Stemmer teller, avgjør kamera?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stemmer teller, avgjør kamera?"

Transkript

1 Erling Sivertsen Stemmer teller, avgjør kamera? Et aspekt ved representasjonen av politikere i presse, fjernsyn og ukeblad gjennom 25 år Notat 3/2002 ISSN Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2002

2 Forfattar: Erling Sivertsen Utgjevar: Høgskulen i Volda ISSN Sats: Erling Sivertsen Trykk: Høgskulen i Volda Opplag: 30 Distribusjon: Haugen Bok, 6100 Volda. Tlf (ISDN): Faks: E-post: SFS bok Volda, pb. 278, 6101 Volda Tlf (ISDN) : Faks: E-post: Om notatserien: Notat er ein serie med ulike slag publikasjonar av mindre omfang, t.d. forprosjektnotat, foredrag, artikkelutkast o.a. Eit hovudføremål med serien er å stimulere til publisering og fagleg debatt i miljøet. Spreiinga går i hovudsak til fagmiljøet i Volda, til eksterne fagmiljø og personar som forfattaren/forfattarane ønskjer kommentarar frå. Kvar forfattar er ansvarleg for sitt arbeid. 2

3 Innledning Politikerne har lenge likt eksponeringen i mediene bedre enn den Stortinget gir. De sier ikke nei til å delta i Holmgang, i Redaksjon 21 eller Tabloid. De er stadig oftere å treffe i de mange prateshowene, og er oftere enn før med på mange ablegøyer i fjernsynssammenheng. For i løpet av 90-årene ble de mer opptatt av hvordan de framsto i de levende fotografiene fjernsynet formidler, og mindre opptatt av hvordan de framsto i avisenes ubevegelige fotografier. Politikerne oppsøker kameraer. Fjernsynet ble arenaen alt foregår på, og da på fjernsynets premisser. Politikk på politikernes premisser blir sjeldnere vist på fjernsyn. Direktesendingene fra Stortinget kommer sjeldnere enn før, spontanspørretimen er kuttet ut. Men heller ikke til Se & Hør, Allers, Kvinner og Klær og Henne sier de nei. De er oftere å se i ukeblad, og på ukebladenes premisser poserer politikerne som fotomodeller. Politikerne har erkjent at det ikke bare er stemmer som teller. Etter krigen var devisen i analyser av norsk politikk: Stemmer teller, stemmer avgjør, deretter konstaterte Stein Rokkan (1966): Stemmer teller, ressurser avgjør. Så kunne en konstatere: Stemmer teller, media avgjør. I dag kunne det være på sin plass å stille det provoserende spørsmålet: Stemmer teller, avgjør kamera? I denne artikkelen redegjør jeg kort for viktige trekk ved dagens fotografi, ved forpliktet fotografi, samt pressefotografiet der dette trekket er et kjennetegn. Deretter skal jeg beskrive utviklingen av regisserte pressefotografier av politikere i avisene, før jeg argumenterer for og beskriver sceneskiftet fra avis til fjernsyn og ukeblad. Fjernsynet er scenen for partilederne, og et stadig viktigere ledd i partienes inntrykksforvaltning. Til slutt skal jeg vise at parallelt med dette har politikere latt seg invitere av ukebladene, ofte for å bli stylet, koreografert og fotografert som modeller. Politikerne søker til og blir definert inn i populærkulturelle formater. 3

4 Fotografiet Om fotografi og grafikk brukes i nyhetskonteksten, brukes de for å fortelle noe til noen. Gjennom nyhetsformidlingens representasjon av elementer fra virkeligheten manipuleres, forandres og fordreies noe. Utvalget av fotografiene, bearbeidingen, organiseringen av dem, henvendelsesformen og konteksten legger noe til deres innhold og uttrykk. Fotografen og fotografiet spiller en sentral rolle når troverdighet blir skapt. Fotografiet blir ikke minst tilskrevet troverdighet fra nyhetsinstitusjonen. Fotografiet tilhører ikke fotografen ene og alene, fotografiet tilhører også leseren. Fotografene viser de fram på bestemte måter, leserne ser det også på sine måter. Tilknytningen fotografiet har til dokumentariske, realistiske og autentiske verdier har vært sterk siden det oppfunnet midt på 1800-tallet. Fotografene ble beskrevet på en euforiserende måte, de var utrustet med granskende, sultne og spørrende øyne. Dokumentar- og seinere pressefotografen var forpliktet overfor de rammer råstoffet satte. Manipulasjon har aldri vært ukjent aspekt ved fotografiet, men et desto mer fortrengt aspekt. Det er blitt manipulert på en rekke måter, av fotografen før opptaket, under opptaket, og etter opptaket. Noen ganger er bruddene på verdiene sanksjonert som positive, andre ganger er de blitt stemplet som negative. Manipulasjon et tråkig begrep og er blitt definert på forskjellige måter, og er gjerne knyttet til den fortløpende diskusjonen om fotografiets status som representasjon. Opplevelsen av, synet på og bruken av fotografiet er historisk forankret, det er tidsforankret og stedsspesifikk. Det er etablert en vell av sjangrer der fotografiet er blitt brukt, vurdert og diskutert. Fotografiets henvendelsesform varierer med sjanger. I en kontekst legges det tekniske verdier til grunn, i annen dokumentariske, i en tredje etiske og ikke minst legges det estetiske og poetiske til grunn. For fotografene har veien mot en anerkjennelse på linje med andre bildekunstnere har vært lang. Bildekunstnere møtte det med skepsis og bitende kommentarer, fotografiet fascinerte Edvard Munch, men han ga det en lavere status enn maleriet fordi det var ubrukelig i både himmel og helvete. Modernismen problematiserte det fotografiske ved fotografiet, med fotografier om fotografier ble representasjonen problematisert. Under 4

5 modernismen ble fotografiet betraktet som unikt med evne både til å beskrive og dokumentere på en sann måte som overgikk maleri, tegning, skulptur og andre medier. Postmodernismen problematiserer fotografiets forhold til andre bilder, med sceniske, filmiske og maleriske fotografier, og det veves inn i andre høy- så vel som lavkulturelle visuelle uttrykksformer og formater. Det handler om maskeringer og avmaskeringer, om refotografering, pastisj og om distanse snarere enn nærhet til den fotografiske tradisjon. Lek og spill snarere enn alvor. Grafikk og fotografier er representasjoner. De presenterer noe igjen med noe annet. Fotografiet peker på en fraværende referent som en gang var nærværende. Det handler om det fraværendes nærvær. Tiden har gått og blitt historie på samme vis som fotografiet. Fotografiet noen ser her og nå er dermed en effekt av referenten der og da. Fotografiet får dermed en besynderlig realisme-effekt få andre medier er forunt. Det blir likevel for enkelt å si med Tina Turner: What you see is what you get. For fra fotografens hold er fotografiet noe avsluttet (derav de mange hentydninger til døden), men fra betrakterens hold er det noe påbegynt, og betrakteren tilfører det noe mens det flettes inn i en videre virkelighetsoppfatning. Derfor er det snarere: What you get is more than you see. Det handler om det fotografiske paradoks. Du har bare to øyne, men mange måter å se på. Rett ofte de seinere årene er spørsmål om fotografiets troverdighet og verdi som dokumentasjon satt på dagsorden. De er utløst av informasjonsteknologiens reduksjon av forskjellen mellom en rekke bildemedier, idet den bygges opp omkring en enhetlig digitalisert standard, slik at de kan lages, lagres, bearbeides og formidles digitalt. Denne reduksjonen er mer kjent under begrepet konvergens. Skillet mellom bevegelige og ubevegelige bilder, skillet mellom faksjon og fiksjon, og skillet mellom dokument og argument er blitt mer problematisk enn noen gang. Informasjonsteknologien benyttes til stadige revisjoner av etablerte sjangrer og fortellingsmønstre. Det blir skrevet bøker om bilder snarere enn fotografi, om det private øye, om det figurerende øye, om det rekonfigurerte øye, og ikke minst om hyperfoto, hypersignifikasjon og hyperrealitet. 5

6 Bøkene handler om fjernsynsbilder oftere enn pressefotografi. Og pressefotografene har stadig oftere møtt fjernsynsfotografene i døren når begivenheter rapporteres. Fjernsynsbildene fortalte om attentatet på John F. Kennedy, opptøyene på Den Himmelske Freds Plass og terroraksjonen mot World Trade Center, ikke fotografiene. Oftere og oftere er det de bevegelige bildene snarere enn pressefotografenes ubevegelige man husker. Men i refleksjonsprosessen etterpå spiller pressefotografiene og dokumentarfotografiet - fortsatt en viktig rolle. Faksimile 1 Fotografiets indeksikalitet blir understreket av pressefotografer, nyutdannete pressefotografer synes å ha et reflektert forhold til dette aspektet. Engel i snø, fra trykt i Dagbladet, av Robert S. Eik viser avtrykket av overdoseoffer nummer 128 kåret til Årets bilde 98 demonstrerer dette. At fotografiet er blitt satt under press blir særlig problematisk i pressen. Om vi kan stole på fotografiet er drøftet og drøftet innenfor journalistenes og pressefotografenes rekker i flere år nå. Debatten er farget av praktikernes dagsaktuelle problemer og en snever teoretisk og historisk horisont. Å tilføre debatten en teoretisk tyngde og historiske dimensjoner synes presserende. For presisjon er fraværende snarere enn nærværende. Når fotografier blir manipulert er det ikke virkeligheten som manipuleres, slik journalister i mediene påstår, men fotografiet av virkeligheten. Gang på gang blir hissige påstander ført til torgs, den mest vanlige er at nå er virkeligheten igjen blitt manipulert. Det synes ikke å synke inn at det er fotografiet - representasjonen - som er blitt manipulert. Et lite mindretall har lenge bejublet at fotografiet er befridd fra sin representasjonsbyrde, mens det store flertall stiller seg uforstående til denne jubelen. På dette feltet som på andre felt møter man det kulturelle etterslep, og avantgardens sukk. 6

7 Fotografiets forhold til virkeligheten er komplisert. I noen kontekster som for eksempel i en kunstnerisk kontekst, er det mer uforpliktet overfor virkeligheten. I den journalistiske konteksten er det forpliktet overfor virkeligheten. Pressefotografiet har en indeksikalsk relasjon til virkeligheten, men det er desto ikke mindre en ramme og tolkning pressefotografene (re)presenterer. Selv om pressefotografene er forpliktet, er de likevel ikke bastet og bundet. Estetiske kontekster legitimerer seg selv, mens det sistnevnte er avhengig av en ytre legitimering. Det er som dokumentarfotografi situasjonsbestemt, formålsbestemt, tidsbundet og indeksikalsk. Grep som har fungert før får en forrang. Fotografiet i estetiske kontekster er ikke like bundet av sin tid, og vurderes ut fra kunstneriske kvaliteter. Grep som har fungert før forkastes, isteden søkes det nyskapende og overskridende. Når det handler om fotografiets troverdighet, kan det ikke i noen kontekst i kraft av seg selv hevde en troverdighet. I den journalistiske konteksten er det fortrinnsvis den journalistiske institusjonen og den journalistiske henvendelsesform som forplikter og hevder fotografiets troverdighet. Det er ikke lenger rom for å hevde at den fotografiske teknologien garanterer for fotografiets troverdighet, den er nå først og fremst institusjonelt garantert. Denne historiske og teoretiske forankring er det ikke vanskelig å overse, for det er så lett å legge mer vekt på det tekniske ved fotografiet snarere enn det kulturelle, retoriske og diskursive som til sammen danner den institusjonelle forankring. Eller det er så lett å la det bli med den tekniske forståelsen som ligger i utsagnet: What you see is what you get. Men det er altså ikke så enkelt. For også de forpliktete pressefotografiene konstruerer en representasjon av verden for oss. De formidler noe mer enn det vi ser. Også pressefotografene konfronteres med det fotografiske paradoks. 7

8 Fra pressen Det skjedde et sceneskifte og et linseskifte mot slutten av forrige århundre. Inntil fjernsynet og ukebladene overtok hadde avisene i mange år vært en arena for pressefotografier der politikerne ble regissert av pressefotografene. Da kunne pressefotografene skape spissformulerte fotografier til neste dags avis. Det er ikke få politikerfotografier av denne typen som har stått på trykk i norske aviser fra de første budsjettbildene med Per Kleppe i hovedrollen kom på trykk i midten av 70-årene til de omtrent forsvant i 90-årene. Et klimaks ble nådd da finansminister Gunnar Berge poserte med en ispose på hodet, for å illustrere at statsbudsjettet kunne bli oppfattet som bakrusmedisin for landet, på VG førsteside da forslaget til statsbudsjett for 1987 ble presentert i Faksimile 2 Disse regisserte fotografiene av finansminister Per Kleppe preget førstesiden av Dagbladet gjennom flere år i slutten av 70-årene. 8

9 Faksimile 3 Finansminister Gunnar Berge på VGs førsteside da forslaget til statsbudsjett for 1987 ble presentert av VG 6. oktober i Med disse pressefotografiene fikk pressefotografiet flere oppgaver enn å dokumentere. Dets understrekende, poengterende og kommenterende oppgaver ble forseggjort og tydeliggjort. Det spissformulerte pressefotografiet hadde gode dager, og er beskrevet og drøftet i flere artikler i slutten av 80-årene (Sivertsen 1987, 1988, 1989). Journalister har alltid forenklet og filtrert hendelser, trukket fra og lagt til, og slik skapt et rammeverk for en formidling av hendelser. For 20 år siden tydet mye på at de foretrakk å forstå, beskrive og kommentere politiske begivenheter i lys av et dramaturgisk rammeverk. Å anlegge en slik dramatiserende vinkling var på langt nær forkastelig. Tvert imot var den leservennlig. Dermed kunne skillet mellom de skrivende og fotograferende journalister bli nedbygget. Faksimile 4 En ikke uvanlig førsteside fra 80-årene med Carl I Hagen, her i Dagbladet ( ). 9

10 Samarbeid ble viktigere og tydeligere. Virkemidlene ble økonomisert. Den skrivende journalisten brakte forståelse, mens den fotograferende journalisten bidro til å formidle opplevelse. Målet var et godt naboskap mellom tekst og bilde. Samtidig har bruken av en dramaturgisk ramme for å forstå mediene, samspillet mellom mediene og samspillet mellom mediene og politikere og andre kilder vært et godt grep i medieforskningen. De regisserte og spissete fotografiene var først tabloidavisenes bildespråk. Etter hvert ble hangen til å lage spissformulerte fotografier utbredt i alle aviser, fordi herming er utbredt også her. Men dels også fordi bildeforståelse fra sportsfotograferingen smittet over på fotograferingen på andre arenaer, til og med den politiske arena, og dels fordi underholdning ble alle tings målestokk. Faksimile 5 Johan J. Jakobsen (SP) advarte Høyre mot staurbæring i Aftenposten ( ). Over tid kunne det bli påvist ulike dramatiserende grep i teamets rutiner og praksis. Grepene skulle få folk til å kveppe til. Heve øynene. Reagere. Flire. Siden politikk ofte står om strid og konflikter, ble bilder hvor en duell var tema velbrukte og sjablonmessige. Likedan ble det bygget opp scener hvor det ble konkurrert. Et tredje 10

11 grep som gjerne ble gjentatt spilte på vold. Det fjerde regigrepet var at politikerne gjorde korte visitter i uvante roller. Den direkte foranledning for det femte grepet ble kjente ordtak eller slående formuleringer knyttet til årstidene. Et sjette grep var avhengig av gode rekvisitter, medbrakt av fotografen - eller funnet på stedet. Ettersom grafikk ble vanligere ble også grepet der politikere samspiller med grafiske illustrasjoner populært. Og endelig ble grepet der fotografi ble koplet med avistegning brukt. Faksimile 6 Johan J. Jakobsen, Einar Førde, Kjell Magne Bondevik og Erlend Rian har en ledig gapestokk til Carl. I. Hagen i Dagbladet ( ). Overraskelsesmomenter og metaforbruk er viktig i all retorikk, så også i de spissformulerte bildene. Men de ble fort utslitt. Derfor måtte de stadig fornyes og vinkles alternativt. Noen av grepene led etter kort tid av slitasjeskader, og forsvant. I begynnelsen var det først og fremst på fotografene utspill at politikere ble regissert, etter hvert tok også politikerne initiativet, og det ble hip som happ hvor initiativet lå til et regissert fotografi. Mot slutten av perioden med regisserte politikerfotografier, ble fotografene brukt av politikerne mer enn de kunne bruke politikerne for å skape 11

12 spissformulerte fotografier til avisene. Disse forholdene og et fokus på etikk og teknikk blant fotografene, førte til at disse fotografiene hadde uttømt oppgavene sine i avisene. Dagbladet markerte på mange måter slutten på de spissformulerte politikerfotografiene med artikkelen; Ja vel, fotograf (Dagbladet ). Faksimile 7 To eksempler på pressefotografier fra henholdsvis Aftenposten (Foto: Arash A. Nejad) og Dagbladet (Foto: Tore Sandberg) etter at pressefotografene hadde lagt det spissformulerte pressefotografiet bak seg. De viser at det er andre verdier enn hvorvidt politikeren lar seg regissere som søkes. Pressefotografene har nærmet seg politikerne på en annen måte enn før i 90-årene. Nyhetene ble dokumentert med et forpliktet fotografi som hevder fotografiets troverdighet. Et eksempel er et fotografi av nettopp pensjonisten Per Kleppe (AP) fra Aftenposten (5.8.01). Mens ett annet er et fotografi av Høyre-lederen Jan Petersen fra Dagbladet (4.8.01). 12

13 Faksimile 8 Faksimilen av siden fra VG ( ) der Anne Enger Lahnstein (SP) poserte hjemme på kjøkkenbenken understreket en fotografs refleksjon over en annen fotograf i arbeid. Mens faksimilen av Høyre-lederen Kaci Kullman Five viser hvor tett fotografer går på politikere, fotografiet ble presentert slik i VG valgdagen i Handlingen å fotografere politikere kom også til uttrykk i pressefotografiene. De refleksive fotografiene forteller om politikere og om pressefotografenes refleksjon over det å fotografere politikere (Sivertsen 1996). Pressefotografene går også tettere på politikerne, om ikke i selve fotograferingen, så i beskjæringen med bildebehandlingsprogrammet Photoshop. Førsteside-fotografiet av Kaci Kullman Five på selveste valgdagen i 1993 vakte oppsikt, og harme. 13

14 Faksimile 9 Dagbladets markering av slutten på en epoke med spissformulerte pressefotografier 4. oktober

15 Faksimile 10 Dagbladets markering av slutten på en epoke med spissformulerte pressefotografier 4. oktober 1992, like før neste års forslag til statsbudsjett skulle presenteres. 15

16 I 90-årene ble representasjonen av politikere, som pressefotografene hadde dominert i 70- og 80-årne, overtatt av andre grupper av fotografer. Den første og viktigste gruppen var fjernsynsfotografene, den andre var ukebladfotografene. Nå var det fjernsyns- og ukebladfotografenes tur til å formidle politikere på jakt etter oppmerksomhet. Fjernsyn og ukeblad kunne svare bekreftende på politikernes spørsmål: Er det noen kamera her? La meg først ta utviklingen fjernsynet før jeg tar opp utviklingen i ukebladene. til fjernsyn En kunne la seg lede ut i fristelsen og vært frekk. Stilt spørsmål. Hva tenkte hun da? Den gangen. Hva tenkte den nyutnevnte kulturministeren på da hun høsten 2001, en lørdag kveld, under rituell avspising av tacos og hjemmelaget pizza i de tusen hjem, midt i beste sendetid, i programmet Den store klassefesten, stilte seg ved siden av Dan Børge Akerø, grep mikrofonen og begynte å synge en kjent Grand Prix-slager: Fra en radio strømmer gamle melodier (Backe Madsen 2001:38) Dette skrev Dagens Næringsliv om Valgerd Svarstad Haugland (Krf) i et portrettintervju, og påpekte dermed at politikere er underlagt en streng regi i fjernsynet. Regien er minst like mye tilstede i fjernsynet, men de dramaturgiske grepene er annerledes enn i pressen. Mens de spissformulerte fotografiene av politikere i all hovedsak var en del av nyhetsdramaturgien i pressen, er den først og fremst en del av underholdningsdramaturgien i fjernsynet. Faksimile 11 Programleder Oddvar Stenstrøm i sving i Holmgang på TV2 med politikere som gjester. Politikerne er hyppige gjester i Redaksjon 21, Holmgang eller Tabloid. Her er opptreden og deltakelse knyttet til saker i nyhetsbildet, og programmene har et sterkere underholdningselement enn de regelmessige nyhetssendingene. I pressen kunne politikeren ta 16

17 styringen, i fjernsynet ligger styringen et annet sted. I fjernsynet blir politikere presset inn i et underholdningsformat. Det er program med et klart underholdningsformat som står i fokus i denne artikkelen. Her blir kjente politikere definert som underholdningsartister. Denne rammen definerer politiske saker som uinteressante om de da ikke kan være grunnlaget for en sketsj. Fjernsynet skal formidle opplevelse og ikke forståelse til publikum. De henvender seg ikke til seerne forstått som borgerne, men som et publikum. Forskjellen er stor. Politikere som innordner seg fjernsynets underholdningsregi er enda fjernere fra den klassiske politikerrolle enn politikerne som innordnet seg pressefotografenes regi. Fjernsynet blir dermed en stadig viktigere katalysator for politikerrollen. Faksimile 12 Tabloid: Valget 2001 fire statsministerkandidater møtte til debatt i TV2s lokaler i Oslo. Fra v. og rundt bordet: Kjell Magne Bondevik, Jens Stoltenberg, Pål T. Jørgensen, Jan Petersen og Carl I. Hagen før Tabloid startet. (Foto: Scanpix) Fjernsynet har en innebygd dramaturgi som passer dårlig for politikk. Den politiske hverdag er preget av ord, tall og vedtak som langsomt fører til at hverdagen vår blir endret. Det gir dårlig fjernsyn. Fjernsynets løsning er å skape dueller, motsetninger, krangel i de regulære nyhetssendingene og i debattprogrammene. Det handler om å vinne og å ta seg ut. Politikerne kommer til fjernsynet en etter en for å delta i underholdningsprogram. De kom til Otto Jespersens program OJ, og han stilte liksomspørsmål til politikerne, slik at seerne både ble nervøse på politikerens vegne for hva de ville svare, og lattermilde på grunn av svarene. Politikerne kom til programmene Direkte lykke og Bombay Surprise uviss på hva Anne-Kat. Hærland, kvinnen bak programmene, ville gjøre for å latterliggjøre dem for seerne. Kommunikasjonen skjer som om ingen autoritet sto bak i dagens fjernsyn, skriver Espen Ytreberg (2000) i boken Brede smil og spisse albuer. Her har han fortalt om hvordan fjernsynet overtaler, og hevder fjernsynet nå i 17

18 mindre grad tilbyr et vindu, og i større grad tilbyr en iscenesatt overflate av underholdning. Og på denne overflaten skjer alt bare på liksom. De kommer også til fjernsynet og blir reportere. Jan Simonsen er et eksempel på dette da han var utsendt reporter for Metropol under åpningen av Enka. I den rollen er de også med på ablegøyer foran kamera. Faksimile 13 Jan Simonsen (Frp) som utsendt reporter for fjernsynskanalen Metropol da danseog skjenkestedet Enka for homofile og lesbiske åpnet i Oslo. Bilder fra TV2 ( ). Også i Synnøve Svabøs fjernsynsprogrammer, først i NRK og så i TV2, er politikere en viktig del av dramaturgien. Det begynte med korte stuntreportasjer til programmet Rondo ledet av Petter Nome. Her møtte Svabø Jens Stoltenberg (AP) utkledd under stuntet som magedanserinne, Grete Knudsen, Kjell Mange Bondevik (KRF), Valgerd Svarstad Haugland (KRF), Åse Kleveland (AP) og Jan P. Syse (H) utkledd som Elvis. Hun fikk politikerne til å vifte med en plakat der det stod; Elvis lever, mens de sang kjente Elvis-sanger etter beste evne. Og sist, men ikke minst handlet et stunt om et møte med ukjente AUF-medlemmer sammen med Trond Giske (AUF), også dette er blitt bevart for ettertiden i videoen Synnøve stunts (NRK 1995). I stuntene for Rondo og i programmet Baluba åpnet hun for en ny programlederstil med selvironi og parodi Wenche Mühleisen (1998) har analysert og beskrevet som en postfeministisk og erotisert kritikk av den maskuline kulturen. Mens Jo Nesbø (2000) har utnevnt politikere som søker fjernsynskamera nærmest for enhver pris for de nye hoffnarrene. 18

19 Synnøve Svabø har med sine stuntreportasjer fått statsministere til å framstå på en måte vi er uvant med å se politikere. Hennes stunt i programmet Weekend Globoid fra 1998 i forhold til Thorbjørn Jagland (AP) er blitt brukt for å selge nye programformater. Her fikk hun Jagland til å sjekke om hennes brystmål var Det ble et grep Jagland skulle vært foruten, og et viktig steg for Svabø. Mens Thorbjørn Jaglands politiske markedsverdi dalte jevnt etter dette opptrinnet, gikk Synnøve Svabøs markedsverdi oppover. Den ble så høy at arenaen og honoraret fra NRK ble for lavt, og hun kunne innta TV2 sin underholdningsarena. Faksimile 14 Et Synnøve Svabø stunt i programmet Weekend Globoid fra 1998 i forhold til Thorbjørn Jagland gikk ut på å få ham til å sjekke om hennes brystmål var Foto: SCANPIX - Har statsråden grått etter nederlaget? var ett av spørsmålene Svabø stilte nettopp Jagland i første programmet i fredagsserien TV2000 på TV2 høsten Også her i denne programserien var det Svabø som førte forførte deltakerne som er uten sjanser overfor programlederens innøvde kvikkhet. Om motstanderne av dette politiske uttrykket vinner fram med en motstrategi basert på andre verdier, og en politikk med andre uttrykk enn den som har preget den 19

20 politiske arena de siste årene, er et åpent spørsmål. Men det ser ikke lovende ut når Jagland, en av kritikerne av staffasje og påfunn for å tekkes mediene, stadig lar seg regissere. Hvilke holdning til politikk og valgkamp signaliserte han da? Faksimile 15 Jens Stoltenberg ble litt matt da Synnøve Svabø kledde av ham smokingjakka og kysset ham intenst under Amandapris-utdelingen i Haugesund i 1999 (http://www.dagbladet.no/kultur/1999/08/29/ html). I boken Brev (Jagland 1995) kritiserte han staffasje, påfunn og det å ta seg ut, i andre bidrar han til dette. Det kan vanskelig bli kalt for annet enn dobbelkommunikasjon. Jens Stoltenberg er også blitt gjort til latter for hele fjernsyns-norge under Amandapris-utdelingen i På direkten kledde Synnøve Svabø av ham smoking-jakken og kysset ham. Det etterlot leppestiftmerker og et ansiktsuttrykk som røpet at hadde han kunnet synke ned i scenen der og da, ville han gjort det. Eller at flest mulig seere akkurat da så på TV2, og ikke NRK. Det to siste årene har en rekke politikere vært gjester underholdningsprogrammet Den store klassefesten som NRK har brukt store ressurser på. I Dan Børge Akerøs program har vi møtt politikere fra store og små partier: Ellen Horn (AP), Jens Stoltenberg (AP), Carl I Hagen (FrP), Kjell Magne Bondevik (KrF), Per Kristian Foss (H) og Kristin Halvorsen (SV) for å nevne noen. Rollene er forskjellige, og 20

21 noen politikere blir tildelt mer krevende roller enn andre. Det er helt andre kriterier enn politiske som bestemmer dette. Ofte blir ukjente sider ved politikerne trukket fram og brukt for å få fram latteren hos publikum i studio og hjemme i stuene. Her er det gamle klassekamerater med morsomme historier, konkurranser og quiz, sang og spill, gamle svart-hvitt fotografier, og av og til en og annen film med handholdt kamera der den nåværende politikeren springer rundt i sitt eget fødselsdagsselskap i familiens intimsfære. Programmene ga høy rating for NRK, men ble ratingen for politikerne tilsvarende? Kanskje koster det mer enn det smaker med synkende respekt for politikk og politikere når de stadig blir latterliggjort på liksom. Da blir liksom ikke det som formidles ubetydelig. I det siste programmet våren 2001 møtte daværende statsminister Jens Stoltenberg Kristin Halvorsen (SV). Ifølge VG ( ) moret begge seg med Dan Børge Akerø, de to klassene og publikum. Jens Stoltenberg liker seg i slike fjernsynsleker, og synes ikke det går utover hans integritet får vi vite i Bo Brekkes dokumentar; Politikerne og pressen danser- men hvem fører? (Brekke 1999). Faksimile 16 I programmet Den store klassefesten på NRK1 møtte blant annet Jens Stoltenbergs klasse Kristin Halvorsen klasse påsken På seinsommeren 2001 var det bryllup på Slottet, og i den anledning arrangerte Regjeringen en middag for brudeparet. De kvinnelige regjeringsmedlemmene fikk 21

22 medieoppmerksomhet i sin jakt på passende kjoler til middagen. Mest oppmerksomhet fikk statsråd Karita Bekkemellem Orheim som var blitt kåret til Regjeringens mest velkledde av VGs moteekspert da stortingsrepresentantene feiret avslutningen av stortingsperioden (VG Nett ). NRK Sommeråpent merket seg dette og fulgte opp med å regissere en kjoleprøving for statsråden i et av programmene. Derfor gikk ikke valget av en kroppstett sølvfarget kjole til middagen upåaktet hen i avisenes bryllupsdekning. Heller ikke TV2 ville gå glipp av dette og sendte både en og to ganger innslaget der hun skred ned en vindeltrapp i sin festkjole koreografert av fjernsynsfotografene. Det er et paradoks at jo mer politikerne har gjort for å tekkes folket gjennom opptrinn i mediene, jo mer de har gjort for å komme nærmere folket, dess større er politikerforakten blitt. The Love Affair with the Lens, slik Nicholas Jones (1995) har uttrykt det, kan koste mer en det smaker. Meningsmålinger gjennom flere år har vist at folks tiltro til politikerne har beveget seg en vei mot et bunn-nivå - i perioden denne artikkelen dekker. og til ukebladene I samme periode har ukebladene brakt en rekke regisserte fotografier av kjente politikere, og har på den måten overtatt som eksponeringsarena for politikere som før var forbeholdt dagspressen. Hvis mediekåte politikerfotografier forekommer i avisene, fins de nå på featuresidene. Den rene modellposeringen skjer oftest i regi av ukeblad. Her dominerer fotografer med all sin erfaring fra reklame og motefotografering. Det er langt mellom fotografer med dagspresse-erfaring. Regien fra fjernsynet likner ukebladenes regi. Men det er for ukebladenes del snarere en reklamedramaturgi og en underholdningsdramaturgi enn en nyhetsdramaturgi som blir lagt til grunn for fotograferingen av politikere. Anne Enger Lahnstein, Mikkel Wara, Erik Solheim og Valgerd Svarstad Haugland, for å nevne noen, har alle vært fotomodeller. Alle har de flyttet grenser. De poserer ikke etter pressefotografenes regi som i 70- og 80-årene for å illustrere og poengtere 22

23 politiske budskap. Nå i 90-årene er det sin politiske image de odler i møte med motefotografer, stylister, frisører og coloring-eksperter. Dessuten får leserne diskret vite hvilke motebutikker som lånte politikerne fjær for anledningen. Dette er ikke bare praksis i ukebladene, tv-skjermen er blitt klesdesignernes viktigste catwalk. Både politikernes og journalistenes klær skal eksponeres (Bjørnstad 2001).. Faksimile 17 Anne Enger Lahnstein poserte som modell for Se & Hør nr 14 i 1989, og vakte betydelig oppsikt i politiske kretser for dette. Det vakte oppsikt da Anne Enger Lahnstein (Sp) etter at klær og make-up var tilrettelagt av stylisten, stod fram som fotomodell i Se & Hør (14/89) under tittelen: Mest sexy i Senterpartiet. I ukebladet som på tidlig 90-tallet passerte et opplag på , poserte hun iført selskapskjole og trendy klær med country-snitt. Avisene begynte straks å spekulere i hva det var som nå stod på spill for henne politisk. Med denne modelljobben flyttet hun grenser for hvor langt en politiker vil gå i konkurransen om velgerne. Hun gjorde det lettere for de som skulle følge etter som modeller. Seinere ble det Mikkel Waras (Frp) tur til å posere for NÅ ( ). Også han ble stylet og kunne la seg fotografere som en vaskekte fotomodell. Et av bildene viste at ham uten jakke og slip, iført blitzernes kostyme. Uten synlige problemer markedsførte han klær, om ikke dårligere enn markedsføringen av liberalistisk politikk. Noen 23

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet

Notat 22/2003. Erling Sivertsen. I en tynn tråd. Noen tanker om det autentiske fotografiet Notat 22/2003 Erling Sivertsen I en tynn tråd Noen tanker om det autentiske fotografiet Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen

Detaljer

Ett fotografi, mange beskjeder

Ett fotografi, mange beskjeder Notat 21/2003 Erling Sivertsen Ett fotografi, mange beskjeder Høgskulen i Volda Møreforsking Volda 2003 Forfattar Ansvarleg utgjevar Sats ISSN Distribusjon Erling Sivertsen Høgskulen i Volda Erling Sivertsen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Noe du ikke skulle sett

Noe du ikke skulle sett 18. januar 2005 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Noe du ikke skulle sett ERLING SIVERTSEN I dette innlegget stiller jeg spørsmål ved om ikke kameramobilen, fotografiene folk tar med den og tipsene

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html

Taus om Se og Hør-penger (22.august) http://www.propaganda-as.no/hovedseksjon/media/taus+om+se+og+hørpenger/art315533.html Til: SKUPs prisjury Institutt for Journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad METODERAPPORT «CARL I HAGEN OG SE OG HØR» 1. Navn på journalist(ene) som har gjort jobben. Sigvald Sveinbjørnsson og David

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Dette er andre og siste del av valgundersøkelsen 2001. Spørsmålene denne gangen vil i stor grad handle om selve valgkampen, men du vil nok kjenne

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989

NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 NASJONAL MENINGSMÅLING 1989 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1989. "Skolevalget 1989,

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31

3.2 Misbruk i media KAPITTEL 3 31 La oss nå anta at Marie benytter noe av ukelønnen til å betale inngangspenger i ungdoms-klubben. Anta at vi kan benytte en bratt framstillingsmåte som den til venstre i figur 3.1 til å vise hvor mye inngangspengene

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011

Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Seminar i Selskab for surveyforskning. Aarhus 13/4 2011 Gir meningsmålinger et misvisende bilde av virkeligheten? Meningsmålinger og resultater fra annen surveyforskning får en stadig mer sentral plass

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år.

KJØNN Den spurtes kjønn 1 Mann 2 Kvinne 9 Ubesvart. ALDER Hva er din alder? Svarene er oppgitt i hele år. NASJONAL MENINGSMÅLING GJENNOMFØRT 1.-4. SEPT. (uke 36) 1997 AV NORSK GALLUP INSTITUTT A/S FOR NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE (NSD), SKOLEVALG 1997. Representativt utvalg av befolkningen medstemmerett

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi

dagsavisen intro Produktet førsteleser profil hovedstrategi dagsavisen intro produktet Dagsavisens sterkeste sider som produkt; Troverdig intellektuell. På leserens nivå. Personlig/subjektiv, har faktisk sterke meninger. Starter debatter, setter i gang tanker,

Detaljer

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse

Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Aldersgrenser og barn og unges mediekompetanse Hva er mediekompetanse? Mediekompetanse kan forstås som den evnen vi har til å bruke mediene og samtidig forstå og kritisk evaluere innholdet i digitale og

Detaljer

a) Når og hvordan kom arbeidet i gang og hva var ideen som startet det hele?

a) Når og hvordan kom arbeidet i gang og hva var ideen som startet det hele? SKUP METODERAPPORT: Skattekister og urinprøver - en radiodokumentar om barnevern. Programskaper og reporter: Caroline Rugeldal Konsulent: Hege Dahl Teknisk regi: Tormod Nygaard 1: INTRODUKSJON: Det finnes

Detaljer

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993

NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 NASJONAL MENINGSMÅLING 1993 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1993. "Skolevalget 1993,

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17.

VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN TABLÅER CRISPIN GURHOLT. Lillehammer Kunstmuseum. Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer. 21. april 17. VEILEDING FOR ELEVER I UNGDOMSSKOLEN 1 TABLÅER CRISPIN GURHOLT Lillehammer Kunstmuseum Crispin Gurholt Live Photo Lillehammer 21. april 17. juni 2012 KORT OM FORMIDLINGSOPPLEGGET Lillehammer Kunstmuseum

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG

Nytt magasin! Lansering 31. mars AFTENPOSTEN FORLAG Nytt magasin! Lansering 31. mars Februar 2014 65.000 NYE LESERE SISTE 12 MND. 250000 + 20 % 200000 150000 100000 + 13 % + 13 % + 14 % 50000 0-7 % 2012 2013 Kilde: Forbruker & Media 12/2 og '13/2 - MGI

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss

BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss BESTE MARKEDSFØRING Vår bedrift har brukt flere virkemidler for å markedsføre oss Plakater/flygeblad: Vi har laget 450 plakateksemplarer der hver av de 29 ansatte i bedriften vår har hengt opp plakater

Detaljer

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no

DØRBANKING. - Avmystifisering. Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? www.frp.no DØRBANKING - Avmystifisering Har du noen gang hatt en dørselger på døra som selger dører? Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post:

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no

Taler og appeller. Tipshefte. www.frp.no Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010. Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon FJERNSYN MEVIT 1210-25.10.2010 Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon Fokus i forelesningen Norsk TV-historie i miniformat 1950 og 1960-tallet: TV-kommer! 1960 og 1970-tallet:

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012

FIRST LEGO League. Hammerfest 2012 FIRST LEGO League Hammerfest 2012 Presentasjon av laget Senior Nord Vi kommer fra Hammerfest Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer Breilia skole

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1718-2. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no

2015 Kagge Forlag AS ISBN: 978-82-489-1718-2. Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo. www.kagge.no VERA VOSS 2015 Kagge Forlag AS Konseptutvikling, manusproduksjon og art direction: TV Wonder AS (Kristine Berg) Tilrettelegging av design: Gisle Lyng Vagstein Omslagsfoto: Bendik Stalheim Møller Sats/layout:

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib

Valgkampen 2013. Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Valgkampen 2013 Karlstad 5. oktober 2013 Geir Staib Bakgrunn valget 2011 Fra valget i 2009 hadde Høyre en jevn økning på meningsmålingene. I juni 2011 hadde Høyre 32,4% på lokal Oslomåling. Det var borgerlig

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN

VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN VALG 2005 JAKTEN PÅ NÆRINGSPOLITIKKEN 30.8. KVELD 17.00 Småtinget åpner tirsdag 30.8. med middag, og kanskje kongelig utdeler av NHOs Nyskapingspris 2005? Morgenen 31.8. starter vi jakten på næringspolitikken.

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger. Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger Landsomfattende markedsundersøkelse 15. februar 4. mars 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr

Sluttrapport TRETTE MENN. Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Prosjektleder: Eva Dahr Sluttrapport TRETTE MENN Prosjektnr: 2004/3/0146 Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Prosjektleder: Eva Dahr e-mail: evadahr@online.no 1 Forord: Trette Menn er en kortfilm på ca.

Detaljer

Brukerundersøkelse ssb.no 2014

Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Planer og meldinger Plans and reports 2014/6 Planer og meldinger 2014/6 Brukerundersøkelse ssb.no 2014 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Planer og

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan

Refleksjon foto. Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Refleksjon foto Navn: Sophie Midbøe Uke: 42-43 Dato: 22/10 Lærer: Kjartan Mål: MEK forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid MED bruke

Detaljer

Hvilken opptreden er den beste?

Hvilken opptreden er den beste? Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.

Detaljer

MEVIT1510. Forelesningens innhold:

MEVIT1510. Forelesningens innhold: MEVIT1510 Journalistikk på nett Forelesningens innhold: Rasmussen: Nettmedier Engebretsen: Nyheter på nettet Oversikt over ulike nettmedier. Hva kjennetegner journalistikk på nettet? Nyhetspresentasjon

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste...

Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... NRK klippet bort Norges- kritikk Av Eivind Mathisen 5.11.2013 Innhold Presentasjon av tema og oppgave... 2 Problemstilling... 2 Analyse... 3 Drøfting... 6 Avslutning... 10 Litteraturliste... 11 1 Presentasjon

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer