Klima- og energiplan for Marnardal kommune

Transkript

1 Marnardal kommune Klima- og energiplan for Marnardal kommune Vedtatt kommunetyret

2 Forord Marnardal kommune var tidlig ute med å lage sin første Varme- og energieffektiviseringsplan i Dette var imidlertid før kravene til klimaplaner ble utformet slik de er i dag. For å tilfredsstille de nye kravene valgte kommunen nå i 2010 og engasjere Nettkonsult til å utarbeide en ny Klimaplan. Arbeidet blir økonomisk støttet av Enova. Marnardal kommune ønsker å fremstå som en grønn og miljøvennlig kommune og håper arbeidet vil bidra til at kommunen kan bli enda mer klimavennlig enn hva den har vært til nå. Helge Sandåker Ordfører

3 Sammendrag For å sette klima- og energiutfordringer på dagsorden, har Marnardal kommune utarbeidet en klima- og energiplan med økonomisk støtte fra Enova SF. Arbeidet har blitt utført i samarbeid med Nettkonsult AS. Klima- og energiplanen gir status og prognose for energiforbruk og utslipp av klimagasser frem til 2020 både for kommunen som samfunn og som egen virksomhet. Basert på dette er det utarbeidet fokusområder, målsettinger og tiltak relatert til energieffektivisering og reduksjon i klimagassutslipp. Marnardal kommune har et areal på 378 km 2, og per 1. januar 2010 bodde det innbyggere i kommunen. I 2008 utgjorde den totale energibruken i kommunen 77,8 GWh. Veitrafikk var den største forbrukeren av energi i kommunen og brukte 23,2 GWh i Husholdningene var nest størst og sto for 29 % av energiforbruket. Den stasjonære forbrenningen sto for 35,1 GWh av energibruken, av dette var 7,6 GWh biobrensel, 25,6 GWh elektrisitet, 1,2 GWh petroleumsprodukt og 0,7 GWh gass. Det mobile energiforbruket var 42,7 GWh, fordelt på 23,3 GWh diesel, 9,8 GWh bensin/parafin og 9,6 GWh elektrisitet. Det høye forbruket av elektrisitet er innmating av strøm til Sørlandsbanen. Det direkte klimagassutslippet i Marnardal kommune var i 2008 totalt på tonn CO 2 - ekvivalenter. Mobil forbrenning sto for 57 % av klimagassutslippet dette året. Landbruket sto for 36 %, mens husholdningene sto for 2 %. Klima- og energiplanen er utarbeidet som en temaplan. Det er utarbeidet flere målsettinger for arbeidet med klima- og energi i kommunen. Overordnet målsetting: Kommunen vil ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp, samt være en pådriver for holdningsskapende arbeid. Mål for kommunen som samfunnsutvikler: Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Mål 2 Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet. Mål for kommunen som egen virksomhet: Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen Mål 2 Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen For å nå disse målene er det utarbeidet flere tiltak som kommunen skal gjennomføre. Til tiltakene er det gjort følgende vurderinger: hvem er målgruppen, hva skal til for at tiltaket blir realisert, ansvar, kostnad og tidspunkt for gjennomføring. 3

4 Rådmannen i kommunen er ansvarlig for å utarbeide et program basert på målsettinger og tiltak som er beskrevet i planen. Programmet skal utarbeides årlig og arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av klima- og energiplanen: Status for stasjonært energiforbruk for Marnardal kommune Status for mobilt energiforbruk og klimagassutslipp for Marnardal kommune Energiregnskap for kommunal drift Klimagassregnskap for kommunal virksomhet 4

5 Innholdsfortegnelse FORORD...2 SAMMENDRAG...3 INNHOLDSFORTEGNELSE PLANPROSESSEN OG PLANENS OPPBYGNING ENERGI- OG KLIMASITUASJONEN I MARNARDAL I DAG STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK KLIMAGASSUTSLIPP LOKALE ENERGIRESSURSER Vannkraft Biobrensel Husholdningsavfall Spillvarme Solenergi Grunnvarme Temperatur på uteluft og vann Vindkraft ENERGI- OG KLIMAUTVIKLINGEN FREM MOT STASJONÆRT OG MOBILT ENERGIFORBRUK FREM MOT DIREKTE KLIMAGASSUTSLIPP FREM MOT KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER OG EGEN VIRKSOMHET KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET Drift av bygg og eiendom Gang-/sykkelstier og veilys Offentlig innkjøpssamarbeid KLIMAGASSREGNSKAP FOR KOMMUNAL DRIFT Reduksjon av klimagassutslipp ved reduksjoner i forbruk MÅLSETTINGER OVERORDNEDE MÅLSETTINGER MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER MÅLSETTINGER - KOMMUNEN SOM EGEN VIRKSOMHET HANDLINGSPLAN TILTAK - KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER Holdningsskapende arbeid Redusere klimagassutslippet TILTAK I KOMMUNAL VIRKSOMHET Effektivisere energiforbruket i bygg og anlegg Hele den kommunale virksomheten GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING...24 VEDLEGG...26 VEDLEGG 1 GENERELT OM KLIMA- OG ENERGIUTFORDRINGER...26 VEDLEGG 2 PROGNOSE FOR ENERGIPOTENSIAL TILVEKST BAKGRUNN FOR MODELLEN...34 VEDLEGG 3 ENERGI- OG KLIMADATA - STATISTIKK OG BAKGRUNN...35 VEDLEGG 4 NORMTALLANALYSE AV KOMMUNALE BYGG

6 1 Planprosessen og planens oppbygning Formannskapet i Marnardal kommune gjorde vedtak om at det skulle utarbeides klima og energiplan for Marnardal kommune. Det ble nedsatt en kommunal arbeidsgruppe som har fulgt arbeidet. Følgende personer var medlemmer av arbeidsgruppen: - Øyvind Jorstad, skogbrukssjef - Finn Andersen, fra teknisk enhet Nettkonsult blir benyttet som rådgivere gjennom hele prosessen. I tillegg ble aktuelle personer fra administrasjonen innkalt til møter ved behov. Klima- og energiplanen er utarbeidet som en temaplan. I klima- og energiplanen har kommunen fokusert på sin rolle som samfunnsutvikler i forhold til de utfordringene som klimabildet framover viser. Kommunen er opptatt av å være en foregangskommune med hensyn til effektiv drift, og klima- og energiplanen fokuserer på tiltak for å effektivisere energiforbruk og redusere klimagassutslipp tilknyttet kommunal virksomhet. Kommunen har ulike oppgaver og roller innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Kommunen har også en rolle som pådriver og kunnskapsformidler. Det er derfor gjort en todeling av planen som tar for seg følgende: Kommunen som samfunnsutvikler Kommunen som egen virksomhet Inndelingen gjør det mulig å skille mellom tiltak kommunen har direkte mulighet til å gjennomføre og følge opp i den kommunale virksomheten, og tiltak som er ment for tilrettelegging, motivering og stimulering for kommunens innbyggere. Som samfunnsutvikler har kommunen oppgaver som favner hele kommunen som geografisk område. Hoveddelen av klima- og energiplanen har fokus på status, målsettinger, strategier og tiltak, og vedleggsdelen tar for seg generell bakgrunnsinformasjon om energi- og klimautfordringene, tallunderlag for energiforbruk og klimagassutslipp i Marnardal kommune, samt annen underlagsinformasjon. 6

7 2 Energi- og klimasituasjonen i Marnardal i dag Marnardal kommune ligger sørøst i Vest-Agder. Kommunen kalles Den grønne kommunen og er preget av skog, vassdrag og et rikt dyreliv. Mandalsvassdraget går gjennom kommunen, som har et moderat innlandsklima, med relativt varme somrer og milde vintrer. Gjennomsnittstemperaturen ligger på 6,1 C og normal årlig nedbørsmengde er millimeter. Marnardal kommune har et areal på 378,5 km 2 og per 1. januar 2010 bodde det innbyggere i kommunen. De siste ti årene har befolkningsutviklingen vist en gjennomsnittlig økning på rundt 0,1 % årlig. Statistisk Sentralbyrå (SSB) forventer i sitt alternativ med middels nasjonal vekst at befolkningen i kommunen skal vokse med gjennomsnittlig 0,6 % årlig i perioden Til sammenligning har innbyggertallet i Vest-Agder økt med rundt 0,9 % årlig de siste ti årene, og SSB forventer en årlig vekst på ca. 1,1 % i årene framover mot I Marnardal kommune er offentlig forvaltning og annen tjenesteyting den største næringen målt etter antall ansatte, og 35 % av de sysselsatte i Marnardal jobber i denne sektoren. Bygge- og anleggsvirksomhet, industri og bergverksdrift samt varehandel, hotell og restaurantvirksomhet er også viktige næringer. Trafikkmessig er kommunen preget av Rv. 455 som går gjennom hele kommunen fra nord til sør, og Sørlandsbanen som krysser kommunen øst/vest. 2.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk Energiforbruket til oppvarmingsformål er temperaturkorrigert i dette kapittelet. Se Vedlegg 3 for bakgrunnstall og metode. I 2008 var det totale energiforbruket i kommunen 77,8 GWh, fordelt på 35,1 GWh stasjonært energiforbruk og 42,7 GWh på mobilt energibruk. Figur 2.1 viser at veitrafikk var den største forbrukeren av energi i kommunen med 30 % tilsvarende 23,2 GWh, mens husholdningene var nest størst og sto for 29 % av energiforbruket. Figur 2.1. Energiforbruk i Marnardal i 2008, fordelt på brukergrupper/aktiviteter (SSB). 7

8 Utviklingen i stasjonært energiforbruk er vist i figur 2.2. Stasjonært energiforbruk økte fram til 2004, men det har vært en nedgang i årene 2005 til Det er industrien som har variert mest i perioden, fra et forbruk nede i 1,8 GWh i 2002, til toppåret i 2004 på 7,2 GWh. Figur 2.2. Grafene viser utviklingen i det totale, stasjonære energiforbruket i perioden (SSB og AEN). For flere bakgrunnstall henvises det til vedlegg 3. Det mobile forbruket er i 2008 beregnet til 43 GWh. Av dette er hele 9 GWh innmating av strøm til Sørlandsbanen på Leivoll. Forbruket er ikke presentert i noen kurve siden statistikken bakover i tid er for dårlig til å vise noen utvikling. Det er likevel grunn til å tro at det har vært en viss økning i takt med utviklingen i bilbruken. 8

9 2.2 Klimagassutslipp I 2008 var det direkte klimagassutslippet i Marnardal kommune på tonn CO 2 - ekvivalenter. Figur 2.3 viser at mobil forbrenning fra personbiler, tungtransport og andre mobile kilder bidrar med 57 % av klimagassutslippene. Utslipp fra landbruket utgjorde 36 %. Figur 2.3. Klimagassutslippet i Marnardal i 2008, fordelt på brukergrupper/aktiviteter (SSB). Utviklingen i direkte klimagassutslipp i kommunen for perioden vises i figur 2.4. Utslippene fra mobil forbrenning økte mest i perioden. Det er innenfor gruppen annen mobil forbrenning at det er størst økning, og i følge SSB skyldes mye av økningen nye og bedre rapporteringsrutiner. Stasjonær forbrenning ligger ganske stabilt, mens det var en liten nedgang i klimagassutslipp fra prosessutslipp i perioden. Figur 2.4. Grafen viser utvikingen av klimagassutslipp i stasjonær forbrenning, prosessutslipp og mobil forbrenning. Statistikkgrunnlaget er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). 9

10 2.3 Lokale energiressurser De fleste fornybare energikilder som vann, bioenergi, sol, geovarme, temperatur i luft og vann, samt vindressurser kan utnyttes i alle kommuner i Norge, men det er ikke alle steder det er økonomisk fornuftig å bruke disse ressursene. I Marnardal kommune blir vannkraft utnyttet gjennom kraftstasjonene på Bjelland og Laudal, der gjennomsnittlig årsproduksjon er henholdsvis 334,5 GWh og 178,1 GWh Vannkraft Vannkraftverk deles inn i store og små vannkraftverk der store har installert effekt over 10 MW og små har installert effekt under 10 MW. Det er to eksisterende store vannkraftverk i kommunen med en samlet produksjon i et middelår på 512,6 GWh, se tabell 2.1. Tabell 2.1 Eksisterende store vannkraftverk Kraftstasjon Installert effekt (MW) Gj.snittlig årsprod. (GWh) Idriftsatt Kilde Bjelland , K1 Laudal , K1 Kilder: K1=Agder Energi Produksjon Det er potensial for utbygging av ett større vannkraftverk, Stedjan, men dette potensialet ligger i et vernet vassdrag så det er ikke realistisk å bygge ut. Kommunen er berørt av vern av Kosåna fra Det eksisterer ingen små vannkraftverk i kommunen, men det er et kjent småkraftpotensial på 63,4 GWh. Se tabell 2.2. Det største potensialet, Hesja, er tatt i fra Samlet plan for vassdrag. Etter at Samlet Plan ble utarbeidet er Mandalsvassdraget definert som nasjonalt laksevassdrag med internasjonal betydning. Hesja vil berøre anadrom sone i elva og det vil være svært urealistisk med utbygging av denne ressursen. Tabell 2.2 Kjent småkraftpotensial Navn/Id på kraftstasjon Installert effekt [MW] Gjennomsnittlig årsprod. [GWh] Geografisk plassering Kilde Eidsåna 0,100 Brendebakke K5, K17 Finsåna 0,500 3,5 Skuåna, Neset, Mannflåvatn K10, K17 Hesja 6,700 32,5 Trygsland, Nord for Mannflåvatn K16 Omsåna 0,35 1,43 Stronda, Nord for Mannflåvatn K5, K17 Sagåna 0,100 Laudal skole K5, K17 Øyslebø 3,400 16,0 Høyeåna fra Ramnåsvatn K16 NVE potensial SUM < 3 kr/kwh, 5 stk småkraftverk. 3,291 9,94 Tverråni, Finnsdal, Trånevatnet, Revsdalen og Songåna. K7, K17 Sum 63,4 Kilder: K5=Småkrafutredningen til AEN, 2007, K7=NVEs ressurskartlegging fra 2004, K10=NVEs oversikter over kraftverk i søknadsprosessen, K16:Oversikt NVE (2009) K17:Oversikt AEN (2009) 10

11 2.3.2 Biobrensel Energiressursene innen bioenergi til brenselformål er tilveksten av skogvirke, samt halm. I Marnardal kommune benyttes halmen til dyrefôr og strø. Ved er dermed det mest aktuelle biobrenselet, og det er muligheter for å bruke mer av skogen til energiformål. Figur 2.5 viser avvirkning av ulike tretyper i kommunen. Avvirkning for salg har variert fra år til år i perioden I 2008 var avvirkningen fm 3.. SSB avviklet statistikken for avvirkning av ved til brensel i Balansekvantumet i kommunen er fm 3, fordelt på 50 % gran, 37 % furu og 13 % lauvtrær. Energipotensialet i dette kvantumet er beregnet til 19,0 GWh. Dette er basert på en beregningsmodell beskrevet i Vedlegg 2. Det vektlegges at modellen for beregning av energimengde i tilveksten er forsiktig i mengde skogvirke som kan utnyttes til brensel, og at det antas at gran kun benyttes i liten grad til dette formålet. Det reelle forbruket av biobrensel til stasjonært energiformål i husholdingene i kommunen i 2008 var 7,0 GWh i følge SSBs energistatistikk. Det vil si at kommunen har potensial til å dekke eget forbruk av biobrensel. Figur 2.5 Kvantum skogavvirkning i Marnardal kommune (SSB) Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2008 produsert 372 kg avfall per innbygger i kommunen. Dette var lavere enn både snittet i Vest-Agder og Norge som var henholdsvis 460 og 434 kg husholdningsavfall per innbygger. Marnardal kommune er tilknyttet Mandalsregionens Renovasjonsselskap AS (MAREN AS) som i 2007 utsorterte 52 % av husholdningsavfallet. Fra våren 2010 sender Maren AS avfallet fra hytter og husholdninger til det nye forbrenningsanlegget på Langemyr i Kristiansand. Forbrenningsanlegget vil forbrenne inntil tonn restavfall per år. Anlegget skal produsere GWh elektrisitet per år, samt dekke det meste av varmebehovet i fjernvarmesystemet i Kristiansand som per 2009 er 100 GWh/år. Elektrisitet skal produseres ved hjelp av dampturbiner. Dersom disse mengdene utnyttes til energiformål og brennverdien settes til 2,8 kwh/kg er, energipotensialet i de 48 % av husholdningsavfallet som ble deponert i 2008, beregnet til å 11

12 være 1,1 GWh. Når det gjelder nasjonale målsettinger innen gjenvinning var det et miljømål å gjenvinne totalt 75 % av avfall (både husholdningsavfall og annet avfall) innen 2010, og det langsiktige nasjonale målet er 80 % gjenvinning. Norge er som følge av sitt medlemskap i EØS forpliktet til å følge EUs direktiver om avfallshåndtering. Fra juli 2009 ble det derfor forbudt å deponere brennbart avfall også i Norge Spillvarme Spillvarme er overskuddsvarme som kan nyttes som varmekilde i blant annet nær- og fjernvarmeanlegg. Overskuddsvarme fra for eksempel kraftkrevende industri og kjøleanlegg er vanlige spillvarmekilder. Det er ikke kjennskap til spillvarmekilder i kommunen Solenergi Energien fra sola kan utnyttes til følgende formål: Passiv solvarme, direkte solinnstråling til belysning og oppvarming Solcellepanel til elektrisitet Solfangere som varmer opp vann til radiatorer, gulvvarme og/eller varmt tappevann Det er ikke kjennskap til bygg som benytter solenergi til annet enn passiv solvarme i kommunen. Solcellepanel er mest aktuelt for fritidsboliger Grunnvarme Grunnvarme kan utnyttes ved at varmen i grunnen, fjellet eller grunnvann benyttes til oppvarming ved hjelp av varmepumper. I kommunens egne bygg er det 6 energibrønner. Private brønner finnes bare i svært liten utstrekning, men her har ikke kommunen oversikt Temperatur på uteluft og vann Temperaturen i uteluften, sjøvann og ferskvann er ressurser som kan utnyttes i varmepumper. For luft kan det være luft-til-luft eller luft-til-vann varmepumper, mens ferskog saltvann benyttes i vann-til-vann varmepumper. En varmepumpe henter opp energien fra varmekilden til varmepumpen og forsterker denne varmen før den benyttes til oppvarming av tappevann og rom i en bolig eller et større bygg. En ulempe er at temperaturen på varmekilden faller når oppvarmingsbehovet øker. En varmepumpe innebærer en investeringskostnad, men fører samtidig til lavere driftsutgifter til oppvarming og/eller varmt vann. Kommunene på sørlandskysten har en høy gjennomsnittstemperatur gjennom året, noe som er positivt for virkningsgraden til varmepumper. I Marnardal kommune har anslagsvis 40 % av husstandene innstallert luft til luft varmepumpe Vindkraft Høsten 2009 ble det utgitt et komplett vindkart som omfatter ressursene vindkraftpotensial både til lands og til havs i Norge. Oppdraget er gjort på vegne av NVE og utført av Kjeller Vindteknikk. Det er ikke kjennskap til konkrete vindkraftprosjekter i kommunen. 12

13 3 Energi- og klimautviklingen frem mot 2020 For å kunne si noe om hvordan energi- og klimasituasjonen vil utvikle seg i fremtiden er det i dette kapittelet vist en prognose som tar utgangspunkt i dagens situasjon og gitte forutsetninger. Viktige grunnlagskilder i energi- og klimautviklingen er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statistisk sentralbyrå (SSB), Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT), målsettinger i EU, Klimameldingen og kjennskap til lokale forhold. 3.1 Stasjonært og mobilt energiforbruk frem mot 2020 Viktige forutsetninger for energiprognosen er SSBs midlere befolkningsutvikling for perioden frem mot 2020 og lokal kjennskap til større utbygginger som vil skje i en kommune. I utviklingen for det mobile energiforbruket frem mot 2020 tas det utgangspunkt i en årlig økning på 1,5 % på all type trafikk og for alle kilder. Tallet bygger på SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for Figur 3.1 viser både historisk og fremtidig utvikling for stasjonært energiforbruk fram til Figur 3.1 Historisk utvikling og prognose for stasjonært energiforbruk. Prognosen viser en økning i stasjonær energibruk på 7 % i 2020, mens prognosen for det mobile forbruket viser en økning på 15 %. Figur 3.2 viser både historisk og fremtidig utvikling for mobilt energiforbruk fram til Figur 3.2 Historisk utvikling og prognose for mobilt energiforbruk. 13

14 3.2 Direkte klimagassutslipp frem mot 2020 Som underlag for utviklingen i klimagassutslipp frem mot 2020 er framskrivinger i Klimameldingen, Nasjonalbudsjettet for 2007 og SFTs rapport Reduksjon av klimagasser i Norge: En tiltaksanalyse for 2020 studert. Forutsettingene som er lagt til grunn er gått nærmere inn på i vedlegg 3. Figur 3.3 viser både historisk og fremtidig utvikling for utslipp av klimagasser. I tillegg er Norges forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen (1 % over 1991 nivå) innmerket sammen med målsettingen i Klimaforliket fra januar 2008 (10 % overoppfylling av Kyoto i 2012, 30 % reduksjon i 2020). Utslipp fra stasjonær forbrenning følger utviklingen i energiforbruket, mens prosessutslipp fra avfallsdeponi reduseres med 3 % årlig på grunn av deponiforbudet som kom høsten Når det gjelder prosessutslipp fra industri og landbruk er det antatt stabil aktivitet og dermed ingen endring fra det kjente 2008-nivået. For mobil forbrenning er det lagt opp til en årlig økning i klimagassutslipp på 1,5 %. Totalt viser prognosen en økning på 11 %, som er en økning på tonn CO 2 -ekvivalenter. Figur 3.3 Utvikling ( ) og prognose ( ) for klimagassutslipp i Marnardal kommune. 14

15 4 Kommunen som samfunnsutvikler og egen virksomhet Dette kapittelet tar for seg viktige satsingsområder kommunen har både som planlegger og forvalter i forholdet til samfunnet og i forholdet til drift av egen virksomhet. Tabell 4.1 og 4.2 gjelder kommunen som samfunnsutvikler og som egen virksomhet. Dataene for kommunen som samfunnsutvikler er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB) og Agder Energi Nett (AEN), mens dataene for kommunen som egen virksomhet er hentet direkte fra kommunen. Energibruk til oppvarmingsformål er temperaturkorrigert. Tabell 4.1 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i Marnardal kommune i Kommunen som samfunnsutvikler Energi- og klimastatus 2008 Utslipp fra stasjonær forbrenning Utslipp fra prosessutslipp Utslipp fra mobil forbrenning Energiforbruk, stasjonær forbrenning Energiforbruk, mobil forbrenning ,1 42,7 tonn CO 2 - ekvivalenter tonn CO 2 - ekvivalenter tonn CO 2 - ekvivalenter GWh GWh Tabell 4.2 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i kommunal virksomhet i Kommunen som egen virksomhet Energistatus 2009 Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg Elektrisitetsforbruk kommunale anlegg (pumper/gatelys) Oljeforbruk i kommunale bygg Utslipp fra bil benyttet i Teknisk etat Utslipp fra bruk av privatbil i tjenestereise Utslipp fra bil benyttet i omsorgstjenesten 3,2 GWh/år 0,6 GWh/år 0,7 GWh/år 29 tonn CO 2 - ekvivalenter 28 tonn CO 2 - ekvivalenter 33 tonn CO 2 - ekvivalenter 4.1 Kommunen som samfunnsutvikler SOm samfunnsutvikler har kommunen flere oppgaver. Disse favner om kommunens geografiske område innen tjenesteyting, planlegging og forvaltning. Kommuneplanen er et viktig verktøy for kommunens arbeid som samfunnsutvikler. Det er der den langsiktige politikken for kommunen bestemmes. Arbeidet med kommunens nye kommuneplan er nettopp startet opp. Kommunen ønsker å bidra til at innbyggerne får et realistisk bilde av miljøutfordringene som grunnlag for å møte og motvirke endringer i klima. Rammebetingelser fra sentrale myndigheter skal gjøres kjent og anbefalinger skal gis til innbyggerne så langt det er praktisk mulig. I den grad det er mulig skal kommunen sørge for at det tilrettelegges for miljøvennlige løsninger på alle felt. Kommunen arbeider allerede aktivt for å redusere sine egne klimagassutslipp. Det er et økende fokus på energieffektivisering i egne bygg, der flere tiltak med etterisolering og skifting av vinduer er gjennomført. Konvertering til biobrenselanlegg er under utredning flere steder i kommunen, men er foreløpig ikke realisert på grunn av dårlig lønnsomhet. 15

16 I forhold til kommunens arbeid som samfunnsutvikler ønsker kommunen å fokusere på følgende områder: Holdningsskapende arbeid Klima 4.2 Kommunen som egen virksomhet Som egen virksomhet har kommunen forvaltningsansvar for egne bygg og tjenestetilbud til innbyggerne. Tabell 4.3 viser klimagassutslipp og energiforbruket i kommunal drift i Marnardal i Energiforbruket til oppvarming er ikke temperaturkorrigert i denne tabellen. Tabell 4.3 Direkte energiforbruk og direkte klimagassutslipp i kommunal virksomhet i Elektrisitetsforbruk i kommunale bygg. Energiforbruk Klimagassutslipp (tonn CO 2 -ekv) 3,0 GWh/år 326 Kommentar I de nasjonale klimagassutslippsstatistikkene fører ikke elektrisitet til klimagassutslipp. Men dersom man ser på norsk, nordisk eller europeisk energimiks kan det beregnes et klimagassutslipp fra elektrisitetsforbruk. Energimiksen er hvilke energibærere som brukes til elektrisitetsproduksjon. 106 gco 2 /kwh Elektrisitetsforbruk i kommunale anlegg. 0,55 GWh/år 58 Vannverk, pumper og gatelys. Oljeforbruk i kommunale bygg. 0,6 GWh/år 197 Marnardal ungdomsskole, Praksisbygg, Idrettshall og Marnarheimen. Bruk av bil i Teknisk etat liter/år 29 Omregnet fra regnskapstall, kjøp av drivstoff (kr). 2,32 kg CO 2 /liter Bruk av privat bil i kommunal tjeneste km/år g CO 2 /km Bruk av bil i Omsorgsetaten liter/år 33 Omregnet ut fra regnskapstall, kjøp av drivstoff (kr). 2,32 kg CO 2 /liter De kommunale oppgaver som omtales videre i dette kapittelet er: Drift av bygg og eiendom Gang-/ sykkelstier og veilys Offentlig innkjøpssamarbeid 16

17 4.2.1 Drift av bygg og eiendom Den kommunale bygningsmassen i Marnardal kommune utgjør m 2 BTA. Dette fordeler seg slik: m 2 på administrasjon, m 2 på skoler og barnehager, m 2 på institusjoner, m 2 på idrettsbygg og 400 m 2 på kulturbygg. Det resterende er utleiebygg. Vannbåren varme benyttes i ca m 2 av bygningsmassen. Det er gjennomført en normtallanalyse i forhold til den kommunale bygningsmassen. Det totale sparepotensialet i energiforbruket per år er beregnet til ca. 0,62 GWh som gir et økonomisk sparepotensial på omtrent kroner per år med en antatt energipris på 70 øre per kwh inkludert nettleie og avgifter. I vedlegg 4 er det mer informasjon om normtallanalysen. Kommunen har satt i gang arbeidet med å samordne og styre energiforbruket i egne bygninger på en bedre måte. Dette arbeidet vil bli videreført der målet er å få en god oversikt over energiforbruket med mulighet til å sette i verk tiltak på alle områder der det er mulig. Det er for tidlig å si i hvilke bygg det vil bli aktuelt å gjennomføre tiltak. Samtidig indikerer normtallsanalysen at Marnarheimen er et bygg hvor det kan være aktuelt å starte Gang-/sykkelstier og veilys Det er under planlegging ny gang- og sykkelveg mellom Heddeland og Øyslebø sentrum. Et godt gang- og sykkelveinett er vesentlig for å redusere bilbruken i sentrumsområdene. Med et såpass begrenset befolkningsgrunnlag vil likevel klimaaspektet være begrenset i forhold til trafikksikkerhetsaspektet. Det samme gjelder i vurderinger om oppføring av veilys. Veilys bør opp der det er trafikksikkerhetsargumenter som tilsier dette. Kommunen vil likevel følge utviklingen tett med tanke på å installere ny energieffektiv teknologi (f.eks LED) så snart dette kan gjøres kostnadseffektivt, og for øvrig kjøre lysanleggene på en slik måte at strømforbruket blir et minimum Offentlig innkjøpssamarbeid På Agder er det et interkommunalt offentlig innkjøpssamarbeid (OFA) der 23 kommuner samt Aust- og Vest-Agder fylkeskommune deltar. Samarbeidet ble etablert i 2005 og det er blant annet felles innkjøp av strøm og kontormøbler, nytt byggemateriell, Felleskjøkkenet, materiell til skolene. Viktig underlag for kommunale innkjøp er: Lov og forskrift om offentlige anskaffelser Regjeringens handlingsplan for for Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser 17

18 4.3 Klimagassregnskap for kommunal drift Utslipp av klimagasser i forbindelse med kommunal drift er beregnet til å være 671 tonn CO 2 - ekvivalenter, figur 4.1. Det er energibruken i bygg og anlegg som har størst utslipp av klimagasser i den kommunale drifta. For elektrisitet er det benyttet 106 g CO2/kWh basert på Nordisk miks (Nordel og PointCarbon). Figur 4.1. Klimagassregnskap for kommunal drift i Marnardal kommune Reduksjon av klimagassutslipp ved reduksjoner i forbruk Når man skal vurdere effekten av mulige tiltak er forholdene rundt elektrisk energi spesielle. Det er et faktum at oppvarming med elektrisk energi produsert i et vannkraftverk har null CO 2 -utslipp. Det er imidlertid slik at elektrisk energi produseres delvis i vannkraftverk, atomkraftverk, gasskraftverk, kullkraftverk og oljekraftverk. De ulike typene elektrisitetsproduksjon gir forskjellige CO 2 -utslipp. Derfor er det som et gjennomsnitt for den norske energimiksen beregnet et utslipp på 106 g CO 2 /kwh. Det er imidlertid kullkraftverkene som balanserer kraftmarkedet, og som sådan alltid står for marginalproduksjonen, sommer som vinter. Når vi reduserer vårt forbruk er det således CO 2 - utslippet fra elektrisitet produsert i et kullkraftverk som gjelder. Da snakker vi om g CO 2 /kwh, noe som er omtrent 2-3 ganger så mye som utslippet ved bruk av olje. Dette betyr at det kan være bedre å bruke olje enn strøm, ja til og med bedre å bruke en oljefyr enn en elektrisk varmepumpe på spesielt kalde dager da effekten av varmepumpene daler. Den viktigste konklusjonen vi kan trekke av dette er at enøk-tiltak for å redusere strømforbruket er svært viktige klimatiltak. 18

19 5 Målsettinger Kommunen har utarbeidet målsettinger for de områdene kommunen ønsker å prioritere i det langsiktige arbeidet med energi- og klimaspørsmålet. Målsettingene er satt med grunnlag i: Dagens energi- og klimasituasjon i Marnardal Utvikling frem mot 2020 for både energi- og klimasituasjonen Kommunale mål, regionale mål, nasjonale mål og europeiske mål Vurdering av hva som er realistisk å gjennomføre 5.1 Overordnede målsettinger Marnardal kommune har utarbeidet en overordnet målsetting for arbeidet med klima- og energiplanen: Kommunen vil ta sin del av ansvaret for energieffektivisering og for å redusere egne klimagassutslipp, samt være en pådriver for holdningsskapende arbeid. 5.2 Målsettinger - kommunen som samfunnsutvikler Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som samfunnsutvikler: Mål 1 Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Mål 2 Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet. 5.3 Målsettinger - kommunen som egen virksomhet Det er utarbeidet to målsettinger for kommunen som egen virksomhet: Mål 1 Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen Mål 2 Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen

20 6 Handlingsplan Klima- og energiplanen tar for seg tiltak der kommunene har innvirkning på gjennomføringen. Det vil også være viktig med regionale, nasjonale og internasjonale tiltak, men disse er ikke hensiktsmessig å ta for seg i denne planen. Eksempel på slike tiltak er satsing på teknologiutvikling og utnyttelse av fornybar energi i bilindustrien. Det er både kvantitative og kvalitative målsettinger. Kvantitative mål er for eksempel å spare energi (kwh) og redusere klimagassutslipp (CO 2 -ekvivalenter), mens kvalitative mål kan være øke kompetanse om energi og klima, og bevisstgjøring omkring klimautfordringene. 6.1 Tiltak - Kommunen som samfunnsutvikler Oversikten under viser tiltak for Marnardal kommune som rettes inn mot kommunen som samfunnsutvikler Holdningsskapende arbeid MÅL: Marnardal kommune skal ha en klimavennlig holdning og adferd. Kommunen anser holdningsskapende arbeid for å være svært viktig i arbeidet med klima- og energiplanen. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Ansvar Kostnad Tidsaspekt Innbyggere Skolene Info/oppfordring om tiltak og muligheter for: - energieffektiviseri ng og klimagassreduksj on: - prioritere kortreiste varer og produkter. - redusere avfallsmengden og øke resirkulering. Samarbeid om gjennomføring av undervisningsopplegg og holdningsskapende tiltak. Utarbeide kortversjon og sende denne til alle innbyggere. Informere på kommunens hjemmesider. Opprette kontakt med skolene og ta i bruk ulike undervisningsopplegg, f.eks Regnmakerne. Plansjef/ teknisk sjef Plansjef/ teknisk sjef Oppvekstetaten Næringsfondet Egeninnsats Politikere og administrasjon Opplæring av politikere og ansatte. Lage kommunale retningslinjer for hvordan energi- og klima skal vektlegges. Obligatorisk seminar for alle. Planen deles ut til alle. Bestemmelser i kommuneplanen. Rådmann Rådmann Egeninnsats Egeninnsats

21 6.1.2 Redusere klimagassutslippet MÅL: Marnardal kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslippet. Marnardal kommune har ikke mulighet til å nå dette målet med egne virkemidler, og det forutsettes at sentrale myndigheter også gjennomfører tiltak. Tiltakene er satt i forhold til å redusere den lokale trafikken i kommunen, samt reduksjon av klimagasser fra landbruket. Marnardal kommune skal alltid ha sentrumsnære tomter, men vil fortsatt være positive til spredt bosetning. Målgruppe Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert Innbyggere Etablere gang- og sykkelvei mellom Øyslebø og Heddeland. Boligplanlegging nær jernbane. Boligplanlegging nær sentrum. Sykkelaksjon/oppfordre til sykling. Samkjøring. Opprettholde godt togtilbud. Et aktivt skogbruk med fokus på kvalitet. Ansvar Kostnad Tidsaspekt Finansiering. Kommunestyret Høy Kommuneplan og reguleringsplan. Egeninnsats Holdningsskapende arbeid ved utarbeiding av kortversjonen og info på kommunen sin nettside. Være aktive ovenfor NSB. Offentlige virkemidler. Plansjef/ teknisk etat Miljøansvarlig Miljøansvarlig Ordfører Skogbrukssjef Politikere Administrasjon Egeninnsats Egeninnsats Egeninnsats Egeninnsats Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig 21

22 6.2 Tiltak i kommunal virksomhet Oversikten under viser tiltak for Marnardal kommune som rettes inn mot den kommunale virksomheten Effektivisere energiforbruket i bygg og anlegg MÅL: Marnardal kommune skal effektivisere energiforbruket i kommunale bygg og anlegg med 10 % innen Effektivisering av energiforbruket er god klimapolitikk jfr. kap I tillegg vil mange prosjekter gi god økonomi for kommunen. I de fleste tilfeller må det gjøres investeringer før den økonomiske gevinsten kan tas ut. Kommunal virksomhet Tiltak Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Kostnad Tidsaspekt Drift av bygg og eiendom Drift av vei, vann og avløp Energianalyse for diverse kommunale bygg med høyt sparepotensial. Innføre systematisert energiledelse for kommunale bygg og anlegg overvåke forbruket. Overgang til bruk av LEDpærer i veglys og utvendig belysning til offentlige bygg. Effektivisere energiforbruk i vann- og avløpsanlegg. Revidere vedlikeholds-planen med etterfølgende vedtak. Investering i nye armaturer når lønnsomt Tas med i revidert hovedplan for vann Lønnsomt Ja Hele den kommunale virksomheten MÅL: Marnardal kommune skal redusere klimagassutslippet i kommunal drift med 20 % innen Tiltak for å redusere klimagassutslippet i kommunal virksomhet kan gjennomføres på mange forskjellige områder. Flere tiltak for å legge om energiforsyningen til klimavennlige energikilder skal vurderes nærmere. Beslutning om gjennomføring skal tas når tiltakene viser lønnsomhet. Dersom tiltakene nedenfor gjennomføres vil mellom 0,5 og 1,0 GWh overføres til klimanøytral varmeproduksjon. Kommunal virksomhet Omlegging av energiforsyning Alle Tiltak Biobrenselanlegg på Øyslebø ( kwh) Jordvarme ved Bjelland skole ( kWh) Biobrenselanlegg eller solfangere ved Marnarheimen ( kwh) Omlegging ved Laudal skole og svømmehall Gjennomføre ENØK-tiltak i bygningsmassen Bruk av e-post ved utsendelser i stedenfor Hva skal til for at tiltakene blir realisert? Ansvar Kostnad Tidsaspekt Lønnsomhet Rådmann Høy 2015 Utredning Utredning Teknisk sjef Teknisk sjef Høy 2012 Avgjørelse ombygging/nybygg Rådmann Høy 2015 Energianalyse av Teknisk Varierende bygg (se pkt.6.2.1) sjef Økt bevissthet Alle Besparelse Kontinuerlig 22

23 ordinær postgang. Klimavennlige biler innkjøpes/leies ved behov. Miljøvennlig innkjøpsprofil for kommunal bilpark Rådmann Høy

24 7 Gjennomføring og oppfølging Klima- og energiplanen omfatter en rekke temaer, fagområder, målsettinger og tiltak som til sammen utgjør kommunens arbeid med klima og energibruk. Planen gjelder alle deler av kommunens virksomhet både i tjenesteyting, planlegging og forvaltning, i forholdet til samfunnet og i drift av egen virksomhet. Klima- og energiplanen er et styringsdokument og verktøy for: Kommunens politikere Kommunens administrasjon og saksbehandlere Klima- og energiplanen er et grunnlag for informasjon og kunnskapsformidling inn mot: Skolene Kommunens innbyggere Klima- og energiplanen er grunnlag for søknader om: Tilskudd fra statlige og regionale myndigheter Klima- og energiplanen er bygd opp med grunnlag i nasjonale og regionale planer og målformuleringer, og tilpasset den lokale virkelighet og ambisjoner i kommunen. Aktiv oppfølging av planen er en forutsetning dersom de forventede resultater skal oppnås. Det er rådmannen i kommunen som har ansvaret for å utarbeide en årlig handlingsplan basert på vedtatte målsettinger og tiltak. Arbeidet med å følge opp og gjennomføre tiltak skal legges fram til politisk behandling. Det kan være hensiktsmessig å se den årlige evalueringen av handlingsplanen med resultater i sammenheng med utarbeidelsen av budsjettet for kommende år. Figuren til høyre viser et bilde av klimaog energiplanlegging presentert i Enovas veileder nr.1 for klima- og energiplaner fra I tillegg til den årlige gjennomgangen av status på de ulike tiltakene med resultater, skal klima- og energiplanen revideres hvert fjerde år som et ledd i 24

25 arbeidet med kommuneplanen. I løpet av perioden fram til 2020 vil det være mange forhold som endrer seg med hensyn på den globale utvikling, rammebetingelser nasjonalt og lokalt, noe som fordrer at planen blir revidert jevnlig. Alle tiltakene er knyttet opp til målsettingene, som vil fungere som målindikatorer på utviklingen. Det er derfor viktig å ha gode oppfølgingsverktøy for å kunne dokumentere konsekvenser av de gjennomførte tiltakene. Kommunen vil benytte følgende verktøy i oppfølgingen av klima- og energiplanen: 1. Stasjonær energistatus for Marnardal kommune som geografisk område Energiutredningen som utarbeides av Agder Energi Nett AS skal brukes som oppfølging av den generelle utviklingen i energiforbruket i kommunen. Utredningen gir et godt bilde av utviklingen av stasjonært energiforbruk for alle brukergrupper. 2. Mobil energistatus og klimagasstatus for Marnardal kommune som geografisk område Energiutredningen må suppleres med data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for utviklingen av energiforbruk i transportsektoren og for utviklingen i klimagassutslipp. 3. Energiregnskap for kommunal virksomhet For å kunne følge opp utviklingen i blant annet energiforbruket i kommunal virksomhet, skal det etableres et systematisk energioppfølgingssystem. Det rapporteres på målpunkter som er aktuelle i forbindelse med oppfølging av tiltak i klima- og energiplanen. 4. Klimagassregnskap for kommunal virksomhet For å følge opp klimagassutslippet fra kommunens egen drift kan det etableres et klimagassregnskap som årlig kan danne grunnlag for en drøfting i kommunestyret om utviklingen og hvilke effekt de gjennomførte tiltakene har hatt for utviklingen. Informasjon om den generelle utviklingen i kommunen og resultatene fra de nevnte rapportene innarbeides i en samlet evalueringsrapport som legges fram for formannskapet. Denne rapporten danner grunnlag for prioriteringer og budsjetter for den kommende periode. 25

26 Vedlegg Vedlegg 1 Generelt om klima- og energiutfordringer Klimaet på kloden er i ferd med å endre seg med blant annet en registrert temperaturstigning de siste tiårene. FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp av klimagasser som forårsaker endringene, hvor en vesentlig del av utslippet skyldes forbrenning av fossilt brensel. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er i dag regnet som den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. FNs klimapanel (rapport 2007) anslår at en begrensning av temperaturøkningen til 2-2,4 o C vil kreve at de globale klimagassutslippene i 2050 ligger % under nivået i For å oppnå så store kutt, må klimagassutslippene kuttes radikalt både i i-land og u-land. Situasjonen krever raske reduksjoner, og vil medføre reduksjoner ut over Kyotoprotokollens forpliktelser. Dette gjelder også for Norge, da utslippene i 2010 mest sannsynlig vil ha økt med 10 % fra Klimapanelets rapport (2007) peker på at gjennomføring av tiltak rettet mot energibruk i bygg, transport og industri vil være vesentlig for å kunne nå ambisiøse klimamål. Klimautfordringer Jordens atmosfære virker omtrent som glassrutene i et drivhus. Sollyset slippes gjennom atmosfæren, mens varmestråling absorberes og reflekteres av atmosfæren, se forklaring av drivhuseffekten i figuren til høyre. Den viktigste gassen i atmosfæren som står for denne effekten er vanndamp (H 2 O), men det er karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ) og lystgass (N 2 O) som vanligvis omtales som klimagasser. En økning i konsentrasjonen av disse tre gassene i atmosfæren vil føre til at drivhuseffekten bli kraftigere, og at jorden får en høyere gjennomsnittstemperatur. Den naturlige drivhuseffekten er en forutsetning for livet på jorden ved å sørge for at jordas middeltemperatur er 15 ºC, og ikke -19 ºC som den ellers ville vært. Temperaturen på jorden har de siste tiårene steget, og det er stor enighet blant forskere at dette skyldes menneskeforårsakede klimagassutslipp, hvor en vesentlig del skyldes forbrenning av fossile brensel. 26

27 Internasjonal klimapolitikk FNs klimapanel (IPCC, Intergovernmental Panel on Climate Change) konkluderte i sin fjerde hovedrapport fra 2007 med at Det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. FNs klimapanel ble opprettet i 1988 av FNs miljøprogram og Verdens meterologiorganisasjon. Klimapanelet publiserer vitenskaplige arbeider, utfører ingen forskning, og har til formål å frembringe best mulig faglig kunnskap om klimaendringer og klimavirkning samt tiltak for å redusere klimagassutslipp. I arbeidet mot klimaendringer er det viktig med et internasjonalt samarbeid. FNs klimapanel (IPCC) publisert fire hovedrapporter der alle har vært milepæler i den globale klimapolitikken. Den første ble publisert i 1990 og fikk betydning for Klimakonvensjonen i 1992, den andre fra 1995 var viktig for Kyotoprotokollen som ble vedtatt i 1997, mens den tredje fra 2001 var viktig for implementeringen av Kyotoprotokollen. Den fjerde hovedrapporten fra klimapanelet ble publisert i 2007 og har satt fokus på krav om strenge klimaavtaler etter Kyotoprotokollen er den første forpliktende avtale innenfor rammen av FNs Klimakonvensjon og gjelder for perioden Den er en forpliktelse til å redusere økningen av CO 2 -ekvivalenter i atmosfæren. Målet er å redusere klimagassutslipp fra industriland med minimum 5 % i forhold til 1990-nivå. Nasjonal klimapolitikk Den norske regjering har satt klima på agendaen gjennom ulike politiske føringer som: Kyotoprotokollen (gjelder for perioden ) St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Klimaforliket 2008 Prosjekt Klimakur 2020 Norge har i følge Kyotoprotokollen forpliktet seg til å holde de direkte klimagassutslippene på et nivå på maksimalt 1 % over 1990-nivået i perioden Klimameldingen skisserer nasjonale tiltak i dette århundre for å tilfredsstille Kyotoavtalen og redusere CO 2 utslippet og inneholder sektorvise planer for redusert utslipp av CO 2 i Norge og framfor alt kjøp av klimakvoter i utlandet. Klimameldingen har som målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %. I januar 2008 kom klimaforliket der hovedmålsettingen er: Norge skal redusere det nasjonale klimagassutslippet med 30 % innen 2020 Norge skal være karbonnøytralt innen 2030 Prosjektet Klimakur ble ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) på oppdrag fra Miljøverndepartementet, og resultatene ble lagt fram Det er vurdert mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO 2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, til nesten kroner per tonn. Klimakur-utredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i

28 Status nasjonale klimagassutslipp Grafene under viser utviklingen fra 1990 til 2008 for klimagassutslippet i Norge.Det har vært en jevn økning siden 1992 i det totale utslippet. Utslipp av klimagasser i Norge fordelt på kilde, Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter Grafene over viser hvordan de totale klimagassutslippene i Norge har utvikles seg i perioden , og hvilke kilder som har forårsaket utslippene. Stortingsmelding 29 ( ) er Norges oppfølging av Kyotoprotokollen. I følge regjeringens Klimamelding, Stortingsmelding 34 ( ), er det en nasjonal målsetting å overoppfylle Kyotoprotokollen med 10 %, noe som tilsvarer et utslipp på 38,7 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. Det nasjonale utslippet av klimagasser i 1991 var 42,6 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter (samlet for CO 2, CH 4 og N 2 O) [Miljøverndepartementet nov.2008]. I 2006 hadde dette økt til 52,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter, en økning på 22 % (Statistisk sentralbyrå, 28

29 SSB). Figuren under viser utviklingen frem mot 2010 med innmerket mål i forhold til Kyotoprotokollen. Klimameldingen ble etterfulgt av klimaforliket i januar Dette var et felles klimaforlik mellom regjeringspartiene (AP, SV og SP) og de tre opposisjonspartiene (H, KrF og V), og gir grunnlaget for en langsiktig klimapolitikk i Norge. Hovedmålsettingen i forliket er at Norge skal være karbonnøytral i 2030, med delmål om en reduksjon av nasjonale klimagassutslipp med 30 % innen Noen av tiltakene som skisseres er at 2/3 av utslippsreduksjonene av klimagasser skal tas i Norge, at oljekjeler skal fases ut ved hjelp av støtteordninger og at energibruk i bygg skal effektiviseres. Prosjektet Klimakur 2020 er et prosjekt som har pågått i perioden og som ble ledet av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020, når skog er inkludert. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO 2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak, til nesten kroner per tonn. Klimakurutredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i Endringer i klimaet kan blant annet føre til endringer i temperatur, nedbørsmengde, luftfuktighet, vindstyrke, vindretning, trykkforhold, skydekke og solinnstråling. Følger av klimaendringene kan være at havnivået stiger og at det biologiske mangfoldet endres. I global sammenheng er det særlig temperatur som blir brukt for å måle langtidsutviklingen av klimaet. Noen tiltak mot klimaendringer, redusere klimagassutslipp, er: sette krav til energieffektivisering i alle sektorer sette rammebetingelser for energibruk i form av utslippskrav, miljøavgifter og teknologiutvikling redusere bruk av fossilt brensel kreve behandling av metangass i avfallsdeponi og gjødselanlegg gode støtteordninger for klimavennlige tiltak i ulike sektorer støtte forskning på ny fornybar energi som offshore vindkraft og hydrogensamfunnet støtte forskning på CO 2 -lagring 29

30 Olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel har utslipp av klimagassene CO 2 og NOx, hovedsakelig fra bruk av naturgass og dieselolje i kraftproduksjonen på innretningene offshore. Norsk olje- og gassvirksomheten har svært lave utslipp per produsert enhet i forhold til hele bransjen internasjonalt. For eksempel er utslippene av CO 2 per produsert oljeenhet på norsk sokkel bare en tredel av gjennomsnittet internasjonalt [Oljeindustriens landsforening 2008]. Elektrifisering av norsk sokkel er et svært dyrt miljøtiltak for å redusere klimagassutslippene. Per i dag vurderes kraftforsyning fra land for nye utbygging av olje- og gassfelt. Kraft fra land er en realitet der det lar seg gjennomføre, per i dag gjelder dette anleggene Gjøa, Valhall, Ormen Lange (landbasert anlegg) og Troll A-plattformen [NVE]. Energiutfordringer Bruk av fossile brensel som kull, olje og gass er årsaken til noen av de største bidragene til klimagassutslipp i verden. Figuren til venstre viser verdens historiske energiforbruk fordelt på energibærere frem til 2004, samt prognoser for utviklingen videre [OECD/IEA 2006]. Figuren viser at ca. 80 % av verdens energibehov i 2004 ble dekket av fossile brensel. Fossilt brensel er en begrenset ressurs som en dag vil ta slutt. Utfordringer man står ovenfor når det gjelder energiforbruk er å legge om fra å bruke fossile brensel til å bruke fornybare energiressurser. Det er også en utfordring for Norge å erstatte elektrisitet til oppvarmingsformål med annen fornybar energi. Norge har store vannkraftressurser, noe som har ført til at det brukes mer elektrisitets til oppvarmingsformål her enn i for eksempel Sverige og Danmark. Ved å redusere elektrisitetsforbruket i Norge kan mer elektrisitet eksporteres ut av landet, noe som fører til reduserte utslipp av klimagasser globalt dersom det erstatter mer forurensende elektrisitetsproduksjon. Det er også viktig å satse på utvikling av ny teknologi og forskning innen temaet fornybar energi. Utnyttelse av bioenergi er en annen utfordring. Regjeringen har en Bioenergistrategi fra 2008 hvor hovedmålsettinger nasjonalt er Sikre målrettet og koordinert virkemiddelbruk for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh innen Dersom potensialet for å ta ut mer biobrensel viser seg å være større, vil denne målsettingen økes. Biobrensel er et CO 2 - nøytralt brensel, det vil si at det ved forbrenning av biobrensel frigjøres like mye CO 2 som ved naturlig nedbrytning. Ved å utnytte bioenergi i stedet for fossile brensel vil man dermed kunne redusere klimagassutslippene. I tillegg vil det gjøre energiforsyningen mer fleksibel og kunne bidra til næringsutvikling i distriktene. Det vil også være positiv i forhold til å bevare kulturlandskapet slik at det ikke gror igjen. Olje- og energidepartementet la i 2008 fram en strategi som ga en oversikt over tiltak som er viktige for den videre utbyggingen av bioenergi. I klima- og energisammenheng er skogen viktig, både som lager for klimagasser og som et CO 2 -nøytralt brensel. I klimameldingen fra 2007 er strategien for binding av CO 2 i skog at karbonbindingen i stående skog og jordsmonn skal økes. Det vil si at tilveksten i årene som kommer må være større enn avvirkningen for å redusere klimagassutslippene. 30