Semester IIB. Kull 12 HØST 2014

Transkript

1 Semester IIB * Kull 12 * HØST 2014 Det medisinske fakultet NTNU

2 Innhold Kjære studenter!... 3 Kontaktinformasjon... 4 Semesterkoordinator... 4 Semestersekretær... 4 Undervisningsenhetsledere:... 4 Læringsmål semester IIB... 5 Undervisningsformer... 8 Kirurgisk vaskekurs... 8 PBL... 8 Klinikker... 9 Fellesundervisning for hele kullet... 9 Uketjenesten Gruppeinndeling Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) Eksamen Referansegruppe Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste Rotasjonsplan for uketjenesten høsten 2014, IIB Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Lungeavdelingen Avdeling for blodsykdommer Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Kreftklinikken Avdeling for medisinsk mikrobiologi Røntgenavdelingen Anbefalt litteratur Romoversikt

3 3 Kjære studenter! Velkommen til Semester IIB! I denne terminen vil dere for alvor møte de store fagene indremedisin og kirurgi. Hovedtyngden av undervisningen i hjerte-/karsykdommer, lungesykdommer, mage- /tarmsykdommer og blod- og kreftsykdommer finner sted i IIB. Undervisningen foregår som forelesninger, klinikker, kurser, seminarer, ferdighetslab., PBL og uketjeneste. Målet er at dere gjennom semesteret skal tilegne dere gode teoretiske kunnskaper og videreutvikle praktiske ferdigheter. Den praktiske undervisningen utgjør en vesentlig del i IIB, og vårt håp er at dere i stadig sterkere grad vil greie å omsette og nyttiggjøre dere teoretisk kunnskap i praktisk klinisk arbeid. Lykkes vi med det, er dere på god vei til å bli gode klinikere! I løpet av semesteret arrangeres to fellesuker med semester IIA med tema arterielle og venøse tromber og onkologi og palliativ medisin. Hvor mye dere har fått med dere av så vel praktisk som teoretisk undervisning får dere vist i mai/juni da det for semester IIA og IIB arrangeres felles praktisk/muntlig og felles skriftlig eksamen. Noen tips Uketjenesten forgår kun onsdag og torsdag med unntak av thoraxkirurgi og røntgen. Uketjenesten er ofte avbrutt midt på dagen av PBL eller forelesning. Ved klinikk må to studenter ta kontakt med den som er ansvarlig for klinikken senest dagen før for å avtale pasient og opplegg. Forelesninger og annen undervisning er den beste pekepinn på hvilket nivå som forventes til eksamen. Lykke til! Vennlig hilsen, Heidi Knobel Semesterkoordinator

4 4 Kontaktinformasjon Semesterkoordinator Førsteamanuensis II/ overlege Heidi Knobel Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin / Kreftklinikken Epost: heidi.knobel@ntnu.no Telefon: / Semestersekretær Turid Beitland Epost: turid.beitland@ntnu.no Telefon: Undervisningsenhetsledere: Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet. Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte faglig og pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene med uketjenesten. Oppdatert oversikt over undervisningsenhetsledere finnes her:

5 5 Læringsmål semester IIB 1 Studieteknikk og personlig arbeidsform 1.1 Studenten skal kunne: anvende prinsippene for problembasert læring til hypotesetesting, utvikling av analytisk evne og resonnerende ferdigheter i samhandling med andre og på egen hånd beskrive egen kompetanse og definere ytterligere læringsbehov med relevans for utredning og behandling av en gitt pasient bruke medisinsk bibliotek til mer inngående litteratursøk i forhold til aktuelle kliniske problemstillinger som ledd i faglig utvikling. 2 Sykdomslære 2.1 Ved sykelige tilstander i fordøyelsesorganer, hjerte og blodkar, lunger og luftveger, lymfoid og hematopoietisk vev skal studenten kunne: definere og beskrive de viktigste presenterende og ledsagende symptomer og kliniske funn forklare symptomer og funn ut fra fysiske og kjemiske fenomener, og som biokjemiske, cellebiologiske, anatomiske og fysiologiske avvik fra det normale gjøre rede for konstitusjonelle og miljøbetingede årsaksfaktorer/risikofaktorer, etiologi og patogenetiske mekanismer ved vanlige/viktige sykdomstilstander i disse organene, og angi hvordan en kan redusere forekomsten av disse sykdomstilstandene gjøre rede for terapeutisk siktemål og den plass ulike behandlingsformer (omlegging av livsstil, opptrening/fysioterapi, psykoterapi og støttetiltak, medikamenter, intervensjonsradiologi og kirurgi) har ved vanlige tilstander i disse organene forklare virkemåten til de viktigste medikamenter som brukes til å behandle sykelige tilstander i disse organene ta opp målrettet og detaljert sykehistorie og derigjennom skaffe til veie relevante opplysninger for vurdering av pasientens problem tolke verdier av de vanligste klinisk-kjemiske, hematologiske, immunologiske og mikrobiologiske prøver og klinisk-fysiologiske spesialundersøkelser ved sammenligning med oppgitte referanseverdier ut fra sykehistorie og kliniske funn gi en konsis, samlet fremstilling av pasientens problem, med angivelse av de positive og negative opplysninger som er relevante for situasjonen beskrive og vurdere makroskopiske og mikroskopiske, patologisk-anatomiske preparater med karakteristiske avvik fra det normale og gi en rimelig fortolkning av funnene gjøre rede for de viktigste / vanligste mikroorganismer som gir sykdom i disse organsystemene inklusive forhold knyttet til prøvetaking, identifikasjon, tolkning av funn, resistens mot antimikrobielle midler og smittevern beskrive relevante diagnostiske avbildninger, identifisere anatomiske strukturer, påvise og tolke karakteristiske avvik fra det normale 3 Hjerte- og karsykdommer 3.1 Studenten skal kunne: ha kunnskap om og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet (aterosclerose, ischemi, hjerteinfarkt, klaffefeil, hjertesvikt, hyper- og hypotensjon, aneurismer, trombose/emboli, varicer) gjøre rede for makroskopiske patologiske forandringer ved ischemisk hjertesykdom, hjerteforandringer ved hypertensjon, klaffesykdommer, arteriosklerose i ekstremitetene, karsykdom ved hypertensjon, vaskulitt (temporalisarteritt, Wegeners granulomatose) og aneurismer gjøre rede for diagnostikk av koronarischemi, hjerteinfarkt, hjertesvikt, klaffefeil, hjertearytmier og karsykdom ved hjelp av klinisk undersøkelse, ankeltrykk, EKG, ultralyd og laboratorieundersøkelser gjøre rede for de forandringer i hjertets elektriske aktivitet og i pumpefunksjonen som ledsager vanlige sykdommer i hjerte og blodkar, og forklare hvordan disse forandringene vil vises i EKG og ved andre spesialundersøkelser av hjertet gjøre rede for årsaker, diagnostikk og foreslå behandlingstiltak ved smerter og ubehag i brystet og i andre lokalisasjoner, bilyd over hjertet, uregelmessig hjerteaksjon, dyspnø og perifere ødemer gjennomføre en systematisk og fullstendig, klinisk undersøkelse av hjerte og blodkar, beskrive de kliniske funn og gi en rimelig fortolkning av disse ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse gjøre rede for medikamentell behandling ved ischemisk hjertesykdom og metoder for revaskularisering av myokard gjøre rede for symptomer og tegn på akutt og kronisk svikt i arterier og vener i underekstremitetene gjøre rede for symptomer og tegn på akutt og kronisk hjertesvikt og å gjøre rede for aktuelle behandlingsprinsipper Grunnprinsippene for hvordan en allmennlege arbeider for å stille faglig forsvarlige diagnoser ut fra

6 anamneseopptak, klinisk undersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser (inkludert evt. henvisning). Her inngår kunnskap om klinisk epidemiologi og anvendelse av anerkjente, allmennmedisinske verktøy og arbeidsteknikker 4 Sykdommer i lunger og luftveier 4.1 Studenten skal kunne: gjennomføre en systematisk og fullstendig, klinisk undersøkelse av brystkassen, lungene og luftveiene ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved tung pust, respirasjonsrelaterte smerter, hoste og oppspytt 5 Fordøyelsessykdommer 5.1 Studenten skal kunne: gjennomføre en systematisk og fullstendig, klinisk undersøkelse av abdomen, inkludert rektal eksplorasjon ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved ikterus, svelgebesvær, magesmerter, kvalme, oppkast og avføringsforstyrrelser Grunn-prinsippene for hvordan en allmennlege arbeider for å stille faglig forsvarlige diagnoser ut fra anamneseopptak, klinisk undersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser (inkludert evt. henvisning). Her inngår kunnskap om klinisk epidemiologi og anvendelse av anerkjente, allmennmedisinske verktøy og arbeidsteknikker 6 Gastrokirurgi 6.1 Studenten skal kunne: ta opp en relevant sykehistorie på gastrokirurgiske pasienter ære og kunne gjennomføre praktisk klinisk undersøkelsesteknikk av GI-tractus i abdomen og perineum kjenne hovedprinsipper for tolkninger av radiologiske undersøkelser av GI-tractus kjenne til evt. være observatør ved de viktigste kliniske gastrokirurgiske prosedyrer delta ved ano-rectoscopi ha kjennskap til ulike årsaker til akutt abdomen lære diagnostikk, utredning og behandling av de vanligste kreftsykdommer i GI-tractus, inflammatoriske sykdommer, proktologiske tilstander, funskjonelle tilstander, dyspeptiske tilstander, andre vanlige sykdommer i øsofagus, lever, galleveier, pancreas og tynntarm. 7 Sykdommer i beinmarg, blod og lymfatisk vev 7.1 Studenten skal kunne: gjennomføre en systematisk og fullstendig, klinisk undersøkelse av lymfeknuter og milt, vurdering av hudfarge og andre hudforandringer, samt tegn til blødnings- eller trombosetendens ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved anemi, blødningstendens og trombosetendens, forhøyet SR, infeksjonstendens, lokalisert og generell lymfeknutehevelse gjøre rede for prinsippene for morfologisk og klinisk klassifikasjon av maligne tilstander i lymfatisk og hematopoietisk vev Grunnprinsippene for hvordan en allmennlege arbeider for å stille faglig forsvarlige diagnoser ut fra anamneseopptak, klinisk undersøkelse og eventuelle tilleggsundersøkelser (inkludert evt. henvisning). Her inngår kunnskap om klinisk epidemiologi og anvendelse av anerkjente, allmennmedisinske verktøy og arbeidsteknikker 8 Svulstsykdommer 8.1 Studenten skal kunne: gjøre rede for gjeldende oppfatning av årsaker til svulstsykdom og mekanismer ved svulstutvikling beskrive de viktigste presenterende og ledsagende symptomer og kliniske funn ved svulstsykdommer forklare de generelle prinsipper for diagnostikk ved mistanke om malign sykdom beskrive hovedprinsippene for morfologisk og klinisk klassifikasjon av maligne svulster gjennomføre systematisk og målrettet intervju og klinisk undersøkelse av pasient med kjent eller mistenkt malign sykdom, beskrive de kliniske funn og gi en rimelig fortolkning av disse, med vurdering av utbredelsen av eventuell sykdom, samt foreslå supplerende undersøkelser for videre utredning gjennomføre samtale med pasient og pasientens familie om alvorlig sykdom gjøre rede for de ulike behandlingsformer ved malign sykdom og diskutere prinsippene for valg av behandling 9 Immunologi og transfusjonsmedisin 9.1 Studenten skal kunne: kjenne de klinisk viktigste blodtypesystemene (ABO, Rh, Kell, Kidd, Duffy, Lewis) beskrive symptomer, mekanismer, påvisningsmetoder og behandling av transfusjonsreaksjoner kjenne hovedprinsippene for utvelgelse av blodprodukter til en pasient og konsekvenser hvis det er påvist irregulære blodtypeantistoffer kjenne de viktigste egenskapene til vanlige blodkomponenter og kjenne hovedprinsippene for 6

7 komponentterapi ved transfusjonsbehov kjenne prinsippene for forlikelighetstester, direkte og indirekte antiglobulintest utføre blodtyping og forlikelighetstest fremstille blodutstryk, mikroskopere og tolke dette definere ulike former for transplantasjoner innen samme og forskjellige arter beskrive mekanismene for transplantasjonsavstøtning og andre komplikasjoner ved transplantasjoner, samt for transplantat-mot-leukemi-reaksjon beskrive hvordan komplikasjoner ved transplantasjoner kan forebygges og behandles 10 Arbeids- og miljømedisin 10.1 Studenten skal kunne: Kjenne til arbeids- og miljørelaterte faktorer og påvirkninger som har betydning for forekomsten av hjerte- karsykdommer Gjøre rede for årsaker, diagnostikk, behandling og forebygging av arbeids- og miljørelaterte hjertekarsykdommer Kjenne til arbeidsrelaterte faktorer som har betydning for sykdommer og plager i fordøyelsesorganene Kjenne til hvilke arbeids- og miljørelaterte påvirkninger som har betydning for forekomsten av lungesykdommer, herunder lungekreft og malignt mesotheliom Gjøre rede for årsaker, diagnostikk, behandling og forebygging av arbeids- og miljørelaterte lungesykdommer. 7

8 8 Undervisningsformer Kirurgisk vaskekurs Alle studenter må delta på kirurgisk vaskekurs i begynnelsen av semesteret. Kurset består av en teoretisk del og en praktisk øvelse. Den teoretiske delen av kurset gis som fellesforelesning for IIAB mandag i uke 1. For IIB gjennomføres den praktiske delen av vaskekurset i PBL-gruppene som fordeles på flere avdelinger. For den praktiske delen av kurset gjelder følgende: Møt i grønne operasjonsklær med hvit frakk utenpå Fjerne klokker, ringer, smykker, neglelakk Ikke ta med sekker eller andre store ting Møt i innesko PBL PBL-møtene vil foregå på onsdager kl 11:15-14:00 med oppstart 20.august. Fraværsregler PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær aksepteres. Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og kan dokumenteres (eks. sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær overstiger 25 % kan retten til å gå opp til eksamen tapes. PBL-oppgavene i semester IIB Det vil foreligge 18 PBL-oppgaver for hele semester IIB, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i aktuelle uke. Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen. For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og fordøyd som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså vekk fra den tidligere brainstorming rundt oppgaveteksten og over til en strukturert diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta for seg ulike legemidler der det er naturlig ( ukens medikament ) i tillegg til rent kliniske læringsmål.

9 9 Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven. Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til PBL-oppgavene. Evalueringer En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 18, Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7. Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av atferdsfagene. Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan gjøre dem bedre til senere kull. Klinikker Fordeling av klinikker organiseres innad på kullet. Ved Avdeling for hjertemedisin, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Avdeling for blodsykdommer må studentene ta kontakt med foreleser pr telefon 2 dager før klinikken for nærmere avtale. Ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi vil pasientens navn og posttilhørighet slås opp på en tavle dagen før klinikken. Tavlen finnes på høyre side langt inne i korridoren, 5. etg., østfløyen. Hvis navn på pasienten ikke finnes må studentene ta kontakt med den ansvarlige for klinikken senest dagen før. Ved Lungeavdelingen bes dere ta kontakt med foreleser dagen før. Fellesundervisning for hele kullet I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten, og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre uker er felles for hele kullet.

10 10 Uketjenesten Organisering Vanlig uketjenesterotasjon stater opp allerede første undervisningsuke. Rotasjonsplan og gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er beskrevet ifm egen omtale av hver uketjenesteavdeling lengre bak i dette heftet, men avvik fra disse oppgitte tidspunktene kan forekomme. For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. I hver gruppe er Student nr. 1 kontaktperson overfor Klinikk for hjertemedisin Student nr. 2 kontaktperson overfor Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Student nr. 3 kontaktperson overfor Avdeling for blodsykdommer Student nr. 4 kontaktperson overfor Lungeavdelingen Student nr. 5 kontaktperson overfor Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Student nr. 6 kontaktperson overfor Avdeling for karkirurgi og Klinikk for thoraxkirurgi Student nr. 7 kontaktperson overfor Røntgen, Medisinsk mikrobiologi og Kreft Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet. Fraværsregler Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes her: Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten. Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan ikke være helt borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene. Gruppeinndeling Vi opererer med tre forskjellige gruppeinndelinger for å tilpasse forskjellige kurs. 8 PBL grupper nummerert 1-8, se nedenfor for konkret inndeling Parti A og parti B som deler kullhalvdel IIB i to. Parti A består av PBL gruppe og parti B består av PBL gruppe Gruppe I, II og III som deler hele kullet (IIA og IIB) i tre. Om ikke annet er oppgitt i timeplanen benyttes følgende gruppeinndeling: Gruppe I : PBL gruppe 1-5 fra stadium IIA Gruppe II : PBL gruppe 6-8 fra stadium IIA + PBL gruppe 1-2 fra stadium IIB Gruppe III: PBL gruppe 3-8 fra stadium IIB Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) I studieåret 2014/15 arrangeres TverrSam 8. og 9. januar Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års studenter i medisin ved NTNU og utdanningene i Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie,

11 11 Sosionom, Radiograf, Bioteknologi, Ergoterapi og Audiograf ved HiST. Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle uavhengig av tid og sted. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av utdanningene og studentene fordeles slik at hver gruppe har minst en person fra hver profesjon. Etter endt gjennomføring, skal studentene ha: - kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp. - kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp. Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager. Alternativ ved fravær er et arbeidskrav, som innebærer at studenten skal levere en konkret skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket. Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft hild.fjartoft@ntnu.no Eksamen Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig prøve og en muntlig/praktisk stasjonseksamen. Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire essayoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der essayoppgavene teller 10 % hver og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes her: ( ) Den muntlig/praktiske stasjonseksamenen består av tre stasjoner á 15 minutter. Referansegruppe I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter. Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til semesterkoordinator og semestersekretær om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og semestersekretær. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport. Mer om kvalitetssikring:

12 12 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste Gruppe 1 PBL-rom: LG11 Gruppe 2 PBL-rom: LG12 Gruppe 3 PBL-rom: LG13 1 Munch, Elisabeth Lobben 1 Sørli, Kirsti 1 Elveos, Marlene Mauseth 2 Skytøen, Emilie Ranheim 2 Åstebøl, Martine 2 Tangenes, Mathias 3 Lønvik, Maja Pålsdatter 3 Iversen, Ida Amalie 3 Orten, Erik Norvald 4 Engebretsen, Emilie 4 Husøy, Andreas Kattem 4 Skylstad, Cecilie 5 Oltedal, Åsmund Oksavik 5 Vandsemb, Esten Nymoen 5 Sætherø, Arna Bergheim 6 Tran, Long 6 Engstrøm, Erlend Aass 6 Aubert, Daniel Indahl 7 Sørensen, Christian Nebb 7 Kjøstolfsen, Gjertrud Hole 7 Valan, Christine Damgaard 8 Arneberg, Helene Caroline PBL-veiledere: PBL-veiledere: PBL-veiledere: 1 Berger, Hester 1 Hov, Gunhild Garmo 1 Stunes, Astrid Kamilla 2 Fjøsne, Hans E 2 Samstad, Stein 2 Stenseth, Roar Gruppe 4 PBL-rom: LG14 Gruppe 5 PBL-rom: LG15 Gruppe 6 PBL-rom: LG16 1 Sletvold, Ingrid 1 Haugen, Tina Øen 1 Tylleskär, Ida Karin 2 Larsen, Andreas Wessel 2 Foss, Kristoffer Odin 2 Christ, Miriam 3 Stubbrud, Thea Holen 3 Andersen, Tone Aalberg 3 Tvenge, Silje 4 Fossly, Sunniva 4 Sandvand, Johanne Knoph 4 Heggheim, Helene Bjørnvold 5 Molaug, Ina Charlotte 5 Taule, Katinka Benedicte 5 Lille, Fredrik Stenestø 6 Tande, Erlend Bjørkøy 6 Hagenes, Marie 6 Eriksen, Rino Andre 7 Moe, Hans Kristian 7 Relling,Eystein 7 Knai, Kathrine 8 Johannessen,Heidi Grue 8 Grue, Jahn Frederik Noraas PBL-veiledere: PBL-veiledere: PBL-veiledere: 1 Grønbech Jon Erik 1 Waage, Anders 1 Lægreid, Astrid 2 Holte Espen 2 Romundstad, Liv-Bente Bergem 2 Opdahl, Signe Gruppe 7 PBL-rom: LG17 Gruppe 8 PBL-rom: LG18 1 Hannestad, Ingrid 1 Evjen, Karoline 2 Velle, Martinus 2 Myklebust, Harald 3 Andersen, Thea Anette 3 Vatn, Daniel 4 Næss, Anne Marte 4 Viken, Heidi Heitmann 5 Baheerathan, Janusha 5 Svensson, Eva 6 Nypan, Erik 6 Eriksen, Kaja Sørgård 7 Thorvaldsen, Stine Marie 7 Strindler, Tåle Trond Ivan 8 Brabrand, Lotte 8 Leirvik, Marianne Jordheim PBL-veiledere: PBL-veiledere: 1 Aasarød, Kristin Matre 1 Bertilsson, Helena 2 Hoff, Mari 2 Blindheim, Augun 3 Holmen, Turid Lingaas Kontaktpersoner for uketjenesten: Student nr. 1) er kontaktperson for Klinikk for hjertemedisin 2) er kontaktperson for Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer 3) er kontaktperson for Avdeling for blodsykdommer 4) er kontaktperson for Lungeavdelingen 5) er kontaktperson for Avdeling for gastroenterologisk kirurgi 6) er kontaktperson for Avdeling for karkirurgi og Klinikk for thoraxkirurgi 7) er kontaktperson for Røntgen, Medisinsk mikrobiologi og Kreft

13 13 Rotasjonsplan for uketjenesten høsten 2014, IIB Uke Klinikk for hjertemedisin Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for blodsykdommer Lungeavdelingen Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Røntgen Avdeling for medisinsk mikrobiologi Kreftklinikken Fellesuke ingen uketjeneste Fellesuke ingen uketjeneste Tallene i tabellen viser til PBL-grupper. Uketjenesten foregår onsdag og torsdag med følgende unntak: Klinikk for thoraxkirurgi: Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til mandag kl 1530, mens avdelingstjenesten på formiddag er på de vanlige dagene onsdag og torsdag. Røntgenavdelingen: Det er ingen avdelingstjeneste om formiddag. Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til tirsdag kl Onsdag er uketjenesten kl

14 14 Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Avdelingen er lokalisert i AHL-senteret med sengeposter og laboratorier i 4. og 5. etasje og poliklinikk i 1. etasje. Det er 3 angiografilaboratorier for hjartekateterisering, koronar angioplastikk med meir, og 2 laboratorier for elektrofysiologi, ablasjoner og innlegging av pacemakere. Arbeids-EKG og kardial uiltralyd blir utført på sengepostane og i poliklinikken. Hjarteovervåkningsposten er i sørfløyen i 4. etasje. Seks av sengene blir hovedsakelig brukt for overvåkning etter utført PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Avdeling for hjertemedisin utgreier og behandler pasienter med brystsmerter, stabil og ustabil angina, hjarteinfarkt, hjartesvikt, klaffefeil, rytmefeil og ein del andre sjukdomer i perikard og myokard. Ansvarlig for undervisningen Overlege Stein Samstad tlf. (728) Stein.Samstad@stolav.no Uketeneste Oppmøte for uketeneste kl Utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje, i AHL-senteret 1430 Avdelingsteneste Oppmøte onsdag Oppmøte torsdag Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Studentane vil etter morgenmøtet bli fordelt til ulike aktiviteter som er på programmet den dagen som visittgang, poliklinikk, hjartekateterisering, arbeid på dagpost, og rytme/pacemakerlaboratoriet. Hovedmål for tenesten Generelt - lære praktisk klinisk kardiologisk undersøkelse og diagnostikk Gjennom visittgang og eigne samtaler med pasientane forstå verdien av anamnesen i utgreiing av hjartepasientar Auskultasjon - kunne skille mellom dei vanligaste bilydane Arbeids-EKG - delta ved og forstå prinsippene for testen Ekko/Doppler - delta ved og få innblikk i korleis undersøkelsen blir utført, og kva informasjon ein kan få om hjartefyiologi og hjartesjukdomar Hjartekateterisering/koronar angiografi - delta ved og forstå prinsippene for undersøkelsen Pacemakerbehandling - om mogleg delta ved implantasjon og/eller kontroll av pacemaker

15 15 Lungeavdelingen Lungemedisinsk avdeling er lokalisert i Akutt Hjerte-Lungesenteret (AHL) og er en del av Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (anestesiologi, biomedisinsk teknikk, fysiologi, karkirurgi, hjertesykdommer, lungesykdommer, radiologi og thoraxkirurgi). Avdelingen har 41 senger fordelt på 5 sengetun i 6. etg AHL (midtfløy) samt et sengetun med tung overvåkningsenhet med 5 overvåkningssenger. To sengetun har hovedsaklig pasienter med kreft, interstitiell lungesykdom, infeksjoner inkludert tuberkulose, og to andre sengetun har hovedsaklig pasienter med obstruktive lungesykdommer som KOLS, emfysem og astma, generell dyspnéutredning, søvnapné o.a. Lunge poliklinikk er i 1. etg med et laboratorium for respirasjonsfysiologi og to operasjonsstuer for bronkoskopi/drensinnleggelse etc. Ansvarlig for undervisningen Førsteamanuensis Helge Bjørnstad Pettersen, tlf , calling Ansvarlig for uketjenesten Førsteamanuensis Tore Amundsen, tlf , calling MÅL for uketjenesten: o Lungelyder (auscultasjon) Lære å gjenkjenne pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte kliniske tilstander (diagnoser) o Veiledning for nettbasert læring Klinisk lungemedisinsk undersøkelse ( og lungelyder ( o Pasient-undersøkelse med patofysiologisk og klinisk resonnement Lære prinsippene for og forståelse av informasjon fra anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon og gjennomføre på pasienter (inklusive tolking av resultater fra supplerende undersøkelser som spirometri-, arteriell blodgass (ABG), rtg thorax og CT), og vurdere disse i sammenheng for å etablere rasjonelle differensialdisgnoser (arbeidsdiagnoser). o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling Demonstrasjon av utstyr og teknikker, medikamenter og virkning, indikasjoner (for medikamenter i bruk ved obstruktiv lungesykdom, astma bronkiale og KOLS) o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende arteriell blodgasstaking Demonstrasjon, opplæring av teknikk(er) og taking av arteriell blodgass (ABG), indikasjoner og interpretasjon av resultater. o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende spirometri Studenten har parallelt med uketjeneste kurs i spirometri (indikasjoner, taking og tolking). o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende bronkoskopi og thoracocentese (primært demonstratsjon på pasient, evt kun gjennomgang av teknikk/fantom) for indikasjoner, resultater og klinisk betydning

16 16 o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i akuttmottak av lungemedisinsk pasient.lærer, samt personell på SIMULATORSENTERET veileder studentene som presenteres for 2 akuttmedisinske lungepasienter i form av sykehistorie og trening på talende dukke (anamnese, undersøkelse og anbefale behandling) o Legene (lærerne) formidler kollegial omgangsform og legekultur, samt momenter vedrørende kommunikasjon i lege-pasientforholdet (og pårørende). Kommunisere det å balansere mål og muligheter, samt begrensninger og forpliktelser, inkludert medisinskfaglig, etisk og rettslig ansvar i legegjerningen o Undervisningen foregår i tråd med de tre akser : Basalfag (klinisk medisin) Psykososiale prinsipper/atferd Arbeid/miljø. PROGRAM og gjennomføring for uketjenesten på avdeling: Tid: onsdag og torsdag (hver gruppe a 7-8 studenter, 2 uker hver) Oppmøte: Morgenmøterom AHM43 ( ), Østfløya, sør i AHL. Aktører: Studenter i Termin IIB og Lungeavdelingens ISB-ansatte/andre leger Nettbasert læring Alle studenter oppfordres til å studere prinsipper for lungemedisinsk undersøkelse i forkant av uketjenesten: ( og lungelyder: Uke 1 Onsdag: Morgenmøtet (sykehistorier, rtg-bilder og tilstander diskuteres) Studentene ønskes velkommen. Etter morgenmøtet fordeles 1-2 studenter på hver Tunansvarlige lege (visittgående lege) som forespør og finner egnet pasient til studentene Undersøkelse av pasient på avdeling TUN (LPOL) o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege) o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon kasus drøftes på obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder). o HUSK i tillegg studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua), og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi Uketjeneste (obligatorisk del) o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjeneste o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling. Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling. o Lungelyder (auscultasjon): pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte tilstander. o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) - tilstrebe at student utfører ABG på medstudenter og evt på pasient dersom tid og mulighet (gjelder alle uketjenestedager dersom tid)

17 17 Uke 1 Torsdag: Morgenmøtet Undersøkelse av pasient på avdeling Se over Uketjeneste (obligatorisk del) o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen- Se over o Demonstrasjon av utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling (device, effekter, teknikker og indikasjoner) for medikamenter i bruk ved OLS o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) se over Uke 2 Onsdag: Morgenmøtet se over uke 1 onsdag Undersøkelse av pasient på avdeling TUN (LPOL) o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege) o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon kasus drøftes på obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder). o HUSK i tillegg studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua), og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi Uketjeneste (obligatorisk del) o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjeneste o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling. 1-2 studenter går sammen om én pasient (helst egnet pasient med funn). o Systematisk gjennomgang av lungemedisinsk undersøkelse (helst egnet pasient med funn), på ettermiddagen og sammen med lærer o Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling. o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) Uke 2 Torsdag: Morgenmøtet Undersøkelse av pasient på avdeling Se over (for de som ønsker, men begrenset tid for diskusjon på ettermiddag, idet en da er på Simulatorsenteret) Uketjeneste (obligatorisk del) o Simulator senteret (AHL senteret, etg -2, Nord (under Akutt mottak/obs post) o Evt: Demonstrasjon av bronkoskopi og thoracocentese (primært på pasient), evt kun gjennomgang av teknikk/fantom) - indikasjoner og betydning o Evt: Pasienter Blodgass (evt ønsker fra studentene) Se over/under Ta med hvit frakk og stetoskop! Husk de tre akser : 1. Basalfag/klinikk 2. Adferd/Psyko-sosial 3. Miljø/Arbeid Formidle kollegial omgangsform, betydning av legekultur og kommunikasjon i lege-pasforholdet (pårørende) etc., balansere mål, muligheter og begrensninger, forpliktelser og ansvar. Uketjenesten bedømmes god og viktig av studentene og er foreslått obligatorisk.

18 18 Inspeksjon Auscultasjon Perkusjon Palpasjon Generelt om ferdigheter (forslag til aktiviteter) Utføre/Demonstrere Læremål/Tolking Annet Utføre Dyspnoe, cyanose, clubb Hver og en Pipe-/knatre-/gnidningslyd Dempning/sonor/hypersonor Rtg thorax Dem Beskrive/tolke rtg thorax Gruppe Blodgass Dem/Utføre Taking/tolking Hver og en Astmaskole Dem Device, medik, complience Gruppe Toracosentese, dren Dem (ex- og in-vivo) Kjenne teknikk og AE Gruppe Bronkoskopi Dem/utføre Pas-lege, instrumentering Gruppe/enkeltvis (pas/fantom) Spirometri Dem Tolke restrik/obstruktiv LS Gruppe/enkeltvis CO-diff Dem Tolke restrik/obstruktiv LS Gruppe/enkeltvis Allergiutredning NIPPV LTOT Hjemmerespirator EKG og Lungesykd 6MWT, VO2-max, trappetest Alternativt Alternativt Alternativt Alternativt Alternativt Mvh Tore Amundsen

19 19 Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer har 16 senger i 6.etasje gastrosenteret og poliklinikk i 1 etasje. Et laboratorium ligger i tilknytning til poliklinikken. Pasienter med maligne blodsykdommer (akutt myelogen og lymfatisk leukemi, kronisk myelogen og lymfatisk leukemi, myelomatose og annet) utgjør en stor del av pasientene. I tillegg er det mange pasienter med dyp venetrombose samt pasienter med allmenne indremedisinske sykdommer (apopleksi, hjertesvikt og utredningspasienter med uklar diagnose). Ansvarlig for uketjenesten Overlege Henrik Hjorth-Hansen tel Overlege Petter Quist-Paulsen tel Overlege Øyvind Hjertner tel Telefon ekspedisjonen tel Hovedmål for tjenesten Lokaler Oppmøte for uketjenesten kl Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl 0800 Oppmøte torsdag kl 0800 Oppmøte onsdag kl 1415 lære praktisk klinisk hematologisk undersøkelse lære diagnostikk og utredning av anemi lære diagnostikk, utredning og behandling av dyp venetrombose lage og differensialtelle minst ett blodutstryk se taking av benmarg Sengepost for blodsykdommer i Gastro Øst 6.etg Poliklinikk for blodsykdommer i 1 etg i Gastro Øst Laboratorium for blod- og nyresykdommer i 1 etg i Gastro Øst Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst Inntil åtte studenter kan møte. Ved større grupper må tjenesten deles opp. Dere blir med på morgenmøte, previsitt og visitt, eller på poliklinikk for blodsykdommer (2-4 av gangen) Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst Møterom BS 31 i bevegelsessenteret (internundervisning for hele Medisinsk klinikk.) Så møte kl utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren 6 etg. Gastro Øst Enhet for spesiell hematologi, 1. etg Gastro Øst for taking av blodprøve, preparering av blodutstryk og mikroskopering av eget utstryk. Halve gruppen møter (inntil fire studenter) hver gang. Ta kontakt med bioingeniørene. I løpet av tjenesten bør dere også se benmargsaspirasjon/ biopsi Treningskassetter med blodutstryk for mikroskopering er satt ut på mikroskopirommet.

20 20 Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdelingen har 16 senger samt et gastroenterologisk laboratorium. Ved sengeposten vil man særlig finne pasienter med gastrointestinal blødning, lever/gallesykdommer, alkoholisme samt utredning av abdominalsmerter Ansvarlig for undervisningen Professor Helge Waldum, tlf 68541, calling Undervisning Medisinsk poliklinikk Onsdag formiddag Onsdag ettermiddag Torsdag formiddag Torsdag ettermiddag Oppmøte for uketjenesten kl Oppholdsrommet utenfor heisen i 5. etasje Gastrosenteret Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl 07:50 og torsdag kl. 08:45 Morgenmøte på møterommet i 5. etasje Gastrosenteret En til to studenter fordeles på visitt gruppe grønn, visitt gruppe rød, gastroskopi, colonoskopi, medisinsk poliklinikk/ercp begge dager. Videre vil hver student få mulighet til å være en halv dag ved Medisinsk poliklinikk. Dette er etter seksjonens mening en meget nyttig undervisning, da studentene vil få en oversikt over sykdomspanoramaet. Dessuten vil de få se hvordan seksjonens erfarne leger foretar pasientsamtale, undersøkelse og vurdering av pasientene.

21 21 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdelingen har 42 senger og behandler akutte og kroniske lidelser innen gastrointestinalkanalen. Til avdelingen hører sengepost i Gastrosenteret Sør 4. og 5. etg. Foruten operativ virksomhet behandles og undersøkes pasienter ved kirurgisk poliklinikk og gastroenterologisk laboratorium i Gastrosenteret. Ansvarlig for undervisningen Overlege/ Universitetslektor Tore Stornes telf.: Avdelingstjeneste og poliklinikk Studentene skal være på avdelingen i til sammen fire dager; onsdag og torsdag i to påfølgende uker. I løpet av disse dagene skal de delta i avdelingsarbeidet, være med på operasjonsstuen og på kirurgisk poliklinikk. Det framgår av tabellen hvilken hovedaktivitet den enkelte student skal ha hver dag. Student 1-4 skal være tilknyttet colorectal kirurgi (4. etg) i uke 1 og øvre gastrokirurgi (5. etg.) i uke 2. Student 5-8 gjør det motsatt. Rotasjonsplan UKE 1 UKE 2 Colorectal (1-4) Øvre gastro (5-8) Colorectal (5-8) Øvre gastro (1-4) Kir. pol. Op.stue Visitt/journal Onsdag 1, 2 3, 4 Torsdag 3, 4 1, 2 Onsdag 7, 8 5, 6 Torsdag 5, 6 7, 8 Onsdag 7, 8 5, 6 Torsdag 5, 6 7, 8 Onsdag 1, 2 3, 4 Torsdag 3, 4 1, 2 Studentene møter på morgenmøtet ved Kirurgisk klinikk kl i Gastro Øst underetasjen, i seminarrom GSU1, øst. Dere kommer dit ved å ta til venstre forbi resepsjonen i Gastrosenteret i 1. etg, ta trappen ned en etg., dere finner inngangen til GSU1 ved siden av tøyskapene. Kirurgisk poliklinikk begynner kl Den er lokalisert i 1. etg. i Gatsro Sør, og har inngang fra resepsjonsarealet. Ettermiddags uketjeneste kl se eget skjema. Oppmøte i 4. etg. i Gastro Sør, utenfor sengeposten for colorectal kirurgi. Avdelingsarbeidet begynner gjerne med previsitt, deretter vanlig visittrunde til pasientene. Det kan være muligheter for å skrive journal på utvalgte pasienter. Det er også mulighet for å delta i Akuttmottaket sammen med ansvarlig assistentlege eller turnuskandidat. Røntgendemonstrasjon Fra ca. kl Operasjonsstue Studentene er med ved røntgendemonstrasjon for gastroenterologisk kirurgi. Dette starter umiddelbart etter morgenmøtet, i samme rom, GSU1. Studentene skal være til stede ved operasjoner, eventuelt som assistent. Operasjonsprogrammet for elektive operasjoner bestemmes dagen før operasjonen skal finne sted og programmet finnes hos sekretær ved arbeidsstasjonen vis a vis inngangen til sengeposten. Det er en forutsetning at alle studenter som kommer til operasjonsavdelingen har deltatt på kirurgisk vaskekurs før de kan delta

22 22 på operasjonsstua. Studentene skal ALLTID ha med ID - kort når de skal inn i operasjonsavdelingen. Poliklinikk Fra kl Ettermiddagsuketjeneste Fra kl (el. e. avtale) Vakt Studentene følger med til poliklinikk i henhold til rotasjonsplanen og følger som regel hver sin lege. På poliklinikken vil man kunne få muligheter til å se pasienter henvist for gastrointestinale kirurgiske lidelser, eller pasienter som kontrolleres etter operasjon. Studentene vil kunne ta del i vanlige enkle utredningsteknikker som rektoskopi og klinisk abdominal undersøkelse. Her gjennomgåes enkeltpasienter med gruppen (åtte studenter). Det vil bli lagt vekt på å vise et variert bilde av gastrointestinale kirurgiske sykdomstilstander og det vil bli spesiell lagt vekt på klinisk undersøkelse av abdomen. Det foreligger egen liste for uketjenesten, med navn på underviser og på hvilken post de respektive grupper skal ha undervisningen. Studentene fordeler seg etter rotasjonsskjema til previsitt/visitt avd. for øvre gastrokirurgi (5. etg.) og og colorectal kirurgi (4. etg.), postarbeid, poliklinikk og operasjonsstue. Se egen plan. Det er mulig å følge vakthavende kirurg under uketjenesten på gastrokirurgen. Dere tar kontakt med vakthavende kirurg ved å ringe etter kl 1530 og følger vakthavende så lenge det er ønskelig utover kvelden.

23 23 Avdeling for karkirurgi Karkirurgisk avdeling har pasienter med sykdommer i arterier, vener eller lymfesystemet De største pasientgruppene består av pasienter med aterosklerose i underekstremitetene eller aneurismer. Både sengepost, operasjonsstuer og poliklinikk befinner seg i AHL-senteret. Sengeposten ligger i 5 etg. Operasjonsstuene befinner seg i 2 etasje, i nær tilknytning til røntgenavdelingens angiografilaboratorier. Karkirurgisk poliklinikk ligger i 1 etg. Studentene kan følge morgenmøte, røntgenmøte, visitt, operasjon og poliklinikk. Ansvarlig for undervisningen Førsteamanuensis Torbjørn Dahl Telefon: 28024, calling 6711 Torbjorn.Dahl@ntnu.no Mobilnummer Aktivitet Tid Sted Morgenmøte karkirurgisk avdeling 0745 GSU1 (Gastrosenteret) Røntgenmøte 0810 AHMU15 (AHL underetg.) Previsitt 0840 Sengepost, Kar AHL 5.etg Operasjonsstart 0900 Opr.avd.AHL Poliklinikk Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Poliklinikk Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Uketjeneste onsdag Oppmøte 5. etg. AHL midt utenfor sengetun 1-2 Karkirurgi Uketjeneste torsdag Oppmøte 5. etg. AHL midt utenfor sengetun 1-2 Karkirurgi Etter endt uketjeneste på karkirurgisk avdeling skal studentene: Kjenne symptomer og tegn på kronisk, nedsatt blodsirkulasjon i beina og kunne foreta klinisk undersøkelse av pulsforhold Kjenne prinsippene for utredning og behandling av aterosklerosesykdom i beina, deriblant invasiv behandling med endarterektomi (TEA), bypassoperasjoner og perkutan ballongdilatasjon (PTA) Ha kjennskap til klinisk vurdering av pasienter med akutt ischemi i beina Kunne måle ankeltrykk Kunne palpere bukaoartaaneurisme og kjenne til vanlig bildeutredning og behandlingsalternativer av dette Kjenne til symptomer og funn ved ukompliserte åreknuter og konservativ og operativ behandling av dette

24 24 Klinikk for thoraxkirurgi En thoraxkirurgisk avdeling har kirurgiske pasienter med sykdom i hjerte/lunge eller andre deler av thorax. Hjertekirurgi utgjøres hovedsakelig av koronarsykdom og klaffelidelser og foregår ved Thoraxkirurgisk klinikk. Lunge/generell thoraxkirurgi inkludert traumepasienter behandles av de samme thoraxkirurgene. Avdelingen utfører også operasjoner på thorakale og thorakoabdominale aorta. Ansvarlig for undervisningen Lokaler Uketjeneste (ettermiddag) Avdelingstjeneste Professor/overlege dr. med. Alexander Wahba Tlf: calling alexander.wahba@ntnu.no Thoraxkirurgisk klinikk, AHL Ettermiddagstjenesten er MANDAG og ONSDAG kl , Oppmøte i AHL-senteret, 5 etg. midt foran inngangen til Thoraxkirurgisk sengepost. ID-kort skal medbringes og festes synlig på frakken. Oppmøte i grønt tøy og hvit frakk kl på AHLsenteret, 5 etg. midtfløy ved ekspedisjonen

25 25 Kreftklinikken Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er blant de hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil komme i kontakt med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre forståelse av basale sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes flere kreftforskningsmiljø ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt fremme innen sitt felt. Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt kirurger. Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for Midt- Norge. Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling med fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel) og sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende behandling (SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter besøker poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger. Uketjeneste Oppmøte: Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør Tid: Onsdag og torsdag kl Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal oppnå en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste behandlingsformer. Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få trening i kommunikasjon med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk. I uketjenesten vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive. Ansvarlig for uketjenesten stadium IIB: Jarle Karlsen, tlf E-post: Jarle.Karlsen@stolav.no Forelesninger Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes av (blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig for dere å se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til uketjeneste. Litteratur Lærebøker onkologi: - Kåresen R., Wist E. et al, Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akad 2012 (4. utg) - Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 7. utgave Finnes også i nettutgave: