Nord-Trøndelag fylke. j o 1 2 3km '\-0",- ø R ækarvo tn. 579 Namsen. Rækarvatn

Transkript

1 Nord-Trøndelag fylke ~ j o 1 2 3km, I,, '\-0",- "t ø R ækarvo tn / I N 579 Namsen Rækarvatn t

2 )amlezt plan for vassdrag Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering av kraftverkøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. Samlet Plan skal legges fram for Stortinget i en melding/proposisjon innen utgangen av Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og andre instanser. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fyl ke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fyl kene, er det engasjert egne medarbeidere. Samlet Plan vil omfatte vannkraftprosjekter tilsvarende TWh midlere årsproduksjon. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene blir følgende bru keri nteresser /forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, flom- og erosjonssikring, transport, isforhold og klima. Dessuten blir regionaløkonomiske virkninger vurdert. Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokale interesseorgan isasjoner m. v. Vassd ragsrapportene danner sammen med høringsuttalelsene grunnlaget for arbeidet med Samlet Plan. Som grunnlag for meldingen/proposisjonen, vil et utkast til Samlet Plan bli sendt på høring høsten 1984, blant annet til fylkeskommuner og sentrale interesseorganisasjoner.

3 0719t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 579 NAMSENVASSDRAGET RÆKARVATN RØYRVIK KOMMUNE FEBRUAR 1984 ISBN

4 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet i Nord-Trøndelag fylke. Rapporten redegjør for mulige vasskraftplaner i vassdraget, beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved ei eventuell utbygging av prosjektet. Kap. 5 inneholder ei kort oppsummering, med et skjema hvor det er foretatt ei klassifisering av prosjektområdets verdi/bruk for de ulike brukerinteressene uavhengig av ei eventuell utbygging. Videre er det i skjemaet foretatt ei vurdering av konsekvensene ved ei eventuell utbygging. Når det gjelder konsekvensvurderingene må det understrekes at disse er foreløpige, og har skjedd ut fra ei vurdering av prosjektet sett isolert. Den foreløpige konsekvensvurderinga vil kunne endres når prosjektet seinere skal sammenliknes med andre prosjekter i Samla Plan. Vassdragsrapporten er sammenstilt og redigert av Samla Plan-medarbeideren i Nord-Trøndelag fylke, Geir Rannem. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ulike fagområder i prosjektet, jfr. bidragslista i kap. 6. Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v., og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av prosjektet i Samla Plan for vassdrag. Steinkjer, mai 1984 ~~7~ Geir Rannem 2

5 INNHOLD: l. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN I.l Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Is og vasstemperatur Vegetasjon Arealfordeling 1.2 Samfunn og samfunnsutvikling Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Næringsliv og sysselsetting Kommunale ressurser 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Is og vasstemperatur Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport 3

6 3 VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i Rækarelva/Rækarvatnet Kraftverksprosjektet 3.2 Hydrologi og reguleringsanlegg 3.3 Vassveger og fallhøgder 3.4 Kraftstasjoner 3.5 Anleggsveger, anleggskraft, tipper, masseuttak 3.6 Kompenserende tiltak 3.7 Innpassing i produksjonssystemet, linjetilknytning 3.8 Kostnader 3.9 Anleggsperioden 4 VIRKNINGER AV UTBYGGING Virkninger for naturgrunnlaget Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional økonomi 5 OPPSUMMERING 6 KILDER - BIDRAGSYTERE 4

7 Fortegnelse over kartbilag TEMA KARTBILAG NR: Utbyggingsplan Anleggsveger, tipper, linjer Bosetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning Vern mot forurensing Kulturminnevern Landbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Is/vasstemperatur/klima l 2 3 4* 5 6* 7* 8 9 9* 9* la *For denne/disse interessene er det ikke utarbeida temakart. Alle kartbilaga er samla bakerst i rapporten, med unntak av bilag 3.2 som følger etter,kap. 3. 5

8 l NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Naturgrunnlag ~eligg~nqe~ Rækarvatnet er beliggende nord for Store Namsvatnet og opp mot grensa for Børgefjell nasjonalpark i Røyrvik kommune. Berggrunn: Området ligger i den nordligste delen av Trondheimsfeltet. Berggrunnen består av nord-sørgående striper av kalkglimmerskifer, kvartsrik kalkglimmerskifer, grønnstein og fyllitt. Det går ei smal kalkåre gjennom den sørlige delen av området, mens berggrunnen ved vassdragets utløp i Namsenvatnet består av gneis/granitt. Lausmasser: Områdene sør for Rækarvatna preges av markerte lausavsetninger. Terrenget er svært småkupert, med et utall av hauger og rygger på 5-15 meters høgde, med mellomliggende små myrdrag og tjern. Terrenget minner om dødislandskap, men flere av ryggene har tydelig fjellkjerne. Området er ikke faglig undersøkt, og avsetningene er ikke klassifisert. Storformer: Rækarvatnet ligger i en høgde av ca. 580 m.o.h. på et platå nord for Namsvatnet. Nord for Rækarvatnet danner fjell med høgder inntil ca 1000 m.o.h. vassdragsskille. Fjella har rolige former og er Børgefjellmassivets sørlige front i området. Rækarvatnet har lang buktende strandlinje og en rekke holmer. Utløpselva danner en rekke store loner, som mer minner om innsjøer og tjern enn elveløp. Det kuperte landskapet sør for vatna er beskrevet i eget kapittel. 6

9 1.1.3 Klim~,_hyd~olo~i~k~~g_llmgolo~i~k~ io~hold.!s_o~ va~s!e~per~t~r Klima Generelt: Området har et kontinentalt fjellklima med forholdsvis stor maritim påvirkning, idet fuktige, maritime luftmasser ofte trenger seg inn over området. Normal årsnedbør er ca mm. Nedbøren er fordelt over heile året med et minimum i april - juni og ellers normalt nokså jamt fordelte nedbørmengder. Det er i gjennomsnitt ca. 200 døgn som det forekommer nedbør i, i året. Normale månedsmiddeltemperaturer varierer i løpet av året mellom 14 0C og -looc. Minimumtemperaturer lågere enn -40 0C kan forekomme om vinteren, minimumtemperaturer lågere enn -20 0C forekommer i gjennomsnitt hver vinter. Maksimumtemperaturer over 25 0C kan forekomme enkelte steder om sommeren Hydrologiske forhold Det totale nedbørsfelt til Rækarvatnet/-elva er 30,3 km 2. Med et anslag for spesifikk avrenning på 50 1/s.km 2 gir dette ei midlere avrenning på 1,5 m 3/s ved utløpet i Store Namsvatnet. Ved den skisserte utbyggingsplanen reguleres 28,7 km 2 til kraftproduksjonsformål, ved regulering av Vestre Rækarvatnet med 3 m (derav 2 m ved oppdemming), og med inntaksmagasin nede i Rækarelva. Dette tilsvarer 95 % av totalfeltet. Magasinprosenten er ca. 19 av midlere årsavrenning i området Limnologiske forhold Det er ikke kjent utført systematiske registreringer over vasskvalitet og biologiske forhold i Rækarvatnet/prosjektvassdraget. Vassdraget ligger i et grunnfjellområde, med striper/årer av mer kalkrike bergarter. 7

10 Dette tilsier fattige forhold, med "tynt" ionefattig vatn, og relativt liten biologisk produksjon i vassdraget. Området er lite befolka, så tilførsler av menneskelig betinga næringssalter vil være ubetydelig Is og vasstemperatur Dagens isforhold: Det er vanligvis gode, stabile isforhold heile vinteren både på vestre og østre Rækarvatnet. Store snømengder kan imidlertid føre tiloppvatning og forårsake trafikkproblemer enkelte ganger. Rækarelva har også stabile isforhold når den først har lagt seg. I fosser og strykpartier er det åpne parti og råker Vegetasjonen i området er ikke faglig undersøkt. Bergartene i området er overvegende næringsrike, og det kan forventes til dels, I krevende vegetasjon. på lausmassene er vegetasjonen antakelig fattigere. Platået sør for vatna ligger i underkant av skoggrensa og preges av bjørkekjerr. Rundt vatna er det et granskogband Arealfordeling Tabell viser en oversikt over arealfordelinga i Rækarvatnets nedbørsfelt, og for Røyrvik kommune. Tabell Arealfordeling i og for Røyrvik kommune. Rækarvatnets/-elvas nedbørsfelt, Rækarvatnet/-elva Røyrvik kommune Restfelt Dyrka mark Lauvskog Barskog Myr, fjell, annet Sum 1,6 km 2 0,12 " 3,0 km 2 12,1 " 69 " 82 " 18, " 30,3 km km 2 Planområdet omfatter hovedsakelig høgtliggende, relativt uproduktivt område.

11 Samfunn og samfunnsutvikling BeiolkQiQgL ~o~e!tin~ Qg_kQmmuni~a~jQn_ Befolkning og befolkningsutvikling er vist for Røyrvik kommune, regionen og fylket i tabell 1.2.1, og Det framgår av tabellene at Røyrvik kommune har hatt befolkningsauke i heile dette hundreåret; generelt pga. bedra kommunikasjonsmessige forhold, oppretting til egen kommune (i 1923) og pga. Grong gruber i Jåma som hjørnesteinsbedrift i kommunen. Befolkninga er pr på vel 700 personer. For regionen for øvrig har en hatt markert tilbakegang i folketallet, spesielt for Namsskogan kommune (20 % fra ). Fra tabell framgår at denne negative utviklinga forventes videre fram til år 2000 for Lierne og Namsskogan kommuner, mens for Røyrvik kommune forventes stabilt folketall. Utviklinga i Namsskogan kommune kan bli mer negativ enn framgår av tabell 1.2.3, knytta til nedlegging av Skorovas gruber AlS , og med vel 100 ansatte. Bosettinga i Røyrvik kommune er i hovedsak spredt bebyggelse knytta til de store innsjøene Tunnsjøen, Limingen, Vektarn, Namsvatnet og Huddingsvatnet. 51 % av befolkninga er bosatt i tettstedet Røyrvik ved Limingen. Også i regionen for øvrig er bosettiga spredt knytta til Namsenvassdraget og sidevassdraget Sanddøla, og med mindre tettsteder knytta til kommunesentrene (Sandvika i Lierne kommune, Namsskogan'i Namsskogan kommune). I prosjektvassdraget Rækarvatnet/Rækarelva er det ingen bosatte. Kommunikasjonsmessig has fv. 362 fra Røyrvik til Rv. 764 og Namsskogan kommune (sør for Trones). Fv. 362 går også til 9

12 Brekkvasselv, eller via fv. 364 til Namsskogan. Fra Røyrvik går fv. 364 via fv. 342 til Sandvika i Lierne kommune Fv. 362 går mot øst inn i Sverige. Sysselsetting, fordeling på næringsgrupper og arbeidskraftregnskap er vist i tabell og Det framgår av tabell at Røyrvik kommune har hatt en klar sysselsettingsauke knytta til bergverk/industri (Grong gruber) og innen offentlig/privat tjenesteyting. Denne auken har mer enn kompensert for samtidig nedgang i sysselsetting innen bygg og anlegg (halvering fra ) og innen primærnæringene (halvering fra ). For heile regionen har en hatt en nedgang i sysselsetting fra I Namsskogan kommune har nedgangen vært mest markert innen bergverk/industri (nedtrapping i Skorovas gruber) og i primærnæringene. Samtidig har Namsskogan kommune opprettholdt sysselsettinga innen bygg og anlegg, bl.a. knytta til utbyggingsprosjekter innen kommunale boligfelt, industriområde og VAR-tekniske oppgaver. De samme forhold innen bygg og anleggs-sektoren gjør seg gjeldende også innen Lierne kommune Kommunale ressurser Tabell viser kommuneregnskap for 1981, regionen og fylket. for Røyrvik kommune, Det framgår av tabellen at Røyrvik kommune har relativt store inntekter fra skatter og allminnelige avgifter, relativt stor del skatteutjamningsmidler, men låg tilskottsprosent til undervisningssektoren. Kommunens lånegjeld er relativt høg. Den arbeidskraftressurs som finnes innen regionen burde inneha potensiale for utnytting av mulighetene for ikks-spesialiserte oppdrag ved evnetuell utbygging, bl.a. med kompetanse inne bygg/anlegg og gruvedrift. 10

13 TabeI11:2.1::: Ut vi k l i no i folketallet frd. 1':;00 fr am til 1':"<::2. utga.ngen av it-et Nams s ko o a n 2'7'2 -: n,-.c' 'ido 1co 17 r:... I '''':'Mf t i-u'j i-u 7,_' t 'i46 1:31'~ 4/=-:3 t ':; """":""":-l Jo t '"'t,,",~!,:. ~,.,..-: ,-..",,:,.~ 19:30 of,-'"-,-"":' "1,-:.-;.("',,-,,-,--::.!.L ':1 L. I I u,;..;).., l ';'7';;"(':' 70::: 1.-,...,.L» o«: J. o c t.;'1:';;" :3';2:~: Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabel11:2~2; Naturlig tilvekst~ flytting og samla tilvekst i %. gjennomsnitt for irene Lierne NaITls Fylket Na t ur l i,~ n.'";.,.., ti lvekst 0.3 u.~ LI. i;. 0.3 Netto F l v t t i nq -O O ::~ d.fill a,.., ~ i l v e k s t. ~ -u i;. -O.f: Kilde: Statistisk sentralbvri Tabel11~2_3: Folketallet i k,:.mmunenectt '7'82 ':'9 framskril.jin9 av folketallet i kommunene. f~rdelt Di aldersklasser. Alt. Kl 82 - NaturliQ tilv~kst Dluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.... '-'11'-:'.1. 7'':''''' 1'7' Lierne Røyn1it< Namssko9an ~-~ T,)t 15 /;.6 b r-i-"":'~i --: -,,1'-1 1" J. o z, 7 c-: o o J...,. 70:3 26 IS i~ a~-t6:-- Tot Tot i I:'!!! ~. J.,.' I':,i'':' f;:' I.., ;,3 1 i i:j6 1: I't /;.714 ~.. I 1710 t t l'i 1.-. I 1-'..,-, t 7 oo Jo.;..-,,-..-"":..-,..;. 7 ;;...;" 24 ";4 12.-,,! t:"..:-, Q..' ,..,-,,-, ';"Q 7':' 1' Fylket " ';'L,L.,:. J,,.).L U I :J """:'='J::'.'.-:. '".-, '!,-, of n~j""', 22 {~4 14 T d.t t?111.2-'14: Yr r.: 5 åk t i t.le, 1 Co ar (IIJ l) I) er. e t ter it ær i no (I c. k.i ø fl fl -' 1970 li parentes I og i980. Over 500 time~... --~ ~ Prosent i næringsgrup~er --~-Prlmir-Bergv:-Bygg7--vareF.:frar.sp:5ff7DrTv Kommune Menn Kvinner Tot.lt næring indust.anlegg m.m. tjeneste Li ~~ ~-----~ er ne 491( 559) 194( 273) 685( (591 6( 3) lb( 10) 7 ( 6) 9 ( ( 13 1 RøvrviK 197( 1751 l08( 91) ~:05( <:;71 :;:3( 61 10(211 3 ( 5) 7 ( ( 19 ) Namss k og an 374( ( 159) 519( (191 29(38) 15(12) 4( 61 12(111 26(14) Fvlket ~ =---~ ( ( 1324::' ( 45238) 19(311 19(17) 10(10) 11(10) 8( 91 33(21) 11

14 R0yrvil< Nams s k (.,J a n Tilbud ar b, f;raft :-r, - Al-beidsløsr.et 24 9 "-0 Svsselsatte bo>! s att i koltoltounen '.C" 0O""' Utpendling ~'.;, + Innpendling Ettersp. arb. kraft Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, SSB F,:olketall 31. 1Z 1981 Skatter og alm. av ci Pt, Ska t t eut.:i am rj Ove l' f. t i l u nlj e r v i 5 rj Dt-iftsinnt.* DriftsutQ.** Ut9- nyby9p/ nye ilnle9g** U.negjeld Lierne 3186 "':'''':'~I''''':' ""L...~", l 'i90,~.-:.-r(*: 1.t:./Q E:559 30% 6064 Rent e t-l' a v oj r, i I. av skattetoq skatteutj. 17 I. tilskudd Undervisn. 85 (I<r 704 pr '7'1 2100'7' 17'7'77 152'7'0 NarTIs s k (l q arj 141 '7' innbygget- ) 2114»,.., (""'.n.1.,,:,a.;-wu ~ rv.-,,-,,-.l.!j.,:, 7 "",I "'!.1 i "1' 70 FYlket '1/.:., Kilde: Statistisk sentralbvra * Inkl. skatter. overf~ri~aer. ekskl. kommunens forretningsdrift ** Ekskl. kortimunens forretningsdrift NØkkeltall for primærnæringene. Samletall for regionen. Totalt jordbruksareal er Z0178daa. Av dette er ca. 96. prosent fullojyrket. GjennomsnittliQ bruksst~rrelse er ca. 80. daa. 32. or os ent al}' br uker.e har mer enn 100 daa.io r dbr uks ar eal, 20. Drosent av eienaommene har mindre enn 250 daa. produktivt skogareal~ mens' 40. Drosent har mer enn 1000 daa skogareal. Antall br uk Andel av familiens nettointekt som kommer fra bruket pr os e n t < '7' Kilde: Landbrukstellinga

15 2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is og vasstemperatur Bruk av isen: Isen blir i dag kun brukt til fritidsaktiviteter. 2.1 Naturvern (kartbilag 2) Egenar! Størstedelen av området ligger i region 34 ei Det østlige, forholdsvis oseaniske bar- og fjellbjørkeskogsbeltet. Landskapet sør for vatna, med de markante geologiske formasjonene, er i trøndersk sammenheng særprega. Samla får vassdraget et variert landskapsbilde med landskapsmessig stor verdi. Dette lanskapsbildet inkluderer fjella, Rækarvatna, platået og utløpselva med sine loner. I Området sør for vatna synes geomorfologisk interessant og bør undersøkes nærmere. Området er markert på temakartet. Norddelen av vassdraget ligger i Børgefjell nasjonalpark. Grensa til nasjonalparken går langs bredden av Rækarvatnet Referanseverdi Vassdraget er urørt og har referanseverdi. Referanseverdien i tilknytning til Børgefjell nasjonalpark er stor. Vassdraget ligger altså i tilknytning til store urørte områder i Børgefjell nasjonalpark, og kan med sin egenart utgjøre et interessant supplement til parken. Området har forøvrig funksjon som bufferområde mot nasjonalparken. ut fra disse kriteriene vurderes naturverninteressene som store. 13

16 Friluftsliv (kartbilag 3) ~gge!h~t Sett i sammenheng med Børgefjell nasjonalpark utgjør vassdraget deler av store urørte villmarksområder, med svært gode muligheter for mange friluftsaktiviteter. Av områdene innen vassdraget sies Rækarvatna å være gode fiskevatn. Vatna er private, og det er i dag ikke allment fiskekortsalg. Områdene sies ogsa a ha god jakt. Grunneierne jakter selv eller leier ut jakta privat. Partiene sør for vatna er tunge å ferdes i, spesielt til fots, men utgjør en spesiell opplevelsesverdi. Det er molteforekomster i området. Området kan bare nås med båt over Namsvatnet. Området er uberørt med hovedvassdraget. unntak av ca. 8 hytter langs Bruk Børgefjell nasjonalpark er et viktig friluftsområde i sammenheng, med størst utfart om sommeren. nasjonal Trafikken til nasjonalparken kanaliseres vesentlig utenom Rækarvatna både ut fra topografiske forhold og fordi jakt og fiske ikke er allment tilgjengelig i dette området. Rækarvatnet og områdene rundt utnyttes til jakt og fiske av grunneierne og de som grunneierne leier rettighetene til. Det plukkes noe molte i området. Hytteeierne utnytter området til allsidig friluftsliv. Vassdraget vurderes som viktig for friluftslivet ut fra beliggenheten i forhold til Børgfjell nasjonalpark og fordi ca. 75 % av vassflatene i Røyrvik kommune er berørt av kraftutbygging og/eller forurensing. Generelt har Namdalen store utmarksområder, men er også berørt av flere store kraftutbygginger. 14

17 2.3 Vi l t (ikke temakart) Generelt Det aktuelle område er dårlig kartlagt med hensyn på vilt. Det inneholder etter forholda en god elgstamme. Det har svært gode bestander av lirype og fjellrype heile året. Sannsynligvis forekommer streifdyr av ulv, jerv og fjellrev fra Børgefjell. Tidligere var området del av et større, viktig områder for sjeldne arter av gjess. ReEr~s~nta!i~itet Området synes representativt for de høgereliggende strøk av Indre Nord-Trøndelag. Referanseverdi på grunn av områdets uberørthet og representativitet er referanseverdien betydelig. Dette understrekes også av forekomst av sjeldne viltarter i for liten utstrekning området. Som enhet har imidlertid området.!:r od.!:!k. j2.n~v e r ~i Det er god viltproduksjon i rypeartene. området, dette gjelder spesielt Bruksverdi Få jegere benytter området til jakt. Det er imidlertid ettertrakta både for storvilt- og småviltjakt. Den potensielle bruksverdi er høg. Som innfallsport til nasjonalparken er området endel benytta av turgåere som ser opplevelser av vilt som en betydelig trivselsfaktor. Samla ~e~div.!:!r~e~igg I regionsammenheng må Rækarvatn-området etter de foreliggende opplysninger få middels verdi med hensyn til viltinteressene. 15

18 2.4 Fisk (kartbilag 5) Generelt Rækarvatna (østre og vestre) er gode aurevatn, med fisk på flere kg. Vatna er privateide, og det drives et begrensa garnfiske. Det selges kort for sportsfiske, men fisket er lite omfattende. Elva ned til Namsvatnet går relativt bratt, og i liten grad gytemuligheter for aure. representerer bare BeEr~sen!a!ivit~! Som reine aurevatn kan vatna sies å området nord for Namsvatnet. være representative for Referanseverdi Vatna er relativt store og uberørte, og til middels. referanseverdien er satt Rr~duk~j~n~ver~i Vatna er høgtliggende og relativt store, og begrensa. Liten produksjon. fiskeproduksjonen er Bruksverdi - -- Vatna utnyttes i noe. Middels bruksverdi. dag relativt lite, men sportsfisket kan aukes ~a~l~ ~e~dlv~rde~ing Samla kan verdien av området betegnes som middels. 2.5 Vassforsyning (ikke ternakart) Det er ingen fast bosetting og menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet, og følgelig ingen vassforsyningsinteresser. 2.6 Vern mot forurensing (ikke ternakart) Det er ingen fast bosetting og menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet, og derfor ingen forurensingstilførsler. 16

19 Kulturminnevern (kartbilag 8) Om~åde! ~ene~elt De uregulerte Rækarvatna er viktige fordi området sør for dem er sterkt berørt ved kraftutbygging. Samtidig grenser disse vatna opp til Børgefjell nasjonalpark og hører naturlig sammen med områdene her. Ved reguleringa av Namsvatnet, Vektarn, Limingen og Tunnsjøen sør for Rækarvatna er bl.a. steinalderboplasser, fangstgraver, en jernvinneplass, gravminne og sannsynligvis mange samiske kulturminner ødelagt. Ved vestbredden av Vestre Rækarvatnet er det registrert en boplass med kokstein, antagelig fra steinalderen. Det er svært sannsynlig av man vil kunne finne mange slike boplasser rundt vatnet. Dette er vikige kulturminner fra en periode som er lite kjent i dette området. Fra nyere tid har området kulturminner knytta til sørsamisk reindrift innenfor et tradisjonelt sørsamisk kjerneområde. Det er registrert gammetufter, samleplasser og en samisk jordkjeller, "buoerne". Området inngår i Røyrvik reinbeitedistrikt. Området har en kulturminnebestand, som dekker et langt tidsrom og ulike etniske grupper. Da dette er et område uberørt av moderne inngrep i et større område sterkt berørt av kraftutbygging, har kulturminnene stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi. De samiske kulturminnene har identitetsverdi og er ledd i levende kultur. 17

20 2.8 Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Tabell 2.8.1: Data for vassdraget og tilsvarende for Røyrvik kommune. Nedslagtsfelt Røyrvik Rækarvatnet/-elva kommune Antall bruk: 3 60 Derav hovedinntekt landbruk O ca. 30 Il sideinntekt Il 3 Il 30 Jordbruksareal 121 da da Produktiv barskog O Il Il lauvskog 13 da Il Tilvekst barskog O Il lauvskog ubet Il Teoretisk prod. evne Il ukjent 3 m Skogavvirkning 1981/82 O m Storfe O 350 Sauer noe beiting 800 Geiter Il Il 200 Skogbruk: Det er ikke drivbar skog i området. Pga. høgden over havet er tilveksten ubetydelig for den lauvskogen som finnes, og den teoretiske produksjonsevne er også ubetydelig. Jordbruk: Det foregår en del beiting av husdyr i området. Bortsett fra dette er det ingen direkte jordbruksinteresse som berøres av eventuell regulering. 18

21 Andre utmarksaktiviteter: Fisket antas å bli sterkt skadelidende ved reguleringa, vesentlig i Vestre Rækarvatnet, men også i Rækarelva nedenfor inntaket til rørgate. Fiskeretten i Vestre Rækarvatn tilligger 2 private eiendommer. Området er i den foreslåtte arealdisponeringsplan for Røyrvik ansett som et svært viktig viltområde. Området er også av stor viktighet i reindriftssammenheng. Området er attraktivt som rypejaktterreng både hos private og på Statens eiendom. Det foregår elgjakt på private eiendommer, og endel elgbeite vil bli forringa (sommer- og vinterbeite). 2.9 Reindrift (ikke temakart) Reguleringsområdet ligger vest i de sentrale deler av Røyrvik reinbeitedistrikt som er en del av fellesdistriktet østre Namdal. østre Namdal er delt i to driftsgrupper med i alt 12 driftsenheter og ca rein. Røyrvik distrikt er en del av østre Namdals barmarksbeiter, men selve reguleringsområdet brukes ikke til reindrift i dag. Det har imidlertid et uberørt preg og svært gode sommerbeiter, og kan derfor få stor betydning i framtida. østre Namdal distrikt er fra før belasta med en rekke inngrep (ikke minst vassdragsreguleringer) som har beslaglagt beiteland, sperra sentrale flytte-/trekkleier, og ført til uro og forstyrrelser i beiteområdene Flom- og erosjonssikring (ikke temakart) Næringsinteressene som berøres av flom- og erosjonsforholda i Rækarvatn er små. Det dreier seg vesentlig om tradisjonelle utmarksinteresser. Frilufts- og landskapsmessige interesser antas å måtte tillegges mer vekt. Ingen erosjons- og/eller flomsikringstiltak er utført i elva Transport Ingen transportinteresser. 19

22 3. VASSKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i Rækarvatna/Rækarelva Rækarelva med Rækarvatnet ligger i Røyrvik kommune tett opptil Børgefjell Nasjonalpark. Elvas nedbørsfelt ved utløp i Store 2 Namsvatnet er 30,3 km Hovedvassdraget, 579 Namsen, har et totalt felt på 6297,6 km 2 46 Rækarvatn tenker å utnytte fallet i Rækarelva fra kote 526 ned til Store Namsvatnet, kote 454. Det er flere gode alternativer for inntakssted bl.a. ved kotehøgdene 550, 540, 526 og 500. Det billigste alternativet i forholdt til produksjon og vassveg er med et inntak 526 m.o.h. Her er også et fint inntaksmagasin. Dette alternativet blir behandla nærmere i dette kapitlet. Prosjektet har 6 nedenforliggende, eksisterende kraftverk: 21 Nedre Fiskumfoss, 22 Øvre Fiskumfoss, 23 Aunfoss, 27 Asmulfoss, 31 Tunnsjødal, 41 Tunnsjø, 43 Røyrvikfoss. Den totale spesifikke produksjonen for disse verkene er 0,912 kwh/m Rækarvatn kraftverk Bilag 3.1. VU-skjema Bilag 3.2. Kart Hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 1,2 MW 6,3 GWh 18,2 mill. kr. Rækarvatn kraftverk har inntak i et lite tjern 526 m.o.h. og utløp i Store Namsvatnet. Kraftverkets eneste magasin er Vestre Rækarvatnet som blir regulert 2 m opp og l m ned. Både vassveg og kraftstasjon blir liggende i dagen. Atkomst til kraftstasjonsområdet blir med båt over Store Namsvatnet. Frakt til inntak og magasin skjer pr. helikopter. Et midlere bruttofall på 77 m utnyttes. 20

23 3.2 Hydrologi - Reguleringsanlegg Vassrnerker Vassmerke 1077 Landbru, med årsserien er benytta i produksjonsberegninga. Vassmerket er anbefalt av Hydrologisk avdeling, NVE. Magasi n I For regulering Etter reaulerino I Areal I NV HRV LRV Volum mill. m I km Oemn. Senkn I Sum V. Rækarvatn 2, ,0 1571,0 2, 5 6,0 I 8,5 Inntaksmagasin 0, ,5 526,0 0,05 - I 0,05 Samlet mag.volum I 8,55 I Merknader Grunnlag for magasinberegningene er planimetrering av nåværende vass-stand på 1: kart Vestre Rækarvatnet Reguleringa av vatnet skjer ved 2 m heving og l m senking. Heving skjer med en 40 m lang betongdam med største høgde 3 m. Senking på l m skjer med en 50 m lang kanal. Det er ved damstedet og ellers rundt vatnet fjell i dagen. 21

24 Arealene er planimetrert på 1: kart. Det spesifikke avløpet er bestemt ut fra isohydatkart utarbeida i 1956 av NVE: Fel tets navn Inntaks Areal Spesif. Mid lere ayl ap kote km 2 avl cp m 3/s mill. m. 3/år m. o.h. 1Is km 1 V.Rækarvatn ,9 5 O 0,75 23, 5 Inntak ,8 5 O 0,69 21, 8 Sum 28,7 1,44 4 5, 3 Restfelt Ræ karelva 1,6 50 0,0 a 2,5 Bilag 3.4.A Profil av vassdraget med etter utbygging. beskrivelse av vassføring Utbygging av Rækarvatn kraftverk medfører at Rækarelva fra kote 526 til utløp på det nærmeste vil være tørrlagt store deler av året. 3.3 Vassveger Qver!øEing~r Ingen overføringer er planlagt. 22

25 Fra-til Type Lengde m Tverrsnitt ø mm Falltap m/100 m Inntak kraftstasjon Plastrør ,5 Merknader: Alternativt sjakt/tunnel med overgang rør i nedre del av vassvegen. Overvatn, max/min kote Undervatn, max/min kote Brutto fall, middel Netto fall, middel (m) li (m) Rækarvatn kraftverk 526,5/526,0 454,0/440, Kraftstasjon Te~nis~ be~k~i~e1se ~v_ræk~r~atn_k~ait~t~sio~ Kraftstasjonen er tenkt plassert i dagen nede ved Store Namsvatnet ca. 300 m vest for Rækarelva. Det installeres en Francis-turbin med slukeevne 1,9 m 3/s og ytelse 1,2 MW ved midlere fall. Ved den valgte installasjonen blir brukstida for verket 5250 timer. Rækarvatn kraftverk tilpasses kjøringa av de andre verkene i vassdraget. Produksjonsberegningene er foretatt med Vassdragsdirektoratets simuleringsmodell "Flerverk". 23

26 Modellen simulerer produksjonen i to trinn. I trinn l er samtlige kraftverk slått sammen til et fiktivt kraftverk. Her beregnes totalproduksjonen og manøvreringa av magasinene. I trinn 2 beregnes så produksjonen for hvert kraftverk. Programmet bruker vanligvis tilsigsserier på 30 år delt opp i månedsmiddel. Tilsiget deles i 3 grupper etter magasinprosenten i det aktuelle nedbørsfeltet, uregulert tilsig, tilsig til magasin hvor magasinprosenten er mindre enn 70 % og tilsig til magasin hvor magasinprosenten er større enn 70 % TILLØPSDATA Nedbørsfelt (km 2 ) Midlere tilløp, inkl. flomtap ved inntakene (mill. m 3/GWh) 28,7 45,3/6, STASJONSDATA Midlere brutto fallhøgde (m) Midlere energiekvivalent (kwh/m 3 ) Installasjon ved midlere fallhøgde (MW) Maks. slukeevne ved midlere fallhøgde (m 3/s) Brukstid (timer) 77,0 0,174 1,2 1, PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) Midlere sommerproduksjon (GWh/år) Midlere årsproduksjon (GWh/år) 2,9 3,4 6, UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostnad inkl. 7 % rente i (1.1.82) (mill. kr) Utbyggingskostnad (kr/kwh) Kostnadsklasse Byggetid (ca. år) byggetida 18,2 1,30 IlA * 2 24

27 5.0. NEDENFORLIGGENDE VERK Midlere energiekvivalent (kw/m 3) Auka produksjon (GWh/år) 0,912 * Inkludert verdiauken for nedenforliggende kraftverker Anleggsveger - Tipper - Masseuttak - Anleggskraft - Samband Anle9.g~.v~g~r Det blir ingen bygging av nye anleggsveger eller opprustning av eksisterende veger. Transport til kraftstasjon skjer med båt over Store Namsvatnet. Det må bygges brygge på nordsida av vatnet, mens brygge ved veg eksisterer på sørsida. Transport til inntak og reguleringsdam skjer med helikopter. Ingen tipper - ingen masseutak. Anleggskraftlinje må bygges fra 22 kv-linje v/namsvassdammen. Linjen blir 6,5 km lang. Det forutsettes trådløst samband Kompenserende tiltak Terskler Ingen terskler bygges. Ingen behov for spesielle tiltak. 25

28 Det er ikke forutsatt slipping av minstevassføring i Rækarelva Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning!n~p~s~i~g_i_p~odu~sions~y~temet Kraftverket tilpasses kjøringa av de andre verkene i samkjøres med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverks system. systemet og 6,5 km fra eksisterende 22 ky-linje v/namsvassdammen. Videre 15,5 km 22 kv-linje FeAl m. 25 og l km Fe-wire 30 mm 2 til Røyrvikfoss kraftstasjon. Total avstand til Røyrvikfoss 23,0 km. Lite avtak underveis Kostnader pr (7% rente i Rækarvatn kraftverk byggetida) l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger m/inntak 4. Kraftstasjon - bygningsmessig 5. Kraftstasjon -maskin. og elektrotekn. 6. Transportanlegg - Anleggskraft 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging - Administrasjon 12. Erstatning (ervervelse) 13. Finansieringsutgifter Sum utbyggingskostnad 1,5 mill. kr 4,7 1,5 3,0 2,5 0,5 0,7 1,4 0,8 0,3 1,3 18,2 " " " " " " " " " " " " mill. kr Kostnadsklasse IV, 2,89 kr/kwh. Beregna etter midlere årlig produksjon for prosjektet. 26

29 Nytt magasin i Vestre Rækarvatnet på 8,6 mill m 3 medfører en foredling fra sommerkraft til vinterkraft for nedenforliggende kraftverk. Antar at ca. 80 % av dette magasinvolum kan foredles. Verdien på foredlinga er satt til 1,50 kr/kwh. Summert energiekvivalent for nedenforliggende verk er 0,912 kwh/m 3. Totalt medfører dette en verdiauke for 46 Rækarvatn på 10 mill. kr. Kostnadsklasse IlA 1,30 kr/kwh. 27

30 Bi lag 3.1. Tunnsjdfl yen e I...--=-::'=--I 37.2 V. Ræk ar vat n ,;: , ~ no ~0.7a 6 TUN NSJØ DA L l.. t:9 ~ RÆKARVATN Åsmulfoss I--=-~-"I !----:...::~:=_-1 45 Nomsva t n 42.7 II a7.6 l. [33.7' AtS 7 u ULFO 5S ~.I81 1"1 Vek ter en I-----j 10.7 l i Aun foss 5 4,6 144/ o.o '"5'B:5~a.9 12 R0VRVIKF05S 26 AUNFOSS Liminge n. l...--~-j 67.1 øv. Fiskumfoss J..----:::-----i M l 56.0 ~O.~I..S TUNNSJØ i4q.if ~O.096 ØV. FISKUMFOSS tTunnsja 77.6 l...---:::----1 Nd. Fiskum f ess I il.o NO ~81 28

31 .~ VU-PROSJEKTTEGNINGER Karttegn. SYMBOL.. Kraftverk I Pumpekraftverk Pumpe fl O en O TEKST Nr., navn, maks. ytelse I MW m/ldeslmal. For pumpekrattverk: Turbinyt else/pumpey telse. Utbygd ytelse i parentes. EKSEMPEL.. 04 GRAVFOSS 28.6 (11:,,) O 02 JUKLA (35.0/35.0) O 14 ST0LSDAL 4.0 Regulert vatn U Kontur som ved HRV Navn, magasinvolum i mill.m3 m. 1doslmal, HAV-LRV.Utbygd magasinvolum og EIAVATN 11.0 (6.0) ( : HR V-LAV i parentes. Uregulert vatn Nedbørfelt ~ (._.~.~.'-.,..,,-...J Navn, areal i km 2 I midlere årsavløp I mlll.m 3. _ rt VERRANA '. "1.9/4.2.). ~.-"" "'--. ~ IV \O Vassveg med inntakspunkt Nordpil, målestokk. Detaljer til hjelp ved stedfesting inntegnes med standard karttegn. ()= 'amugitzojiæ e:--- ========= ~ J ] -:t--:t--:l--)-- '--' dd eksisterende veg planlagt veg eksisterende kraftlinje planlagt krattnnie taubane dam tipp,r

32 Bil ag 3.2. N 14.9/23.5 j O 1 ; 2 ; 3km I l \....""'-. c,j:;.y;=.~iaj~13_a /2i.8 ' ~ ~"':""'J---; ø Rækarvatn / NAMSEN RÆKARVATN Samlet Plan for vassdrag tteqn.: Kfr.: NVE VASSDRAGSOIREKTORATET VU Avd, for vasskraftundersøkelser 30

33 / ~~ m.a. V. Rækorvotn kl. 574 Bi log Ræko r vn t n kt LENGDEPROFIL RÆKARElVA ~ ~ st. Nomsva tn kl. lo 54 ' l. :\ 2 o Km fro St.Nomsvotn.~Ionl. reg. vatn I Ub.,Ort av utbygging Torrlogt elv w I-'

34 4. VIRKNINGER AV UTBYGGING 4.0 Virkninger på naturgrunnlaget Arealkonsekvenser Totalt vil reguleringa av Rækarvatnet berøre 383 da ved 2 m1s oppdemming, av dette 13 da produktiv skog. Nedtappinga på l m vil tørrlegge ca. 450 da innsjøareal. Utbygginga forutsetter ingen nybygging av veger men linjetilknytning krever bygging av 6,5 km lang kraftleding til Namsvassdammen, og videre 15,5 km 22 kv-linje til Røyrvikfoss kraftverk. Rørgate i dagen (diam. 80 cm) legges over ei strekning på 800 m Klima Reguleringa av Vestre Rækarvatnet vil ikke medføre merkbare lokale klimaendringer. Rækarelva vil etter reguleringa være på det nærmeste tørrlagt store deler av året mellom kote 526 og Store Namsvatnet. Eventuelle lokale klimaendringer på grunn av dette vil begrense seg til selve elveløpet og enkelte steder i umiddelbar nærhet. Hvis det bli ei råk i isen på Store Namsvatnet om vinteren utenfor kraftverket, vil det i visse værsituasjoner dannes frostrøyk over og like ved denne. Forslag om spesielle undersøkelser: Ut fra reine lokalklimatologiske vurderinger vil det ikke forslås at det blir utført spesielle meteorologiske undersøkelser i området på grunn av denne utbygginga alene. Men selv om utbygginga har liten effekt på heilheten, bør også den tas med i en undersøkelse hvor man ser på klimaeffekten av den samlede utbygginga av Namsenvassdraget. 32

35 Den skisserte utbyggingsplanen medfører delvis tørrlegging av elvestrekninga mellom Vestre og østre Rækarvatnet, og heilt tørrlegging av Rækarelva fra kraftstasjonsinntak til Store Namsvatnet i store deler av året. Utbyggingsskissen vil medføre meget liten endring i de hydrologiske forhold i nedenforliggende vassdrag. Den skisserte utbyggingsplan antas å få liten effekt på de limnologiske forhold i Rækarvatna og vassdraga nedstrøms. Endringer vil fås i de tørrlagte elvestrekningene. Konsekvenser for vasstemperturen: Den planlagte utbygginga vil ha små konsekvenser for vasstemperaturen. Avløpet fra vestre Rækarvatnet vil om sommeren få litt lågere temperatur (størrelsesorden IOC) og om vinteren litt høgere (1-2 0C). Denne endringa vil være sterkt redusert og uten praktisk betydning ved utløpet av østre Rækarvatnet. Nedenfor inntaksmagasinet vil den sterkt reduserte vassføringa resultere i at vasstemperaturen vil variere raskere i takt med lufttemperaturen og døgnvariasjonene vil derfor bli større. Konsekvenser for isforholda: Den planlagte utbygginga vil få liten virkning på isforholda i vassdraget. I vestre og østre Rækarvatnet vil isforholda stort sett bli som i dag, bare med den forskjell at nedtappinga på 3 m i vestre Rækarvatnet vil føre til sprekkdannelse i strandsoneisen og kan vanskeliggjøre trafikk til og fra vatnet der strendene er bratte eller meget ujamne. Slik som terrengforholda rundt vatnet synes å være, vil imidlertid dette ikke by på noe problem. 33

36 Elvestrekningene vil få noe indre og dårligere is delvis pga høgere vasstemperatur (mellom vestre og østre Rækarvatnet), delvis pga større vintervassføring (mellom østre Rækarvatnet og inntaksmagasinet). Nedenfor inntaksamagasinet, vil isforholda stabilisere seg raskere og bortsett fra der eventuelt grunnvatn vil gjøre seg gjeldende, vil elva bli mer islagt. Ved utløpet i St. Namsvatn vil det bli et mindre åpent område. 4.1 Naturvern (kartbilag 2) Som nevnt ligger ca. halvparten av nedbørsfeltet i Børgefjell nasjonalpark, med grensa til nasjonaparken langs bredden av Rækarvatnet. Området er geomorfologisk interessant, og det særegne landskapet har egenverdi. Området kan utgjøre et interessant supplement til parken. Forøvrig fungerer området som bufferområde mot parken. Disse verdiene vil bli ødelagt eller vesentlig forringa hvis Rækarvatnet blir regulert. Forøvrig er Rækarvatnet, med sin buktende strandlinje, mange holmer og gruntområder, sårbart for ei regulering. Ei eventuell regulering får ingen positive effekter for naturvern. Som eventuelle kompensasjonstiltak foreslås terskelbygging i utløpselva der det er formålstjenlig. 4.2 Friluftsliv (kartbilag 3) Børgefjell nasjonalpark er et viktig friluftsområde i nasjonal sammenheng. Relativt få personer synes å utnytte Rækarvatna til friluftsliv. I Røyrvik kommune er alle de store vatna, Tunnsjøen, Limingen, m.v. regulert for kraftformål. Ca. 75 % av kommunens vassareal sies å være berørt av kraftutbygging eller alvorlig forurensing. 34

37 Verdien til de gjenværende, og for en stor del små vassdrag, blir da desto større. I konfliktvurderinga tillegges følgende forhold betydning: Den generelle belastninga av vassdrag i Røyrvik kommune, områdets beliggenhet i forhold til Børgefjell nasjonalpark og områdets egenart. Ei eventuell regulering får ingen positive effekter for friluftsliv. Som eventuelle kompensasjonstiltak foreslås terskelbygging i utløpselva der det er formålstjenlig. 4.3 Vilt (ikke temakart) Ei regulering på 3 m, herav 2 ro heving, i Vestre Rækarvatnet vil berøre noe av vinterbiotopene for elg og lirype. Inntakstunnel i dagen vil utgjøre et vandringshinder for elg. Auka ferdsel og I mulig vegbygging vil virke belastende i et område som i dag fungerer som en buffersone mot nasjonalparken og som fra før synes endel pressa sett fra et viltmessig synspunkt. Når en betrakter kommunen under ett vil ytterligere inngrep for kraftformål i vassdraga her representere en større negativ verdiendring enn uten de omfattende utbygginger som er foretatt tidligere. Selv om konflikten med viltinteressene isolert sett synes liten ved utbygginga, vil en derfor likevel angi konfliktgraden til middels negative konsekvenser. 4.4 Fisk (kartbilag 5) Efie~t~n_a~ ev~ntuel! utby~gin~ Vestre Rækarvatnet vil bli regulert 3 m, og aurebestanden vil etter alt å dømme gå vesentlig tilbake. østre Rækarvatnet vil kunne bli berørt ved endra gjennomstrømming, men endringene vil etter alt å dømme bli små. De nedre delene av Rækarelva vil bli tørrlagt, men det blir opplyst at denne elva betyr relativt lite som gyteelv for auren i Namsvatnet. Reguleringa vil derfor neppe endre merkbart på forholda i Namsvatnet. 35

38 !o~p~n~a~jqn~til!a~ Bestandsregulerende tiltak kan bli aktuelt i men reguleringer vil neppe medføre omfattende tiltak. Vestre Rækarvatnet, ~e!.die!!d!.i!!g~r Bortsett fra forandringene av aurebestand i Vestre Rækarvatnet vil verdiendringene i vassdraget bli små. Konfliktgraden kan betegnes som under middels. 4.5 Vassforsyning (ikke temakart) Det er ingen vassforsyningsinteresser i nedbørsfeltet. 4.6 Vern mot forurensing (ikke temakart) Det er ingen forurensingstilførsler til delvassdraget, og følgelig ingen konflikt mot forurensingsinteressene Kulturfuinnevern (kartbilag 8) ~r~n~l~g_fqr_v~r~e!.i~g~ For vurderinga av prosjektet for Samlet Plan er områder ved Rækarvatna befart av samisk etnograf. Det samme gjelder deler av elva ned til Namsvatnet. Arkeolog har befart deler av sør- og vestbredden av Vestre Rækarvatnet Konfliktområder Reguleringa av Vestre Rækarvatnet vil ødelegge kulturminner, blant anna en steinalderboplass og samiske boplasser. Inntaksdam, dam i Rækarvatnet, rørgate, kraftstasjon og kraftlinjetrase vil kunne berøre kulturminner. Regulering av vatn og tørrlegging av elva vil få miljøforringende konsekvenser for et sårbart og godt bevart kulturlandskap. 36

39 Betydelig reduksjon av kunnskapsverdi, pedagogisk verdi, opplevelsesverdi og identitetsverdi. Inngrep i levende kultur. Et sårbart og godt bevart kulturlandskap blir forringa. Kulturminner vil falle ut av sin sammenheng Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer Jordbruk og skogbruk (kartbilag 9) Arealkonsekvenser Imp./myr Sum Neddemma areal dekar. Tørrlagte areal dekar Konfliktområde For jord- og skogbruk er det ingen konflikter ved eventuell regulering. Fisket antas, som vanlig ved reguleringer, å bli sterkt skadelidende. Vatnet er et av de bedre fiskevatn for aure, og og med at gytemulighetene beholdes etter reguleringa, antas vatnet å bli overbefolka i løpet av noen år. i Det vil bli vanskelig for husdyr, rein og hjortevilt å krysse rørgata ned til kraftverket. l privat hytte må flyttes opp til over høgste regulerte vass-stand. 37

40 For fiskets del må en forsøke å holde stammen nede ved hardt garnfiske og/eller ved å stenge de fleste gytebekker. Rørgata må legges slik at kryssing av husdyr og vilt kan skje. Fisket vil tape attraktivitet i Vestre Rækarvatnet og i Rækarelva. Det antas å bli lite eller ingen endring av lokalklimaet av landbruksmessig interesse. 4.9 Reindrift (ikke temakart) Utbygginga vil ikke få konsekvenser for dagens driftsmønster i østre Namdal. Den potensielle og framtidige verdien av området vil imidlertid bli noe redusert på grunn av beitetap (demming Rækarvatnet, inntaksbasseng kt. 526, kraftstasjon/anleggsområde, kraftlinje) og generelle forstyrrelser. Selv om de direkte skadevirkningene for reindrifta blir små, bør vassdraget ikke bygges ut. Dette har særlig sammenheng med områdets uberørte preg, og de omfattende vassdragsreguleringene ellers i østre Namdals barmarksbeiter Flom- og erosjonssikring (ikke temakart) Rækarelva blir tørrlagt store deler av året nedenfor inntaket til kraftverkets tilløpssystem. Flom- og erosjonsforholda i Rækarelva vil bli forbedra. Virkninga i Namsen nedenfor Namsvatnet vil bli ubetydelig Transport Ingen transportinteresse. 38

41 4.12 Regional økonomi !nnledgigg Det må understrekes at de etterfølgende vurderinger er behefta med usikkerhet. Hovedsaklig skriver beregningsusikkerheten seg fra det faktum at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregningene endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Dette gjelder f.eks. forhold omkring arbeidsmarked og forhold omkring kommunal økonomi og kraftverkbeskatning. I seinere vurderinger av konkrete utbyggingssøknader vil en derfor kunne komme fram til resultater som avviker fra de som her er gjengitt. Hvor stor usikkerheten er kan vanskelig anslås. En antar at tallene i hovedsak er av riktig størrelsesorden og dermed gir rimelig sammenligningsgrunnlag prosjektene imellom. Angående data om befolkning, sysselsetting, pendling og kommunal l', økonomi i utbyggingskommunen og tilgrensende region, vi$es det til kap Samfunn og samfunnsutvikling. Sysselsetting ved anlegget: Byggetid for anlegget er antatt å være 2 år. Behovet for arbeidskraft vil utgjøre ca. 25 årsverk gjennom heile perioden, med noe variasjon fra år til år. Fordeling på arbeidsoperasjoner framgår av tabellen. Tabell : Fordeling av arbeidsoperasjoner på årsverk, faser i anleggsperioden og prognose for gjennomsnittssysselsetting over året Arbeidsoperasjon Antall Faser i anleggsperioden årsverk arb. o l 2 anl. år Dammer Kraftst., rørgate m.v. Tunneler Veger, brakkeleir m.v O 5 39

42 Antall årsverk Gjennomsn.syssels. over året l 2 Anleggsarbeidere Brakkepersonale * Funksjonærer * l 2 10 l l Sum * 10 % av anleggsstyrke for brakkepersonell, 15 % for funksjonærer. I tabellen er vist hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner kan passes inn i anleggsperiodens lengde sammen med prognose for gjennomsnittssysselsettinga over året. For de fleste operasjoner vil det være mulig å holde jamn aktivitet gjennom heile året ~o~al ~e~rut!e~i~gl ilyt!i~gl Ee~dli~g_und~r a.!21~g9.see~i2.d~n Anleggsarbeidere og brakkepersonell: Anlegget vil i stor grad etterspørre faglært arbeideskraft. For enkelte av disse kategorier, særlig tunnelarbeidere, kan det være vanskelig å skaffe nok folk med erfaring lokalt. Vi antar følgende rekruttering regionalt: - 50 prosent av anleggsstyrken til kraftstasjoner, veger, dammer In.v prosent av brakkepersonell (kokker, serveringspersonale m.v.). Den regionale rekruttering av anleggsarbeidere vil i så fall utgjøre ca. 1,1 prosent av de som er sysselsatt i bygg og anlegg innenfor regionen i dag. Anlegget vil således være av liten betydning som bidrag til å opprettholde eller auke dagens sysselsettingsnivå i bygge- og anleggsbransjen. 40

43 Tabell : Gjennomsnittlig regional rekruttering pr. år. Type personale Regional rek. % Anleggsår l 2 Brakkepersonale 100 l l Anleggsarbeidere Sum 6 6 Anslagsvis vil 1-3 arbeidere de første par år flytte til regionen i skattemessig forstand, og da med familie. A. Under anleggsperioden: Ringvirkningene på regionnivå vil avhenge av flere forhold, som næringsstruktur, lokalisering og tilpassings-/konkurranseevne. I dette tilfelle forutsetter vi at det for hver anleggsarbeidsplass blir 0,10 arbeidsplasser i det øvrige næringsliv. For regionen som heilhet vil dette utgjøre ca. l arbeidsplasser pr. år. B. Etter anleggsperiodens slutt: Størstedelen av denne virkninga vil være av midlertidig karakter, etter at anlegget er over vil disse arbeidsplassene falle bort. Anlegget er så lite og anleggstida så kort at det vil være vanskelig for annen virksomhet å utnytte vekstimpulsen fra anlegget til varig etablering !oEdelin~ ~v_regional Eekrut!eEing_o~ ~vleda_sys~els~t!ing på ko!!!munene. Den regionale sysselsettinga vil fordele seg på flere av kommunene i dagpendlingsområdet. I tabell har vi, ut fra den enkelte kommunes størrelse med hensyn til folketall og avstand til anlegget, anslått denne fordelinga. Fordeling av innflytterne inngår også i tabellen. 41

44 Tabell : Fordeling av regional rekruttering, avleda sysselsetting og innflytting mellom kommunene. Reg. %-ford. rekr. Sysselsetting pr. år l 2 Lierne Øvrige kommuner Sum Beregna befolkningsutvikling etter Statistisk Sentralbyrås framskrivingsmetode er vist i kap Anlegget vil ikke være årsak til store avvik fra dette. A. Under anleggsperioden: Anleggsvarer. Deler av anleggsvarene, som trelast, sand, sement m.v., vil kunne leveres fra bedrifter i regionen. Vi forutsetter at la prosent av anleggsvarene leveres fra regionen. Samla svarer dette til en omsetningsverdi for regionen på ca. 1.0 mill. kr. Omsetninga vil være fordelt over heile anleggsperioden, med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. Dagligvarer og øvrige forbruksvarer. For regionen vil anlegget føre til en omsetningsauke for disse varer på ca. 0,2 mill. kroner pr. år,. med noe variasjon fra år til år avhengig av anleggsaktivitet. 42

45 B. Etter anleggsperiodens slutt: Situasjonen vil være omtrent som beskrevet under punkt B. A. Under anleggsperioden: Inntektsskatt. De kommunale skatteinntekter vil variere noe fra år til år, avhengig av anleggsaktivitet. For heile regionen vil anlegget gjennomsnittlig gi ca. O.l mill. kroner i skatteinntekter pr. år over 2 år. B. Etter anleggsperiodens slutt: Inntekts-, formues- og eiendomsskatt fra kraftanlegget. Anleggets bruttoformue er beregna til ca. 6.1 mill. kroner. Omtrent heile nedslagsfeltet ligger i Røyrvik kommune, og de årlige skatteinnteker for denne kommunen vil utgjøre mindre enn O.l mill.kr. Næringsfond: Konsesjonsavgift er ikke beregna. Maksimal avgiftssats er, ifølge regelverket, satt til kr. 10,- pr. innvunnet naturhestekraft, og inntektene vil normalt utgjøre prosent av skatteinntektene fra kraftverket. Foruten skatter og konsesjonsavgifter kan det gjøres avtaler om spesiell tilskott. Disse kan utformes alt etter de behov som er tilstede og den fantasi kommunen kan vise i sine krav. Tradisjonelt opprettes det fond beregna på tilskott til næringsdrivende. Særlig vanlig er jordbruksfond som gir tilskott til nydyrking, vatningsanlegg osv. Etterhvert har det også blitt alminnelig å lage industrifond eller bare næringsfond. Dette kan bidra til å skaffe ny virksomhet til distriktet. 43