Halvårsrapportering Holmestrand kommune, desember 2014

Transkript

1 Halvårsrapportering Holmestrand kommune, desember 2014

2 Skjema for halvårsrapportering Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering til oppdragsgivere. Rapporteringsmal Denne malen har bl.a. tatt utgangspunkt i skjemaet for påmelding til boligsosialt utviklingsprogram. Leveres og hvert år. 1. Formalia Kommunens navn: Holmestrand kommune Programleder: Solfrid Nilsen Programstart: Oktober 2011 Rapporteringsdato: Behandlet i styringsgruppen: Utfylt av: Solfrid Nilsen Telefon: Mobil: E-post: Solfrid.Nilsen@holmestrand.kommune.no

3 2. Bakgrunn for kommunens deltakelse Holmestrand kommune begrunnet sin søknad til programmet med store og kjente utfordringer med å etablere helhetlige gode tilbud til vanskeligstilte og personer uten fast bopel. Kommunen vurderte at deltagelse i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram ville styrke kompetansen og tiltakskjeden på området vesentlig. I tillegg ville satsingen gi Holmestrand mulighet til å satse bredere og raskere med å innfri hovedutfordringene skissert i kommunens boligsosiale handlingsplan. Følgende målsettinger for kommunens boligsosiale arbeid er definert i søknaden til Husbankens boligsosiale utviklingsprogram: Utvikle tjenestetilbud og skaffe egnede boliger som er tilpasset innbyggernes behov gjennom tverrsektorielt samarbeid og samarbeid med andre forvaltningsnivåer og institusjoner. Varig bosetting av de vanskeligst stilte på boligmarkedet. Minimering av behov for akutt botilbud og finne løsninger på midlertidige boliger. Sørge for at flest mulig klarer å bo i egen bolig over tid minimere utkastelser. Bedre organisering som sikrer riktig informasjon, økt tilgjengelighet og brukervennlighet. Etter prosjektslutt, ha et bolig- og tjenestetilbud som håndterer problematikken rundt bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet på en tilfredsstillende måte. Sørge for at Boligsosial handlingsplan følges opp. Holmestrand kommune går nå over i det avsluttende året av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Mange ansatte har lagt ned en formidabel innsats med planlegging, gjennomføring og avslutning av delprosjekter også i høsthalvåret Mål for kommunens program Programbeskrivelse for boligsosialt utviklingsprogram i region sør (Husbanken, 2009) har vært førende for kommunens arbeid med mål og strategi for boligsosialt utviklingsprogram. To punkter har satt et særlig preg på resultatet; «Kommunens mål formuleres lokalt ut fra den enkelte kommunes utfordringer og prioriteringer». «Programsatsingen må til enhver tid ses i sammenheng med andre satsinger og styringssignaler fra Kommunal- og regionaldepartementet innenfor den sosiale boligpolitikken og tilgrensende områder.» Holmestrand kommunes program gjennomføres med en målgruppestrategi, og det er definert ett hovedmål og fire delmål som skal innfris. Strategi og mål er utarbeidet med bakgrunn i et samlet kunnskapsgrunnlag fra tre hovedkilder: 1) Holmestrand kommunes boligsosiale handlingsplan , 2) Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune en foranalyse (NIBR, 2012), 3) Intern kartlegging av boligressurser og boligbehov, gjennomført fra Den overordnede ambisjonen for kommunens programarbeid, er likelydende med programsatsingens visjon: Alle skal kunne bo godt og trygt Hovedmålet beskriver kommunens ønskede sluttresultat når utviklingsprogrammet er gjennomført: Holmestrand kommune har ved utgangen av 2015 et tverrfaglig bolig- og tjenestetilbud som sikrer bostedsløse- og vanskeligstilte innbyggere en trygg og tilpasset bolig. Med utgangspunkt i hovedmålet og Husbankens mål med satsningen; økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet, økt boligsosial kompetanse i kommunene og økt boligsosial aktivitet i kommunene, er det definert følgende delmål for lokal gjennomføring:

4 1. Boligmassen er tilpasset målgruppenes behov 2. Vanskeligstilte er i stand til å skaffe og beholde egnet bolig 3. Tilpasset bolig er en systematisert, integrert og koordinert del av det helhetlige tjenestetilbudet 4. Midlertidige boliger er tilgjengelig For å innfri hovedmålet er syv ulike delprosjekter, som retter seg mot ulike delmål igangsatt. Fem delprosjekter er knyttet til målgrupper som er spesielt vanskeligstilte på boligmarkedet, ett til organisering av det boligsosiale arbeidet og ett til stimulering av frivillig innsats: Boligtilpasning for eldre og personer med funksjonsutfordringer o innføring av velferdsteknologi o etablering av nye sykehjemsplasser Boliger til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelser. Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Boliger til personer med funksjonshemminger (bolig- og aktivitetstilbud) Struktur, organisering og koordinering av det boligsosiale arbeidet og øvrige tjenester. Å løfte i fellesskap stimulering av praktisk samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Delprosjektenes fremdrift og øvrige resultater beskrives under delmålene 1-4 under programmets hovedmål. Programmets hovedmål 1: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål 1 Boligmassen er tilpasset målgruppenes behov Delprosjekt: Boligtilpasning for eldre og personer med funksjonsutfordringer- Innføring av velferdsteknologi: Delprosjektet har som mål å øke kunnskap og ferdigheter rundt boligtilpasning, i første rekke med økt bruk av velferdsteknologi for økt trygghet og sikkerhet for eldre og personer med funksjonsutfordringer. Høsthalvåret 2014 har det vært arbeidet med følgende tiltak: Digitalt alarmsystem i heldøgnsomsorg. Oppstart av det offentlige forsknings- og utviklingsprosjektet Intelligente helse- og omsorgstjenester ble igangsatt våren Prosjektet skal videreføre implementering av velferdsteknologi i form av et digitalt alarmsystem på sykehjem og i omsorgsboliger med heldøgnsomsorg for eldre fra 2014 til All installasjon ble ferdigstilt i november og oppstart av alarmsystemet er igangsatt ved en avdeling nå i desember 2014, innføringen breddes rett over nyttår. Kommunen har søkt Husbanken om utbetaling av investeringstilskuddet som dekker 40 pst av kostnadene til innføring av velferdsteknologi i eksisterende bygg. Digitalt tilsyn et forskningsprosjekt. Forskningen på innføring av velferdsteknologi i kommunen videreføres etter at Regionalt forskningsfond bevilget 6 millioner kroner til prosjektet i desember Forskningsprosjektet startet opp vårhalvåret 2014 og vil pågå til I tillegg til å delta i den løpende datainnsamlingen har

5 medarbeidere fra kommunen deltatt på en workshop i høst for å dele erfaringer om innføring av teknologi med andre kommuner. Økt antall sykehjemsplasser: Det er satt i gang et arbeid for å utvide antall plasser ved Holmestrand sykehjem. Sykehjemmet utvides med to korttidsplasser fra og mulig to langtidsplasser innen Løsningsforslag for bygging av de nye plassene skal etter planen presenteres for politikerne i inngangen ti Delprosjekt: Boliger til personer med psykiske lidelser og/eller ruslidelse. Hovedaktiviteten i prosjektet høsten 2014 har vært rundt etablering av nytt lavterskel botilbud til personer som er spesielt vanskeligstilte på boligmarkedet. Holmestrand Bystyre besluttet den 10. desember å etablere 3 små hus forbeholdt personer som er svært vanskeligstilte på boligmarkedet, og som er eller står i fare for å bli bostedsløse. Til dette er det utpekt 2 tomter der det også er mulighet for senere å etablere et par hus til. Videre arbeid vil foregå uavbrutt frem til botilbudet er innflytningsklart.. Delprosjekt: Boliger til personer med funksjonshemminger (bolig- og aktivitetstilbud) Forprosjektet Kartlegging og vurdering av framtidig boligbehov endret bostruktur for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble gjennomført første halvår Det ble da foretatt en gjennomgang av eksisterende bygningsmasse med påfølgende vurdering av egnethet og omfang i forhold til nåværende og fremtidig behov. I forlengelsen ble det etablert et delprosjekt som skulle bidra til at personer med utviklingshemming og personer med utviklingsforstyrrelser i kommunen får et bolig- og tjenestetilbud som fremmer selvstendighet og selvbestemmelse I Bystyret den 17.juni 2014 ble et byggeprosjekt for samlokalisering av bofellesskapene behandlet og vedtatt. Kommunen skal prosjektere og bygge et bofellesskap for personer med nedsatt funksjonsevne med 8 leiligheter, fellesareal og nødvendige basearealer på Rove Gård. Arbeidet med regulering og prosjektering ble igangsatt våren I desember 2014 er det valgt ut arkitekt som skal gjennomføre dette arbeidet. Kommunen er også tildelt midler fra Helsedirektoratet til å prøve ut hverdagsrehabilitering som tjeneste parallelt med etablering av nytt bofellesskap, for å sikre beboerne økt selvstendighet og en best mulig tilpasning. Hverdagsrehabiliteringsprosjektet startet opp vårhalvåret Som del av hverdagsrehabiliteringen tas det i bruk nettbrett som ledd i å øke beboernes selvstendighet

6 Delmål 2 Vanskeligstilte er i stand til å skaffe og beholde egnet bolig Delprosjekt: Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Delprosjektet som ble ledet fra NAV er avsluttet høsthalvåret Prosjektet har bestått av tre hovedtiltak for å bekjempe og forebygge bostedsløshet i Holmestrand kommune. For å bekjempe bostedsløshet er det nå etablert egnede midlertidige boliger for enkeltpersoner og familier i akutt krise som trenger bopel i en overgangsperiode. For å forebygge bostedsløshet er det utviklet rutiner for å forhindre utkastelser. Det tredje hovedtiltaket «fra leie til eie» har bistått husstander som leide kommunale utleieboliger med eieretablering. Det er utarbeidet en sluttrapport for Leie til eie i Holmestrand kommune, denne ble behandlet i Bystyret den 10. desember. Rapporten legges som vedlegg under punkt 8 Suksesshistorier. Boligkoordinator: Med bakgrunn i erfaringer fra Leie til eieprosjektet og generell kartlegging er det i forlengelse av ovennevnte prosjekt opprettet en Boligkoordinator-funksjon på psykiatri/rusfeltet i NAV, med midler bevilget fra Fylkesmannen i Vestfold. Funksjonen skal ha et spesielt oppfølgingsansvar rettet mot boligetablering og tjenestekoordinering for personer med rus og/eller psykiatrirelaterte utfordringer Delprosjekt: Å løfte i fellesskap samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor i Holmestrand Delprosjektet ble satt i gang i 2013 for å stimulere til økt samarbeid om samfunnsoppgaver som ligger utenfor det offentliges ansvar (også på det boligsosiale området). Kommunen tok høsten 2013 tatt initiativ til en idedugnad. En oppsummering av resultatet er gjennomført våren 2014 og beskrevet i en rapport, med forslag til veien videre. Foruten at Å løfte i fellesskap vil arrangeres som en samarbeidsplattform hvert år, skal arbeidet videreføres med utarbeidelse av interne kommunale rutiner for samhandling med frivillig sektor Å løfte i fellesskap 2014 ble gjennomført den 21. oktober med fokus på folkehelse. Referat fra det åpne møtet er under utarbeidelse på rapporteringstidspunktet.

7 Delmål 3 Tilpasset bolig er en systematisert, integrert og koordinert del av det helhetlige tjenestetilbudet Delprosjekt: Organisering og koordinering av boligsosialt arbeid, boligsosiale tjenester og helse- og omsorgstjenester Delprosjektet er nå avsluttet og en sluttrapport er under utarbeidelse. Hensikten med prosjektet var å bidra til at personer som mottar tjenester fra kommunen opplever et helhetlig tilbud der bolig utgjør en del av helheten. Det er nå implementert en ny struktur som skal sikre tverrfaglig samhandling internt i organisasjonen og med aktuelle eksterne aktører Delmål 4 Midlertidige boliger tilgjengelig Jmf. delprosjekt: Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Programmets hovedmål 2: Økt boligsosial kompetanse i kommunene Beskrivelse av mål Resultat Varighet (ferdig når) Delmål Kommunen har siden programoppstart høst 2011 hatt et sterkt fokus på kompetanseheving både med spredning av litteratur, presentasjoner og nyhetsbrev. Innsatsen er videreført i Politisk utvalg for Oppvekst og omsorg har vært løpende orientert om igangsetting og fremdrift i delprosjekter. Nyhetsbrev med oppsummering av fremdrift publiseres ved avslutningen av året Programmets hovedmål 3: Økt boligsosial aktivitet i kommunene Beskrivelse av mål Resultat delmål Jmf. beskrivelser under hovedmål 1 og 2. Varighet (ferdig når)

8 4. Organisering Beskriv måten programarbeidet er organisert på med et organisasjonskart som viser de ulike delprosjektene og rapporteringsvei. Roller og oppgaver beskrives kort. Programarbeidet organiseres med en overordnet styringsgruppe, og prosjektgrupper på hvert av de syv innsatsområdene. Prosjektlederne rapporterer direkte til styringsgruppen ved hvert styringsgruppemøte med fremlegg av oppdatert aktivitetsplan. Prosjektlederne og programleder sikrer at områder og tiltak ses i en sammenheng. Styringsgrup pe Koordinering av tiltak Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Prosjektgruppe Styringsgruppen: Består av 7 virksomhetsledere, kommunalsjef, økonomisjef, ekstern faglig representant, observatører fra Husbanken, og programleder som styringsgruppens sekretær: Anne Marit Bakka, Kommunalsjef (styringsgruppens leder) Elisabeth Larsen, Virksomhetsleder hjemmebasert omsorg Hilde Ruså, Virksomhetsleder heldøgns omsorg Mona Pettersen, Virksomhetsleder helse og oppvekst Wenche Gregersen, Virksomhetsleder bolig- og aktivitetstilbud for funksjonshemmede Bodo Havelberg, Virksomhetsleder kommunalteknikk Svend Bergan Grane, Virksomhetsleder plan- og bygg Inger Michelsen, Virksomhetsleder NAV Janne Visnes Melgaard, Økonomisjef Ellen Andvig, Institutt for forskning innen psykisk helse og rus, HiBu (faglig repr.) Stein-Roger Westbye, Representant fra Husbanken, region sør (observatør) Solfrid Nilsen, Programleder (styringsgruppens sekretær) 5. Samarbeidspartnere og aktører Gi en oversikt over hvilke faginstanser og aktører som deltar og på hvilken måte er de involvert. Sett kryss i ruten der det passer. Kommunalt baserte Sentraladministrasjon Planseksjon Boligforvaltning Ansvarlig Husbankens virkemidler Psykiatritjeneste Formell deltakelse Aktiv deltakelse Blir informert Ingen deltakelse

9 Rustjeneste Barneverntjeneste Helsetjeneste Sosialtjeneste/NAV Utekontakt e.l. Andre Oppfølgingstjenesten Helseforetak rus Helseforetak psykiatri Namsmyndighet Politi Fylkesmann Kriminalomsorg Frivillige organisasjoner Boligbyggelag Private utleiere Andre; 6. Brukermedvirkning Beskriv hvem som er brukere (målgrupper) og beskriv hvordan dere involverer disse i programmet og delprosjektene. Brukermedvirkning/brukerinvolvering og samarbeid med eksterne ivaretas med referansegrupper og/eller brukerdeltakelse i prosjektgrupper. Medvirkningen skal vurderes og beskrives for hvert enkelt tiltak der dette er relevant. Når det gjelder medvirkning i det øvrige overordnede programarbeidet vil informasjon og drøfting inngå i ordinære rutiner etter bestemmelser i KS Hovedavtalen (KS, 2010), tilpasset den enkelte virksomhet og kommuneadministrasjonen. Dermed sikres forankring av aktivitet og implementering av eventuelle endringer på en god måte. 7. Ressursbruk Tilsagn om kompetansetilskudd Utbetalt beløp Kommunal egenfinansiering Totalt forbruk per dato

10 8. Suksesshistorier

11 Prosjekt Leie til eie - sluttrapport

12 Innhold Innledning Bakgrunn for prosjektet Prosjektets mål Effektmål Målgruppe Gjennomføring Organisering Metode Informasjon Økonomiske virkemidler Praktisk veiledning Tilgjengelighet Resultater Vanskeligstilte inn på boligmarkedet Eieretableringer Veiledningsmøter Frigjøre utleieboliger til vanskeligstilte Erfaringer fra prosjektet og ny praksis Avsluttende betraktninger Grunnlagsdokumentasjon... 17

13 Innledning Som en del av kommunens arbeid med forebygging og bekjempelse av bostedløhet, har vi i perioden mai oktober 2014 gjennomført et Leie til eie-prosjekt. Prosjektets mål var å kartlegge muligheten for eieretablering blant et utvalgt leietakere i kommunalt disponerte boliger og bistå disse i prosessen ved boligkjøp. Bakgrunn for prosjektet Holmestrand kommune har deltatt i Boligsosialt utviklingsprogram siden Programmet er en del av regjeringens samlede innsats for å bekjempe fattigdom, og motvirke sosiale ulikheter i befolkningen. Visjonen er at alle skal kunne bo trygt og godt. Kommunens mål med programmet er å utvikle et tverrfaglig bolig- og tjenestetilbud som sikrer bostedsløse- og vanskeligstilte innbyggere en trygg og tilpasset bolig innen Det ble utført en analyse av kommunens boligsosiale arbeid i 2012, levert av Norsk institutt for by- og regionforskning. Etter anbefalinger i rapporten gjennomførte kommunen så en intern kartlegging av boligressurser og boligbehov. Samlet sett avdekket undersøkelsene utfordringene som danner grunnlag for blant annet prosjektet «Leie til eie». Holmestrand kommune har i dag rundt 250 utleieboliger med kommunal tildelingsrett (heretter kommunale utleieboliger). En av utfordringene som kom frem i intern kartlegging i 2012 var at det var liten gjennomstrømning i kommunale utleieboliger. En stor andel husstander hadde lang botid med leieforhold med varighet på opp mot 20 til 30 år. Mange av disse hadde ikke evaluerte leieforhold eller tidsbestemte leiekontrakter. Prosjektets mål Leie til eie-prosjektet har hatt følgende mål: Kartlegge muligheten for eieretablering hos husstander i kommunale utleieboliger og bistå med mulighet til å kjøpe egen egnet bolig. Effektmål At flere vanskeligstilte kan få mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Frigjøre utleieboliger til andre vanskeligstilte. Erfaringer fra prosjektet skal danne grunnlag for ny praksis. Kartlegging av eierpotensialet og bistand til vanskeligstilte med å kjøpe egen og egnet bolig blir del av ordinær saksbehandling på området. Målgruppe Målgruppen i prosjekt Leie til eie ble plukket ut etter følgende kriterier: Husstander i ordinær type bolig Uten bostøtte Alder under 70 år Målgruppen hadde stor variasjon i alder, botid og inntekt. I utvalget av den ble det fokusert på husstander med en vesentlig endret og bedret livssituasjon nå enn ved tildelingstidspunktet. Enslige eldre personer med sosiale- og/eller helsemessige utfordringer inngikk ikke i utvalget. Totalt satt vi igjen med en målgruppe på 29 husstander etter utvalg mot ovennevnte kriterier.

14 Gjennomføring Prosjektet startet opp i mai 2013 og ble gjennomført i 2 deler. I 2013 var tiltaket implementert i ordinær praksis. Fra januar 2014 ble tiltaket så styrket ved å engasjere en dedikert prosjektleder i 50 % stilling. Målet med økt eieretablering for husstander i kommunale utleieboliger og å frigjøre boliger til vanskeligstilte har vært gjennomgående likt i hele prosjektperioden. Organisering Prosjektet har vært organisert under boligsosialt utviklingsprogram. «Leie til eie» er et tiltak under ett av programmets seks delprosjekter: Forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Prosjektet ble gjennomført med en prosjektgruppe i NAV. Prosjektets styringsgruppe Prosjektgruppe Evt. ressurs- el. referansegruppe Styringsgruppen for boligsosialt utviklingsprogram ledet av kommunalsjef Anne Marit Bakka Mads Westby Inger Michelsen (prosjekt eier) Helge Skarstad Janne Solborg(prosjektleder) Harald Røed, Holmestrand Boligstiftelse Solfrid Nilsen, programleder boligsosialt utviklingsprogram Samarbeidspartnere: Usbl Garanti Eiendomsmegling 1, Husbanken, Holmestrand Boligstiftelse V/ Harald Røed. Metode Prosjektet gikk ut på å kartlegge eierpotensialet for en gruppe leietakere som bor i kommunale utleieboliger og bistå i forhold til eieretablering der dette var mulig. Det ble utviklet en metode for gjennomføring av prosessen fundert på 1) Informasjon, 2) Økonomiske virkemidler 3) Praktisk veiledning og 4) Tilgjengelighet. Informasjon For å være mest mulig åpen om prosjektet til husstander i kommunale utleieboliger ble det sendt ut Infobrev til alle leietakerne i mars 2014 i tillegg til at vi informerte om prosjektet i Byavisa i Holmestrand 9.mai (vedlegg nr 1). Vi informerte om at målet med prosjektet var at flere vanskeligstilte skulle få muligheter til eieretablering men også at vi trengte kommunale boliger til de mest vanskeligstilte som står på venteliste til kommunal utleiebolig. Økonomiske virkemidler Startlån, etableringstilskudd og bostøtte er behovsprøvde virkemidler som kommunen har for å bidra med eieretablering for vanskeligstilte innbyggere. Disse har også vært de viktigste økonomiske virkemiddelene i prosjekt- Leie til eie. Startlån er en låneordning som behandles i kommunene. Husbanken finansierer ordningen og kommunene har utarbeidet egne retningslinjer for hvordan ordningen skal brukes. Startlån skal være en finansieringsmulighet for vanskeligstilte som ikke får lån i bank. Holmestrand kommune har økt sitt låneopptak til videretildeling av startlån med 10 millioner i overgangen til Totalt har kommunen i år kr 30 millioner til disposisjon for videretildeling av startlån. 1 Garanti Eiendomsmegling As har foretatt verdivurdering som grunnlag for salgspriser.

15 Etableringstilskudd er også et virkemiddel finansiert av Husbanken som behandles i kommunen. Ordningen kan brukes ved refinansiering av lån eller ved behov for tilleggsfinansiering ved boligkjøp. Målgruppen for tilskuddet er husstander med varig lav inntekt som ikke er i stand til å betjene fullt boliglån. Tilskuddet betales ikke tilbake men avskrives med 5 % i året i 20 år. Bostøtte er en behovsprøvd statlig støtteordning for de med lavest inntekt og høye boutgifter. I Leie til eie prosjektet ble boligkjøp finansiert med startlån, etableringstilskudd, bostøtte, egenkapital og lån i bank eller en kombinasjon av noen av virkemidlene. Økonomikriteriet ble sett på den viktigste forutsetningen for eieretablering og det var nødvendig å gjennomgå budsjettet med bruker og dokumentere vurderingene rundt økonomien til den enkelte husstand. Vi vurderte eierpotensialet blant annet ut i fra husstanden samlede inntekt og om inntekten var fast og forutsigbar. En annen viktig vurdering var om husstanden over tid ville kunne tåle en viss renteoppgang. Vi brukte Husbankens kalkulasjonsrente på 6,25 % i våre beregninger. Alle sakene ble behandlet i Boligutvalg for startlån og tilskudd. Det ble også skrevet et referat etter møte en og et sammenfattet saksnotat i hver sak. Praktisk veiledning Målgruppen fikk innkalling til veiledningssamtaler(vedlegg 2). Veiledningssamtalene som fulgte ble tilpasset individuelt i forhold til den enkeltes forutsetninger. I samtalene har vi gjennomgående hatt fokus på å skape tillitt og trygghet. Vi har videre møtt husstandene med respekt for omfanget av sosiale og økonomiske aspekter ved å eie egen bolig. Det ble satt av god tid til møtene og målet i første omgang var å skape tillitt og trygghet. Senere ble veiledningssamtalene en arena for motivasjon og mestringsfølelse der vi så at eieretablering kunne være mulig. Vi spurte litt rundt bosituasjon, informerte om Husbankens virkemidler og kom inn på økonomidelen som en naturlig del i forhold til kartlegging av den enkeltes mulighet. Det ble laget en plan for videre oppfølging og eventuell avtalt fremdrift og det ble skrevet referat i hver enkelt sak. Vi baserte samtalene på frivillighet og trygget om at ingen skulle miste den boligen de leide. Alle i målgruppen som vi har hatt kontakt med i prosjektperioden har også mottatt ett individuelt tilpasset brev der vi har oppsummert den enkelte sak. Vi informerte samtidig om at prosjektet skulle avsluttes i løpet av oktober måned men at boligkontoret kunne kontaktes ved eventuelle spørsmål eller dersom situasjonen skulle endre seg. Tilgjengelighet Prosjektleder var til enhver tid tilgjengelig for telefonsamtaler og nye møter på kort varsel. Denne tilgjengeligheten ble ansett som viktig når spørsmål dukket opp i forhold til saksbehandlingen, og noen trengte å komme innom på kort varsel for å trygges i form av informasjon. Denne graden av tilgjengelighet er også nødvendig for å følge opp og få inn nødvendig dokumentasjon som trengs relatert til planlegging og saksbehandling.

16 Resultater Resultatet av Leie til eie-prosjektet er målt etter innfrielse av prosjektets effektmål. I 2013 arbeidet vi med 5 husstander og i 2014 har vi arbeidet med en gruppe på 24 husstander der flere ønsket å se på muligheten for å eie egen bolig. Vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Målgruppen totalt har bestått av 29 husstander eller søkere på kommunal utleiebolig. Mange i målgruppen hadde lang botid og tidsubestemte leiekontrakter. Kartlegging og veiledningsmøter har tatt tid og bistandsbehovet har for enkelte vært stort. Boligkjøp har vært basert på frivillighet og det har vært viktige å bruke tid på å skape tillitt, trygghet, motivasjon og mestring. Eieretableringer I 2013 var det 5 husstander som kjøpte bolig mens vi i 2014 har eieretablert 4 husstander. Tilsammen har vi bistått 9 husstander med eieretablering. 10 husstander hadde for svak økonomi til at vi gikk videre med prosessen. 6 husstander trakk seg eller ønsket ikke å kjøpe bolig av ulike årsaker. 1 husstand fikk innvilget startlån og etablerings tilskudd men lyktes ikke med boligkjøp. 3 søknader er ikke ferdigbehandlet når rapporten ble skrevet. Veiledningsmøter Totalt har vi gjennomført 85 veiledningsmøter. Dette fordelt på hhv. 60 veiledningsmøter i 2014 og 25 veiledningsmøter i I tillegg har vi hatt flere telefonsamtaler. Ved eieretableringer har vi i gjennomsnitt hatt 5 møter med hver husstand og flere telefonsamtaler. I husstandene der vi tidlig kartla for svak økonomi var det nok med ett møte. De som ikke lyktes med eieretablering eller som trakk seg midt i prosessen gjennomførte vi 2 til 3 møter med. Frigjøre utleieboliger til vanskeligstilte Ett av effektmålene i dette prosjektet er å frigjøre boliger til de mest vanskeligstilte. I 2013 ble det gjennomført eieretablering for 5 husstander og tre husstander kjøpte den kommunale utleieboligene de leide. I 2014 ble det gjennomført 4 eieretableringer hvorav 3 husstander kjøpte den kommunale utleieboligen de leide. 6 av 9 husstander kjøpte altså boligen de leide av Holmestrand boligstiftelse. De resterende 3 husstandene som ble eieretablert var søkere og sto i kø for kommunal utleiebolig da de fikk mulighet til å kjøpe egen bolig. Dette betyr i praksis at ingen boliger er frigitt til nye vanskeligstilte i prosjektperioden. Erfaringer fra prosjektet og ny praksis. Hovedårsaken til at vi lyktes med eieretableringer i prosjektet var tilfredsstillende økonomi hos husstandene i kombinasjon med tett oppfølging fra NAV. Oppimot 50 % av målgruppen hadde for svak økonomi og/eller vil trenge bistand i lang tid før det kan bli aktuelt å se på mulig eieretablering på nytt. Boligetablering for vanskeligstilte vil imidlertid fortsatt være et viktig fokusområde både nasjonalt og lokalt og det er viktig at erfaringer fra prosjektet bidrar til å forbedre praksis på følgende områder: Bygge god struktur og etablere systemer og rutiner for eieretablering for de brukerne er varig ute av stand til å kunne etablere seg på vanlig måte med egenkapital og lån i bank.

17 Sikre at vanskeligstilte som trenger bistand og støtte med å etablere seg i egnet bolig får den hjelpen de trenger. Bedre og tettere oppfølging av vanskeligstilte som ikke har eget og egnet bosted. Tettere oppfølging av leietakere i kommunale utleieboliger med evaluering av leieforholdet sånn at vi sikrer større gjennomstrømning i boligene. Det bør lages en individuell boligplan med mål for alle i kommunal utleiebolig og andre som trenger bistand til å skaffe bolig. Erfaringene må deles og bidra til å fremme en struktur og bedring av praksis i forhold til arbeidet med forvaltningen av kommunalt tildelte utleieboliger. Avsluttende betraktninger Vi har brukt mye tid på hver enkel eier etablering. Behov for betenkningstiden og stort bistandsbehov har gjort at saker har dratt ut i tid. Flere kunne ha klart å eie egen bolig men av forskjellige årsaker har vi ikke lykkes med dette. Vanskeligstilte har ofte sosiale, helsemessige og/eller økonomiske utfordringer som gjør det vanskelig å etablere seg i egen eid bolig. Mange tenker at de aldri vil kunne ha økonomi og mulighet til å bo et annet sted enn i den kommunale utleieboligen, eller kvalifisere til å komme ut på boligmarkedet. Noen er engstelig for å sette seg i gjeld fordi de tidligere har opplevde store utfordringer med økonomien og hatt vanskeligheter med å beholde boligen de en gang eide. Det har for en del leietakere blitt mange telefonsamtaler og mange veiledningsmøter for å komme i mål med kartlegging for boligkjøp. Motivasjon og muligheten for å kjøpe bolig har for mange vært fjernt og flere hadde ikke trodd de skulle få mulighet til å eie egen bolig. Noen følte de bodde trygt og godt i den leide boligen og ønsket ikke endring. Flere av leietakerne har lang botid (opptil 20 år)og har sett på boligen som hjemmet sitt. Noen har derfor trengt ekstra med tid på å tenke etter at vi tok kontakt først gang. De som i løpet av prosjektperioden har endt opp med å kjøpe bolig har i stor grad trengt bistand i hele kjøpsprosessen. Vedlegg: 3. Grunnlagsdokumentasjon Programplan, boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt arbeid i Holmestrand kommune en foranalyse. Sentrale styringsdokumenter og bystyrevedtak: Holmestrand Kommune Boligsosial Handlingsplan Prosjektrapport :Eieretablering blant hushold med lave inntekter V/Kristin Aarland( Nova 08/2012) Halvårsrapportering Holmestrand Kommune desember 2013 (Boligsosialt utviklingsprogram Husbanken region sør). Delprosjekt Bostedsløse Nav Holmestrand Hverdagsrehabilitering Holmestrand Prosjektplan fra Trondheim Kommune «fra kommunal til privat bolig». Husbankens hjemmesider.