KOMMUNEPLAN Verdi- og Konsekvensutredning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNEPLAN 2011-2023 Verdi- og Konsekvensutredning"

Transkript

1 1 KOMMUNEPLAN Verdi og Konsekvensutredning Vedtatt Sande kommunestyre Foto: Anders Aaserud

2 2 INNHOLD INNLEDNING... 3 METODE... 4 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER... 7 Sande som naturbasert opplevelseskommune... 7 Næring og stedsutvikling... 8 Oppvekst... 9 Helse og velferd... 1 Trafikk og infrastruktur Miljø og klima Sammenstilling NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Dunihagen nord Hanekleiva Selvik skole alternativ Skafjellåsen Side

3 3 INNLEDNING Dette dokumentet er en konsekvensutredning av Forslag til kommuneplan for Sande kommune Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Forslag til kommuneplan er utarbeidet med utgangspunkt i et planprogram vedtatt av Sande kommunestyre I planprogrammet er det fokusert på 6 innsatsområder: SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE NÆRING OG STEDSUTVIKLING OPPVEKST HELSE OG VELFERD TRAFIKK OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMAUTFORDRINGER Innsatsområdene er nærmere beskrevet i samfunnsdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen beskriver også tre ulike konsepter for å illustrere ulike utviklingsretninger og alternative strategier for utvikling av kommunen. I konsekvensutredningen refereres det til disse konseptene. Konsept A: Lappeteppe Konsept B: Senterstruktur med fortettingsområder Konsept C: Kompakt / sentralisert Konsept B Senterstruktur med fortettingsområder er lagt til grunn for konkrete avklaringer og anbefalinger i kommuneplanens arealdel. Konsept A: Konsept B: Konsept C: Lappeteppe Senterstruktur med Kompakt / sentralisert fortettingsområder Arbeidet med arealdelen er av ulike årsaker blitt betydelig forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Sluttbehandling ses i sammenheng med ny planstrategi og neste rullering av kommuneplanen. For arealdelen foreslås derfor i denne omgang kun overordnede strategier for kommunens arealpolitikk samt noen få nye utbyggingsområder. Med utgangspunkt i innspill fra høringen er verdi og konsekvensutredningen kvalitetssikret, og det er foretatt en del justeringer og oppgraderinger. Innspill fra fylkeskommunen har spesielt vært til stor hjelp. Verdi og konsekvensutredningen er opprinnelig utarbeidet av Tegn3 AS ved Timon Linderud, Pål Erik Olsen, Jon Eirik Fjortoft, Karen Tvedt og Marianne Netland. Rapporten er kvalitetssikret av Espen Motzfeldt Drange. Rapporten er revidert i henhold til endelig forslag.

4 4 METODE I denne konsekvensutredningen benyttes en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse. Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Ved analyse av planens samlede virkninger er de overordnete strategiske vurderinger sterkest vektlagt, og de samlede virkningene er vurdert i forhold til de overordnete konseptene. Ved analyse av de enkelte nye byggeområdene er fokusert mer på verdi og konsekvens i forhold til andre samfunnsinteresser. Analysene forholder seg til eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Områdene er presentert med to A4 sider pr. område. På den første siden er det nøkkeldata, oversiktkart, detaljkart og ortofoto. Presentasjonen kan variere noe fra område til område. På side to følger selve konsekvensutredningen i tabellform. Nederst i tabellen er området vurdert i forhold til målsetning om lokalsenterutvikling, kommunens innsatsområder og konfliktnivå på enkelttema. Grad av egnethet for utbygging av området er vurdert til lav, middels eller høy. Den samlede vurderingen er ikke basert på tabellens enkelte verdier, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere framtidige utbyggingsområder. For hvert område er det foretatt en forenklet verdivurdering. Ned utgangspunkt i verdivurderingene og en vurdering av virkningene som følger endret arealbruk er konsekvensene vurdert. Vurderingen er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser, som Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Riskantikvaren (www.kultutminnesok.no), Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Arealis, Skog & Landskap og Statens Vegvesens nasjonale vegdatabase. I tillegg er temakart som omhandler bl.a. barnetråkk og støy brukt i vurderingene. Verdivurderingen er basert på en firedelt skala mens konsekvensvurderingen følger en skala fra 3 til +3. Den samme skalaen er brukt i vurderingen av planen samlede virkninger under. Verdivurdering: = Liten verdi = Middels verdi = Stor verdi = Svært stor verdi Konsekvensvurderingen: Meget Negativt Noe Ingen Noe Positivt Meget negativt negativt konsekvens positivt positivt Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav i plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger. Kriterier som er brukt i vurderingen av enkeltområdene.

5 5 Tema ROS Trafikksikkerhet ROS Grunnforhold ROS Flom ROS Forurensing og støy Biologisk mangfold Verdi Merknad Kons. Merknad 3 Stor økning i trafikk, dårlig vei, registrerte trafikkulykker Stor økning i trafikk, dårlig vei 2 Økning i trafikk Ingen/ubetydelig økning i trafikk 1 + forhold til detaljplan, g/svei osv. 3 Skred, kvikkleire, svært høy radon Høy radon Registrert radon Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Vernet område Flere registreringer i område En registrering i/nær området Grøntareal, sannsynlig leveområde for arter Flomutsatt, hensynssone flom Flomutsatt, mindre elver og bekker Overvannsproblematikk (eksiterende) Ingen innvirkning +forhold til detaljplan med overvannshåndtering Støy og forurensing Støyutsatt men ikke forurenset Nærliggende støy eller forurensingskilde, trolig ingen innvirkning +forhold til detaljplan Tapt verneområde Registrert rødlistearter noe tapt Ingen innvirkning Bevart/vernet Jordressurser Skogsressurser Vannressurser Kulturminner Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Vernet jordbruksomr. Stort jordbruksomr. Lite jordbruksomr. Kan brukes som jordareal, men ikke brukt per i dag (skog/mark) Vernet skogbruksomr. Høy bonitet Høy/middels bonitet Liten bonitet/ noen trær Også basert på omr. størrelse Vernet vannressurs Stor elv, viktig vann Småelver Ingen viktige ressurser VFK sender over forslag til vurdering. Vernet område Avsatt i kommuneplan Nærhet til bolig/skole Ukjent kvalitet/bruk Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning + forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt +forhold til detaljplan Ingen innvirkning Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning Noe bevart over halvparten bevart Bevart/vernet + nærhet, tilrettelegging

6 6 Energi og miljø (samlokalisering og transport) Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til Sande sentrum eller skole og barnehage) Infrastruktur Måloppnåing SVÆRT AKTUELL AKTUELL LITE AKTUELL 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring Nærhet til store lekeområder 4m til lekeområder Mindre enn 2 km til lekeområder (sykkelavstand) Ingen registrerte verdier 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring Allerede vei God tilgang til vei Vei i nærheten Langt til vei Oppfyller 5 av 6 Oppfyller 3 av 6 Oppfyller /1 av 6 3 1/ Lite område, 4km buss/tog Vurdere størrelse og avstand Liten endring i eksiterende bebyggelse 12km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester 1km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester (store boligområder har god mulighet for det) 4m, gåavstand buss/tog Tap av lekeområde/ barnetråkk Tap av grøntareal ved skole og nærmiljø Tap av grøntareal nærmiljø Ingen innvirkning +grad av tiltak i plan Feil plassering av infrastruktur, f eks skole +4km avstand 24km avstand Tekniske anlegg, massedeponi 2km avstand 12km avstand 4m, gåavstand Meget dyrt å opparbeide vei og VVA Dyrt å opparbeide vei og VVA Økt lokaltrafikk, håndtering av overvann. Ingen innvirkning Ved vei Deler av struktur på plass All infrastruktur på plass Sande som naturbasert opplevelseskommune forhold for næring og stedsutvikling nærheten av lokalsenteret oppvekst nærhet til helde og velferd trafikk og infrastruktur (kollektiv) bærekraftig

7 7 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER Sande som naturbasert opplevelseskommune Sandes lange kystlinje og store skogsområder gjør at de naturgitte forutsetningene for et rikt biologisk mangfold og muligheter for friluftsliv er unike. Avstanden til skog og sjø er kort uansett hvor i kommunen du bor. De store kvalitetene og mulighetene for å utøve friluftsliv nær bostedet og god tilgang til større utmarksområder og strandsonen bidrar sterkt til å gjøre Sande kommune til et attraktivt sted å bo og arbeide. En rekke større og mindre sjønære arealer er sikret til friluftsformål. Områdene Hovet, Sandvika, Hagasand, Skøytebrygga, Kommersøya, Gåserumpa,strand ved Sando og NJB, Lersbryggen/Kverntangen og Skjervikbukta er geografisk plasser langs Sandebukta fra Svelvik kommunegrense til Holmestrand kommunegrense. I kommuneplanens arealdel er naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservat lagt inn som hensynssoner. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle retningslinjer (Jf. Temakart 3). Det er foreslått i illustrasjonsskissen til sentrum en mulig fremtidig omlegging av Sandeelvas løp i Sande sentrum. I tillegg til å bli et viktig element i stedsutviklingen vil tilgangen til elva kunne bli sikret og tilrettelagt. Planen legger ikke opp til nye hytteområder i denne perioden. De store skogsområdene øst og vest i kommunen videreføres i planen. Naturverdiene vernes og videreføres gjennom planen. Gjennom planene for utbygging på Nordre Jarlsberg Brygge er det tilrettelagt for offentlig strand og for ca 1 båtplasser Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Småskala utbygging kan lettere tilpasses i mikroskala Flere boliger kan ligge nærmere naturen Utbygging konsentreres og gir reduserte inngrep Variasjon. Sande sentrum og de to fortettingsområdene kan utvikle hver sine Utbygging konsentreres maksimalt og gir minst samlet inngrep Kyst og skog sikres for allmenn bruk særtrekk og kvaliteter Svakhet: Svakhet: Svakhet: Større områder totalt sett blir berørt av utbygging Grensene mellom natur og bebygd areal utfordres og uberørte naturområder i bygges ned Økende fare for privatisering av strandsone og friområder Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + + Utbygging samles i sentrum med avstand til skog og sjø Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det

8 8 Næring og stedsutvikling Kommuneplanen legger opp til videre utvikling av Sande sentrum gjennom krav om oppstart av områdeplan.. Ny boligetablering samles rundt eksisterende bebyggelse, ved Dunihagen og Skafjellåsen. Det har vært ytret ønske om å styrke tettstedene og barneskolene i nord. En gjennomgang av fortettingspotensiale og utbyggingsmuligheter i nord vil bli vurdert i kommunens planstrategi og ved neste rullering. Et område mellom Bjørnstadfeltet og Lyngstadfeltet er vist som område for felles planlegging. Dette feltet for boligbygging vil styrke utbyggingsstrategien med tilrettelegging for boligområder fra Nordre Jarlsberg Brygge mot sentrum. Området har fått denne betegnelsen fordi en utvikling i området vil kreve store infrastrukturtiltak og det vil være behov for en områdeplan for å i vareta ulike interesser som; landbruksinteresser, skolevei, eksisterende bebyggelse, trafikksikkerhet, friluftsinteresser etc. Sande sentrum vil fortsatt være det naturlige sentrum med best kommunikasjon og størst tilbud av forretninger, arbeidsplasser, offentlige tjenester og andre tilbud. For Sande sentrum legger planen opp til denne gangen å vise en illustrasjonsskisse og beskrivelse som viser en mulig fremtidig arealdisponering i sentrum. Ensidig satsing på Sande sentrum som utviklingsområde ville kunne gitt den mest markante stedsutviklingen. Dette er imidlertid urealistisk fordi det allerede foreligger planer for en større utbygging i sør (Nordre Jarlsberg Brygge). En ensidig satsing på Sande sentrum vil også kunne medføre utarming av grunnlaget for skolene i kommunens nordre del. Planen som helhet legger opp til en forsiktig dreining i en noe mer urban retning, samtidig som kommunens store skogområder og populære kyststrekning bevares. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Gir store muligheter for den enkelte grunneier og tiltakshaver Flere steder gir flere valgmuligheter Sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Svakhet: Svakhet: Svakhet: Komplekst utviklingsmønster Lite forutsigbar stedutvikling Manglende synergieffekter Konkurrerende steder Sterkt sentrum med flest mulig tjenester tilgjengelig på samme sted Meget sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Færre valgmuligheter for nyetableringer Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering ++ +

9 9 Oppvekst Sande kommune har i dag 4 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 videregående skole. Barneskolene har ikke kapasitet til å ta imot elevmassen som forventes ved økt utbygging og flere innbyggere i kommunen. En aktuell strategi er å bygge ut de eksisterende skolene til 2 paralleller. Med den sterke befolkningsveksten som Sande kommune opplever vil det ikke være tilstrekkelig å bygge ut en av skolene. Det vil si at en satsing på sentralisert utbygging vil medføre enten behov for enda en skole i Sande sentrum eller transport av elever med buss fra sentrum til andre skoler i kommunen. Skolene har normalt en stor betydning i nærmiljøet. En utvikling som styrker skolene antas å være positivt for nærmiljøet. Dersom det ikke legges til rette for utbygging vil normalt antall skoleelever fra et område synke over tid og grunnlaget for skolene svekkes. Tilrettelegging for utbygging og konsentrasjon av folk gir styrket grunnlag for sosiale nettverk og sterkere identitetsfølelse. Dette er en ønsket utvikling for kommunen, men man velger i denne omgangen ikke å legge ut nye områder rundt Kjeldås, Galleberg og Ekeberg. Det vises til planbeskrivelsen hvor det går frem at det er en arealreserve på ca 5 daa fra tidligere plan i området. Dette er forlengelse av Ekebergfeltet (3 daa) og ved Kløvstad (17daa). Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Mulighet for større uteareal pr boenhet. Bosetting konsentreres rundt eksisterende skoler Gir grunnlag for videreutvikling av dagens skolestruktur Flest mulig får gang eller sykkelavstand til barneskolene Mulighet for større sosialt nettverk i rimelig avstand fra bolig Svakhet: Svakhet: Svakhet: Uforutsigbar utbygging Større forskjeller på dem Lengre avstand mellom som bor i og utenfor naboer sentrene Flest mulig får gang eller sykkelavstand til ungdomsskolen og videregående skole Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering Elevgrunnlaget for skolene utenfor Sande sentrum vil svekkes over tid. Det må etter hvert bygges en ny skole i sentrum eller flere elever får lang vei til skole og krav om skoleskyss.

10 1 Helse og velferd Helsetilbudene til befolkningen er i dag samlet i Sande sentrum. Sande har et pleie og omsorgsenter hvor hjemmetjenesten har base og hvor det er tilknyttet omsorgsboliger. Tilrettelagte boliger for person med spesielle behov er også lokalisert i sentrum. Det samme gjelder legekontor, tannlegekontor og fysioterapitilbud. Det er sannsynlig at disse tilbudene også i fremtiden vil være lokalisert her, enten utbyggingen blir spredt eller sentralisert. Både for de som skal benytte tjenestene og de som leverer tjenester er det en fordel med korte avstander mellom der folk bor eller arbeider og der tjenestene leveres. Det satses mye på tilrettelegging for at folk kan bo lengst mulig i egen bolig. For hjemmesykepleien vil et spredt bosettingsmønster bety at mer av tiden anvendes til transport mellom brukerne og mindre til pleie og omsorg. Konsept C med en styrking primært i sentrum vil sannsynligvis gi best tilgjengelighet tiltjenestene for flest personer. Med tanke på befolkningens velferd og folkehelse er det en utfordring i å holde flest mulige friske lengst mulig, motvirke sosial ulikhet og tilrettelegge for at befolkningen er i stand til å ivareta egen helse. Utvikling av flere lokale sentre kan best legge til rette for sterke lokale bomiljøer med utvikling av lokale lag og foreninger og lokale møteplasser. Ved utvikling av skolene til nærmiljøsentre kan det skapes naturlige møteplasser for aktørene i lokalmiljøet. Deltagelse på sosiale arenaer skaper nettverk som er med på å bygge opp sosial kapital i et nærmiljø og som gir økt grad av trygghet, trivsel og tilhørighet. Avstanden mellom de ulike sosiale arenaene oppleves ulikt av ulike grupper. Det er barn, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status som blir mest påvirket av avstand. Korte avstander vil være gunstig i forhold til å utvikle sammenhengende gang/sykkelveger. Dette er positivt for helse, trafikksikkerhet, og i forhold til tilgjengelighet og universell utforming. Spredt utbygging, gjerne med boliger i kort avstand fra skog eller sjø, kan være gunstig i forhold til ønske om en aktiv livsstil med mye friluftsliv. Slike kvaliteter kan imidlertid også oppnås ved utbygging med stor tetthet, noe Nordre Jarlsberg Brygge er et godt eksempel på. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Kan være gunstig i forhold til friluftsliv og en aktiv livsstil. Gir grunnlag for etablering av lokale helse og velferdstilbud. Små lokale sentra antas å virke positivt for opplevelse av identitet og stedstilhørighet og mulighetene for vekst i lokalt foreningsliv. Gunstig i forhold til utbygging av gang/sykkelveier Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbyggingsmønster er mindre rasjonelt og mer kostbart å betjene med helseog velferdstjenester Vanskelig å bygge ut gang og sykkelveier. Vanskeligere å skape lokale møteplasser. Mindre kostnadseffektiv enn konsept C Avhengig av kollektivnett eller privatbil for å nå tjenester i sentrum. Korte avstander til felles tilbud for flest mulig. Rasjonelt for leverandør av helse og velferdstjenester Mulighet for gang og sykkelavstand for flest mulig til daglige gjøremål Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering Liten grad av valgmuligheter Sannsynlig at ressurser i forhold til lag/foreninger og kulturtilbud trekkes til sentrum.

11 11 Trafikk og infrastruktur De ulike konseptene er vesensforskjellige i forhold til infrastruktur. Både for vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur vil det være store samfunnsmessige besparelser på en kompakt utbygging i forhold til et spredt utbyggingsmønster. Et spredt utbyggingsmønster vil generere mer trafikk og være vanskeligere å betjene med kollektivtrafikk. Sentralisering til Sande sentrum vil være det klart gunstigste i forhold til effektiv kollektivtrafikk og utnytting av kollektivknutepunktet ved jernbanen. Ved spredt utbygging vil det være vanskeligere å finansiere bygging av ny infrastruktur og oppgradering og supplering av eksisterende infrastruktur. Dette skyldes både at omfanget av infrastruktur blir stort og at det blir færre utbyggingsprosjekter som er store nok til å kunne bidra effektivt til finansiering og gjennomføring. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Flere små veier med mindre trafikk Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur Eksisterende infrastruktur kan nyttes optimalt Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbygging gir stort omfang av infrastruktur Senterutvikling i nord og syd utnytter ikke Sande Grunnlaget for sentrum som kollektivtrafikk svekkes kollektivknutepunkt Maksimal konsentrasjon av utbygging gir minst fysisk omfang av teknisk infrastruktur. Flest mulig får kort avstand til tilbud og tjenester i sentrum. Sande sentrum som kollektivknutepunkt styrkes Fare for at infrastrukturen i sentrum blir overbelastet / kapasitet må bygges ut. Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + ++

12 12 Miljø og klima Temaene miljø og klima er sammensatte og påvirkes både av kommuneplanens overordnete strategi, konkrete tiltak i det enkelte bygg og den enkelte innbyggers handlinger og daglige aktiviteter. Det er nær sammenheng mellom miljø og klimautfordringer og flere av kommuneplanens innsatsområder. Dette er spesielt synlig i forhold til trafikk og infrastruktur. Flere av de andre innsatsområdene påvirkes av utbyggingsmønster og påvirker trafikk og infrastruktur og dermed også miljø og klima. Økologisk produksjon i liten skala kan være betinget tilgang på areal og dermed bedre tilrettelagt for i en struktur med spredt utbygging. Samtidig vil en kompakt utbygging spare mest mulig areal til landbruksproduksjon både økologisk og tradisjonell. Generelt vil kompakt utbygging med korte avstander, lite arealbruk og stor grad av felles løsninger være gunstig i forhold til bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Større muligheter for individuelle lokale løsninger Nærhet til natur for flere Mulighet for større uteareal pr boenhet og dyrking av egne produkter Godt grunnlag for felles løsninger på flere områder Arealeffektivt Mindre behov for internt transportarbeid i kommunen Styrket grunnlag for felles løsninger som fjernvarme og kollektivtrafikk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Genererer mye transportarbeid. Legger beslag på mye areal Større spredning av tjenester, lengre avstander for transport og teknisk infrastruktur Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + ++

13 13 Sammenstilling Arealstrategi Samlet sett kommer konsept B Senterstruktur med fortettingsområder best ut, men dette er ikke matematisk sammenlignbare verdier. Rangering og valg mellom konseptene vil avhenge av prioritering og vurdering av viktigheten av de enkelte innsatsområdene. Konseptene har hver sine styrker og svakheter. En satsing på konsept B utelukker dermed ikke at en samtidig har et begrenset innslag av spredt utbygging (konsept A) eller tenderer i retning alternativ C ved å satse på Sande sentrum som det høyest prioriterte senterområdet. Innsatsområde Konsept A Konsept B Konsept C Sande som naturbasert opplevelseskommune + + Næring og stedsutvikling ++ + Oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur + ++ Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer + ++ Samlet vurdering ++ + Konsekvensutredningen både innefor de enkelte innsatsområdene og i sammenstillingen er ingen fasit på riktig utvikling. Først og fremst er det et underlag for beslutning og vurdering av de enkelte konkrete forslagene til arealdisponeringer i kommuneplanen. Planens samlede arealvirkninger Nye utbyggingsområder er beskrevet og analysert i neste kapittel. Nedenfor vises en oversikt over planforslagets samlede arealvirkninger når det gjelder nye utbyggingsområder og hvor store landbruksarealer som medgår. Alle arealer er i antall daa. Planens samlede virkninger ny bebyggelse Næring 33 Tap av landbruksressurser 313 Bolig Jordbruk 1 5 Offentlig tjenester 77 Skog

14 14 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Nye utbyggingsområder er analysert i det etterfølgende. Med nye utbyggingsområder menes områder som er nye i kommuneplansammenheng. Ikke utbygde områder som var avklart i tidligere kommuneplan er ikke kategorisert som nye utbyggingsområder. Kartet nedenfor viser oversikt over de nye områdene og deres beliggenhet i kommunen Dunihagen nord Boligområde 3 Hanekleiva Næringsområde 37 Selvik skole alt. 1 Tjenesteyting 38 Skafjellåsen Boligområde

15 15 I det etterfølgende er områdene vurdert i forhold til følgende utredningstema: Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Utredningstema fra planprogrammet s 33 (minstekrav) Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Supplerende utredningstema: Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til skole og barnehage) Infrastruktur

16 16 18 Dunihagen nord 1 Gbnr: 116/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde bolig Total størrelse: 7,6 daa Jordressurser: 7,6 daa (dyrkbar mark) Beliggenhet: Øst for eksisterende bebyggelse. Oversiktskart Ortofoto

17 17 Risiko og sårbarhet Beskrivelse 181 Verdi Vurdering Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Trafikk over Dunihagen mot overordnet veinett. Grunnen består av sandstein dekket med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. En del bekker og mindre vassdrag i området men ingen registrerte konflikter. God avstand til støygenererende kilder. Ikke registrert forurenset grunn i nærområdet. Utbygget veisystem gjennom eksisterende boligområde. Ikke skredutsatt. Fare for radon. Beskrivelse Verdi Vurdering Randsonevegetasjon mot jordbruksareal. Ingen registrerte rødlista arter eller spesielle naturtyper i området. Hele arealet består av dyrkbar jord. Arealet ligger som en kile inn i et jordbruksområde. Skogressurser Definert som dyrkbar mark Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Områdene ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger delvis på landbruksareal og i bebyggelse. Pr. i dag ikke brukt som rekreasjonsområde. Omdisponering av grøntstruktur. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (1 km). Grenser til middels tett boligbebyggelse. Nært knyttet til hovedvei og kollektivtrase. Gangavstand til skole/ballplass, barnehage, grøntområder og kulturtilbud. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (ca 1,5 km). Tilstøter middels tett boligbebyggelse. Arealet ligger på landbruksareal. Tilknyttet boligområde. Ingen særskilte problemstillinger, men flomfare må vurderes i detaljplanlegging Ikke støyutsatt eller utsatt for grunnforurensning. Utbygging kan medføre økt støybelastning for tilstøtende områder. Randsoneområder kan være leveområder for mange arter, bør vurderes videre i detaljplanlegging. Forslaget innebærer en omdisponering av viktig landbruksjord, i strid med nasjonale føringer om jordvern. Bør unngå nedbygging av høyproduktiv mark. Området er jf Gårdskart klassifisert som dyrkbar mark. Tiltaket vil trolig ikke berøre vannressurser. Vil i liten grad berøre området. Tiltak gjennomføres i nær dialog med KM myndigheter. Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen og endrer jordbrukslandskapet. Utbyggingsstrategi ivaretar bærekraftig transportstruktur. God arealutnyttelse. Konsekvens Konse kvens Ikke registrert i barnetråkk Grenser til boligområde. Knyttet til hovedvei (FV945) og VAanlegg. Underbygger senterstruktur. Viktige problemstillinger som vil oppstå i tiltaket: tetthet, infrastruktur og stedstilpasning. Krever ny pumpestasjon og ny veitilførsel som ikke merbelaster eksisterende boligområde Innenfor gangavstand til Sande sentrum og støtter dermed opp om å styrke Sande sentrum. Godt grunnlag for bærekraftig utvikling med lite arealbruk og store muligheter for fellesløsninger. Nærhet til skog og sjø, samt lokale turmuligheter. Nærhet til skole, men kan medvirke til at det på sikt blir nødvendig med utbygging av eksisterende skoler i Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. Utbygging av området er i strid med nasjonale og regionale retningslinjer om jordvern ++ ++

18 18 3 Hanekleiva Gbnr: 12/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde, næringsformål Total størrelse: 329,6 daa Skog: 263, daa Jordressurser: 6, daa (dyrka og dyrkbar mark) Beliggenhet: Ved Hanekleiva med nærhet til E18 Utvidelse av planlagt område for næringsformål i gjeldende kommuneplan fra 1 til 4 daa. Se også nr 163 Hanekleiva (ny veitrase). Oversiktskart Ortofoto

19 19 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse 3 Verdi Vurdering Hanekleivsvingene eller foreslått ny vei mot Holm. Atkomst til E18. Grunnen består av sandstein med henholdsvis løsmasser i form av marin strandavsetning, humusdekke, hav og fjordavsetning, og noe bart fjell. Næringstrafikk i Hanekleivsvingene uakseptabel uten etablering av avlastningsvei og bruk av E18 som hovedatkomst. Potensielt økt trafikk på Holm. De bratteste delene i vest kan være utsatt for steinsprang og snøskred. Radonfare ikke relevant ved oppføring av vei. Konsekvens + Flom Ingen registrerte verdier Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Ikke registrert støy eller grunnforurensning. Beskrivelse Verdi Vurdering Området består av hovedsakelig skog med noe dyrket mark i nord. Viktig vilttrekk for elg/hjortevilt. Området består hovedsakelig av skog, men med ca 6 daa dyrket og dyrkbar mark i nord. Barskog med 2/3 høy bonitet og 1/3 middels bonitet. Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger hovedsakelig på naturterreng og vann. Omfatter større skogs og grøntområder. Nærliggende E18. Barn og unge Ingen relevante forhold. Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Perifer beliggenhet i delvis urørt naturlandskap. God tilknytning til overordnet veinett, særskilt E18. Ingen kommunale ledninger i området Tiltaket vil generere økt trafikk og luft og støyforurensning i området, men arealene er god skjermet fra støysensitive formål. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter. Utbygging kan forstyrre trekk og leveområder. Bør utredes mer. Medfører noe omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer om jordvern. Området ligger konsentrert i nord og bør kunne unngås ved en eventuell utbygging. + Konsekvens Tap av skogressurser Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Områdets karakter vil endres vesentlig og grønnstrukturen vil brytes opp. Kort avstand til E18. Viktige problemstillinger: Bærekraftig strategi og samordning med andre næringsområder. Barn og unges interesser berøres ikke direkte. Oppstykket og løsrevet arealdisponering, tilfeldig form og avgrensning. Viktige problemstillinger: samordning av næringsarealer og fjernvirkning Medfører behov for oppføring av VAnett og lokale atkomstveier. Ligger perifert fra senterstrukturer. Området ligger i nærheten av eksisterende industriområde og er samtidig plassert slik at det ikke tar areal fra god landbruksjord. Vil skape arbeidsplasser nær Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. + +

20 2 37 Selvik skole alternativ 1 Gbnr: 127/12, 127/8, 129/2 Dagens formål: Offentlig eller privat tjenesteyting og LNF Foreslått formål: Offentlig eller privat tjenesteyting Total størrelse: 1,2 daa Skog:,8 daa Jordressurser: 9,3 daa Beliggenhet: Utvidelse av dagens skoletomt Selvik skole, mot nordøst. Oversiktskart Ortofoto

21 21 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse Verdi Vurdering Fylkesvei 319 har ÅDT = 24. Eksisterende skolevei. Gang og sykkelvei. Grunnen består av granitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Ikke trafikkfare av betydning utover eksisterende situasjon. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. + Flom Bekk i østsørøst. Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Mindre del mot veg ligger i gul støysone. Ikke registrert grunnforurensning. Utslipp fra industri på Selvik ca 1 km i nord. Beskrivelse Verdi Vurdering Området er hovedsakelig skogskledd. Ingen registrerte verdier/arter. Skolen er i dag omgitt av dyrket mark. Et lite område inneholder blandingsskog med middels bonitet. Det renner en bekk i østsørøst av området. Ligger på landbruksareal innbefattet skolebygg. Skolen er omgitt av dyrka mark. Ligger perifert i senterstruktur; Nordre Jarlsberg (2 km). Nærliggende større middels tett boligområder. Formålet er tilrettelagt barn og unge. Registrerte barnetråkkverdier områder er benyttet vinterstid. Trafikkfarlig veg registrert. Ligger i lokalsenterstruktur. Nærliggende større boligområder. Arealet ligger på landbruksareal. Vurdere avbøtende tiltak mht støy. Utslipp fra industri har trolig liten innvirkning. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter ellers ingen særskilte problemstillinger, En utvidelse av skolen inn i landbruksområder medfører tap av dyrka mark i strid med nasjonale føringer. ++ Konsekvens Konsekvens Tiltaket berører små skogressurser Buffersone mot bekk og randvegetasjon bør sikres. Ingen registrerte kulturminner. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Viktige deler av grønnstrukturen vil ikke bli berørt, men landskapsbildet vil endres. Utbyggingsstrategi underbygger bærekraftig areal og transportstruktur. Oppgradering av tilbudet til barn og unge i kommunen. Mulig nedbygging av arealer benyttet av barn vinterstid. Utrygg skoleveg for barn langs østsiden. Underbygger lokal senterstruktur. Styrker senterområdets sosiale funksjon. Viktige problemstillinger: struktur og fjernvirkning Infrastruktur Koblet til hovedvei (Fv319). Effektiv samordning med hovedvei. ++ Oppsummering Det er nødvendig med utvidelse av Selvik skole. Eneste utvidelsesmulighet er øst for skolen på dyrka mark. Skolen ligger i dag plassert mellom fylkesveien og dyrka mark noe som gir begrensninger for fremtidig utvikling. Skolen har ikke rekreasjonsområder i umiddelbar nærhet. Fylkesveien må krysses eller så må man gå rundt jordene noe som ikke er et problem om vinteren. All infrastruktur er etablert.

22 22 38 Skafjellåsen Gbnr: 114 / 7 Total størrelse: 45 daa Dagens formål: LNF Skog: 24,1 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Jordressurser: daa Beliggenhet: Skafjellåsen, fortsettelse av eksisterende boligområde Oversiktskart Ortofoto

Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon)

<navn på området> Forslagstillers. logo. Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026. Utarbeidet av. (Eventuell illustrasjon) Arealinnspill til kommuneplan for Sande kommune 2014 2026 (Eventuell illustrasjon) Utarbeidet av Tiltakshaver: Forslagsstiller/Konsulent: Dato: Forslagstillers logo

Detaljer

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Boliger, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14.

Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025. SS1 - Kongsdelmarka sør. Utarbeidet av. Forslagstillers. Dato: 06.02.14. Arealinnspill til kommuneplan for Hurum kommune 2014 2025 SS1 - Kongsdelmarka sør Utarbeidet av Tiltakshaver: Orica Norway AS Forslagsstiller/Konsulent: Norconsult AS Dato: 06.02.14 Forslagstillers logo

Detaljer

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann

KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV7 Boliger, langs fylkesveien fra Holtebrekk mot Mørkvann Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning

Detaljer

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia

SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS14 Bygg og Bolig, 53/382 Storsandlia Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6

KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE GLAN - GNR/BNR 32/6 Oppdrag 1131698 Kunde Drangedal kommune Notat nr. 5 Til Kommuneplanens arealdel Fra Kopi Rune Sølland og Ole Johan Kittilsen Innspillnummer 5 Forslagsstiller

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025. TF1: Utvidelse av Oredalen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF1: Utvidelse av Oredalen Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens arealdel.

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området

Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området INNSPILL Nr: Eiendom Tiltakshaver Beskrivelse av området BOLIG 3B Kittilplassen i Jondalen G/Bnr: 144/6, 4, 2 Baklia Elisabeth og Jan Arne Baklia Grunneiere Elisabeth og Jan Arne Baklia ønsker å tilrettelegge

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring

Kommuneplanens arealdel 2014-2026. Konsekvensutredning. Ny høring Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Konsekvensutredning Ny høring 03.07.2015 KONSEKVENSUTREDNING - enkeltområder Hoppestad gbnr 12/5 Dagens formål: LNF (arealdel vedtatt 2007) Foreslått formål: Bolig Arealstørrelse:

Detaljer

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen

SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 SS8: Nytt boligområde i Skjærlagåsen Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss

Kommuneplanens arealdel 2009-2021. Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Kommuneplanens arealdel 2009-2021 Vurdering av boligarealer på Hokåsen og Hofoss Mai 2009 Område som er vurdert Hansrud Sjøli søndre Rafjellvegen Nordbyvegen Hokkåsen (sentrum) Magnhildhaugen Helgebergåsen

Detaljer

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging

HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 HRK 1-3-8: Bolig-, fritidsbolig- og næringsutbygging Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill

Detaljer

Fase I I henhold til kriteria 1.5

Fase I I henhold til kriteria 1.5 INNSPILL OG KRITERIA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2025 Fase I I henhold til kriteria 1.5 BAMBLE KOMMUNE 1.gangsbehandlet i formannskapet 12.11.2014 - sak 63/14 INNSPILL OPPRINNELIG VURDERT ETTER KRITERIA

Detaljer

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL:

DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: GNR/BNR 100/1, 3 og 14 H1 «Huken øst» NÅVÆRENDE FORMÅL: LNF-område ØNSKET FORMÅL: Bolig Arealstørrelse: Ca. 138 daa DAGENS PLANSITUASJON/INNSPILL: Det aktuelle arealet er en del av et større areal på 350

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005

KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 KONSEKVENSVURDERING MED FOKUS PÅ LANDBRUKSINTERESSER, OMDISPONERING GNR 21 BNR 17 I LEINESFJORD, REGULERINGSPLAN ID 18482010005 Forslagsstiller og grunneier: Steigen kommune Eiendom: Gnr. 21 bnr. 17 Formål:

Detaljer

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014 FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD Askim, 23. og 25. september 2014 Velkommen ved saksordfører PROGRAM: Presentasjon Trender og prognoser Status i Askim Arbeidet med strategier og retningslinjer for fortetting

Detaljer

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter

Tema Konsekvens Forklaring, kunnskapsgrunnlag, usikkerheter 1 Vikan - Konsekvensutredning (Eksempel) Dagens formål: Foreslått formål: Arealstørrelse: Forslagsstiller: LNF LNF b) Spredt bolig Ca. 150 daa Per Ottar Beskrivelse: Området er en utvidelse av eksisterende

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 11/35-29 SAMLET SAKSFRAMSTILLING REGULERINGSPLAN TREHØRNINGEN NÆRINGSOMRÅDE - ARNKVERN NEDRE Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 070900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 202/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07

Orientering om. Kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel Johannes Bremer Samkommunestyret 23.10.07 Orientering om Kommuneplanens arealdel FOLKEMENGDE: AREAL(km2) Innherred samkommune 31980 2193 Levanger kommune 18080 645 Verdal kommune 13900 1548 Målsettinger for Innherred samkommune: bedre tjenester

Detaljer

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN

KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN KU OG ROS FOR UTVIDELSE AV BOLIGFELT HARAKOLLEN Harakollen Boligutvikling As vil på veien av grunneier Nils Petter Hobbelstad og Per Hobbelstad komme med innspill i forbindelse med rullering av kommuneplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune

Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Planbeskrivelse for detaljplan på Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen kommune Side 1 av 5 Planbeskrivelse for detaljplan for Langvika hyttefelt gnr. 127, bnr. 32 i Steigen Kommune Dato: 26.04.2012

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Eksempel fra Trøgstad kommune Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Eksempel fra Trøgstad kommune I planprogrammet Utredningsprogram Ifølge forskrift av 01.04.05 om konsekvensutredninger skal endringer i arealdelens kart og

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område Vedlegg 12, side 1 Oversikt over innsigelser og faglige råd og merknader fra Fylkesmannen i Rogaland og Rogaland fylkeskommune Både Fylkesmannen og Fylkeskommunen har mye positivt å si om Rennesøy kommunes

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

Reguleringsplan DJUPMYRA del2

Reguleringsplan DJUPMYRA del2 25.08.2015 Beskrivelse Reguleringsplan DJUPMYRA del2 GNR 10 BNR 307 Planid: 1620201502 May I Andreassen Innholdsfortegnelse BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 Hensikt med plan... 2 Dagens status... 2 Forholdet til

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde.

Vedtak om offentlig ettersyn og høring av OR Mørkvedbukta skoleområde. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2014 65772/2014 2013/370 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø 27.11.2014 Vedtak om offentlig ettersyn og høring

Detaljer

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85

PLANBESKRIVELSE. Husvollia, planbeskrivelse 03.03.2015. DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 DETALJREGULERING AV HUSVOLLIA, gnr/bnr 176/52 og 170/85 PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planen er oppdatert 03.03.2015 og ble innsendt 05.11.2014 av Eggen Arkitekter AS som forslagstiller, på vegne av tiltakshaver

Detaljer

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA

Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Notat Regionalt planforum 14. juni Gausdal kommune KPA Dokumenter oversendt til regionalt planforum: 1. Dette notatet med problemstillinger 2. Delplankart.pdf (skannet av gjeldende kommunedelplaner (Baksiden

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN

DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PLANPROGRAM - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN PÅ KVANNESLANDET DETALJREGULERING KVANNESLANDET - FRITIDSBOLIGER OG SMÅBÅTHAVN (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM 23.10.15 LILLESAND KOMMUNE 1 av 12 PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

1. KONSEKVENSUTREDNING

1. KONSEKVENSUTREDNING 1. KONSEKVENSUTREDNING 1.1 74 Frydenbergveien 39 Gnr/bnr: 58/6 og 7 Arealstørrelse: 29 daa. Forslagsstiller: JM på vegne av grunneiere Eiendommen består av et fraflyttet gårdstun på ca. 3,0 daa, ca. 8

Detaljer

PLANVERKSTED 24.JAN 2013 - GRUPPEOPPGAVER

PLANVERKSTED 24.JAN 2013 - GRUPPEOPPGAVER PLANVERKSTED 24.JAN 2013 - GRUPPEOPPGAVER I planverksted 24.jan 2013 for folkevalgte, administrasjon, regionale myndigheter, næringsliv og representanter for ulike interessegrupper fikk deltakerne følgende

Detaljer

Ramme gård - Planbeskrivelse

Ramme gård - Planbeskrivelse Vestby kommune Ramme gård - Planbeskrivelse Områderegulering Rådmannens forslag 24. september 2009 Formål Ramme gård er under utvikling som et allsidig gårdsbruk med lokalt, økologisk, sesong- og tradisjonsbasert

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse

HOLTÅLEN KOMMUNE. HOLTÅLEN - mulighetenes kommune. Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse HOLTÅLEN KOMMUNE HOLTÅLEN - mulighetenes kommune Reguleringsplan for Hovsletta Planbeskrivelse Innhold 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 3 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER...

Detaljer

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet.

Området omfatter tilnærmet sammenhengende barskog på middels og dårligere bonitet. 9. Støy Ikke registrert. 10. Gang og sykkel Ikke relevant. 11. Kollektiv Ikke relevant. 12. Trafikk Ikke registrert. 13. Veger Avklares i reguleringsplan 14. Markslag Skog 15. Fredning /vern 16. Inngrepsfri

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE

VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR FLUBERG BARNEHAGE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte, lag og organisasjoner, Lillehammer: 28.2.2013 Vår saksbehandler: Erik Sollien Vår ref. p.12085 Deres ref.: VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED REGULERINGSPLAN

Detaljer

(FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM EIGERSUND KOMMUNE Plannavn Arkivsak ID Plan ID Formål/Hensikt Planavgrensning PROSJEKTBESKRIVELSE

Detaljer

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN

SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN SAMLET KONSEKVENSANALYSE FOR UTBYGGINGSOMRÅDER FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN 2014-2026 AREALDELEN Tjøme kommune 15. juli 2014 Kart over foreslåtte utbyggingsområder (Se egne konsekvensutredninger for det

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

B76 Ødegårdsjordet, Brøttum konsekvensutredning

B76 Ødegårdsjordet, Brøttum konsekvensutredning B76 Ødegårdsjordet, Brøttum konsekvensutredning Dagens formål: LNF Foreslått formål: Boligformål Arealstørrelse: ca 28 daa Forslagsstiller: Tor B. Vold, Anne Røgeberg og Eli Rudlang Nes Beskrivelse: Området

Detaljer

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes

Forslag nr.: IA1(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes Forslag nr.: IA(027) Alpinanlegg i Blåtind, Kantornes G/b nr.: 9/0, 9/8, 9/4 m fl Formål: Område for alpint skianlegg med skiheis eller skitrekk. Arealstørrelse: Avmerket område er på ca 2 500 000 m 2,

Detaljer

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht.

Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. Plannr. 2012 126 Prinsens vei Eventyrveien Gamleveien Sjekkliste for vurdering av konsekvenser for miljø og helse (iht. startpakken) 1 Punktene i sjekklisten tar utgangspunkt i miljøplanen 2011-2025. Verdi,

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND

FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND FORSLAG TIL PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ROLIGHEDEN, LUND PLAN-ID. 1336 KRISTIANSAND 25.04.2012 AMTEDAL & HANSEN ARKITEKTKONTOR AS LØMSLANDS VEI 23 4614 KRISTIANSAND TLF : 38 14 01 50 post@ah-ark.no

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning GBNR: 2082/8/1 2082/7m.fl. KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015-2027 Kodal: OMRA DE R1-A Innspill 1 Ra stoffutvinning NÅVÆRENDE FORMÅL: Landbruk, natur og friluftsområde (LNF-område) ØNSKET FORMÅL: Råstoffutvinning

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen:

SAKSFREMLEGG. Administrasjonen har sett på seks alternative plasseringer av den nye skolen: Behandles i: Plan- og miljøutvalget BREVIK SKOLE - FORHÅNDSFORELEGGELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1. Oversiktskart over området med alternativer 17.10.2014 PLM 2. Kart over alternativ 1 17.10.2014

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

AGDERBYGG PLANPROGRAM

AGDERBYGG PLANPROGRAM AGDERBYGG PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR KROSSNESVEIEN 20/62 M.FL. ÅROS, SØGNE KOMMUNE Utarbeidet august 2010 av 3018 EFL 1 FORORD Agderbygg har igangsatt planarbeid med utarbeidelse av områdereguleringsplan

Detaljer

Partiprogram Sande KrF 2015-2019

Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Partiprogram Sande KrF 2015-2019 Vedtatt av styret 27.5.15 KrFs verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet,

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING FOR ENDRINGER I PLANPERIODEN 2011 2022.

KONSEKVENSUTREDNING FOR ENDRINGER I PLANPERIODEN 2011 2022. KONSEKVENSUTREDNING FOR ENDRINGER I PLANPERIODEN 2011 2022. Innspillene er gitt en konsekvensutredning etter momenter som omfatter eksisterende planformål, fylkesplanens langsiktige grense, miljø- og naturressurser

Detaljer

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no. Drøbak 05.01.15 1 Adresse: Seiersten Sentrum 2 1443 DRØBAK Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker postmottak@frogn.kommune.no Telefon: 64 90 55 55 Mobiltlf.: 48 12 50 26 E-post: maria.danielsen@folloprosjekt.no

Detaljer

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse

Byborg Eiendom as. Plankonsulent: ROS analyse ROS Vurdering SE-Arkitektur Forslagstiller: AS Byborg Eiendom as Plankonsulent: ROS analyse Folldalen gnr 120 bnr 10 m.fl Dato: 1.2.2015 1 Risiko og sårbarhetsvurdering for reguleringsplan Folldalen. Sannsynlighet

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5.

BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG. Vi viser til førstegangsbehandling 25.3.2015 og uttalelser mottatt innen frist 29.5. Sande kommune NVE, SVV, FiV, Vfk og naboer Dato: Vår ref.: Arkiv: Saksbeh: 25.06.2015 15/401-32 L12 - Henrik Langum BEGRENSET HØRING - LØKKATOPPEN DETALJREGULERING AV BOLIG Vi viser til førstegangsbehandling

Detaljer

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1

Forslag Kommuneplan 2009-2020 STOKKE KOMMUNE 1 Forslag Kommuneplan 2009-2020 1 Kort om kommuneplanen Kommunen skal ha en kommuneplan (2-delt) Ny Planlov trer i kraft 1.7.2009 Planprogram er et krav før planleggingen starter tema, strategier, KU, organisering,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING

KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING KOMMUNEDELPLAN NESBYEN - KONSEKVENSUTREDNING Godkjent av Nes kommunestyre den 13.08.15, sak 44/15 03.11.2014 Nes kommune Foto: Vibeke Hjønnevåg Innhold Planprogrammets krav til konsekvensutredning, metodebruk

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR 402 - RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring... 1. 2 Beliggenhet... 2 Oppdragsgiver: Storebrand Eiendom AS Oppdrag: 535323 Planbistand Storebrand - Slemmestad Dato: 2014-06-04 Skrevet av: Kari Kiil Kvalitetskontroll: Hans Baalerud STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA

REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA REGULERINGSPLAN ID 2013006 BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA NORE OG UVDAL KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist 15.11.2013 Innhold 1. REGULERINGSPLAN FOR BARNEHAGE GRØNNEFLÅTA... 2 1.1. Bakgrunn og formål...

Detaljer

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling

Forslag til detaljreguleringsplan for Gamle His Skole, 2. gangsbehandling ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Gidske Houge, tlf 37013760 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2013/5461 / 29 Ordningsverdi: 09062013-17 Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Utleggelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan barnehage og boligfelt Kilen i Finsland

Utleggelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan barnehage og boligfelt Kilen i Finsland Delegert vedtak Avgjort av: Saksansv.: Terje Premak Arkiv: K2-L12, PlanID-201106 Objekt: Arkivsaknr: 11/675-24 Utleggelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan barnehage og boligfelt Kilen i Finsland

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Vangslia. i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Vangslia i Oppdal kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:5.3.2014 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse...2 1 Planens bakgrunn og formål...3 1.1 Hvorfor fremmes

Detaljer

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026

Planprogram for kommuneplanens arealdel 2014 2026 Planprogram for kommuneplanens arealdel 20 2026 Vedtatt K-sak 38/, den 16.06.20 1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for oppstart av planarbeidet... 3 2 Innledning... 3 3 Gjeldende arealdel... 3 4 Krav om

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune Statsråden Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres ref Vår ref Dato 2008/4257 15/4200-11 20.05.2016 Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Detaljer

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune

Forslag til detaljregulering for Borge ungdomsskole Borge Høring og offentlig ettersyn Forslagstiller: Fredrikstad kommune Saksnr.: 2010/4925 Dokumentnr.: 26 Løpenr.: 54233/2013 Klassering: BORGE UNGDOMSSKOLE Saksbehandler: Ivar Andreas Grønli Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget 02.05.2013 34/13 Forslag

Detaljer

Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag

Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag Matrise arealinnspill kommuneplanen, rådmannens forslag Ta med videre Begrunnelse 16 Skotta, Birketveit 40-50 Kort vei til skole, kollektivakse og lokalsenter. Stor utbygging direkte grensende til naturvernområde.

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29

Byrådssak 1296 /14 ESARK-5120-201312516-29 Byrådssak 1296 /14 Arna gnr. 299 bnr. 25, gnr. 300 bnr. 23 og gnr. 301 bnr. 200. Arnadalsflaten Næring. Arealplan- ID 63340000. Reguleringsplan med konsekvensutredning. Fastsetting av planprogram. ASRO

Detaljer