Energiutgreiing Kviteseid 2009

Transkript

1

2 Innhald 1. BAKGRUNN SAMANDRAG KORT OM KOMMUNEN BEFOLKNING ENERGIBRUK I KOMMUNENS EIGNE BYGG DAGENS ENERGISYSTEM INFRASTRUKTUR FOR ENERGI GRADDAGSTAL GRADDAGSKORRIGERT FORBRUK ENERGIBRUK FORDELT PÅ ENERGIBERARAR ENERGIBRUK FORDELT PÅ SEKTORAR FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN TILGJENGELEGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN GENERELT VASSKRAFTRESSURSAR BEHANDLINGSRUTINAR OFFENTLEGE INSTANSAR BIOENERGIRESSURSAR ALTERNATIV VARMELØYSING FOR UTVALDE BYGG OG OMRÅDER GENERELT BAKGRUNN FOR VAL AV BYGG OG OMRÅDER AKTUELLE BYGG / OMRÅDER VEDLEGG 1: FORNYBAR ENERGI VERKEMIDDEL OG STØTTEORDNINGAR STØTTEORDNINGAR KOMMUNENS VERKEMIDDEL KVA KAN EIN UTBYGGAR GJØRE KONSULENTAR ALTERNATIVE ENERGILØYSINGAR LEVERANDØRAR ALTERNATIV ENERGI VEDLEGG 2: GENERELL INFORMASJON OM ALTERNATIVE TEKNOLOGIAR FOR ENERGIBERARAR FAKTAOPPLYSNINGAR REFERANSELISTE

3 1. BAKGRUNN Lovgrunnlag I følgje energilova 5B-1 pliktar alle som har anleggs-, område og fjernvarme- konsesjon å delta i energiplanlegging. Nærare bestemmingar om denne plikta er fastsett av Noregs vassdrags- og energidirektorat i Forskrift om energiutredninger gjeldande frå I følgje denne forskrifta er alle landets områdekonsesjonærar (lokale nettselskap) pålagt å utarbeide og offentleggjere ei energiutgreiing for kvar kommune i sitt konsesjonsområde og presentere den på eit offentleg møte. Første energiutgreiing skal føreligge innan 1. januar 2005, og skal deretter oppdaterast annakvart år. Føremål Lokale energiutgreiingar er i første rekke eit informasjonsverkemiddel og ei støtte til avgjerder på energiområdet. Arbeidet skal blant anna medverke til å etablere ein møteplass der ein kan diskutere energiløysingar og tileigne seg kunnskap om energiforsyning og lokale energimoglegheiter. Målet er å etablere langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlege løysingar. Innan lokal energiforsyning kan det vere aktuelt å bygge ut så vel distribusjonsnettet for kraft, vassboren varme og andre energialternativ. Sentrale aktørar i tillegg til nettselskap er difor kommunar, fjernvarmeselskap, større byggherrar, større energibrukarar, med fleire. Utgreiinga må ein også sjå på som eit ledd i å oppfylle nasjonale målsetjingar på energiområdet, gitt i Stortingsmelding nr.29, Om energipolitikken. Omlegging til eit meir bærekraftig energisystem : Avgrense veksten i energiforbruket. Auke fleksibiliteten i energisystemet: Redusere avhengigheita og bruken av elektrisitet til oppvarming. I større grad basere framtidig energibruk på nye fornybare energikjelder. Auke bruken av naturgass. Konkrete mål fram til 2010: 4 TWh meir vassboren varme basert på nye fornybare energikjelder, varmepumper og spillvarme 3 TWh vindkraft 3

4 2. SAMANDRAG Status Energibruken i Kviteseid kommune har variert noe dei siste åra, og ligg no på omkring 52 GWh/år. Elektrisitet er den dominerande energiberaren med omlag 39 GWh til sluttbrukar. I tillegg kjem tap i distribusjonsnettet og i overliggande nett. Ved er ein viktig energiberar i hushalda, bruken er dobla dei seinare åra og står no for ca 10 GWh, dvs. om lag 19 % av energien. Bruken av parafin, gass og fyringsolje er beskjeden i forhold, med til saman 5 %. Med unntak av Morgedal Turisthotell, som i 2005 gjekk over frå strøm og olje til flisfyring, er det lite bruk av lokale energiressursar i kommunen. Bruk av flis er eit godt døme på bruk av ein lokal og miljøvennleg energiressurs. Dessutan gir det lokal verdiskaping og arbeidsplassar. Det er ingen problem knytt til energiforsyninga i Kviteseid, el-nettet er solid og har god kapasitet. Det blir produsert meir elektrisk kraft i kommunen enn det som blir brukt. Det venta noko vekst i energibruken i Kviteseid i åra framover, i samband med hyttebygging og turistnæring spesielt i Vrådal. Innbyggjartalet kan ventast å halde seg stabilt i åra framover. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS at energibruken i industri og næring framover mot 2020 blir på omlag same nivå som i dag. Moglegheiter Moglegheitene for å bruke noko anna enn strøm til oppvarming er knytt til bygg med vassboren varme, når ein ser bort frå fyring i kaminar for ved, pellets og parafin. Det er i dag berre eit fåtal bygg med vassboren varme i kommunen. Kviteseid kommune sine moglegheiter til å påverke energibruken i ein bærekraftig retning med større bruk av lokale energikjelder og lokal verdiskaping knyt seg difor først og fremst til ein langsiktig plan for vidare utbyggingar slik at dei har den naudsynte energifleksibilitet. Størst aktivitet på utbygging er det på hytter og fritidsbygg i Vrådal. Det føreligg blant anna konkrete planar om bygging av hytter i Vrådal Panorama skisenter. I samband med utbygginga bør det utarbeidast ein plan for energiforsyning, der også alternativ til eloppvarming blir vurdert. 4

5 3. Kort om kommunen 3.1 Befolkning Kviteseid kommune er ein landkommune, med største delen av befolkninga busett i og rundt tettstaden Kviteseid, slik kartet nedanfor viser. Andre tettstader er Vrådal og Morgedal. Kviteseid har eit areal på 708 km 2 og hadde eit innbyggartal pr på

6 3.2 Energibruk i kommunens eigne bygg Energibruk totalt i kommunens bygg var i 2008 på kwh, og oppvarma areal var m 2. Spesifikt /gjennomsnittlig energiforbruk 184 kwh/m 2 (2008) Kviteseid kommune var i 2006 med i eit Enøk-nettverk støtta av Enova saman med Fyresdal, Tokke og Vinje. Kviteseid har sida investert i enøktiltak på dei større bygga, dvs. skule, idrettshall (brand i desember 2007) sjukeheim og kommunehus. Først og fremst vert det investert i SD-anlegg (Sentral Driftskontroll) for å ha kontroll over temperaturar og driftstider. Energiforbruket har gått ned med om lag kwh ( ikkje graddagskorrigert). Tiltaka er ein viktig del av kommunens ENØK-arbeid og klimatenking. Det installerast også nytt ventilasjonsanlegg i biblioteket. Bygging av ny idrettshall ligg inne i langtidsbudsjettet. Ny kunstgrasbane er ferdig, det er lagt ned rør for undervarme, men det vil ikkje bli bygd varmesentral slik at banen i fyrste omgang ikkje vil varma opp om vinteren. Spørsmålet om når og korleis ein eventuelt skal varme opp banen vil bli utgreidd i samband med fleirbrukshallen. I samband med etablering av NAV og DA i kommunehuset, ble det gjennomført ein del enøktiltak, blant anna nytt ventilasjonsanlegg. Kommunen har tidligare også føretatt ein del modernisering av lyskjelder i fbm PCB utskiftingar. Kommunen søkte kommunen om tilskott frå Enovas enøk krisepakke, men fikk ikkje noe. Klima- og energiplan for Kviteseid kommune blir ventelig vedteken vinteren

7 4. DAGENS ENERGISYSTEM 4.1 Infrastruktur for energi Hovudfordelingsnett Vest-Telemark Kraftlag AS eig og driftar hovudfordelingsnettet Distribusjon høgspenning 22 kv Luftleidningar Jordkabel Totalt 138 km 74 km 212 km Trafoar 22/0,4 eller 0,23 kv Vest-Telemark Kraftlag AS har 164 nettstasjonar i Kviteseid, med ein transformatorytelse på 23,6 MVA. Distribusjon lågspenning Hovudspenninga i nettet er 230 V, men 400 V i nye utbyggingsområde. 400 V gir mindre tap i nettet og sikrare elektriske anlegg. Tapet i nettet er om lag 8%. 4.2 Graddagstal Graddagstal, eller energigradtal er eit mål på oppvarmingsbehovet. Det er talforskjellen mellom døgnmiddeltemperaturen og en basistemperatur som er 17 grader C. Viss til dømes døgntemperaturen er 10 grader, blir gradtalet 17-10= 7. Negative tal settast lik null. Summen av tala i eit år blir graddagstal. Desto høgare tal, desto kaldare klima. Graddagstal brukast til å temperaturkorrigere energibruk til eit normalår slik at årsvariasjonane forsvinner, og energibruken kan samanliknast frå år til år. Som vi ser er graddagstala for 2004, 2005, 2006 og 2007 i Kviteseid vesentleg lågare enn det som regnast som normalen. Det vi si at den gjennomsnittlige temperaturen over året har vært høgare enn normalt. Tabell 4-1: Graddagstal. Kjelde Enova År Normal Graddagstal Graddagskorrigert forbruk Forbruk av energi til oppvarming varierer med temperatur som vi tidligare har omtalt. Graddagstala for åra ligger litt under det som er normalt (middel målt over 30 års periode, ). En temperaturkorrigering vil gi eit lite utslag på energiforbruket i dei overnemnte år. Tabell 4-2 Graddagskorrigert energiforbruk i Kviteseid. Kjelde: SSB Temperaturkorrigert forbruk 2007, utan industri Del korrigert 0,5 Graddagstal Normal 4419 Graddagstal Temperaturkorrigert forbruk GWh Forbruk GWh 7

8 4.4 Energibruk fordelt på energiberarar Uvisse og atterhald med omsyn til SSB-tala. Tal på kommunenivå er rekna ut frå nasjonale tal, og kommunetala vil som regel vera meir usikre enn dei nasjonale. Det føreligg ein uvisse i dei nasjonale berekningane, og når energiforbruket vert fordelt på kommunane, vert ein ny uvisse innført som følgje av fordelinga. Statistikken fangar i mindre grad opp lokale tiltak i den enkelte kommune, slik at tala bør kombinerast med lokalkunnskap. I 2009 har SSB ein statistikk fram til og med Statistikken for elforbruket er henta direkte frå VTK sin statistikk f.o.m. år Dette er registrerte, nøyaktige data som tidlegare er rapportert NVE Total energibruk i Kviteseid har dei seinare år lagt på om lag 55 GWh. Elektrisitet er den dominerande energiberaren i alle sektorar og står for ca 75 % av den totale energibruken. Det er også eit relativt stort forbruk av ved, ca 19 % av totalen. Figur 4-1: Kjelde: SSB og VTK 8

9 Nedanfor følgjer ei nærare orientering om bruken av dei enkelte energiberarar, fordelt på ulike sektorar. Elektrisitet Det totale elforbruket i Kviteseid har vore stabilt rundt 40 GWh i de seinare åra. Hushald er den største forbrukaren av elektrisitet i kommunen, med om lag 46 % av det totale elforbruket. Det ser ut til at strømbruken til hytter aukar jamt, og at bruken i tenesteytinga og hushald er stabil. Figur 4-2: Kjelde: SSB og VTK Fossilt brensel Det nyttas ca 2,8 GWh fossilt brensel i Kviteseid kommune i Med fossilt brensel meiner vi produkt som kjem frå petroleum: fyringsolje, gass og parafin. I Kviteseid kommune har bruken gått jamt nedover i alle kategoriar, utanom gass, frå 2001 til

10 Figur 4-3: Kjelde: VTK Parafin Parafin er i hovudsak brukt som grunnoppvarming i bustader i den kaldaste årstida. Forbruket varierer med prisnivå og temperatur, alternativa er vanlegvis elektrisitet og ved. Bruken er redusert etter 1995 og er nå berre 0,2 GWh. I følgje SSB er det 36 husstandar som har moglegheit til å fyre med parafin. Fyringsolje Fyringsolje er nesten utelukkande nytta i tenesteytinga for oppvarming av bygningar. 0,1 GWh vert nytta i industrien i Bruken av fyringsolje er redusert dei seinare åra, men har no stabilisert seg på omkring 2 GWh. Gass Gass nyttast i hushald og hytter, samt i tenesteytinga. Auken er jamn hos hushald og hytter, men varierar i tenesteytinga. Ein kan gå ut frå at størstedelen av auken i gruppa hushald skyldes auka bruk i hytter og fridtidsbustader Bioenergi Bioenergibruken i kommunen har variert litt dei siste åra, og var på topp i år 2001, med nesten 13 GWh. I følgje SSB er det berre hushalda (inkl. hytter) som nyttar bioenergi som energikjelde. Bruken hadde ein jamn og stor auke fram til år Frå 2005 til 2007 har forbruket stabilisert seg på omtrent 10 GWh. Morgedal Turisthotell sitt forbruk av flis på 0,8 GWh er ikkje registrert hos SSB. Bruken av bioenergi er avhengig av blant anna strømpriser, parafinpriser og om det er kalde eller milde vintre. Det er sannsynlig at vedbruken i hushalda er større enn det som kommer fram i statistikken, i og med at mange har tilgang på eigen ved. Disse tallene kommer ikkje fram i statistikken til SSB. Hushalda er den største brukaren av bioenergi. Svært mange bustader har vedfyring som hovud- eller tilleggsoppvarming. Det er ikkje registrert bruk av annan form for bioenergi av betyding (pellets, briketter, tørka flis og liknande). Figur 4-4: Kjelde: SSB 10

11 4.5 Energibruk fordelt på sektorar Basert på tal for energibruken frå SSB fram til 2007 og el-tala frå VTK kan utviklinga i energiforbruket visast. Tala er ikkje nøyaktige eller graddagskorrigerte, men skulle gje eit godt bilete av utviklinga og fordelinga av energibruken på dei ulike sektorane. Totalt energiforbruk i Kviteseid har seinare år vist ein svakt aukande tendens, noe som sannsynlegvis skyldes auka hyttebygging i kommunen. Hushalda står for om lag 54 % av den totale energibruken men har minka sitt energiforbruk i perioden. Dei andre sektorane har hatt eit stabilt energiforbruk etter år Figur 4-5: Kjelde: SSB og VTK Når det gjeld bruken av fossilt brensel har tenesteytinga det største forbruket. Frå 1991 til 2000 blei det totale forbruket av fossilt brensel redusert frå ca 5 GWh til ca 2,4 GWh. Frå 2000 til 2007 auka forbruket og ligg i 2007 på 2,8 GWh. Dette gir eit utslepp av CO 2 - ekvivalenter på om lag 616 tonn. 11

12 Figur 4-6: Kjelde: SSB Energibruk i hushalda Energibruken i hushald har minka noe i perioden , og ligg i 2007 på ca 28 GWh. Bruken av ved ligg høgt i Kvitseid og har stabilisert seg på ca 10 GWh. Delen av energi frå ved er om lag 35 % av totalen. Forbruket av elektrisitet har stabilisert seg på ca 18 GWh, medan bruken av parafin, fyringsolje og gass er minimalt. Delen av elektrisitet utgjer om lag 63 % av den totale energibruken i hushalda. Figur 4-7: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i hytter Det er flere nye hyttefelt som er under bygging og planlegging i Kviteseid kommune. Som vi ser av grafen ved siden av har strømforbruket i hytter og fritidshus økt kraftig siden Bruken er mer enn doblet fra 2004 til Hyttestandarden er høg og hyttene store. Det leggast full infrastruktur fram til alle hyttene. Frå e-verket opplyses det om at strømbruken er mye større på dei nye hyttene enn dei gamle. 12

13 Dei røde søylene i diagrammet under viser at strømbruken per innbyggar i hushalda (utan hytter) er minkande sia Dei blå søylene viser energibruken per innbyggar, der hytter og fritidsbustader er medrekna. Dette totale forbruket for hytter og hushald har variert litt, men vi ser på dei andre søylene at energibruken i hytter aukar medan hushalda minkar. Dei grøne søylene viser en auke i strømbruken i hytter. Figur 4-8: Kjelde: SSB og VTK Energibruk i industrien Det er lite industri i Kviteseid kommune og den industrien som er har redusert sitt forbruk av fyringsolje til et minimum og har kutta heilt ut bioenergi. Bruken av elektrisitet er også minkande. Totalt energiforbruk er ca 0,6 GWh. Figur 4-9: Kjelde: SSB og VTK 13

14 4.5.3 Energibruk tenesteyting Energiforbruket til tenesteytinga har variert noe frå 2000 til 2007, men ligger omkring 20 GWh. Elandelen er på ca 88 %. Det nyttas noe fyringsolje (10 %) og litt gass i tenesteytinga, men strøm er helt klart den mest brukte energikjelda. Bruken av bioenergi er minimal. Bruken av fossilt brensel er ein indikator på kor mykje energi som kan konverterast til fornybar energi. Morgedal Hotell har inngått en avtale om levering av ferdig varme frå Morgedal Drift og Vedlikehald AS. Årlig leveranse ligger på ca 0,8 GWh. Dette vil auke bioenergidelen. Figur 4-10: Kjelde: SSB og VTK 14

15 5. FORVENTA UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN Av figuren nedanfor ser vi at folketalet i Kviteseid har gått litt ned gjennom 90-talet for så å stabilisere seg igjen etter Dei siste åra har folketalet minka med om lag 1 % i året. Kviteseid kommune har ønskjer sjølvsagt å oppretthalde og helst auke innbyggartalet og talet på arbeidsplassar. SSB har ulike prognoser for utviklinga i Kviteseid, kurven i figuren nedanfor er basert på alternativet MMMM (middels vekst) og viser ein svak nedgang i åra framover. Figur 5-1: Folkemengde og framskrevet Nybygging og rehabilitering med betre isolasjon samt andre enøktiltak vil redusere energibehovet pr. innbyggjar, men denne aktiviteten har ikkje vore stor nok til å demme opp for forbruksauken i hytter. Ein kan forvente at samla energibruk ergibruk per innbyggar vil auke litt i åra som kjem, i takt med hyttebygginga. El vil også i framtida vere svært dominerande, også til oppvarming. På bakgrunn av seinare års utvikling i energibruken i hushalda og forventningar om svak nedgang i folketal i åra framover, men auka hytteutbygging, - går ein ut frå at energibruken i denne sektoren vil auke noko i åra framover. Industri og næring Kviteseid kommune ynskjer å oppretthalde og helst auke talet på arbeidsplassar. Dette er sjølvsagt svært viktig for å oppretthalde innbyggartalet og ein god kommuneøkonomi. Kviteseid kommune har i dag ingen større industribedrifter, men ein del næring er knytt til turistverksemd. Energibruken i industri og næring følgjer vanlegvis svingingar i produksjonen og er soleis avhengig av marknaden og konjunkturane. Bedriftene er også opptatt av å redusere sine kostnader og prøver difor å redusere energibruk per produsert eining, - dersom dette spelar ei vesentleg rolle i kostnadsbiletet. Utan at det er gjort nærare undersøkingar om dette, forventar Vest-Telemark Kraftlag AS og Rauland Kraftforsyningslag at energibruken i næring framover mot 2020 vil auke litt i takt med utviklinga i turistnæringa. 1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst). Kjelde: SSB 15

16 6. TILGJENGELEGE ENERGIRESSURSAR I KOMMUNEN 6.1 Generelt Kviteseid kommune er rik på energiressursar, særleg vasskraft. Kviteseid har også betydelege bioenergiressursar innanfor sine områder. Ut frå arealfordeling kan vi grovt gå ut frå at Kviteseid har 5 % av Telemark sine totale skogsressursar. Kviteseid har også gode moglegheiter til å utnytte varmepumpeteknologi for å hente gratis varme frå omgivnadane (luft, vatn, jord, fjell m.m.) Førebels er desse moglegheitene knapt utnytta. Utover dette har Kviteseid mange soltimar, denne energien blir i dag berre blir utnytta i form av passiv solvarme - jamfør omtale solenergi i eige avsnitt. Utnytting av lokale energiressursar er eit spørsmål om lønnsemd, kompetanse og tradisjonar. Nedanfor følgjer ein grov oversikt over tilgjengelege lokale energiressursar. I kap. 6 følgjer ein oversikt over aktuelle teknologiar for utnytting av energien. 6.2 Vasskraftressursar Små vasskraftverk vert delt inn i tre typar: (1000 kw = 1 MW) Mikrokraftverk kw effekt Minikraftverk 100 til 1000 kw effekt Småkraftverk 1-10 MW effekt Eksisterande kraftverk i kommunen Kraftverk Effekt (MW) Årsproduksjon (MWh) Osen kraftverk 14,5 72 Vrådal Kraft 1,3 5,2 Vrådal Kraft 0,4 1,2 Vrådal Kraft 0,45 1,3 Produksjonen er langt større enn kommunen sitt forbruk av elektrisitet Vassdragspotensial Auken i kraftprisane den seinare tid har gjort det interessant å utnytte mindre vassdrag til å etablere småkraftverk/mikrokraftverk. Rammevilkåra er avklart, etter fleire år med uvisse har regjeringa gått inn på ei støtteordning med 4 øre/kwh i 15 år for mindre vasskraftanlegg (inntil 3 MW installert effekt), med byggestart etter Figuren under viser potensialet for små kraftverk i Telemark. Ein ser at Kviteseid har eit samla potensial på om lag 71 GWh. Dette potensialet utgjer 17,3 MW og fordelar seg på 36 kraftverk. 16

17 Figur 6-1: Vasskraftpotensial i Telemark (i GWh). Kjelde: NVE 6.3 Behandlingsrutinar offentlege instansar NVE har forvaltningsansvaret for alle typar kraftverk. Utbyggingar er ein omstendeleg prosess og kjem inn under fleire lover, bl.a. Vassressurslova, Plan- og bygningslova, Energilova og Laks- og innlandsfisklova. Mikro-/minikraftverk er normalt så små at dei ikkje er konsesjonspliktige etter vassdragsreguleringslova, men kvart enkelt prosjekt må vurderast individuelt ut frå skadeverknadane. NVE og Fylkesmannen ønskjer også gjerne synfaring i området saman med ein kommunal representant før saken vert behandla. NVE innhentar miljøvurderingar av Fylkesmannen i utbyggingsområdet. Det er mange ulike eigar- og brukargrupper (for eksempel landbruk og friluftsliv) som har interesser knytte til vassdraga. Kommunal representant må vurdere behov for kulturminneregistrering, og om det er behov for å utarbeide ein reguleringsplan med omsyn til Plan- og Bygningslova. Verna vassdrag er spesielt godt skjerma mot utbyggingar. Det er utarbeidd rettleiarar i samband med Småkraftverk: NVE-Veileder nr. 1/1998 Konsesjonsbehandling av vannkraftsaker Veileder Behandling etter vannressursloven Det er mykje annan informasjon om småkraftverk å finne på NVE sine heimesider 17

18 ERROR: stackunderflow OFFENDING COMMAND: ~ STACK: