Klima- og energiplan Åmli

Transkript

1 Klima- og energiplan Åmli

2 Forord Det kongelege miljøverndepartement har, ved kongeleg resolusjon av 4. september 2009, fastsett ei statleg planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunane. I dette dokument er det lagt klare føringar for arbeidet med planen og kva mål som skal vektleggast. I tillegg til at planen skal gjelde for all aktivitet i kommunen, skal det spesielt fokuserast på kommunen si eiga drift. Det er i utgangspunktet sett ein frist til for å gjere planane ferdige. Kommunen har tatt denne utfordringa og vedtok allreie i kommunestyret hausten 2008 å nedfelle arbeidet med energieffektivisering og klimagassreduksjonar i ein eigen energi og klimaplan. Ufordringane knytt til klima- og energispørsmål står høgt på den politiske dagsorden. Dette gjeld både globalt, nasjonalt, regionalt og no også lokalt gjennom denne planen for Åmli kommune. Kommunestyret gjorde i møte den vedtak om å starte arbeidet med energi- og klimaplan for Åmli kommune. På same møtet blei det også oppnemnd ei arbeidsgruppe som i fyrste rekke skulle stå for arbeidet. Arbeidsgruppa starta for alvor opp arbeidet med planen kring årsskiftet 2009/2010. Det vart tidleg klarlagt at det var naudsynt å knytte til seg ekstern fagkompetanse i dette arbeidet. Nettkonsult, eit selskap under Agder Energi, vart leigd inn til å hjelpe arbeidsgruppa i prosessen fram mot ein ferdig plan. Siktemålet med ein energi- og klimaplan i kommunen er fleirdelt. Det er viktig å få ei god kartlegging av situasjonen for heile kommunen når det gjeld energibruk og ressursar knytt til energiproduksjon. Under ressursar er det viktig å få oversikt over kva som er utnytta og kva som kan nyttast i framtida. Vidare er det interessant å sjå på prognosar for energibruken og CO 2 -utsleppa framover under litt ulike føresetnader. Åmli kommune har fleire rollar. Den er ei bedrift, den er tenesteytar og den er samfunnsutviklar. I den samanheng er det svært nyttig med oversikt over dagens energibruk, prognosar for framtida sett i lys av kommunen sine plandokument og kunnskap om kva mogelegheiter kommunen har, når det gjeld energibruk i framtida. Det viktigast med planen er likevel dei val som må takast og føringar som politikarane i kommunen må gi for framtida, når det gjeld energibruk og klimaomsyn. Under avsnitta: Mål og strategiar og Tiltaksplan/handlingsplan, skal det leggast klare føringar knytt til fleire sider ved samfunnsutviklinga i kommunen som heilskap. Ein viktig del her er også kommunen sine val for framtida når det gjeld energi- og klimapolitikk for eiga verksemd og som tenesteytar ovanfor innbyggjarane. Vala som kommunen gjer bør vere gode eksempel for innbyggjarane i kommunen. Vidare skal ein i kommunen sin energi- og klimaplan legge føringar for utviklinga i kommunen. Dette kan gjelde saker knytt til plan- og bygningslova, og utvikling av nærings- og industriverksemder. Og sist, men ikkje minst, bør energi- og klimaplanen bli eit dokument som den vanlege innbyggjar ser til i sine val for framtida når det gjeld energibruk og klimapåverknad. Ynskjemålet frå arbeidsgruppa, som har arbeidd med denne planen, er at den vert eit dokument som ikkje hamnar i ein skuff og straks vert gløymd, men at den vert ein reiskap for framtida både for politikarane sin val, kommunen sin administrasjon, den enkelte næringsverksemd og for den enkelte innbyggjar i kommunen. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 2

3 Samandrag For å setje klima- og energiutfordringar på dagsorden, har Åmli kommune utarbeida ein klima- og energiplan med økonomisk støtte frå Enova SF. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Klima- og energiplanen viser status og prognose for energibruk og utslepp av klimagassar fram til I planen blir både kommunen som samfunn og kommunen som eigen verksemd vurdert. Basert på dette er det utarbeida målsettingar og tiltak relatert til energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslepp. Klima- og energiplanen er utarbeida som ein temaplan. Åmli kommune er ein av dei største kommunane i Aust-Agder i areal, og det bur innbyggjarar i kommunen. Det er ein typisk skogkommune, og den største industriverksemda i Åmli er Bergene Holm. I kommunen er offentleg forvaltning og anna tenesteyting dei klart største næringane målt etter talet på tilsette. I Åmli blir det gjennomsnittleg per år produsert 380 GWh elektrisitet via vasskraft. I 2007 utgjorde den totale energibruken i kommunen 124,6 GWh. Den stasjonære forbrenninga sto for 82,9 GWh av energibruken, av dette var 46,3 GWh biobrensel, 35 GWh elektrisitet, 1,3 GWh petroleumsprodukt og 0,3 GWh gass. Det direkte klimagassutsleppet i Åmli kommune var i 2007 totalt på tonn CO 2 - ekvivalenter. Mobil forbrenning stod for heile 68 % av klimagassutsleppet dette året. Landbruket sto for 21 %, medan hushalda berre sto for 2 % av klimagassutsleppet i Det er utarbeida fleire målsetningar for arbeidet med klima og energi i kommunen. Overordna målsetning Åmli kommune skal ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere eigne klimagassutslepp. Hovudmålet med planen er å få ein reiskap som medverkar til at kommunen tar eit heilskapleg omsyn i saker som vedkjem energi og klima i kommunen og samtidig er forankra i overordna nasjonale og fylkeskommunale målsettingar. Ved satsing på eksisterande og nye arbeidsplasser vil kommunen legge til rette for utnytting av lokale energiressursar på ein energieffektiv og miljøvennleg måte. Målsettingar - kommunen som samfunnsutviklar Åmli kommune skal: 1. Tilrettelegge for småskala vasskraftproduksjon og auke bruken av vannboren oppvarming i bygningar basert på andre fornybare energikjelder enn elektrisitet. 2. Stabilisere klimagassutsleppet på dagens nivå og oppretthalde karbonlageret i kommunen. 3. Vere ein pådrivar for haldningsskapande arbeid i Åmli-samfunnet. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 3

4 Målsettingar - kommunal verksemd Åmli kommune skal: 1. Effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med 10 %. 2. Arbeide for å redusere energibruken og klimagassutsleppet i all kommunal verksemd. 3. Auke kunnskapen hos tilsette med omsyn til energisparing og klimagassutslepp. 4. Legge til rette for at energibruken i kommunal verksemd i større grad skal dekkjast av andre energikjelder enn straum og fossil energi. Tiltak og handlingsplan For å nå desse måla er det utarbeidd fleire tiltak som kommunen skal gjennomføre. Til tiltaka er det gjort følgjande vurdering: kven er målgruppa, kva skal til for at tiltaket blir realisert, ansvar, kostnad og tidspunkt for gjennomføring. Tiltaka har i mange tilfelle ein planhorisont frå 2010 til 2020 som er perioden denne planen er gjeldande for, men nokre mål vil ta lengre tid å oppnå. Kommunen vil vere sentral i gjennomføringa av tiltaka, men det blir også lagt opp til eit breitt samarbeid med andre viktige aktørar, med tilsette og innbyggjarar i kommunen. Kommunen har ein viktig rolle som bedrift og bygningseigar og det er lagt stor vekt på bruk av eigne ressursar som vasskraft, bioenergi og avfall. Rådmannen i kommunen er ansvarleg for å utarbeide eit program basert på målsettingar og tiltak i klima- og energiplanen. Det kan vere hensiktsmessig å sjå evalueringa av dette programmet i samanheng med utarbeiding av budsjett. Kommunen vil nytte følgjande verktøy i oppfølginga av klima- og energiplanen: Status for stasjonært energiforbruk for Åmli kommune Status for mobilt energiforbruk og klimagassutslepp for Åmli kommune Energirekneskap for kommunal drift Klimagassrekneskap for kommunal verksemd Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 4

5 Innhald FORORD...2 SAMANDRAG...3 INNHALD PLANPROSESSEN OG OPPBYGNING AV PLANEN ENERGI- OG KLIMASITUASJONEN I ÅMLI I DAG STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIBRUK I KOMMUNEN Energibruk i Utviklinga av energibruk i perioden Energibruk i Åmli samanlikna med dei andre kommunane i Aust-Agder Energibruken i hushalda i Aust-Agder Energibruk i tenesteyting KLIMAGASSUTSLEPP I KOMMUNEN Klimagassutslepp i Klimagassutslepp i Aust-Agder Utviklinga av klimagassutslepp i perioden Stasjonær forbrenning Mobil forbrenning Prosessutslepp KLIMAREKNESKAP OG CO CO 2 -binding i skog Anna binding av CO Klimagassrekneskap for Åmli-samfunnet OPPSUMMERING Energibruk og utslepp av klimagassar STASJONÆR OG MOBIL ENERGIBRUK I KOMMUNAL DRIFT STASJONÆR ENERGIBRUK I KOMMUNAL EIGEDOM MOBIL ENERGIBRUK I KOMMUNAL DRIFT KLIMAGASSREKNESKAP FOR KOMMUNAL DRIFT UTNYTTA LOKALE ENERGIRESSURSAR VASSKRAFT BIOBRENSEL AVFALL OG AVFALLSHANDTERING POTENSIALE FORNYBAR ENERGI I KOMMUNEN VASSKRAFT SKOGBRUK OG BIOBRENSEL ANDRE ENERGIKJELDER/FORMER Varmepumper Solvarme Vindkraft NETTILGANG OG NETTKAPASITET ENERGI- OG KLIMAUTVIKLINGA FRAM MOT STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIBRUK FRAM MOT DIREKTE KLIMAGASSUTSLEPP FRAM MOT MÅLSETTINGAR OVERORDNA MÅLSETTINGAR Målsettingar - kommunen som samfunnsutviklar Målsettingar - kommunal verksemd...33 Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 5

6 9 HANDLINGSPLAN TILTAK - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLAR Utnytte vasskrafta og andre energikjelder i kommunen Redusere klimagassutsleppet Haldningsskapande arbeid TILTAK - KOMMUNEN SOM KOMMUNAL VERKSEMD Effektiv energibruk i bygg og anlegg Redusere energibruk og klimagassutslepp Auke kunnskapen om energi og klima Auke bruken av ny fornybar energi i eigne bygg GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING...41 VEDLEGG...43 VEDLEGG 1 GENERELT OM KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGAR...43 Klimautfordringar...43 Energiutfordringar...45 Felleskommunale og lokale energi- og klimautfordringar...46 VEDLEGG 2 ENERGI- OG KLIMAUTFORDRINGAR GLOBALT, NASJONALT OG REGIONALT...49 Globale klimautfordringar...49 Nasjonale målsettingar...49 Energiplan for Agderregionen...51 VEDLEGG 3 ENERGI- OG KLIMADATA - STATISTIKK OG BAKGRUNN...52 Stasjonært energibruk Alternativ prognose stasjonært energibruk Mobilt energibruk VEDLEGG 4 KJENTE UTBYGGINGSPLANAR FOR FRITIDSBUSETNAD I ÅMLI KOMMUNE...57 VEDLEGG 5 DIREKTE KLIMAGASSUTSLEPP VEDLEGG 6 NORMTALANALYSE AV KOMMUNALE BYGG...60 Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 6

7 1 Planprosessen og oppbygning av planen Kommunestyret har gjort vedtak om å utarbeide energi- og klimaplan for Åmli kommune, og det blei bestemt at plantypa skulle vere ein temaplan. Kommunestyret hadde ønskje om at planen skal omhandle følgjande: Kommunen som bedrift og bygningseigar Binding av CO 2 i skog Produksjon av biobrensel Bruk av trevirke Varmeproduksjon for Åmli sentrum Næringsliv, privathushald og elektrisitetsproduksjon Åmli som klimanøytral kommune Haldningsskapande arbeid Avfallsbehandling Transport Det blei vidare bestemt at planutkastet skulle leggjast fram for kommunestyret for endeleg godkjenning innan første halvår For utarbeiding av planutkast blei følgjande arbeidsgruppe oppnemnt av kommunestyret: Jens Magne Føreland, leiar Tellef Olstad, Ordførar Ingeborg Anderssen, formannskapet Ola Martin Retterholt, formannskapet Olav Kleivene, Grønn varme Agder I tillegg har følgjande deltatt frå administrasjonen i kommunen: Olav Vehus, skogbruksrådgjevar og sekretær Jan Terje Jansen, ingeniør teknisk avdeling Utarbeidinga av planen er støtta av ENOVA, og konsulentfirmaet Nettkonsult v/ Arild Olsbu har medverka i arbeidet. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 7

8 2 Energi- og klimasituasjonen i Åmli i dag Når det gjeld areal er Åmli kommune på km 2. og er dermed ein av dei største kommunane i Aust-Agder i utstrekning. Per var talet på innbyggjarar Åmli er ein typisk skogkommune, og den største industribedrifta i Åmli er Bergene Holm. Offentleg forvaltning og anna tenesteyting dei klart dei største næringane målt etter talet på tilsette. Åmli kommune er ein innlandskommune med eit relativt kaldt vinterklima og til dels høge sommartemperaturar. Kommunen ligg i høgdelaget frå ca m.o.h. To større vassdrag gjeng gjennom kommunen. Nidelva har sitt utspring i Tokke i Telemark, og Tovdalselva har sitt utspring i heieområda aust for Setesdalen i Valle kommune. Kommunen har til dels stor gjennomgangstrafikk, då i fyrste rekke knytt til Rv. 41 (Telemarksvegen) og Rv. 415 frå Fianekrysset på E 18 til Gjermoneskrysset ved Rv. 41. Begge desse vegane har stor trafikk både av personbilar og tungtransport. Når det gjeld tungtransport, er all transport inn og ut frå storsagbruket Bergene Holm Nidarå på Simonstad innom ein eller begge desse vegane. Åmli kommune har mykje spreidd busetnad, men har også fleire tettstadar der Kyrkjebygda er klart det største sentret. I tillegg må Dølemo, Nelaug og Selåsvatn nemnast som har kommunale ordningar knytt til vatn og avlaup. 2.1 Stasjonært og mobilt energibruk i kommunen Energibruk blir ofte delt inn i stasjonær og mobil energibruk. Stasjonær energibruk omfattar energi som blir nytta i hushald, fritidsbusetnad, landbruk, industri og tenesteyting. Mobil energibruk er energi som blir nytta i vegtrafikk, samt anna mobil forbrenning (anleggsmaskiner og motorreiskapar) Energibruk i 2007 Figur 2.1 viser fordelinga av det totale energibruket i kommunen på forskjellege grupper. Industri er ein viktig sektor i kommunen og utgjorde heile 41 % av det totale energibruket. Bergene Holm er den desidert største industribedrifta i kommunen. Av andre bedrifter kan Norsk Biobrensel, som produserer brikettar, nemnast. Statistikkgrunnlaget er henta frå statistisk sentralbyrå (SSB) og Agder Energi Nett. I 2007 var den totale stasjonære energibruken i Åmli 82,9 GWh, av dette var 46,3 GWh biobrensel, 35 GWh elektrisitet, 1,3 GWh petroleumsprodukt og 0,3 GWh gass. Dette vil sei at i 2007 blei 56 % av energibruken i kommunen dekt av biobrensel. Dei som brukte mest biobrensel var industrien. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 8

9 Figur 2.1 Energibruk for perioden 2007 delt på dei ulike brukargruppene Utviklinga av energibruk i perioden Den totale direkte energibruken i Åmli kommune har stege frå 97,4 GWh til 124,6 GWh i perioden 2000 til 2007, sjå figur 2.2. Det er vegtrafikk og anna mobil forbrenning (anleggsmaskiner og motorreiskap) som utgjer den mobile energibruken. Mobil energibruk har i perioden stege med 19 %, medan stasjonær energibruk har stege med 33 % i same periode. Elektrisitetsbruken hadde ein nedgang i 2003, årsaka til det var sannsynlegvis dei høge straumprisane dette året. Figur 2.2 Utviklinga i stasjonær og mobil energibruk for perioden Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 9

10 Innan mobile energibruk hadde anna mobil forbrenning ei auke i I følgje SSB var årsaka til dette hovudsakleg nye og betre rapporteringsrutine for statistikken til SSB. Stasjonær energibruk kan delast på dei ulike brukargruppene hushald, tenesteyting, landbruk, fritidsbustadar og industri. Industrien var den største brukaren av energi i kommunen og brukte 51 GWh i 2007, sjå tabell 2.1. Fordelinga av energibruk i 2007 mellom brukargruppene var 62 % for industri, 24 % for hushald, 11 % for tenesteyting, 2 % for fritidsbustadar og 1 % for primærnæringa. Tabell 2.1 Stasjonær energibruk i perioden 2000 til 2007 delt på brukargrupper Hushald Tenesteyting Landbruk Fritidsbustadar Industri Totalt Dersom ein delar den stasjonære energibruken på energiberarane; elektrisitet, petroleumsprodukt, gass og biobrensel, ser ein i tabell 2.2 at biobrensel utgjer over 50 % av energibruken i kommunen i Det er industrien som er den største brukaren av biobrensel i kommunen og hadde eit forbruk på 40,6 GWh i 2007, medan hushalda brukte 5,7 GWh. Industrien sin bruk av bioenergi er rivningsavfall til varmeproduksjon. Dette skal dermed haldast utanom rekneskapet som gjeld primær skogproduksjon og energibruk. Tabell 2.2 Stasjonært energibruk i perioden 2000 til 2007 delt på energiberarar Elektrisitet Petroleumsprodukt Gass Biobrensel Totalt Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 10

11 2.1.3 Energibruk i Åmli samanlikna med dei andre kommunane i Aust- Agder Figur 2.3 viser den totale bruken av energi per innbyggjar for alle kommunane i Aust-Agder i Åmli kommune har det nest høgste forbruket med kwh/innbyggjar. I hovudsak skuldast det høge stasjonære energibruket eit høgt forbruk i industrien. I figurane 2.4 og 2.5 kjem det fram at kommunen ligg omtrentleg på same nivå som andre kommunar i fylket. Figur 2.3 Stasjonær og mobil energibruk per innbyggjar for kommunane i Aust-Agder i Energibruken i hushalda i Aust-Agder Figur 2.4 viser gjennomsnittleg energibruk per hushald i kommunane i Aust-Agder i 2007 (tala er ikkje temperaturkorrigerte). Åmli ligg forholdsvis høgt med kwh/hushald. Dette er høgare enn gjennomsnittet for Aust-Agder. Ein medverkande årsak til dette kan vere at Åmli kommune har heile 93 % einebustader, medan gjennomsnittet for Aust-Agder er 82 %. Vidare kan ein eldre bygningsmasse med dårleg isolasjon også vere ein årsak til at energibruken i Åmli er høg i hushalda. I tillegg er det eit typisk innlandsklima i Åmli med relativt kalde vintrar. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 11

12 Figur 2.4 Gjennomsnittleg energibruk per hushald i alle kommunane i Aust-Agder i 2007 (tala er ikkje temperaturkorrigerte) Energibruk i tenesteyting Figur 2.5 viser energibruk i tenesteyting per innbyggjar i alle kommunane i Aust-Agder i 2007 (tala er ikkje temperaturkorrigerte). I forhold til Aust-Agder fylke totalt har Åmli ein lågare stasjonær energibruk i tenesteyting per innbyggjar. I 2007 utgjorde denne energibruken kwh/innbyggjar. Figur 2.5 Energibruk i tenesteyting per innbyggjar i kommunane i Aust-Agder i 2007 (tala er ikkje temperaturkorrigerte). Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 12

13 2.2 Klimagassutslepp i kommunen Berekningane av klimagassutslepp omfattar berre direkte klimagassutslepp. Det vil sei utslepp i samband med stasjonær forbrenning, prosessutslepp og transport i kommunen. Indirekte klimagassutslepp er utslepp som skjer andre stader på kloden i samband med produksjon og transport av varer og tenester til Åmli kommune. Årsaka til at indirekte klimagassutslepp ikkje er tatt med, er at det ikkje eksisterer god nok statistikk på området Klimagassutslepp i 2007 Det direkte klimagassutsleppet i Åmli kommune var i 2007 totalt på tonn CO 2 - ekvivalentar. Figur 2.6 viser at mobil forbrenning sto for det største direkte klimagassutsleppet i Åmli kommune i 2007, og utgjorde 68 % av det totale klimagassutsleppet i kommunen. Viktige transportvegar i kommunen er Rv. 41 (Telemarksvegen mellom Kristiansand og Kviteseid) og Rv. 415 mot Tvedestrand. 67 % av den totale persontrafikken (hhv. 46 % og 21 %) og 71 % (hhv. 46 % og 25 %) av den totale tungtransporten i kommunen køyrar på desse to vegane. Landbruket sto for 21 % av det direkte klimagassutsleppet i 2007 i Åmli kommune. Figur 2.6: Klimagassutslepp i Åmli i 2007, delt på brukargruppe/aktivitet. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 13

14 2.2.2 Klimagassutslepp i Aust-Agder Figur 2.7 viser direkte klimagassutslepp per innbyggjar i alle kommunane i Aust-Agder og Noreg i Det er berre Lillesand og Bygland kommune, samt landet Noreg, som har eit høgare utslepp per innbyggjar enn Åmli. Figur 2.7 Klimagassutslepp per innbyggjar (tonn CO 2 -ekvivalenter/innbyggjar) i kommunane i Aust-Agder, fylket og landet i Åmli har stor gjennomgangstrafikk på RV41 og RV415 som bidrar til utslepp av klimagassar. I tillegg dreg godstrafikken til og frå Bergene Holm Nidarå opp utsleppa (om lag 60 vogntog i døgnet). Åmli er ein vidstrakt kommune med store avstandar, og dette gjer at folk i stor grad er avhengige av å bruke bil Utviklinga av klimagassutslepp i perioden Utviklinga i klimagassutslepp i kommunen blir vist for perioden i figur 2.8. Statistikkgrunnlaget er henta frå statistisk sentralbyrå (SSB). Det er ei markant auke i bruken av bil i heile perioden, medan det er ein liten nedgang i klimagassutslepp frå prosess og stasjonær forbrenning. Figur 2.8: Klimagassutsleppet i Åmli , delt på brukargrupper/aktivitetar. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 14

15 2.2.4 Stasjonær forbrenning Klimagassutslepp frå stasjonær forbrenning har vore lave i perioden 1991 til Størst var dei i 2005 då utsleppa var på totalt tonn CO 2 -ekvivalenter. Det er hushalda som har hatt det høgste utsleppet av klimagassar dei seinare åra, bortsett frå i 2005 då industrien hadde ein topp. Dersom ein ser bort frå industri har det vore ein nedgang i klimagassutslepp frå stasjonær forbrenning i perioden Mobil forbrenning Figur 2.9 viser utviklinga i klimagassutslepp frå mobil forbrenning. Figuren viser at det har vore ein jamn stigning i perioden I følgje SSB er årsaka til den markerte stigninga i annen mobil forbrenning i 2005 hovudsakleg nye og betre rapporteringsrutine for statistikken til SSB. Utstyr som inngår i annen mobil forbrenning er mellom anna snøscooterar, småbåtar og motorreiskap som traktorar, grasklipparar og motorsager. Figur 2.9 Klimagassutslepp frå mobil forbrenning (tonn CO 2 -ekvivalentar) delt på brukargrupper/aktivitet Prosessutslepp Figur 2.10 viser utviklinga i klimagassutslepp frå prosessutslepp. I Åmli kommune er det landbruket som står for den største delen av prosessutsleppa. I perioden har det vore ein nedgang i alle aktivitetane. Figur 2.10 Klimagassutslepp frå prosess (tonn CO 2 -ekvivalentar) delt på brukargrupper/aktivitet. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 15

16 2.3 Klimarekneskap og CO CO 2 -binding i skog Betydinga av CO 2 -binding i skog blir mykje diskutert. Med gjengse metodar kan ein rekne ut at skogstilveksten i Åmli bind tonn CO 2 -ekvivalentar årleg. Dette er altså CO 2 som er bunde og dermed er lagra i trevirket inntil det blir brent eller rotnar. Figur 2.11 viser klimagassutsleppa og CO 2 -binding i skog for den enkelte kommune i Aust- Agder. Berekninga er basert på tal frå Olav Kleivane ved Fylkesmannen i Aust-Agder. 200 CO 2 regnskap tonn CO2 ekvivalenter Bygland Lillesand Arendal Tvedestrand Risør Åmli Froland Birkenes Gjerstad Grimstad Vegårshei Evje og Hornnes Iveland Valle Bykle CO2 binding i skog Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobile kilder -150 Figur 2.11 Figuren viser CO 2 -binding i skog i Aust-Agder. Stortingsmelding nr 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen, Klimakur 2010 og SFT tiltaksanalyse frå 2007 viser at mange av dei rimelegaste tiltaka for å redusere utslepp av klimagassar er knytt til CO 2 -binding i skog, bruk av tre som byggemateriale og bruk av bioenergi. Skogen er ein dei viktigaste ressursar i Åmli. Den gir grunnlag for mange arbeidsplassar og gir stor verdiskaping. Det er viktig med gode rammevilkår for at skogen skal bli skjøtta på ein forsvarleg måte og at produksjonen skal gi ein positiv klimagevinst. Berekning av CO 2 -bindinga i skogen kan gjerast på fleire måtar. Vi har brukt ein nøktern vurdering som er ganske lik den Skog og Landskap nyttar når dei bereknar Noreg sin totale CO 2 -binding i skog til ca 27 millionar tonn. Det er grunn til å tru at det vil bli lagt større vekt på skogen i tida som kjem. Dette var mellom anna viktig på klimamøtet i København, der det ikkje blei konkrete resultat. I Åmli er det produktive skogarealet på daa. Brutto tilvekst er på m 3 og volumet 4,0 million m 3. Produksjonsevna blei satt til m 3 Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 16

17 I perioden var snittet på avverking m 3 pr. år. I tillegg kjem ved og trevirke til eige bruk, anslått til m 3 pr. år. Legg ein til 15 % for topp og avfall, blir den årlege avgangen m 3. I høve til Landsskogtakseringa sine tal har volumet i skogen auka med m 3 kvart år. Etter år 2000 har avverkinga vore langt lågare. Det fører til at ståande volum aukar kraftig Anna binding av CO 2 Eksisterande bygningsmasse bygd av tre bind betydelege mengder CO 2. Substitusjonseffekt: dersom betong blir erstatta med tre som byggemateriale reknar ein ei binding på 0,4 kg CO 2 pr kg auka bruk av trevirke. Binding gras og åkerareal. 1 daa sukkerroer bind 1,7 tonn CO 2. Om ein reduserar dette med 2/3, vil jordbruksarealet i Åmli binde tonn CO 2 årleg. I Åmli blir det produsert 380 GWh fornybar kraft i eit normalt år. Dette tilsvarer kwh per innbyggjar. Samanlikna med kraft produsert i EU, basert på ikkje fornybar energi, gir denne kraftproduksjonen ein utsleppsreduksjon på tonn CO Klimagassrekneskap for Åmli-samfunnet Dersom ein berre ser på klimagassutsleppet i kommunen er dette relativt høgt på grunn av stor aktivitet i landbrukssektoren, samt utvikling av Åmli som ferieområde noko som fører til auka trafikk til hytteområda. Dersom ein ser klimagassutsleppet i samanheng med CO 2 - binding i skog, og tek med verknaden av fornybar kraftproduksjon i kommunen, så bidrar Åmli kommune stort på den positive sida i den nasjonale klimagassrekneskapen. Figur 2.12 Figuren viser balansen for klimagassutslepp i Åmli-samfunnet. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 17

18 2.4 Oppsummering Energibruk og utslepp av klimagassar I 2007 utgjorde den totale energibruken i kommunen 124,6 GWh. Den stasjonære forbrenninga sto for 67 % av energibruken. Det direkte klimagassutsleppet i Åmli kommune var i 2007 totalt på tonn CO 2 - ekvivalenter. Mobil forbrenning stod for heile 68 % av klimagassutsleppet dette året. Tabell 2.3 Tabellen gir ein samanstilling av klimagassutsleppa og energibruken i Åmli kommune i Kommunen som samfunnsutviklar Energi- og klimastatus 2007 Utslepp frå stasjonær forbrenning Utslepp frå prosessutslepp Utslepp frå mobil forbrenning Energibruk, stasjonær forbrenning Energibruk, mobil forbrenning 735 tonn CO 2 -ekvivalenter tonn CO 2 -ekvivalenter tonn CO 2 -ekvivalenter 83,1 GWh 41,5 GWh Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 18

19 3 Stasjonær og mobil energibruk i kommunal drift 3.1 Stasjonær energibruk i kommunal eigedom Kommunen sin bygningsmasse har eit oppvarma areal på m 2. Av dette blir m 2 varma opp med elektrisitet og m 2 i kombinasjon med varmepumpe. Resten blir varma opp med olje. I 2009 var forbruket av elektrisitet på kwh i kommunal eigedom. I tillegg har kommunen ansvar for drift av vassforsyning og avlaupsanlegg, og må dekke straum til gatelys og vegstasjon. Denne energibruken var på kwh i Det er laga ein normtalanalyse for kommunale bygg som viser at det er eit potensiale for å effektivisere energibruken med 8 %, sjå tabell 2.4. For meir informasjon om normtalanalysen kan ein sjå vedlegg 6. Tabell 3.1 Tabellen gir ein oversikt over ENØK-potensiale i kommunale bygg i Åmli. Total Energibruk 2009 Oppvarma areal ENØK Normtal Potensial Potensial Potensial Type bygg kwh/år (m 2 ) (kwh/m 2 ) (kwh/år) % (kr/år) Skular Barnehagar Sjukeheimar Kontorbygg Kultur-/idrettsbygg Kommunale bustadar Kyrker SUM Det totale sparepotensialet i energibruken per år er rekna til ca. 0,26 GWh som gir eit økonomisk sparepotensial på omlag kroner per år med ein antatt energipris på 70 øre per kwh inkludert nettleige og avgifter. I forhold til energibruken i dei kommunale bygga, som er på ca. 3,1 GWh, blir den totale energibruken for dei utvalte bygga redusert med omlag 8 %, dersom ENØK-tiltaka blir satt i verk for dei bygga som har eit potensial for å redusere sitt forbruk. Utrekningar som er gjort i samband med normtalanalysa i tabellen over må sjåast på som rettleiiande verdiar, sidan det ikkje er utført inngåande analyse av kvart enkelt bygg. 3.2 Mobil energibruk i kommunal drift Det kommunale rekneskapet viser at bruken av drivstoff i kommunal teneste er ca liter per år. Dette omfattar kommunen sine eigne køyretøy og køyring av privat bil i teneste. I tillegg kjem drivstoff ved bruk av fly, drosje mv. som ikkje er medrekna. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 19

20 3.3 Klimagassrekneskap for kommunal drift Det er ikkje oppgjeve tal for bruk av fyringsolje. Ut i frå det reknar ein med at oppvarminga i det vesentlegaste er dekt av elektrisitet. Utslepp av klimagassar i samband med kommunal drift er berekna til å vere 481 tonn CO 2 - ekvivalentar. Det er energibruken i bygg og anlegg som har størst utslepp av klimagassar i den kommunale drifta. For elektrisitet er det nytta 106 g CO 2 /kwh basert på Nordisk miks (kjelde: Nordel og PointCarbon). Figur 3.1 Klimagassrekneskap for den kommunale drifta i Åmli kommune. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 20

21 4 Utnytta lokale energiressursar Mange av dei fornybare energikjeldene som vatn, bioenergi, sol, geovarme, temperatur i luft og vatn, samt vindressursar kan nyttast i alle kommunar i Noreg, men det er ikkje alle stader det er økonomisk fornuftig å bruke desse ressursane. 4.1 Vasskraft Det er fire eksisterande vasskraftverk i kommunen med samla midlare årsproduksjon på 362,4 GWh. Data om kraftverka er vist i tabell 2.5. Kommunen har to verna vassdrag: Vegårsheivassdraget frå 1986 og Tovalsvassdraget frå 2005/2009. For Tovdal gjeld vernet hovudstrengen medrekna nedbørsfeltet. Utvidinga av vernet i 2009 gjaldt strekninga frå Herefossfjorden til utløpet. Tabell 4.1 Eksisterande store vasskraftverk. Namn på kraftstasjon Installert effekt [MW] Gjennomsnittleg årsproduksjon [GWh] Satt i drift Eigar Kjelde Jørundland Agder Energi Produksjon K1 Flatenfoss 12 64,6 K2,K16 Åmli kraftverk, Agder Energi 23 92, Nidelv og Gjøv Produksjon K1,K16 Sum 362,4 Kjelder: K1:Agder Energi Produksjon, K2: K16:Oversikt NVE (2009). Det er tre eksisterande småkraftverk med samla årleg middelproduksjon på 16,4 GWh. Data om kraftverka er vist i tabell 2.6. Tabell 4.2 Eksisterande små vasskraftverk. Namn på kraftstasjon Installert effekt [MW] Gjennomsnittleg årsproduksjon [GWh] Satt i drift Geografisk plassering Kjelde Harstveitbekken kraft AS 1,800 5, Harstveit K10, K17 Nasvatn 0,990 7, Tovdal K16, K17 Stedjeåna småkraftverk 1,200 3, Sum 16,4 Mjaaland i Gjøvdal K12, K16, K17 Kjelder: K10:Oversikter (2009), K12: Lokal energiutredning 2006, K16:Oversikt NVE (2009), K17:Oversikt AEN (2009). Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 21

22 4.2 Biobrensel Balansekvantumet i kommunen er fm 3, delt på 25 % gran, 69 % furu og 6 % lauvtre. Energipotensialet i tilveksten er rekna ut til å vere 33,2 GWh i følgje den lokale energiutgreiinga for I modellen for utrekning av energimengde i tilveksten er det lagt vekt på at berre ein forsiktig mengde skogvirke kan nyttast til brensel, og at gran berre blir nytta i liten grad til ved. Figur 4.1 viser hogst av ulike tretypar for perioden 2000 til Hogst for sal i kommunen hadde eit maksimum i 2001 på fm 3. I 2008 var hogsten fm 3. Hogs til ved utgjer ein liten del av avverkinga. SSB stoppa å gi ut statistikk for hogst av ved etter Figur 4.1 Kvantum hogst av skog i Åmli kommune 4.3 Avfall og avfallshandtering Avfall frå hushald kan gjenvinnast i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning til energiformål. Det er eit nasjonalt miljømål å gjenvinne totalt 75 % av avfallet (både frå hushald og anna avfall) innan 2010, og det langsiktige nasjonale målet er 80 % gjenvinning. I 2008 blei det i følgje SSB produsert 361 kg avfall per innbyggjar frå hushald i Åmli kommune. Dette var lågare enn både snittet i Aust-Agder som var 431 kg og i Noreg som var 434 kg. Åmli kommune nyttar det interkommunale renovasjonsselskapet Indre Agder og Telemark Avfallsselskap (IATA). Renovasjonsselskapet omfattar kommunane Åmli, Nissedal, Drangedal og Nome, og kommunane i denne regionen har lik utsorteringsgrad. I følgje SSB sorterte Åmli kommune ut 72 % av avfallet frå hushald i Sorteringsprosenten omfattar den delen av avfall frå hushald som gjekk til materialgjenvinning, ombruk og kompostering. Dette er høgare enn både fylket og landet som gjennomsnittleg sorterte ut 57 % og 52 %. Dei resterande 28 % av avfallet frå hushald i Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 22

23 Åmli blei deponert i 2008, og energipotensialet i dette avfallet var 0,42 GWh dersom det hadde blitt energigjenvunne i eit forbrenningsanlegg. Høg gjenvinningsgrad gjer at det blir mindre deponi å hente ut gass frå. På toppen av dette er avfallsmengda per innbyggjar låg. Restavfallet blir deponert ved anlegget i Treungen. Det blir henta ut metangass frå deponiet og den blir utnytta til elektrisitetsproduksjon. Matavfall blir omdanna til jordforbedringsmiddel, økologisk våtgjødsel til landbruk, samt at biogassanlegget produserer straum. For bygg som kommunen eig og driv blir det betalt ei samla renovasjonsavgift på kr per år. Dersom ein hadde valt abonnement med utvida sorteringsgrad, men utan å justere mengda restavfall, ville det ha kosta kr ekstra. Gebyr for storhushald og vanleg hushald er vanskeleg å samanlikne direkte så langt det gjeld restavfall. Det ser ut til å vere ein skilnad når det gjeld visse typar sortert avfall, ved at storhushald må betale ekstra samanlikna med vanleg hushald. Når det gjeld nasjonale målsettingar innan gjenvinning er det eit miljømål å gjenvinne totalt 75 % av avfall (både avfall frå hushald og anna avfall) innan 2010, og det langsiktige nasjonale målet er 80 % gjenvinning. Noreg er som følgje av sitt medlemskap i EØS plikta til å følgje EU sitt direktiv om avfallshandsaming. Frå juli 2009 blei det derfor forbode å deponere brennbart avfall også i Noreg. Dette inneber at avfallsdeponi i framtida berre vil bli nytta i avgrensa form, og energigjenvinning vil vere meir aktuelt for å løyse avfallsutfordringane. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 23

24 5 Potensiale fornybar energi i kommunen 5.1 Vasskraft Det er utarbeida ein eigen kommunedelplan for bygging av små kraftverk i Åmli, Kommunedelplan Små vasskraftverk i Åmli kommune, Planen gjer potensial for lokal kraftproduksjon synleg. Ei oppsummering av denne kartlegginga viser eit stort potensial i Åmli kommune, vist i tabell 3.3. I Åmli kommune er det eit potensial for å utvide eksisterande Jørundland kraftverk med ca. 8 GWh, men dette gjeld dersom minstevassføringa som i dag er pålagt vert kutta ut. Dette har kommunen protestert på. Kilandsfossen er til sakahandsaming i OED, og har eit potensial på 40 GWh. Tabell 5.1: Teknisk nyttbart potensial (Tabell frå kommunedelplan) Vassdragsfelt Sum potensiale (GWh) Sum tal på prosjekt Gjøv 26,1 14 Tovdal Skjeggedal 29 9 Nidelva 16,7 13 Sum Kilde: Kommunedelplan, Små vasskraftverk i Åmli kommune 5.2 Skogbruk og biobrensel Som det går fram i kapitel 2.9 har Åmli store ressursar frå skogen som kan nyttas til bioenergi. Av potensialet på 33,2 GWh, vert berre 5,2 GWh nytta som ved til private bustader og hytter (SSB 2008). Etter 2005 er det ikkje offisielle tal som viser sal av ved ut av kommunen. Skiftande regjeringar driv gjennom SF Enova eit målretta arbeid for å redusere energibruken og auke bruken av ny fornybar energi. Regjeringa har sett eit mål på 14 TWh ny bioenergi innan Dette gir: Reduserte utslepp av klimagassar Næringsutvikling i distrikta Sikrar energiforsyninga Gir opne kulturlandskap og meir intensiv skogpleie For å ta i bruk bioenergi i større omfang, må det byggast ut fjernvarme og lokale energisentralar. Alle dei større byane har nå fått eller er i gang med utbygging av fjernvarme. Dette er kostbart og krev stor konsentrasjon av varmebehovet for å være lønsamt med dagens energiprisar. Lokale energisentralar er varmesentralar som dekker behovet for romoppvarming og tappevatn til eit eller fleire bygg som ligg nær kvarandre. Det må være vassboren varme i bygga for at dette er mogeleg. Enova har kartlagt potensialet for lønsam konvertering frå olje Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 24

25 og elektrisitet til bioenergi i lokale energisentralar til 6 TWh. I Åmli har vi fleire område der bygga har vassboren varme og det i dag brukast elektrisitet til oppvarming. Åmli skule og ÅPOS har tariff for Utkoplbar kraft (UK). Dette er ei ordning som gjev svært låg nettleie, 3-9 øre/kwh når kunden har eit alternativ (oftast gass eller olje). Dersom tilhøve i nettet krev det, kan netteigaren med 24 timars varsel krevje at kunden koplar over til sin reservekjele. I 2009 vart det vedtatt at denne tariffen skulle fasas ut frå Det betyr normal nettleige og høgare kostnad ved bruk av elektrisitet til oppvarming frå 2012 for desse kundane. Teoretisk kan alle bygga med vassboren varme konverterast til en form for bioenergi. Praktiske og økonomiske forhold må kartleggast meir detaljert dersom ein ønskjer å legge om energibruken i desse bygga. Ut i frå erfaringar, er det større bygg med stort varmebehov som er mest aktuelle. Også mindre bygg kan knytast til, dersom det ikkje vert for langt å legge varmerøyra. Åmli skule Då Åmli skule vart renovert i 2006, vart all oppvarming av rom og tappevatn bygd for vassboren varme. Politikarane tok ekstrakostnaden med vassboren varme for å vere meir fleksible med tanke på energiberar, enn om det bare vart nytta panelomnar som tidlegare. Som ein del av SNU- Åmli prosjektet, vart det danna ei gruppe kalla Bondevarme. Denne gruppa fekk laga ei forprosjekt der bruk av bioenergi på skulen vart utreda. Gruppa hadde kontakt med administrasjon og politikarar, og i desember 2006 vedtok kommunestyret å be om tilbod på alternativ energi. Det kan vere ulike grunnar til at ikkje dette vedtaket er fylgt opp. Så snart planane for skuleområdet, med tanke på kunstgrasbane og mogeleg konvertering av fleire bygg er avklart, bør det lagast ein vurdering av energibruken for heile skuleområdet. Denne vurderinga må klarlegge behovet for effekt og energi. Når dette er klart bør vedtaket frå 2006 gjennomførast. Sentrum med ÅPOS og nytt administrasjonsbygg. Det er berre ÅPOS og dei nye kommunale bustadene ved Solhaug som har vassboren varme i sentrum. Det er naturlig at det nye administrasjonsbygget og andre nye bygg i området får vassboren varme. Det bør lagast ein varmeplan for dette området, der det blir vurdert om ein kan få ei felles energiforsyning til eksisterande og nye bygg. Bioenergi eller bruk av varmepumpe er alternativa. Det vil vere mange usikre faktorar i ei slik vurdering, t.d. prisutvikling på energi og vidare utbygging til handel eller bustader. Nye bustader vil krevje svært lite energi, det betyr at einebustader ikkje er svært aktuelle som kundar på eit nærvarmenett. Blokker og rekkehus kan vere aktuelle. Konvertering av eldre bygg til vassboren varme er i dag berre aktuelt ved ombygging og rehabilitering. Timmerodden og Hegna industriområde. Dei kommunale bustadene på Timmerodden har vassboren varme. Dersom verksemda på Hegna industriområde hadde behov for oppvarming av en større del av arealet på kvm kunne det vere grunnlag for eit mindre biobrenselanlegg i dette området. Jordøya industriområde. Kommunen arbeider med reguleringsplan for nytt industriområde på Jordøya. I følgje lokal energiutrening 2009 frå AE-Nett kan energibehovet bli 17 GWh ved full utbygging av området. Bergene Holm drivsagbruk på Jordøya og har etablert stor varmeproduksjon basert på bioenergi til oppvarming av lokale og tørking av trelast. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 25

26 Kommunen kan gjennom aktiv bruk av planlova krevje vassboren varme i nye reguleringsplanar. Kommunen bør snarast undersøke om Bergene Holm ønskjer å levere varme til nye verksemder på området. Når ein byd fram området til nye verksemder, vil det vere eit gode at det er tilgang på fjernvarme. Særleg for verksemder som brukar mykje termisk energi kan det vere grunnlag for eit positivt samarbeid. 5.3 Andre energikjelder/former I Noreg er nesten all elektrisitetsproduksjon basert på vasskraft. Auka vasskraftproduksjon kombinert med fokus på energieffektivisering, overgang til andre varmekjelder og utbygging av vindkraft, gjer at Noreg mest sannsynleg vil ha overskot på kraft i åra framover. Utveksling av straum til kontinentet gjer vår grøne og karbonnøytrale elektrisitet svært attraktiv, og prisane vil auke. Elektrisitet er også energi med høg kvalitet som like effektivt kan nyttast til å utføre arbeid. Det betyr at det ikkje er like ressurseffektivt å varme opp med elektrisitet som med til dømes biobrensel. Det er derfor viktig at vi ikkje blir avhengig av straum til oppvarming Varmepumper Temperaturen i lufta ute og i ferskvatn er ressursar som kan nyttast i varmepumper. For luft kan det vere luft-til-luft eller luft-til-vatn varmepumper, medan ferskvatn kan nyttast i vatn-tilvatn varmepumper. Ei varmepumpe hentar opp energi frå varmekjelda til varmepumpa og forsterkar denne varmen før den blir nytta til oppvarming av tappevatn og rom i ein bustad eller eit større bygg. Ein ulempe er at temperaturen i varmekjelda gjeng ned når oppvarmings- behovet aukar. Ei varmepumpe inneber ein investeringskostnad, men fører samstundes til lågare driftsutgifter til oppvarming og/eller til varmt vatn. Grunnvarme kan også nyttast ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvatn blir brukt til oppvarming ved hjelp av varmepumper. Varme frå berggrunn kan gje 40 W pr m borehol (variasjon frå 20 til 80). Oppvarming og kjøling basert på lokale vassførekomstar eller berggrunn er tilnærma CO 2 -fri og kan gi vesentlege bidrag til reduksjon av klimagassutslepp. Det er eit godt potensial for å utvikle grunnvarme vidare som energiressurs i framtida, spesielt i nye bygg og i sentrale, tettbygde deler av kommunen Solvarme Passiv solenergi blir utnytta i dei fleste bygningar både til opplysing og oppvarming. Dersom ein er litt meir medviten, kan ein nytte større energimengder frå sola. Store vindauge mot sør og vest er enkle tiltak som vil auke utnyttinga av solenergien. Solfangarar bruker solenergien til å varme opp vatn, både til tappevatn og til oppvarming av huset. Solfangarar har ikkje vore særleg utbreidde i Noreg, men dei som er installert har gitt betydeleg reduksjon i elektriske utgifter. Teknologien er under utvikling og blir stadig meir effektiv. Solcellepanel er brukt vesentleg som alternativ straumforsyning på hytter. Også denne teknologien er i sterk utvikling og kan bli av større betyding som alternativ straumkjelde. Den årlege solinnstrålinga i Noreg varierer frå ca 700 kwh/m 2 i nord til 1100 kwh/m 2 i sør. Dette svarer til % av innstrålinga ved ekvator. På grunn av at variasjonane over døgnet og året er så store, frå 8,5 kwh/m 2 på ein skyfri sommardag til 0,02 kwh/m 2 ein overskya vinterdag, ligg utfordringa i å nytte energien på ein rasjonell måte Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 26

27 ( Figur 5.1 viser høve mellom solinnstråling og varmebehovet i ulike deler av Noreg. Figuren viser at det er noko større potensial i Sør-Noreg enn i Nord-Noreg for å utnytte solvarmen. Figur 5.1 Potensial for utnytting av solinnstråling ( Vindkraft Vindkraft er ein fornybar energi som kan nyttast i større grad der det er vindressursar. Produksjonen kan variere mykje over kort tid og egner seg derfor best i kombinasjon med vasskraft som har betre reguleringsevne pga oppdemming. NVE har utarbeida eit vindatlas som viser ressursane for vindkraft i Noreg. 6 Nettilgang og nettkapasitet Utbygginga og dimensjonering av det elektriske linjenettet i Åmli har vore basert på å mate inn produksjon frå storskala kraftutbyggingar og sikre forsyning for det lokale forbruket. Tabell 6.1 Tabellen viser nedbørsfelt og linjenett i Åmli kommune. Nedbørfelt Nidelva m/sidevassdrag unntatt Gjøv Gjøv m/sidevassdrag Hovedstreng Tovdalselva m/sidevassdrag Skjeggedalselva Skjeggedalselva m/sidevassdrag Linjenett Spenning/strekning 132 kv line Bøylefoss Høgefoss 22 kv line Bøylefoss Høgefoss m/sidegrein Solås Endepunkt 132 kv line Jørundland Mjåvatn 22 kv line trafostasjon Seljås Nesvatn Kryssing av 132 kv line ved Austenå 22 kv line Solås Dale 132 kv line Førevatn Mjåvatn 22 kv line Risdal Høgeli Linjenett Standard / ledig kapasitet Liten kapasitet, då lokal produksjon må matast inn på 22 kv lina Kan ikkje mate lokal produksjon på 132 kv lina via ledig trafo i kraftstasjon på 5 MW Liten kapasitet på 22 kv lina Liten kapasitet på 22 kv lina Liten kapasitet på 22 kv lina Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 27

28 Delar av nettet er prega av lange delstrekk med liten ledig kapasitet for meir innmating og i tillegg koplingspunkt mellom ulike delar av nettet som heller ikkje har tatt tilstrekkeleg høgde for utviklinga i seinare tid med behov for innmating av småkraft. Situasjonen har i periodar vore litt fastlåst mellom sentrale styresmakter, regionalt nettselskap og kommunen representert ved politisk leiing. Nye forskrifter som går på netttilknyting, fordeling av kostnader og rammevilkår for nettselskap har vore varsla, men så langt ikkje kome. Spesielt prinsippet førstemann til mølla har skapt betydeleg frustrasjon. Det har vore slik at ein kan kople på innmating frå småkraftverk utan anleggsbidrag så lenge det er ledig kapasitet, men når nettet er fullt slår kravet om anleggsbidrag inn for fullt. I mellomtida har nettselskapet gått vidare frå dei lokale energiutgreiingane og utarbeidd eigne småkraftutgreiingar, for å få eit betre grunnlag for å avgjere kva som skal gjerast med nettet ut frå situasjonen i dag og framtidig behov. Dette har gi arbeidet eit skikkeleg løft, og mellom anna resultere i at nettselskapet (Agder Energi Nett) ser på ei løysing på Austenå der planen er å kople den regionale og lokale forsyningslina saman i ein trafostasjon. Dersom dei lykkast med dette, vil det gjere det mogeleg å mate inn lokal produksjon på nettet både frå Tovdal og delar av Bygland. Tilkopling for framtidig produksjon frå Skjeggedal vil anten kunne gå i retning ei trafoløysing i øvre del av Birkenes eller bygging av ny line frå Austenå langsetter Brokelina. Ved å gå for dette vil nettselskapet langt på veg sleppe å auke kapasiteten på eksisterande linjestrekk, då straumen vil kunne køyrast alternative vegar. I tillegg vil sjølvsagt avstanden mellom koplingspunkta minke når ein etablerer nye linjer, og linjenettet blir mindre sårbart. Ei slik løysing vil derfor i tillegg føre til sikrare forsyning til straumkundane og sikrare levering for eksisterande og framtidig småkraftproduksjon. 7 Energi- og klimautviklinga fram mot 2020 For å kunne sei noko om korleis energi- og klimasituasjonen vil utvikle seg i framtida er det i dette kapittelet vist ein utvikling som tar utgangspunkt i situasjon i dag og gitte føresetnadar. Viktige kjelder til energi- og klimautviklinga er Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå (SSB), Klima- og forureiningsdirektoratet (tidlegare SFT), målsettingar i EU og Klimameldinga og kjennskap til lokale forhold. Det er berre hensiktsmessig å lage slike scenario for kommunen som geografisk område. 7.1 Stasjonært og mobilt energibruk fram mot 2020 Ein viktige føresetnad for energiprognosen er SSB sin midlare utviking av busetnad for perioden fram mot Per var det innbyggjarar i Åmli kommune. SSB har utarbeida framskrivingar av busetnaden fram til Desse er laga på kommunenivå, og inndelt i ulike vekstratar (høg, middels og låg). I prognosene er det nytta middels vekstrate frå SSB, og det er venta vidare vekst i busetnaden. Figur 7.1 viser både historisk og framtidig utvikling for stasjonært og mobilt energibruk delt på energiberarar. NVE har kome med klare føringar for prognosen i vegleiaren for dei lokale energiutgreiingane som blei reviderte våren Prognosen for venta utvikling i stasjonært energibruk i kommunen er basert på følgjande: SSB sin prognose for utvikling i busetnaden. Det vert nytta statistikk som bygg på middels nasjonal vekst, middels fruktbarheit, middels levealder og middels netto innvandring (alternativ MMMM) Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 28

29 Forbruket innan hushald, tenesteytande sektor og primærnæring per innbyggjar i kommunen blir holde konstant Forbruket i industrien blir holde uendra gjennom heile perioden I utviklinga for det mobile energibruket fram mot 2020 blir det tatt utgangspunkt i ei årleg auke på 1,5 % på all type trafikk og for alle kjelder. Talet byggjer på SFT sin rapport Reduksjon av klimagassar i Noreg: Ei tiltaksanalyse for Figur 7.1 Historisk og framtidig utvikling av stasjonært og mobilt energibruk (GWh) delt på energiberarar. Prognosen for stasjonært forbruk viser eit totalforbruk på 86,7 GWh i år Det er ei auke på 3,6 GWh frå Prognosen for mobilt forbruk viser eit totalbruk på 50,4 GWh i år Det er ei auke på 8,9 GWh frå Figur 7.2 viser historisk og framtidig utvikling i stasjonært og mobilt energibruk fordelt på brukargrupper. Prognosen omfattar perioden frå 2008 til Figur 7.2 Historisk og framtidig utvikling i stasjonært og mobilt energibruk (GWh) delt på brukargrupper. Frå 2007 til 2020 er det venta at hushald, tenesteytande sektor og landbruk vil auke energibruken i takt med auka i busetnaden. Dette vil utgjere 2,4 GWh for hushald, 1,1 GWh Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 29

30 for tenesteytande sektor og 0,1 GWh for landbruket. For mobilt energibruk er det venta at vegtrafikk vil auke med 6,2 GWh og annen mobil forbrenning med 2,7 GWh i same periode. Alternativ stasjonær prognose Det er venta ein betydeleg utbygging av fritidsbustadar i Åmli kommune i åra fram mot Dersom dette blir inkludert, samt at ein tar utgangspunkt i at nye innbyggjarar har 20 % lågare forbruk enn gjennomsnittet pga. nye krav til energieffektivisering, får man ein alternativ prognose for stasjonært energibruk som vist i figur 7.3. For liste over utbyggingsplanar sjå vedlegg 3. Føresetnadane for prognosen er gitt i vedlegg 2. Figur 7.3 Prognose der det er tatt omsyn til utbyggingsplanar for fritidsbusetnad og energieffektivisering. Med ein så stor utbygging av fritidsbusetnadar vil det bli ein kraftig auke i energibruk. I dette dømet er det bruken av elektrisitet som vil auke kraftig. Denne alternative prognosen for stasjonært forbruk viser eit totalforbruk på 120,4 GWh i år Forskjellen i energibruk er på 33,7 GWh i forhold til prognosen som ikkje tek omsyn til utbygging av fritidsbusetnadar. 7.2 Direkte klimagassutslepp fram mot 2020 Som underlag for klimagassutviklinga fram mot 2020 er framskrivingar i Klimameldinga, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFT sin rapport Reduksjon av klimagassar i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 studert. I vedlegg 2 er det gått nærmare inn på dei føresetnadar som er lagt til grunn for prognosen. Figurane under viser både historisk og framtidig utvikling for utslepp av klimagassar. I tillegg er Noreg sine plikter i forhold til Kyotoprotokollen merka samen med målsettinga i Klimaforliket frå januar Som nemnt i kap. 2.1 er det historiske talgrunnlaget henta frå SSB, og det viser en markant auke i bruk av bil i perioden , medan dette har stabilisert seg i den siste perioden. Utslepp frå stasjonær forbrenning følgjer utviklinga i energibruken, medan prosessutslepp frå avfallsdeponi blir redusert med 3 % årleg på grunn av deponiforbodet frå hausten Når det gjelder prosessutslepp frå industri og landbruk blir det truleg ein stabil aktivitet og dermed ingen endring frå det kjente 2007-nivået. For mobil forbrenning er det lagt opp til ei auke i klimagassutslepp på 1,5 %. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 30

31 Figuren under viser ein auke av klimagassutslepp i kommunen fram mot Den mobile forbrenninga utgjorde nesten 70 % av klimagassutsleppa i Åmli kommune i 2007, og ei auke i utslepp frå denne sektoren vil dermed føre til ein vidare auke i klimagassutslepp i perioden Figur 7.4 Prognose klimagassutslepp Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 31

32 8 Målsetjingar Det er utarbeida målsetjingar både i forhold til kommunen som bedrift og bygningseigar og i forhold til kommunen som samfunnsutviklar. Utviklinga vidare og utnytting av lokale ressursar har vore eit viktig område å få konkrete målsetningar på, og ikkje minst skogen sin betyding for binding av CO 2 og lokal næringsutvikling. For å oppnå målsetjinga om auka produksjon av småskala vasskraft er det særs viktig å auka kapasiteten i elektrisitetsnettet for å kunne transportere den nye kraftproduksjon ut av kommunen. Kommunen skal gå føre som eit godt eksempel i berekraftig drift og vil derfor satse på konkrete tiltak i samfunnet i staden for å satse på økonomiske verkemidlar som kjøp av straum med garanti på miljøvenleg opphav og kjøp av kvoter. Transportsektoren bidreg sterkt til klimagassutsleppet i Åmli, men her er ein avhengig av utvikling av ny miljøvenleg drivstoff og ny teknologi. Ei utbetring av bruer for auka akseltrykk er eit tiltak som kommunen vil fremje. 8.1 Overordna målsettingar Åmli kommune skal ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere eigne klimagassutslepp. Hovudmålet med planen er å få ein reiskap som medverkar til at kommunen tar eit heilskapleg omsyn i saker som vedkjem energi, klima og miljø i kommunen og samtidig er forankra i overordna nasjonale og fylkeskommunale målsettingar. Ved satsing på eksisterande og nye arbeidsplassar vil kommunen legge til rette for utnytting av lokale energiressursar på ein energieffektiv og miljøvennleg måte. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 32

33 8.1.1 Målsettingar - kommunen som samfunnsutviklar Åmli kommune skal:. 1. Tilrettelegge for småskala vasskraftproduksjonen og auke utnyttinga av andre alternative fornybare energikjelder i kommunen, i særleg grad bioenergi 2. Stabilisere klimagassutsleppet på dagens nivå og oppretthalde karbonlageret i kommunen. 3. Vere ein pådrivar for haldningsskapande arbeid i Åmli-samfunnet Målsettingar - kommunal verksemd Åmli kommune skal: 1. Effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med 10 %. 2. Arbeide for å redusere energibruken og klimagassutsleppet i all kommunal verksemd. 3. Auke kunnskapen hos tilsette med omsyn til energisparing og klimagassutslepp. 4. Legge til rette for at energibruken i kommunal verksemd i større grad skal dekkjast av andre energikjelder enn straum og fossil energi. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 33

34 9 Handlingsplan Klima- og energiplanen tar for seg tiltak der kommunane har innverknad på gjennomføringa. Det vil også vere viktig med regionale, nasjonale og internasjonale tiltak, men dei er ikkje med i denne planen. Eksempel på slike tiltak er satsing på teknologiutvikling og utnytting av fornybar energi i bilindustrien, samt rammevilkår gitt i lovverk og støtteordningar. Målsetningane kan vere enten kvantitative eller kvalitative. Kvantitative mål er for eksempel å spare energi (kwh) eller å redusere klimagassutslepp (CO 2 -ekvivalenter). Kvalitative mål kan vere å auke kompetansen om energi og klima eller å auke medvitet om klimautfordringane. Til kvart mål, som kommunen har satt seg, er det laga ein tabell med tiltak som skal medverke til å nå måla. Det er kommunen som er ansvarleg for å følgje opp tiltaka, men det er ikkje alltid kommunen kan avgjere om tiltaket kan gjennomførast. Derfor er det laga ei kolonne med målgruppe. Sjølv om kommunen ikkje avgjer om tiltaket skal gjennomførast kan kommunen bidra med informasjon og legge til rette for at målgruppa kan gjennomføre tiltaket. Vidare er det sett opp kven i kommunen som er ansvarleg for å følgje opp tiltaket, kva kostnaden vil vere og tidsaspektet for når tiltaket skal vere gjennomført. 9.1 Tiltak - Kommunen som samfunnsutviklar Oversikten under viser tiltak for Åmli kommune som er retta inn mot kommunen som samfunnsutviklar Utnytte vasskrafta og andre energikjelder i kommunen MÅL: Tilrettelegge for småskala vasskraftproduksjonen og auke utnyttinga av andre alternative fornybare energikjelder i kommunen, i særleg grad bioenergi Kommunen ønskjer både at eksisterande vasskraftproduksjon i kommunen blir betre utnytta og at småskala vasskraftverk blir vidare utbygd. Kommunen ønskjer ei satsing på alternativ fornybar energi. Når det gjeld bioenergi, er det ein føresetnad at prisen på slik energi er konkurransedyktig i høve til anna aktuell energi. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 34

35 Tabell 9.1 Tiltak som kommunen bør gjennomføre for å utnytte vasskraft og andre energikjelder i kommunen. Målgruppe Tiltak Kva skal til for at tiltaka blir realiserte? Private utbyggarar Kraftselskapa AE Nett Kommunal/ Private Landbruk Innbyggjarar Utgreie mogleg utnytting av småkraft Legge til rette for småskala vasskraftproduksjon og auke denne med 30 GWh innan 2020 og 20 ekstra GWh innan Stimulere til auke av vasskraftproduksjonen, samt opprustning av eksisterande kraftverk Vere pådrivar for oppgradering av lokalt og regionalt nett for elektrisitetsproduksjon for innmating av småskala kraftproduksjon Vere pådrivar for utbygging av varmesentralar. Bidra til ein satsing på produksjon og levering av bioenergi i eit omfang som gjer at både kundane og leverandørane ser nytten i det. Gi informasjon om alternativ fornybar energi som varmepumper, solcelle, jordvarme og bioenergi. Lage utgreiing. Statlege rammevilkår Positiv medverknad frå kommune og fylke Positiv stimulering Klarare sentrale føringar frå NVE og departement Enova-støtte Innovasjon Norge Kortversjon av planen. Info på kommunens hjemmeside. Ansvar Kostnad Tidsaspekt Rettighetshavar Låg Gjennomført Alle innvolverte partar AE Produksjon og Fossekompaniet som utbyggar og kommunen som pådrivar AE Nett som utbyggar og kommunen som pådrivar Kommunen og andre aktørar Kommunen og andre aktørar Alle innbyggarar Høg Høg Høg Høg Middels Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg Låg Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 35

36 9.1.2 Redusere klimagassutsleppet MÅL: Stabilisere klimagassutsleppet på dagens nivå og opprettholde karbon-lageret i kommunen. Tabell 9.2 Tiltak som kommunen bør gjennomføre for å redusere klimagassutslippet i Åmli. Innbyggjarar Landbruket Staten og Fylkeskommunen Innbyggjarar/ bedrifter NSB God transport- og arealplanlegging sett i forhold til sentrumsfunksjonar, skular og arbeidsplassar. Sykkelaksjon/oppfordre til sykling. Oppfordre til samkjøring. Evt. pendlarbuss. Få ei oppbygging av gebyr for renovasjon som fremjar sortering og låg mengde restavfall. Meir rasjonell og økonomisk landbruksproduksjon Meir effektiv utnytting av gjødsel Karbonbinding - auka hogst, planting og skogkultur. Tungtransport - Utbetre bruene langs riksveg for auka tillete akseltrykk Oppfordre til å fase ut oljekjelar Stimulere til betre utnytting av jernbanen Kommuneplan og reguleringsplan. Haldningsskapan de arbeid ved utarbeiding av kortversjonen og info på kommunen si nettside. Vedtak i IATA Målgruppe Tiltak Kva skal til for at tiltakablir realisert Politikare Utvide eksisterande Finansiering. Administrasjon gang- og sykkelveg i Planer med vilkår sentrumsområda i for rekkefølgje. kommunen Informasjonsmøte. Ansvar Kostnad Tidsaspekt Teknisk Avdeling Statens vegvesen og fylke Plansjef/ teknisk avdeling Høg Høg Kontinuerleg Kontinuerleg Planutvalet Låg Oppvekst og trafikk Teknisk avdeling Låg Låg Kontinuerleg Kontinuerleg Landbruk Middels Ny teknologi Landbruk Høg Offentlige virkemiddel Offentlig finansiering Informasjon, panteordning og tilskot Betre kvalitet på tenesta og konkurransedyktige prisar Landbruk Middels Kontinuerleg Statens vegvesen Høg Kontinuerlig Alle Middels NSB Middels Kontinuerlig Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 36

37 9.1.3 Haldningsskapande arbeid MÅL: Vere ein pådrivar for haldningsskapande arbeid i Åmli-samfunnet. Kommunen meiner at haldningsskapande arbeid, i forhold til forskjellige grupper i Åmli, er svært viktig i arbeidet med klima- og energiplanen. Tabell 9.3 Tiltak som kommunen bør gjennomføre for å drive haldningsskapande arbeid i Åmli. Målgruppe Tiltak Kva skal til for at tiltaka blir realisert? Ansvar Kostnad Tidsaspekt Lage kommunale retningsliner for korleis energi- og klima skal vektleggast. Vilkår i kommuneplanen. Plan og næring Politikarar og administrasjon Egeninnsats Innbyggjarar Bedrifter Skulane Utbyggar/ Byggefirmaene Hytteeigarar Auke kunnskapen hos innbyggjarane i kommunen Oppfordre til miljøfyrtårnsertifisering. Kartlegge bruk av oljekjel i bedrifter og informere om støtteordning. Oppfordre til ikkje å frakte skuleborn i privatbilar til skulen. Være med i Loop miljøskule eller Regnmakarane. Auke kunnskapen hos utbyggarane i kommunen Stimulerer til bruk av alternativ energi. Informere på kommunen si heimeside og utarbeide kortversjon og sende denne til alle innbyggjarar. Kontakte alle bedrifter og informere på kommunen si heimeside. Rådmann Låg Rådmann Låg Kommunen /bedriftane Låg Informasjon Foreldra Låg Opprette kontakt med skulane og ta i bruk ulike undervisningsopplegg, Informasjon Aktøraene i byggemarknaden Aktøraene i byggemarknaden Informere/samarbeide om energivennlege løysingar. Skulane Låg Låg Låg Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 37

38 9.2 Tiltak - Kommunen som kommunal verksemd Oversikten under viser tiltak for Åmli kommune som blir retta inn mot den kommunale verksemda Effektiv energibruk i bygg og anlegg MÅL: Effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg med 10 % Tabell 9.4 Tiltak som kommunen bør gjennomføre for å effektivisere energibruken i kommunale bygg og anlegg. Kommunal verksemd Tiltak Kva skal til for at tiltaka blir realisert? Kostnad Tidsaspekt Drift av bygg og eigedom Drift av vei, vann og avløp Nye bygg Gjennomføre enøk-analyse for dei kommunale bygga med størst spesifikt energibruk Systematisk gjennomføring av tiltak i dei enkelte bygga Innføre styringssystem for energileiing/energioppfølging for kommunale bygg og anlegg Energimerking av alle bygg over 1000 m 2. Vurdere energibruken til oppvarming for heile skuleområdet Overgang til bruk av LEDpærer for utvendig belysning til offentlege bygg. Effektivisere energiforbruk i vatn- og avlaupsanlegg. Revidere vedlikehaldsplan Låg Middels, men besparelse på sikt. Høg Vurdere omfanget. Middels (forskriftsbestemt) Varmeplan Låg Investering i nye armaturar. Middels Revidere Middels Kontinuerlig hovudplan for vatn. Redusere lekkasjar i vassleiingsnett. Høg Kontinuerlig Alle nybygg skal prosjekterast etter Kommunalt vedtak Middels Kontinuerlig TEK10. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 38

39 9.2.2 Redusere energibruk og klimagassutslepp MÅL: Redusere energibruken og klimagassutsleppet i all kommunal verksemd. Tiltak for effektivisering av energibruk og reduksjon av utslepp frå klimagassar i kommunal verksemd kan gjennomførast på mange forskjellege område. Tabell 9.5 Tiltak kommunen bør gjennomføre for å redusere energibruk og klimagassutslepp i kommunal drift. Kommunal verksemd Alle Innkjøp/ økonomi Tiltak Miljøfyrtårn sertifisering av alle kommunale bygg. Betre avfalls- sortering i kommunale bygg. Bruke meir tog og buss ved tjenestereise Utarbeide innkjøpsrutine som tek vare på klimaet Stille krav om miljøomsyn ved innhenting asv anbod Kjøp/leige av klimavennlege bilar ved behov. Innføre video- /telefonkonferansar for å redusere reiseaktivitet. Kva skal til for at tiltaka blir realisert? Gjere politisk vedtak om å støtte Miljøfyrtårn. Informasjon og tilrettelegging. Betre rutetilbod og auka kunnskap Lage spesifikke rutiner f.eks. i f.h.t.: -bruk av straum -kortreist Faste rutinar for anbod. Lage miljøvennleg innkjøpsprofil for kommunal bilpark Utstyret er påplass, men blir svært lite brukt Ansvar Kostnad Tidsaspekt Rådmann Låg Teknisk avdeling Alle tilsette Innkjøpsansvarlig Sakshand samar Innkjøpsf ellesskap et i Agder Avdelingsl eiarane Middels Ingen Låg Ingen Middels Låg Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 39

40 9.2.3 Auke kunnskapen om energi og klima MÅL: Auke kunnskapen hos tilsette med omsyn til energisparing og klimagassutslepp. Tabell 9.6 Tiltak kommunen bør gjennomføre for å auke kunnskapen hos tilsette. Kommunal verksemd Tilsette i kommunen Tiltak Informasjon og kurs. Oppfordre tilsette til å kome med tips om energisparing. Premiere dei beste tipsa. Kva skal til for at tiltaka blir realisert? Lokal kursing Lokal organisering Ansvar Kostnad Tidsaspekt Avdelingsl eiarane Alle Egeninnsats Egen- Innsats Auke bruken av ny fornybar energi i eigne bygg MÅL: Legge til rette for at energibruken i kommunal verksemd i større grad skal dekkjast av andre energikjelder enn straum og fossil energi. Tabell 9.7 Tiltak kommunen bør gjennomføre for å auke bruken av ny fornybar energi i eigne bygg Kommunal verksemd Teknisk avdeling Teknisk avdeling Teknisk avdeling Tiltak Vurdere bygging av varmesentral i Åmli sentrum Utgreie bruk av bioenergi for nye næringsområde Vurdere bygging av varmesentral til skuleanlegg i Åmli. Kva skal til for at tiltaka blir realiserte? Samarbeid mellom private og offentlige interessar Interessert utbyggar Utbyggingsavtale Samarbeid mellom private og offentlige interessar Ansvar Kostnad Tidsaspekt Aktørane Låg Kommune n Kommune n/fylke Låg Låg Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 40

41 10 Gjennomføring og oppfølging Klima- og energiplanen omfattar fleire tema, fagområde, målsettingar og tiltak som til samen utgjer kommunen sitt arbeid med klima og energibruk. Planen gjeld alle deler av kommunen sin verksemd både i tenesteyting, planlegging og forvaltning, i forholdet til samfunnet og i drift av eigen verksemd. Klima- og energiplanen er eit styringsdokument og verktøy for: Kommunen sine politikare Kommunen sin administrasjon og sakshandsamarar Klima- og energiplanen er eit grunnlag for informasjon og undervisning for: Skulane Kommunen sine innbyggjarar Klima- og energiplanen er grunnlag for søknader om: Tilskott frå statlege og regionale myndigheitar Klima- og energiplanen er bygd opp med grunnlag i nasjonale og regionale planer og målformuleringar, og tilpassa den lokale verkelegheita og ambisjonar i kommunen. Dersom klima- og energiplanen skal bli eit levande dokument og dermed gi kommunane, næringslivet og innbyggjarane ein moglegheit til å bidra i dei enkelte tiltak, må det leggast opp til ein aktiv oppfølging av planen. Det er rådmannen i kommunen som har ansvaret for å utarbeide eit program basert på målsettingar og tiltak som er gitt i planen. Det kan vere hensiktsmessig å sjå evalueringa av dette programmet i samanheng med utarbeiding av budsjett. Figuren til høgre viser eit bilete av klima- og energiplanlegging presentert i Enova sin vegleiar nr. 1 for klima- og energiplanar frå For tiltaka i tabellane er det satt opp målgrupper og kva som skal til for å realisere tiltaka. Alle tiltaka er knyta opp til målsettingane, som vil fungere som målindikatorar på utviklinga. Det er derfor viktig å ha gode oppfølgingsverktøy for å kunne dokumentere konsekvensar av dei gjennomførte tiltaka. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 41

42 Kommunen vil kunne nytte følgjande verktøy i oppfølginga av klima- og energiplanen: 1. Stasjonært energistatus for kommunen som geografisk område Energiutgreiingane som blir utarbeida av Agder Energi Nett AS skal brukast som oppfølging av den generelle utviklinga i energibruket i kommunen. Utgreiinga gir eit godt bilete av utviklinga av stasjonært energibruk for alle brukargrupper. 2. Mobilt energistatus og klimagasstatus for kommunen som geografisk område Energiutgreiinga må supplerast med data frå Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklinga av energibruk i transportsektoren og for utviklinga i klimagassutslepp. 3. Energiregnskap for kommunal verksemd For å kunne følgje opp utviklinga i mellom anna energibruket i kommunal verksemd bør det etablerast eit systematisk energioppfølgingssystem som kan leverer gode rapporter. Rapportane bør rapportere på målpunkt som er aktuelle i samband med oppfølging av tiltak i klima- og energiplanen. 4. Klimagassregnskap for kommunal verksemd For å følgje opp klimagassutsleppet frå kommunen sin eigen drift er det etablert eit klimagassregnskap som kan oppdaterast årleg. Dette kan danne grunnlag for ein drøfting i kommunestyret om utviklinga og kva for effekt dei gjennomførte tiltaka har hatt for utviklinga. Informasjon om den generelle utviklinga i kommunen og resultata frå dei nemnde rapportane kan innarbeidast i ein samla evalueringsrapport som kan leggast fram for formannskapet. Slike rapportar vil kunne danne grunnlag for prioriteringar og budsjett for den komande periode. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 42

43 Vedlegg Vedlegg 1 Generelt om klima- og energiutfordringar Klimautfordringar Jordens atmosfære verkar omtrent som glasruter i eit drivhus. Sollyset slepper inn gjennom atmosfæren, medan varmestråling blir absorbert og reflektert av atmosfæren, sjå forklaring av drivhuseffekten i figuren til høgre. Den viktigaste gassen i atmosfæren som står for denne effekten er vassdamp (H 2 O), men det er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som vanlegvis blir omtala som klimagassar. Ein auke i konsentrasjonen av desse tre gassane i atmosfæren vil føre til at drivhuseffekten bli kraftigare, og at snittemperaturen på jorda blir høgare. Den naturlege drivhuseffekten er ein føresetnad for livet på jorda ved å sørgje for at middeltemperaturen på jorda er 15 ºC, og ikkje -19 ºC som den elles ville vore. Temperaturen på jorda har stege dei siste ti åra. Det er stor einigheit mellom forskarar at årsaka til dette er menneskeleg aktivitet, og den viktigaste årsaka er forbrenning av fossile brensel. Internasjonal klimapolitikk FNs klimapanel (IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change) konkluderte i sin fjerde hovudrapport frå 2007 med at: Det er meget sannsynlig at menneskets utsipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FN sitt klimapanel blei oppretta i 1988 av FN sitt miljøprogram og Verdens meterologiorganisasjon. Klimapanelet publiserer vitenskaplege arbeid, men utfører ikkje forsking. Formålet er å bringe fram best mogleg fagleg kunnskap om klimaendringar og klimaverknader samt tiltak for å redusere klimagassutslepp. I arbeidet mot klimaendringar er det viktig med eit internasjonalt samarbeid. Dette er som tidlegare nemnt gjort mellom anna via FNs klimapanel (IPCC). Klimapanelet har gitt ut fire hovudrapportar der alle har vore milepælar i den globale klimapolitikken. Den første blei publisert i 1990 og fekk betyding for Klimakonvensjonen i 1992, den andre frå 1995 var viktig for Kyotoprotokollen som blei vedtatt i 1997, medan den tredje frå 2001 var viktig for implementering av Kyotoprotokollen. Den fjerde hovudrapporten frå klimapanelet blei publisert i 2007 og har satt fokus på krav om strenge klimaavtaler etter Kyotoprotokollen er den første forpliktande avtale innanfor ramma av FN sin Klimakonvensjon og gjeld for perioden Den er ein plikt til å redusere auken av CO 2 - ekvivalentar i atmosfæren, målet er å redusere klimagassutslepp frå industriland med minimum 5 % i forhold til 1990-nivå. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 43

44 Nasjonal klimapolitikk I følgje Kyotoprotokollen er kravet til Noreg at det berre er tillete med ein auke i klimagassutslepp på 1 % i forhold til 1990-nivå. Dette gjeld for perioden , sjå figuren under. Blir utsleppa auka ut over dette må Noreg skaffe ytterlegare utsleppsrettigheitar, også omtalt som klimakvoter, gjennom Kyotomekanismane. Dette omfattar kjøp av utsleppsrettigheitar frå andre industriland eller finansiering av godkjente prosjekter for utsleppsreduksjon i utviklingsland. Dette blir kaldt "den grøne utviklingsmekanismen" ("Clean Development Mechanism"). I følgje regjeringa si Klimamelding, Stortingsmelding 34 ( ), er det ein nasjonal målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %, noko som tilsvarer eit utslepp på 38,7 millionar tonn CO 2 -ekvivalenter. Det nasjonale utsleppet av klimagassar i 1991 var 42,6 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar (samla for CO 2, CH 4 og N 2 O) [Miljøverndepartementet nov.2008]. I 2006 hadde dette auka til 52,1 millionar tonn CO 2 -ekvivalenter, ein auke på 22 % (Statistisk sentralbyrå, SSB). Figuren overfor viser utviklinga fram mot 2010, mål i forhold til Kyotoprotokollen er avmerka. Klimameldinga blei etterfølgt av klimaforliket i januar Dette var eit felles klimaforlik mellom regjeringspartia (AP, SV og SP) og dei tre opposisjonspartia (H, KrF og V), og gir grunnlaget for ein langsiktig klimapolitikk i Noreg. Hovudmålsettinga i forliket er at Noreg skal vere karbonnøytral i 2030, med delmål om ein reduksjon av nasjonale klimagassutslepp med 30 % innan Nokre av tiltaka som blir skissert er at 2/3 av utsleppsreduksjonane av klimagassar skal gjennomførast i Noreg, at oljekjelar skal fasast ut ved hjelp av støtteordningar og at energibruk i bygg skal effektiviserast. Klimakur 2020 er eit prosjekt som på gjekk i perioden og som blei leida av Klimaog forureiningsdirektoratet (tidlegare SFT) på oppdrag frå Miljøverndepartementet. Tiltak og verkemidlar blei vurdert for å redusere det norske utslepp av klimagassar med 15 til 17 millionar tonn innan 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysane er det utgreia tiltak med eit totalt potensial for utsleppsreduksjonar som tilsvarer 22 millionar tonn CO 2. Tiltakskostnadane varierer frå samfunnsøkonomisk lønsame tiltak, til nesten kroner per tonn. Klimakurutgreiinga vil vere grunnlag for regjeringa si vurdering av norsk klimapolitikk, som skal leggast fram for Stortinget i Endring i klimaet kan mellom anna føre til endringar i temperatur, nedbørsmengde, luftfuktighet, vindstyrke, vindretning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. Følgjer av klimaendringane kan vere at havnivået stiger og at det biologiske mangfaldet blir endra. I Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 44

45 global samanheng er det særleg temperatur som blir brukt for å måle langtidsutviklinga av klimaet. Nokre tiltak mot klimaendringar, og reduksjon av klimagassutslepp er: sette krav til energieffektivisering i alle sektorar sette rammevilkår for energibruk i form av utsleppskrav, miljøavgifter og teknologiutvikling redusere bruk av fossilt brensel krevje handsaming av metangass i avfallsdeponi og gjødselanlegg gode støtteordningar for klimavennlege tiltak i ulike sektorar støtte forsking på ny fornybar energi som offshore vindkraft og hydrogensamfunnet støtte forsking på CO 2 -lagring Klimagassutslepp frå olje- og gassverksemd på norsk sokkel har klimagassutslepp av CO 2 og NOx, hovudsakleg frå bruk av naturgass og dieselolje i kraftproduksjonen på innretningane offshore. Norsk olje- og gassverksemda har svært lave utslepp per produsert eining i forhold til heile bransjen internasjonalt. For eksempel er utsleppa av CO 2 per produsert oljeeining på norsk sokkel berre ein tredel av gjennomsnittet internasjonalt [Oljeindustrien si landsforeining 2008]. Elektrifisering av norsk sokkel er eit svært dyrt miljøtiltak for å redusere klimagassutsleppa. Per i dag blir kraftforsyning frå land vurdert for ny utbygging av olje- og gassfelt. Kraft frå land er ein realitet der det lar seg gjennomføre, per i dag gjelder dette anleggene Gjøa, Valhall, Ormen Lange (landbasert anlegg) og Troll A- plattforma [NVE]. Energiutfordringar Bruk av fossile brensel som kull, olje og gass er årsaka til nokre av de største bidraga til klimagassutslepp i verden. Figuren til venstre viser det historiske energibruket i verden delt på energiberarar fram til 2004, samt prognoser for utviklinga vidare [OECD/IEA 2006]. Figuren viser at ca. 80 % av energibehovet i verden i 2004 blei dekka av fossile brensel. Fossilt brensel er ein avgrensa ressurs som ein dag vil ta slutt. Når det gjeld energibruk, er det ein utfordring å legge om frå fossile brensel til å bruke fornybare energiressursar. Det er også ein utfordring for Noreg å erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål med anna fornybar energi. Noreg har store vasskraftressursar, noko som har ført til at det blir brukt meir elektrisitet til oppvarming her enn for eksempel i Sverige og Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 45

46 Danmark. Ved å redusere elektrisitetsforbruket i Noreg kan meir elektrisitet bli eksportert ut av landet. Dette kan vidare føre til reduserte utslepp av klimagassar globalt dersom Norsk vasskraft erstattar meir forureinande elektrisitetsproduksjon. Det er også viktig å satse på utvikling av ny teknologi og forsking innan temaet fornybar energi. Utnytting av bioenergi er ein annen utfordring. Regjeringa har ein bioenergistrategi frå 2008 kor hovudmålsettingar nasjonalt er Sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Dersom potensialet for å ta ut meir biobrensel viser seg å vere større, vil denne målsettinga kunne aukast. Biobrensel er eit CO 2 -nøytralt brensel, det vil sei at det ved forbrenning av biobrensel blir frigjort like mykje CO 2 som ved naturleg nedbrytning. Ved å nytte bioenergi i staden for fossile brensel vil man dermed kunne redusere klimagassutsleppa. I tillegg vil dette gjere energiforsyninga meir fleksibel og kunne bidra til næringsutvikling i distrikta. Det vil også vere positivt i forhold til å bevare kulturlandskapet slik at det ikkje gror igjen. I klima- og energisamanheng er skogen viktig, både som lager for klimagassar og som eit CO 2 -nøytralt brensel. I klimameldinga frå 2007 er strategien for binding av CO 2 i skog at karbonbindingen i ståande skog og jordsmonn skal aukast. Det vil sei at tilveksten i åra som kjem må vere større enn avverkinga for å redusere klimagassutsleppa. I St.meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen blir det slått fast at det er mogeleg å redusere utsleppa frå landbruket gjennom endringar i husdyrhald, gjødslingspraksis, auka lagring av karbon i jord, bruk av biogass osv. I stortingsmeldinga blir det lagt fram berekningar som viser at eit meir aktivt skogbruk og auka bruk av tre som byggemateriale og meir bruk av bioenergi kan redusere klimagassverknaden med opp mot 10 millionar tonn CO 2 på sikt. Felleskommunale og lokale energi- og klimautfordringar Regionalt er det utarbeida en felles energiplan for Agder-regionen der de to fylkeskommunane samarbeider. Målet med å utarbeide ein energiplan er å betre dei regionale mynde sitt grunnlag for å ta avgjerder i saker som angår energisituasjonen på Agder. Måla i planen er: 20 % meir effektivt energibruk i 2020 Produsere ytterlegare 2 TWh frå fornybar energi innan 2020 Minst 60 % av oppvarmingsbehovet på Agder skal dekkes av andre energiberarar enn elektrisitet og fossile brensel i 2020 Oversikten under viser målsettingar for utvalte geografiske områder. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 46

47 I 2005 var det totale energibruket i Noreg 210 TWh (SSB, stasjonær og mobil energibruk). Kakediagrammet under viser kor stor del av forbruket som blei dekka av dei ulike energiberarane. Fossile brensel utgjorde 38 %. Forbruk og utslepp blir delt inn i kategoriane direkte og indirekte. Direkte klimagassutslepp er knytt til forbrenning av fossile brensel, avfall og deponigass (stasjonær forbrenning), industri, landbruk og avfall (prosess) og transport (mobil forbrenning). SSB har gitt ut eit godt statistikkgrunnlag for direkte energibruk og direkte klimagassutslepp på kommunenivå. Aktiviteten i ein kommune inneber også energibruk og klimagassutslepp knyta til varer og tenester som blir eksportert ut av kommunen, samt forbruk av varer og teneste som blir Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 47

48 importert til kommunen og er produsert utafor kommunegrensa. Dette er mellom anna import av produkt som mobiltelefonar og matvarer som er produsert andre stadar og som blir transportert til kommunen. Dette blir kalla indirekte energibruk og indirekte klimagassutslepp. Eksport av industriprodukt kan sjåast på som indirekte eksport av industri. Tiltak for å redusere det indirekte energibruket kan mellom anna vere å velje varer og tenester som er produsert lokalt eller nærmare regionen. Logistikk og tilrettelegging av transport kan også vere med på å redusere energibruket og utslepp av klimagassar. Det er også indirekte klimagassutslepp knytt til elektrisitetsforbruk i Noreg. Dette kan forklarast både med at norsk vasskraft kan nyttast til å erstatte meir forureinande elektrisitetsproduksjon i ein global samanheng, samt at Noreg er med i ein felles europeisk kraftmarknad med kontinuerleg kraftutveksling, sjå figuren til høgre (Statnett). Dersom elektrisitetsforbruket i Noreg blir redusert og/eller at produksjon av elektrisitet i Noreg aukar vil det kunne bli mogeleg å eksportere elektrisitet frå Noreg til Europa. Kapasiteten på infrastrukturen mellom Noreg og kontinentet er viktig for utveksling av kraft, og må aukast ytterlegare. Forbindingar til kontinentet som eksisterer per i dag er: NorNed som blei opna i juni 2008, med utgang frå Feda, har kapasitet på 700 MW med moglegheiter for ein auke til MW på sikt. Skagerakforbindelsen på MW, også her er det planer om utviding. Det er også søkt om konsesjon for ein kabel til Tyskland på MW, Noregr, med utgangspunkt på Feda. Og dei tidlegare planane om sjøkabel mellom Noreg og England er også eit mogeleg overføringsprosjekt. Statnett sendte i januar 2009 ut melding om ein mogeleg Skagerak 4 forbinding mellom Kristiansand og Tjele i Danmark. I samband med forbruk av elektrisitet i Noreg er det ein diskusjon om kor mykje klimagassutslepp det er frå forbruk av 1 kwh elektrisitet. NVE tilrår at det blir brukt ein faktor på 600 gram CO 2 -ekvivalenter/kwh spart elektrisitet. Dette tilsvarer ikkje at all elektrisitetsforbruk i Noreg har tilsvarande klimagassutslepp. Dette er ein overgang frå den tradisjonelle tanken om at all elektrisk kraft som blir nytta i Noreg er produsert frå rein og fornybar vasskraft [Klimameldinga 2007]. Klima- og energiplan for Åmli , vedtatt av kommunestyret , sak 10/72 48