knutepunktet utover det forventede Fusjonsprosess Fra Veolia til Stortinget Ny direktør i Kolumbus Internblad for Veolia Transport - Nr

Transkript

1 knutepunktet Internblad for Veolia Transport - Nr Fusjonsprosess Fra Veolia til Stortinget Ny direktør i Kolumbus utover det forventede

2 Kjære medarbeider Basert på valgløfter om satsing på miljø og fornybar energi hadde vi et håp om at kollektivtrafikken skulle bli en av valgvinnerne. Nylig fremlagt forslag til statsbudsjett er et skritt i feil retning. Regjeringens løfter om å doble bevilgningene til den lokale kollektivtrafikken i byområdene følges ikke opp. Det er et prisverdig mål å redusere bilkjøringen, men det er et like viktig mål å redusere utslippene av klimagassen CO 2. Regjeringen vil gjøre biodiesel like dyr som vanlig diesel en økning på 3,65 kr. per liter - med den begrunnelse at dyrere drivstoff vil redusere bilkjøringen. Det regjeringen da glemmer er at dyrere drivstoff også vil redusere busskjøringen, med mindre prisøkningen kompenseres fullt ut. Dette betyr at landets fylkeskommuner som bestiller og betaler for rutebilkjøringen får regningen. Det er et prisverdig mål å redusere bilkjøringen, men det er et like viktig mål å redusere utslippene av klimagassen CO 2. Siden biodrivstoff er klimanøytralt, vil en overgang fra til biodiesel medføre en reduksjon av CO 2 utslippene til null, sammenliknet med vanlig diesel. På denne bakgrunnen er forslaget om avgiftsøkningen på biodiesel uforståelig og vil neppe fremme nye initiativ og økt bruk av biodiesel i fremtiden. Vi får glede oss over at en av valgets vinnere er vår egen bussjåfør Lillian Hansen i fra Nordland. Lillian som i flere år har kjørt buss i Lofoten bør i tillegg til å representere sitt parti og sin landsdel ha de beste forutsetninger for å bli et godt talerør på vegne av samferdsel sektoren. Vi ønsker Lillian lykke til på Stortinget. I Veolia Transport har vi gjennom systematisk og målrettet arbeid blitt stadig bedre på kvalitet. Mange tror at kvalitet er synonymt med HMS. Vi har dessverre hatt noen uønskede hendelser den senere tiden som bekrefter at dette ikke alltid er tilfelle. Oljeindustrien har i mange år jobbet med en null visjon i forhold til skader og ulykker. En viktig bærebjelke i dette arbeidet har vært og er rapportering av uønskede hendelser. Tør vi i vår bransje å jobbe mot en null visjon? Det å jobbe med en null visjon innebærer at våre medarbeidere ikke bare lærer hvor faremomentene i vår virksomhet befinner seg, men også læres opp i arbeidsrollen sin, slik at de blir kompetente og kan gjøre ting riktig fra starten av. Forskjellen mellom et uhell, en arbeidsulykke og et dødsfall kan være noen få centimeter. Vi kan aldri bli gode nok på sikkerhet, derfor har vår sikkerhetsleder Morten Pleym har tatt initiativet til et prosjekt som skal fokusere på uønskede hendelser og oppfølgingen av disse. Formålet med prosjektet er å minimalisere risikoen for skader og ulykker. Jeg forventer at alle bistår Morten i dette viktige arbeidet. Det handler om å gi våre kunder og våre medarbeidere en trygg reise. Jeg har sagt det før, men det kan ikke gjentas ofte nok; det er ingen ting som haster så mye at det skal gå ut over sikkerheten. Konsernsjef Kjetil Førsvoll

3 innhold oktober 2009 Fusjonsprosess mellom Veolia Transport og Transdev.. 4 Fra Veolia til Stortinget Ny direktøri Kolumbus Kolumbusløftet... 9 EU-krav i kollektivtransporten Bybane på Nord Jæren? Én billett for hele Norge? Kystbussen er en miljøvinner Ny profilering i Sandnessjøen Hva skal de nye hurtigbåtene i Troms hete? Nostalgiske ryfylkebusser i morsom animasjonsfilm Fair play gjennom Veolia...22 Full fart i Sokndal Gå for grønt 2009/ Vitaminenes hemmelighet...28 Jubilanter Side 6 Side 18 Side 24 Høst Så er det høst igjen med kalde mørke kvelder, vind og regn. Sommeren er definitivt over og er nå bare et vagt minne om lyse kvelder, sol og glede. Vinteren står for dør med alle de mulighetene den bringer. Høsten er også tiden for turer i skog og mark, en god bok foran peisen og invitere familie og gode venner til hyggelige lag med god mat og drikke. Høstutgaven av knutepunktet bidrar i så måte også med lesestoff og informasjon som er til både glede og nytte nå i høstmørket. Igjen er dette mulig takket være bidragsyterne landet rundt. Alle kan være med å bidra. Kryssordet med de flotte premiene er også et fint tidsfordriv på denne årstiden. Årets juleutgave er allerede under planlegging, har du et tips eller bidrag sender du det inn til redaksjonen. Adressen finner du nede på siden. Ha en fin høst Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Veolia Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 27 november.

4 Fusjonsprosess mellom Veolia Transport og Transdev Fusjonsprosess mellom Veolia Transport og Transdev Den 23. juli 2009, annonserte Veolia Environnement og Caisse des Dépôts at selskapene er i gang med eksklusive forhandlinger med sikte på fusjon mellom selskapene Veolia Transport og Transdev. Denne datoen markerte det første trinnet i en prosess som forhåpentligvis vil føre til en fusjon innen de neste månedene. Av Cyrille du Peloux, CEO Veolia Transport Due diligence De siste ukene har selskapet gått inn i sluttfasen av prosjektet, nemlig due diligence. Det innebærer at bøkene åpnes på begge sider. Denne innsamlingen av informasjon involverer alle nivåer i vårt selskap; Veolia Environnement og Veolia Transports økonomi, juridisk- og HR avdelinger, samt våre lands ledergrupper er involvert. De grunnleggende prinsippene er avgjort, og betyr at partene vil ha 50/50 eierandel i det nye transportselskapet. Konkurransetilsynet og andre myndigheter er underrettet. På grunn av det nye selskapets størrelse, vil Konkurransetilsynet i Brussel være ansvarlig for å vurdere fusjonen. Denne prosessen vil ta tid, sannsynligvis flere måneder. Signeringen gir juridisk fullmakt til avtalen, og kan ikke skje før etter de ansattes representantskap og tilhørende organisasjoner er konsultert, trolig i november. 4

5 Cyrille du Peloux er CEO i Veolia Transport. Closing er avslutningsstadiet i prosessen. Det signaliserer selve sammenslåingen av de to selskapene, som er forventet å ta plass i første halvdel av 2010, etter at Brussel har gitt sin godkjennelse. Det nye selskapet Etter signeringen kan vi vie oss helt til det nye selskapets oppgaver og det å skape, strukturere og dele kunnskaper. Vi har allerede startet arbeidet med motivasjon, slik at alle ansatte ser det som en mulighet for en personlig utvikling med å være en del av et selskap i vekst. Dialog og tillit I løpet av de neste månedene, er det viktig å etablere et klima for dialog og tillit mellom selskapene. Det vil bli avholdt informasjonsmøter særlig i land der begge selskapene er representert. Jeg tenker spesielt på Frankrike, Nederland, Storbritannia, Portugal og Spania. Våre medarbeidere er vår viktigste ressurs. Det er derfor viktig å fortløpende informere, forklare og motivere våre ansatte. Avslutningsvis vil jeg gjenta at fusjonsprosessen både er ambisiøs og realistisk. Børsnotering vil hjelpe oss med de økonomiske ressursene vi trenger for å fortsette vår strategiske vekst. Støttet av to stabile og kraftige aksjonærer - Veolia Environnement og Caisse des Depot vil det nye selskapet bli stand til å vokse og å styrke sin posisjon som en global leder innen kollektivtrafikk. Takk for hardt arbeid, din støtte og entusiasme for prosjektet vårt. Om Transdev Transdev SA er en av Frankrikes største offentlige transportoperatører, en ledende operatør av integrerte offentlige transportsystemer i Europa, og er anerkjent som verdenslederen innen trikketjenester og bybane. Av Cyrille du Peloux, CEO Veolia Transport Selskapet forvalter skinnetransportnettverk i Frankrike, Storbritannia, Portugal, Italia, Tyskland og Australia. Selskapet driver i byregioner av ulike størrelser, fra storbyområder slik som London, Melbourne, Roma og Paris, til Franske distrikt slik som Grenoble, Montpellier, Orléans og Strasbourg, og mindre byer med omkring innbyggere. Transdevs operasjoner omfatter totalt 80 regionale offentlige transportnettverk, og 42 inter-city bussnettverk. Selskapet driver massetransittsystemer i 16 byregioner med befolkning over , samt åtte storbyområder med befolkning over Totalt, drifter Transdevgruppen en flåte med mer enn 750 trikker, 20 togsett, 10 automatiserte bybanesett, over busser og 21 passasjerferjer. Globalt har selskapet omkring ansatte. For mer informasjon se transdev.eu/ 5

6 Bussjåfør i Veolia Transport, Lillian Hansen er valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i Nordland. Fra Veolia til Stortinget Etter det gode valget for Arbeiderpartiet i Nordland og de seks lofotkommunene fikk bussjåføren fra Lofoten og Veolia, Lillian Hansen, det siste mandatet for fylket. For den nyvalgte stortingsrepresentanten må bussen parkeres de neste fire årene, for nå flytter hun til Løvebakken. Av S. A. P. Jeg er selvfølgelig kjempestolt. Både av partiet på landsbasis og ikke minst av resultatet i de seks lofot kommunene, uttalte Lillian Hansen til Lofotposten valgnatten. - Dette resultatet kom litt uventet, og jeg hadde ikke innkassert et mandat på forhånd, sier hun. Hun var nummer fire på APs liste i Nordland fylke, det viste seg også etterpå at hun var den som fikk færrest stryk. Lillian har vært en pioner i både arbeidslivet og i politikken. I over 20 år har veiene i Lofoten vært hennes arbeidsplass. Som Vest-Lofotens første kvinnelige bussjåfør måtte hun i starten tåle mange skeptiske blikk på ruta mellom Å og Leknes som hun kjenner hver eneste meter av. Veien utover krongler seg forbi stupbratte fjell som ofte er utsatt for ras. Som lokal politiker har jeg arbeidet mye med rassikring og ønsker å fortsette med det nasjonalt, parallelt med vedlikehold og reasfaltering av veinettet, fortsetter hun. Første kvinnelige ordfører Lillian har solid erfaring fra lokalpolitikken, fra var hun som den første kvinnen ordfører i Moskenes kommune. Hun hadde da tidligere vært varaordfører i kommunen. Hun legger heller ikke skjul på at spranget likevel blir stort fra kommunalpolitikk til rikspolitikk. Hun trekker fram sin 6

7 bakgrunn fra kommunenivå, samferdsel og fiskeripolitikk som sine fremste styrker og fokusområder. Som yrkessjåfør og politiker er jeg svært opptatt av samferdsel. Gode samferdselsløsninger og næring henger sammen, ikke minst i forhold til fraflyttingsproblematikken. Det er viktig å skape gode og spennende arbeidsplasser i Nordland, sier hun. Lillian har vært ansatt i Veolia Transport i to perioder, bare avbrutt av vervene som ordfører og varaordfører. Hun er også tydelig på å takke Veolia Transport som arbeidsgiver. Dette hadde ikke vært mulig, om jeg ikke hadde en arbeidsgiver som var villig til å legge til rette for at jeg kunne engasjere meg i lokalpolitikken, forteller hun. Hun uttrykker det selv slik i sin permisjonssøknad; Jeg vil benytte anledningen å takke for fantastiske år bak rattet i en flott bedrift, sammen med flotte medarbeidere. Hvem vet hva fremtiden bringer? Jeg får hilse alle og si at jeg kommer til å savne jobben og folkene en hel masse. Det er ingen hemmelighet at jeg har likt jobben og hver dag har jeg gledet meg til å gå på jobb. Det er ikke alle som er så heldig. Samtidig vil jeg takke ledelsen på Leknes. Dere har alltid vært imøtekommende i forhold til mine behov for permisjoner i forbindelse med politisk aktivitet. Det setter jeg stor pris på. I tillegg tror jeg det er viktig at noen tar samfunnsansvar og da er det viktig å ha en arbeidsgiver som dere. Takk! Spent, glad og samtidig vemodig Som hun selv er inne på er det flere som synes det er litt vemodig at hun nå må parkere bussen sin i minst fire år. Hun fortsetter; - Jeg har hatt flere telefonsamtaler fra passasjerer som vil gratulere meg, men samtidig var litt lei seg for å miste en sjåfør som ikke har vært snau til å yte en service utover det forventede. Hun beroliger den nye familiesituasjonen med å fortelle at hennes mann er hennes største tilhenger. Uten familiens støtte har ikke dette vært mulig. De vil besøke meg så ofte de kan, og første tur blir når den høytidlige åpningen av stortinget skjer, den 9. oktober. Glemmer ikke opphavet Da NRK var med henne på hennes siste tur, oppfordret flere av passasjerene at hun ikke måtte glemme hvor hun Smalt og bratt: Lillian bak rattet, og som en kan se skal man kjenne veiene ytterst i Lofoten godt. Derfor har hun som lokalpolitiker vært veldig opptatt av rassikring og veistandard. (Foto: NRK/ Dan Henrik Klausen) Å i Lofoten, Moskenes Kommune: Dette bildet er fra en av Lillians fjellturer og viser hennes hjemsted og samtidig endestasjonen på E10. (Foto: Lillian Hansen) kommer fra. Lillian karakteriserer seg selv som ei fjellgeit, og elsker turer sammen med mannen sin i den flotte naturen Moskenes og Lofoten forøvrig har å by på. Vi mistenker at slikt glemmer man ikke så lett, selv ikke på Løvebakken. Veolia Transport ønsker henne lykke til i sin videre politiske karriere. Lillian Hansen: Fakta: Født: 1957 Parti: Arbeiderpartiet Yrke: Bussjåfør Familie: Gift, to barn, fire barnebarn Politisk karriere: Politisk aktiv i mer enn 20 år, varaordfører og ordfører. Moskenes Kommune helt sørvest i Lofoten. Admistrasjonssenteret ligger i Reine. Innbyggere: Ordfører: Geir Wulff-Nilsen (Moskenes Fellesliste) Hovednæring: Fiskeri (fiskeværene Hamnøy, Reine, Sørvågen og Å) 7

8 Ny direktør i Kolumbus Erling Norheim (46), har tiltrådt stillingen som ny direktør i Kolumbus (Rogaland Kollektivtrafikk FKF). Norheim kommer fra den oljerelaterte industrien i distriktet. Selv om han relativt sett er ganske fersk i den nye jobben, er han langt fra ukjent med begrepet kollektivtransport. Av B.J. Selv om han har erfaring i denne bransjen fra tidligere og han vet mye om kollektivtransporten i distriket, er det en travel tid og mye å sette seg inn i for den nye direktøren som tiltrådte stillingen 1. september, som likevel tar seg tid til et kort intervju med knutepunktet. Det har rent noen liter vann ut i havet siden Erling Norheim var ferdig med studiene, og dermed også forlot bransjen og selskapet han tjente gjennom studieårene på Høyskolen i Stavanger i perioden mellom 1984 og De erfaringene jeg har fra disse årene kommer godt med når jeg nå skal sette meg inn i den nye jobben, sier han. De første skrittene innenfor kollektivtransportbransjen gjorde han allerede under gymnastiden, med sommerjobb et par sesonger som matros, billettør og motormann i hurtigbåtrederiet Rødne AS, som på den tiden opererte tre hurtiggående småbåter i Ryfylke. I dag er rederiet et av de største på hurtigbåter i Norge. Som ung ingeniørstudent begynte han i 1984 i det som skulle bli et ni år langt engasjement i Stavanger og Omegn Trafikkselskap AS (SOT) som sjåfør og trafikkleder. SOT ble senere til Veolia Transport Sør. Han var ansatt i selskapet til han begynte som fulltidsstudent på 2-årig øk/ad (økonomi/administrasjon) i Etter dette jobbet han en kort periode i Sirdalsruten som trafikksjef før han endelig havnet i oljebransjen. Først innen logistikk og produksjon i GEFRO Oilfield Services, deretter innen global service i Roxar Flow Measurement AS og til sist innen operasjon i WellDynamics Norge AS før han nå i høst overtok lederstillingen i Kolumbus.. Etter så mange år i oljebransjen, hva gjorde at du søkte denne stillingen? - Har alltid hatt en regel om at jeg skal lese en jobbannonse tre ganger før jeg bestemmer meg om den er interessant, men denne jobben var jeg aldri i tvil om, sier Norheim. - Årsaken er at jeg alltid har hatt et forhold til bransjen og har savnet det å jobbe med buss. På mange måter er det sirkushesten som igjen kjenner lukten av sagmugg, sier han og fortsetter; Båter har også siden jeg var ung vært en av de store lidenskapene mine, det var en tid jeg kunne navnet på samtlige båter som ble levert fra Hyen-verftet Brødrene Aa. Stillingens karakter vil på mange måter gjøre deg til en offentlig person, både på godt og vondt, har du lagt deg noen tanker om det? - Jeg er fullstendig klar over stillingens offentlige aspekt, men jeg lot ikke det være avgjørende for søknaden, jeg velger å ta det som det kommer. Fokus på det å være utadvendt, kundevennlig med et stort kundefokus er minst like viktig i kollektivbransjen og ikke stort annerledes enn i oljebransjen, sier Norheim. Hvor står den nye Kolumbussjefen i diskusjonen om Bybane på Nord- Jæren? - På prinsipielt grunnlag er jeg tilhenger av Bybane, hvorvidt det lar seg gjennomføre på Nord-Jæren, overlater jeg til myndighetene og politikerne å avgjøre, sier Norheim. Uansett hva som blir utfallet i dette spørsmålet, skal vi i Kolumbus være klar til å ta fatt på de utfordringene som dukker opp, enten det blir på gummi eller på skinner, sier han - - Det er allikevel viktig å påpeke at Bybane ikke løser alle utfordringene 8

9 Kolumbusløftet Erling Norheim er tilsatt som ny direktør i Kolumbus. rundt kollektivtrafikktilbudet i regionen, derfor er det viktig å fortsette arbeidet med å utvikle helheten i kollektivtilbudet både før og etter en eventuell Bybane. Mange fylker som nå skal legge kollektivtransporten ut på anbud, ser i retning av Kolumbus, gjør du deg noen tanker i den sammenheng? - Selv om ikke Rogaland var først ute med anbud, ble vi likevel på mange måter et foregangsfylke. Dette på grunn av suksessen med Kolumbus, sier han. - Det å bygge et varemerke for kollektivtrafikken var på mange måter banebrytende. Samtidig har Kolumbus lykkes med å få samlet kollektivtransporten i Rogaland under ett tak, og på den måten kunne finne løsninger på tvers av linjene til de gamle selskapene. Fremtiden ser også lys ut i forhold til ekspansjon og utvikling, sier han og fortsetter; - Hovedmålet vil alltid være å legge til rette tilbudene og bruke ressursene på en slik måte at flere velger å reise kollektivt. Og legger til at ressursene først og fremst ligger i de menneskene som jobber i denne bransjen. Staben i Kolumbus består av engasjerte og dyktige medarbeidere på alle plan, sier han. - Avslutningsvis roser han også de ansatte rundt i de forskjellige selskapene som hver dag sørger for at hjulene går rundt, det er de som først og fremst er kollektivtransportens ansikt utad, avslutter han før han tar farvel og haster videre til et nytt møte. Erling Norheim bor på Sola, er samboer med Maiken Jensen, sammen har de tre barn på henholdsvis 5, 13 og 16 år. Familien er i gang med å prosjektere ny hytte på Erlings hjemsted på Sjernarøy i Ryfylke, så fritidsproblemene er løst for en tid fremover. Ellers så prøver han å holde seg i form med jogging og turer i skog og mark. Vi i Veolia ønsker Erling lykke til i den nye stillingen, og ser frem til godt samarbeid i årene som kommer. I forbindelse med den Europeiske mobilitetsuken og Bilfri dag 22. september, utfordret Kolumbus Rogalendingene til å ta et tak for miljøet. 448 personer har avlagt Kolumbusløftet. Disse skal parkere bilen og reise miljøvennlig minst en dag i uken de neste 30 dagene. Ved å avlegge Kolumbusløftet måtte man love å gå, sykle eller bruke kollektiv transport minst en dag i uken i denne perioden. Alle som avla løftet fikk en gratis smaksprøve på bussen, et busskort som de kan reise så mye de vil med i en dag, og vil i tillegg være med i trekningen av flere flotte premier: 1. premie: Årskort på bussen 2. premie: Sykkel 3. premie: Sykkehjelmer Vinnerne blir trukket og publisert på nettsidene kolumbus.no i slutten av uke 44. Kolumbus ønsker med dette å sette fokus på de miljømessige sidene ved å velge alternative reisemåter. Kilde: kolumbus.no 9

10 I Norge er omlag 40 % av kollektivtransport med buss allerede konkurranseutsatt. På Nord-Jæren har dette vært en realitet siden EU-krav om konkurranseutsetting av kollektivtransporten EUs Kollektivtransportforordning (nr. 1370/2007) trer i kraft den 3. desember Da Norge er EØS-medlem vil denne forordningen gå foran norsk lov fra dette tidspunktet. Det er mye som taler for at Norge vil ha gjennomført full konkurranseutsetting av kollektivtransport med buss og sporvogn lenge før EUs frist utløper i Av Rolf Michael Odland Kort fortalt innebærer forordningen at fylkeskommunene ikke lenger har anledning til å fortsette å fornye kontrakter for kollektivtransport med buss uten forutgående konkurranse. Imidlertid er det en lang overgangsperiode på 10 år, som betyr at fylkeskommunene har god tid til å forberede overgangen fra tilskuddsforhandlinger til konkurranseutsetting. Dersom det etter de første fem år av overgangsperioden viser seg at et medlemsland ikke i tilstrekkelig grad har startet overgang til konkurransutsetting, kan EU-kommisjonen iverksette tiltak for å sikre at overgangen til konkurranseutsetting skjer raskt nok. Dette betyr at det til tross for den lange overgangsperioden på 10 år, vil det være nødvendig for et medlemsland å sørge for at overgangen starter allerede nå, for å sikre at alle kontrakter som omfattes av forordningen er konkurranseutsatt før I Norge er det fylkeskommunene, eller deres administrasjonsselskap for kollektivtrafikken, som i første rekke omfattes av forordningen. Persontransport med tog (NSB) 10

11 omfattes bare i den utstrekning det er tale om forstadstrafikk/lokal betjening av en by. Langdistansetrafikken med persontog er altså unntatt. Trikk, bybane og tunnelbane er imidlertid omfattet av forordningen, og vil medføre at Oslo kommune må konkurranse utsette både trikkedriften og tunnelbanedriften i god tid før Ferjer og hurtigbåter omfattes ikke av denne forordningen. I Norge er pr. april 2009 om lag 40 % av kollektivtransport med buss allerede konkurranseutsatt. Totalt er omsetningen i dette markedet på ca. 10 milliarder kroner pr. år. Det er bare syv av 19 fylkeskommuner som i 2009 ikke benytter konkurranseutsetting som innkjøpsform ved kjøp av persontransporttjenester med buss. Av disse har fire (Troms, Buskerud, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal) allerede vedtatt å starte konkurranseutsettingen. Sør-Trøndelag har kommet lengst, med oppstart av anbudskontrakt allerede i august Troms har nylig lyst ut kontrakten for Nord-Troms og regionale ruter, også den med oppstart i august Møre og Romsdal planlegger gradvis anbudsutlysning av all rutebildriften i fylket, og starter med driften i og rundt Ålesund, med oppstart i januar Med virkning fra 1. september 2009 gjelder reglene om virksomhetsoverdragelse også ved bruk av konkurranse ved tildeling av kontrakter for rutegående persontransport. Dermed vil de ansattes rettigheter være de samme også dersom konkurransene ender med et bytte av arbeidsgiver. Med lovfestet rett til videreføring av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser, og fylkeskommunenes mulighet til å skreddersy rutetilbudet og stille høye krav til kvalitet til beste for fylkets innbyggere, er det mye som taler for at overgangen til konkurranseutsetting i Norge vil være fullført i god tid før kravet i EU forordningen. Bybane på Nord Jæren? Bybane eller ikke bybane har i en årrekke vært et hett tema i på Nord-Jæren. Nå anbefaler en ny utredning bybane som en viktig del i arbeidet med å løse de store trafikkutfordringene i denne regionen. Av B.J. Konseptvalgutredningen (KVU) har sett på flere alternativer for å løse de store trafikkutfordringene på Nord-Jæren. Fem konsepter står igjen som grunnlag for den videre planleggingen, der bybane utgjør grunnstammen i kollektivsystemet sammen med Jærbanen, Busway og den såkalte superbussen på 24 meter som VTS og Kolumbus hadde på prøve i sommer. Busway er egne baner kun for buss som går parallelt med de mest trafikkerte veiene. Samferdselssjef i Rogaland, Gunnar Eiterjord, som er leder av styringsgruppen i KVU, vil i følge Rogalands Avis ikke utkåre bybanen til vinner, men at den er et sentralt element kombinert med en rekke andre ting, blant annet parkeringspolitikk og bompenger. Flertallet i styringsgruppen mener at muligheten for å realisere en høyere kollektivandel i trafikken vil være størst med et bybanekonsept, og vurderer konseptet som den beste løsningen i kravet om å redusere arealforbruk i forhold til transportformål i sentrumsområdene. Flertallet i styringsgruppen, som består av representanter fra Rogaland Fylkeskommune, Stavanger kommune, Sola kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Bybanekontoret, legger til grunn at bybanekonseptet vil være en viktig del i den videre planleggingen av transportsystemene på Nord-Jæren. Mindretallet mener at forskjellen mellom Busway og bybane ikke er så stor at en kan trekke en entydig konklusjon om valg mellom disse to. Det legges fra utvalgets side heller ikke store forventninger til årets statsbudsjett angående dette prosjektet. Så får tiden vise hvilke løsninger som kan gjennomføres og blir valgt. 11

12 Stadig flere reiser kollektivt 19 millioner flere nordmenn valgte å reise kollektivt i 2008 i forhold til året før. Dette tilsvarer en samlet vekst på 4,3 prosent. Av S. A. P. Passasjertallet fra buss, båt og bane økte fra 454 millioner i 2007 til 473,4 millioner i 2008, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette utgjør en samlet vekst på 4,3 prosent, der veksten på buss utgjorde 2,5 prosent. Så langt i år er veksten enda større og utgjør 9 prosent i forhold til Den store vinneren var trikk, t-bane og Flytoget med en trafikkvekst på 9,5 prosent. Den økte bruken av kollektive transportmidler kom på tross av en nesten uendret ruteproduksjon, målt både i setekilometer og utkjørt distanse. Reiser med kollektivtransport utgjorde drøye 8 prosent av befolkningens reiser. Litt over halvparten av alle kollektivreiser foregår med buss og en tredjedel med skinnegående transportmidler. Hver nordmann reiser i gjennomsnitt knappe 7 km hver dag med kollektive transportmidler. Kun 11 prosent av alle arbeidsreiser ble foretatt med kollektive transportmidler. Én billett for hele Norge? Samferdselsdepartementet har i følge fagbladet Computerworld satt i gang arbeidet med å etablere et nasjonalt selskap som skal samkjøre elektroniske billettsystemer for all kollektivtransport i hele landet. Av S. A. P. Stortinget og regjeringen har bestemt at billetteringen i Norge skal samordnes. Og det er Samferdselsdepartementet som har fått i oppdrag og utrede mulighetene for en samordning. - Fra start til mål med samme billett i hele Norge - er ambisjonen, sier avdelingsdirektør Thor Haatveit i samferdselsdepartementet til Computerworld. Samordning I praksis betyr det at staten skal gjøre for hele landet det kollektivselskapet Ruter og NSB har gjort for Oslo-regionen og Kolumbus i Rogaland. I Oslo ble fellesselskapet Interoperabilitetstjenester AS (IO) etablert for å samkjøre og administrere billetter på tvers av regioner og transportselskaper. Det nasjonale selskapet har fått navnet Kollektivtransportens Interoperabilitetssentral, heldigvis forkortet med KIOS. IO skal inngå i KIOS. Prislappen for et nasjonalt integrert billettsystem for kollektivtrafikk, er en av faktorene som nå utredes. - Utover høsten ser vi nå på hva dette kan koste og vi skal spille inn et budsjettforslag i løpet av året, sier avdelingsdirektøren. Flere billettprosjekt i Norge har hatt oppstartsutfordringer og Oslo nevnes i særstilling. Avdelingsdirektør Thor Haatveit frykter imidlertid ikke de samme fallgrubene. - Vi skal lære av feilene som ble gjort, sier Thor Haatveit. 12

13 I forhold til hurtigbåt og fly er Kystbussen en miljøvinner i følge en ny rapport. Foto: Egil Ødegård Ny rapport: Kystbussen er en miljøvinner 11 prosent av de reisende mellom Bergen og Stavanger velger Kystbussen. Dette er nesten tre ganger flere reisende enn med hurtigbåt. En rapport utarbeidet av Econ, viser at CO 2 utslippet er en tiendedel av hurtigbåten og en syvendedel av flyets utslipp (pr passasjerkilometer). Foto: Västtrafik/Thomas Harrysson Busskontrakt til Veolia Transport i Gøteborg (Sverige) Våre naboer i Sverige fikk tidligere i år beskjed om at de mistet kontrakten for Tunnelbanan i Stockholm. Med bakgrunn i dette er det gledelig å melde om at Veolias posisjon i Gøteborg-regionen ytterligere styrkes med en ny kontrakt. Av S. A. P. Det er snakk om en åtte års kontrakt med Västtrafik med oppstart i juni til neste år. Kontraktsverdien er på drøye 250 millioner norske kroner. Av: S.A.P.. Sigmund Riis, kollektivkoordinator i Statens Vegvesen, Region Vest, mener at ekspressbuss mellom Bergen og Stavanger likevel har et potensial. I en kommentar i Stavanger Aftenblad peker han på at Kystbussens suksess har kommet på tross av at den har mange faktorer i mot seg. Lang reisetid på opp til 5 timer. Høye kostnader med to ferjestrekninger. Høy andel der 60 prosent av de reisende velger fly (tilvarende som til Oslo). Han henviser også til at vegen har et lavt sikkerhetsnivå i forhold til flytrafikken og at bussruten har regularitet som er avhengig av ferjetrafikken. Riis peker på andre strekninger som i tillegg er lengre enn Bergen Stavanger, der det finnes bedre vilkår for vegtransport, for eksempel Oslo - Kristiansand, der flyandelen er nede i 11 prosent, og Gøteborg Malmø, der flyandelen er null. Han hevder videre at Kystbussen står rimelig alene om å ivareta miljøvennlig persontransport på søndre Vestlandet. Andre bussekspressruter i landet går parallelt med et subsidiert togtilbud. Avslutningsvis oppfordrer han til å prioritere ferjefri kyststamveg til Bergen og i mellomtiden øke bistanden til Kystbussen og et enda bedre ferjetilbud. Han peker på at i tilfeller kunne man klart seg med en liten dose subsidier på linje med tilsvarende togstrekninger på Østlandet. Kontrakten gjelder for området Västra Götaland, vest for Gøteborg og består av en pakke med omtrent hundre busser. Disse bussene vil bli fortløpende utstyrt med overvåkingskamera og klimaanlegg. Oppdragsgivers mål er å redusere utslipp av klimagasser og det vil derfor bli tatt i bruk kjøretøy som går på både biogass og biodiesel. Veolia Transport Sverige vant anbudet på følgende kriterier; kvalitet, sikkerhet om bord, punktlighet, vedlikehold og systemer for passasjerinformasjon om bord. Veolia Transport Sør har tidligere i år samarbeidet med Västrafik i Göteborg. Dette i forbindelse med prøvekjøringen av 24-meters bussen som var omtalt i forrige nummer. Denne trafikkerer vanligvis i Göteborg. 13

14 Ny profilering i Sandnessjøen Foto: Stein Erik Opheim Administrasjonsbygget til Veolia Transport Nord AS i Sandnessjøen framstår nymalt med fersk Veolia-profilering. Av Leif Almås I løpet av sommeren og høsten er det utført en etterlengtet oppussing utvendig på administrasjonsbygget i Sandnessjøen. Fasadene hadde en del sprekker og sår som følge av tidens tann. Og gråfargen hadde falmet en hel del. Det ble bestemt at bygget skulle males på nytt i en hvit farge. Maling ble bestilt fra Harstad, gjennom VTN avtalen, og vi innhentet tilbud fra lokal malermester på utførelse av malerarbeidene. Det gikk med ca 225 liter maling. Først ble tidligere profilering av bygget demontert, og fikk behørig kommentar i stedets lokalavis; - Det skal ikke lenger stå Helgeland Trafikkselskap AS over døra til Helgelandske på kaia i Sandnessjøen. Det stolte selskapet skifter nå logo og farger. Standard profilering Det ble også foretatt en del undersøkelser for å finne Veolias standard for profilering av bygg, og flere løsninger kom fram. Men til slutt havnet vi på et forslag fra Damsleth Skilt AS, med LED-lys. Disse lyser ikke så kraftig som neonlys, men for våre fasader passer det perfekt. Skiltene er formskåret og fremstår som mer eksklusive enn tradisjonelle lyskasser. Kurs i rutemontering På verkstedet på Hesseng har vi gjennomført et kurs i demontering og montering av ruter og reparasjon av steinsprutskader.kurset ble gjennomført med en teoretisk del og en praktisk del. Av Kjell Håvard Hanslien Vi har i flere år skiftet ruter selv, men på grunn av en del utskifting av mekanikere var det på tide med et nytt kurs. Kurset ble holdt på ettermiddagstid slik at alle hadde mulighet til å være med samt at det ikke gikk utover produksjon på verkstedet. Kurset ble holdt av Anders Tibet fra firmaet C.Frimann.Dahl og alle lærte noe nytt. 14

15 Det utlyses i disse dager en navnekonkurranse på de tre nye hurtigbåtene i Troms. Hva skal de nye hurtig- båtene i Troms hete? Troms fylkeskommune og Veolia Transport Nord AS inviterer i disse dager publikum i Troms til navnekonkurranse. Målet er å engasjere publikum og samtidig finne navn til de nye båtene som skal gå i ruten mellom Tromsø, Finsnes og Harstad fra utpå nyåret. Det skal i første omgang gis navn til de tre søsterfartøyene, som for tiden er under bygging av Mandal Båtservice. Navnekonkurransen vil bli kunngjort via lokale medier i Troms fylke. Av S.A.P. Spesialrådgiver i Troms Fylkeskommune, Jan Egil Vassdokken, satser med dette på at involvering av publikum på denne måten, vil føre til et sterkere eierforhold til båtene blant publikum, og ikke minst en anledning til å presentere miljø konseptet båtene representerer. Juryen vil bestå av Stig Solheim fra VTN, fylkesråd for samferdsel, Kari- Anne Opsal og nestleder i miljø- og samferdselskomiteen Britt Skinstad Nordlund. Juryen vil nominere innkomne forslag som finalister, som publikum etter planen vil kunne stemme på i nettutgaven til tre respektive lokalaviser. Videre vil juryen tilstrebe en navnetilhørighet og passende sammensetninger. Navnene og vinnerforslaget er planlagt offentliggjort i fylkestinget i Troms desember. Konkurransen er rettet ut mot publikum, og det er derfor ikke mulig for ansatte i Veolia å delta. Vinneren av navnekonkurransen vil bli invitert på dåpsseremoni og tilhørende arrangement til våren neste år. De tre nye båtene vil bli et miljøvennlig konsept, og vil ha mindre enn halvparten av utslipp både av NOx og CO2 enn dagens hurtigbåter. 15

16

17 knutepunktets kryssord nr premie: Vaffeljern 2. premie: Spill 3. premie: Stavmikser Sendes til: Knutepunktet, Veolia Transport Sør, Postboks 555, 4090 Hafrsfjord innen 1. desember Mrk. konv: Kryssord Navn.... Adresse Tlf E-post....

18 Kongen av Ryfylkevegen, Grulte, tar opp kampen med Bybuss. Prosjektet er under utvikling, og Veolia håper at vi får oppleve dem på TV i løpet av et par år. Nostalgiske ryfylkebusser i morsom animasjonsfilm Med buss i morsmelken, har forfatter og tidligere Østerhus bussjåfør Edmund Austigard skapt en nostalgisk og morsom historie om det nye mot det tradisjonelle. Med inspirasjon av ekte busser og utviklingen i bussbransjen, fikk kona han til å gjøre tanker til handling. Av S. A. P. Foto: Farsnø AS Det hele ser nå ut til å ende med en tegne filmserie med arbeidstittelen Busselskapet. Sammen med kona, Elise Wedde og animatør Ragnvald Johansen, satser han på at NRK-seere allerede i 2011 skal kunne følge ryfylke bussen Grultes kamp mot den nye bybussen. Edmund Austigard, kan du beskrive handlingen i serien, Busselskapet? - Den gamle Scania Vabis bussen Grulte er Ryfylkevegens konge. Det har han vært i 40 år. Hver gang det har kommet en konkurrent på ruten mellom Tau og Sand, har han utfordret til kamp og kjørt eksosrøret av dem. Men en dag ruller den tipp topp moderne Bybuss av Tauferja. Grulte byr på ny til kamp. Men hva kan vel 60 hestekrefter stille opp mot 660. Grulte har tatt seg vann over frontruta og setter rutelivet til både seg selv og kameratene sine i 18

19 Ryfylkevegens Billag på spill. For dette er en kamp han ikke kan vinne. Det blir nye tider i Ryfylke. Bybuss tar over langruta og degraderer Grulte til en slags reservebuss. Men dagliglivet går videre. De andre figurene fortsetter som før. Det blir jul og MiniSuper henter julegrana. Den søte og sjarmerande Kvartå frå Pakistan lager til stadig oppstyr der hun drar fram og henter turistsauer. Bybuss tror han kan kjøre uten kjetting, selv på glattisen. En økende strøm av turister i bobiler lager trafikkork langs Tysdalsstranda. Vegsjefen kommer hele tiden med nye veloverveide forslag til hvordan alt skal bli mer effektivt. Kombi, halvt lastebil-halvt buss, henter melkespannene til meieriet, men han drikk stadig mer frostvæske, og oljeforbruket til Grulte øker. Han er snart oppe i ein six-pack før lunsj. Fremtiden ser ikke lys ut for de gode gamle bussene. Men inne på verkstedet går mekanikersauene Romle og Kardang rundt og pønsker ut en infernalsk plan. Den gamle Solskinnsbussen som det hele startet med en gang på 30-tallet, la etter seg et lite lager blåbærkonsentrat da han forsvant under motstandsarbeidet under krigen. Legenden sier at får en litt av dette konsentratet på tanken, kan en hamle opp med hvem som helst. Grulte vet dette, han kjører bare rundt og venter på at de to mekanikerene skal finne lageret, slik at han kan utfordre Bybuss igjen. Dette høres ut som et herlig plott. Hvordan fikk dere ideen? - Jeg er genetisk disponert for bussentusiasme. Edvard Austigard, min farfar, var driftsleder i Ryfylkevegens Billag (RVB) til min onkel Eldfinn overtok. Jarl Austigard, min far, har kjørt buss i Ryfylke i over 40 år, og kjører fremdeles for Østerhus. Jeg har selv kjørt mange mil både i Østerhus og RVB. Ideen til noe som dette har jeg hatt helt siden den tiden jeg kjørte, siste gang i Elise Wedde, som jeg er gift med, fikk meg til å tenke nytt rundt ideen, og i tillegg kan hun tegne. Det var vel det som skulle til, i fellesskap visualisere vi ideen og utviklet den til et konsept. Hva er så spesielt med Ryfylke, siden det er Ryfylkevegens billag som er valgt som bakteppe? Mannen med ideen, Edmund Austigard (45) er oppvokst i Årdal i Hjelmeland kommune, Ryfylke i Rogaland. Forfatteren, som tidligere var bussjåfør, debuterte i 2005 med romanen Krinsereglane utgitt på Samlaget, og fulgte opp to år senere med Taxi for B. A. Beckstrøm - eller kunsten å danse på furu. Og nå med Jakta på Bjednekniven (Wigestrand Forlag) - Dette henger nok sammen med familiens engasjement. Det kunne selvsagt vært hvor som helst. Målet er at historien skal være lokalt forankret, men ha universell appell. Nøkkelen er nok ikke hvor det skjer, men at de som skildrer det er nær nok til å forstå hva som må til for å skildre det. Hvem kan ikke tenke seg å høre trefire kraftige motorer starte opp en sprengkald januarmorgen, for så og se tung dieseleksos legge seg utover driftsanlegget? Eller den intense spenningen når reservebussen som ikke har vært i bruk på ett år må klargjøres på rekordtid for å gå rett inn i prestisjeruten. Finnes det hendelser i virkeligheten, som har inspirert dere i arbeidet? - Mange av episodene vil være basert på, eller inspirert av, ting som har hendt langs Ryfylkevegen. Karakterene er basert på busser og biler som har eksistert i Ryfylke. Grulte er en Scania Vabis modell bygd av Brødrene Repstad i Søgne. Navnet fikk han fordi han grultet på tomgang: grult grult grult. Vi har videreført det som en gang var fysisk inn i den digitale tidsalderen og dermed er det som en gang var nyttetrafikk og sysselsatte 30 personer blitt til ren underholdning. Det er den overliggende historien vi forteller. Østerhus overtok RVB da kravene gjorde det viktigere med større enheter for å opprettholde konkurransekraft. Veolia er trolig en stor nok eier til at arven frå RVB og ikke minst Østerhus vil leve videre. Og det er flott, jeg hadde gode kollegaer der og miljøet var veldig bra. Men skal jeg være litt kritisk, så har denne utviklingen også en bakside. Gleden en hadde over å komme til en ny bygd og oppdage et nytt billag med andre og spennende farger på bussene er vekke. Fortsetter neste side 19

20 Det er også de store karakterene som bussene og godsbilene var en gang i tiden. Hver og en av de var unik og hadde sjel. Både reisende og sjåfører kunne bli glad i slike busser. Og som sjåfør la en sin ære i å stelle så godt med dem som mulig, selv om det nok ikke stod noe krav om det i stillingsinstruksen. Den tiden er desverre forbi. Nå er bussene skammelig like, og det er vanskelig å få noe personlig forhold til dem. Som i serien skal ikke framskrittet stoppes, men det er lov å prøve å sette merket sitt på det og gjøre det litt mer personlig er tanken. Det er det som skjer i serien, alt og alle finn nye veier, eller nye måter å reise på gamle veier. Hva er målet med serien og hvor/når kan man eventuelt se den? - Det er fremdeles usikkert hvordan det vil gå med prosjektet. Vi har NRK med på pilotfasen sammen med Filmfondet og Filmkraft. Sparebanken Vest og Ryfylkefondet gjorde det mulig for oss å vise en trailer på den internasjonale animasjonsfestivalen, som nettopp var i Stavanger. Responsen der var god. Flere utenlandske TV-selskaper og distributører er interessert. Men det koster å lage animasjonsfilm i 3D formatet, så vi har en formidabel oppgave framfor oss med å reise pengene som skal til. Går det godt, kan serien være klar til vising tidligst andre halvår Hvor tøft er det å slå gjennom som forfatter og animatør? - Vi vet ikke helt enda: Ragnvald Johansen som er sjefsanimatøren i prosjektet er utrolig dyktig og høster lovord fra alle kanter. Konseptet ser ut til å interessere folk. Folk har godt forhold til busser og passasjerene som i denne serien er sauer. Men kostnadene ved denne type filmproduksjon er svært høye, vi er nødt til å ha god støtte fra mange hold, og ikke minst er det et faktum at vi konkurrerer med de store her også (Disney/Pixar) i et internasjonal marked. Som forfatter er det nok enklere, markedet er norsk og en er ikke Alle mennesker i historien fremstår som sauer. Her er mekanikersauene Romle og Kardang, som i følge historien vil hjelpe Grulte å ta opp kampen med Bybuss. Den originale Grulte i RVBs farger. Scania Vabis, 1962 modell. (foto. Eldfinn Austigard). avhengig av verken mange fagdisipliner eller høye investeringer for å nå fram. Dette er kanskje i beste fall litt enkelt fremstilt. Derimot er nok potensialet om en først lykkes større på film. Alle tenker internasjonalt og en suksess blir vanligvis solgt til mange land. Veolia Transport synes prosjektet til Austigard og co virker spennende og ønsker dem lykke til. Selskapet har allerede signalisert at de ønsker å bidra på et eller annet nivå, om prosjektet realiseres. Uansett gleder vi oss til å følgje Grulte, Kvartå, Bybuss og alle sauene i eventyret fra Ryfylke. 20