LØSSALG KR 35,- NR 6/7 BEST

Transkript

1 LØSSALG KR 35,- NR 6/7 BEST i Europa Politiforum presenterer politiets nye Eurocopter 135c trolig det best utstyrte politihelikopteret i Europa. SIDE 21 og midten

2 BBDO Oslo NetComs nett dekker nå 98% av Norges befolkning. Bare i løpet av de siste tre årene har vi satt opp 1200 nye sendere, og flere er på vei. I tillegg har vi forbedret innendørsdekningen i tettbebygde strøk og oppjustert dekningen langs norske veier og hytteområder. I dag er god dekning en selvfølge. Oppstartspris Ringepris SMS MMS Månedsavgift UnionTalk 0,44 0,67 0,52 1,88 125,- Alle priser inkluderer mva. og rabatt. Rabatten fremkommer som en egen post på fakturaen. 25% rabatt på alle ringepriser, SMS og MMS uansett hva du velger. Rabatten gjelder for medlemmer av Politiets fellesforbund.

3 På fotballkamp for å slåss Casuals og Ultras to grupperinger utenfor de vanlige supporterklubbene i Tippeligaen og 1. divisjon. Politiet i Oslo og Trondheim slår alarm om dem, og krever at Politidirektoratet kommer på banen og bidrar til samordning og erfaringsutveksling. Noen få av dem kan ødelegge 8 en hel fotballkamp, advarer pfb Geir Ellefsen i Oslo. 12 Sammen mot kriminalitet I Trondheim er stikkordet samarbeid. Kommunen, næringslivet og politiet i byen har inngått et tett samarbeid i kampen mot kriminalitet. Dette samarbeidet bygges rundt problemorientert politiarbeid. Det var ikke slik før, sier ordfører Rita Ottervik (Ap). 18 Reformen må smøres Politireformen må smøres, sier stortingspolitiker og medlem i justiskomiteen, Knut Storberget (Ap). Politiforum ble med ham på toget fra Oslo S til Hamar og møtte en jernbanestasjon der som patruljeres av vektere. Er det slik fremtiden blir om ikke politiet får mer å rutte med? 21 Politiets nye superøyne Endelig er det nye politihelikopteret i luften, i nye farger og bedre utstyrt enn noen gang. Eurocopter 135 er ett av de best utstyrte helikopterne i Europa, og har foreløpig base på Gardermoen. Flere liv er reddet etter at helikoptertjenesten ble operativ i september i fjor. NYHETER FORENINGENS SIDER 10 PST-ledere på skolebenken 15 Unngikk streik (foreløpig) 20 Trumfkort for de sivile? 24 Fri flyt av EU-kriminalitet NYE EU 25 Kriminelle nettverk godt forberedt 29 Svenske politibiler skifter ham REPORTASJER 5 Norsk politi øker stabilitet MAKEDONIA 6 Politiet til kamp mot mafia 16 MC-krim følger POD opp handlingsplanen? 38 Arne meinar 39 Siste nytt fra PF 39 Vi gratulerer FASTE SPALTER 28 Kronikk: Hvem er ulven? 30 Politidebatt 41 Folkestads hjørne 42 Politiets skjeve verden 42 PFFU 42 Torvald JUNI 6/ t POLITIFORUM t 3

4 Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil Annonsekonsulent Anne-Mette Lutro Tel Mobil Fax BID: aml007 Årsabonnement for Politiforum kr 350,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside: Frister Innlevering av stoff til nummer sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: ann.may.olsen@pf.no Design, produksjon INN AS Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Tel politiforum@inn.no Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 95. årgang Forside: Eurocopter 135. Foto: Eivind Røhne Stavangersaken Reaksjonene lot ikke vente på seg etter forrige utgivelse av Politiforum. Noen fikk morgenkaffen i vrangstrupen da de så intervjuet med politimannen som skjøt mot raneren. Politiet trenger ansikter, personene midt i realitetene som tør å ta bladet fra munnen offentlig. Ikke bare på piketten og inne i patruljebilene. For det finnes et utall av meninger om våpen, samband, uniformer, ressurser og sjefen. Skal det kunne bli noen debatt som forandrer det som ikke fungerer, må noen si i fra offentlig. Slik som politimannen i Stavanger som stod frem og fortalte: Ja det var jeg som skjøt mot ranerne. Faktisk så er det jobben min. Enkelte ser ut til å ha sovet i timen. Som for eksempel advokat Morten Furuholmen, som på en hårreisende måte beskyldte politiet for å være de som fremprovoserte skytingen i Stavanger. Det er verdt å merke seg at samme advokat ikke fikk følge av noen i sine avsindige spekulasjoner. Furuholmen forsøker muligens å skape seg et navn som advokat for en av de siktede i Norges største draps- og ransetterforskning. Men de fleste vet at all PR ikke nødvendigvis er god PR. Furuholmen har åpenbart ikke oppdaget det ennå. Alle vet at politiet har stående ordre om bevæpning når ransalarmen går. En skal være nokså naiv for ikke å forstå at en raner som står og sikter på mennesker med et skarpladd våpen ikke utgjør en livsfare. Selvsagt vil det bety at politiet kan komme til å skyte for og berge eget eller andres liv. Det er faktisk en av forutsetningene, selv om det oppleves som svært vanskelig for den enkelte tjenestemann som må gjøre det. Det ble gjort på en eksemplarisk måte i Stavanger. Politiforum har mottatt flest positive, men også noen negative reaksjoner etter at politimannen stod frem. Men hans fortelling bar bud om noe langt mer enn selve skyteepisoden. For det handler om en bevisstgjøring rundt den stadige sulteforingen av politiet som nå går på bekostning av et åpent samband, svak bevæpning og våpentrening og ikke minst for lav bemanning. Politiet kan ikke gjemme viktige budskap bak jernansikter med ingen kommentar og tannløse årsmeldinger, hvis politiet skal få løst noen av de store utfordringene som ligger for dagen. Politiforum skal være et blad som arbeider for å rette fokus mot de utfordringer politiansatte står overfor. Derfor vil vi fortsette med å finne frem til enkeltmennesker som har en historie å fortelle, og som kan få beslutningstakerne til å få øynene opp for realitetene politiet står overfor. SEFO etterforsker Stavangersaken Det er kjent at Sefo nå etterforsker Stavangersaken og skytingen. Politiforums redaktør har også blitt avhørt som vitne noe som aldri før har skjedd. Vi forventer at politiets særskilte etterforskningsorgan (Sefo) konkluderer sin etterforskning mot politimannen med: Strålende utført jobb. ISSN: t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

5 makedonia SAMLET TROPP: EU POL PROXIMA er andre gang Norge deltar i en av EUs politimisjoner. Tjenestemennene bruker sine nasjonale uniformer, i tillegg av EU emblemet. Norges sendelag til PROXIMA består av fire polititjenestemenn: Erik Haugevik fra Arendal politistasjon Norsk politi er kontingentleder, Gry Brubakk Fossan fra Kongsberg, Hans Olav Lier fra Oslo og Ove Osjelten fra Elverum. ØKER STABILITET Norsk politi har vært i Makedonia siden krisen i 2001 for å bevare freden og sikre gjenoppbygging. Nå er det borgerkrigsherjede landet endelig i ferd med å komme på fote. TEKST OG FOTO: HENRIK PRYSER LIBELL Så snart FN trakk seg ut av landet i 2001 slo en indre etnisk spenning ut i en alvorlig væpnet konflikt mellom etniske makedonere og albanere. Konflikten varte i seks måneder, og kostet både menneskeliv og materielle skader. Internasjonale organisasjoner refererer til konflikten som krisen fra mars til august, men i Makedonia kalles den bare krigen. Blir vestlig Makedonia har i år begynt sin lange vanskelige vei mot vestlige standarder. I mars søkte landet optimistisk om et fremtidig EU-medlemskap. I hovedsak har politimisjonene hittil, under ledelse av OSSE (Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa), gått ut på å overvåke det makedonske politiet i tidligere kriseområder, samt drive veiledning, rådgivning og utdanning. I desember i fjor sendte EU en ny politimisjon, EU POL PROXIMA, som skal ruste opp og styrke makedonsk politi, gjennom faglig hjelp på politistasjonen og veiledning og rådgivning. Norske politioffiserer tar del både i EU POL PROXIMA og OSSEs kursing ved politiskolen. Ros til norsk flagg Politiforum har besøkt den norske politiinnsatsen i den lille Balkan-republikken med grenser til Kosovo og Hellas. Norge har vært til stede med uniformert personell siden 1993, da FN-soldater overvåket overgangen til selvstendighet fra Jugoslavia. Norsk personell under EU-flagg har hatt godt ord på seg i dag, sier Norges ambassadør i Makedonia, Dag Malmer Halvorsen til Politiforum. Selv om Norges bistand til Makedonia er relativt beskjeden i norsk setting, vel 8 millioner euro, er Norge for lille Makedonia en av de åtte største bidragsytere av bistand, sammen med EU, FN og USA. Sikkerhetssamarbeidet er en viktig del av denne bistanden, og flere tegn tyder på at hjelpen gir resultater: Makedonia har søkt EU, og verken Kosovo-krisen i mars eller presidentens flystyrt i februar eller presidentvalget i april har brakt sikkerhetssituasjonen ut av balanse. NORSK POLITI I KAMP MOT MAFIA JUNI 6/ t POLITIFORUM t 5

6 makedonia Politiet til kamp Norske politioffiserer er på oppdrag for EU og OSSE i Makedonia for å ruste opp en politistyrke som kan ta opp kampen med de store smuglerrutene over Balkan. PÅ OPPDRAG: Rolf Johannessen fra Oslo politidistrikt og Tone Bærland fra Økokrim i Oslo jobber for OSSE med politiskolen Tone er Police Reform Advicer. Tones hovedprosjekt er å gjennomgå rapporteringsrutinene i politiet og eventuelt foreslå forbedringer. Rolf er leder for OSSEs politiutdanningsprogram. Politiskolen underviser på makedonsk, men albanere har albansk som førstespråk, forklarer Johannessen. SKOPJE, MAKEDONIA: I de utilgjengelige fjellområdene mellom Albania, Serbia, Kosovo, Bulgaria og Makedonia, de såkalte trianglene, ligger noen av de viktigste smuglerrutene i Europa. Over fjellpass i trianglene passerer lastebiler med heroin, illegale våpen og human trafficking fra områdene i det gamle Sovjetunionen som skal til Vest-Europa og Norge. I FN-protektoratet Kosovo kan NATOs KFOR-soldater gripe inn når de oppdager lastebiler med smuglervarer, men på den makedonske siden av grensen er det kun politi og grensevakter som har slik politimyndighet. Ti tusen makedonske politimenn med begrenset utstyr og en lite effektiv organisasjon, er alt som skal stanse et internasjonalt forbrytersyndikat med forgreninger over hele Balkan, Russland og langt øst til Afghanistan. EU hjelper politi EUPOL PROXIMAs er EUs politimisjon i Makedonia. Den lille og fattige republikken Makedonia har bedt EU om hjelp til å styrke og modernisere politivesenet. Misjonens mandat er å bistå makedonernes moderniserende, vestliggjørende politireform. Norge er invitert av EU som tredjeland til å sende politioffiserer som kan rådgi under de store makedonske politireformene som må til etter 50 års kommunisme og et tiår med økonomisk krise, høy kriminalitet og mye korrupsjon. Makedonsk politi har meget rigide kommandostrukturer. En viktig ting vi kan bidra med er med demokratiske organisasjonsmodeller, sier Erik Haugevik, norsk kontingentleder. Det er andre gang Norge er invitert med på en EUmisjon. Første gang var i Bosnia. Til sammen er det fire norske politioffiserer i Skopje. Gry Brubakk Fossan, Ove Osgjelten, Erik Haugevik og Hans-Olaf Lier har alle tatt et års permisjon for å rådgi ledere ved politistasjoner i hovedstaden Skopje. Lier kommer fra jobben som divi- Grove trusler om represalier er nesten daglig kost og kidnapping av tjenestemenn har forekommet. sjonsleder ved Trafikkkorpset, Oslo pd. Fossan kommer fra jobben som politietterforsker ved Kongsberg politistasjon. Osgjelten kom fra Elverum politistasjon og er plassert i Arachonovo, en albansk landsby/bydel utenfor Skopje. Erik Haugevik kommer fra jobben som politioverbetjent/seksjonsleder ved Ordens- og trafikkseksjonen ved Arendal politistasjon. Farlig regner de sitt oppdrag ikke som. Selv i de tidligere krigssonene er det relativt rolig nå, forklarer Fossan. Men de norske politioffiserene er likevel samstemte om at deres makedonske kollegaer som står overfor et mye hardere kriminalitetsbilde enn i Skandinavia. Tjenestemenn i Makedonia er utsatt for mye grovere og hyppigere tilfeller av vold, og organisert kriminalitet gjør politiarbeidet vanskelig. 6 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

7 mot mafia I tillegg er det mye våpen i sirkulasjon, også blant ungdommer. Det merkes i hyppige skyteepisoder i byene, ofte med tragisk utfall. Grove trusler om represalier er nesten daglig kost og kidnapping av tjenestemenn har forekommet, forteller Rolf Johannessen, som leder OSSEs politiskole. Ti tusen mot Goliat Politivesenet fungerer som frontsoldater i krigen mot organisert kriminalitet som Interpol og makedonske myndigheter og EU samarbeider nært om. I alt teller makedonsk politi ti tusen mann, og selv om det er blant Europas høyeste i forhold til folketallet, er det få sammenliknet med størrelsen på smuglingskriminaliteten. Det er ikke antallet politi som gjør det vanskelig å bekjempe organisert kriminalitet, det er kunnskapen deres og hvordan de er organisert, sier kontingentleder Erik Haugevik. TRAFIKKPOLITI Ygor og Eifra fra bypolitiet i Skopje bøtelegger sjåfører uten bilbelte. EU vil trafikkdøden til livs og har startet en kampanje for bilbeltebruk. I Makedonia er det tradisjonelt en fornærmelse mot sjåføren hvis man tar på seg bilbelte. De fleste vi sjekker har ikke bilbeltet på, sier Ygor. Multietnisk politiskole bevarer fred Makedonias politiskole sørger for at den fremtidige politistyrken blir multi-etnisk, slik at freden mellom de ortodokse makedonere og muslimske albanere kan sementeres. Politiskolen i Makedonia ligger en halv time fra Skopje sentrum, forbi beltet med nedlagte fabrikker og ute der landbruksjorda tar over slettelandskapet. Gjennom hele kommunismen var skolen kombinert treningsleir for de jugoslaviske kommandosoldatene. I dag er det en skole som utdanner for fred, ikke for krig. Makedonia må ha en politistyrke som gjenspeiler den etniske fordelingen i befolkningen for at hele folket skal respektere politiet, forklarer Rolf Johannessen fra Oslo politidistrikt, som leder OSSE-politiskolen. OSSE har etter fredsavtalen i 2001 hatt som oppgave å rekruttere albanere og andre minoriteter i Makedonia til politiskolen. Hittil har OSSE utdannet 1262 nye polititjenestemenn. Mindre å velge blant Det blir dessverre mindre materiale å velge blant innen de etniske kvotene. Albanerne kommer generelt fra landsbygda og har færre års skolegang enn makedonere fra de store byene. Politiskolen underviser på makedonsk, men albanere har albansk som førstespråk, forklarer Johannessen. Det er heller ikke til å stikke under en stol at en del mennesker med ulik form for makt ønsker sine kandidater inn på politiskolen. Noen stilte opp med sine søsken som også hadde fått beskjed om å møte opp på politiskolen, forteller han. Slike kandidater blir naturligvis avvist i døren. MAI t POLITIFORUM t 7

8 casuals Supportere 3 Alle foto: POLITIET Casuals øker i Norge. Nå etterlyses en nasjonal koordinering. Men hos POD lar man ballen ligge, og håper det går bra. AV STIG KOLSTAD OG OLE MARTIN MORTVEDT De står helt til høyre for de seriøse supporterklubbene. I stedet tar de med seg en egen kultur på fotballkamp. En kultur med egen kleskode, litt flørting med høyreekstremisme og jakt på mye dancing... Jeg har en følelse av at politiet i enkelte byer ikke tar dette problemet like seriøst, sier sjef for etterretningsgruppa ved Majorstua politistasjon i Oslo, Geir Ellefsen. Problemet er at vi sitter og jobber på hver vår tue hos hver vår fotballklubb og jobber med sikkerhet. Men det er ingen som tar et overordnet ansvar for å koordinere dette arbeidet i politiet, og mye beror på tilfeldigheter, sier politioverbetjent Hallgeir Stokken ved Trondheim politistasjon. Stokken ivaretar RBKs sikkerhet. Stokken og Ellefsen er to politiansatte som kan kalles supporterpoliti og besitter stor kunnskap om hva som rører seg før, under og etter en fotballkamp. Det er på tide at politiet gjør seg kjent med hva casuals er og hva slags utfordringer de kan være for norsk fotball. Fem-ti av dem kan ødelegge en hel fotballkamp, advarer Ellefsen. Både Stokken og Ellefsen er unisone overfor Politidirektoratet: Pålegg politidistriktene å oppnevne egne kontaktmenn som skal ha kontakt med supporterklubben og fotballaget i byer med lag i tippeligaen. Da unngår vi tilfeldighetene og bråk kan forhindres. Økning i Bergen Den største økningen av grupperingen av casuals ser vi i Bergen. Der har Brann tatt utfordringene seriøst, og det er grunn til å tro at politiet vil merke oppblomstringen. Det er flere byer hvor politiet ikke har tatt utfordringene like alvorlig, sier politiførstebetjent Geir Ellefsen. Han har i flere år vært sikkerhetsansvarlig for landslaget, og har sikkerhetsansvar på Ullevaal stadion sammen med pfb Dagfinn Kaldal. Nå ser han følgende trekk: En kultur som startet i Italia og England har spredd seg til Norge. Politiet må sette seg inn i hva dette handler om. Når lag fra tidligere østblokkland kommer til Norge for å spille, følger disse grupperingene med. Eksempler på at miljøene er godt organisert også i Norge, er deres egen internettside. På diskusjonsforumet får politiet (Old Bills) så hatten passer, likeens vektere og andre som har stukket kjepper i hjulene for planer om bråk på kamper. Her avtales møter og utveksles informasjon før og etter slåss- og fotballkamper, hvilke puber som er aktuelle å møtes på og litt skryt fra dem som vant slåsskampen. Viktige nettadresser utveksles også her. Lite fotballinteresse Vi ser også at enkelte benytter symboler som Nordic Pride og White Pride på capser. Dette er grupperinger som ikke benytter vanlig supporterutstyr, og mange av dem er utvist fra klubbene. Mange av dem bryr seg heller ikke om fotball, men er kun ute etter å lage en slåsskamp, eller dancing, som de selv kaller det, sier Ellefsen. Under VIFs siste hjemmekamp på Ullevaal mot Brann ble tre Bergencasuals anholdt. To av dem ble bortvist fra stadion mens en ble innbrakt og bøtelagt. En Stabæk-supporter politiet pågrep og som supporterklubben ikke ønsket å assosiere seg med, Foto: STIG KOLSTAD SUPPORTER- POLITI: Pfb Geir Ellefsen (til venstre) kjenner mange av casualsene som dukker opp før, under og etter en fotballkamp. Mange av dem er ute etter bråk. DANSKER: Her viser 1 danske casuals et kjent tegn inne på Oslo S. Det ble bråk da danskene kom til Oslo til landskampen på Ullevaal september PRIDE: Caps med 2 Nordic Pride på et fotballstadion. KORREKT: Casuals 3 med korrekte capser, og på vei til fotballkamp. 8 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

9 casuals som vil slåss dukket uken etter opp som supporter for Lyn. Listen over antall innbrakte fra Tippeligakamper bekymrer politiet. Men også 1. divisjon har støtte i casuals. Det positive er at fotballklubber og supporterklubber tar sterk avstand fra dem, og at Norges Fotballforbund har tatt saken meget seriøst, sier Ellefsen. Det mest bekymringsfulle er derimot at enkelte flørter med høyreekstremisme, og noen av disse omgås kjente nynazister, advarer Ellefsen. Begrepene Casuals i hele Europa benytter samme kleskode og samme språk. Når det chattes på hjemmesidene til casuals, benyttes forkortelser. Noen av begrepene som benyttes: Firm: En navngitt gruppe supportere som er villig til å starte bråk Scarfers: Fotball supportere med skjerf og supporterustyr OB: Old Bill, politiet ACAB: All cops are bastards Dancing: Slåssing (Kilde: Majorstua politistasjon, Etterretningsgruppa) Ny liga Når den nye nordiske The Royal League åpner til høsten, vil de fire beste lagene i de nordiske landene møtes til jevnlige kamper. Da må politiet gjøre noen enkle grep, sier Stokken. Høyt oppe i kontrollrommet på Lerkendal er det god utsikt. Den viktigste jobben gjør vi før kampene. Da har vi innhentet mest mulig informasjon fra tilreisende og eget lag, og forsøkt å sile ut de som er uønsket, sier Stokken. Norges Fotballforbund satser mye på forebygging av uro på norske fotballarenaer. Alle sikkerhetsansvarlige kurses av Ellefsen, Kaldal og NFFs sikkerhetsansvarlige Dag Vestlund. Hverken Ellefsen eller Stokken synes det er riktig at NFF skal ta alle kostnadene knyttet til sikkerhetsarbeidet. Dette er politioppgaver, sier de. Det vil være naivt av politiet å tro at vi i fremtiden vil bli spart for problemer som andre land så tydelig har fått, selv om 99 prosent av tilskuerne på norske kamper er helt uproblematiske, sier Ellefsen. Politiforum forsøkte å komme i kontakt med de to ansvarlige i POD, men de ringte aldri tilbake. stig.gunner.kolstad@politiet.no redaktor@politiforum.no Digital ansiktsgjenkjenning Et av Norges ledende selskap på utvikling av biometri til bruk for identifisering er Steria. De har nå funnet frem til en teknologi som muliggjør elektronisk gjenkjennelse av ansikter. Teknisk ligger muligheten der for å installere kameraer ved inngangen til fotballstadioner, og la datateknikken sammenligne bilder av uønskete supportere fra egen database med bildene av folk som går inn, sier Manager of Criminal Justice Sector i Steria, Odd Elness Selv om identifisering på denne måten ikke er 100 prosent pålitelig, kan dette være et godt supplement for å stenge veien for uønskede individer, sier Elness. I dag er systemet er allerede i bruk ved flere engelske fotballarenaer, og også ved sikkerhetskontrollen for ombordstigning i fly på Toronto lufthavn i Canada. redaktor@politiforum.no KOORDINERER: Nå må Politidirektoratet komme på banen og koordinere politiets innsats, sier politioverbetjent Hallgeir Stokken ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Foto: OLE MARTIN MORTVEDT JUNI 6/ t POLITIFORUM t 9

10 pst Mer effektive sammen! Vi ønsker å gi den enkelte leder hos oss bedre forutsetninger for å lykkes i lederrollen. Samtidig skal følelsen av å være et lag forsterkes slik at vi kan bli mer effektive sammen. AV OLE MARTIN MORTVEDT Det sier personalsjef Torbjørn Brenna i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Hovedmålgruppen var våre mellomlederne, men PST sjef Øverkil bestemte at også den øverste ledelsen hos oss skulle være med, sier han. Etter nær 18 måneder med åtte samlinger, skulle en ledergruppe på rundt 25 personer avslutte opplæringen som foregikk i samarbeid med Politihøgskolen. Har dere lykkes? Målsettingen er prosesser som virker over tid. Først om to-tre år vil vi forhåpentligvis merke de store resultater. Men vi forventer også små endringer etter hvert, noe vi allerede synes å se. Det vi har gjort er å skape en bevissthet rundt lederrollen, og det har gitt oss et grunnlag for å gjøre ting annerledes og bedre, sier Brenna. Fornøyde deltagere Leder for strategisk analyse, Jon Fitje er godt fornøyd med ledertreningen han nå nylig avsluttet. Som flere på kurset uttalte er også han fornøyd med å ha fått anledning til å ha blitt bedre kjent med de andre i ledergruppen. Dette har gitt oss en bedre forståelse for hvordan vi ser på utøvelsen av lederrollen. I tillegg har vi blitt kjent med utfordringene de forskjellige lederne står overfor. Jeg savner imidlertid noe mer på hvordan vi som en kollektiv ledergruppe skal lykkes. Fokuset denne gangen har vært rettet mye mot den Alle foto: OLE MARTIN MORTVEDT LEDERUTVIKLING Personalsjef Torbjørn Brenna hos Politiets Sikkerhetstjeneste i Oslo har nylig gjennomført en omfattende ledertrening for hele ledergruppa i samarbeid med Politihøgskolen. enkelte og hvordan den enkelte skal lykkes som sjef, sier Fitje. Drift og utviklingssjef Berit Renberg er strålende fornøyd med lederutviklingen hun har gjennomført. Også hun fokuserer på verdien av at ledergruppen har blitt bedre kjent med hverandre og felles utfordringer. Vi har nå fått en felles plattform, og viktige faglige input i en ellers travel hverdag, sier Renberg til Politiforum. redaktor@politiforum.no NYTTIG: En felles plattform og viktige faglige input fremhever drifts og utviklingssjef Berik Renberg som effekter av kurset. MARKEDSTILPASSNING: Høgskolelektor Rune Glomseth ved Politihøgskolen har sydd sammen et undervisningsopplegg tilpasset behovet for Politiets Sikkerhetstjeneste. Markedstilpasning Vi skreddersyr et undervisningsopplegg som er tilpasset oppdragsgivers behov, sier politioverbetjent/høgskolelektor Rune Glomseth som gjerne tar oppdrag fra andre politidistrikt også. Han fremhever verdien av at ledergrupper får samme begrepsapparat. Samtidig som undervisningen gir en rik anledning til å drøfte konkrete problemstillinger basert på situasjonen fra egen arbeidsplass. I hverdagen kommer oppgavene så tett, at ledere ikke får anledning til å bli så godt kjent. Vår opplæring dekker også noe av dette behovet, sier Glomseth. Vi vurderte flere forskjellige 10 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

11 budsjettet Mer til politi ikke til drift BEDRE LEDER: Ledertreningen har gitt oss en bedre forståelse for utøvelse av lederrollen sier Jon Fitje, leder for Strategisk analyse hos PST. på Politihøgskolen leverandører av et slikt lederkurs. Men etter nøye vurdering fant vi ut at Politihøgskolens tilbud var det klart beste på både innhold og pris. I tillegg var det jo ikke noen ulempe at våre deltakere kunne føle en viss trygghet for at våre problemstillinger ble i familien. Når vi samtidig viste at Glomseth hos PHS tidligere har bakgrunn fra vår tjeneste, følte vi at PHS kunne tilby et godt produkt. Samtidig hadde vi en forvissning om at kunnskapsleverandøren var oppdatert på politiaktuelle problemstillinger, sier personalsjef Torbjørn Brenna. Flere har overfor Politiforum kommentert den gode kvaliteten på foredragsholderne Politihøgskolen trekker inn, og det legges særlig merke til at flere av de anerkjente lærerbokforfatterne stiller som foredragsholdere. Foto: INN, KENNETH LAUVENG Flere politiansikter, men ingen nyinvesteringer eller fornyelse av materiell. 105 millioner kroner mer til politiet gir heller ikke i år noe løft for etaten. av stig kolstad Etter drakamp i Stortinget ble regjeringspartiene til slutt enige med Ap om revidert nasjonalbudsjett. For politietaten ble det ingen endring i forhold til regjeringens fremlagte forslag, noe som betyr at etaten får en påplussing på i alt 105 millioner kroner. De fordeles slik: 180 nye politistillinger fra høsten Ekstrakostnader etter Stavanger-ranet (40 millioner kroner). Økte yrkesskadeforsikringer Politiets Sikkerhetstjeneste (kontraterror) Ikke til drift Jeg vil gi justisminister Odd Einar Dørum ros for det han har fått til i Regjeringen, sier PF-leder Arne Johannessen til Politiforum. Men, dessverre gir ikke dette et løft på politiets driftsbudsjetter eller skaper mer romslighet for politidistriktene. PF frykter at stillinger fortsatt vil bli holdt vakante for å IKKE TIL DRIFT: Ros til Dørum for mer til politiet, men ingen endring på våre driftsbudsjetter, sier PFleder Arne Johannessen etter at etaten får 105 mill. kr mer. Midlene er bundet og går ikke til drift. få budsjettene til å gå opp, sier Johannessen. Midlene som kom i revidert, sikrer i utgangspunktet 180 nye politiansikter jobb. I tillegg til naturlig avgang kan dette innebære jobb til alle de 239 som tusler ut av PHSporten for godt denne måneden. Men mange avgangsstudenter fra fjorårskullet og 02-kullet står i vikariater og skal kjempe om de samme stillingene. Noen godt utdannete småstein-sparkere kan det altså bli også denne høsten, tross Dørums seier i budsjettkampen. Vi skyver bare problemene fremfor oss dersom politiets driftsbudsjetter ikke får et løft. Dette vet Politidirektoratet og politimestrene, og det er skuffende at mestrene ikke synliggjør hvilke problemer de med full styrke vil få om ikke driftsbudsjettene bedres, sier Johannessen. Ikke korrekt Stillingene som gis til politiet nå, skal dekke vakansene i etaten, sier informasjonsrådgiver i Justisdepartementet, Gunnar A. Johansen. Men det står i pressemeldingen fra JD at også driftsbudsjettene blir styrket? Det er nok litt feil ja, for det er lønn mye av midlene skal gå til samtidig som det gis mer til PST. Vi går ikke ut med hvordan de 65 millionene skal fordeles, men kan bekrefte at 40 millioner skal gå til Stavangersaken, sier han. Når det gjelder de nye stillingene, skal de fordeles etter en nøkkel POD og PF blir enige om. Johannessen ønsker ikke å forskuttere hvilke distrikt som blir tilgodesett med flere stillinger fra i høst. JUNI 6/ t POLITIFORUM t 11

12 politikerlobby Stikkordet er I Trondheim har politiet fått enkelte til å heve øyenbrynet en smule. Ja, det er nesten som i Lottoreklamen. Trondheimspolitiet er ikke som politiet i andre byer. Stikkordet er samarbeid. AV OLE MARTIN MORTVEDT For hvor ellers i Norge finner du en politimester og en stasjonssjef som inviterer formannskapet til et møte, og som inviterer kommunens øverste politikere til å være med og forme neste års virksomhetsplan? Og hvor finner du en politistasjon som klarer å holde på formannskapet i tre stive timer, og hvor ordføreren skamroser politiet for måten de nå ivaretar involverte i familievoldsituasjoner? Nærpolitiet består Det var ikke slik før, sa Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap). Hun viste til at tilbakemeldingene fra berørte kvinnene som følte at Trondheimspolitiet behandlet de på en ordentlig måte, og at stemningen nå var snudd i forhold til tidligere. Hun ble nærmest avbrutt av et annet formannskapsmedlem som så politimesteren rett i øynene og sa: Vi er veldig glad i nærpolitiet vårt på Flatåsen. De har gjort seg positivt bemerket. Hva annet kunne politimester Marum gjøre? Over bordet nærmest fredet han politistasjonen. Politimesteren lovet at nedleggelse av nærpolitistasjonen på Flatåsen utenfor Trondheim skulle være det FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN siste innsparingstiltaket han skulle gjennomføre som politimester. Alliansepartnere Politiet og kommunen er så sentrale aktører i kriminalitetsbekjempelsen, at vi må kunne kalle oss alliansepartnere, sa politistasjonssjef Ove Sem til et lydhørt formannskap. For oss har det vært viktig å adressere problemet til de som eier det, fortsatte han. I den sammenhengen har politiet i Trondheim nå etablert et forpliktende samarbeid med kommunen på mange forskjellige arenaer. Vi bygger rett og slett på det gode samarbeidet vi har hatt over flere år, og nå utvidere vi dette kraftig, sa en engasjert politistasjonssjef. Til Politiforum forklarer Sem at de bygger samarbeidet med kommune og næringsforening på POP (Problemorientert politiarbeid). Det betyr helt enkelt at politiet går inn og analyserer konkrete problemer, og legger en analyserapport på bordet som er meget konkret på hva utfordringene vil være. Mens Sem blir opptatt i telefonen, hvisker Hallgeir Stokken i øret til Politiforums utsendte: Du skjønner, Sem har prøvd ut dette i mindre skala da han var lensmann i Orkdal. Han fikk det til å fungere der, det samme skal vi få til her. Imponert næringsliv Den aldeles utmerkede analyserapporten politiet la på bordet fortalte oss hvor problemene med vold, hærverk og forsøpling lå. Det gjorde at vi sammen med politiet og kommunen på felles grunnlag bli enige om de viktigste utfordringene. Rapporten gjorde det mye lettere å kunne bli enige om felles tiltak, sier en begeistret Gunn Kari Hygen, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheim. Næringslivet i Trondheim ønsker fornøyde leietakere og minst mulig forsøpling og vold. Et renere og tryggere sentrum gir rett og slett høyere inntekter. Så enkel er vår motivasjon til å bli med politi og PROBLEMEIER: Politistasjonssjef Ove Sem utfordret både kommune og næringsliv til å identifisere seg som deleiere av problemene knyttet til lov og orden i Trondheim kommune. Nå gir det resultater. 12 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

13 politikerlobby samarbeid kommune i et felles mål for å få et trivelig Trondheim sentrum, sier Hygen til Politiforum. Da politiet kom til oss hadde vi tidligere gjennomført noen prosjekter i samarbeid med kommunen som vi ikke var helt fornøyd med. Men vi hadde ikke noe faglig grunnlag for å sette i gang tiltakene. Analyserapporten gav oss dette grunnlaget, og nå lykkes vi. Vi har etablert en styringsgruppe og en prosjektgruppe i samarbeid med politi og kommune. Jeg sørget for å få inn de rette personene fra næringslivet i prosjektgruppa folk som hadde beslutningsmakt, og som ville noe. Og da politiet tilbød prosjektlederen, ble det an offer we couldn t refuse. Jeg visste da at var vi sikret struktur og fremdrift, sier den markante forretningskvinnen. Målet klart Oppdraget til prosjektgruppen var klart. I løpet av to år skulle politiet registrere 15 prosent færre anmeldelser av vold og hærverk, og sentrum skulle bli merkbart renere. Kick off var helgen mai. På ei gjennomsnittlig helg loggfører Trondheim politistasjon vanligvis rundt 15 anmeldelser for vold og legemsfornærmelser. Den første helga var det 0 null (!) slike anmeldelser, og på søndag morgen var sentrum som blåst. Grunneiere og næringsliv hadde ryddet. Den gode trenden fortsatte helga etterpå. Vi driver ikke noe supperåd! Når vi har bestemt oss, og fått dette i gang, skal vi lykkes, buldrer det fra Hallgeir Stokken. Selv om vi må operere med over 20 vakante stillinger på grunn av svake budsjetter, føler vi oss sikre på at bruken av ressursene på denne måten er fullt ut forsvarlig ut fra de mål vi har satt oss. Det er nesten så politistasjonssjefen blir blank i øynene når vi spør hva han kunne fått til med å besette alle stillingshjemlene han egentlig har. Ordfører: Noe annet er sløsing Ordfører Rita Ottervik (Ap), hva synes du om at politistasjonssjef Ove Sem inviterer Trondheim kommune til ALLIANSE- PARTNER: Trondheimsordfører Rita Ottervik (Ap) har gått i tett samarbeid med politiet for å få et bedre sentrum på mange måter. Noe annet ville ha vært sløsing, sier hun til Politiforum. Det var ikke slik før. Rita Ottervik (Ap) FOTO: OLE FREDRIK MARTIN REFVEM, MORTVEDT STAVANGER AFTENBLAD å komme med innspill i forkant av politiets arbeid med virksomhetsplanen for 2005? Veldig positivt med det samarbeidet vi har fått til her i byen. Ved jevnlige møter med politiet føler vi oss grundig orientert om den aktuelle situasjonen. Det gir oss et godt grunnlag for å komme med innspill. Det er helt vesentlig at vi gjør en felles innsats hvis vi skal lykkes i å nå våre mål. For det samfunn både politi og kommune jobber for, er vi forpliktet til å utnytte ressursene på en best mulig måte. Det gjør vi kun i form av et tett samarbeid. Fra kommunens side ser vi viktigheten av at politiet betraktes som en samarbeidspartner. Noe annet ville ha vært en ressurssløsing. Sammen kan vi gjøre en kjempejobb, men hver for oss vil vi mislykkes. Et slikt samarbeid er helt klart det beste for fellesskapet. Ved at vi som er involvert er tydelige på målet, og hva vi forventer av hverandre unngår vi misforståelser og en ødeleggende kritikk av hverandre gjennom media. Vi går rett og slett inn som en eier av problemet sammen med næringsliv og politiet. Kraftsamling I visshet om at de ikke har ressurser til å løse alle problemer, velger politiet i Trondheim seg ut enkelte områder som blir høyt prioritert. Som politistasjonssjef Jon Moen ved Heimdal politistasjon sa det: Det oppleves helt klart som belastende for den kriminelle og hans omgangskrets at han får vår særlige oppmerksomhet. Men det er trolig fortjent og ikke tilfeldig. I bunn ligger prinsippet om problemorientert politiarbeid politiet slutter med synsing, men legger til grunn faktainformasjon om hvem som utøver kriminalitet når og hvor. Saken er at når politimesteren vil, og når ordføreren vil da får vi til ting av felles interesse til beste for de innbyggerne i vårt felles ansvarsområde, sa Moen. JUNI 6/ t POLITIFORUM t 13

14 politikerlobby «Trondheimspolitiet er ikke som politiet i andre byer.» Marum: Vi skal være best! Politimester Marum får du til slikt samarbeid mellom dine øvrige driftsenheter og tilstøtende kommuner i Sør-Trøndelag politidistrikt for øvrig? Det er litt varierende hvor langt de forskjellige lensmannskontorene har kommet, men selv har jeg møtt hver ordfører i politidistriktet. Ovenfor disse har jeg presisert at politiet ønsker et samarbeid. Det samme har mitt budskap til lensmennene vært. Samarbeidet med kommuner og næringsliv er viktig for oss i en felles offensiv mot kriminalitet og forsøpling. FOTO: FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT VIL VÆRE BEST: Vi skal være beste politidistriktet i landet på samarbeid med våre alliansepartnere, sier politimester Per M. Marum. FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT FORNØYD: Den aldeles utmerkede analyserapporten politiet la på bordet fortalte oss hvor problemene med vold, hærverk og forsøpling lå, sier Gunn Kari Hygen, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheim. «Samarbeidet med kommuner og næringsliv er viktig for oss i en felles offensiv mot kriminalitet og forsøpling». Her er tiltakene: Stenge utpekte sentrumsgater for biltrafikk. Skaper myldrerom og mindre knuffing utenfor utestedene. Opplæring av dørvakter, dialog med eiere av utesteder med vekt på vertens rolle. Økt politinærvær på utpekte steder. Politiet går uniformert inn på utestedene i forståelse med gjester og eiere. Næringslivet organiserer rydding av søppel. Politiet følger opp med en vennlig, men bestemt oppfordring til å plukke opp søppel. Alternativet er bøtelegging. Nulltoleranse for flaskeknusing og urinering på offentlig sted. Peke ut konkrete mål for tett oppfølging enten det dreier seg om personer eller steder. Avrusningsstasjon bygges og skal driftes av kommunen. Bare i Trondheim er det over 1200 innbringelser hvert år av personer som ikke har gjort noe staffbart. Hvor er menneskeverdet når mennesker i fortvilte situasjoner skal bli kastet på glattcelle sammen med kriminelle, spurte Sem. Støttesenter for kriminelle I et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statsadvokaten og Konfliktrådet i Sør Trøndelag har vi erkjent at vi gir for dårlig behandling til de som er offer for kriminalitet. Vi innledet derfor et samarbeid på dette området som ledet til et prosjekt som er støttet av Justisdepartementet. Etter modell fra bl.a. svensk politi vil vi fra 1. juni åpne et Støttesenter for kriminalitetsoffer ved Sentrum politistasjon. Trondheim kommune har arbeidsgiveransvaret og stiller sitt apparat til rådighet for hjelp til ofrene. Senteret blir samlokalisert med kriminalvakta ved Sentrum politistasjon som vil være første kontaktpunkt mellom offer og politi. Dette har vi store forventninger til og har stor tro på at det vil bedre ofrenes situasjon i betydelig grad. Vi er først ute i landet med å etablere dette i politiet og Justisdepartementet har gitt prosjektmidler for en periode på tre år, sier Ove Sem. Dette blir ikke det samme som Rådgivningskontor for krimofre som Justisdepartementet har etablert i enkelte byer, men bygget over en helt annen lest med større lokal forankring. Forenklet forelegg bør utvides Hvorfor kan det ikke innføres forenklet forelegg på de mest vanlige forseelsene spør administrerende direktør Gunn Kari Hygen i Trondheim næringsforening? Vant som hun er med å tenke effektivitet og rasjonalitet. Dette støttes av politioverbetjent Arve Nordtvedt som har jobbet med analysen som bl.a. kommunen støtter seg til. Politiet vegrer seg for å gå inn i slike bagatell saker fordi at det tar så mye tid å reise inn til stasjonen for å skrive en anmeldelse, for deretter å sende saken over til påtalemyndigheten som skal utstede et forelegg som sendes i posten. Det at politiet føler at de er tvunget til å overse mindre forseelser er et signal om at politiet til slutt aksepterer forsøpling, urinering og flaskeknusing i sentrum, sier Nordtvedt. Hva med rettssikkerheten med forenklet forelegg i slike saker? Det handler om å gjøre politiet effektivt. I dag er det svært lite effektiv bruk av politiets tid å skulle skrive anmeldelser og drive full saksgang på disse lovbruddene som har mye å si for hvordan sentrum av tettsteder oppfattes. Vi må rett og slett oppdra utelivets deltagere om at politiet vil gripe inn overfor uakseptabel oppførsel, sier Nordtvedt. 14 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

15 lønnsoppgjøret UNNGIKK STREIK men PF-medlemmene avgjør Mange trodde det gikk mot streik i politiet. Motivasjonen var sterk etter 2003 som gav mange lønnsmessige skuffelser etter innføring av kompetansekriteriene. Men UHOs forhandlingsutvalg anbefalte til slutt det fremlagte forslaget. AV OLE MARTIN MORTVEDT Med en anbefaling om å stemme ja til lønnsoppgjøret, gikk det i juni ut stemmesedler til samtlige PF-medlemmer. Når Politiforum leses er det kun få dager igjen til fristen for å stemme, og de topptillitsvalgte venter i spenning på om medlemmene vil følge deres råd. Det ligger mye prestisje og ansvar i å fortolke forhandlingsmotparten i forhold til å vurdere hvor langt arbeidsgiver er villig til å gå. Samtidig vet UHOs forhandlingsledelse med Arne Johannessen i spissen at de har tøffe krav med seg fra medlemmene. Og det er krav som tilsynelatende er enkle å skjønne. Alle vil ha mer lønn. Men innenfor dette ligger også en kamp fra hver enkelt gruppe om å få størst mulig uttelling og rette opp skjevheter. Nei = streik Det var en vanskelig mekling i år, utbryter leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen. Han ledet forhandlingene for UHO stat, og skulle over bordet vurdere de tilbud som arbeidsgiver la frem. Vi kjenner vel- Foto: INN, MICHAEL JOHNSEN STEM JA: Leder av Politiets Fellesforbund Arne Johannessen har foreløpig unngått streik i år. Nå venter han på PF medlemmenes dom avstemningsresultatet. dig på ansvaret for medlemmene i en slik situasjon, og kjenner godt forventningene til oss. Men vårt forhandlingsutvalg var samstemt i å anbefale resultatet til våre medlemmer, og vi føler oss trygge på at det var dette som var mulig å få ut av lønnsoppgjøret denne gangen. Profilen hvordan pengene i hovedsak skulle fordeles er vi fornøyd med. Og hadde vi fått mer penger, ville profilen vært den samme. Men nå er det opp til medlemmene å vurdere resultatet. Et nei betyr streik. Men det er viktig å merke seg at alle fire hovedorganisasjonene nå har sagt ja det er et entydig signal om at også de andre vurderte det slik at det ikke var mulig å få ut mer denne gangen, sier Arne Johannessen til Politiforum. Hva betyr resultatet for lommeboka? Begynnerlønna gikk opp med kroner, og vi fikk ett lønnstrinn opp i topplønn for de som går i lønnsramme. I tillegg fikk vi inn en del justeringer for 1. konsulentene og videreført et kronetillegg i kombinasjon med et prosentvis tillegg. Ble det noe til fjorårets store tapere, politiførstebetjentene og spesialmedarbeiderne? Disse, og flere andre grupper får det endelige resultatet når justeringsoppgjøret og de lokale forhandlingene er avsluttet. Her skal PFs forbundsstyre i løpet av juni komme med sine prioriteringer. Det er fremdeles mye penger igjen å fordele, blant annet ca. 40 mill. kroner som skal fordeles til lokale forhandlinger ute i politidistriktene. Dette gjør at det enkelte PF medlem ikke vet hva det konkrete resultatet blir før til høsten. Streik et alvorlig våpen Fra tid til annen dukker spørsmålet opp. Er streik et foreldet våpen oppfunnet under den store industrialiseringen for å true rike fabrikkeiere som utbyttet fattige arbeidere? Da virket streiketrusselen direkte på den som eide bedriften. Men i dag ser vi at streik i større og større grad berører en uskyldig 3. part, og kanskje særlig i det offentlige. Hvor hensiktsmessig er egentlig streik? I mitt fagforeningshode er streikevåpenet ikke foreldet. Men streik er best som en trussel bare helt frem til at det tas i bruk. Steikevåpenet er viktig, og skal ikke brukes i utrengsmål og bare når det er strengt nødvendig. Hvis Staten for eksempel begynner å tukle med våre pensjonsrettigheter, da er jeg sikker på at virkemiddelet blir en omfattende streik. Med ved å ta i bruk streik må man være overbevist om at man kan få til et bedre resultat enn det som foreligger. Vi kan ikke bruke streik bare som et middel for å reagere på grunn av en generell misnøye, det blir for primitivt, sier en spent Arne Johannessen. Han har ikke helt tort å legge bort mappa med streikeberedskapen ennå. Ytterst på pulten ligger den klar om det er det medlemmene vil. redaktor@politiforum.no JUNI 6/ t POLITIFORUM t 15

16 mc-kriminalitet «87 drap ble over kort tid knyttet til miljøet. De hadde den største tettheten av velstående Hells Angelesmedlemmer i verden» I Canada har politiet har stor suksess med å slå ned på MC kriminelle. En av virkemidlene er at de en årrekke har benyttet seg av sakkyndige vitner i saker relatert til MC-kriminelle. AV OLE MARTIN MORTVEDT En av deres fremste eksperter på området, sergent d etat-major Ray L. Kolstad fra Winnipeg, Manitoba var nylig i Norge. Vi stilte han spørsmålet: Hvorfor er det viktig at man får sakkyndige vitner i slike saker? Vi er vant med at politifolks vitnemål i retten blir akseptert, men før eller senere vil politimannens uttalelser bli trukket i tvil av forsvarere. Samfunnet har et behov for nøytrale eksperter som kan trekkes inn for å forklare hvordan disse miljøene fungerer med tanke på tegn og signaler de bruker i for eksempel trusselsaker. Dette skal være personer som ikke er tilknyttet etterforskningen av den enkelte sak, men som på en objektiv måte overfor retten kan redegjøre for oppbygging og kodeks innen disse miljøene, og som skal kunne svare på spørsmål fra påtale, forsvarer og dommer. I Canada er det slik at sakkyndige vitner (expert witnessess) oppnevnes fra sak til sak, slik at det ikke skal FOTO: OLE MARTIN MORTVEDT være noen tvil om inhabilitet og faglig kompetanse. Både påtale og forsvarer er med på denne utvelgelsen. Kolstad la stor vekt på hvordan man bygger opp troverdigheten til sakkyndige vitner ved hjelp av omfattende dokumentasjon på hvilken kompetanse disse vitnene besitter og hva man har gjort. Kolstad har en omfattende erfaring i å bekjempe kriminelle MCklubber, og det var en omfattende jobb de gjorde. 87 drap ble over kort tid knyttet til miljøet. De hadde den største tettheten av velstående Hells Angeles medlemmer i verden, og det var behov for å gjøre noe. Nå besitter canadierne så mye kompetanse, at de er med på å utdanne sakkyndige vitner for dansk politi. redaktor@politiforum.no GANGS, NOT CLUBS: Det dreier seg om gjenger, og ikke klubber forteller sergent d etat-major Ray L. Kolstad (til venstre) fra Winnipeg, Manitoba i Canada. MALER OVER: Canadisk politi stenger ned kriminelle MC klubber i stor stil. I disse miljøene legges det stor vekt på verdien av symboler. Når politiet maler over veggen til The Outlaws, bruker de MCmiljøets hang til bruk av symboler til å fortelle om en overlegen seier. FOTO: COURTESY OF THE ROYAL CANADIAN MOUNTED POLICE GAZETTE Sakset fra Politidirektoratets handlingsplan mot MC-krim: Det er behov for å utdanne tjenestemenn som kan benyttes som sakkyndige vitner om MC klubbenes oppbygging, virksomhet, beslutningsprofil, statistikk mv. Pod vil sørge for å følge opp det arbeidet som allerede er iverksatt i regi av PTN (Politi Toll Narkotika) samarbeidet. Etablere et formalisert samarbeid med kommunale myndigheter i et eget distrikt innen Privatpersoner og næringsdrivende vil kunne ha behov for generell og saklig informasjon om MC klubber og den risikoen de representerer i forhold til inngåtte avtaler. For eksempel forsikringsavtaler, oppdragsutførelse, eller forretningsmessige avtaler ellers. 16 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

17 mc-kriminalitet Men følges handlingsplanen? POD har levert en handlingsplan til bekjempelse av narkotikaforbrytelser. AV OLE MARTIN MORTVEDT Den er fylt av en rekke tiltak. Men mange er nå kritiske til at det i større eller mindre grad ser ut til at det er frivillig for politidistriktene å gjennomføre tiltakene. Flere mener at Politidirektoratet i liten grad følger opp overfor politidistriktene. Politiforum har vært i kontakt med flere som beklager at det ikke er like tett oppfølging på handlingsplanene som det er på budsjettoppfølgingen. Det er godt kjent i norsk politi at den sikreste måten en politimester kan mislykkes på, er å ikke overholde budsjettet. Det spiller mindre rolle at andre mål ikke blir nådd. I hvert fall får det små eller ingen konsekvenser. Politiforum ringte til en rekke av MC-kontaktene i politidistriktene. Langt de færreste har utarbeidet en HANDLINGS- PLANEN: Politiets narkotikabekjempelse egen strategi for bekjempelse av MC-krim. Mye går på personlig initiativ og tilfeldigheter. Samarbeidet var for mange begrenset til at det var avholdt informasjonsmøte med kommunen, og at man viste hvem man i kommunen skulle snakke med om det var noe som dukket opp. Men i all hovedsak var det ikke laget noen strategiplan. Vi spurte politiinspektør Annicken Iversen i seksjon for organisert kriminalitet: Er det opp til politidistriktene selv å velge om de skal følge tiltakene i de forskjellige handlingsplanene? Nei, selvsagt ikke. Det er meningen at tiltakene skal følges opp ute i politidistriktene. Hvordan dette skal følges opp vil imidlertid variere fra distrikt til distrikt i forhold til hvor stort problemet med MC-krim er i distriktet. Hvordan vil POD følge opp politidistriktene slik at tiltakene blir gjennomført? Dette følges opp gjennom styringsdialogen som gjennomføres mellom POD og politidistriktene. Betyr dette at det ligger en erkjennelse fra POD om at det har vært for stor fokus på kun økonomistyring i forhold til politifaglige gjøremål? Nei, men POD er opptatt av at etatsledelsesoppgaven skal ivaretas på en god og enhetlig måte. Hvordan går det med utdanning av sakkyndige vitner? Det er ikke tatt noe endelig standpunkt til hvordan denne ordningen skal være. Det er en rekke prinsipielle vurderinger som nå må utredes for å finne ut hvordan denne oppgaven skal ivaretas. Vi har hatt et møte med canadiske Ray Kolstad for å høre om erfaringer canadisk politi har med bruken, og fått verdifulle innspill fra ham til vårt videre arbeid. redaktor@politiforum.no Europeiske vet hvilke De fleste leger og sykehus i utlandet kan hjelpe deg med å få deg frisk igjen. Men ikke alle. Noen kan ikke engelsk en gang. Har du Europeiske reiseforsikring slipper du å tenke på den siste kategorien hvis du trenger hjelp. I vår database har vi mer enn leger og sykehus over hele verden. Den blir oppdatert hele tiden og tar pulsen på de som tilbyr medisinsk hjelp. Også de som ikke holder mål. Nettopp for at du skal slippe å ha noe med dem å gjøre. tlf. (+47) Europeiske Reiseforsikring er et datterselskap av If

18 Knut Storberget t Justiskomiteen (Ap) I siste øyeblikk smetter han inn på toget. Rett fra Stortinget med en liten seier i lomma. Det nye Særskilte etterforskningsorganet for politisaker (Sefo) skal plasseres på Hamar. Hjemmeseier for Knut Storberget (Ap). Han får det ofte som han vil, enten det er som stortingspolitiker eller som profilert forsvarsadvokat. Nå aktuell i forbindelse med økonomien i politiet og revidert nasjonalbudsjett. Politireformen «Justisministeren har visst om denne køen lenge nå, og Arbeiderpartiet har fremmet flere forslag Endelig skulle vi få konfrontert en av Stortingets ledende justispolitikere med stramme politibudsjetter og ubesatte stillinger. Ansvarlig som han er for bevilgningene til politiet. For det er nettopp samme mann som gjentatte ganger har hevdet at politiet har vært budsjettvinnere de senere årene. Planen var å konfrontere Storberget med politimester Refviks dokumentasjon i siste Politiforum om at politiet slett ikke er budsjettvinnere. Så skulle vi fortsette med listen fra Politiets Fellesforbund med de 85 nye oppgavene. Deretter var planen å toppe argumentasjonen med en bunke presseklipp som viste ordførere i protest mot lav politibemanning, lensmenn uten betjenter og en politidirektør som viste til stramme budsjetter. Lista var lang og pennen skarp i det vi rullet ut fra perrongen en fredag ettermiddag. Står du ved dine tidligere uttalelser om at politiet har vært budsjettvinner de senere årene? Ja, det gjør jeg. Men jeg ser at det ikke hjelper å være budsjettvinner når alle er fattige, selv om vi ser at politiet sammenlignet med andre statlige etater nok har fått mer penger enn andre. Men jeg mener tiden er kommet for å snakke om andre størrelser enn penger. om bevilgninger regjeringen kunne ha støttet». Jeg er overbevist om samme hvor mye penger vi bevilger til politiet, vil det alltids finnes en lensmann som står frem med sin klagesang. Vi i Arbeiderpartiet kan ikke bare pøse på med penger. Også andre etater har fått nye arbeidsoppgaver. Men når det er sagt, støttet vi regjeringens forslag i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i deres forslag til påplussinger. Det gjør at politiet nå skal slippe å operere med ubesatte stillinger i den utstrekning det i dag gjøres. Politireformen må smøres Det er ikke bare tomvognene til NSB som knirker i det vi suser ut av Romeriksporten på vei nordover. Også Politireformen har fått en knirkende start hvor mange politiansatte nå ser at det er færre ute i operativ tjeneste enn før reformen. Og vi ser flere og flere lokalpolitikere og ordførere som engasjerer seg. Om det er reformen eller de svake budsjettallene som er årsaken, strides partene om i påvente av en lovet evaluering i løpet av neste år. Og det er forsåvidt uinteressant for befolkningen som forventer innsats fra politiet, om årsaken til at de ikke dukker opp er reform eller økonomi. Jeg ser behovet for å tilføre politiet penger slik at vi kan få denne reformen til å virke etter hensikten. Rapporten fra konsulentfirmaet Fürst og Høverstad viste til dels store skjevheter som bør rettes opp med tilførsel av friske penger for å få reformen på fote. Men som justispolitiker blir jeg ikke med på et blindt kjør om mer og mer penger til politiet, sier Storberget. Vil kutte soningskøen Storberget er skuffet over justisminister Dørum som ikke har gjort mer for å redusere soningskøen. Justisministeren har visst om denne køen lenge nå, og Arbeiderpartiet har fremmet flere forslag om bevilgninger regjeringen kunne ha støttet. Før soningskøen er redusert vil jeg ikke gå inn for vesentlig mer penger til politiet. I denne køen ligger noen av kapasitetsproblemene politiet har, blant annet med omfattende fangetransport på kryss og tvers av hele landet og gjengangere som ikke kommer til soning. Det må være en balanse i straffesakskjeden, og det er dessuten ikke holdbart at det skal gå så lang tid fra avsagt dom til soning begynner, sier den tidligere forsvarsadvokaten. Det høres meget sannsynlig ut at når politiet nå opererer med 2-300ubesatte stillinger blir det etter hvert også færre oppklarte lovbrudd, og dermed også behov for færre soningsplasser. Og voilà! soningskøen vil reduseres av seg selv. Et klart eksempel på et selvoppfyllende profeti! Jeg er enig i det, men samtidig er det ikke noe poeng at politiet graver frem kriminalitet hvis det ikke kommer noen reaksjon. Når politiet avdekker noe straffbart, må det få konsekvenser i form av umiddelbar soning når straffen lyder på fengsel. Det må være lite tilfredsstillende for politiet å oppdage kriminalitet det ikke reageres mot. Men selvsagt mener jeg at vi ikke må kutte i politiet for å få bort soningskøen. 18 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004

19 intervju Foto: OLE MARTIN MORTVEDT ER SKEPTISK: Vi i Ap ønsker ikke at tryggheten blir skjevt fordelt. Det er all mulig grunn til å være skeptisk til den store utvidelsen av rettighetene til vaktselskapene og privatpersoner, sier stortingsrepresentant Knut Storberget til Politiforum. må «smøres» Ser du ikke da bort i fra at politiet faktisk forebygger straffbare handlinger med sin tilstedeværelse og etterretning, og slikt sett hindrer kriminalitet å skje? Det ser jeg, men Arbeiderpartiet mener det også er nødvendig med soning. Stortingsrepresentant Storberget har trolig vært ute i politiets patruljebiler mer enn enkelte politimestere, og har snakket direkte med den operative styrken en rekke ganger. Jeg sier ikke at politiet har god råd, og jeg føler at jeg er godt kjent med situasjonen, sier Storberget. Han bedyrer at han har sett PFs liste på 85 oppgaver som er tillagt politiet de senere år, og han innrømmer at den gjorde inntrykk på han som medlem av justiskomiteen. Det var en aha-opplevelse å se dokumentasjonen som Politiets Fellesforbund la frem. Det forteller meg at politikerne må få signaler om at politiet ikke kan gjøre alt. Jeg tror at politiet i dag gjør oppgaver som egentlig burde utføres av andre, sier Storberget. Som eksempel nevner han barnevernsaker hvor politiet går inn og tvangsflytter barn mellom foreldre for å få gjennomført avtalt samvær, og han nevner saker hvor politiet ender opp med å ta vare på psykisk syke mennesker. politirollen må rendyrkes! Vi må tørre å bringe ansvaret tilbake til folket. Det er ikke noe som tyder på at politiet blir arbeidsledig. Derfor må vi i større grad se på hvilke oppgaver andre kan utføre. Mye tyder på at det sivile samfunn i større grad må engasjere seg for å få det samfunnet vi ønsker, sier Storberget. Samtidig tar han kraftig avstand fra privatisering av politioppgavene, som for eksempel prøveprosjektet med privatisering av fangetransportene. Dette er ikke en ren sjåførjobb. Dette er tvangsutøvelse overfor personer. Da er det politiet sin jobb, sier en krystallklar Storberget. Engasjerte politifolk Jeg opplever sjelden noen etat som bidrar med så mye positivt som politiet. Jeg har selv erfart at politifolk har bidratt til å få 16-åringer på rett kjøl ved å engasjere seg i samarbeid med nærmiljøet. I det ligger også en vilje til å være fleksibel med bagateller i den ene hensikt å få ungdommen på bedre tanker. Men hvordan vil du ta vare på det viktige engasjementet hos den enkelte tjenestemann, når tonen hele tiden er å spare penger, og knipe inn på mest mulig? Jeg ser faren, en jeg synes ikke det er grunn til å svartmale situasjonen. Men jeg ser at ny organisasjon og reform koster betydelig innsats, og jeg er blitt overbevist om at politireformen må smøres med bedre økonomi skal vi få en vellykket reform. Det er en rekke ansatte i politisystemet som har begrunnede argumenter i forhold til at det er for få politifolk på vakt. Det hjelper ikke å ha en felles operasjonssentral hvis den ikke har noen operativ styrke å styre. Aps kriminalpolitikk Hvor går Arbeiderpartiet i kriminalpolitikken? Jeg mener Ap er vinnere i kriminalpolitikken. Vi kan ikke gjøre som Frp og bare fokusere på strengere straffer. Arbeiderpartiets arbeid for en aktiv velferdsstat er en årsak til en forholdsvis lav kriminalitet her i landet. Det handler mye om hvilket sosialt sikkerhetsnett den enkelte har. Vi må forlate straffelengde-debatten, og komme mer inn på alternative reaksjoner. Vi må ta i bruk økende grad behandling, og vi må kjøre frem forebyggende arbeid i offentlig sektor. Men jeg håper at politiet blir en av satsingsområdene i offentlig sektor. Politiet er etter mitt syn en av hjørnesteinene i et moderne sosialdemokrati. Roper et varsku Toget ruller inn på å styre". Hamar stasjon, og intervjuet nærmer seg slutten. På denne stasjonen har NSB innleid Hafslund Sikkerhet til å patruljere på grunn av en del fyll og uro tiltross for at Hamar politistasjon ligger 100 meter unna. Hva synes du om at det i dag er flere uniformerte vektere i hovedstaden og større byer enn du finner politifolk? Det er et tankekors. Vi i Ap ønsker ikke at tryggheten blir skjevt fordelt alt etter hvor mye penger du har. Det er all mulig grunn til å være skeptisk til den store utvidelsen av rettighetene til vaktselskapene og privatpersoner. Vi må være bevisst på hvem det er som er kompetente til å bære risikoen med å utøve makt. Av Ole Martin Mortvedt "Det hjelper ikke å ha en felles operasjonssentral hvis den ikke har noen operativ styrke JUNI 6/ t POLITIFORUM t 19

20 nyheter I forslaget til ny politilov som er behandlet i Stortinget heter det at politifolk skal kunne identifiseres via et lett synlig tjenestenummer på uniformen. Det er foreløpig ikke klart hvor nummeret skal stå. Tjenestenummer et vil være tilstrekkelig for personer å forholde seg til i fremtiden, og det vil heller ikke i fremtiden blir stilt krav til å oppgi navn. Justisdepartementet arbeider med saken. Uønskete airbagger og høye sifre på badevekten er fortsatt ukjente fenomen på PHS. Lettbente gutter og jenter gjorde det nemlig skarpt i årets Holmenkollstafett. Gutta vant studentklassen mens jentene tok 2. plassen i sin klasse. Jentene i OPIL tok også en fin 2. plass i bedriftsklassen, mens Beredskapstroppen, OPIL og Bergenspolitiet hentet hhv. 5, 7. og 8. plass i klassen for Menn Bedrift. Trumfkort for sivile? Pilotprosjektet Sivile funksjonstitler er nettopp gjennomført i Sør-Trøndelag. Målet er å etablere et kompetansebasert lønnssystem og funksjonstitler for sivile i etaten. AV NINA TRANØ LETH- OLSEN Utgangspunktet for pilotprosjektet var et skriv som gikk ut fra forbundskontoret i oktober 2003, der lokallagene ble bedt om å melde sin interesse, sier lederen for prosjektgruppen, Liv Bente Asphjell. Sør-Trøndelag heiv seg på umiddelbart, og fikk oppgaven, forteller Asphjell. Prosjektgruppen bestod av leder, lokallagsleder Bjørn Enge, avtroppende organisasjonssekretær Solfrid Lægdheim og leder sivilutvalget PF Sør-Trøndelag Ingrun Gåsvatn Nyborg. Gruppen hadde dermed to sivilt ansatte og to politiutdannede, noe Asphjell framhever som utelukkende positivt. Hun mener dette ga et helhetlig syn på arbeidet, og hun synes det var psykisk svært positivt og viktig å oppleve den støtten de sivile fikk fra polititjenestemennene. Store lønnsforskjeller mellom politidistrikt Asphjell er ikke i tvil om at Sør- Trøndelag var et riktig valg for et slikt pilotprosjekt. Ved sammenslåingen av Trondheim og Uttrøndelag politidistrikter, viste det seg å være svært store forskjeller på avlønningen av de sivilt tilsatte. FOTO: NINA TRANØ LETH-OLSEN Vurderingen av kompetanse og ansvar virket lite overensstemmende og mer preget av tilfeldighetenes spill. Et behov for en mer helhetlig vurdering av de sivilt tilsatte var klart til stede for å utjevne forskjellene fra tidligere organisering. God kommunikasjon med ledelsen I tillegg var det lokale arbeidet med personalpolitisk handlingsplan godt i gang, og en god kommunikasjon ble opprettet med ledelsen. Prosjektgruppen har opplevd aksept og positive tilbakemeldinger fra ledelsen ved politidistriktet. Ledelsen vil da også kunne bruke dette som et godt verktøy til å stille krav om kompetanse til sine arbeidstakere. PF Sør-Trøndelag ønsker å bygge opp et system med funksjonstitler LØNNS- SYSTEM Sivile PF medlemmer forsøker nå å etablere et nytt system for lønnsutvikling i Sør-Trøndelag politidistrikt, forteller Liv Bente Asphjell i PF Sør- Trøndelag. som skal ta utgangspunkt i de gjennomgående stillingskodene for sivilt tilsatte i staten. Asphjell forklarer at hovedtanken er en definisjon av fire nivåer for grunnkompetanse: nybegynner, generalist, spesialist og leder. Fagrelatert formalkompetanse, realkompetanse og ansiennitet bestemmer her hvor i nivåene den enkelte befinner seg. Det kan klart trekkes klare paralleller mellom dette systemet og systemet de politiansatte bruker med Pb1, Pb2 osv, forklarer hun. Stillingskodene fra hovedtariffavtalen bakes inn på de nivå de naturlig hører hjemme. Funksjonstitlene kommer som en spesifisering innenfor tre av nivåene. Det er ikke definert egne funksjonstitler på ledernivå. Nybegynneren vil ha en svært generell betegnelse; fagarbeider. På generalistnivå vil funksjonstittelen fagkonsulent etterfølges av et tillegg som beskriver arbeids-/ansvarsområde, f.eks.: Fagkonsulent personal. Tilsvarende tillegg beskriver arbeids/ ansvarsområdet for spesialisten, som for eksempel vil få funksjonstittelen fagspesialist gjeldsordning. Her vil i tillegg også en funksjonstittel fagleder også kunne brukes. Asphjell presiserer at det heller ikke skal være noe tap å være ren generalist, men tvert imot. Generalisten besitter bred og unik kompetanse som må belønnes. Det er imidlertid klart at det er vanskeligere å sette avgrensninger for en generalist enn en spesialist. PF Sør-Trøndelag har som mål å ta systemet i bruk i løpet av De håper å kunne få gjennomslag for det forhåpentligvis lønnsdrivende systemet, og har stor tro på det. Samtidig vet de at forbundsstyret venter i spenning på eventuelle resultater fra utprøvingen i Sør- Trøndelag. Vi har tro på dette, og det er med stor iver vi venter på å få prøvd systemet! sier Asphjell. nina.trano.leth-olsen@politiet.no 20 t POLITIFORUM t JUNI 6/7 2004