Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/902 - C10 SANDNESSJØEN

Transkript

1 Notat Connie H. Pettersen Kopi til: Kirsten Toft, Odd Arnold Skogsholm Fra: Sak: Beate Skogsholm DEN NYE UNGDOMSTJENESTEN Saksnr./Arkivkode Sted Dato 15/902 - C10 SANDNESSJØEN DEN NYE UNGDOMSTJENESTEN Vedtak: «Vi ser det som tjenlig med en større samordning/omorganisering av tjenestene utekontakt og ungdomsklubb. Herunder også SLT koordinator samt økt samhandling med NAV og politi» Prosessbeskrivelse: Etter gjeldende vedtak arbeidet Leder for oppvekst og kultur tidvis med arbeid rettet mot berørte parter. 13.april 2015 ble stilling som prosessveileder etablert, for å ivareta arbeidet med prosessen mot en Ungdomstjeneste. De første ukene gikk med til å etablere kontakt med de ulike grupperingene samt innhente mest mulig kunnskap om arbeid rettet mot ungdom i Alstahaug kommune. Prosess punktvis skissert: Skaffe kunnskap om de ulike instanser Møte de ulike grupperinger Finne fellesnevnere Hvor vil vi? Kartlegge hva vi kan få til jfr. hva som er ønskelig Lage en grovskisse; innhold og lokalisering Fellesmøte, gruppering Revidere skisse Fellesmøte Siste planverk Avgrensing vedr helse: Denne utredning og selve prosessen tar ikke for seg helseperspektivet i detalj. Det er kun foretatt en kartlegging av de ulike tilbud som finnes for ungdom innenfor helsearbeidet. Imidlertid er det et meget klart signal fra alle instanser som har vært kontaktet, at en samordning av Ungdomstjenester vil være en fordel. Det er en forutsetning at helsesøster vil fortsette med dager på ungdomsskolene og videregående, koordinator for barn og unge fortsetter som før med sitt arbeid, osv. Muligheten de ser i en ny Ungdomstjeneste er en mulig ny arena / samlingspunkt hvor de kan nå ungdom og være synlige, samt etablere ulike samtalegrupper på Ungdomstjenestens arenaer. I tillegg nevnes at et bedre tilrettelagt tilbud for denne aldersgruppen vil kunne forebygge både helseskader og rusproblematikk.

2 Samarbeidspartnere og ideutvikling: Gjennom møter med alle de ulike instanser kom relevante innspill frem. Alle har en formening om hva Ungdomstjenesten bør inneholde og hvordan den bør organiseres. Møtene med ungdommer, elevråd, ungdomsråd, utekontakt, klubben og miljøarbeider videregående har vært særdeles fruktbare. Ideer og tanker rundt vilkår, ønsker og aktivitet for ungdom i Alstahaug og omegn har vært ivrig diskutert med løsning i fokus. Stor grad av samstemmighet rundt aktiviteter og muligheter, likeså lokaler og utnyttelse av ressurser. Kort orientering om ulike tilbud: Ungdomsklubben har tilbud til aldersgruppen år. Åpent 21 timer pr uke. Variabel mengde ungdom innom, ca. 30 medlemmer. Pr.d.d en ansatt i 50% og en lærling. Aktiviteter rettet mot ungdom, men samtidig stor aktivitet mot andre grupperinger; eksempelvis julebord for psykisk utviklingshemmede. Lokalisert i 2.etg i Stamneshallen. Lokalitetene er nedslitte og bærer preg av lang tids bruk. På dagtid står lokalene tomme, ingen sambruk med u. skole. Klubben må vike plassen dersom andre arrangement er i kantina. Ungdommene selv og de ansatte opplever å komme i andre rekke. Har et uformelt samarbeid med utekontakten gjennom året, og samarbeider om sommerklubb. Utekontakten: Tilbud til ungdom i aldersgruppen år. Kontor åpent 9 timer i uka. 1,5 stilling. Primærfokuset til utekontakten er rusforebyggende arbeid i ungdomsgruppen og de driver med oppsøkende arbeid i ungdomsmiljøet. Driver ulike aktiviteter som ivaretar de ulike interne grupperinger bl.a. gjennom egne jente- og guttegrupper. Forebygging er et annet viktig satsingsområde. Dette ivaretas gjennom turer med skoleklasser, opplysningsvirksomhet, deltakelse på Ungdomsklubben, foreldreveiledning etc. Lokalisert i 2.etg på Grønnbygget, med felles inngang bibliotek og Telemuseum. Uhensiktsmessig lokalitetsløsning der ungdom føler seg på «utstilling». Har stor samarbeidsflate; barnevern, ungdomsklubb, STL-koordinator, BUP, skoler, politi m.m. Samtalegrupper: Helsesøster har tilstedeværelse på alle ungdomsskoler og videregående. Populært tilbud med godt besøk. Leksehjelp Ungdomsskole: 8.trinn, skal fra høsten 2015, få tilbud om leksehjelp 2 timer i uka. Tilbud om leksehjelp har tidligere vært forsøkt, uten mange nok deltakere. Miljøkveld SVS: Hver onsdag fra kl er det tilrettelagt for miljøkveld på SVS. Majoriteten som benytter seg av dette er hybelboere, varierer fra stk pr aften. Total ca. 30 kvelder pr skoleår. Samarbeid med miljølærer og utekontakt / politi. Fra høsten 2015, tenkt lagt inn temakvelder. I tillegg har vi: Koordinator barn og unge; arbeider mer spesifikt opp mot særlig problematikk Bosetting av mindreårige flyktninger; ønsker flere tilbud av aktiviteter, og har ressurspersoner

3 Kulturskolen; kan være aktivitører dersom lønnsmidler/prosjektmidler. Frivillighetssentralen; mulig arena for å nå ressurspersoner Ungdomsrådet; aktiv deltaker i prosess, driver ikke aktivitet selv FAU; mulig arena for å nå tak i ressursforesatte Frivillige lag og foreninger; SIL er meget positive til ny aktivitet, Jeger og Fiskeforening har etablert egen ungdomsansv. Ressurspersoner gjennom; NAV, voksenopplæring o.a. Andre samarbeidspartnere MOT Alstahaug kommune er en MOT-kommune. Alle skoler er involvert, og de grunnverdier som representeres her vil være meget nyttige å trekke inn i arbeidet med en Ungdomstjeneste; MOT har livet til ungdom i sentrum MOT bevisstgjør ungdom til å ta egne valg og vise mot MOT til å leve, MOT til å bry seg, MOT til å si nei I tillegg til MOT i skoleverket, har vi MOT i fritid. I samtale med regionleder for MOT fikk prosesskoordinator følgende bekreftelse på spørsmål om MOT i fritid kan være en arena for Alstahaug: «Ja, i MOT kan trenere og ledere på fritidsarenaen bli skolerte gjennom en firetimersskolering på kveldstid. Alle våre samarbeidskommuner, som Alstahaug, kan gjennomføre en slik skolering lokalt. Da gjennomføres den av en eller flere av MOT-informatørene i kommunen, som Ken Pettersen. Ellers kan også jeg som regionleder bistå i en slik skolering, men det fordrer da at den blir lagt til et tidspunkt der jeg er i nærområdet, f.eks. ved et årsmøte i kommunen.» MOT i fritid retter seg altså mot den rollen som de voksne har. Dette kan være ulike trenere, men også voksne som bare er innom på en aktivitet. Alle voksne, uansett arena, er viktige rollemodeller. Den voksnes adferd må bidra til å skape trygghet og tillit blant de unge gjennom at de unges positive bidrag blir satt pris på og respektert. For å bygge et godt miljø hvor for eksempel normer og verdier som raushet, tillit, respekt og varme hører med, må den voksne selv søke å leve opp til de verdiene en selv ønsker å formidle i sin tilstedeværelse. Den voksne må også være bevisst sin rolle som tilrettelegger for å skape et miljø hvor ungdommene tar tak i disse tingene ved selv å være gode rollemodeller gjennom handling og væremåte. I et lokalsamfunn er det barn og unge som strever i hverdagen. Det er voksne som ser dette, men som ofte er redde for å blande oss inn for mye av ulike årsaker. Ofte er vi ikke klar over hvor lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell. Forskning viser at det ofte ikke skal mer enn én trygg voksenperson til for å skape en forandring i et barns liv (Masten, A., 2007) Et fokus vil derfor være å engasjere og bevisstgjøre voksne på at nettopp de kan utgjøre denne forskjellen. MOT kan bli en rød tråd i ungdommenes hverdag og bidra til å bygge en plattform med gode verdier og holdninger. MOT i fritid er en forsterkende del av helhetsmodellen Lokalsamfunn med MOT (LMM), og er et verktøy i kultur- og verdibygging blant ungdom og voksne på deres fritidsarena. Fritidsarenaen blir dermed en treningsarena der ungdom i stor grad får satt MOT-verktøyene de lærer om gjennom MOT i ungdomsskolen og MOT i videregående skole ut i livet.

4 Den nye ungdomstjenesten: Mål; Samordne og vitalisere Forutsetning: Den kommunale koordinator for ungdomstjenesten skal ivareta samarbeidet på tvers av de ulike instanser / grupperinger. Vedkommende må være kvalifisert for denne type arbeid, arbeide merkantilt og samtidig aktivt være tilstede i ungdomsmiljøet. Engasjement, ledelse, løsningsfokus og forståelse er viktige kjernefaktorer for stillingen. Søknadsskriving og kjennskap til tilskuddsmuligheter er en selvfølge. Samordne: Som skissert har Alstahaug mange ulike tilbud til ungdom. Disse er lite koordinerte og dermed jobbes det likt flere steder. En samordning av dette skal gi bedre tilbud og bedre ressursutnyttelse. De ulike helseforetak er naturlige samarbeidspartnere, men er i modellen holdt til side. Dette grunnet deres egenart og spesifikke arbeidsområder.

5 Vitalisere: I dag er aktivitetstilbudet mest rettet mot enkelte ungdomsgrupperinger. Ungdommen selv føler ikke at aktivitetsnivået og tilbudene er tilrettelagt for den gjengse ungdom. Det etterlyses et bredere spekter av aktiviteter og en endring slik at tilbud kan brukes av «alle» og oppleves aktuell. Enkelte miljøer oppleves som «lavstatus» og er dermed ikke ønskelig å identifisere seg med for mange. Ungdomsmiljøet i Sandnessjøen er småbypreget med «klikkdannelser» som igjen gir en opplevelse av begrensede muligheter for deltakelse. Enkelte ungdomsmiljøer er store med sterkt samhold, eksempelvis idretten. Sosial tilhørighet er vanskelig, for ikke å si umulig, å oppnå hvis du først faller utenfor. Gode aktivitetstilbud vil kunne være med å gi en arena for flere, slik at dagene oppleves mer meningsfylte. Igjen vil dette være forebyggende jfr. rus, men også i forhold til psykiske lidelser / folkehelse. En ny ungdomstjeneste må etterstrebe å ha høy status å være del av. Delmål er å etablere: En ungdomstjeneste som oppleves aktuell for ungdommer. En ungdomstjeneste som kan tilby aktivitet for et bredere spekter av ungdom. En ungdomstjeneste hvor ungdom har et stort medansvar. En ungdomstjeneste som kan være en stasjon for ungdommer som trenger støtte og noen voksne å snakke med. En ungdomstjeneste som oppsøker ungdom, der ungdom er (natteravn?). En ungdomstjeneste som er i tett samarbeid med ulike aktuelle tjenester for ungdom. En ungdomstjeneste der foreldre er en viktige medspillere Sentrale spørsmål: Hvilke aktiviteter ønskes? Hvilke lokaliteter trengs? Hva trengs voksne til? Hva kan vi gjøre selv? Hvem kan vi samarbeide med? Hva kan foreldre være med på? I tillegg ble Ungdomstjenestens rolle og funksjon, samt koordinators rolle satt på dagsorden. Gjennom treffpunkt med de ulike instanser og møter med de aktuelle, har delmål og de sentrale spørsmål vært oppe til diskusjon. Ungdommer, utekontakt, ungdomsråd og klubben ser for seg flere løsninger og modeller for å nå mål. Engasjementet er stort, og troen på en bra tjeneste med et rikt innhold er absolutt tilstede.

6 Frilufts -liv dans Litteraturgruppe Bandrom Det vi har fra før studio Jente-/ guttegrupper Brettspill / spillgr Aktiviteter/ grupper Leksegruppe Chillearena Lyd/lys Mekkeverksted Foto/ film Pc Dette er noen av de forslagene / ideene som kom på bordet vedr aktivitet. Forslagene var mange og lista over aktiviteter som allerede fins, og som er gode, var lang. En opprettholdelse av disse var selvfølgelig et ønske. Ungdommene ønsker også ulike typer kurs; båtførerkurs etc, men likeså ønskes arenaer og aktiviteter som ikke nødvendigvis er styrt av andre. Transportmiddel: For å kunne betjene en del av de ønskede og allerede eksisterende aktiviteter, ses dette som umulig å gjennomføre uten en minibuss og en henger. Pr i dag brukes privatbiler til transport av ungdom både til Sverige og ellers. Dette er lite holdbart. Vi vet også at mange ikke kommer seg til aktiviteter av den grunn at de voksne heime ikke kan befordre transport. Et eksempel her er crossbanen i Leirfjord som ikke kan benyttes uten tilkjøring av bil med henger. Et stort antall unge vil gjerne benytte anlegget, men kommer seg ikke dit.

7 Lokaliteter: Mange av aktivitetene vil ikke trenge eget lokale. Kulturskolen, biblioteket, og hele Kulturbadet vil bli et område for noe av ungdommenes aktivitet. I tillegg ønskes leksegrupper primært knyttet til skolene, men vil også være tenkelig inn i et eventuelt egnet lokale utenfor skolen. Videre er det en kjensgjerning at klubbens lokaler i Stamneshallen er lite formålstjenlige slik det er i dag. Klubben må vike for andre arr, de opplever å komme i andre rekke. Likeså er klubben assosiert med «lav status» og noen strøk maling på veggen vil ikke endre dette. Lokalitetene er synonymt med klubben og dermed ikke tjenlig i fremtidig aktivitet. Imidlertid kan en «base» i Stamneshallen være et alternativ, da med Klubben som del av det totale tilbud. Dette innebærer at flere rom i bygget tas i bruk, samt ei samordning med Ungdomsskolen. Forutsetning: Lokalene må være universelt utformet og ikke være annenrangs i betydningen som et lokale ingen andre vil ha. To modeller: 1) Lokaler splittes slik at man har ulike lokaler for ulike aldersgrupper. 2) «Ungdommens hus» 3) Bruke det vi allerede har og litt til Alternativ 1) er selvbeskrivende. Ulike lokaler for ulike tilrettelagte aktiviteter jfr. aldersgruppe. Dette alternativet vil fortsette å holde på en splitting i aktiviteter, vanskeliggjøre samarbeid og gi en mindre sosial arena. Positivt er at man ikke blander aldersgrupper jfr. gruppepress og sosial rangordning. Man blander ikke de unge med de myndige. Viktig dog at en arena på tvers av aldersgrupper finnes så ikke skillet gir nye utfordringer i ettertid. Alternativ 2) er godt etablert i større tettsteder og byer. Tanken er lokaler som er store nok til å romme alle, ikke stedbundne, aktiviteter. Forutsetningen her, dersom Utekontakten skal være her også, er separat inngang uten innsyn fra hovedinngang. Det positive med en slik løsning er samordning av ressurser og aktiviteter, lett tilgjengelig/samlet gruppe av ungdommer for besøk/treff utenfra eksempelvis politi o.a. Erfaringsvis gir et eget hus både en bedre sosial arena og en egen tilhørighet. Kostnadene ved en slik etablering vil kunne spare samfunnet og kommuneøkonomien for langsiktige høye kostnader jfr. ungdomsproblematikk. Negativt med ungdommens hus er den umiddelbare investeringen som må til. I tillegg vil det å blande aldersgrupper bli mer krevende for de voksne. Alternativ 3) tar utgangspunkt i de lokalene som forefinnes i dag. Ungdommene selv føler ikke at dette er en vei å gå, jfr. tidligere nevnt om Stamneshallen og klubbens lokaler / status. Allikevel kan dette ses på som en løsning dersom man utvider og moderniserer det som fins. Flere rom må tas i bruk, ungdommer må tas med på råd og gis ansvar for utforming. Møblering og innhold må ha en viss standard ellers opprettholdes dagens lavstatus i fortsettelsen. Utekontakten bør i utg.pkt være samlokalisert dersom egen inngang. Er mulig å få til med denne modellen, men usikkert om det er lurt å være så langt fra sentrum. Mye av den utadrettede aktiviteten og «drop-in» skjer rettet mot sentrum og for andre brukergrupper.

8 Fremtidige samarbeidspartnere. Alle frivillige lag og foreninger bør inviteres inn i et samarbeid. Dette for å drive økt rekrutteringsarbeid og informasjon. Ungdommene selv etterlyser mer kunnskap om en del av de foreningene som finnes. 4H trekkes frem som en forening der mange ungdommer ikke vet at dette finnes og langt mindre vet hva denne foreningen kan tilby. Muligheten til å nå ungdommene er stor dersom de har en populær felles arena. Dette gjennom temakvelder og oppslagstavler/felles infosteder. I et samfunn der vi vet at mangelen på mannlige rollemodeller er ei økende utfordring, vil «gutteaktiviteter» være meget nyttig å få etablert. Ønsket om mekkeverksted og kyndig veiledning i skruing er stort. Et samarbeid med Amcar-klubb o.l. ville ha vært å foretrekke. I denne gruppen tenkes også de ulike skytterlag og jeger og fisk inn. Disse representerer et solid holdningsskapende arbeid. NAV er aktuell gjennom arbeidstrening og ansvar som kan gis til flykninger som trenger bl.a. språktrening og sosialisering. Tjenesten for bosetting av mindreårige flyktninger har også mye å bidra med, og har et ønske om å være medspillere i den nye etableringen. SLT-koordinator, koordinator for barn og unge, samt politiet vil kunne bli synliggjort og få et innblikk i ungdommenes liv gjennom en deltakelse. Frivillighetstjenesten, FAU, foreldre/foresatte/voksne generelt, Miljøtjenesten, studenter i praksis, lærlinger listen er lang over mulige og gode samarbeidspartnere i fremtidig drift av Ungdomstjenesten. Oppsummering Koordinator for ungdomstjenesten er en krevende rolle, men essensiell for at den nye etableringen skal lykkes. Ungdomstjenesten må etterstrebes å ha status blant ungdom; dermed logisk at mange ungdommer inkluderes i idemyldringer og samtaler for øvrig. De ulike helseforetak, og andre lokale foretak, må kjenne sin besøkelsestid og velge å prioritere den arenaen hvor ungdommene befinner seg i fritid også god relasjonsbygging er en nøkkelfaktor for tillit og fremtidig dialog. MOT i fritid bør etableres Vurderingen av lokaler vil gi et signal til ungdommen om de er hørt på eller ikke. Å gi dem lokaliteter som er i kondemneringstilstand vil være en fallitterklæring. Samarbeid med lokale fritidsaktører er med på å bidra til vekst og positiv ressursutnyttelse. Å satse på gode tiltak for ungdom er å tenke langsiktig samfunnspolitisk og økonomisk. Utfordring; Koordinator; finne midler til å etablere stilling / finne riktig person Lokaler: gode lokaliteter fordrer innsats og økonomi Transportmiddel