KOMMUNEPLAN Verdi- og Konsekvensutredning

Transkript

1 1 KOMMUNEPLAN Verdi og Konsekvensutredning Kommuneplanutvalgets høringsforslag 9.november 211 Foto: Anders Aaserud

2 2 INNHOLD INNLEDNING... 3 METODE... 4 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER... 7 Sande som naturbasert opplevelseskommune... 7 Næring og stedsutvikling... 8 Oppvekst... 9 Helse og velferd... 1 Trafikk og infrastruktur Miljø og klima Sammenstilling NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Dunihagen nord Breivollveien Gleditschjordet Hanekleiva Selvik skole alternativ Skafjellåsen Selvik skole alternativ Side

3 3 INNLEDNING Dette dokumentet er en konsekvensutredning av Forslag til kommuneplan for Sande kommune Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Forslag til kommuneplan er utarbeidet med utgangspunkt i et planprogram vedtatt av Sande kommunestyre I planprogrammet er det fokusert på 6 innsatsområder: SANDE SOM NATURBASERT OPPLEVELSESKOMMUNE NÆRING OG STEDSUTVIKLING OPPVEKST HELSE OG VELFERD TRAFIKK OG INFRASTRUKTUR BÆREKRAFTIG UTVIKLING, MILJØ OG KLIMAUTFORDRINGER Innsatsområdene er nærmere beskrevet i samfunnsdelen av kommuneplanen. Samfunnsdelen beskriver også tre ulike konsepter for å illustrere ulike utviklingsretninger og alternative strategier for utvikling av kommunen. I konsekvensutredningen refereres det til disse konseptene. Konsept A: Lappeteppe Konsept B: Senterstruktur med fortettingsområder Konsept C: Kompakt / sentralisert Konsept B Senterstruktur med fortettingsområder er lagt til grunn for konkrete avklaringer og anbefalinger i kommuneplanens arealdel. Konsept A: Konsept B: Konsept C: Lappeteppe Senterstruktur med Kompakt / sentralisert fortettingsområder Arbeidet med arealdelen er av ulike årsaker blitt betydelig forsinket i forhold til opprinnelig framdriftsplan. Sluttbehandling ses i sammenheng med ny planstrategi og neste rullering av kommuneplanen. For arealdelen foreslås derfor i denne omgang kun overordnede strategier for kommunens arealpolitikk samt noen få nye utbyggingsområder. Med utgangspunkt i innspill fra høringen er verdi og konsekvensutredningen kvalitetssikret, og det er foretatt en del justeringer og oppgraderinger. Innspill fra fylkeskommunen har spesielt vært til stor hjelp. Verdi og konsekvensutredningen er utarbeidet av Tegn3 AS ved Timon Linderud, Pål Erik Olsen, Jon Eirik Fjortoft, Karen Tvedt og Marianne Netland. Rapporten er kvalitetssikret av Espen Motzfeldt Drange.

4 4 METODE I denne konsekvensutredningen benyttes en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ analyse. Utredningen omfatter både de samlede virkninger av planen og en nærmere vurdering av nye utbyggingsområder. Ved analyse av planens samlede virkninger er de overordnete strategiske vurderinger sterkest vektlagt, og de samlede virkningene er vurdert i forhold til de overordnete konseptene. Ved analyse av de enkelte nye byggeområdene er fokusert mer på verdi og konsekvens i forhold til andre samfunnsinteresser. Analysene forholder seg til eksisterende dokumentasjon og kjente forhold. I verdi og konsekvensvurderingen ligger også faglige vurderinger og utøvelse av skjønn. Verdi og konsekvensutredningen er ikke gjennomført for samtlige områder. Begrunn/riktig? Områdene er presentert med to A4 sider pr. område. På den første siden er det nøkkeldata, oversiktkart, detaljkart og ortofoto. Presentasjonen kan variere noe fra område til område. På side to følger selve konsekvensutredningen i tabellform. Nederst i tabellen er området vurdert i forhold til målsetning om lokalsenterutvikling, kommunens innsatsområder og konfliktnivå på enkelttema. Grad av egnethet for utbygging av området er vurdert til lav, middels eller høy. Den samlede vurderingen er ikke basert på tabellens enkelte verdier, men representerer en selvstendig helhetlig vurdering. Denne vurderingen kan brukes til å prioritere framtidige utbyggingsområder. For hvert område er det foretatt en forenklet verdivurdering. Ned utgangspunkt i verdivurderingene og en vurdering av virkningene som følger endret arealbruk er konsekvensene vurdert. Vurderingen er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser, som Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Riskantikvaren ( Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Arealis, Skog & Landskap og Statens Vegvesens nasjonale vegdatabase. I tillegg er temakart som omhandler bl.a. barnetråkk og støy brukt i vurderingene. Verdivurderingen er basert på en firedelt skala mens konsekvensvurderingen følger en skala fra 3 til +3. Den samme skalaen er brukt i vurderingen av planen samlede virkninger under. Verdivurdering: = Liten verdi = Middels verdi = Stor verdi = Svært stor verdi Konsekvensvurderingen: Meget Negativt Noe Ingen Noe Positivt Meget negativt negativt konsekvens positivt positivt + + Konsekvensutredningen er utarbeidet etter krav i plan og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger.

5 5 Kriterier som er brukt i vurderingen av enkeltområdene. Tema Verdi Merknad Kons. Merknad ROS Trafikksikkerhet Stor økning i trafikk, dårlig vei, registrerte trafikkulykker Stor økning i trafikk, dårlig vei Økning i trafikk Ingen/ubetydelig økning i trafikk + forhold til detaljplan, g/svei osv. ROS Grunnforhold ROS Flom ROS Forurensing og støy Biologisk mangfold Vernet område Flere registreringer i område En registrering i/nær området Grøntareal, sannsynlig leveområde for arter Skred, kvikkleire, svært høy radon Høy radon Registrert radon Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Flomutsatt, hensynssone flom Flomutsatt, mindre elver og bekker Overvannsproblematikk (eksiterende) Ingen innvirkning +forhold til detaljplan med overvannshåndtering Støy og forurensing Støyutsatt men ikke forurenset Nærliggende støy eller forurensingskilde, trolig ingen innvirkning +forhold til detaljplan Tapt verneområde Registrert rødlistearter noe tapt Ingen innvirkning Bevart/vernet Jordressurser Skogsressurser Vannressurser Kulturminner Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Vernet jordbruksomr. Stort jordbruksomr. Lite jordbruksomr. Kan brukes som jordareal, men ikke brukt per i dag (skog/mark) Vernet skogbruksomr. Høy bonitet Høy/middels bonitet Liten bonitet/ noen trær Også basert på omr. størrelse Vernet vannressurs Stor elv, viktig vann Småelver Ingen viktige ressurser VFK sender over forslag til vurdering. Vernet område Avsatt i kommuneplan Nærhet til bolig/skole Ukjent kvalitet/bruk Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning + forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt +forhold til detaljplan Ingen innvirkning Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning +forhold til detaljplan Bevart/vernet Vurdering av størrelse tapt over halvparten tapt noe tapt Ingen innvirkning

6 6 Energi og miljø (samlokalisering og transport) 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring / Noe bevart over halvparten bevart Bevart/vernet + nærhet, tilrettelegging Lite område, 4km buss/tog Vurdere størrelse og avstand Liten endring i eksiterende bebyggelse 12km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester 1km avstand buss/tog, muligheter for samlokalisering og fellestjenester (store boligområder har god mulighet for det) 4m, gåavstand buss/tog Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til Sande sentrum eller skole og barnehage) Infrastruktur Måloppnåing SVÆRT AKTUELL AKTUELL LITE AKTUELL Nærhet til store lekeområder 4m til lekeområder Mindre enn 2 km til lekeområder (sykkelavstand) Ingen registrerte verdier 4m avstand buss/tog 1km avstand buss/tog 12 avstand buss/tog +4km avstand buss/tog, utløser bilkjøring Allerede vei God tilgang til vei Vei i nærheten Langt til vei Oppfyller 5 av 6 Oppfyller 3 av 6 Oppfyller /1 av Tap av lekeområde/ barnetråkk Tap av grøntareal ved skole og nærmiljø Tap av grøntareal nærmiljø Ingen innvirkning +grad av tiltak i plan Feil plassering av infrastruktur, f eks skole +4km avstand 24km avstand Tekniske anlegg, massedeponi 2km avstand 12km avstand 4m, gåavstand Meget dyrt å opparbeide vei og VVA Dyrt å opparbeide vei og VVA Økt lokaltrafikk, håndtering av overvann. Ingen innvirkning Ved vei Deler av struktur på plass All infrastruktur på plass Sande som naturbasert opplevelseskommune forhold for næring og stedsutvikling nærheten av lokalsenteret oppvekst nærhet til helde og velferd trafikk og infrastruktur (kollektiv) bærekraftig

7 7 PLANENS SAMLEDE VIRKNINGER Sande som naturbasert opplevelseskommune Sandes lange kystlinje og store skogsområder gjør at de naturgitte forutsetningene for et rikt biologisk mangfold og muligheter for friluftsliv er unike. Avstanden til skog og sjø er kort uansett hvor i kommunen du bor. De store kvalitetene og mulighetene for å utøve friluftsliv nær bostedet og god tilgang til større utmarksområder og strandsonen bidrar sterkt til å gjøre Sande kommune til et attraktivt sted å bo og arbeide. En rekke større og mindre sjønære arealer er sikret til friluftsformål. Viktige områder som Hovet, Sandvika, Hagasand, Skøytebrygga, Kommersøya, Gåserumpa og Lersbryggen/Kverntangen er offentlig eid. I tillegg er flere privat eide arealer regulert til friområder og sikret gjennom leieavtaler. I kommuneplanens arealdel er naturreservater (Oslofjordverneplanen), registreringer av ørretbekker, regionalt viktige områder for biologisk mangfold og sjøfuglreservat lagt inn som hensynssoner. Kulturminner og kulturlandskap er ivaretatt ved hjelp av hensynssoner, bestemmelser og generelle retningslinjer. Det er foreslått i illustrasjonsskissen til sentrum en mulig fremtidig omlegging av Sandeelvas løp i Sande sentrum. I tillegg til å bli et viktig element i stedsutviklingen vil tilgangen til elva kunne bli sikret og tilrettelagt. Planen er restriktiv i forhold til nyetablering av hytter med tilhørende privatisering av naturområder. De store skogsområdene øst og vest i kommunen videreføres i planen. Naturverdiene vernes og videreføres gjennom planen. Gjennom planene for utbygging på Nordre Jarlsberg Brygge er det tilrettelagt for offentlig strand og for ca 1 båtplasser Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Småskala utbygging kan lettere tilpasses i mikroskala Utbygging konsentreres og gir reduserte inngrep Flere boliger kan ligge Variasjon. Sande sentrum og samlet inngrep nærmere naturen de to fortettingsområdene kan utvikle hver sine særtrekk og kvaliteter Utbygging konsentreres maksimalt og gir minst Kyst og skog sikres for allmenn bruk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Større områder totalt sett blir berørt av utbygging Attraktive tomter nær naturen gjøres ikke Utbygging samles i sentrum med avstand til skog og sjø Grensene mellom natur og tilgjengelig for de søm Attraktive tomter nær bebygd areal utfordres og ønsker det naturen gjøres ikke uberørte naturområder i bygges ned tilgjengelig for de søm ønsker det Økende fare for privatisering av strandsone og friområder Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + +

8 8 Næring og stedsutvikling Kommuneplanen legger opp til videre utvikling av Sande sentrum. Ny boligetablering samles rundt eksisterende bebyggelse, ved Tandbergåsen, Dunihagen og Skafjellåsen. Det har vært ytret ønske om å styrke tettstedene og barneskolene i nord. En gjennomgang av fortettingspotensiale og utbyggingsmuligheter i nord vil bli vurdert i kommunens planstrategi og ved neste rullering. Et område mellom Bjørnstadfeltet og Lyngstadfeltet er vist som område for felles planlegging. Dette feltet for boligbygging vil styrke utbyggingsstrategien med tilrettelegging for boligområder fra Nordre Jarlsberg Brygge mot sentrum. Området har fått denne betegnelsen fordi en utvikling i området vil kreve store infrastrukturtiltak og det vil være behov for en områdeplan for å i vareta ulike interesser som; landbruksinteresser, skolevei, eksisterende bebyggelse, trafikksikkerhet, friluftsinteresser etc. Sande sentrum vil fortsatt være det naturlige sentrum med best kommunikasjon og størst tilbud av forretninger, arbeidsplasser, offentlige tjenester og andre tilbud. For Sande sentrum legger planen opp til denne gangen å vise en illustrasjonsskisse og beskrivelse som viser en mulig fremtidig arealdisponering i sentrum. Ensidig satsing på Sande sentrum som utviklingsområde ville kunne gitt den mest markante stedsutviklingen. Dette er imidlertid urealistisk fordi det allerede foreligger planer for en større utbygging i sør (Nordre Jarlsberg Brygge). En ensidig satsing på Sande sentrum vil også kunne medføre utarming av grunnlaget for skole og servicetilbud i kommunens nordre del. Planen som helhet legger opp til en forsiktig dreining i en noe mer urban retning, samtidig som kommunens store skogområder og populære kyststrekning bevares. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Gir store muligheter for den enkelte grunneier og Flere steder gir flere valgmuligheter Sterkt sentrum med flest mulig tjenester tilgjengelig tiltakshaver Sannsynlige synergieffekter på samme sted Tydelig og forutsigbart Meget sannsynlige utviklingsmønster synergieffekter Tydelig og forutsigbart utviklingsmønster Svakhet: Svakhet: Svakhet: Komplekst utviklingsmønster Konkurrerende steder Færre valgmuligheter for nyetableringer Lite forutsigbar stedutvikling Manglende synergieffekter Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering +

9 9 Oppvekst Sande kommune har i dag 4 barneskoler, 1 ungdomsskole og 1 videregående skole. Barneskolene har ikke kapasitet til å ta imot elevmassen som forventes ved økt utbygging og flere innbyggere i kommunen. En aktuell strategi er å bygge ut de eksisterende skolene til 2 paralleller. Med den sterke befolkningsveksten som Sande kommune opplever vil det ikke være tilstrekkelig å bygge ut en av skolene. Det vil si at en satsing på sentralisert utbygging vil medføre enten behov for enda en skole i Sande sentrum eller transport av elever med buss fra sentrum til andre skoler i kommunen. Skolene har normalt en stor betydning i nærmiljøet. En utvikling som styrker skolene antas å være positivt for nærmiljøet. Dersom det ikke legges til rette for utbygging vil normalt antall skoleelever fra et område synke over tid og grunnlaget for skolene svekkes. Tilrettelegging for utbygging og konsentrasjon av folk gir styrket grunnlag for sosiale nettverk og sterkere identitetsfølelse. Dette er en ønsket utvikling for kommunen, men man velger i denne omgangen ikke å legge ut nye områder rundt Kjeldås, Galleberg og Ekeberg. Det vises til planbeskrivelsen hvor at det går frem at det er en arealreserve på ca 5 daa fra tidligere plan i området. Dette er forlengelse av Ekebergfeltet (3 daa) og ved Kløvstad (17daa). Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Mulighet for større uteareal pr boenhet. Bosetting konsentreres rundt eksisterende skoler Flest mulig får gang eller sykkelavstand til Gir grunnlag for ungdomsskolen og videreutvikling av dagens videregående skole skolestruktur Flest mulig får gang eller sykkelavstand til barneskolene Mulighet for større sosialt nettverk i rimelig avstand fra bolig Svakhet: Svakhet: Svakhet: Uforutsigbar utbygging Lengre avstand mellom naboer Større forskjeller på dem som bor i og utenfor sentrene Elevgrunnlaget for skolene utenfor Sande sentrum vil svekkes over tid. Det må etter hvert bygges en ny skole i sentrum eller flere elever får lang vei til skole og krav om skoleskyss. Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering +

10 1 Helse og velferd Helsetilbudene til befolkningen er i dag samlet i Sande sentrum. Sande har et pleie og omsorgsenter hvor hjemmetjenesten har base og hvor det er tilknyttet omsorgsboliger. Tilrettelagte boliger for person med spesielle behov er også lokalisert i sentrum. Det samme gjelder legekontor, tannlegekontor og fysioterapitilbud. Det er sannsynlig at disse tilbudene også i fremtiden vil være lokalisert her, enten utbyggingen blir spredt eller sentralisert. Både for de som skal benytte tjenestene og de som leverer tjenester er det en fordel med korte avstander mellom der folk bor eller arbeider og der tjenestene leveres. Det satses mye på tilrettelegging for at folk kan bo lengst mulig i egen bolig. For hjemmesykepleien vil et spredt bosettingsmønster bety at mer av tiden anvendes til transport mellom brukerne og mindre til pleie og omsorg. Konsept C med en styrking primært i sentrum vil sannsynligvis gi best tilgjengelighet tiltjenestene for flest personer. Med tanke på befolkningens velferd og folkehelse er det en utfordring i å holde flest mulige friske lengst mulig, motvirke sosial ulikhet og tilrettelegge for at befolkningen er i stand til å ivareta egen helse. Utvikling av flere lokale sentre kan best legge til rette for sterke lokale bomiljøer med utvikling av lokale lag og foreninger og lokale møteplasser. Ved utvikling av skolene til nærmiljøsentre kan det skapes naturlige møteplasser for aktørene i lokalmiljøet. Deltagelse på sosiale arenaer skaper nettverk som er med på å bygge opp sosial kapital i et nærmiljø og som gir økt grad av trygghet, trivsel og tilhørighet. Avstanden mellom de ulike sosiale arenaene oppleves ulikt av ulike grupper. Det er barn, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status som blir mest påvirket av avstand. Korte avstander vil være gunstig i forhold til å utvikle sammenhengende gang/sykkelveger. Dette er positivt for helse, trafikksikkerhet, og i forhold til tilgjengelighet og universell utforming. Spredt utbygging, gjerne med boliger i kort avstand fra skog eller sjø, kan være gunstig i forhold til ønske om en aktiv livsstil med mye friluftsliv. Slike kvaliteter kan imidlertid også oppnås ved utbygging med stor tetthet, noe Nordre Jarlsberg Brygge er et godt eksempel på. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Kan være gunstig i forhold til friluftsliv og en aktiv livsstil. Gir grunnlag for etablering av lokale helse og velferdstilbud. Korte avstander til felles tilbud for flest mulig. Små lokale sentra antas å virke positivt for opplevelse av Rasjonelt for leverandør av helse og velferdstjenester identitet og stedstilhørighet og mulighetene for vekst i lokalt foreningsliv. Mulighet for gang og sykkelavstand for flest mulig til daglige gjøremål Gunstig i forhold til utbygging av gang/sykkelveier Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbyggingsmønster er mindre rasjonelt og mer kostbart å betjene med helseog velferdstjenester Vanskelig å bygge ut gang og sykkelveier. Vanskeligere å skape lokale Mindre kostnadseffektiv enn konsept C Avhengig av kollektivnett eller privatbil for å nå tjenester i sentrum. Liten grad av valgmuligheter Sannsynlig at ressurser i forhold til lag/foreninger og kulturtilbud trekkes til sentrum. møteplasser. Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering

11 11 Trafikk og infrastruktur De ulike konseptene er vesensforskjellige i forhold til infrastruktur. Både for vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur vil det være store samfunnsmessige besparelser på en kompakt utbygging i forhold til et spredt utbyggingsmønster. Et spredt utbyggingsmønster vil generere mer trafikk og være vanskeligere å betjene med kollektivtrafikk. Sentralisering til Sande sentrum vil være det klart gunstigste i forhold til effektiv kollektivtrafikk og utnytting av kollektivknutepunktet ved jernbanen. Ved spredt utbygging vil det være vanskeligere å finansiere bygging av ny infrastruktur og oppgradering og supplering av eksisterende infrastruktur. Dette skyldes både at omfanget av infrastruktur blir stort og at det blir færre utbyggingsprosjekter som er store nok til å kunne bidra effektivt til finansiering og gjennomføring. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Flere små veier med mindre trafikk Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur Maksimal konsentrasjon av utbygging gir minst fysisk omfang av teknisk Eksisterende infrastruktur kan nyttes optimalt infrastruktur. Flest mulig får kort avstand til tilbud og tjenester i sentrum. Sande sentrum som kollektivknutepunkt styrkes Svakhet: Svakhet: Svakhet: Spredt utbygging gir stort omfang av infrastruktur Senterutvikling i nord og syd utnytter ikke Sande Grunnlaget for sentrum som kollektivtrafikk svekkes kollektivknutepunkt Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering + Fare for at infrastrukturen i sentrum blir overbelastet / kapasitet må bygges ut.

12 12 Miljø og klima Temaene miljø og klima er sammensatte og påvirkes både av kommuneplanens overordnete strategi, konkrete tiltak i det enkelte bygg og den enkelte innbyggers handlinger og daglige aktiviteter. Det er nær sammenheng mellom miljø og klimautfordringer og flere av kommuneplanens innsatsområder. Dette er spesielt synlig i forhold til trafikk og infrastruktur. Flere av de andre innsatsområdene påvirkes av utbyggingsmønster og påvirker trafikk og infrastruktur og dermed også miljø og klima. Økologisk produksjon i liten skala kan være betinget tilgang på areal og dermed bedre tilrettelagt for i en struktur med spredt utbygging. Samtidig vil en kompakt utbygging spare mest mulig areal til landbruksproduksjon både økologisk og tradisjonell. Generelt vil kompakt utbygging med korte avstander, lite arealbruk og stor grad av felles løsninger være gunstig i forhold til bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer. Konsept A Konsept B Konsept C Styrke: Styrke: Styrke: Større muligheter for Godt grunnlag for felles Arealeffektivt individuelle lokale løsninger løsninger på flere områder Mindre behov for internt Nærhet til natur for flere transportarbeid i kommunen Mulighet for større uteareal pr boenhet og dyrking av egne produkter Styrket grunnlag for felles løsninger som fjernvarme og kollektivtrafikk Svakhet: Svakhet: Svakhet: Genererer mye transportarbeid. Større spredning av tjenester, lengre avstander Legger beslag på mye areal for transport og teknisk infrastruktur Samlet vurdering Samlet vurdering Samlet vurdering +

13 13 Sammenstilling Arealstrategi Samlet sett kommer konsept B Senterstruktur med fortettingsområder best ut, men dette er ikke matematisk sammenlignbare verdier. Rangering og valg mellom konseptene vil avhenge av prioritering og vurdering av viktigheten av de enkelte innsatsområdene. Konseptene har hver sine styrker og svakheter. En satsing på konsept B utelukker dermed ikke at en samtidig har et begrenset innslag av spredt utbygging (konsept A) eller tenderer i retning alternativ C ved å satse på Sande sentrum som det høyest prioriterte senterområdet. Innsatsområde Konsept A Konsept B Konsept C Sande som naturbasert opplevelseskommune + + Næring og stedsutvikling + Oppvekst + Helse og velferd Trafikk og infrastruktur + Bærekraftig utvikling, miljø og klimautfordringer + Samlet vurdering + Konsekvensutredningen både innefor de enkelte innsatsområdene og i sammenstillingen er ingen fasit på riktig utvikling. Først og fremst er det et underlag for beslutning og vurdering av de enkelte konkrete forslagene til arealdisponeringer i kommuneplanen. Planens samlede arealvirkninger Nye utbyggingsområder er beskrevet og analysert i neste kapittel. Nedenfor vises en oversikt over planforslagets samlede arealvirkninger når det gjelder nye utbyggingsområder og hvor store landbruksarealer som medgår. Alle arealer er i antall daa.

14 14 NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Nye utbyggingsområder er analysert i det etterfølgende. Med nye utbyggingsområder menes områder som er nye i kommuneplansammenheng. Ikke utbygde områder som var avklart i tidligere kommuneplan er ikke kategorisert som nye utbyggingsområder. Kartet nedenfor viser oversikt over de nye områdene og deres beliggenhet i kommunen Dunihagen nord Boligområde 19 Breivollveien Næringsområde 91 Gleditschjordet Boligområde 3 Hanekleiva Næringsområde 37 Selvik skole alt. 1 Tjenesteyting 38 Skafjellåsen Boligområde 39 Selvik skole alt. 2 Tjenesteyting

15 15 I det etterfølgende er områdene vurdert i forhold til følgende utredningstema: Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Utredningstema fra planprogrammet s 33 (minstekrav) Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Supplerende utredningstema: Barn og unge Stedsutvikling (nærhet til skole og barnehage) Infrastruktur

16 16 18 Dunihagen nord 1 Gbnr: 116/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde bolig Total størrelse: 7,6 daa Jordressurser: 7,6 daa (dyrkbar mark) Beliggenhet: Øst for eksisterende bebyggelse. Oversiktskart Ortofoto

17 17 Risiko og sårbarhet Beskrivelse 181 Verdi Vurdering Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Trafikk over Dunihagen mot overordnet veinett. Grunnen består av sandstein dekket med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. En del bekker og mindre vassdrag i området men ingen registrerte konflikter. God avstand til støygenererende kilder. Ikke registrert forurenset grunn i nærområdet. Utbygget veisystem gjennom eksisterende boligområde. Ikke skredutsatt. Fare for radon. Beskrivelse Verdi Vurdering Randsonevegetasjon mot jordbruksareal. Ingen registrerte rødlista arter eller spesielle naturtyper i området. Hele arealet består av dyrkbar jord. Arealet ligger som en kile inn i et jordbruksområde. Skogressurser Definert som dyrkbar mark Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Områdene ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger delvis på landbruksareal og i bebyggelse. Pr. i dag ikke brukt som rekreasjonsområde. Omdisponering av grøntstruktur. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (1 km). Grenser til middels tett boligbebyggelse. Nært knyttet til hovedvei og kollektivtrase. Gangavstand til skole/ballplass, barnehage, grøntområder og kulturtilbud. Ligger innenfor senterstruktur, Sande (ca 1,5 km). Tilstøter middels tett boligbebyggelse. Arealet ligger på landbruksareal. Tilknyttet boligområde. Ingen særskilte problemstillinger, men flomfare må vurderes i detaljplanlegging Ikke støyutsatt eller utsatt for grunnforurensning. Utbygging kan medføre økt støybelastning for tilstøtende områder. Randsoneområder kan være leveområder for mange arter, bør vurderes videre i detaljplanlegging. Forslaget innebærer en omdisponering av viktig landbruksjord, i strid med nasjonale føringer om jordvern. Bør unngå nedbygging av høyproduktiv mark. Området er jf Gårdskart klassifisert som dyrkbar mark. Tiltaket vil trolig ikke berøre vannressurser. Vil i liten grad berøre området. Tiltak gjennomføres i nær dialog med KM myndigheter. Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen og endrer jordbrukslandskapet. Utbyggingsstrategi ivaretar bærekraftig transportstruktur. God arealutnyttelse. Konsekvens Konse kvens Ikke registrert i barnetråkk Grenser til boligområde. Knyttet til hovedvei (FV945) og VAanlegg. Underbygger senterstruktur. Viktige problemstillinger som vil oppstå i tiltaket: tetthet, infrastruktur og stedstilpasning. Krever ny pumpestasjon og ny veitilførsel som ikke merbelaster eksisterende boligområde Innenfor gangavstand til Sande sentrum og støtter dermed opp om å styrke Sande sentrum. Godt grunnlag for bærekraftig utvikling med lite arealbruk og store muligheter for fellesløsninger. Nærhet til skog og sjø, samt lokale turmuligheter. Nærhet til skole, men kan medvirke til at det på sikt blir nødvendig med utbygging av eksisterende skoler i Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. Utbygging av området er i strid med nasjonale og regionale retningslinjer om jordvern

18 18 19 Breivollveien Gbnr: 6/3 og 6/4 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde, teknisk sentral Beliggenhet: Sydvest for Sande sentrum Total størrelse: 14,5 daa Skog: daa Jordressurser: 11,7 daa Oversiktskart Ortofoto

19 19 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Beskrivelse Verdi Vurdering Atkomst via Breivollveien til fylkesvei 313 Gml. Sørlandske ÅDT 28 eller fylkesvei 95 Revaveien ÅDT 18 Grunnen består av sandstein med tykt dekke av løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Ingen registrerte vannforekomster, men nærhet til elv i sør. Deler av området ligger innenfor gul støysone mot Fv 313. Er ikke registrert forurenset grunn. Beskrivelse Verdi Vurdering Landbruksareal. Ingen kjente spesielle arter/verdier. Landbruksareal. Hovedparten av området består av dyrket mark. Breivollveien egner seg godt som samlevei for trafikk til/fra fylkesvei Ikke skredutsatt. Moderat fare for radon. Utrede mulig flomfare fra elv i sør. Deler av området er utsatt for støy. El stråling fra trafo bør måles.utrede ev. avbøtende tiltak. På støy Randsoner kan være potensielle leveområder for spesielle arter, men ellers ingen særskilte problemstillinger. Forslaget innebærer en omdisponering av viktig landbruksjord, i strid med nasjonale føringer om jordvern. Skogressurser Ingen registrerte verdier. Ingen særskilte problemstillinger. Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger på landbruksareal. Et boligbygg i hjørne. Tilstøter landbruksareal, teknisk sentral og noe spredt bebyggelse. Pr. i dag ikke brukt som rekreasjonsområde. Omdisponering av grøntstruktur. Ligger perifert i senterstruktur, Sande ( >2 km). Grenser til spredt bebygd område. Nært knyttet til hovedvei. Barn og unge Ingen registrerte verdier/konflikter Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Ligger perifert i senterstruktur, Sande (ca 1,5 km). Tilstøter spredt bebyggelse. Arealet ligger på landbruksareal. Infrastruktur Knyttet til hovedvei: FV313. Konsekvens Konsekvens Tiltaket berører ikke vannressurser. Undersøkelsesplikten må oppfylles Berører ikke vesentlige friluftsinteresser, men medfører en reduksjon av grønnstrukturen..funksjon generer trafikk. + Ikke registret som brukt av barn i barnetråkk registrering Underbygger lokalsenterstruktur. Knytte til tilstøtende eksisterende bebyggelse (sentral). Viktige problemstillinger som vil oppstå i tiltaket: stedstilpassing/fjernvirkning. Kan effektivt samordnes med hovedvei. VA anlegg må etableres. + + Oppsummering Utbygging er i strid med regionale og nasjonale retningslinjer for jordvern. Vurdering av behovet for utvidelse av nærliggende Trafostasjon bør gjøres før nedbygging av arealet.

20 2 91 Gleditschjordet Gbnr: 24/68 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde bolig Total størrelse: 16,5 daa Skog: daa Jordressurser: 16,5 daa (dyrkbar mark) Beliggenhet: Øst for eksisterende bebyggelse. Oversiktskart Ortofoto

21 21 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse 91 Verdi Vurdering Adkomst kan skje via Fv 95 (5 ÅDT) eller adkomsten til Tandbergåsen boligområde Grunnen består av sandstein med med løsmasser Utbygging vil medføre økt trafikk Ikke registrert skredfare. Moderat fare for radon. + Flom Ingen fare for flom. Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Deler av området ligger inntil Fv 95 og nær til dobbeltsporet jernbanetrase Beskrivelse Verdi Vurdering Landbruksareareal ingen kjente spesielle arter. Området er i sin helhet dyrket Utbygging vil generere økt trafikk + Randsonen av dyrka mark kan være leveområde for spesielle arter, ellers ingen kjente problemstillinger Medfører omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer om jordvern. Konsekvens Konsekvens Skogressurser Ingen registrerte verdier Ingen særskilte problemstillinger Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Dyrka mark Dyrka mark, benyttes ikke til rekreasjonsformål. Ligger i sykkelavstand til sentrum og jernbanestasjon Barn og unge Ingen relevante forhold. Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Ligger sentrumsnært innen 1 min sykling ca 2 min gange fra sentrum God tilknytning til overordnet veinett, nærliggende kommunale VA ledninger Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Områdets karakter vil endres vesentlig og dyrka marka utbygges Kort avstand til E18. Viktige problemstillinger: Bærekraftig strategi og samordning med andre næringsområder. Ikke registrert i barnetråkk registrering. Sentrumsnært område som støtter opp om sentrumsutvikling, men noe avstand til skole og barnehage. Kan samordnes med VA uten særlig oppgradering. Flere muligheter til veiløsninger. Gleditschjordet er dyrka mark i dag og et vesentlig landskapselement for åsen. Nedbygging vil være i strid med regionale og nasjonale retningslinjer for jordvern. Tandbergåsen er et populært boligområde og utbyggingsområdet vil i så måte fullføre utbyggingen av Tandbergåsen. Det er kort vei til sentrum og muligheter til å gå/sykle til sentrum og jernbanestasjon

22 22 3 Hanekleiva Gbnr: 12/1 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Byggeområde, næringsformål Total størrelse: 329,6 daa Skog: 263, daa Jordressurser: 6, daa (dyrka og dyrkbar mark) Beliggenhet: Ved Hanekleiva med nærhet til E18 Utvidelse av planlagt område for næringsformål i gjeldende kommuneplan fra 1 til 4 daa. Se også nr 163 Hanekleiva (ny veitrase). Oversiktskart Ortofoto

23 23 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse 3 Verdi Vurdering Hanekleivsvingene eller foreslått ny vei mot Holm. Atkomst til E18. Grunnen består av sandstein med henholdsvis løsmasser i form av marin strandavsetning, humusdekke, hav og fjordavsetning, og noe bart fjell. Næringstrafikk i Hanekleivsvingene uakseptabel uten etablering av avlastningsvei og bruk av E18 som hovedatkomst. Potensielt økt trafikk på Holm. De bratteste delene i vest kan være utsatt for steinsprang og snøskred. Radonfare ikke relevant ved oppføring av vei. Konsekvens + Flom Ingen registrerte verdier Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Ikke registrert støy eller grunnforurensning. Beskrivelse Verdi Vurdering Området består av hovedsakelig skog med noe dyrket mark i nord. Viktig vilttrekk for elg/hjortevilt. Området består hovedsakelig av skog, men med ca 6 daa dyrket og dyrkbar mark i nord. Barskog med 2/3 høy bonitet og 1/3 middels bonitet. Tomten ligger ikke i tilknytning til viktige vannressurser. Ligger hovedsakelig på naturterreng og vann. Omfatter større skogs og grøntområder. Nærliggende E18. Barn og unge Ingen relevante forhold. Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Perifer beliggenhet i delvis urørt naturlandskap. God tilknytning til overordnet veinett, særskilt E18. Ingen kommunale ledninger i området Tiltaket vil generere økt trafikk og luft og støyforurensning i området, men arealene er god skjermet fra støysensitive formål. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter. Utbygging kan forstyrre trekk og leveområder. Bør utredes mer. Medfører noe omdisponering av landbruksjord i strid med nasjonale føringer om jordvern. Området ligger konsentrert i nord og bør kunne unngås ved en eventuell utbygging. + Konsekvens Tap av skogressurser Tiltaket berører ikke vannressurser. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Områdets karakter vil endres vesentlig og grønnstrukturen vil brytes opp. Kort avstand til E18. Viktige problemstillinger: Bærekraftig strategi og samordning med andre næringsområder. Barn og unges interesser berøres ikke direkte. Oppstykket og løsrevet arealdisponering, tilfeldig form og avgrensning. Viktige problemstillinger: samordning av næringsarealer og fjernvirkning Medfører behov for oppføring av VAnett og lokale atkomstveier. Ligger perifert fra senterstrukturer. Området ligger i nærheten av eksisterende industriområde og er samtidig plassert slik at det ikke tar areal fra god landbruksjord. Vil skape arbeidsplasser nær Sande. Nærhet til helse og velferdstilbud. Konsentrasjon av utbygging reduserer omfang av teknisk infrastruktur. + +

24 24 37 Selvik skole alternativ 1 Gbnr: 127/12, 127/8, 129/2 Dagens formål: Offentlig eller privat tjenesteyting og LNF Foreslått formål: Offentlig eller privat tjenesteyting Total størrelse: 1,2 daa Skog:,8 daa Jordressurser: 9,3 daa Beliggenhet: Utvidelse av dagens skoletomt Selvik skole, mot nordøst. Oversiktskart Ortofoto

25 25 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse Verdi Vurdering Fylkesvei 319 har ÅDT = 24. Eksisterende skolevei. Gang og sykkelvei. Grunnen består av granitt med løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Ikke trafikkfare av betydning utover eksisterende situasjon. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. + Flom Bekk i østsørøst. Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Mindre del mot veg ligger i gul støysone. Ikke registrert grunnforurensning. Utslipp fra industri på Selvik ca 1 km i nord. Beskrivelse Verdi Vurdering Området er hovedsakelig skogskledd. Ingen registrerte verdier/arter. Skolen er i dag omgitt av dyrket mark. Et lite område inneholder blandingsskog med middels bonitet. Det renner en bekk i østsørøst av området. Ligger på landbruksareal innbefattet skolebygg. Skolen er omgitt av dyrka mark. Ligger perifert i senterstruktur; Nordre Jarlsberg (2 km). Nærliggende større middels tett boligområder. Formålet er tilrettelagt barn og unge. Registrerte barnetråkkverdier områder er benyttet vinterstid. Trafikkfarlig veg registrert. Ligger i lokalsenterstruktur. Nærliggende større boligområder. Arealet ligger på landbruksareal. Vurdere avbøtende tiltak mht støy. Utslipp fra industri har trolig liten innvirkning. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter ellers ingen særskilte problemstillinger, En utvidelse av skolen inn i landbruksområder medfører tap av dyrka mark i strid med nasjonale føringer. Konsekvens Konsekvens Tiltaket berører små skogressurser Buffersone mot bekk og randvegetasjon bør sikres. Ingen registrerte kulturminner. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Viktige deler av grønnstrukturen vil ikke bli berørt, men landskapsbildet vil endres. Utbyggingsstrategi underbygger bærekraftig areal og transportstruktur. Oppgradering av tilbudet til barn og unge i kommunen. Mulig nedbygging av arealer benyttet av barn vinterstid. Utrygg skoleveg for barn langs østsiden. Underbygger lokal senterstruktur. Styrker senterområdets sosiale funksjon. Viktige problemstillinger: struktur og fjernvirkning Infrastruktur Koblet til hovedvei (Fv319). Effektiv samordning med hovedvei. Oppsummering Det er nødvendig med utvidelse av Selvik skole. Eneste utvidelsesmulighet er øst for skolen på dyrka mark. Skolen ligger i dag plassert mellom fylkesveien og dyrka mark noe som gir begrensninger for fremtidig utvikling. Skolen har ikke rekreasjonsområder i umiddelbar nærhet. Fylkesveien må krysses eller så må man gå rundt jordene noe som ikke er et problem om vinteren. All infrastruktur er etablert.

26 26 38 Skafjellåsen Gbnr: 114 / 7 Total størrelse: 45 daa Dagens formål: LNF Skog: 24,1 daa Foreslått formål: Byggeområde, bolig Jordressurser: daa Beliggenhet: Skafjellåsen, fortsettelse av eksisterende boligområde Oversiktskart Ortofoto

27 27 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Beskrivelse Verdi Vurdering Ingen offentlige veier på eiendommen. Skogs og gårdsvei Grunnen består av granitt og hovedsakelig bart fjell i dagen. Utbygging medfører økt trafikk på eksisterende veier i tilstøtende områder. Ikke skredutsatt. Høy fare for radon. + Flom Ingen registrerte verdier Ikke flomfare av betydning Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Vannressurser Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Ikke registrert støy eller grunnforurensning. Antatt lite luftforurensning. Beskrivelse Verdi Vurdering Hovedsakelig skogsområde. Ingen registrerte verdier. Ikke utsatt for støy eller grunnforurensning. Trolig luftforurensing av liten betydning. Økt støy og støypåvirkning. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter. Konsekvens Konsekvens Ikke dyrka mark innenfor området. Jordressurser berøres ikke direkte. Barskog med 2/4 høy bonitet, ¼ middels og ¼ lav bonitet. Området inneholder utspring til elv nederst i vest, ellers ingen viktige vannressurser. Ligger hovedsakelig på naturterreng. Området utgjør del av et viktig friluftsområde med eksisterende turstiområder. Deler av området ligger perifert utenfor senterstruktur. Delvis koblet til større boligområde. Gode omgivelser for barn og unge. Tilfredsstillende skolevei. Registrerte barnetråkkverdier et stinett med soner med arealer benyttet hele året, vinterstid og sommerstid. Farlig veg registrert. Deler av området ligger perifert utenfor senterstruktur. Tilstøter delvis større bebygd område. Arealet ligger på naturterreng. Ingen nærliggende overordnet veiforbindelse. Tap av skogressurser. Utbygging av et veisystem gjennom området kan være positivt for bakenforliggende områder. Tiltaket berører ikke viktige vannressurser. Ingen registrerte kulturminner. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Tiltaket vil kunne komme i konflikt med friluftsinteresser. En eventuell utbygging vil måtte tilpasse seg disse forholdene. Utbyggingsstrategi underbygger ikke bærekraftig areal eller transportstruktur. Behov for avbøtende tiltak for å minimalisere transportbehovet. Registret i barnetråkk som område i bruk hele året av barnehagen. Deler av området underbygger ikke lokal senterstruktur. Del er knyttet til tilstøtende bebyggelse. Fragmentert utvikling av perifer del. Viktige problemstillinger: tetthet, struktur, fjernvirkning. Krever etablering av vei og VAanlegg. Meste parten av området er regulert til utbygging/offentlig område i dag. Skogområdene brukes av barna i barnehagen. Flyttes barnehagen vil det være områder nær ny barnehage som blir deres nærområde. Ved regulering må eksisterende grønt struktur og bruk av området hensyntas, Utbygging vil kreve oppgradering av vei og VA.

28 28 39 Selvik skole alternativ 2 Gbnr: 127/11 Dagens formål: LNF Foreslått formål: Offentlig eller privat tjenesteyting Total størrelse: 27,2 daa Skog: 25,4 daa Jordressurser: daa Beliggenhet: Flytting av skolen til andre siden av fylkesveien Oversiktskart Ortofoto

29 Risiko og sårbarhet Trafikksikkerhet Grunnforhold Flom Forurensing og støy Andre utredningstema Biologisk mangfold Jordressurser (dyrket og dyrkbar jord) Skogressurser Beskrivelse Verdi Vurdering Fylkesvei 319 har ÅDT = 24. Eksisterende skolevei. Gang og sykkelvei. Grunnen består av granitt med tynt dekke løsmasser i form av hav og fjordavsetning. Ingen registrerte verdier, men bekk renner gjennom område. Nærhet til sjø kan gi særlige problemstillinger. Mindre del mot veg ligger i gul støysone. Ikke registrert grunnforurensning. Utslipp fra industri på Selvik ca 1 km i nord. Beskrivelse Verdi Vurdering Området er hovedsakelig skogskledd. Ingen registrerte verdier/arter. Området berører ikke dyrka eller dyrkbar mark. Blandingsskog med 2/3 lav bonitet og 1/3 høy bonitet. Vannressurser Området ligger ned mot sjøen. Kulturminner og kulturmiljø Grøntstruktur, rekreasjon og friluftsliv Energi og miljø (transport) Barn og unge Stedsutvikling (Sande sentrum, nærhet til skole/barnehage) Infrastruktur Oppsummering Ligger på naturterreng. Nær tilgang til sjø og grøntområder. Grenser til det store utbyggingsområdet NJB. Formålet er tilrettelagt barn og unge. Registrerte barnetråkkverdier området er benyttet av barn året rundt, og har barneveier og stier. Ligger nær til utbyggingsområde NJB. Arealet ligger på naturterreng. Ligger i tilknytning til hovedvei (Fv319). Skolekrets på motsatt side av fylkesvei. Økt behov for veikryssing. Avbøtende tiltak på vurderes. Ikke registrert skredfare. Høy fare for radon. Bekk må vurderes i detaljprosjektering. Terrenget stiger vesentlig fra strandkanten og området forventes således ikke være utsatt for springflo. Vurdere avbøtende tiltak mht støy. Utslipp fra industri har trolig liten innvirkning. Må vurderes som potensielt leveområde for ulike arter spesielt i kystsonen. Tiltaket innebærer ingen omdisponering av jordbruksjord. Skogressurs ikke registrert som særskilt verdi. Buffersone mot sjøen. Å Tiltaket forventes ikke medføre ulemper i strandkanten, men dette må tas hensyn til særskilt i anleggsfasen. Ubebygde områder kan inneholde uregistrerte kulturminner. Områdets beliggenhet gir den kvaliteter med hensyn til grønt og rekreasjon. Grøntstruktur bør bevares. Utbyggingsstrategi underbygger bærekraftig areal og transportstruktur. Medfører en oppgradering av tilbudet til barn og unge i kommunen. Kan medføre nedbygging av arealer benyttet av barn året rundt. Konsekvens Konsekvens Underbygger lokal tettstedsstruktur Effektiv samordning med hovedvei. Det er nødvendig utvidelse av Selvik skole, og et alternativ er flytting av skolen. Området ligger nær dagens skole og som en forlengelse av NJB sitt utbyggingsområde. Fremtidige nærmiljøanlegg ved skolen kan bli et supplement til boligutbyggingen der. Uteområder og muligheten til å utnytte den sjønære beliggenheten til rekreasjon og aktiviteter for skolen vil være positiv. En nylokalisering vil bli kostnadskrevende og kreve at ny infrastruktur opparbeides. 29