SLUTTRAPPORT. Boligsosialt utviklingsprogram Holmestrand kommune Service Stolthet - Trivsel

Transkript

1 Boligsosialt utviklingsprogram SLUTTRAPPORT Holmestrand kommune Service Stolthet - Trivsel Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

2 Styringsgruppen i Boligsosialt utviklingsprogram Holmestrand vil med denne sluttrapporten vise aktivitet og måloppnåelse gjennom programperioden fra 2011 til Mest omtales de fire årene vi har lagt bak oss, men også noe om det som skjer nå og litt om planene for de neste fire årene. Siden 2011 har vi vært i en periode med intensivt boligsosialt arbeid som på det meste har involvert hele ti virksomheter. Programarbeidet ble organisert med en styringsgruppe bestående av ledere fra ni av kommunens virksomheter med kommunalsjef Anne Marit Bakka som styringsgruppens leder. Sammen er gruppen ansvarlige for områdene; økonomi, helse, sosial, omsorg, plan og bygg og kommunalteknikk og eiendom. Innsatsområdene for det boligsosiale utviklingsprogrammet strakk seg over alle disse ansvarsområdene, og fra politisk-, via strategisk-, til operativt nivå i kommunen. Styringsgruppen vil først og fremst takke alle dyktige medarbeidere som har bidratt med deltakelse og arbeidsinnsats på konferanser, seminarer og i gjennomføring av delprosjekter og tiltak. Vi vil også takke Ellen Andvig fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold som var faglig representant i styringsgruppen de første to programårene. Takk også til vår kontaktperson i Husbanken region sør Stein-Roger Westbye for inspirasjon og veiledning. Øverst fra venstre Virksomhetsleder Holmestrand bo- og behandlingssenter Hilde Ruså, Rådgiver Nina Klevan, Virksomhetsleder Bo- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede Wenche Gregersen, Virksomhetsleder Helse og oppvekst Mona Pettersen, Virksomhetsleder Hjemmetjenester Anne S. Nilsen, Virksomhetsleder NAV Inger Michelsen. Nederst fra venstre Virksomhetsleder Omsorg og aktivitet Elisabeth Larsen, Virksomhetsleder Kommunalteknikk Bodo Havelberg, Virksomhetsleder Plan og bygg Svend Bergan Grane, Virksomhetsleder Økonomi Janne Visnes Melgaard, Programleder Solfrid Nilsen, Kommunalsjef Anne Marit Bakka 2 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

3 innhold Hva er boligsosialt utviklingsprogram?... 3 Kommunens målsetting... 4 Delprosjekter og tiltak... 5 Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet... 6 Boliger til personer med psykiske lidelser og ruslidelser Boliger til personer med funksjonshemming Boligtilpasning til eldre Samarbeid med frivillig sektor Organisering av det boligsosiale arbeidet Holmestrand kommune 3 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

4 Hva er boligsosialt utviklingsprogram? De boligsosiale utviklingsprogrammene er langsiktige og forpliktende samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner med store boligsosiale utfordringer. Programmene skal bidra til økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, og økt boligsosial kompetanse og aktivitet i kommunene. Program som metode er en utviklings og implementeringsstrategi for gjennomføring av langsiktige og komplekse satsinger der mange aktører inngår. Aktørene har felles utfordringer, eller utgangspunktet for utfordringene er felles. Et viktig element i alle programmer er kunnskaps og kompetanseutvikling. Boligsosialt utviklingsprogram lokalt skal fungere som en paraply for beslektede prosjekter/aktiviteter som i sum vil drive programmet fremover. Husbanken region sør inviterte Holmestrand kommune til gjennomføring av boligsosialt utviklingsprogram tidlig i Saken ble fremmet politisk og vedtatt i bystyret den 22. juni Programmet har vært langsiktig og er gjennomført som et forpliktende partnerskap mellom kommunen og Husbanken. Den bærende visjonen var at: «Alle skal kunne bo godt og trygt» 4 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

5 Kommunens målsetting Kommunens Boligsosiale handlingsplan , funn fra foranalysen av kommunens boligsosiale arbeid, og funn fra intern kartlegging av boligressurser og boligbehov, utgjorde bakgrunn for hovedmål og delmål som ble satt for å drive frem utvikling i kommunen. Hovedmålet var: Holmestrand kommune har ved utgangen av 2015 et tverrfaglig bolig- og tjenestetilbud som sikrer bostedsløse- og vanskeligstilte innbyggere en trygg og tilpasset bolig. Følgende delmål ble definert for å innfri hovedmålsettingen: Boligmassen er tilpasset målgruppenes behov Vanskeligstilte er i stand til å skaffe og beholde egnet bolig Tilpasset bolig er en systematisert, integrert og koordinert del av det helhetlige tjenestetilbudet Midlertidige boliger er tilgjengelige Boligsosialt arbeid Boligsosialt arbeid handler både om å skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet og styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. Arbeidet kan deles inn i operative og strategiske oppgaver. De operative oppgavene handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet. De strategiske oppgavene handler om å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå disse målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid , Kommunal- og moderniseringsdepartementet). Holmestrand kommune 5 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

6 Vanskeligstilte på boligmarkedet De vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som ikke selv har mulighet til å skaffe og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egenhånd. For at husstanden skal vurderes som vanskeligstilt på boligmarkedet skal minst ett av følgende kriterier oppfylles: uten eid/leid bolig leieforhold som kan opphøre uegnet bolig (Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid , Kommunal- og moderniseringsdepartementet) Delprosjekter og tiltak Holmestrand kommune har delt det boligsosiale utviklingsprogrammet i seks delprosjektområder som hver inkluderer flere ulike boligsosiale tiltak for innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Ulike kommunale virksomheter har vært ansvarlig for gjennomføringen av programmets ulike deler. Boligsosialt utviklingsprogram - Holmestrand ble gjennomført med følgende delområder: Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Boliger til personer med psykiske lidelser og ruslidelser Boliger til personer med funksjonshemming Boligtilpasning for eldre Samarbeid med frivillig sektor Organisering og koordinering av boligsosialt arbeid og øvrige helse- og omsorgstjenester. 6 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

7 Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Delprosjektet ble ledet fra NAV og besto av følgende tre hovedtiltak for å bekjempe og forebygge bostedsløshet i Holmestrand kommune: Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Boliger til personer med psykiske lidelser og ruslidelser Boliger til personer med funksjonshemming Boligtilpasning for eldre NAV Holmestrand har hatt ansvar for utforming av mål og gjennomføring av delprosjektet forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. De ulike tiltakene er gjennomført med interne og eksterne samarbeidspartnere. Bildet viser representanter fra NAV med delansvar for gjennomføring av boligsosialt utviklingsprogram: Fra venstre Helge Skarstad, Janne Solborg, Inger Michelsen, Torbjørn Dahle og Mads Vestby Prosjektet ble i sin helhet avsluttet høsthalvåret Allerede i 2013 ble det bygget to nye hybler og klargjort en familieleilighet som fungerer som midlertidige boliger. Det ble så utviklet rutiner for å forhindre utkastelser i et samarbeid mellom flere virksomheter og Holmestrand boligstiftelse. Holmestrand kommune 7 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

8 LEIE TIL EIE Leie til eie prosjektet ble gjennomført over to år og sluttrapporten ble presentert for Bystyret i desember Dette sammen med informasjon om opprettelse av funksjonen Boligkoordinator som skal videreføre praksisen som ble etablert med prosjektet. Bakgrunn Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen bolig, dette gjelder også hushold med lave inntekter. Boligeie er imidlertid svært ulikt fordelt i befolkningen, og andelen boligeiere er langt høyere blant husstander med høy inntekt enn den er blant husstander med lav inntekt. At Norge har et skattesystem som favoriserer boligeiere langt mer enn leietakere, har den direkte effekten at det er langt mer gunstig å eie sin egen bolig fremfor å leie den, sett ut fra et personøkonomisk ståsted. Flere av Husbankens boligøkonomiske virkemidler retter seg derfor inn mot å sette vanskeligstilte på boligmarkedet i stand til å kjøpe sin egen bolig. Med en mer fleksibel bruk av Husbankens økonomiske virkemidler og økt bistand fra veiledere i prosessen frem til egen bolig hadde NAV Holmestrand tro på at flere innbyggere kunne gå fra å leie til å eie bolig. Målgruppen i prosjektet var leietakere i kommunalt disponerte boliger. Resultatet av Leie til eie-prosjektet ble målt etter innfrielse av prosjektets effektmål: At flere vanskeligstilte skal få mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Frigjøre utleieboliger til andre vanskeligstilte. Erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for ny praksis. Kartlegging av eierpotensialet og bistand til vanskeligstilte med å kjøpe egen og egnet bolig blir del av ordinær saksbehandling på området. Prosjektgruppen Fra venstre prosjektleder for Leie til eie Janne Solborg, sekretær for Boligutvalget Mads Vestby og gjeldsrådgiver Torbjørn Dahle som alle har bidratt sterkt i gjennomføringen av Leie til eie i Holmestrand kommune. 8 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

9 Flere vanskeligstilte inn på boligmarkedet I prosjektperioden som strakk seg fra 2013 til 2014 arbeidet vi med 29 husstander der flere ønsket å se på muligheten for å eie egen bolig. Prosjektet lyktes med å eieretablere ni husstander som bodde i kommunalt disponerte utleieboliger innen prosjektperiodens utløp. Frigjøre utleieboliger til andre vanskeligstilte De fleste husstandene har kjøpt den boligen de leide av Holmestrand Boligstiftelse, i så måte har prosjektet ikke lyktes med å frigjøre leieboliger til andre vanskeligstilte innbyggere. Erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for ny praksis Erfaringene fra prosjektet har utgjort et viktig bidrag til videreutvikling av praksis knyttet til boligetablering for vanskeligstilte. Praksisen ble videreført med etablering av en boligkoordinatorfunksjon i NAV. Boligkoordinator Innen utgangen av 2014 hadde kommunen på plass en Boligkoordinator i NAV. Janne Solborg (bildet) har fylt rollen med entusiasme og pågangsmot. Boligkoordinator har et spesielt oppfølgingsansvar rettet mot boligetablering og tjenestekoordinering for personer med rus og psykiatrirelaterte utfordringer, og er en videreføring av praksis fra leie til eie - prosjektet. Kommunen ble innvilget tilskudd fra Fylkesmannen i Vestfold til tiltaket Boligkoordinator for psykiatri/rusfeltet i 2014 og 2015 på inntil kr ,-. Holmestrand kommune 9 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

10 Boliger til personer med psykiske lidelser og ruslidelser Prosjektet har hatt som mål å utrede og utvikle et differensierte botilbud for personer med psykiske lidelser eller ruslidelser som trenger ulik bistand knyttet til bolig eller det å bo. Delprosjektet har pågått siden 2013 og ledes fra Virksomhet Hjemmebaserte tjenester. Prosjektgruppen f.v. Vidar Klevi, Birgitte Larsen, Solveig Foss og Even Tornquist. Representant fra NAV var ikke til stede når bildet ble tatt. Utredningen ble politisk behandlet i to saker i 2014 hvorpå det ble konkludert med å legge til rette for et differensiert boligtilbud for denne målgruppen. Det ble vedtatt: Prosjektlederansvaret for gjennomføring av delprosjektet «Boliger til personer med psykiske lidelser og ruslidelser» har vært delt på forrige og nåværende Virksomhetsleder for hjemmebaserte tjenester, hhv. Elisabeth Larsen til høyre og Anne Signora Nilsen til venstre. 1. Å etablere småhus for spesielt vanskeligstilte innbyggere. 2. Å gjøre nødvendige tilpasninger og forbedringer i boligmassen på Tyribo som fungerer som et bofellesskap for personer med psykiske lidelser. 3. Å foreta en vurdering av fremtidig utnyttelse av kommunens bygningsmasse som i dag nyttes til kommunale utleieboliger til målgruppen. Tiltak 2 og 3 i delprosjektet er fremdeles i en arbeidsfase mens småhusene snart står klare for innflytting. 10 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

11 Illustrasjon fra adkomstvei Etablering av småhus lavterskel botilbud Holmestrand kommune er i ferd med å etablere tre småhus slik at særlig vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om et stabilt boforhold. Dette kan forhindre bostedsløshet og dempe eller fjerne behov for midlertidige boliger. Det ble derfor besluttet å etablere 1 småhus i Nordre Kleiv 21 A og 2 småhus i Næskildsgate 10, hvorav det ene huset utformes mer robust enn de andre. Illustrasjonsbildene er av småhuset som skal bygges på Nordre Kleiv. Småhus er enkeltstående og funksjonelle boliger med moderne utforming innenfor små ytre rammer. Boenhetene kan ha overflater og materialer som tåler røff behandling. Boligene er derfor robuste, arealeffektive og lette å holde rene. Husene består av moduler som kan utformes i ulike kombinasjoner, og settes sammen i løpet av en dag. Småhuskonseptet krever tomter som ligger skjermet, og det anbefales ikke å etablere for mange hus på hver tomt. Holmestrand kommune 11 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

12 Boliger til personer med funksjonshemming Fra 2012 til 2013 ble det gjennomført et forprosjekt for å kartlegge og vurdere nåværende og fremtidig boligbehov for personer med nedsatt funksjonsevne. Forprosjektet tok i hovedsak for seg boligbehov for personer med utviklingshemming og personer med utviklingsforstyrrelser. I tillegg ble det gjort en gjennomgang av eksisterende bygningsmasse ved de fem tjenestestedene driftet av Virksomhet Bo og aktivitetstilbud for funksjonshemmede. Dette for å vurdere deres egnethet og omfang i forhold til daværende og framtidig behov. Hovedprosjektet er nå så godt som sluttført og har bestått av flere spreke boligsosiale tiltak: Bygging av garasjer og boder i bofellesskapet Roveveien 17. Etablering av barnebolig. Etablering av avlastningstilbud i samarbeid med Re kommune. Bygging av nytt kommunalt bofellesskap med 8 leiligheter, fellesarealer og nødvendige basearealer på Rove gård. Kartlegging av fremtidige boligbehov hos unge personer med funksjonshemming. I tillegg til det store prosjektet tilknyttet kommunens boligsosiale utviklingsprogram, som omtales nærmere, har virksomheten parallelt etablert et nytt aktivitetssenter for funksjonshemmede. Prosjektledelse Virksomhet Bo- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede blir ledet av Wenche Gregersen, til høyre. Her er hun sammen med Janne Fjørtoft til venstre og Arnth Johnny Midtbø i midten som leder bofellesskap og avlastningstilbud. 12 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

13 Brukerinvolvering Prosjektet har lagt stor vekt på å sikre medvirkning og god informasjon som ble ivaretatt med: Representasjon av tjenesteledere, tillitsvalgt og verneombud i prosjektgruppen Oppnevnt referansegruppe med representasjon fra Rådet for funksjonshemmede, Norsk forbund for utviklingshemmede Nordre Vestfold lokallag og Vestfold Autismeforening. Møter og skriftlig informasjon til pårørende, hjelpeverger og brukere Møter og informasjon til ansatte. Nytt kommunalt bofellesskap Høsten 2014 ble det engasjert en arkitekt som har utarbeidet forslag til utforming av nytt samlokalisert bofellesskapet. Det er brukt et år på utforming av bofellesskapet med medvirkning fra brukere, pårørende, interesseorganisasjoner og ansatte. Byggestart er forventet innledningsvis i 2016 med innflytting senhøsten Bildet viser fasadetegninger av bofellesskapet som er under etablering. Holmestrand kommune 13 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

14 Kartlegging av fremtidige boligbehov De nærmeste årene vil en del av våre unge brukere komme over i voksen alder, og da er det naturlig å tenke på etablering utenfor foreldrehjemmet. NYTT aktivitetssenter for funksjonshemmede Svingen Kommunen disponerer per i dag ikke tilpassede boliger til unge med ervervede skader, ei heller til unge personer med utviklingshemming og/eller utviklingsforstyrrelser. Flere unge bor i dag i uegnede foreldrehjem og svært få boliger i det ordinære boligmarkedet er tilpasset målgruppen. Det var derfor svært viktig å gjennomføre en individuell kartlegging for boligbehov for at kommunen skal kunne planlegge tjenester til denne målgruppen i årene fremover. Tjenesteleder for nytt dagaktivitetstilbud Nancy Junita Fosaas holder aktivitetssenteret for funksjonshemmede åpent fra: mandag til fredag fra kl. 09:00-14:30 Tjenesteleder for Tjenestekontoret Helle Tronstad Larssen t.v. og Koordinator i virksomhet Bo- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede Karin Hansen har utført den presise kartleggingen av fremtidig boligbehov hos unge personer med funksjonshemming. Kommunen har nå oversikt over antatt boligbehov for denne gruppe frem mot Frem mot 2018 skal kommunen bistå 10 unge personer med funksjonshemming med å etablere seg i egen bolig. Senteret har fokus på at deltakerne skal trives og ha en innholdsrik dag med aktiviteter som er tilpasset den enkelte, og hvor det legges til rette for utvikling og opprettholdelse av ferdigheter i sosialt fellesskap med andre. 14 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

15 Boligtilpasning til eldre Kommunene kobler i liten grad boligpolitikk mot eldreomsorg når de planlegger. Økt satsing på ny velferdsteknologi, boligtilpasning og økt samarbeid med private kan spare kommunene for mye penger. Denne erkjennelsen hadde Holmestrand kommune allerede gjort seg i arbeid med forrige boligsosiale handlingsplan, og fikk bekreftelse i forbindelse med intern kartlegging av boligbehov under boligsosialt utviklingsprogram. Når den nasjonale satsningen på velferdsteknologi startet opp tilnærmet parallelt med Holmestrands deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram ble det naturlig å satse på innføring som en del av boligtilpasning til eldre. Bruk av velferdsteknologi vil om få år være en naturlig del av boligtilpasning slik at flere kan bo hjemme lenger med god livskvalitet. Innføring av velferdsteknologi Holmestrand kommune startet innføring av velferdsteknologi i årsskiftet 2012/2013 med gjennomføring av pilotprosjektet Digitalt natt tilsyn på kommunens sykehjem. Dette er videreført i prosjektet Digitalt tilsyn som gjennomføres fra 2014, og nå omfatter sykehjem og omkringliggende omsorgsboliger. Programleder Solfrid Nilsen (bildet) har vært ansvarlig for å koordinere innføringen og gjennomføring av de ulike prosjektene. Foto: Pernilla Tronrud Husbankens tilskudd til tilpasning av bolig Tilskuddet skal bidra til at personer med behov for tilpasset bolig får nødvendig finansiering til å tilpasse sin bolig, samt øke tilgjengeligheten i boligmassen. Tilskuddet kan gis til både eid og leid bolig og til personer som trenger tilpasset bolig på grunn av funksjonsnedsettelser eller aldring. Det gis tilskudd til: Utvendig terrengarbeid Spesialkjøkken/bad Installering av velferdsteknologi Heis m.m. Påbygg/ombygg alt på ett plan Utvidelse av døråpninger Bytte av dører/branndør Fjerning av terskler Annet etter behov Søknad sendes NAV lokalt. Holmestrand kommune 15 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

16 Digitalt natt-tilsyn Kommunen innledet et samarbeid med teknologiutvikleren Arena Helseinnovasjon i Samarbeidet resulterte i gjennomføring av pilotprosjektet Digitalt natt-tilsyn med utprøving av velferdsteknologi fra Prosjektet hadde som mål å øke sikkerhet og trygghet i omsorgstjenesten nattestid. Helt konkret ble det installert «trygghetspakker» med sengealarmer og/eller døralarmer for varsling på beboerrom. Alarmene har gitt trådløs varsling til håndholdte enheter (smarttelefon) som personalet på natt har båret med seg. Pilotprosjektet ble gjennomført i rammen av et nettverk der kommunene Risør, Lier, Nore og Uvdal, Kongsberg og Holmestrand samt teknologileverandørene og forskere inngikk. Kommunenes erfaringer med bruk og drift av velferdsteknologi ble drøftet under nettverkssamlinger i prosjektperioden. Erfaringene med bruk av teknologi skal videreføres til andre tjenestesteder i kommunen der det kan bidra med økt trygghet og sikkerhet til ulike grupper tjenestemottakere. Tjenesteleder Ambjørg Marie Akerholt var ansvarlig for den praktiske implementeringen av digitalt natttilsyn i demensavdelingene ved Holmestrand bo- og behandlingssenter. 16 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

17 Digitalt tilsyn Prosjekt Digitalt tilsyn gjennomføres nå etter samme modell som Digitalt natt-tilsyn, i et nettverk med andre kommuner, teknologileverandører og forskere. Prosjektet ble tildelt 6 millioner kroner fra Regionalt Forskningsfond i 2013, etter søknad skrevet på bakgrunn av kvalifiseringsprosjektet Digitalt natt-tilsyn. I Holmestrand kommune omfatter teknologien som blir implementert digitalt alarmanlegg i sykehjem og omsorgsboliger, og GPS knyttet til leveranser av heldøgnsomsorg. Vi har dermed mulighet til å tilby utendørs sporingsteknologi som tjeneste til beboere og personer på avlastning. Dette gir en trygg uttestingsarena for GPS bruk før kommunen tilbyr tjenesten til hjemmeboende, for at de som ønsker det skal få bo hjemme lenger. Forskningen Digitalt natt-tilsyn og Digitalt tilsyn blir følgeforsket fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Universitetet i Agder. Forskningsprosjektet skal avdekke hva som hemmer og fremmer implementering av velferdsteknologi i den kommunale omsorgstjenesten. Dette spesielt med fokus på behov for kunnskap, organisasjonsendringer som oppstår og pårørendeopplevelser. Forskningsprosjektet vil holde frem til 2017, mens kommunen suksessivt vil implementere velferdsteknologi i ulike tjenesteleveranser. Foto: HBV Fra venstre Professor Tom Eide fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold, sykepleier Adeline Urdalen, tjenesteleder for omsorgsboliger Tone Næss og tjenesteleder i Holmestrand bo- og behandlingssenter Ambjørg Akerholt under workshop på Vitensenteret for helse og teknologi i Drammen. Fra workshop om kommunikasjon på Holmestrand fjordhotell i januar Foto HBV Holmestrand kommune 17 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

18 Samarbeid med frivillig sektor Da Holmestrand kommune forpliktet seg til gjennomføring av boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken i 2011, fulgte forventninger om et tettere samarbeid med frivillig sektor med. Omtrent på samme tid etablerte Frivillighet Norge og KS en samarbeidsplattform og anbefalte organisasjoner på lokalt nivå og kommuner om å etablere tilsvarende. Arbeidet er nå også fulgt opp med Frivillighetserklæringen i 2015 som inneholder grunnleggende prinsipper og overordnede målsettinger for regjeringens samspill med frivillig sektor. Kommunen tok i juni 2012 initiativ til et møte med Holmestrand Frivilligsentral. Hensikten med møte var en felles drøfting av muligheter til å øke frivilligheten i kommunen, og få en oversikt over de ulike frivillige initiativene. Det ble konkludert med at Holmestrand kommune skulle invitere til et fellesarrangement for alle frivillige organisasjoner tilknyttet kommunen. Dermed var den årlige frivillighetskonferansen Å løfte i fellesskap født. Å løfte i fellesskap i 2014 Å løfte i fellesskap Samarbeidsplattformen ble første gang arrangert i 2012 som en idékonferanse knyttet til områder og måter kommune og frivilligheten kunne arbeide sammen for Holmestrandsamfunnets beste. Resultatet ble lagt frem for politisk behandling vårhalvåret 2013 og resulterte i følgende vedtak: Foto: Pernilla Tronrud Folkehelsekoordinator Mari Orten, Programleder Solfrid Nilsen og Selveste Nilsen under forberedelsene til Å løfte i fellesskap i «Å løfte i fellesskap» - samarbeidsplattformen blir et årlig arrangement. Holmestrand kommune vil sikre denne møteplassen for kreativ samhandling om ideer til nye områder og måter for samarbeid mellom sektorene. Arrangementet skal stimulere til økt samarbeid om samfunnsoppgaver som ligger utenfor det offentliges ansvar. Holmestrand kommune skal utarbeide entydige rutiner og retningslinjer for Helse-, sosial-, og omsorgstjenestenes samarbeid med frivillig sektor. Målet er å styrke, øke og utvikle samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor i Holmestrand kommune. Hensikten med tiltaket er først og fremst å gjøre kommunen mer tilgjengelig, og å gjøre det enklere for frivillige lag, foreninger, organisasjoner og enkeltpersoner å få kontakt med oss i kommunen om samarbeid på ulike områder. 18 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

19 Senter for frivillighet og forebygging Senter for frivillighet og forebygging For å få effektuert vedtaket om etablering av entydige rutiner for samarbeid som sikrer kommunens tilgjengelighet ovenfor frivillig sektor og organisering av alle former for samarbeid, skal kommunen utvikle et senter for frivillighet og forebygging. Målet vil være å styrke, øke og utvikle samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor i Holmestrand kommune. Hensikten med tiltaket er først og fremst å gjøre kommunen mer tilgjengelig, og å gjøre det enklere for frivillige lag, foreninger, organisasjoner og enkeltpersoner å få kontakt med oss i kommunen om samarbeid på ulike områder. Utvikling av Senter for frivillighet og forebygging og utvikling av en nettbasert Frivillighetsportal vil være tema for «Å løfte i fellesskap 2015» den 8. desember. Frivillighetskoordinator Holmestrand kommune har opprettet en frivillighetskoordinator som skal være kontaktperson og koordinator for frivillige organisasjoner og personer. De viktigste oppgavene for frivillighetskoordinator vil i utgangspunktet være å samarbeide med organisasjoner, ivareta frivillige, samt bidra til at deres innsats er et godt supplement til kommunale tjenestetilbud. Frivillighetskoordinator vil ha ansvar for drift av kommunens nettside for frivillighet og stimulere til igangsetting av samarbeidsprosjekter i kommunens virksomheter og i lokalsamfunnet. Under å løfte i fellesskap 2014 var det viktig å æres de som æres skal. Her Frivilligsentralens Kathe Bæver og Bjarne Mathisen som fikk utmerkelse for ideen til en samarbeidsplattform og slagordet «Å løfte i fellesskap». Botne og Holmestrands sanitetsforening ved Marit Thorkildsen og Siri Slethei Rustad fikk utmerkelse for bredden de yter i samarbeidprosjekter med kommunen med; Samarbeidsavtale om beredskap med responstid på 1time stiller de med medhjelpere ved større ulykker, kriser og katastrofer, Deltakelse i strøsandprosjektet, Langt og trofast bidrag til sosialt samvær med beboerne på sykehjemmet og i omsorgsboligene på Rove, Bidrag til løypemaskin i Botnemarka. Sist men ikke minst fikk Mari Orten, vår egen Folkehelsekoordinator, utmerkelse for å være kommunens «lim» i samarbeidsprosjekter med frivillig sektor. Holmestrand kommune 19 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

20 Organisering av det boligsosiale arbeidet Organisering og koordinering av bo- og tjenestetilbudet til innbyggere med behov for bistand utgjør en kritisk suksessfaktor for å lykkes på det boligsosiale fagfeltet. NYTT boligutvalg Delprosjektet Organisering og koordinering av tjenester har bidratt til å sikre hensiktsmessig organisering av tjenestetildeling innenfor det boligsosiale området og helse- og omsorgsområdet. Dette gjennom etablering av nye strukturer, koordinering og gjennom bekreftelse av det eksisterende. Innbyggernes rettigheter sikres i forhold til boligsosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester. Holmestrand kommune er en dynamisk organisasjon og organiseringen av tjenester vil endres kontinuerlig ut fra brukernes behov. Det boligsosiale arbeidet i Holmestrand kommune ytes av flere ulike virksomheter, og boligsosiale tjenester fra ulike tjenestesteder. Åtte av kommunens virksomheter er direkte involvert, og prosjektet har fått beskrevet en helt klar arbeidsdeling mellom disse som også fremkommer i den nyrullerte Boligsosial handlingsplan Prosjektet har blant annet også bidratt til: Etablering av nytt Boligutvalg Nye rutiner for boligtildeling Samarbeidsavtale med Holmestrand boligstiftelse (HBS) Etablering av fast samarbeidsarena mellom NAV, kommunalteknikk og psykisk helsetjeneste for voksne for å følge opp kommunens boliger til særlig vanskeligstilte og beboerne som bor i dem. Fra venstre tjenesteleder omsorgsboliger Tone Næss, leder for Boligutvalget Helle Tronstad Larssen, representant fra USBL Kari Hjerpåsen, sekretær for Boligutvalget Mads Vestby og boveileder fra Psykisk helsetjeneste for voksne Birgitte Larsen. Nytt boligutvalg Nytt Boligutvalg ble etablert og iverksatt i Leder av kommunens Tjenestekontor er også leder av Boligutvalget for å ivareta gjennomgående representasjon mot boligtildeling og tjenestetildeling generelt. Boligutvalget er tverrfaglig sammensatt og sikrer alle hensyn i tildelingen av boliger og plasser. Annenhver uke har Boligutvalget samarbeidsmøte med representanter fra USBL som forretningsfører for Holmestrand Boligstiftelse. Virksomhetsleder for Helse og oppvekst Mona Pettersen har ledet delprosjektet. 20 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

21 Boligsosial handlingsplan Holmestrand kommune rullerte sin boligsosiale handlingsplan høsten I Boligsosial handlingsplan videreføres målgruppestrategien fra Boligsosialt utviklingsprogram. Dette betyr at delmål og prioriterte innsatsområder konkretiseres i tiltak som er relevante for den enkelte målgruppe. Det boligsosiale arbeidet vil dels ha form som direkte brukerrettet innsats, dels som bekjempende og forebyggende prosjekter og knyttes til følgende målgrupper: Unge i alderen 17 til 25 Bostedsløse personer Personer med psykiske lidelse og/eller ruslidelser Seniorer og eldre Personer med funksjonshemming Flyktninger Holmestrand kommune 21 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

22 Brannforebygging og ungdomsfokus i ny handlingsplan Foruten fortsatt satsning knyttet til alle målgrupper som er vanskeligstilte på boligmarkedet, inneholder Boligsosial handlingsplan også noen nye innsatsområder. Trygg hjemme: målrettet brannforebygging mot utsatte grupper Brannforebyggende avdeling i Vestfold interkommunale brannvesen (VIB) har satt seg som mål å utføre brannforebyggende informasjons- og motivasjonsarbeid rettet mot risikogrupper for å følge opp føringene i NOU 2012:4 Trygg hjemme (JD, 2012). VIB ønsker å jobbe målrettet mot risikogrupper i samarbeid med kommunens tjenester. VIB skal derfor inviteres med i alle boligprosjekter rettet mot risikogrupper den neste fireårsperioden. Ungdom fra i sårbare overganger Ikke alle unge har pårørende som gir tett oppfølging, trygge rammer og annen form for omsorg. For utsatt ungdom kan fraværet av voksenpersoner gjennom skolegang, arbeid, sosialt liv og etablering i egen bolig gjøre overgangene ekstra sårbare. Ungdom i sårbare overganger vil trenge denne støtten fra det offentlige hjelpeapparatet, og i Holmestrand kommune ser vi flere og flere ungdommer med behov for støtte til å mestre egen tilværelse. Det skal derfor initieres et prosjekt der samordnede oppfølgingstjenester settes inn i sårbare overganger for de som trenger det. Oppfølgingen skal ha fokus på bolig, aktivitet, deltakelse og mestring. Det skal etableres overordnet samarbeidsforum der ledere fra flere instanser sammen beskriver og innfører en modell for kommunens arbeid med utsatt ungdom og iverksetter nødvendige tiltak for implementering. Kommunen har svært god erfaring med denne typen arbeid fra før blant annet gjennom SAMBUH 1 -prosjektet. Virksomhetene NAV og Helse og oppvekst er ansvarlige for å etablere prosjektet. 1 Samhandlende tjenester for barn og unge i Holmestrand 22 Boligsosialt utviklingsprogram sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

23 Holmestrand kommune 23 Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd

24 Tusen takk til kjøkkensjef Marit! Og hennes stab for bevertning i møter og seminarer gjennom fire år med Boligsosialt utviklingsprogram i Holmestrand kommune proffhand.no Boligsosialt utviklingsprogram Sluttrapport.indd