KOMMUNEPLAN Konsekvensutredning

Transkript

1 1 KOMMUNEPLAN Konsekvensutredning Foto: Anders Aaserud Forslag 1/6211

2 2 INNHOLD INNLEDNING... 3 METODE... 4 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER... 5 Sande som naturbasert opplevelseskommune... 5 Næring og stedsutvikling... 6 Oppvekst... 7 Helse og velferd... 8 Trafikk og infrastruktur... 9 Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer... 1 Sammenstilling NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Dunihagen nord Breivollveien Veierud, sør Skafjellåsen nord Bølum Selvik / Bjørnstad Sando østre (1) Klevjerhagen vest Bjerkeveien / Ekeberg Ødegården Haslestad Klevjerhagen øst Klevjerhagen vest Galleberg Galleberg Galleberg Fjellskarveien Rud Bølumkollen Sando østre (2) Ødegården Hanekleiva Kaldmo Skafjellåsen Skafjellåsen Skafjellåsen Skjervik Hanekleiva Bølumgata Bølum Selvik skole alternativ Skafjellåsen Selvik skole alternativ Side

3 3 INNLEDNING Dette dokumentet er en konsekvensutredning av Forslag til kommuneplan for Sande kommune Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Forslag til kommuneplan er utarbeidet med utgangspunkt i et planprogram vedtatt av Sande kommunestyre I planprogrammet er det fokusert på 6 innsatsområder: SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE NÆRING OG STEDSUTVIKLING OPPVEKST HELSE OG VELFERD TRAFIKK OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMAUTFORDRINGER Innsatsområdene er nærmere beskrevet i samfunnsdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen beskriver også tre ulike konsepter for å illustrere ulike utviklingsretninger og alternative strategier for utvikling av kommunen. I konsekvensutredningen refereres det til disse konseptene. Konsept A: Lappeteppe Konsept B: Lokalsenterstrukturr Konsept C: Kompakt / sentralisert Konsept B Lokalsenterstruktur er lagt til grunn for konkrete avklaringer og anbefalinger i kommuneplanens arealdel. Konsept A: Konsept B: Konsept C: Lappeteppe Lokalsenterstruktur Kompakt / sentralisert

4 4 METODE I denne konsekvensutredningen benyttes en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse. Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Ved analyse av planens samlede virkninger er kvalitativ tilnærming til overordnete strategiske vurderinger sterkest vektlagt, mens det ved analyse av de enkelte nye byggeområdene er fokusert mer på konfliktgrad i forhold til andre samfunnsinteresser. Analysene forholder seg til eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I den kvantitative delen ligger faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Resultatene av analysen oppsummeres kvantitativt i tabellform. Samlet vurdering er ikke et matematisk resultat av tabellens enkelte verdier, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering hvor de enkelte områder og tema er kvalitativt vektet. Følgende skala er benyttet i den kvantitative delen: Meget Negativt Noe Nøytralt Noe Positivt Meget negativt negativt positivt positivt Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav i plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger.

5 5 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER Sande som naturbasert opplevelseskommune Sandes lange kystlinje og store skogsområder gjør at de naturgitte forutsetningene for et rikt biologisk mangfold og muligheter for er unike. Avstanden til skog og sjø er kort uansett hvor i kommunen du bor. De store kvalitetene og mulighetene for å utøve nær bostedet og god tilgang til større utmarksområder og strandsonen bidrar sterkt til å gjøre Sande kommune til et attraktivt sted å bo og arbeide. En rekke større og mindre sjønære arealer er sikret til friluftsformål. Viktige områder som Hovet, Sandvika, Hagasand, Skøytebrygga, Kommersøya, Gåserumpa og Lersbryggen/Kverntangen er offentlig eid. I tillegg er flere privat eide arealer regulert til friområder og sikret gjennom leieavtaler. I kommuneplanens arealdel er naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservater lagt inn som hensynssoner. kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle estetiske retningslinjer. Det er foreslått en omlegging av Sandeelvas løp i Sande sentrum. I tillegg til å bli et viktig element i stedsutviklingen vil tilgangen til elva bli sikret og tilrettelagt. Sande kommune har et utstrakt båtliv og med bygging av Nordre Jarlsberg Brygge blir antall båtplasser utvidet betraktelig. Dette vil styrke Sande som naturbasert opplevelseskommune. Planen er restriktiv i forhold til nyetablering av hytter med tilhørende privatisering av naturområder. Bolig og næringsetablering samles i en lokalsenterstruktur. De store skogsområdene øst og vest i kommunen videreføres i planen. Naturverdiene vernes og videreføres gjennom planen og det legges til rette for økt tilgang til sjøen gjennom nye båtplasser tilknyttet Nordre Jarlsberg Brygge. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Småskala utbygging kan lettere tilpasses i mikroskala Flere boliger kan ligge nærmere naturen Utbygging konsentreres og gir reduserte inngrep Variasjon. De tre sentrene kan utvikle hver sine særtrekk og kvaliteter Utbygging konsentreres maksimalt og gir minst samlet inngrep Kyst og skog sikres for allmenn bruk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Større områder totalt sett blir berørt av utbygging Grensene mellom natur og bebygd areal utfordres og uberørte naturområder i bygges ned Økende fare for privatisering av strandsone og friområder Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering Utbygging samles i sentrum med avstand til skog og sjø Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke tilgjengelig for de søm ønsker det

6 6 Næring og stedsutvikling Kommuneplanen legger opp til videre utvikling av Sande sentrum og to mindre tettsteder nord og sør i kommunen. Sande sentrum vil fortsatt være det naturlige sentrum med best kommunikasjoner og størst tilbud av forretninger, arbeidsplasser og andre tilbud. For Sande sentrum legger planen opp til en ny struktur med bestemmelser og retningslinjer som legger til rette for både ny infrastruktur, kvartalsstruktur og høy utnyttelse både til nærings og boligformål. Gjennom å prioritere utbyggingsområder med fysisk nærhet til de tre lokale sentrene vil disse stedene utvikles som geografisk definerte steder i stedet for å legge opp til en småskala lappeteppeutvikling. Ensidig satsing på Sande sentrum som utviklingsområde ville kunne gitt den mest markante stedsutviklingen. Dette er imidlertid urealistisk fordi det allerede foreligger planer for en større utbygging i sør (NJB). En ensidig satsing på Sande sentrum vil også kunne medføre utarming av grunnlaget for skole og servicetilbud i kommunens nordre del. Planen som helhet legger opp til en forsiktig dreining i en noe mer urban retning, samtidig som kommunens store skogområder og populære kyststrekning bevares. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Gir store muligheter for den enkelte grunneier og tiltakshaver Flere steder gir flere valgmuligheter Sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Svakhet: Svakhet: Svakhet: Komplekst utviklingsmønster Lite forutsigbar stedutvikling Manglende synergieffekter Konkurrerende steder Sterkt sentrum med flest mulig tjenester tilgjengelig på samme sted Meget sannsynlige synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Færre valgmuligheter for nyetableringer Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering

7 7 Oppvekst Sande kommune har i dag 4 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 videregående skole. Barneskolene har ikke kapasitet til å ta imot elevmassen som forventes ved økt utbygging og flere innbyggere i kommunen. En aktuell strategi er å bygge ut de eksisterende skolene til 2 paralleller. Med den sterke befolkningsveksten som Sande kommune opplever vil det ikke være tilstrekkelig å bygge ut en av skolene. Det vil si at en satsing på sentralisert utbygging vil medføre enten behov for enda en skole i Sande sentrum eller transport av elever med buss fra sentrum til andre skoler i kommunen. En lokalsenterstruktur gir mulighet for en mer optimal utnytting av eksisterende skoler og grunnlag for videre utvikling av disse som skole og nærmiljøsentre. Skolene har normalt en stor betydning i nærmiljøet. En utvikling som styrker skolene antas å være positivt for nærmiljøet. Dersom det ikke legges til rette for utbygging vil normalt antall skoleelever fra et område synke over tid og grunnlaget for skolene svekkes. Tilrettelegging for utbygging og konsentrasjon av folk gir styrket grunnlag for sosiale nettverk og sterkere identitetsfølelse. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Mulighet for større uteareal pr boenhet. Bosetting konsentreres rundt eksisterende skoler Gir grunnlag for videreutvikling av dagens skolestruktur Flest mulig får gang eller sykkelavstand til barneskolene Mulighet for større sosialt nettverk i rimelig avstand fra bolig Svakhet: Svakhet: Svakhet: Uforutsigbar utbygging Lengre avstand mellom naboer Større forskjeller på dem som bor i og utenfor sentrene Flest mulig får gang eller sykkelanstand til ungdomsskolen og videregående skole Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering Elevgrunnlaget for skolene utenfor Sande sentrum vil svekkes over tid. Det må etter hvert bygges en ny skole i sentrum eller flere elever får lang vei til skole og krav om skoleskyss.

8 8 Helse og velferd Helsetilbudene til befolkningen er i dag samlet i Sande sentrum. Sande har et pleie og omsorgsenter hvor hjemmetjenesten har base og hvor det er tilknyttet omsorgsboliger. Tilrettelagte boliger for person med spesielle behov er også lokalisert i sentrum. Det samme gjelder legekontor, tannlegekontor og fysioterapitilbud. Det er sannsynlig at disse tilbudene også i fremtiden vil være lokalisert her, enten utbyggingen blir spredt eller sentralisert. Både for de som skal benytte tjenestene og de som leverer tjenester er det en fordel med korte avstander mellom der folk bor eller arbeider og der tjenestene leveres. Det satses mye på tilrettelegging for at folk kan bo lengst mulig i egen bolig. For hjemmesykepleien vil et spredt bosettingsmønster bety at mer av tiden anvendes til transport mellom brukerne og mindre til pleie og omsorg. Konsept C med en styrking primært i sentrum vil sannsynligvis gi best tilgjengelighet tiltjenestene for flest personer. Med tanke på befolkningens velferd og folkehelse er det en utfordring i å holde flest mulige friske lengst mulig, motvirke sosial ulikhet og tilrettelegge for at befolkningen er i stand til å ivareta egen helse. Utvikling av flere lokale sentre kan best legge til rette for sterke lokale bomiljøer med utvikling av lokale lag og foreninger og lokale møteplasser. Ved utvikling av skolene til nærmiljøsentre kan det skapes naturlige møteplasser for aktørene i lokalmiljøet. Deltagelse på sosiale arenaer skaper nettverk som er med på å bygge opp sosial kapital i et nærmiljø og som gir økt grad av trygghet, trivsel og tilhørighet. Avstanden mellom de ulike sosiale arenaene oppleves ulikt av ulike grupper. Det er barn, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status som blir mest påvirket av avstand. Korte avstander vil være gunstig i forhold til å utvikle sammenhengende gang/sykkelveger. Dette er positivt for helse, trafikksikkerhet, og i forhold til tilgjengelighet og universell utforming. Spredt utbygging, gjerne med boliger i kort avstand fra skog eller sjø, kan være gunstig i forhold til ønske om en aktiv livsstil med mye. Slike kvaliteter kan imidlertid også oppnås ved utbygging med stor tetthet, noe Nordre Jarlsberg Brygge er et godt eksempel på. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Kan være gunstig i forhold til og en aktiv livsstil. Gir grunnlag for etablering av lokale helse og velferdstilbud. Små lokale sentra antas å virke positivt for opplevelse av identitet og stedstilhørighet og mulighetene for vekst i lokalt foreningsliv. Gunstig i forhold til utbygging av gang/sykkelveier Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbyggingsmønster er mindre rasjonelt og mer kostbart å betjene med helseog velferdstjenester Vanskelig å bygge ut gang og sykkelveier. Vanskeligere å skape lokale møteplasser. Mindre kostnadseffektiv enn konsept C Avhengig av kollektivnett eller privatbil for å nå tjenester i sentrum. Korte avstander til felles tilbud for flest mulig. Rasjonelt for leverandør av helse og velferdstjenester Mulighet for gang og sykkelavstand for flest mulig til daglige gjøremål Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering Liten grad av valgmuligheter Sannsynlig at ressurser i forhold til lag/foreninger og kulturtilbud trekkes til sentrum.

9 9 Trafikk og infrastruktur De ulike konseptene er vesensforskjellige i forhold til infrastruktur. Både for vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur vil det være store samfunnsmessige besparelser på en kompakt utbygging i forhold til et spredt utbyggingsmønster. Et spredt utbyggingsmønster vil generere mer trafikk og være vanskeligere å betjene med kollektivtrafikk. Sentralisering til Sande sentrum vil være det klart gunstigste i forhold til effektiv kollektivtrafikk og utnytting av kollektivknutepunktet ved jernbanen. Ved spredt utbygging vil det være vanskeligere å finansiere bygging av ny infrastruktur og oppgradering og supplering av eksisterende infrastruktur. Dette skyldes både at omfanget av infrastruktur blir stort og at det blir færre utbyggingsprosjekter som er store nok til å kunne bidra effektivt til finansiering og gjennomføring. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Flere små veier med mindre trafikk Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur Eksisterende infrastruktur kan nyttes optimalt Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbygging gir stort omfang av infrastruktur Grunnlaget for kollektivtrafikk svekkes Senterutvikling i nord og syd utnytter ikke Sande sentrum som kollektivknutepunkt Maksimal konsentrasjon av utbygging gir minst fysisk omfang av teknisk infrastruktur. Flest mulig får kort avstand til tilbud og tjenester i sentrum. Sande sentrum som kollektivknutepunkt styrkes Fare for at infrastrukturen i sentrum blir overbelastet / kapasitet må bygges ut. Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering

10 1 Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer Temaene bærekraft, miljø og klima er sammensatte og påvirkes både av kommuneplanens overordnete strategi, konkrete tiltak i det enkelte byggverk og den enkelte innbyggers handlinger og daglige aktiviteter. Det er nær sammenheng mellom bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer og flere av kommuneplanens innsatsområder. Dette er spesielt synlig i forhold til trafikk og infrastruktur. Flere av de andre innsatsområdene påvirkes av utbyggingsmønster og påvirker trafikk og infrastruktur og dermed også bærekraft, miljø og klima. Økologisk produksjon i liten skala kan være betinget tilgang på areal og dermed bedre tilrettelagt for i en struktur med spredt utbygging. Samtidig vil en kompakt utbygging spare mest mulig areal til landbruksproduksjon både økologisk og tradisjonell. Generelt vil kompakt utbygging med korte avstander, lite arealbruk og stor grad av felles løsninger være gunstig i forhold til bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Større muligheter for individuelle lokale løsninger Nærhet til natur for flere Mulighet for større uteareal pr boenhet og dyrking av egne produkter Godt grunnlag for felles løsninger på flere områder Arealeffektivt Mindre behov for internt transportarbeid i kommunen Styrket grunnlag for felles løsninger som fjernvarme og kollektivtrafikk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Genererer mye transportarbeid. Legger beslag på mye areal Større spredning av tjenester, lengre avstander for transport og teknisk infrastruktur Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering

11 11 Sammenstilling Samlet sett kommer konsept B Lokalsenterstruktur best ut, men dette er ikke matematisk sammenlignbare verdier. Rangering og valg mellom konseptene vil avhenge av prioritering og vurdering av viktigheten av de enkelte innsatsområdene. Konseptene har hver sine styrker og svakheter. En satsing på konsept B utelukker dermed ikke at en samtidig har et begrenset innslag av spredt utbygging (konsept A) eller tenderer i retning alternativ C ved å satse på Sande sentrum som det høyest prioriterte senterområdet. Innsatsområde Konsept A Konsept B Konsept C Sande som naturbasert opplevelseskommune Næring og stedsutvikling Oppvekst Helse og velferd Trafikk og infrastruktur Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer Samlet vurdering Konsekvensutredningen både innefor de enkelte innsatsområdene og i sammenstillingen er ingen fasit på riktig utvikling. Først og fremst er det et underlag for beslutning og vurdering av de enkelte konkrete forslagene til arealdisponeringer i kommuneplanen.

12 12 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Nye utbyggingsområder er analysert i det etterfølgende. Med nye utbyggingsområder menes områder som er nye i kommuneplansammenheng. Ikke utbygde områder som var avklart i tidligere kommuneplan er ikke kategorisert som nye utbyggingsområder. Kartet nedenfor viser oversikt over de nye områdene og deres beliggenhet i kommunen. 98

13 13 18 Dunihagen nord Boligområde 19 Breivollveien Teknisk sentral 43 Veierud, sør Næringsbebyggelse 46 Skafjellåsen nord Boligområde 5 Bølum Næringsbebyggelse 56 Selvik / Bjørnstad Boligområde 8 Sando østre (1) Fritidsbebyggelse 87 Klevjerhagen vest Boligområde 9 Bjerkeveien / Ekeberg Boligområde 92 Ødegården Fritidsbebyggelse 93 Haslestad Boligområde 95 Klevjerhagen øst Bolig/forretning 96 Klevjerhagen vest Boligområde 98 Kjeldås Massedeponi* 19 Galleberg Boligområde 11 Galleberg Boligområde 111 Galleberg Boligområde 113 Fjellskarveien Boligområde 114 Rud Boligområde 147 Bølumkollen Boligområde 158 Sando østre (2) Fritidsbebyggelse 162 Ødegården Fritidsbebyggelse 163 Hanekleiva Ny vegtrase 23 Kaldmo Hytte Sande Sportsklubb 24 Skafjellåsen Boligområde 25 Skafjellåsen Boligområde 26 Skafjellåsen Boligområde 27 Skjervik Boligområde 3 Hanekleiva Næringsområde 33 Bølumgata Ny vegtrase 34 Bølum Boligområde 37 Selvik skole alt. 1 Tjenesteyting 38 Skafjellåsen Boligområde 39 Selvik skole alt. 2 Tjenesteyting Område 98 mangler KU foreløpig, vil bli utarbeidet I det etterfølgende er områdene vurdert i forhold til følgende : Risiko og sårbarhet Flom Utredningstema fra planprogrammet s 33 (minstekrav) Skogressurser Supplerende :

14 14 18 Dunihagen nord Gbnr: 116/1 Størrelse: 11 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: To delområder (8 3 daa) beliggende nord og øst for eksisterende bebyggelse. Risiko og sårbarhet Flom Trafikk over Bøveien/Dunihagen mot overordnet veinett. Grunnen består av sandstein dekket med løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men en del bekker og mindre vassdrag i området God avstand til støygenererende kilder. Ikke registrert forurenset grunn i nærområdet. Tilfredsstillende utbygget veisystem med flere atkomstmuligheter. Ikke skredutsatt. Moderat fare for radon. Ingen særskilte problemstillinger, men flomfare må vurderes i detaljplanlegging Ikke støyutsatt eller merkbart utsatt for luftforurensning. Utbygging vil kunne medføre økt støybelastning for tilstøtende boligområder dersom atkomst ledes gjennom disse., men randsonevegetasjon mot jordbruksareal Randsoneområder kan være leveområder for mange arter Deler av tomtene består av henholdsvis lettbrukt dyrkbar jord og fulldyrka jord med høy bonitet. Forslaget innebærer en omdisponering av viktig landbruksjord, i strid med nasjonale føringer om jordvern. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomtene ligger ikke i tilknytning til Registrert gravfelt og gravminne vest for felt 182 Omdisponering av landbruksjord, men ikke av helårs rekreasjonsområder. Ubebygd område i umiddelbar nærhet av eksisterende byggeområde Utvidelse av eksisterende boligområde i landlige omgivelser. Ubebygd område i tilknytning til Dunihagen God nærhet til Fv945. Tilknytning til allerede etablert boligområde. Kommunale VAledninger i rimelig nærhet med tilfredsstillende kapasitet. Tiltaket berører ikke vannressurser. Sannsynlig funnpotensial i området. Kulturminneinteresser må ivaretas Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen og endrer jordbrukslandskapet. Fortetting i eksisterende byggesone kan gi redusert økning i utslipp og transportarbeid. Forholdsvis nært sentrum Økt utnyttelse av eksisterende sosial infrastruktur. God nærhet til skoler og grøntområder. Egnet til fortetting. Forholdsvis sentrumsnært, styrker Dunihagen og kommunesenteret. Nærheten til Fv945 gir mulighet for effektiv tilkobling til et overordnet trafikknett. Beliggenheten inntil eksisterende boligområder gir effektiv utnyttelse og utvidelse av eksisterende teknisk infrastruktur.

15 15 19 Breivollveien Gbnr: 6/3 og 6/4 Størrelse: 14 daa Foreslått formål: Byggeområde, teknisk sentral Beliggenhet: Sydvest for Sande sentrum Risiko og sårbarhet Flom Atkomst via Breivollveien til fylkesvei 313 Gml. Sørlandske ÅDT 28 eller fylkesvei 95 Revaveien ÅDT 18 Grunnen består av sandstein med tykt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men umiddelbar nærhet til elv i sør Ligger inntil Fv313. Grenser til trafostasjon. Breivollveien egner seg godt som samlevei for trafikk til/fra fylkesvei Ikke skredutsatt. Moderat fare for radon. Flomfare fra elv i sør kan påvirke utbygging Støyutsatt fra Fv 313. Ingen kjente / spesielle arter / verdier, men randsone til elv Deler av området består av dyrka mark. Randsone til jorde og spesielt elvekant er sannsynlig leveområde for mange arter. Bør bevares Medfører omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer om jordvern Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Ingen særskilte problemstillinger Omdisponering av landbruksjord, men ikke av helårs rekreasjonsområder. Delvis ubebygd 1,5 km avstand til sentrum. Nærhet til grøntområder. Delvis ubebygd, sør for Sande sentrum Tomten ligger inntil Fv313 og i forlengelsen av eksisterende spredt boligbebyggelse. Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen. Gode forutsetninger for fortetting nær byggesone og jernbanestasjon kan gi redusert transportarbeid og utslipp. Teknisk sentral/kornsilo vil i liten grad berøre barn og unges interesser Fortetting i spredtbygd område. Underbygger delvis sentrumsstrukturen, men ligger noe i utkant God tilknytning til overordnet trafikknett, men noe stor avstand til kommunalt VAnett. Positivt ift økonomi ved fremføring av avløp til eksisterende bebyggelse jfr Hovedplan for avløp.

16 16 43 Veierud, sør Gbnr 4/1 Størrelse: 1 daa Foreslått formål: Byggeområde næring Beliggenhet: Galleberg, øst for Tandbergåsen Risiko og sårbarhet Atkomst direkte til Fv 95 ÅDT 5. Få avkjørsler på strekningen. Grunnen består av sandstein med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Forutsatt utbedring av atkomst til fylkesvei 95 er området trafikalt velegnet for næringsutbygging. Ikke registrert skredfare innenfor området. Moderat fare for radon. Flom Ingen flomfare av betydning Deler av området ligger inntil Fv 95 og store deler av området ligger inntil Vestfoldbanen. Området er støyutsatt fra jernbane og fylkesvei, dette gjør området mindre egnet for støysensitiv næringsvirksomhet, men plasseringen er egnet for industriell virksomhet. Det er ikke registrert øvrige forurensningskilder i området. Halvparten av arealet er dyrka mark. Randsoneområder mellom jorde og jernbane kan være leveområde for ulike arter. Omdisponeringen av jordbruksarealer strider med nasjonale føringer. Skogressurser Tiltaket berører ingen skogressurser. Tiltaket berører ikke vannressurser direkte. Området utgjør del av et større kulturlandskap, men er lite anvendt til rekreasjon eller. Ubebygd område, forholdsvis lang vei til E6 Ubebygde områder kan ha uregistrerte kulturminner, men deler av området er blitt omrørt i forbindelse med jernbaneutbygging Tiltaket vil redusere kulturlandskapet og endre landskapsbildet. Næringsområde vil sannsynligvis henvende seg til overordnet veinett. Ligger noe perifert. Ingen vesentlige interesser. Næringsvirksomhet legger ikke til rette for barn og unge. Få/ingen næringsområder i nærheten. Umiddelbar tilgang til hovedveinett. Kommunale VAledninger i rimelig nærhet med tilfredsstillende kapasitet. Introduserer nytt formål i område med LNF og boligområder. Noe perifer beliggenhet i forhold til sentrum og regionalt veisystem. Få behov for utbedringer av den tekniske infrastrukturen.

17 17 46 Skafjellåsen nord Gbnr: 18/11 Størrelse: 77 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: Nordre ende av Skafjellåsen, i forlengelsen av eksisterende boligområde. Risiko og sårbarhet Atkomst via Liaveien til fylkesvei 313 Gml. Sørlandske eller over Skafjellåsen. Grunnen består av sandstein med henholdsvis tykt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning, og enkelte steder bart fjell. Vesentlig utbygging gir trafikkøkning i tilstøtende veinett. Avbøtende tiltak må påregnes. Ikke vesentlig skredutsatt. Moderat til høy fare for radon. Flom Ingen kjente forurensningskilder. God skjermet fra støy og luftforurensning. Registrert trekkvei nord i området. Ikke dyrket mark, men skog med høy bonitet. Utbygging i nord vil være i strid med trekkvei. Skogområdet for øvrig er sannsynlig leveområde for ulike arter Området fremstår lite egnet til jordbruk grunnet topografien og omdisponeringen strider følgelig ikke vesentlig med jordvernhensyn. Skogressurser Blandingsskog med lav til høy bonitet Tap av skogressurser Tomten ligger ikke i tilknytning til Bosetningsområde fra steinalder registrert i Askeladden. Deler av tomten kommer i berøring med turstisystemet på Skafjellåsen. Perifer beliggenhet. Skog som CO2 resipient Grønne omgivelser skjermet mot støy og trafikk. Ubebygd område, skog og kulturlandskap Tomten ligger løsrevet fra øvrig overordnet trafikal og teknisk infrastruktur. Tiltaket berører ikke vannressurser. Potensiell konflikt med kulturminne. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Svært gode rekreasjonsmuligheter, men en utbygging innenfor foreslåtte avgrensning kan komme i konflikt med eksisterende turstinett med mindre dette hensyntas. Vesentlig fortetting i forlengelsen av Skafjellåsen kan gi redusert økning i transportarbeid og utslipp, men perifer beliggenhet gir bilavhengighet. Gode oppvekstmuligheter, men stor avstand til sosial infrastruktur (skoler og barnehager). Styrker nabolaget Skafjellåsen. Dreier tyngdepunkt bort fra Sande sentrum. Medfører opparbeidelse av vei og hoveddelen av teknisk infrastruktur. Stor avstand til overordnet veinett.

18 18 5 Bølum Gbnr: 59/11 Størrelse: 12 daa Foreslått formål: Byggeområde, næringsbebyggelse Beliggenhet: Nord for Galleberg, mellom nedlagt jernbanetrase og Gamle Sørlandske (Fv 313) Risiko og sårbarhet Atkomst til fylkesvei 313 Gml. Sørlandske ÅDT 67. Grunnen består av sandstein med tykt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning, med mulighet for leire i bunnen. Eksisterende kryss er underdimensjonert. Avbøtende tiltak nødvendig. Det er fare for kvikkleire i området. Moderat fare for radon. Flom Ingen særskilt flomfare Nærhet til Fv313. Støyutsatt fra Fv313. Biologisk mangfold Dyrkbart areal og beiteområde. Ingen særskilte problemstillinger så fremt randsonevegetasjon bevares Medfører omdisponering av dyrkbar mark i strid med nasjonale føringer om jordvern. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomtene ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Tomten ligger nært golfbane og berører eksisterende tursti. Lav tomteutnyttelse, dyrket mark Tomten ligger ikke i tilknytning til større, etablerte boligområder. Noe industri i nærheten og noe stor avstand til skole og barnehage. Delvis ubebygd område, uklar områdekarakter. Tilknyttet Fv313. Kommunale VAledninger i umiddelbar nærhet. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Potensiell konflikt med eksisterende tursti. Konsekvensene er positive under forutsetning at turstien hensyntas. Nærhet til bussholdeplass fortetting nær eksisterende byggesone. Inneklemt tomt med svake solforhold. Egner seg til andre formål enn bolig. Understøtter ikke overordnet lokalsenterstruktur, men følger opp variert bebyggelse langs Gml. Sørlandske God tilgang til overordnet trafikknett, og eksisterende teknisk infrastruktur.

19 19 56 Selvik / Bjørnstad Gbnr: 124/1 Størrelse: 95 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: Skafjellåsen, nytt område i forlengelsen av eksisterende boligområde sydover Risiko og sårbarhet Flom Atkomst via Løkkatoppen/Bjørnstadveien til fylkesvei 319 Sandebuktveien ÅDT 83 Grunnen består av granitt med dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men nærhet til bekk/vassdrag. Registrert grunnforurensning nord i Bjørnstadfeltet. Stor avstand til støygenererende kilder. Stor utbygging gir vesentlig trafikkøkning på internveier og kryss ved Lersbrygga. Avbøtende tiltak/utbedring av vei Ikke vesentlig skredutsatt. Høy fare for radon. Bekk/vassdrag kan gi noe flomrisiko. Grunnforurensningen nord i Bjørnstadfeltet forventes ikke å vanskeliggjøre utviklingen av boliger på 124/1.. Randsonevegetasjon og skog er sannsynlige leveområder for ulike arter Omfatter ikke dyrka mark, men grenser til landbruksområder. Innebærer ikke omdisponering av landbruksjord, men det bør sikres buffersone mot tilstøtende dyrka mark. Skogressurser Skog med middels god bonitet. Tap av skogressurser Tomten ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Øst for tomten ligger turstier og nærområdet har kvaliteter som rekreasjonsområde. Tiltaket innebærer omdisponering av grøntområder, men kommer ikke i direkte konflikt med rekreasjonsinteresser. Fortetting i utkanten av eksisterende byggesone. Sannsynligvis stor bilavhengighet og lav tetthet. Grønn omgivelser, skjermet fra støy. Avstand til sosial infrastruktur. Gode oppvekstvilkår for barn og unge, men noe stor avstand til skole. Ubebygd skogområde Noe avstand til overordnet veinett og stor avstand til kommunalt VAnett. Følger delvis opp overordnet lokalsenterstruktur og styrker Skafjellåsen/Selvikområdet. Kan samtidig bidra til å flytte tyngdepunkt bort fra Sande sentrum Medfører behov for vesentlig opparbeidelse av teknisk og trafikal infrastruktur.

20 2 8 Sando østre (1) Gbnr: 139/45 Størrelse: 3,3 daa Foreslått formål: Byggeområde, fritidsbebyggelse Beliggenhet: Sando øst Risiko og sårbarhet Gårdsvei Sandoveien, to atkomster til Fv319 Sandebuktveien ÅDT = 24 Mindre utbyggingsomfang. Gir ingen trafikksikkerhetsmessige konsekvenser Grunnen består av granitt med innslag tykt dekke av løsmasser i form av havog fjordavsetning, og bart fjell. Ikke vesentlig skredutsatt. Moderat til høy fare for radon. Flom Ikke flomfare av betydning Ligger i tilknytning til Rv319. Støyutsatt med beliggenhet nær Rv319. Tomten består hovedsakelig av skog, men grenser til dyrka mark. Må vurderes som sannsynlig leveområde for ulike arter. Randsonevegetasjon er ofte artsrik. Ikke konflikt med jordvernshensyn så fremt buffer mot dyrka mark sikres. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Området ligger nært fjorden og rekreasjonsområder i marka. Ubebygd område, skog og kulturlandskap. Skog som CO2 resipient Tomten ligger i tilknytning til større etablerte hytteområder. 1 km til sentrum. Spredt bebyggelse og lav tetthet. Kort avstand til overordnet veinett og VAnett. Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Tiltaket kommer ikke i konflikt med rekreasjonshensyn. Fortetting i nærheten av eksisterende fritidsbebyggelse kan gi redusert økning i utslipp/transportarbeid. Utbygging forutsetter fjerning av skog som CO2 resipient. Berører ikke vesentlig hensyn til barn og unge. Understøtter ikke lokalsenterstruktur. Perifer beliggenhet, men samtidig videreføring av eksisterende fritidsbebyggelse Tilfredsstillende for fritidsbebyggelse.

21 21 87 Klevjerhagen vest Gbnr: 66/1 Størrelse: 3,7 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Beliggenhet: Ved Klevjer, nord i kommunen Risiko og sårbarhet Fylkesvei 95 Klevjerveien ÅDT = 5. Atkomst langs Tajeveien/Klevjerbakken Grunnen består av syenitt og rombeporfyr med variabelt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Større utbygging gir trafikkøkning av betydning på internveier og fylkesvei. Lav trafikk i nåsituasjon. Ikke vesentlig skredfare. Høy fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Stor avstand til potensielle forurensningskilder. Ikke utsatt for forurensning., antatt potensial for rødlistearter Ubebygde områder kan være leveområder for ulike arter (dyrket og dyrkbar Skogressurser Ingen registrerte jordressurser, området består av skog. Skogområde, men ikke tilknyttet større sammenheng Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ingen konflikt med jordvern. Ingen særskilte problemstillinger Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Området har god nærhet til idrettsanlegg og turløyper. Ubebygd område, grenser til etablert boligbebyggelse. Skog som CO2resipient. Grønne omgivelser i forlengelsen av et etablert boligområde. Ubebygd område i nærheten av Klevjerhagen. Nær tilgang til overordnet veinett dersom innspillsområde nr. 96 utbygges. Kommunalt VAnett i nærheten som har begrenset kapasitet. Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med rekreasjonshensyn, men gir gode bokvaliteter med nærhet til frilufts og idrettsmuligheter. Utbygging i tilknytning til eksisterende boligområder kan begrense økning i transportarbeid og utslipp. Hugging av skog fjerner CO2resipient. Usentral beliggenhet. Forutsatt at tomten utbygges i forlengelsen av innspillsområde nr. 96 vil området representere en utvidelse av eksisterende boligstruktur, med gode forutsetninger for barn og unge. Forsterker Klevjerhagenområdet, men underbygger ikke overordnet lokalsenterstruktur. Perifer beliggenhet. Tiltaket utløser behov for oppføring av ny atkomstvei og nye VAanlegg.

22 22 9 Bjerkeveien / Ekeberg Gbnr: 87/2 Størrelse: 23 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Beliggenhet: Ved Ekeberg, nord i kommunen Risiko og sårbarhet Atkomst via Bjerkeveien til fylkesvei 945 Lærumveien ÅDT 3. Grunnen består av kalkstein med tynt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Utbygging gir vesentlig trafikkøkning på Bjerkeveien og fordrer utbedring av vei, men fylkesveikapasitet i området er lavt utnyttet. Ikke registrert skredfare. Moderat til høy fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Ikke kjente forurensningskilder. Ikke vesentlig forurensningsfare. Skogområder må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter Området omfatter ikke jordbruksarealer. Medfører ikke konflikt med jordvernshensyn. Skogressurser Skogområde Utbygging gir tap av skogressurser Tomtene ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Tomten ligger i et skogsområde, men det er ikke tilrettelagt særlig som rekreasjonsområde. Medfører en omdisponering av skogsområder, men har liten eller ingen konflikt med rekreasjonshensyn. Ubebygd område, perifer beliggenhet Boligområde med høy bilavhengighet og lavt fortettingspotensial. Grønne omgivelser. Området er ikke tilknyttet større, etablerte boligområder og det er noe avstand til skole. Gode oppvekstvilkår i nærmiljøet, men noe stor avstand til sosial infrastruktur. Ubebygd område, jordbruksområde Underbygger delvis overordnet lokalsenterstruktur på Ekeberg/Skoger Noe avstand til overordnet veinett og til kommunale ledninger. Medfører mest sannsynlig behov for oppgradering av vei samt oppføring av VAnett.

23 23 92 Ødegården Gbnr: 2/16 Størrelse: 24 daa Foreslått formål: Byggeområde, fritidsbebyggelse Beliggenhet: I sydenden av kommunen, mellom jernbanen og fjorden. Risiko og sårbarhet Fylkesvei 313 Gml. Sørlandske ÅDT = 28. Atkomst over jernbane via gårdsvei. Grunnen består av sandstein med innslag tynt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning, og bart fjell. Kraftig trafikkøkning over planovergang. Uklar atkomst til fylkesvei 313. Nødvendig med avbøtende tiltak. Ikke registrert skredfare. Moderat fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Nærhet til Vestfoldbanen og Rv313. Området er støyutsatt fra jernbanen og kan også oppleve støy fra Rv313. Skogressurser Omfatter ikke dyrka mark. Del av sammenhengende skogområde mot vest Tomtene ligger ikke i tilknytning til Ubebygde områder skal vurderes som leveområde for ulike arter Medfører ingen konflikt med jordressurser. Hugging av potensielt drivverdig skog Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Ingen vesentlige rekreasjonsområder, men skogsområder med mulighet for. Ubebygd område Medfører omdisponering av grøntstruktur og forutsetter god tilpasning av eventuell bebyggelse. Fortetting i nærheten av eksisterende fritidsbebyggelse kan gi redusert økning i utslipp og transportarbeid Ingen særskilte forhold. Ingen særskilte forhold. 5 km til sentrum. Blanding av fritidseiendommer og jordbruksområder Videreføring av fritidsbebyggelse mellom strandsone og innland underbygger områdekarakter. Reduserer utbyggingspress på strandsonen. Kort avstand til overordnet veinett. Ingen kommunale VAledninger. Medfører behov for oppføring av teknisk og trafikal infrastruktur til området.

24 24 93 Haslestad Gbnr 14/3 Størrelse: 17 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Beliggenhet: Sando / Vammen Risiko og sårbarhet Atkomst via gårdsvei Engnesveien til fylkesvei 319 Sandebuktveien ÅDT = 24 Grunnen består av vekselvis tynt hummusdekke og bart fjell. Utbygging gir økt trafikk/behov for utbedring av Engnesveien og kryss mot fylkesvei 319 Ikke vesentlig skredutsatt. Høy fare for radon. Flom Ingen flomfare av betydning Biologisk mangfold Skogressurser Ingen vesentlige forurensningskilder i nærområdet. Tomten er ikke støyutsatt eller utsatt for annen forurensning. Ubebygd område må vurderes som sannsynlig leveområde for ulike arter. Ingen vesentlige jordbrukskvaliteter. Ingen konflikt med jordvernshensyn. Furudominert åsrygg. Skog med lav og middels bonitet. Tomten ligger ikke i tilknytning til Det er ikke registrert vesentlige kvaliteter ved grøntstrukturen eller rekreasjonshensyn i nærområdet. Ubebygd område, skoglandskap. Skog som CO2resipient. Stor avstand til eksisterende etablerte boligfelt. 1 km til sentrum. Spredt bebyggelse og lav tetthet Nærhet til overordnet veinett og kommunalt VAnett. Ingen særskilte problemstillinger, noe tap av skogressurser Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan ha uregistrerte kulturminner Kommer ikke i vesentlig konflikt med grøntstrukturhensyn og tomten har tilgang til gode rekreasjonsområder. Første store utbygging langs Engnesveien. Kan gi økt transportarbeid og utslipp. Hugging av skog. Liten interaksjon med andre boligområder. Tilfredsstillende sosial infrastruktur. Understøtter ikke lokalsenterstruktur. Perifer beliggenhet. Noe oppgradering av VAnett må påregnes, samt eventuell utbedring av atkomstforhold.

25 25 95 Klevjerhagen øst Gbnr 66/3 Størrelse: 2,1 daa Foreslått formål: Kombinert bygge og anleggsformål, bolig / næring Beliggenhet: Klevjer, nord i kommunen Risiko og sårbarhet Fylkesvei 95 Klevjerveien ÅDT = 5. Direkte atkomst til utbyggingsområdet Grunnen består av sandstein med løsmasser oppå i form av elveavsetning. Begrenset utbyggingsomfang. Påvirker ikke trafikksikkerhetssituasjonen av betydning. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Biologisk mangfold Tomten ligger inntil Fv95 og Fv956. Støy og støvutsatt beliggenhet inntil fylkesvegene. Tidligere dyrka mark, i dag gressmark. Eksisterende byggesone har begrenset verdi som leveområde. Medfører omdisponering av dyrkbar mark i strid med nasjonale føringer, men arealet er ikke utnyttet til landbruksformål i dag. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Ligger i tilknytning til idretts og rekreasjonsarealer. Delvis bebygd område. Lav utnyttelse. Innebærer utvidelse av eksisterende, etablerte boligområder i nær tilknytning til idrettsområde. Kort avstand til skole. Beliggenhet midt i Klevjerhagen Umiddelbar tilgang til overordnet veinett og god kapasitet på eksisterende VAnett. Tiltaket berører ikke vannressurser. Begrenset funnpotensial i eksisterende byggesone Gode forutsetninger for å knytte bokvaliteter opp mot idrett. Fortetting i eksisterende byggesone kan begrense økning i utslipp og transportarbeid. Gode forutsetninger for barn og unge så fremt det oppnås god skjerming mot fylkesvegene. Forsterker Klevjerhagenområdet og skolekrets, men underbygger ikke overordnet lokalsenterstruktur. Teknisk og trafikal infrastruktur er på plass. Medfører hensiktsmessig fortetting og økt utnyttelse av eksisterende anlegg.

26 26 96 Klevjerhagen vest Gbnr 66/3, 66/1 Størrelse: 19,2 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Beliggenhet: Klevjer, nord i kommunen Risiko og sårbarhet Fylkesvei 95 Klevjerveien ÅDT = 5. Atkomst langs Tajeveien/Klevjerbakken Grunnen består av syenitt og rombeporfyr med variabelt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Større utbygging gir trafikkøkning av betydning på internveier og fylkesvei. Lav trafikk i nåsituasjon. Ikke vesentlig skredfare. Høy fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Stor avstand til potensielle forurensningskilder utover landbruksvirksomhet. Ikke utsatt for forurensning utover eventuell støy fra landbruksvirksomhet., men blanding av dyrket mark, beitemark og skog Viktig naturtype som bør bevares. Sannsynlig leveområde for ulike arter 4 daa er dyrka mark og 5 daa er beitemark. Medfører omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer for jordvern. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Området har god nærhet til idrettsanlegg og turløyper. Ubebygd område, grenser til etablert boligbebyggelse. Skog som CO2 resipient. Grønne omgivelser i forlengelsen av et etablert boligområde. Ubebygd område i nærheten av Klevjerhagen. Nær tilgang til overordnet veinett. Kommunalt VAnett i nærheten som har begrenset kapasitet. Tiltaket kommer ikke i direkte konflikt med rekreasjonshensyn, men gir gode bokvaliteter med nærhet til frilufts og idrettsmuligheter. Utbygging i tilknytning til eksisterende boligområder kan begrense økning i transportarbeid og utslipp. Hugging av skog fjerner CO2resipient. Usentral beliggenhet. Representerer en utvidelse av eksisterende boligstruktur, med gode forutsetninger for barn og unge. Forsterker Klevjerhagenområdet, men underbygger ikke overordnet lokalsenterstruktur. Perifer beliggenhet. Tiltaket utløser behov for oppføring av ny atkomstvei og nye VAanlegg.

27 27 19 Galleberg Gbnr: 57/45 Størrelse: 2,3 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: Galleberg Risiko og sårbarhet Flom Fylkesvei 95 Gallebergveien ÅDT = 9. Etablert atkomst til foreslått utbyggingsområde Grunnen består av syenitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men beliggenhet forholdsvis lavt i elvedalen ved Sandeelva. Ligger nær Fv95. Begrenset utbyggingsomfang gir ingen endring av trafikksikkerhetssituasjonen Ikke registrert skredfare. Moderat fare for radon. Ingen flomrisiko av betydning Nærheten til Fv95 gjør området støyutsatt. Det er ikke forventet at tiltaket vil generere vesentlig forurensning. Randsonevegetasjon er potensielle leveområder for ulike arter Deler av tomta berører dyrka mark. Omdisponering av dyrka mark strider med nasjonale føringer, og en eventuell utbygging vil forutsette at grensene mot dyrka mark justeres eller at det finnes erstatningsarealer. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Registrert kokegrop på motsatt side av Gallebergveien samt i nord Tomten ligger nær rekreasjons og idrettsområder. Bebyggelse med lav tetthet Nær tilknytning til idrett, skole og barnehage. Nærhet til etablert boligområde med skoletilbud Nærhet til overordnet veinett og VAledninger. Tiltaket berører ikke vannressurser. Funnpotensial må tillegges vekt ved utvikling av området. Mange funn i området Tiltaket kommer ikke i konflikt med rekreasjonsområder, men har en gunstig beliggenhet som gir god tilknytning til omkringliggende grøntkvaliteter. Fortetting i og i nærheten av eksisterende byggeområder kan gi mindre vesentlig økning av transportarbeid og utslipp. Stor bilavhengighet er likevel sannsynlig. Området er godt tilrettelagt for gode oppvekstvilkår og et tilfredsstillende tilbud for barn og unge. Utbygging styrker befolkningsgrunnlaget og skolekretsen, men understøtter ikke overordnet lokalsenterstruktur Godt tilrettelagt for økt utnyttelse av eksisterende teknisk og trafikal infrastruktur.

28 28 11 Galleberg Gbnr: 57/11 Størrelse: 2,1 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: Galleberg Risiko og sårbarhet Flom Fylkesvei 95 Gallebergveien ÅDT = 9. Etablert atkomst til foreslått utbyggingsområde Grunnen består av syenitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men beliggenhet forholdsvis lavt i elvedalen ved Sandeelva. Ligger nær Fv95. Begrenset utbyggingsomfang gir ingen endring av trafikksikkerhetssituasjonen Ikke registrert skredfare. Moderat fare for radon. Ingen flomrisiko av betydning Nærheten til Fv95 gjør området støyutsatt. Det er ikke forventet at tiltaket vil generere vesentlig forurensning. Randsonevegetasjon er potensielle leveområder for ulike arter Tomten berører ikke dyrka mark. Ingen vesentlige konsekvenser for landbruksjord. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Registrert kokegrop på motsatt side av Gallebergveien samt i nord Tomten ligger nær rekreasjons og idrettsområder. Bebyggelse med lav tetthet. Nær tilknytning til idrett, skole og barnehage. Nærhet til etablert boligområde med skoletilbud Nærhet til overordnet veinett og VAledninger. Tiltaket berører ikke vannressurser. Funnpotensial må tillegges vekt ved utvikling av området. Mange funn i området. Tiltaket kommer ikke i konflikt med rekreasjonsområder, men har en gunstig beliggenhet som gir god tilknytning til omkringliggende grøntkvaliteter. Fortetting i og i nærheten av eksisterende byggeområder kan gi mindre vesentlig økning av transportarbeid og utslipp. Stor bilavhengighet er likevel sannsynlig. Området er godt tilrettelagt for gode oppvekstvilkår og et tilfredsstillende tilbud for barn og unge. Utbygging styrker befolkningsgrunnlaget og skolekretsen, men understøtter ikke overordnet lokalsenterstruktur Godt tilrettelagt for økt utnyttelse av eksisterende teknisk og trafikal infrastruktur.

29 Galleberg Gbnr: 56/5 og 57/4 Størrelse: 17,5 daa Foreslått formål: Byggeområde bolig Beliggenhet: Galleberg Risiko og sårbarhet Flom Fylkesvei 95 Gallebergveien ÅDT = 9. Etablert atkomst til foreslått utbyggingsområde Grunnen består av syenitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning., men beliggenhet forholdsvis lavt i elvedalen ved Sandeelva. Ligger nær Fv95. Vil gi økt trafikk på etablerte internveier og Gallebergveien Ikke registrert skredfare. Moderat fare for radon. Ingen flomrisiko av betydning Nærheten til Fv95 gjør området støyutsatt. Det er ikke forventet at tiltaket vil generere vesentlig forurensning., men randsonevegetasjon og verdifulle åkerholmer. Ca 4,5 daa av tiltaksområdet består av dyrka mark. Randsonevegetasjon og akerholmer er viktige leveområder for mange arter Medfører omdisponering av dyrka mark i strid med nasjonale føringer om jordvern. Utbyggingsområdet må innsnevres for å unngå konflikt med disse hensyn eller finne erstatningsarealer. Skogressurser Ingen særskilte problemstillinger Tomten ligger ikke i tilknytning til Tiltaket berører ikke vannressurser. Registrert steinaldergrav i jordekant Registrerte kulturminner og funnpotensial må ivaretas ved utbyggin Tomten ligger nær rekreasjons og idrettsområder. Ubebygd område Nær tilknytning til idrett, skole og barnehage. Nærhet til etablert boligområde med skoletilbud Nærhet til overordnet veinett og VAledninger. Tiltaket kommer ikke i konflikt med rekreasjonsområder, men har en gunstig beliggenhet som gir god tilknytning til omkringliggende grøntkvaliteter. Fortetting i og i nærheten av eksisterende byggeområder kan gi mindre vesentlig økning av transportarbeid og utslipp. Området er godt tilrettelagt for gode oppvekstvilkår og et tilfredsstillende tilbud for barn og unge. Utbygging styrker befolkningsgrunnlaget og skolekretsen, men understøtter ikke overordnet lokalsenterstruktur Godt tilrettelagt for økt utnyttelse av eksisterende teknisk og trafikal infrastruktur.

30 3 113 Fjellskarveien Gbnr: 5/1 Størrelse: 15 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Beliggenhet: Galleberg Risiko og sårbarhet Atkomst via Fjellskarveien og fylkesvei 95 Gallebergveien ÅDT 9 Vil gi økning av trafikk i Fjellskarveien. Lav ÅDT gir restkapasitet på vei. Grunnen består av rombeporfyr med tunt dekke av løsmasser i form av havog fjordavsetning. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. Flom Ingen særskilte problemstillinger Skogressurser Ingen kjente forurensningskilder i nærområdet. Tiltaket forventes ikke å generere vesentlig forurensning og det er ikke registrerte forurensningskilder i nærområdet. Ubebygd skogsområde og randsone mot jorde kan være egnet leveområde for mange arter. Omfatter ikke dyrka mark. Ingen særskilte problemstillinger. Skogkledt område, men ingen registrerte verdier Ingen særskilte problemstillinger. Tiltaket berører ikke vannressurser direkte. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner Området ligger i nærheten av turstier og rekreasjonsområder. Skog som CO2resipient. Perifer beliggenhet God nærhet til skole. Noe avstand til større etablerte boligområder. Perifer beliggenhet. Spredt boligbebyggelse. Kort avstand til overordnet veinett. Kommunale VAledninger i rimelig nærhet med tilfredsstillende kapasitet. God tilgang til rekreasjonsområder uten å komme i konflikt med disse. Utbygging genererer økt transportarbeid grunnet stor bilavhengighet. Fjerning av skog som CO2resipient. Ligger noe unna større boligområder men støtter opp om eksisterende sosial infrastruktur. Gode leke og rekreasjonsområder. Understøtter ikke ønsket lokalsenterstruktur. Perifert område, lang vei til hovedtransportakser og tjenestetilbud Gode eksisterende forhold mht teknisk infrastruktur med begrenset behov for utbedringer.