)amlezt plan. for vassdrag. en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter.
|
|
- Peder Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 )amlezt plan for vassdrag Siktemålet med Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) er å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet Plan gir forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skjer etter en vurdering av kraftverksøkonomisk lønnsomhet og grad av konflikt med andre brukerinteresser som en eventuell utbygging vil medføre. Samlet Plan gir videre et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål. I alt omfatter Samlet Plan vannkraftprosjekter tilsvarende omlag 40 TWh midlere årsproduksjon. Miljøverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instanser. Regjeringen la våren 1985 fram stortingsmelding om Samlet plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 ( ). Samlet Plan vil bli ajourført, første gang i en stortingsmelding i Denne stortingsmeldingen vil omtale en del mindre prosjekter, som ikke kom med i den første meldingen. Den vil også ta for seg reviderte utbyggingsplaner for en del av prosjektene som allerede er vurdert, såkalte videreføringsprosjek ter. Arbeidet på ulike fagområder skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk fra fylkeskommunen, fylkesmannens miljøvernavdeling og andre etater er trukket inn. I hvert fylke er det opprettet en rådgivende kontaktgruppe for arbeidet med Samlet Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjektene i fylkene, er det engasjert egne medarbeidere. Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser stilles for hvert prosjekt sammen i vassdragsrapporter. Foruten utredningene om vannkraftprosjektene, blir følgende brukerinteresser/forhold behandlet: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vannforsyning, vern mot forurensning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, f lorn- og erosjovssikring, transport, isforhold og vanntemperatur og klima. Dessuten rr regionaløkonomiske virkninger vunl L Vassdragsrapportene sendes fortløpende til høring i berørte kommuner, lokal in teresseorganisasjoner m. v, Vassdragsrapportene danner, sammen med høringsuttalelsene, grunnlaget for den gruppevise prioriteringen i Samlet Plan.
3 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFØRINGSPROSJEKTET 688 OLDEREIDELVA Ol OLDEREID 02 BØRNUP ISBN-NUMMER:
4 forord Regjeringen vedtok 22. mars 1985 St.meld. nr. 63 ( ) Om Samlet plan for vassdrag. Planen ble Stortingsbehandlet 19. juni 1986 og fikk der tilslutning. Siktemålet med Samlet plan for vassdrag er å få en samlet nasjonal forvaltning av vassdragene. Planen er derfor verken en utbyggingsplan eller en verneplan. I Samlet plan er vurdert 540 prosjektalternativer i 310 vannkraftprosjekter. Det tilsvarer en kraftmengde på 40 TWh midlere årsproduksjon. Prosjektalternativer med best kraftverksøkonomi og som medfører minst negative følger for andre brukerinteresser er plassert først i den gruppevise prioriteringen. Al1ernativene er fordelt på 3 kategorier i 15 grupper: Kategori I omfatter prosjekter på i alt 11 TWh som kan konsesjonsbehandles straks og fortløpende, som bidrag til energidekningen i årene framover. Den første tida kan bare prosjekter fra kategori I konsesjonsbehandles (gruppe 1-5). Kategori Il omfatter prosjekter som kan nyttes til kraftutbygging eller andre formål, 7 TWh (gruppe 6-8). Kategori III omfatter prosjekter som basert på de tekniske løsninger som hittil er vurdert, ikke ansees aktuelle for kraftutbygging på grunn av store konflikter med andre brukerinteresser og/eller høy utbyggingspris (gruppe 9-15). Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som del av Samlet plan-arbeidet i Nordland fylke. En kort omtale av et tidligere vurdert alternativer gitt i kap 1.2 i denne rapporten (se også St.meld. nr 63). Dette prosjektet ble her plassert i kategori Il, gruppe 8. De nye alternativene er en videreføring med sikte på å redusere negative konskvenser ved tidligere utbyggingsplaner. Resultatet av videreføringen vil inngå i en ajourføring av Samlet plan i Rapporten redegjør for mulige nye vannkraftplaner i Galtåga, BØrelva og Oldereidvassdraget, beskriver brukerinteresser i vassdraget og vurderer konsekvensene ved en eventuell utbygging av prosjektet. BodØ, 19. september 1986., /' l/'\ /) i/) ~;~'~1~i~~I~ti'~1~ vassdragsforvalter
5 INNHOLD l. 1.1 I.l NATURGRUNNLAG TIDLIGERE VURDERTE ALTERNATIVER Naturgrunnlag Beliggenhet Geologi Klima, hydrologiske og limnologiske forhold Vegetasjon Arealfordeling Tidligere vurderte alternativer side l-l l-l O BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET Bruk av isen Naturvern Friluftsliv Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport VANNKRAFTPROSJEKTET 3.1 Utbyggingsplaner i 688 Oldereidelva Hydrologi, reguleringsanlegg Vassveger Kraftstasjon Anleggsveier, tipper, masseuttak, anleggskraft, samband Kompenserende tiltak Innpassing i produksjonssystemet, linjetilkn Kostnader pr. l. januar VIRKNINGER AV UTBYGGING O O Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser Hydrologiske endringer Endringer i vanntemperatur og isforhold Lokale klimaendringer Naturvern Friluftsliv
6 Vilt og jakt Fisk og fiske Vannforsyning Vern mot forurensning Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flom- og erosjonssikring Transport Regional Økonomi side OPPSUMMERING Kort beskrivelse av prosjektet Konsekvenser ved eventuell utbygging KILDER 6-1
7 l - l l. NATURGRUNNLAG TIDLIGERE VURDERTE ALTERNATIVER I.l I.l. Naturgrunnlag. _B~l~g~e~h~t~ Det aktuelle området ligger hovedsaklig i Beiarn og Skjerstad kommuner, Nordland. BodØ kommune berøres indirekte. Området ligger ca 28 km Sø for BodØ. De aktuelle vassdragene har utløp til Beiarfjorden (Gal tåga) og Elvefjorden (BØrelva). - Berggrunnsgeologi Berggrunnen i området veksler mellom karbonatbergarter (kalkspatmarmor og dolomittmarmor) og vulkanske bergarter (granitt, dioritt og kvartsdioritt). - Geomorfologi, storformer Der berggrunnen inneholder oppløselige bergarter (karbonatbergarter) vil kjemisk forvitring kunne dominere nedbrytningsprosessene og det dannes spesielle topografiske former som kalles karst. Prosessen kalles forkarstning. Topografisk karakteriseres karstlandskaper av lukkede forsenkninger (dolinjer,poljer), blinde daler og en sterkt oppspist bergoverflate hvor vegetasjonen kan være relativt sparsom. Hydrologisk er karst karakterisert ved at dreneringen kan foregå underjordisk. Sluk, kilder og grotter er vanlige fenomener. Ettersom berggrunnen i nedbørfeltene mange steder består av karbonatbergarter, eksisterer det en rekke karstfenomener. Det er bl.a. påvist flere karsthuler og jordbruer i området. Nedisningen i kvartærtiden har hatt avgjørende betydning for utformingen spesielt i dalene og fjordene. I de høyestliggende deler av nedbørfeltene har lokal nedisning og botnerosjon hatt betydning. Tindvatnet kan sees på som en stor botnsjø beliggende mellom markerte tinder (Lurfjelltinden og Indre Lurfjelltinten). - Kvartærgeologi I området Svartevatn - Børnup - GjØmmervatn (under skoggrensa) er det betydelig med løsmateriale (morene). Over skoggrensen er morenedekket tynt og usammenhengende, med innslag av blokkmateriale. Det finnes ingen randavsetninger innen det aktuelle området.
8 1-2 Området har hovedsaklig kystklima, men vintertemperaturen kan komme ned i _30 0 e, spesielt i indre områder. Hvert år kan en vente at ca 60 dager har minimumstemperatur under _looc. Store deler av området har en årsnedbør på ca 1000 mm. Reguleringsmagasinene har gode isforhold. Sprekkene langs land under nedtappingen har ikke vært til sjenanse, og en har ikke hatt oppvatning. Nær tappestedene er det åpne partier omtrent som ved naturlige utløpsos. Opplysninger om hydrologiske forhold finnes i kap !.!.i _Veg~t~slo~. Området preges av skog opp til ca. 500 m o.h. Mot Beiarfjorden dominerer lågurtbjørkeskog. HØyere opp mot skoggrensa dominerer fattigere blåbær- og småbregnebjørkeskog (bl.a. i det meste av området Svartevatn-Børnup-Gjømmervatnl. I det østlige området er det også store myrarealer, hovedsakelig av fattigere type. I enkelte forsenkninger finnes det rikere vegetasjon, både i bjørkeskogen og på myrene. I fjellet dekkes de største arealer av fattige heityper som kreklinghei og blålyng-blåbærhei. Kravfull reinrosehei er ikke sjelden. Rik vegetasjon med reinrose finnes også på de hyppig forekommende kalkknausene. Langs bekker og vannkanter over skoggrensa er det gjerne vierkratt, som enkelte steder blir ganske tett og storvokst.!.~.~ _A~e~lio~d~l~ng. Totalt nedbørfelt for BØrelva og Galtåga er henholdsvis 44,6 og 22,6 km 2 I Galtådalen vokser det lauvskog på lav og middels bonitet. Det skal også være plantet litt gran i Galtådalen. Ved BØrnupvatn er det lauvskog på lav og middels bonitet. P.g. a. geitsetrene forekommer det her en del skade på enkelte steder. Ved nedre del av BØrelven vokser det furuskog med en del innblanding av lauvskog. Enkelte steder er det også plantet noe gran. Boniteten kan anslås til middels. Rundt Børvatnet vokser det mest lauvskog på lav og middels bonitet med litt granplanting innimellom. Grasbevokste innmarker finns ved nedre del av Børelven og ved sørenden av BØrvatnet.
9 Tidligere vurderte alternativer. Tindvatnet/Galtåga inngår også som en del av prosjektet Nordlandselv (1983). Dette prosjektet går kort beskrevet ut på følgende: Øvre deler av Moråga og Savåga overføres til Kobbågvatnet som reguleres med l m demming. Lille Sandvatn reguleres l m med demming og vatnet overføres dels i tunnel dels som åpen, ny bekk til Nordlandselva. I Nordlandselva bygges en inntaksdam ved kote 260. Tindvatnet reguleres ved 6,5 m senkning. Vatnet fra KObbågvatnet, Galtåga og inntaksmagasinet i Nordlandselva overføres i tunnel til kraftsatasjon i Sandvika ved Beiarfjorden. Midlere årsproduksjon blir 66,3 GWh/år hvorav 52 % vinterkraft. Utbyggingskostnad er beregnet til 161,8 mill kr som gir en utbyggingskostnad på 2,44 kr/kwh (kostnadsklasse 111). De største konfliktene er knyttet til fagfeltene naturvern, friluftsliv, kulturminnevern og reindrift. Naturvern. En utbygging vil gjøre området uinteressant som typevassdrag og som mulig referansevassdrag. Det er knyttet forskningsmessig interesse til karstforekomstene i området. Disse kan bli påvirket ved en utbygging. Etablering av et kunstig magasin ved Stilla i Nordlandsdalen vil føre til forandring av landskapsbilde og neddemning av vegetasjon. Friluftsliv. Områdeverdi: Konsekvens: xx Store neg. Beiarfjellet/Lurfjellet er av de viktigste utfartsområdene i kommunen - særlig stor bruk på ettervinteren. Nordlandsdalen har særegne landskapskvaliteter. B.O.T. har merket turløype her med tilknytning til Børvatnet/Aselidalen og Falkflåget/Valnesvatnet i BodØ (område som er sikret ved generalplanvedtekt). Valnesvassdraget er varig vernet (Verneplan 111).
10 1-4 Det er endel hytter ved Kobbågvatnet, (Beiarnfolk). Savåga og Langvatnet Ellers jakt, fiske, bærplukking og fjellklatring. En utbygging vil medføre tildels store reduksjoner av landskapsverdien - særlig i Nordlandsdalen. Her blir det også direkte konflikt mellom turistforeningsløypa og inntaksmagasinet i Stilla. Det blir også landskapskonsekvenser p.g.a. reguleringssoner og tørrlegging av elver med fosser, stryk og mange jordbruer. En viss konflikt med fiskeinteressene i Kobbågvatnet og Lille Sandvatnet. Områdeverdi: Konsekvens: XXX Store neg '. Kulturminnevern. Området har en begrenset, men typisk kulturminnebestand som representerer ulike etniske grupper, med lokal kunnskapsmessig, opplevelsesmessig og pedagogisk verdi. De samiske kulturminnene har i tillegg identitetsverdi. En utbygging vil kunne berøre kulturminner direkte og indirekte, elver vil få redusert vassføring slik at kulturlandskap vil bli forringet. Områdeverdi: Konsekvens: XXX Store neg. Reindrift. Reguleringsområdet ligger i den nordvestlige delen av Harodal reinbeitedistrikt, og berører det gjennomflyttingsområdet som reindriftsgruppen på Saltfjellet benytter til og fra vint 0 beitene på halvøya mellom Beiarn og Misværfjorden. Utbyggingen vil neppe hindre flytting og trekk gjennom G rådet, men det vil miste mye av sin store verdi som hvi~eog oppholdsområde under flyttingen. Områdeverdi: Konsek:vens: XXX Store neg. Dette medførte at prosjektet Nordlandselv ble plassert i kategori Il, gruppe 8 i St. meld. nr. 63 (1984/85) om Samlet plan for vassdrag.
11 2 - l 2. BRUKS FORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Bruk av isen. Isen på magasinene er lite brukt, men det er en del skiløpere som går der, til og fra hytter i området. Noe snøscooterkjøring forekommer, og år om annet drar reinflokker på vårtrekk gjennom området. Reintrekket går imidlertid for det meste mellom innsjøene, mens gjeterne kjører av og til over sjøene med scooter. 2.1 Naturvern. Naturgeografisk ligger hele prosjektområdet i "Nordlands maritime bjørk- og furuskogregion. Saltdal - SØrfoldområdet" (region 43a). Det dominerende landskapstrekk i området er de mektige fjellmassivene - Lurfjellet, og nord for nedbørfeltene, BØrvasstindan og Falkflågtindan. Disse tindene er sterkt preget av isens virksomhet. Under de mektige tindene vider det seg ut et mer åpent fjellplatå, som er småkupert og med mye bart fjell og flyttblokker. Vann og vassdrag skaper variasjon i landskapsbildet. Under skoggrensen veksler landskapet i Børnup-Gjømmervatnområdet mellom bjørkeskog og myrområder. Området har mye kalkrik berggrunn. Dette gir seg utslag i en rekke karstformer som huler og underjordisk drenering, og i forekomsten av kravfulle plantesamfunn som reinroseheier. Området vest for Lurfjellet (med Galtådalen) er lite preget av tekniske inngrep. Det samme gjelder langt på veg de Øvre deler av BØrelvas nedslagsfelt. Området øst for Lurfjellet er preget av forskjellige inngrep, i første rekke vassdragsreguleringer. Det er også landbruksvirksomhet og mange hytter i dette området. I området rundt Lurfjelltindene er det funnet en rekke sjeldne og kravfulle plantearter som dvergrublom, reinfytle og svartbakkestjerne. Et område omkring Galtåga nedstrøms Tindvatnet (med Uglegrotta) og den vestlige delen av Seglfjellet ut mot Beiarfjorden er spesielt interessante i forbindelse med karstfenomener. Områdene er ikke så godt kjent at verneverdige forekomster kan avgrenses.
12 2-2 Referanseområde Vassdraget som drenerer vestover (Tindvatnet-Galtågal er forholdsvis lite berørt av tekniske inngrep og kan derfor ha referanseverdi. Området har geofaglig interesse som en del av det største området med karbonatbergarter omkring Saltfjellet-Svartisen. Prosjektområdet har naturtyper som er representative for vassdrag på karbonatbergarter i regionen, med karstformer og variert vegetasjon. Dette gjelder særlig Galtåga. BØrelva renner gjennom et område med fattigere berggrunn, og mangler en del av de kvaliteter Galtåga har. Det nedslagsfeltet som i dag drenerer mot Oldereid, renner til dels også gjennom et område med kalkrik berggrunn, men p.g.a. de store tekniske inngrep kan det ikke lenger sies å ha spesiell verdi i naturvernsammenheng Friluftsliv Området har store landskapsmessige opplevelsesverdier, i første rekke p.g.a. de mektige tindemassivene (Lurfjelltinden, BØrvasstindan, Falkflågtindan). Området øst for Lurfjellet er sterkt preget av kraftutbygging. Særlig magasinene Mangevatn og Gjømmervatn er synlige fra det meste av fjellområdet, mens BØrnupvatn passeres når man kjører inn i området nordfra (Oldereid). Det er flere anleggsveger og traktorveger i dette området. I området BØrnupvatn - Gjømmervatn er det en rekke hytter. Mellom BØrnupvatn og Hellevadvatn ligger det 3 hytter. på Mangevatnets østside ligger det 8-10 hytter, ved Skorrigorrivatn en. Mellom Børnup og Svartvatn er det ei geitseter. Vegetasjonen rundt denne er sterkt nedbeita De Øvre deler av BØrelvas nedslagsfelt er lite preget av tekniske inngrep. Ved BØrvatn ligger det en del hytter G fraflytta gårdsbruk. I Galtågas nedslagsfelt er det ingen tekniske inngrep. Området er en del av et stort, sammenhengende fri~uftsområde som avgrenses av Beiarfjorden og Valnesvatnet i vest, Fjellvika - Hogndalen i nord, Misfjorden og Misværdalen i området som ellers strekker seg sørover mot Saltfjellet.
13 2-3 BodØ og Omegns Turistforening (BOT) har ei hytte i området, Lurfjellhytta. Fra denne går det merka stier til BØrvatnet, Aselidalen, Svartvassæter og Nordland (Beiarfjorden). Området er relativt lett tilgjengelig for store befolkningsgrupper. Viktige innfallsporter til området er Oldereid, Gjømmervatn, BØrvatn, Aselidalen og Beiarfjellet (rv 812). Tilgjengeligheten fra Beiarfjorden er noe mer vanskelig. Området er meget velegnet for friluftsliv. Vinterstid er særlig de sørøstre delene godt egnet, med helårsveg til godt over skoggrensa og lettgått terreng innover mot Lurfjellområdet. I sommerhalvåret er store deler av området godt egnet for turgåing, jakt, fiske og bærplukking (store deler av området er forøvrig statsgrunn, og gir derfor god adgang til molteplukking). Toppene av Lurfjelltinden og flere av Børvasstindan/Falkflågtindan er attraktive og ikke spesielt vanskelige mål. De egner seg mindre godt for fjellklatring sommerstid p.g.a. løst fjell. Området Gjømmervatn - Mangevatn og området fra Skjerstadvegen mot Lurfjellet er trolig de mest brukte områdene. Det første er særlig blitt brukt av lokalbefolkningen i Misvær (bl.a. hytteeiere), men tas nå i Økende grad i bruk av folk fra BodØ. Det samme gjelder området Skjerstadvegen-Lurfjellet. Elvestrekningen mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn fungerer i dag som en del av tappeløpet fra Gjømmervatnmagasinet til Hellevadvatn. Elva brukes noe til fiske, og er meget lett tilgjengelig. Verdien og bruken er trolig begrensa. Det er lite spor av ferdsel langs elva. Området Lurfjelltinden-BØrvasstindan brukes mye av folk fra BodØ, helst i tilknytning til bruk av Lurfjellhytta. Denne hytta har BOT nylig pusset opp og utvidet. Store deler av området har attraktive naturkvaliteter og en relativt høg bruksverdi for store grupper - dagsturer og helgeturer for bygdefolk, helgeturer for BodØregionen. Jakt, fiske, bærplukking og fjellkatring/toppbestigning er aktuelle aktiviteter. BOT skal merke ei ny rute fra Lurfjellhytta og sørover forbi Gjømmervatn/Lurfjellet til ei ny turistforeningshytte ved Tverrbrennvatnet. Denne hytta ventes å bli bygd i Herfra blir det merka rute videre til Bjøllådalen.
14 2-4 Dermed blir dette trolig en viktig innfallsport for fotturister til Saltfjellet, og åpner for både nye langturer og kortere helgeturer. Området har i dag stor verdi for friluftslivet, og betydningen ventes å Øke de kommende årene. 2.3 Vilt og jakt Regionens vanlige arter opptrer i området. Ingen spesielle forekomster tiltross for at området har en gunstig biotopsammensetning. Elg forekommer som fast stamme i området. Viktige trekkveier og vinteroppholdsområder finnes. Rådyr forekommer som streifdyr. Gaupe finnes. Av de mindre rovpattedyrene opptrer rødrev, mår, mink, røyskatt og snømus. Hare forekommer. Av hønsefugl opptrer lirype, fjellrype, StOrfugl og orrfugl. Flere spillplasser for orrfugl er kjent i området. Det foreligger ikke sikre opplysninger om situasjonen for rovfugl/ugler. Området har et generelt bredt biotoputvalg for fugl, men artsutvalget synes allikevel å være noe tynt. Det berørte området har et representativt artsutvalg. Det er av noe størrelse, men skiller seg ikke ut verken kvantitativt eller kvalitativt. Referanseverdi Området er sterkt preget av tidligere utbygginger. Området regnes som middels produktivt, Bruksverdi Området har en betydelig bruksverdi, både for hyttefol et som nærområde til BodØ. Området er lett tilgjengeli0, mel bruksmulighetene er ikke fullt utnyttet. Liten verdi i viltsammenheng. 2.4 Fisk og fiske BØrnupvatn, Gjømmervatn, Svartvatn, Mangevatn og
15 2-5 Skorrigorrivatn er såvidt vites rene ørretvatn. Tindvatnet ble prøvefisket august 1986 og vurdert som fisketomt. I BØrvassdraget finnes ørret og røye samt at vassdraget er åpnet for sjøørret, sjørøye og laks ved at det er bygd fisketrapp opp til BØrvatnet. Området er meget sterkt preget av tidligere kraftutbygginger, og har lav representativitets og referanseverdi. Vatna inneholder fisk av god kvalitet og kvantitet og må sies å ha god produksjonsverdi. Bruksverdi Området er lett tilgjengelig og benyttes mye av lokalbefolkning og hytteeiere. Området er også i rimelig avstand fra BodØ. Bruksverdien er klart viktigste faktor i vassdraget. sett har vassdraget liten til middels verdi. Totalt 2.5 Vannforsyning Ingen av de berørte vassdrag/elver er i vannforsyningskilder. bruk som 2.6 Vern mot forurensning Ingen av de berørte vassdrag/elver er i bruk som resipient. 2.7 Kulturminnevern Langs Beiarfjorden er det gjort rike funn fra hele forhistorisk tid og middelalder. på gården Nordland er det funnet deler aven klebergryte og en avlstein av kleber (munnstykke til smiebelgl fra vikingetid/middelalder. Innenfor gården ligger helleren "Beinhelleren" som kan være en boplass med lang tradisjon. Det er sannsynlig at man kan finne andre kulturminner som kan knyttes til utmarksbruk i vikingetid/middelalder. Muligens vil det også være boplassspor etter fangstgrupper fra steinalderen. Mange av de tidligere brukerne på Nordland har vært kjente smeder og på begge sider av Nordlandselva i skogområdet opp til Stilla finnes tallrike kullmiler.
16 Nordland hadde gårdssaga si i Galtåga. I Savåga har det vært både vassdrevet steinsliperi og ei bygdemølle. Navnet viser samtidig til gammel sagdrift i elva. Beiarn har vært preget av både norsk og samisk gardsbosetting med fiskerbondetilpassing. Området omkring Skjerstadfjorden er rikt på kulturminner fra forhistorisk tid og fram til idag. på garden HØgset er det funnet en grav fra eldre jernalder. En lang rekke gravfunn fra folkevandringstiden tyder på fast bosetting ved fjorden fra denne perioden. Ved Misvær skal det ha vært kleberbrudd. Norsk og kystsamisk befolkning har bodd ved siden av hverandre i dette området langt tilbake i tid. I botnen av Misværfjorden finnes en omfattende, gammel norsk gardbosetting. Det er tradisjon om kapell her tilbake i middelalderen. Her finnes mye verdifull gardsbebyggelse av tradisjonell karakter bevart. Handelen her har blant annet blitt ført med en samisk befolkningsgruppe i området. Skjerstadfjorden hadde tidligere en kystsamisk befolkning som forsvinner fra kildene på 1600-tallet. Tradisjonelt har også reindriftssamer fra Arjeplog-området benyttet beitene her om sommeren, men her har også foregått en mer lokal samisk reindrift i området. Fjellene her inngår i 30 Harodal reinbeitedistrikt, etter at de omfattende flyttingene over riksgrensa opphørte i vårt århundre. Det har vært vanlig at folk på gardene i området har hatt "sytingsrein " hos reindriftsamene. En må r eqne [r,.-;:3 å samiske kulturminner knyttet til ulik ressursut yttir~ området. Men utover fra 1600j1700-tallet erstattes denne aven samisk markebygdbosetting, i stor grad rekruttert fra reindriftsamer som holdt til på svensk side, i Arjeplog-området, om vinteren. Misværmarka var et sentrum for denne markebygdbosettinga. Området har en viktig kulturminnebestand og et ku~n~k pspotensiale som kan belyse ulike etniske gruppers tilpasnlng over et langt tidsrom, i lokal og regional sammenheng. Kulturminnene har opplevelsesverdi og pedagogisk erdi. de samiske også identitetsverdi. 2.8 Jordbruk og skogbruk Ved Børelv er det 4 bruk hvorav 2 er i drift. Det samlede innmarksarealet her er på ca 130 da og hele dette arealet drives av de to brukene som er i drift.
17 2-7 Det ene av disse brukene driver med melkeproduksjon og det andre driver med ungdyr (kjøttproduksjon). Også ved sørenden av BØrvatn er det innmarksareal, men ingen av brukene her er i drift. Innmarksarealet på vestsiden av elven brukes imidlertid som sommerbeite for ungdyr av den ene brukeren ved BØrelv. Det virker ikke som BØrelven kan ha noe særlig betydning som sjølgjerde for husdyr. I Børnupområdet ligger det to geitsetre, Svartvasseteren og Kvannhaugseteren (den heter ikke Kvannåsseteren). Begge setrene er avhengig av den bilveien som ble bygd i forbindelse med eksisterende kraftutbygging og Svartvasseteren må vedlikeholde en del av veien. Geiter fra begge setrene beiter på begge sider av elven fra Svartvatn og benytter dels ei jordbru over elven dels traktorbro for å komme over. Det er forøvrig en del saubeiting i områdene fra BØrnup mot Lurfjellhytta og det er da nødvendig at sauen kan krysse Skorrigorri- og Mangevassdraget. Ved BØrelv graver elven en del både i innmarksareal og skogsareal. Det har vært fløtet litt favnved i Galtåga frem til siste verdenskrig. Likeledes har det også blitt fløtet favnved i BØrelvvassdraget og i en viss grad også elven fra Hellevadvatn til BØrnupvatn. Slik fløting foregår ikke i dag og må ansees som lite aktuelt i våre dager. For skogbruket er det nødvendig med isveier over BØrvatn, BØrnupvatn og til dels Hellevadvatn. Uten slike isveier vil det bli klart vanskeligere og til dels umulig å nytte en god del av lauvskogressursene som står rundt disse vatna. Det kan ikke sies å være særlig stor aktivitet i skogen i noen av de områdene som vil bli berørt av dette prosjektet. Det foregår noe hogst av ved fortrinnsvis til eget behov, men også litt til salg. 2.9 Reindrift Reguleringsområdet ligger i den nordvestlige delen av reinbeitedistrikt 30 Harodal, som sammen med distrikt 28 Dunderland, (og delvis 29 Glommen) utgjør driftsområdet til reindriftsgruppen på Saltfjellet. Denne gruppen har fire driftsenheter og ca l 200 rein. DriftsmØsteret i Harodal/Dunderland varierer fra år til år p.g.a. de vanskelige vinterbeiteforholdene. Disse gjør det nødvendig å veksle mellom ulike områder fra vinter til vinter, og som regel også i løpet av vinteren.
18 2-8 HalvØya mellom Beiarn og Misværfjorden (og mellom Misværfjorden og Saltdalsfjorden) er således viktige vinterområder når beitene lenger inn på Saltfjellet låses p.g.a. ising. Selve reguleringsområdet ligger i flytteleia som går til og fra disse vinterbeitene. Utbyggingsområdet for Oldereidelva har vært i aktiv bruk de siste årene, bl.a. med kalvemerking i nærheten av Børnupvatn. Reindriftsgruppen på Saltfjellet er fra før sterkt belastet med en rekke ulike inngrep, og det foreligger også omfattende planer som ytterligere vil kunne innskrenke gruppens beiteområder Flom- og erosjonssikring Av de vassdrag som berøres av disse prosjektene har det forekommet flom- og erosjonsskader nede i utløpsområdet til Skredelva som har ett av sine naturlige utspring fra Mangevann. Etter reguleringen av Mangevann i 1955 har imidlertid skadene vært svært små, selv om overløp fra magasinet har forekommet Transport Ingen interesser.
19 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.1 Utbyggingsplaner i 688 Older eidelva Denne ut bygg i ng splane n er en videreføring av e t tidligere Samlet Plan-prosjekt, 685 No rd l a nd s e l v hvor Tindvatn e r med som reguler ingsmagasin for Ol Sandvika kraftverk. Oldereidvassdraget l igger i Skjerstad kommune i Nord land fylke med ut l øp i Misværfjorden. Vassdrag et e r a l l e r ede utbygd ved Oldereid kraftverk som ha r sitt inntak i Børnupvatn. Herfra ledes vannet v i a t unnel og rørgate fram til kr a f t s t as jon i dagen med utløp i Misværfjorden. Mangevatn, Gj ømmervatn og Børnupvatn er eksisterende maga s i ne r. Gjømmervatn er overført t i l Jordbruvatn og Mangevatn til Svartevatn via tunneler. Berørte vassdrag ved overføring av nye felt t il Mangevatn og Oldereid kraftstasjon er Børelva og Galtåga. Gal tåga ha r sitt ut l øp i Beiarfjorden, og nedbør f e l t e t l i gg e r ho ved sakelig i Beiarn kommune. Børelva renner ut i Elvefjorden i Bodø kommune. Data for nedbør f elt og mi dle r e vassføri ng ved ut l øp : Oldereidelv*) Bør e l va Galtåga Areal km 2 69,6 44,6 22,6 Mid!. vassføring m 3 /s 3,5 2,3 1, 2 * ) Ved eksistere nde ut bygg i ng Det vil he r bli be handlet 2 frittstående utbygg ing s a l t erna t i ve r som begge kan bygges ut hve r for seg. 3.1.A Kraftverksprosjekt, Alt. A Bilag 3. 1 Kar t A Overføring Ti dnva t n/ Bør e l va Ol Olde r e i d kraftverk Hoveddata : Instal lasjon (e ksis t.) Merproduksjon Ut byggings kostnad 12, 0 MW 9,3 GWh 7, 2 mill kr De t er he r planer om kun overføring av felt til Olde r e i de l va for økt produksjon i eksisterende Oldereid kraftverk. Gjel dende felt er Tindvatn på 4,5 km 2 og øvre deler av Bør elva på 3, 0 km 2.
20 3-2 Tindvatn tilhører vassdraget Galtåga og tenkes overført til Oldereidelva via en 400 m lang tunnel for så å renne åpent ned i Skorrigorrivatn. Tindvatn blir ikke regulert. Øvre del av Børelva med inntak ca kote 540 overføres til Oldereidelva via en 500 m lang kanal før det også renner naturlig ned i Skorrigorrivatn. Kanalen må sprenges i fjell. Ved inntaket må det bygges en mindre dam for heving av vannstanden. Det vil ved dette utbyggingsalternativet ikke bli bygget nye anleggsveier eller reguleringsmagasiner. Svartvatn kraftverk Det er også sett på muligheten for utnyttelse av fallet mellom Mangevatn og Svartevatn, en midlere brutto falhøyde på 47,2 m. Totalt nedbørfelt inklusive Tindvatn/Børelv-overføringen er på 16,5 km 2 og har et tilsig på 0,96 m3/s eller 30,6 mill m3/år. Kraftverkets magasin blir Mangevatn med 7,0 mill m 3 Som vannveg eksisterer i dag en tunnel fra Mangevatn. I tillegg må det legges rør fra tunnelens utløp til kraftstasjon nede ved Svartevatn. Ved en installasjon på 0,5 MW ved Qmax 1,3 m 3/s er det beregnet en midlere produksjon på 3,1 GWh til en utbyggingspris pålydende 5,3 mill kr eller 1,71 kr/kwh. Da installasjonen er under l MW, behandles den ikke i Samlet Plan, men er kun nevnt her til informasjon. 3.1.B Kraftverksprosjekt, Alt. B Bilag 3.1 Kart B 02 Børnup kraftverk Hoveddata: Installasjon Produksjon Utbyggingskostnad 1,0 MW 4,6 GWh 11,0 mill kr Kraftverket vil utnytte ca 42 m midlere brutto fall mellom inntak i Hellvadvatn og utløp i Børnupvatn. Kraftstasjonen blir liggende i dagen og vassvegen bestå av ca 650 m rørgate. Fram til kraftstasjonen bygges ca 1300 m anlegjsveg Kraftverket vil benytte magasinet i Gjømmervatn på 43 mill m Det er ikke planlagt ytterligere reguleringer.
21 3-3 Det er i tillegg sett på muligheten for overføring av Moråvatn og Beirskardvatn til Gjømmervatn for merproduksjon i Oldereid kraftverk og eventuelt Børnup kraftverk. For lang overføringstunnel gjør imidlertid utbyggingen ulønnsom etter dagens kraftpriser og blir derfor ikke behandlet nærmere her. 3.2 Hydrologi - reguleringsanlegg Vassmerker Vassmerke 713 Oldereidvatn i Oldereidelva er benyttet med årsserien Magasin voium (mill m 3 HRV LRV Demn. Senkn. Sum Gjømmervatn 397,92 389,17 43,0 Børnupvatn 320,00 308,00 5,0 Mangevatn 471,70 465,00 7,0 Sum 55,0 Merknad: Alle reguleringer eksisterer
22 Nedbørfel t - Avløp Inntaks- Areal Spe s if i kt Midlere a vl øn kote km 2 avløp m 3 / s mill m 3/år m o.h. lis km 2 Tindvatn 777 4,5 61 0,27 8, 7 Børelv 540 3,0 60 0, 18 5, 7 Mangevatn 472 9,0 57 0,51 16, 2 Sum Sva r t e va t n kraftstasjon ,5 0, 96 30, 6 Gjømmervatn ,2 47 1,33 41,8 Hellerud va t n ,6 51 0, 23 7, 4 Sum Børnupvatn kraftstasjon ,8 1,56 49,2 Børnupvatn 320 8,2 51 0,42 13,4 Sum Ol de r e id kraftstasjon ,5 2,94 93, 2 Restvassføring Bø r e l v O 41,6 56 2, 33 67,4 Restvassføring Galtåga O 18,1 51 0, 93 29,2 Spesifikt avløp er tatt fra nytt i so hyda t ka r t (1978) og arealene er planimetrert på nye 1: kart Vassføring etter utbygging Profil av berørte vasdrag med beskrivelse av vassføringen etter utbygging: Bilag 3.2 og 3.3 Ved utbygging av Alt. B, Bjørnup kraftstasj on vil elvestrekningen mellom Hellrudvatn og Bjørnupvatn på det nærmeste b li tørr lagt hele året. Ellers vil situasjonen f o r Oldereidelva ikke forandres.
23 Vassveger Nye overføringer (Alt. A) Fra-til Type Lengde Tverrsn. m m3 Børelv- Skorrigorrivatn Kanal 500 min. tv. Tindvatn- Skorrigorrivatn Tunnel 400 min. tv. Merknad: Alt. B har ingen nye overføringer Driftsvassveger (Alt. B) Fra-til Type Lengde Tverr sno Falltap m Ømm (m/loo m) Innt. Hellrudv. stasj. Børnupv. Plastrør ,5 Merknad: For Alt. A bygges ingen nye driftsvassveger Fallhøyder Børnup Kraftverk Oldereid Overvann max/min kote 357,0/357,0 320,0/308,0 Undervann " 320,0/308,0 2,0/2,0 Brutto fall, middel (m) 42,0 314,0 Netto fall, middel (m) 39,0 3.4 Kraftstasjon Teknisk beskrivelse For Alt. A tenkes det overførte vannet utnyttet i eksisterende Oldereid kraftverk sam har sitt utløp i Misværforden og inntak i Børnupvan. Stasjonen ligger i dagen og har installert en Peltonturbin med max ytelse 12,0 MW ved midlere fall og slukeevne 3,9 m 3/s. Dens brukstid i dag er ca 4400 timer. Det er ikke tenkt å øke installasjonen. Ny brukstid blir ca 5200 timer. Alt. B Børnup kraftstasjon blir liggende i dagen nede ved Børnupvatn hvor den har sitt utløp. Inntak i Hellvadvatn. Det installeres en Francis-turbin med max ytelse 1,0 MW ved midlere fall og slukeevne 3,0 m3/s. Verkets brukstid blir på ca 4600 timer.
24 Manøvrering Oldereid kraftver k v i l t i lpasses de nne. gå som t i d l igere, og Børnup kr aftverk v i l Beregningsmetode f o r produksjonen Produksjonsberegningene er foretatt ved Va ssdragsdirektoratets s i mule r i ngs modell "F lerverk" og data fra vassmerke 713 Oldereidvatn Data for kraftverkene (uten restriks j oner) Kraftverk Børnup Older. e. Older. ny Økning Old. l. 0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km 2) 32,8 50, O 57, 5 7,5 Midl. til løp inklusive flomtap ved inntakene (mill m 3/GWh) 49,2/4,6 78,8/54,0 93,2/63,8 14,4/9,8 Magasin (mill m3/%) 43, 0/87,4 55,0/7, 0 55, 0/59,0 2.0 STASJONSDATA Midl.brutto fallh. (m) 42,0 314,0 314,0 Midl.ener.ekv. (kwh/m 3) 0, 093 0,685 0, 685 I ns t al l. ved midl. fallhøyde (MW) 1,0 12,0 12,0 Maks. s lu keevne med mid l fall høyde (m 3/s) 3,0 4,9 4,9 Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterproduksjon (GWh/år) 4,0 45,1 48,5 3,4 Midlere sommerproduksjon (GWh/år) 0,6 8,7 14, 6 5,9 Midlere prod. (GWh/år) 4,6 53,8 63, 1 9,3 4.0 UTBYGGINGSKOSTNAD Utbyggingskostn. inkl 7% rente i byggetiden (kos t n. n i vå (mi L], kr) 11, O 7,2 Utbygg i ng s ko s t nad (kr/ kwh) 2,39 0,77 Verdiklasse III I Byggetid (ca år) l l " NEDENFORLIGGENDE VERK Mid l. e ne rg ie kv i va l e nt (kwh/ m3) 0, 68 5 O Økt prod. (GWh/år) O
25 3-7 Merknad: Den oppgitte energiekvivalenten for Oldereid kraftverk synes noe lav (0,685 kwh/m 3 ). Usikkert om dette skyldes forh0~dsmessiq stort falltap i vannvegen eller lav virkningsqrad på turbinen. 3.5 Anleggsveger - Tipper - Masseutt~k - Anleq!ikrift - F!band Anleggsveger Bilag 3.1 Strekning Lengde Nybygging/opprusting (m) Eksisterende veg v/svartevassæter-børnup kraftstasjon 1300 Nyby~gin~ Merknader: Gjelder kun for Alt. B Øvrige transportanlegg Alt. A baseres hovedsakelig på helikoptertranspert Tipper - Masseuttak IHlag 3.1 Tipp for overføringstunnel fra Tindvatn l~~es pa ~net sted ved påhugg Anleggskraft - Samband Anleggskraft for Alt. A, Tindvatn ovf, AnlegCjskraft for Alt. B, Børnup kraftstasjon. 800 m linje fra eksisterernte linje til 900 m linje fra eksistereruie linje til 3.6 Kopeenserende tilt~k Terskler Ingen terskler forutsettes bygd Landskapspleie Tipp tilpasses landskapet Restriksjoner Ingen restriksjoner foreslås.
26 Innpassing i produksjonssystemet - Linjetilknytning Innpassing i produksjonssystemet Oldereid kraftverk kjøres som før og Børnup kraftverk tilpasses dette Linjetilknytning For Børnup kraftverk tenkes anleggslinjen å være permanent. 3.8 Kostnader pr (7% rente i byggetiden) Tindvatn/Børelv-overføringen (Alt. A) mill kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 4,0 3. Driftsvassveger 4. Kraftstasjon, bygningsmessig 5. Kraftstasjon', maskin. og elektr. 6. Transportanlegg -Anleggskraft 1,0 7. Boliger - Verksteder 0,2 8. Terskler - Landskapspleie 0,1 9. Uforutsett 0,3 10. Investeringsavgift 0,6 Il. Planlegging - Administrasjon 0,3 12. Erstatninger (ervervelse) 0,5 13. Finansieringsutgifter 0,2 Sum utbyggingskostnad Kostnadsklasse I, 0,77 kr/kwh Beregnet etter midlere årlig produksjon Børnup kraftverk (Alt. B) mi 11 kr l. Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvassveger 3,6 4. Kraftstasjon, bygningsmessig 0,5 5. Kraftstasjon, maskin. og elektr o 4,3 6. Transportanlegg - Anleggskraft 0, 3 7. Boliger - Verksteder 8. Terskler - Landskapspleie 9. Uforutsett 0,5 10. Investeringsavgift 0,9 Il. Planlegging - Administrasjon 0,5 12. Erstatninger (ervervelse) 13. Finansieringsutgifter 0,4 Sum utbyggingskostnad il /HH.j,.. ~Jlt~ Kostnadsklasse Ill, 2,39 kr/kwh Beregnet etter midlere årlig produksjon
27 VU-PROSJEKTTEGNINGER - Karttegn. SYMBOL Delvis Ikke TEKST EKSEMPEL Utbygd utbygd utbygd Nr. navn. mak. ylei.e Kraftverk CJ 04 GRAVFOSS 28.6 (18.6) I MW m/lde~al. For Pumpekraftverk CD pumpekr.ftva k: Turbln- 02 JUKLA (35.0/35.0) Pumpe O Regulert vatn Kontur lom ved HRV Uregulert vatn Nedberfelt Navn. Ylal.a/pumpaylel.a. Utbygd ylel.a Iparanlas. maga.lnvolum I mlll.m3 m. 1da.lmal. HRV-LRV.Ulbygd O 14 ST0LSDAL 4.0 EIAVATN 11.0 (6.0) malla.lnvolum all ( ) HRV-LRV Iparante. (0_0"' Navn. araal I km 2 I.rTVERRANA ""..'-...",...,...1 midlere 'raavlep I mlll.m 3.,1.9/4.2.) o.",.-.-' Vasaveg med Inntakapunkt Nørdpll. m'leatokk. Detaljer til hjelp ved.tedfeatlng Inntegn med.tandard ~-- =~======= l l l l '--I ~ eksilterende kraftlinje planlagt kraftlinje taubane dam tipp
28 ,------,--,.,--~--~-- z <Cii-----:...- ( ṫ /41.8 ''\ / Kartref.: 2029 Il, 2029 III lo I ~ 1 2 ~ I!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!l~iiiiiiiii~!!!!!!!!!!!!!~3km 01 Oidereid02 Børnup ~eg~n...:.:j.~.~~~ Kfr.: S amiet lan for vassdra ~~-+--~ NVE VASSDRAGSDIREKTORATET Avd. for vasskraftundersøkelser VU
29 LENGDEPROFIL GALTAGA ro ~ lo W I\) m.o.h, km fra fiorden overført vatn reduset vannføring l I,- --~ 0% 77% Vannføring i... av årsmiddel
30 lengdeprofil B0RElVA m l» (Q W W m.o.h, for overterlno <, "' Børvatnet km fra fjorden overført vatn l 0% redusert vannføring I 81% 93% Vannfarln å,i:ji år srnidoel
31 4 - l 4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 4.0 Virkninger på naturmiljøet Arealkonsekvenser -Alt.A - OverfØring Tindvatn/BØrelva Det må sprenges en ca 500 m lang kanal samt anlegges inntaksdam i BØrelva. Sprengmasse fra kanalen samt tunnelmasse fra 400 m tunnel vil bli lagt i tipp på egnede steder i terrenget. -Alt. B - BØrnup kraftverk Kraftstasjon og ca 650 m rørgate blir liggende i dagen. Det må bygges ca 1200 m anleggsveg og 900 m kraftlinje. - Alt.A - OverfØring Tindvatn/Børelva Galtåga vil bli tørrlagt i Øvre deler. Ved utløpet vil årsmiddelavløpet bli redusert med 23 %. Bekken fra Lurfjellet vil bli tørrlagt umiddelbart nedenfor overføringspunktet. Ved utløpet i BØrvatnet vil årsmiddelavløpet bli redusert med 13 %. - Alt. B - BØrnup kraftverk Elvestrekningen mellom Hellvadvatn og BØrnupvatn (ca 800 m) blir tørrlagt. VannfØringen i elva er regulert (Gjømmervatnmagasinet). Vanntemperatur - alt A At 3 km 2 av Øvre del av BØrelva overføres til Mangevatn vil ikke bli merkbart på vanntemperaturen, verken i BØrelva eller det vassdraget overføring skjer til. Når Tindvatn tas vekk fra Galtåga, vil det bli noe mer merkbar reduksjorr i avløpet der enn i Børelva. Dette kan føre til noe Økt maksimumstemperatur om sommeren, og-raskere reaksjon på endringer i lufttemperatur. AvkjØlingen mot aoc om høsten kan komme noe tidligere. I vassdraget overføringen skjer til blir endringene neppe merkbare, V~nntemperatur - alt B Når driftsvannet fra Hellvadvatn føres i tunnel istedenfor i elveleiet, vil dette muligens medføre noe høyere vintertemperatur og litt lavere sommertemperatur, men endringene
32 4-2 vil bli svært små. Isforhold - alt A OverfØringen av feltet fra BØrelva får ingen merkbar innvirkning på isforholdene. Om Tindvatn overføres kan dette føre til noe tidligere islegging i Galtåga, i alle fall øverst i vassdraget. I det vassdraget overføringen skjer til ventes ingen merkbare endringer. Isforhold - alt B Der driftsvannet fra BØrnup kraftstasjon skal komme ut i BØrnupvatn blir det råk, som kan bli litt større enn råka i innløpsoset under nåværende forhold. Forøvrig ventes ingen endringer i isforholdene. Det ventes ingen endringer l i noen av alternativene. temperatur- og frostrøykforhold 4.1 Naturvern - Alternativ A - OverfØring av BØrelva/Tindvatn En utbygging vil gjøre Galtåga uinteressant som eventuelt typevassdrag og som mulig referansevassdrag. Inngrepene kan føre til forandringer i karstforekomstene og dermed reduseres den forskningsmessige verdien knyttet til disse. Også BØrelva vil bli uinteressant som evt. typevassdrag. Ellers må endringene i Børelv-vassdraget sies å være relativt små. - Alternativ B - BØrnup kraftverk En utbygging vil Ødelegge elvestrekningen mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn, men med de store inngrepene som er i vassdraget fra før, blir det ingen vesentlig endring av vassdragets verdi sett under ett. Konfliktområder Det er vanskelig å peke på spesielle konfliktområder i forhold til naturvern. Positive effekter Ingen.
33 4-3 Ingen. 4.2 Friluftsliv -Alt. A TØrrlegging av deler av Galtåga og BØrelv-vassdraget vil til en viss grad være negativt landsskapsmessig ved at variasjonsskapende vannstrenger fjernes. Av større betydning vil det likevel være hvordan inngrepene for overføringen til Skorrigorrivatn skjer. Større steintipper vil kunne virke svært skjemmende i terrenget ved en uheldig plassering. Dersom overføringen fra Børelvvassdraget skjer gjennom en åpen kanal, vil dette bli et negativt landskapselement i seg selv, i tillegg til at det trolig vil kreve mye sprengningsarbeid. Mellom Tindvatnet og Skorrigorrivatnet blir det en ny bekk som kan tenkes å bli et visst hinder å passere for fotturister. -Alt. B Tørrlegging av elva og anleggelse av rørgate får her store negative J<onsekvenser for 3 hytteeiere. Elvestrekningen blir uegnet for friluftsliv. Ny veg fram til BØrnup vil være negativt i et område med mange veger fra før av. Konfliktområder Ingen spesielle. Positive effekter Ingen. Dersom overføringen av de Øvre deler av BØrelva til Skorrigorrivatn kunne bores, ville dette trolig være en langt bedre landskapsmessig løsning enn å sprenge ut en åpen kanal. Massene bør skjules godt i terrenget. Den planlagte merka løypa fra Lurfjellhytta og sørøstover vil krysse bekkeløpet mellom Tindvatnet og Skorrigorrivatn. Dersom vannføringen blir stor her, kan det være aktuelt med bygging av bru/klopp for å lette ferdselen.
34 Vi l t og j akt I ng e n av alternativene vente s å f Ør e til n e gati ve v irkn i nger f o r v i ltet. Det er d ermed ikke p åk r evet med ko mpensasjonstiltak, og verdiendring for området blir ti lnærmet lik null Fisk og fiske - Al ternativ A Ove r f øring av Tindvatn vi l i kke f Ør e til negative virkninger. Ove r føring av Børelva vil redusere vanntilgangen t i l lave relig g e nde deler av dette vassdr aget. Dette vi l være mege t uhel dig, da vassdragets l a ve r e deler er l a ks- og s jøørret førende, og d e t e r ned l agt mye arbeid me d bygging av fi s ketra p p og tilretteleg g ing f o r fis ke. Forøvrig i ngen vesentlige negative v irkn i nger. Ing e n. - Al ternat iv B Med u n n tak av tørrlegging av en kort e lvestrekning, i ngen konf l ikte r. Veibygging v i l gjøre o mr åde t let tere tilg jengelig. Minstevannføring og ters kler vil r edusere den v i s u e lle e ff ekten av tørrlegging og o p prettho l d e en vis s fiske b e s tand i e lva. - Al t e rnativ A Redusert v a s s før ing i BØrelv v i l s anns ynligvi s medf Ør e p r oble me r f 0r sjøfiskens oppga ng og rep r oduks j c n i v a s s dra get. De t er den høyestliggende d e l av ne dbør s fe l tet som t as vekk, dette medfører ste rk reduksjon a v van nfør i ngen i Bø r e l v sommertid. De Øv r i g e i n ngre p v i l kun i l i t e n grad s k ad e fiskeintere s ser. - Al ternativ B Ingen vesent lig ver d iendring.
35 4-5 alternativene berører aktuelle vannforsyningsinter Ingen av esser. 4.6 Vern mot forurensning Utbygging vil ikke medføre nevneverdige konsekvenser angående vern mot forurensning. Dette gjelder begge alternativer. 4.7 Kulturminnevern For vurderingen av prosjektet for Samlet Plan er området ved Nordland og langs Nordlandselv befart av arkeolog og samisk etnograf, likeledes områder i Misvær og Misværdalen. Opplysninger er hentet fra litteratur og arkiv. Tindvatn, inntak BØrelva, Hellvadvatn og kraftstasjonsområde ved BØrnupvatn samt trase for anleggsveg er ikke befart. Konfliktområder Al t. A Inntak og tipp ved overføringstunnel fra Tindvatn, samt overføringskanal fra Øvre del av Børelva vil kunne berøre kulturminner. Redusert vannføring i Galtåga kan indirekte berøre vanntilknyttede kulturminner langs elva og ha negativ virkning på kulturlandskapet. Alt. B Inntak i Hellevadvatn, rørgate, kraftstasjon ved BØrnupvatn samt anleggsveg vil kunne berøre kulturminner. Reduksjon av opplevelsesverdi og pedagogisk verdi, mulig reduksjon av kunnskapsverdi. Behov for videre undersøkelser Det er behov for systematiske registreringer.
36 Jordbruk og skogbruk Alternativ A OverfØringen av Øvre del av BØrelvvassdraget mot Oldereid vi1 i gjennomsnitt for året medføre en reduksjon av vannføringen på ca 8 %. Siden det er vannforekomster fra forholdsvis høytliggende fjellområder som overføres, må det antas at sommervannføringen ved BØrelv vil bli relativl mer redusert enn den årlige middelvannføringen. Siden eksisterende innmarksarealer ved BØrelven ligger forholdsvis høyt i forhold til elven, noe som også i stor grad gjelder skogsarealene, vil vanntilgangen til jordbruksvekster og skog neppe bli dårligere ved en redusert vannføring. Den reduserte vannføringen i Galtåga vil bare i mindre grad ha noen negativ virkning på skogens vekst. En redusert vannføring i BØrelven vil ikke påvirke drikkevannskildene som nyttes av brukere ved BØrelv. Kraftutbyggingen vil kunne medføre større vannføring i elven fra Svartvatn til BØrnupvatn. Hvis dette medfører at eksisterende jordbru ikke lenger kan nyttes av geitene for å passere elven, kan utbyggerne erstatte dette ved å bygge egnet bro over elven. Både overføringen av Øvre del av Børelvvassdraget og av Tindvatn mot Skorrigorrivatn skal foregå bl.a. gjennom kanal og eksisterende elver og vil kunne gjøre det vanskelig for sau og passere både om sommeren og under høstsankingen. Hvis dette i praksis skulle vise seg å bli et problem, kan utbyggerne bygge og vedlikeholde broer over elvene på egnede steder samt sette opp og vedlikeholde ledegjerder i tilknytning til broene. Redusert vannføring i BØrelvvassdraget og Galtåga vil kunne gjøre det vanskeligere eller umulig å foreta noen fløting disse elvene hvis planlagte regulering gjennomføres. Siden fløting ikke kan sies å være noen særlig aktuell må transportere skogsvirke på i dag, kan ikke dette betrakte~ som noe stort tap. Denne ulempen for skogbruket ka ~mildertid erstattes ved anlegg av traktorveier langs elvene i kombinasjon med traktorbro enkelte steder. Utbygging etter alternativ A vil medføre større vanngjennomstrømming i vassdraget fra Svartvatn og frem til inntaket ved BØrnupvatn. Dette samt plassering av kraftverk ved Svartvatn vil kunne forårsake dårligere is på BØrnupvatn og muligens gjøre det mer problematisk å frakte skogsvirke over isen her.
37 4-7 Slike problemer vil kunne kompenseres med anlegg aven ca 300 meter lang traktorvei langs Børnupvatnets nordøstre side og en traktorvei fram til og langs vatnets sørøstre side. Redusert vannføring i BØrelvvassdraget vil kunne redusere BØrelvens skadelige graving i innmark og skogsmark ved BØrelv. Alternativ B Dette alternativet vil muligens gjøre det noe vanskeligere å benytte isen på BØrnupvatn som isvei for skogbruket. Dette kan erstattes med en 300 meter lang traktorvei langs nord Østre side av vatnet og en traktorvei på ca 800 meter fra BØrnup kraftverk til Børnupvatnets sørøstre side. Denne reguleringen vil helt eliminere muligheten for å fløte skogsvikre i elven fra Hellevadvatn til BØrnupvatn. Dette kan neppe betraktes som noe stort tap i dag. Ulempen kan imidlertid erstattes med anlegg av traktorvei langs elvens Østre side. Den 650 meter lange rørgaten som er planlagt fra Hellevadvatn til Børnup kraftverk vil kunne bli et hinder for fremtidig anlegg av skogsvei Østover. Utbyggerne kan kompensere for dette ved å dekke de ekstra kostnadene ved å passere rørgaten. Hvis utbyggerne anlegger traktorvei langs elvens Østside som erstatning for tapt fløtingsmulighet, vil skogbruket ikke ha behov for å passere rørgaten. Anlegg av kraftlinje fra BØrnup kraftverk til eksisterende kraftlinje vil medføre en ca 750 meter lang kraftlinjegate gjennom lauvskog med middels og lav bonitet. Anlegg av bilvei på 1300 meter frem til Børnup kraftverk vil kunne bli til god nytte for skogbruket. 4.9 Reindrift Overføringene mot Øst vil Øke vannføringen i elvene mot Skorrigorrivatnet, og dette kan skape problemer for flytting og trekk i området Flom og erosjonssikring Alternativ A Både overføring av Tindvatn og Øvre del av BØrelva til Mangevann er tenkt utført ved å lede vann i tunnel ut i eksisterende bekker som munner ut i SkorrigorrivatnjMangevann. Her må en undersøke nærmere hvilke konsekvenser dette medfører av erosjonsskader i bekkene som får vesentlig Økt vannføring.
38 4-8 Med Økt overføring til Mangevann må en også regne med hyppigere overløp til Skredelva og igjen Økt erosjon i utløpsområdet. Mindre vannføring i Galtåga og BØrelva vil ikke ha nevneverdige konsekvenser da det i dag ikke er flom- og erosjonsproblemer langs disse vassdragene. Alternativ B Prosjekt 02 BØrnup vil eliminere erosjonsproblemer i elva mellom Hellevadvatn og BØrnupvatn Transport Ingen interesser, ingen konsekvenser RegionalØkonomi Det er ikke gjort spesielle vurderinger av regionaløkonomiske virkninger for dette prosjektet på grunn av prosjektets beskjedne størrelse. Generelt er vurderinger av regionaløkonomiske virkninger av kraftutbyggingsprosjekter beheftet med usikkerhet. Dette skyldes i hovedsak at de samfunnsmessige forhold som danner utgangspunkt for beregninqene, endrer seg over tid på en lite forutsigbar måte. Usikkerheten i beregningene er vanskelig å anslå, men den er vanligvis størst for små prosjekter. Det er derfor ikke gjort spesielle regionaløkonomiske vurderinger for prosjekter med en produksjon som er mindre enn GWh.
Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.
Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-
DetaljerTEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER
SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad
DetaljerUttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland
Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk
Detaljerscanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.
scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,
DetaljerTROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET INSTALLASJON NVE REF
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Oslo, 5. januar 2018 TROLLVIKELVA, KÅFJORD KOMMUNE, TROMS FYLKE TROLLVIKELVA KRAFTVERK, SØKNAD OM GODKJENNING AV ØKT SLUKEEVNE/ENDRET
DetaljerSaksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under
DetaljerKonsesjonsbehandling av små kraftverk
Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk
DetaljerSAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009
SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:
DetaljerNytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk
Nytt hovedalternativ for utbygging av Sivertelva kraftverk Desember 2012 1 Bakgrunn Etter sluttbefaringen av Sivertelva den 11. oktober 2011 ønsker Blåfall AS ut i fra miljøhensyn å søke om en endring
DetaljerKonsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill
NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane
DetaljerKlage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune
Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet
Detaljer3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE
3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige
DetaljerKonsesjonsbehandling av små kraftverk
Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/ Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2178-2 Arkiv: S10 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING - BYGGING AV STJERNEVANN KRAFTVERK - FINNMARK KRAFT Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling:
DetaljerHøringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.
forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva
Detaljer(1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR MOSKENES0Y. 755 Trolldalselva
SAMLET PLAN FOR VASSDRAG NORDLAND FYLKE (1984-PROSJEKTER) VASSDRAGSRAPPORT FOR PROSJEKTER pa 754 Tenneselva 01 Tennesvatn 11 Krokvatn MOSKENES0Y 755 Trolldalselva 01 Avatn ISBN-82-7243-629-9 FORORD. Denne
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerTERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre
TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE
DetaljerEndring av søknad etter befaring
Minikraft A/S org nr: 984410875 Pb 33 Tlf: 75 15 70 10 8638 Storforshei epost: post@minikraft.no NVE Konsesjonsavdelingen nve@nve.no Dato: 14.07.2015 Vår ref: Alf Arne Eide Deres ref: 201300170, Sørdalselva
DetaljerForselva kraftverk - Vedlegg 4
Forselva kraftverk - Vedlegg 4 Problemstilling Fra konsesjonssøknad for Forselva kraftverk I konsesjonssøknaden er fagtemaene mangelfullt beskrevet og verdien er ikke beskrevet for hvert tema. Konsekvensene
DetaljerNVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123
1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE
DetaljerHøringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser
DetaljerSkittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi
DetaljerGalbmejohka historikk
1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad
DetaljerMårberget kraftverk Beiarn kommune
Mårberget kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Norsk Grønnkraft (NGK) søker om konsesjon for å bygge Mårberget kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Mårberget kraftverk ønsker å utnytte elva Steinåga til
DetaljerUttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk
Stifjell utmarkslag ved Øystein Vedal Til NVE Uttalelse i forbindelse med konsesjonssøknad fra ISE, Nevervatn kraftverk Viser til høringsdokumenter/konsesjonssøknad I forbindelse med regulering og overføring
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerOverføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster
Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult
DetaljerHøringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 30.6.2013 Høringsuttalelse om Kastdalselvi kraftverk i Kvam herad, Hordaland Vi viser til brev datert 12.3.2014 med
DetaljerRevidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune
Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert
DetaljerInformasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta
Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale
DetaljerBERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE. Søknad om planendring
BERGSELVI KRAFTVERK LUSTER KOMMUNE SOGN OG FJORDANE Søknad om planendring August 2017 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO 22. august 2017 Søknad om planendring for bygging av Bergselvi
DetaljerKUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion
Invitation till ett samarbete om KUTJAURE KRAFTVERK miljö- och naturvännlig kraftproduktion Exploatering av samelandets naturtillgångar för att utvecla ett framtidsinriktad och rikt samisk närings- och
DetaljerEnergi ekvivalent (kwh/m 3 ) Moksa 550.00 3.5 15.0 49.5 1.18 1988. Installasjon (MW)
3.4. MOKSA 3.4.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 18 km lange Moksavassdraget (Fig. 5) ligger i Øyer kommune. Store deler av det 95.5 km 2 store nedbørfeltet ligger over 800 m o. h. med høyeste punkt på 1174
DetaljerSmåkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim
Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging
DetaljerNotat Stedsangivelser er utelatt i denne internettversjonen av notatet. Kontakt Trysil kommune for detaljer.
Atle Rustadbakken Naturkompetanse Vogngutua 21 2380 Brumunddal Tlf + 47 62 34 44 51 Mobil + 47 916 39 398 Org. nr. NO 982 984 513 Vår ref: AR Deres ref: Jan Bekken Sted/dato: Brumunddal 21.05.2002 Notat
DetaljerSEILAND. Alpint øylandskap i Vest-Finnmark
SEILAND Alpint øylandskap i Vest-Finnmark 3 Steile kystfjell med skandinavias nordligste isbreer Seiland er en egenartet og vakker del av Vest-Finnmarks øynatur, med små og store fjorder omkranset av bratte
DetaljerOmråderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune
Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal
DetaljerKonsesjonssøknad for Dalsfos kraftverk. Endringer november 2016
NVE - Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks 80 3901 Porsgrunn Floodeløkka 1 3915 Porsgrunn SENTRALBORD 35 93 50 00 DERES REF. /DATO.: VÅR REF.: DOKUMENTNR.:
DetaljerHøyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune.
Førde, 26.02.2015 NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høyringsfråsegn: Søknad om løyve til bygging av Bakkeelva kraftverk i Askvoll kommune. Vi viser til NVE sitt høyringsbrev av
DetaljerTilleggsutgreiing. for. Geitåni kraftverk. Voss kommune. Hordaland fylke
Tilleggsutgreiing for Geitåni kraftverk Voss kommune Hordaland fylke Voss 30.12.08 Innhald 1. Innleiing... 2 2. Alternativ utbyggingsløysing... 3 3. Alternativ vegløysing... 6 4. Anleggsdrift Ørevikelvi...
DetaljerTILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK
TILLEGG TIL SØKNAD OM BYGGING AV MÅRBERGET KRAFTVERK Dette dokumentet er en oppdatering, og et tillegg til endrede avsnitt i konsesjonssøknad for Mårberget kraftverk. Der ikke annet er nevnt, gjelder den
DetaljerSamlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjekter skal skje etter en vurdering
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV
OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerSøknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk
NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune
DetaljerProsjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi
Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest
DetaljerSAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER I HJARTDALS- OG TUDDALSVASSDRAGET
Vår dato: Vår referanse: 10. nov. 2006 200500677-15 NVE Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Deres dato: Deres referanse: SAULAND KRAFTVERK I HJARTDAL KOMMUNE, TELEMARK FYLKE SAMLA PLAN BEHANDLING AV UTBYGGINGSPLANER
DetaljerTrond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden:
Trond Ørjan Møllersen, Hemnes kommune: Erfaringer fra arbeidet med forvaltningsplanen for Vannområde Ranfjorden: Kontrast mellom kontinentet og Norge mellom banalitet og ramme alvor, et "moderne direktiv"
DetaljerEldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.
Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad
DetaljerInnspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna.
Nordland fylkeskommune Plan og Miljø Fylkeshuset 8048 Bodø Innspill fra UNIKRAFT AS på Regional plan for Vefsna. INNHOLD: 1. Presentasjon av Unikraft 2. Svartvasselva 3. Litjvasselva 4. Kart Svartvasselva
DetaljerSøknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk
NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo 28.10.2018 Søknad om konsesjon for bygging av Hofoss kraftverk Fallrettseierne på Hofoss ønsker å utnytte vannfallet, Mjølnerudfallet i Skasåa
DetaljerKjølberget vindkraftverk
1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv
Detaljer)amla plan - -, - Flyvatn (57.5) 1859.1-851. ~) Buskerud fylke. 043 Drammensvassdraget Flya. Vassdragsrapport. forvassdrag.
> - :!, )amla plan forvassdrag. Vassdragsrapport Buskerud fylke Hemsedal kommune Oppland fylke Nord-Aurdal kommune Vestre Slidre kommune - -, \ \ -..-, '" '-..- "- HeIm 118.61 (867.5 865.51 -- ~ -"v"".,.!~
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE. Side: Forord Fortegnelse over kartbilag 1. GRØSLANDELVI. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN - 1. 2.3 Vilt og jakt 2-3
FORORD Denne vassdragsrapporten er utarbeidet som en del av Samlet planarbeidet i Buskerud fylke. Prosjektet som behandles er ikke omtalt i St. meld. 63 (1984-85) om Samlet plan for vassdrag, men vil inngå
DetaljerTilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk
-14 REVIDERT NOTAT Tilleggsinformasjon konsesjonssøknad Malme og Røshol kraftverk Bakgrunn: Istad Kraft AS søker om konsesjon for planlagte Malme og Røshol kraftverk i Fræna kommune i Møre og Romsdal fylke.
DetaljerUtdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden
Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk for delområde Masfjorden Kraftverk eksisterande, planar og potensial Biologisk mangfald Sårbart høgfjell Utdrag kart frå fylkesdelplan små vasskraftverk
DetaljerDeres ref: Vår ref. NVE saksnummer Dato:
HØRINGSUTTALE ST-SAK 30/17 Til Norges Vassdrags- og energidirektorat Pb. 5091 Majorstuen 0301 OSLO Deres ref: Vår ref. NVE saksnummer 201406675 Dato: 30.11.2017 Konsesjonssøknad Onarheim Kraftverk, Hellandsvassdraget
DetaljerEventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga
Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga Jostein Mamen SAMMENDRAG Rapporten beskriver lokalklimaet i området. Generelt er det mildt og nedbørrikt. Inngrepene som vil bli gjort
DetaljerFORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER
FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10886/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerREGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND. Kortversjon med konsekvensvurdering
REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Kortversjon med konsekvensvurdering REGIONAL PLAN OM SMÅ VANNKRAFTVERK I NORDLAND Regional plan om små vannkraftverk i Nordland ble vedtatt av fylkestinget
Detaljer0677t GR/åv 594 KONGSMOELVA. Ol SKOGAFOSSEN. HØYLANDET KOMIvlUNE APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0
0677t GR/åv SAMLA PLAN FOR VASSDRAG - NORD-TRØNDELAG 594 KONGSMOELVA Ol SKOGAFOSSEN HØYLANDET KOMIvlUNE APRIL 1984 ISBN 82-7243-418-0 Forord Denne vassdragsrapporten er utarbeida som del av Samla Plan-arbeidet
DetaljerLeksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.
Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen
DetaljerBorgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er
Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden
DetaljerKRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE
KRAFTVERK HØGSETERELVA RAUMA KOMMUNE MØRE OG ROMSDAL FYLKE Søknad om konsesjon.kommentarer til justeringer etter høringsrunden. Høgseterelva kraftverk 1 NVE Konsesjons og tilsynsavdelingen Postboks 5091
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 056/006 og 001 Arkivsaksnr.: 18/198-6 Klageadgang: Ja Gbnr 056/006 og 001 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Administrasjonssjefens
DetaljerKommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune
29.05.2016 Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune RØYRVIK KRAFT SUS NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Dykkar ref.:
Detaljer1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf
Detaljer)arnlezt plan. Amot. ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune. Svorka i. for vassdrag. 49323 Amot. 121.AZ Orkla
)arnlezt plan for vassdrag ~ Sør-Trøndelag fylke Meldal kommune Amot Svorka i 121.AZ Orkla 49323 Amot DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING 1999 VASSDRAGSRAPPORT NR. 23 Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan)
DetaljerUttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune
Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/521-2 Saksbehandler Berit Weiby Gregersen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 04.04.2017 Uttalelse til konsesjonssøknad for Hauglandsfossen kraftverk i Froland kommune 1. FORSLAG
DetaljerSavåga kraftverk Beiarn kommune
Savåga kraftverk Beiarn kommune Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for å bygge Savåga kraftverk, med tilhørende kraftlinjer. Savåga har utløp i Beiarelva og ligger ca. 2,5 km vest for Storjord (jf.
DetaljerFylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland
10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015
DetaljerSnåasen tjïelte/snåsa kommune
Snåasen tjïelte/snåsa kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr.: 17/3584 Saksbehandler: Per Gjellan Dato: 14.06.2017 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Snåsa formannskap 13.06.2017 118/17 Vedlagte dokumenter:
DetaljerARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55
1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss
DetaljerFlomberegning for Steinkjerelva og Ogna
Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna Lars-Evan Pettersson 1 2007 D O K U M E N T Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna (128.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2007 Dokument
DetaljerNJFF NORDLAND Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nordland
Fylkesmannen i Nordland Moloveien 10 8002 Bodø Høring av forslag til revisjon og plan for utvidelse av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og omkringliggende verneområder Nordland fylke. Høringsinnspill
DetaljerSJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE. Nei
SJEKKLISTE /KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE Goavika båtforening / Merknad: Naturgrunnlag og biologisk mangfold Vil tiltaket ha konsekvenser for geologiske, botaniske eller zoologiske
DetaljerBlåfall AS Søknad om planendring for bygging av småkraftverk i Bergselvi i Luster kommune, Sogn og Fjordane - NVEs vedtak
Blåfall AS Postboks 61 1324 LYSAKER Att: Åsmund Ellingsen Vår dato: 19.12.2014 Vår ref.: 200702303-129 Arkiv: 312 Saksbehandler: Deres dato: Helén Nathalie Liebig-Larsen Deres ref.: Tlf. 22959895 Blåfall
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold ved Isdal pumpe og kraftverk 1 Overflatehydrologiske forhold 1.1 Beskrivelse av kraftverkets nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon Figur 1 Nedbørsfeltene
DetaljerHøringsuttalelse til søknad om etablering av Sørfjord pumpe i Tysfjord kommune
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo Fauske, 15.04.2019 Følgende organisasjoner har sluttet seg til uttalelsen: Naturvernforbundet i Norsk Ornitologisk forening avd.
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerSidetall: 7 Kartbilag:
Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.067 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Kvartærgeologiske trekk i nedbørsfeltet til Skorgeelva,
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10876/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 RØYDLANDBEKKEN -
DetaljerKvinesdal kommune Rådmannen
Kvinesdal kommune Rådmannen NVE Postboks 5091 Melding om vedtak 0301 OSLO Vår ref: Ordningsverdi: Saksbehandler: Deres ref:: Dato: 2010/1750-10901/2014 S11 Jostein Røyseland 27.06.2014 SØKNAD OM KONSESJON
DetaljerVedlegg 3: Tverråmo kraftverk
Vedlegg 3: Tverråmo kraftverk Bakgrunn Blåfall AS søker om konsesjon for bygging av Tverråmo kraftverk ca. 18 km øst for Fauske, jf. figur 1. Kraftverket vil utnytte et fall på 180 m og produsere ca. 9,4
DetaljerFoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk
FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før
DetaljerLauvhøgda (Vestre Toten) -
Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:
DetaljerRetningslinjer for små vannkraftverk (OSLO -JUNI 2007)
-i.i ÅLESUND- 25.07.2014 Norges vassdrags- og energidirektorat v/konsesjonsa vde//ngen Postboks 5091 Majorstuen, 0301 OSLO DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Retningslinjer for små vannkraftverk
DetaljerRapport 2011-03. Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva. -vurdering av innslag av anadrom fisk.
Rapport 2011-03 Fiskebiologisk kartlegging i Liveltskardelva -vurdering av innslag av anadrom fisk. Rapport nr. 2011-03 Antall sider - 9 Tittel - Fiskebiologisk kartlegging av Liveltskardelva vurdering
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerSuliskraft AS. Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer
Suliskraft AS Bilder av Galbmejohka ved ulike vannføringer Juni 2013 RAPPORT Bilder av Galbemejokha Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 173380-1 173380 4.6.2013 Kunde: Suliskraft AS Bilder av Galbemejokha
DetaljerStrategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018
Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale
DetaljerSkjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt
Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk.
DetaljerINNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid
Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering
DetaljerHydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad
Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune
DetaljerSamlet Plan skal videre gi et grunnlag for å ta stilling til hvilke vassdrag som ikke bør bygges ut, men disponeres til andre formål.
Samlet plan for vassdrag (Samlet Plan) skal gi et forslag til en gruppevis prioritert rekkefølge av vannkraftprosjekter for senere konsesjonsbehandling. Prioritering av prosjektene skal skje etter en vurdering
Detaljer