omrbder langs Skaua og Flytelva, hvor en har marine avleiringer i bunnen. En typisk og velutvikla grborskog finnes nær Flytelvas utlep i Botnen (se lokali- tet 13). V. Sump. Smb sumpomrbder finnes spredd over hele kommunen. De sterste og floristisk mest interessante finnes langs Skaua i loner i tilknytning til elva. Ett av disse omrbdene er oppfgrt med verneverdi (se lokalitet 24). VI. Ferskvann. Ikke undersekt VERNEVERDIGE LOKALITETER Her er omtalt nærmere de av de undersqkte lokaliteter i Rissa som jeg anser har verneverdi innen en av de tre oppstilte vernekategorier (se side 4). Fig. 1 viser den geografiske lokalisering av disse lokalitetene i num- merert rekkefqlge, og som korresponderer med rekkefqlgen nedenfor. For hver lokalitet er oppfqrt vernekategori, kartbladnummer i M 711 -serien, UTM - referanse, samt kartblad i (Dkonomisk kartverk (nbr slike foreligger). Forslag til avgrensning av de enkelte verneomrbdene er inntegnet enten pb okonomisk kartblad (mblestokk 1 : 5000) eller grovt p?i kartblad i M 711-serien (mblestokk 1 : ).

17 Leinslia (kbl , NR51-52,42, 9k.k.: CH ). Leinslia ligger pi Stadsbygd mellom girdene Lein, Reinkinn og Leinslia. Dette er den stgrste almelia i Rissa, og foruten tette bevoksninger av storvokst alm, finnes ogsi mye hassel. Lia er bratt og SV-eksponert. Den gunstige eksposisjonen, kombinert med næringsrikt jordsmonn og kystklima, gjqr at en far innslag av en rekke inter- essante karplanter. Spesielt verd & nevne er de varmekjære kystplantene fuglereir, lundgrqnaks og skogfaks. Lengre nord i Norge er fuglereir bare funnet i qrland og Sdsa (ikke gjenfunnet), mens de to siste artene lengre nord bare er funnet i Leksvik. I tillegg finnes en rekke varmekjære, i Trgndelag tildels sjeldne planter som: Bliveis, dalfiol, enghavre, haremat, humle, junkerbregne, kantkonvall, krans - krattf i01, krattlodnegras, krossved, lundkarse, myske, piggstarr, sanikel, stavklokke, svarterteknapp, tannrot, trollhegg, virerteknapp, vgrmarihand. Selv om det finnes stprre almelier i Trpndelag enn Leinslia, er det f i eller ingen av disse som har et si eksklusivt og rikt artsutvalg som Leinslia. Etter min mening har derfor Leinslia verneverdi i landssammenheng som edellgvskogsreservat. I nedre del av lia, ovenfor gbrden Lein, er noe av alme- og hasselskogen uthogd, men den mest verdifulle delen av lia er fremdeles intakt. Forslag til avgrensning, se fig Ramnflauget &bl I, NR CH ). Ramnflauget ligger ca. 1 km S@ for Leinslia, ovenfor Reitan i Skyrisens SV -side. Hassel og alm finnes her i et belte under en sammenhengende S/SV - eksponert bergskrent, til dels med storsteinet ur under. Artsinventaret har mye felles med Leinslia, men de mest eksklusive plantene er ikke funnet her. Av karplanter kan nevnes: Berggull, bergskrinneblom, bliveis, enghavre, humle, kantkonvall, krattfiol, myske, piggstarr, stortveblad, svart - erteknapp, trollbær, tirnurt, vbrerteknapp. Forslag til verneomrade, se fig. 7. Omridet er sg.g si ubergrt.

18 S-sida av Blikksasen er ogsa en av de klassiske almeliforekomstene p& Stadsbygd med et rikt utvalg av varmekjære planter. Foruten - alm kan nevnes: Bastarr, bliveis, brudespore, hassel, humle, krattfiol, krossved, kvitkurle, lodneperikum, myske, piggstarr, rpldflangre, svarterteknapp, trollbær, troll - hegg, varerteknapp, vannarihand. Fra Blikksisens Q-side foreligger det herbariebelegg av kusymre, en utpreget kystplante som er funnet bare ett sted lengre nord i Norge. Hvorvidt planten vokser der end, tgr jeg ikke si, da jeg ikke var oppmerksom pi dette under feltbefaringene. Det kan ogsi nevnes at Blikksisen blant lokalbefolkningen er kjent for forekomster av uvanlig stor og opprett einer. Forslag til grov avgrensning, se fig Gafsetisen (kbl , NR46,4243, $k.k.: CG128-2, CG1294). Denne lokaliteten ble ikke undersplkt av meg. Men som tidligete nevnt i denne rapporten, si ble lia undersplkt av Trpndelagsavdelingen av Norsk Bo- tanisk Forening i Fra ekskursjonsrapporten (se Gjærevoll 1956) gir det fram at det er store mengder hassel og en god del alm i den SV-vendte lia ned mot Trondheimsfjorden. Av de mest interessante plantefunnene kan nevnes : Laukurt, lundgrpln - aks, sanikel og tannrot. Stadsbygd. Dette indikerer at lia har mye felles med de andre edellplvskogsliene pa Et grovt avmerket verneomrgde er gitt pi fig Vikan &bl , NR : CG ). Dette bratte SV+ksponerte omridet ligger mellom Vikan og Vikanneset pa Stadsbygd, ned mot Trondheimsfjorden. Alm mangler, og en blandingslplvskog med mye hassel dominerer. Ovenfor Vikanneset finnes ogsi et parti med bratte strandberg og furuskog pa toppen. I plvre del av lia og langs gardsvegen ned til Vikan er det innslag av beita engbakker.

19 Som alle de omtalte edellqvskogslier pb Stadsbygd, sb ligger ogsb denne i et omrbde som geologisk er karakterisert gjennom kambriske glimmerskifre, og som gir jordsmonn for krevende planter. I lgvskogslia, de tilstgtende strandberg, engbakker og fuktsig vokser et rikt utvalg av næringskrevende og til dels varmekrevende planter som: Blgstarr, blbveis, brunrot, grov natff i01, kantkonvall, krattfiol, krattlodne - gras, krossved, kvitsoleie,, laukurt, legevintergrqnn, lodneperikum, loppe - starr, lundkarse, prikkperikum, rundskolm, sanikel, skogvikke, stavklokke, storblafjær; stortveblad, svarterteknapp, tannrot, trollbær, vill -lin, var - erteknapp, vannarihand. P& strandberga vokser dessuten bergfrue og rosenrot, og nedenunder lia noe revebjplle og storfrytle. ores slatt verneomrbde er avgrensa pb fig. 10. Omrbder et ogs8 nevnt av Baadsvik i hans rapport om Verneverdig strandbergvegetasjon langs Trondheimsfjorden (Baadsvik 1974 b). 6a. ++ Ramspylia (kbl , CH ). Modalen er kjent allerede gjennom Bryns undersqkelser i 1886 (se Bryn 1888) som et rikt omrbde for varmekjære planter. Den mest velutvikla almeskogen finnes i Ramsqylias S@-helling. Av planter herfra nevner Bryn bl. a. blaveis, enghavre, hassel, junkerbregne, krattfiol, lodneperikum, lundkarse, myske, piggstarr, svarterteknapp, tagg- bregne, ar erte knapp. Alle disse ble gjenfunnet sommeren 1974 med unntak av junkerbregne. I tillegg ble den varmekjære kystplanten skogstarr funnet pb en studentekskursjon sommeren Den mest upqvirka og verdifulle delen av lia ligger NV og V for garden Ramsqy. Ellers finnes alm spredd i en strekning av ca. l km N@-over fra Ramsgy, men pavirkningen er her til dels sterk med bl. a. betydelig hogst og nyplantninger av gran. Pb fig. 11 er den mest verdifulle delen av almelia avgrenset. 6b. +(+) Almeli ved Vbrvik &bl , NR 54,54, 9k.k. : CJ ). Denne almelia ligger ogsb i Modalen ca. 2 km N@ for den forrige, og har utseendemessig og i artssammensetning store likhetspunkter med denne.

20 Men almeskogen er ikke sh frodig, og en finner heller ikke samme artsrikdom. Best utvikla er lia N for VBrvik, hvor det er mye alm med innslag av hassel, hegg, rogn, noe bjqrk og spredde grantrær. Av karplanter fra lia kan nevnes : brunrot, kransmynte, krattfiol, myske, myskegras, storklokke, svart - esteknapp, taggbregne, trollbær, vherteknapp. Særlig var det store mengder av svarterteknapp. ~ernomrlde er avgrenset pl fig ~assel/furuskog ved Halvspannet (kbl , NR 48,51, $k. k. : CH ). OmrBdet ligger mellom Å sly og Botnen, pb S@-sida av riksveg 718, mel- lom dyrkamarka og vegvesenets garasjer. Ifqlge geologisk kart (se Wolff 1973 a) gbr det en stripe med kalkstein gjennom om rbdet. Lengst S, mot dyrkamarka, finnes en sone med frodig og artsrik hassel- *o@;. Denne gbr gradvis over i et omrade med "kalkrik furuskog" mot N. OmrHdet egner seg godt til undervisningsform&l og bqr av den grunn sikres. Avgrensning, se fig. 13. Ofaret utgjqres av de bratte SV-eksponerte bergskrentene mellom Galge- neset og Årlottneset. Vegetasjonen pa strekningen er stort sett karrig og ensformig, men ved Kovbn (pb oversida av riksvegen) i ly av en S@-eksponert berghammer, er det en mindre forekomst med alm og hassel. Sammen med disse inngbr en rekke varmekjære planter som kantkonvall, kransmynte, kratff i01, lodneperikum, maurarve, myskegras, piggstarr, prikkperikum, trollbær, varerteknapp, urdakatt. P& stammen og greiner av gamle almetrær vokser den i Trqndelag sjeldne bladlaven fagernever (Lobaria amplissima). Ellers vokser bergfrue og rosenrot pl bergskrentene. P& oversida av vegen umiddelbart S@ for Kovbn vokser det store mengder av kystplanten storfrytle (se fig. 3). Kovbn er ikke undersqkt i detalj, og en mer grundig gjennomgbelse av omradet kan derfor qke dets verneverdi. Forslag til avgrensning av omradet er derfor bare grovt antydet. Se fig. 14.

21 9. ++ Skola (kbl , M 61,61, pk. k* : CK l32-5-1) Dette er ei av de stqrste og frodigste almelier i Rissa, med store homo- gene bestander av alm. Den ligger mellom Skaudalen og Storvatnet, naer grensa mot Leksvik, langs den av Skolabekken. Eksposisjonen varierer fra V til SV. Ved siden av storvokst alm inngar spredd hassel, selje, rogn, hegg, --p graor og gran. - PQ kvister av gran vokser til dels mye av laven lungenever. Denne laven vokser normalt p5 forskjellige lpvtre, særlig selje og rogn, men i de mest fuktige granskogene i Trpndelag vokser den ogsa p& gran. En indikasjon p5 lias kystkarakter i florasammensetningen er ogsa fagernever som vokser spredd p8 almestammer i lia, samt de store mengdene av den varmekjære kystplanten tannrot. Ellers inngir karplanter som brunrot, hundekveke, liljekonvall, kranskonvall, maurarve, skogkarse, springfr@, trollbær, turt, tyrihjelm, urdakatt, virerteknapp. I bekkekanten ble fjellsyre og kvitmjplke funnet, begge med bare noen ytterst fq kjente voksesteder p& Fosenhalvqya fra fpr av. Ramslqk, som er funnet i Storlidalen (i Leksvik kommune) noe lengre spr (se Bryn 1888 s. 9), ble forgjeves etterspkt. Idag er almelia up&virket av tekniske inngrep. Det er imidlertid planlagt en vegtrase gjennom lia. Dette bqr unngis. For foreslatte vernegrenser, se fig Almeli V for Kringsvatnet (kbl I og 1622 IV, NR k. : mangler. Denne almelia ligger i umiddelbar tilknytning til og parallelt med riksveg 719 mellom Kringsvatnet og Lona, i Kringsliheias S@ -skrining. I qvre del av lia er det bratte bergskrenter med grovsteinet og grimose- dominert ur nedenunder. Renbestander av alm finnes bare stedvis. Ellers inngar ogsa myehassel, ---- gran, rogn, selje, graor og bjqrk. Lengst $9 i lia dominerer storvokst gran, til dels nedsylta av lungenever. Her er ogsa den sjeldne og usedvanlig vakre kystlaven Pseudocyphellaria crocata funnet (innsamlet av S.Ahlner 1954, herbariebelegg ved Museet i Trondheim). P5 alm er ogs8 i denne lia fagernever vanlig.

22 Artsutvalget av karplanter er stort, men de mer eksklusive plantene synes a mangle. Det ble funnet bl. a. : Brunrot, kranskonvall, liljekonvall, lodneperikum, maurarve, myske, myskegras, skogstjerneblom, skogsvine - rot, trollbær, urdakatt. - I sumpig granskog under lia var det innslag av storfrytle. Verneomrbde er grovt avgrensa pi fig Almeforekomst ved Nyklett i Austdalen (kbl IV, NR 60-61,79, 0k.k.: Manaler). Denne SV-vendte bratte almeforekomsten har opprinnelig i omfang vært stqrre, men hogst har qdelagt en ikke ubetydelig del av lias sentrale partier. Det er likevel mye gjenværende alm i lias NV-ligste qvre deler. Ved siden av alm inngir selje, rogn, hegg, samt en rekke av lfalmefqlgetsff mest --p trofaste fqlgesvenner som brunrot, hundekveke, kranskonvall, lodneperikum, myske, skogsvinerot, skogstjerneblom, trollbær, trollurt, urdakatt. Grov avgrensning er foretatt i fig Bergkallen - Strandafjellet - Aunfjellet - Liafjellet (kbl Il, 1522 I, p 1622 IV, NR 5,6 + NR 5,7 + NR 6,7, 9k.k. : Ikke tatt med). Dette omradet strekker seg fra Sqrfjorden til Raudsjqen i ca. 12 km lengde og utgjg>res av en nesten sammenhengende geologisk formasjon i ret- ningen SV - N@. Denne bestar av stupbratte til dels hgge SQ-eksponerte berg- skrenter med grovsteinet ur under. Amfibolitter og grqnnstein med bind av glimmerskifre dominerer. I en sone under bergrota finnes en smal sammenhengende edell$vskogs- stripe. Hassel dominerer, men her og der inngbr ogsi alm. Da disse omridene er ytterst rasfarlige, ble det bare foretatt to stikk- prqveundersqkelser ved henholdsvis Ramsvika (NR 54,69) og Grandalen (NR 56,71). Ved Ramsvika var det mye hassel under bergrota, men ikke alm. I sprekker i bergveggen inngikk bl. a. bergfrue, bergskrinneblom, fjellarve, olavsskjegg, svartburkne og vanlig lodnebregne. Fjellmosen labbmose som er ytterst sjelden pi Twndelagskysten (se Skogen 1970 s. ll8), ble ogsb funnet. I gruset lqsmasse under bergrota ble funnet bl. a. : brunrot, hundekveke, kratthumleblom, maurarve, skogvikke, strandsmelle, tirnurt, urdakatt.

23 Ved Grandalen inn& det ogs8 alm ved siden av hassel. Floraen var ellers lik den ved Ramsvika, men i tillegg ble funnet bl. a. : krossved rosenrot. En mer innghende undersøkelse av det vidstrakte omradet vil utvilsomt bringe for dagen flere interessante plantefunn. Da de bratte og rasfarlige skrentene i praksis verner seg selv, har jeg i denne sammenheng ikke funnet det hensiktsmessig 5 prioritere omradet høgere. Omrbdet er ikke avgrenset nærmere pa kart. og Det er graorskogen i det flate partiet langs Flytelva (0 for vegbroa) som her er gitt verneverdi. Graorskoger er i Trøndelag vanlig langs alle de større elvevassdragene, men er p% Fosenhalvøya mange steder relativt sjelden. I graorskogen ved Flytelva er de viktigste dominerende karplantene ved siden av grkor: E ngsnelle, hegg, kvitveis, mjødurt, rips, skogstorkenebb, springfrø, storklokke, stornesle, strutseving, varkal. I floristisk sammensetning gir denne grborskogen et godt gjennomsnitt av en trøndersk graorskog og egner seg derfor i undervisningsqyemed p5 alle skoletrinn. P% V-sida av broa langs Flytelva ned mot Botnen, og ved utløpet i Botnen finnes innslag av interessante havstrandplanter, bl. a. havstarr. En bpr derfor forsøke ogsi inkludere disse arealene i verneomradet. Forslag til verneomrade, se fig Raudberget (kbl I, NR 49,40, øk.k. : CH ). Dette er en liten knaus som ligger umiddelbart N for kaianlegget pa Raudberget. Omradet har interesse gjennom innslag av sjeldne kystplanter som kystbjqnnskjegg og sylarve. Den siste er ved Trondheimsfjorden lengre N bare funnet i Leksvik, mens kystbjønnskjegg ikke er funnet rundt fjorden. De nærmest kjente voksesteder er her Hølonda og Qrland (se Skogen 1968 s. 56). Avgrensning, se fig. 19.

24 Grqnningsbukta (kbl , NR4849,41, $k.k.: CH ). Dette er strandengomradet N for Raudberget inn for Grønningsbukta pb Stadsbygd. Baadsvik (1974a s. 19 og 42-45) har i sin oversikt over verneverdig strandengvegetasjon langs Trondheimsfjorden, klassifisert Grqnningsbukta som særlig verneverdig og foreslbr den freda etter naturvernloven. Jeg vil her derfor bare referere til nevnte undersøkelser og sier meg enig i prioriteringen. Avgrensning, se fig. 20 (etter Baadsvik 1974) Straumen (kbl , NR k. : CG ). Dette strandengomradet ligger langs Straumens S-side pb begge sider av Sundsbroa. Her er brakkvannspavirkning, og velutvikla strandeng- og strandsumpvege - tasjon av varierte typer dominerer. I strandenger V for Sundsbroa inngir den sjeldne nordlige ishavsstarr (utbredelseskart er gitt hos Skogen 1965 s. for broa finnes store omrader dominert av grusstarr og flere strand- sumper hvor pylestarr dominerer sammen med fjqresivaks og rustsivaks, I et lavere nivh med sterkere oversv~mmelse vokser salturt. Ellers inngbr starrarter som fjqrestarr, havstarr og saltstarr. I undervisningsmessig qyemed er strandomrbdet langs Straumen verdifullt gjennom sitt varierte innslag av vanlige, sbvel som mer sjeldne vegetasjons - typer. Omradet har videre betydelig floristisk verneverdi gjennom innslag av sjeldne strandplanter. Sett bort fra beiting, sa er pavirkningen av omradet liten. Det er imidler- tid sterkt beklagelig at en av strandsumpene 0 for Sundsbroa er blitt gjenfyllt med jord. Forslag til verneomrbde, se fig , CG ). Galgeneset ligger omtrent midt mellom Sundsbukta og Årlottvika og bestar av en blanding av mindre strandberg og strandengbakker eksponert mot

25 Trondheimsfjorden. Engbakkene, med skjellsandsedimenter i bunnen, har en artsrik flora med i Trqndelags sjeldne kystplanter som kystmyrklegg og markfrytle. Ellers inngar bl. a. : Dunhavre, lodnerublom, loppestarr, marinpkkel, smalkjempe, storblifjeer. PA strandbergene vokser bitter bergknapp, fjellpryd, mjplbær og rosenrot. Nær stranda finnes buestarr i store mengder. Omradet er noe slitasjepgvirket gjennom ferdsel, men det synes ikke A pavirke vegetasjonen i nevneverdig grad. For avgrensning, se fig Leira &bl NR k.k.: CG ). Dette omradet ligger N@ for Hasselvika i botnen av Leira ved utløpet av Nordelva. Den botanisk mest interessante delen ligger mellom elva og riksvegen N for vegbroa, men ogsa Tinngra V for elva ved utlppet har verneverdi. Det Ø-ligste omradet bestar av en blanding av strandeng og myraktige partier skjellsandavsetninger. Floraen her har innslag av flere sjeldne planter, hvorav englodnegras og hjartegras kan nevnes spesielt. Ellers inn - g&r bl. a. : blastarr, fjørestarr, grgnnstarr, hanekam, havstarr, knappsiv, marigras, musestarr, saltstarr, skogsiv, sm&sivaks, stortveblad, takrør. PA Tinngra vokser som navnet indikerer tindved, som er et av de fa kjente voksesteder i Rissa. Florsistisk sett er Leira et av de mest interessante strandengomrgder i Rissa. Den nordligste delen av omradet er allerede oppdyrka, men den mest verdifulle delen er fremdeles intakt og mi sikres mot grpfting og videre oppdyrkning. Forslag til verneomrade er gitt i fig , NR40,62, 9k.k.: CG ). Dette er et strandomrkde som ligger pi V-sida av Baksteinan og grenser mot Trondheimsfjorden. Det bestar av rike eng- til myraktige partier p& skjellsand noe innenfor

26 selve stranda. Her er det en artsrik flora med bl. a. : blistarr, englodnegras, gulmaure, klokkelyng, knappsiv, kvann, kvitmaure, loppestarr, markfrytle, skjoldbærer, storbgfjær. Omridet er ved siden av Leira og Galgeneset ett av de f& artsrike strandomrader i Rissa, men verneverdien i dette tilfelle m& likevel sies 5 ligge pi det lokale plan. Avgrensning, se fig Ålmotjønna (kbl , NR 55,52, 9k.k. : CJ ). Ålmotj@nna ligger like ved riksvegen mellom Vanvikan og Rissa, ca. 150 m Det er fqirst og fremst myrvegetasjonen rundt tjønna som har verneverdi. Men ogsi vannvegetasjonen har interesse. Myrvegetasjonen omfatter flere typer. Store deler av myra (D for tjgnna er fattig og er dominert av lyngplanter og torvull. Rundt tjønna er det myr av middels rik karakter (intermediærmyr) som dominerer, og det er her en finner de mest interessante floristiske innslagene som blystarr ((D4ig utbredelse i Norge), myrkr%efot og den ørlille orkideen myggblom. De er alle tre bare kjent fra dette ene voksestedet innen Rissa. Det kan ogsa nevnes at det er store mengder av kvitmyrak rundt tjønna. Ellers vokser det flere sjeldne kystmoser p& myra. Omridet er velegna i ekskursjons@yemed, og har de to siste somrene vært benytta ved Lærerhøgskolens feltkurs for biologistudenter. Avgrensning, se fig. 24. Omradet ligger nord for Åsly skole og Fosen folkehøgskole og har verne- verdi f@rst og fremst i undervisnings@yemed. I tilknytning til skolesentret ved Åsly b@r en for biologiundervisninga sikre et utvalg av kommunens vanligste vegetasjonstyper s& lett tilgjengelig som mulig. Den gjenværende del av H~gbsmyra, samt Høggsen og ~un&sen/årnset- marka peker seg som sentrale verneomrgder til dette formal.

27 Det kan ogs& nevnes at omrgdet de 2 siste &rene har vært benytta i biologiundervisningen ved Norges lærerhøgskole. Høg&smyra er i sin utforming og artssammensetning ei typisk kystmyr og gir et godt bilde av ei "gjennomsnittsmy?' i Rissa. Vegetasjonen er arts- fattig, men de forskjellige myrtypene og myrstrukturene er godt avgrensa fra hverandre og viser p& en fin m&te hvordan de økologiske faktorer virker p& myr. ~und&sen/årnsetmarka er dominert av lyngrik furuskog. Denne gir et godt bilde av hvordan en vanlig midtnorsk furuskog ser ut. S-sida av Høgasen er dominert av løvskog med bjqrk og osp som de to viktigste treslagene. Ogs& dette omrgdet egner seg til undervisningsbruk. Forslag til verneomrgde er gitt p& fig. 25. Det avgrensa arealet repre- senterer etter mitt skjønn et minimumsomride, og en b@r ta sikte p& & sikre et større omrade , NR 50-51,54, øk.k. : CH ). Garmomyra ligger N@ for Rissa kirke og er delt i to av riksveg 720. Noe av den SV-lige delen av myra p& V-sida av vegen er oppdyrka. I N og N@enden er det gamle grøfter. Myras midtparti V for vegen er imidlertid sb godt som uberørt, og det er denne delen sikres. Garmomyra er ei sakalt ned@rsmyr (ombrotrof myr) dvs. at den f&r all sin næringstilf~rsel fra nedbør uten vanntilsig fra omgivelsenes fastmark. Det er derfor bare f& og lite næringskrevende planter som vokser p& slike myrer. Garmomyra er et godt eksempel p& ei nedb@rsmyr som i flora- og vege- tasjonssammensetning er av kysttypen. Den egner seg meget godt til undervisningsform&l. Avgrensning av verneomrade, se fig Myr , NR 55-56,55, øk..k. : V for Storvatnet finnes flere, for det meste sm& myromrbder, med en rik myrflora. Dette skyldes de geologiske forhold, da en her i et relativt

28 stort omrade har dominans av glimmerskifre (se Wolff 1973 a). Myrene i omradet er bare fragmentarisk undersqkt. Av de som ble oppsqkt av meg, peker et lite myrparti ved overlandsbotn seg ut som floristisk meget interessant. Den aktuelle myra strekker seg fra (herlandsbotns SV-ende (fra sagbruket). som et smalt myrdrag langs en liten bekk i retning SV. Floraen i dette draget er uvanlig rik med bl. a. store mengder av rikmyrindikatorene breimyrull og nebbstarr. Langs hele draget vokser det store mengder av langstarr. Denne planten har utbredelse i Norge og er tidligere ikke kjent fra Fosenhalvøya og har f5 kjente forekomster overhodet i Trøndelag (se Hulten 1971, Flatberg og Sæther 1974). Forslag til verneomrade er gitt i fig ElvesumpvedFoss (kbl , NR51,55. 9k.k.: CH ). Omradet ligger like (B for Fossbrua ved No-bredden av Skaua. Dette er et av flere sumpomrider som ligger i tilknytning til Skaua. Botanisk sett synes dette 5 være det mest interessante, men de andre sumpene er ikke undersqkt i detalj, slik at forbehold her m5 taes. Foruten mer vanlige sumpplanter som flaskestarr, gulldusk, elvesnelle, myrmaure og sennegras, si har en ogsg mer sjeldne planter som andmat, k vasstarr og skogsivaks. PA elvebredden vokser ogsa mandelpil, som har en S@-lig utbredelse i Norge og er sjelden pa Fosenhalvqya, men er funnet b1.a. p& orland (se Skogen 1965 s. 79). Se fig. 28. Ved avgrensing av verneomradet er fulgt grensa til dyrkamarka omkring. 25. t+ Fevagskardet (kbl , NR 41,60, øk.k. : CG ). Dette er skardet mellom Brettingen og Slettheia. Det aktuelle omrbdet befinner seg i ned mot riksveg 718. er for det meste dominert av triviell l~vskog med mest bjqrk. Her og der i bergskorter og p5 berghyller finnes imidlertid innslag av fjellplanter. Særlig interessant er forekomsten av svartstarr. Den er tidligere bare funnet p-a Storfjellet i Åfjord kommune p& Fosenhalvqya (kryssliste JQrstad oppbevart ved DKNVS). Ellers inngar bl. a. bergfrue, fjellmarikape, fjel1:tistel og rosenrot. Avgrensning av verneomrade, se fig. 29.

29 OPPSUMMERING Etter generalplanutvalgets forslag til friluftsomrader i Rissa kommune (se Skaug 1974 a) synes det til en viss grad Q oppsta motstqtende interesser med noen av de foreslatte botaniske verneomrader. Det gjelder lokalitetene 13 (Oreskog ved Flytelva), 14 (Raudberget), 17 (Galgeneset), 19 (Baksteinan). Da det i disse omridene etter alt Q dqmme blir snakk om bare begrensa trakkeffekt, synes det rimelig A tro at verne- og friluftsinteresser kan kombineres uten at den stedegne flora og vegetasjon endres nevneverdig. En forutsetning m5 imidlertid være at det ikke blir foretatt tekniske inngrep i omradene. NAr det gjelder planlagte hytteomrider i kommunen (se Skaug 1974 b), sa er det tilsynelatende visse motsettende interesser i omridet Vikan - Esvik. Da hyttebygging i mange tilfeller er et alvorlig inngrep i flora og vegetasjonsforhold, bpr en her forsqke i holde det botaniske verneomridet ved Vikan (se lokalitet 5) utenfor det planlagte hytteomradet.

30 LITTERATUR Baadsvik, K a. Registreringer av verneverdig strandengvegetasjon langa Trondheimsfjorden sommeren K. norske Vidensk. Sel&. Rapp. Bot. Ser b. Verneverdige strandberg langs Trondheimsfjorden - foreløpig rapport. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Blytt, A Nye Bidrag til Karplanternes Udbredelse i Norge. Selsk. Forh Chr. vidensk. Bryn, H Indberetning til det kongelige norske videnskabers selskab om en botanisk reise i det trondhjemske sommeren K. norske Vide*. Selsk. Skr og Flatberg, K. I. & Sætger, B Botanisk verneverdige omr&der i Trondheimeregionen, K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser Fægri, K. 1960, piants. Oslo. Maps of distribution of Norwegian vascular planta. I. Coast Gjserevoll, Frh floraen i TrgndeIag IV. K. norske Vidensk. Selak. Mue. Årb. 1954: Tqbndelagsavdelinga, ekskursjoner Blyttia 13 (1) : Trqmdelagsavdelinga, ekskursjoner Blyttia 14 (l) : Atlas over vltxternas utbredning i Norden. Stockholm. Hgeg, O.A Årsberetning for Norsk Botanisk Forenings virksomhet i Trondheim Norsk Bot. For. Medd. 1937, 7 8 : X - XII Årsberetning for Norsk Botani& Forenings virksomhet i Twndelag NorskBot. For. Medd. 1938, 80: Wi -X. Lid, J Norsk og svensk flora. Oslo. Rgnning, O. I Trgndelagsavdelingens ekskursjoner Blyttia 22 (1) :. 36.

31 Skaug, a. Friluftsomrader i Rissa kommune. Stensil b. Hytteomrader i Rissa kommune. Stensil. Skogen, A Flora og vegetasjon i orland herred, Spr-Trpndelag. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Årb. 1965: Plantegeografiske underspkelser p5 Frpya, Spr -Trpndelag. I Blyttia 26 (2): Plantegeografiske underspkelser pa Frgya, Spr -Trpndelag Alpine og nordlige innslag i floraen. Blyttia 28 (2 1: Storm, V Notiser til Trondhjems Omegns Flora. I. Selsk. Skr K. norske Vidensk. Wolff, F. Chr a. Norges geologiske undersakelser. Preliminært berggrunnskart 1 : Rissa b. Preliminært berggrunnskart 1 : Leksvik. Norges geologiske undersgkelser.

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52