Semester IIB. Kull 15

Transkript

1 Semester IIB * Kull 15 * Høst 2017 (Oppdatert ) Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)

2 2 Innhold Kjære studenter!... 3 Kontaktinformasjon... 4 Årsleder... 4 Studiekonsulent... 4 Undervisningsenhetsledere:... 4 Læringsmål semester IIB... 4 Undervisningsformer... 5 PBL... 5 Klinikker... 6 Fellesundervisning for hele kullet... 6 Uketjenesten... 6 Gruppeinndeling... 7 Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam)... 7 Eksamen... 8 Referansegruppe... 8 Rotasjonsplan for uketjenesten høst 2017, IIB... 9 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høst 2017, IIB Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Lungemedisinsk avdeling Avdeling for blodsykdommer Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Kreftklinikken Avdeling for medisinsk mikrobiologi Avdeling for radiologi Patologi Epidemiologi Klinisk beslutningslære Anbefalt litteratur... 30

3 3 Kjære studenter! Velkommen til semester IIB! I denne terminen vil dere for alvor møte de store fagene indremedisin og kirurgi. Hovedtyngden av undervisningen i hjerte-/karsykdommer, lungesykdommer, mage- /tarmsykdommer og blod- og kreftsykdommer finner sted i IIB. Undervisningen foregår som forelesninger, klinikker, kurser, seminarer, ferdighetslab., PBL og uketjeneste. Målet er at dere gjennom semesteret skal tilegne dere gode teoretiske kunnskaper og videreutvikle praktiske ferdigheter. Den praktiske undervisningen utgjør en vesentlig del i IIB, og vårt håp er at dere i stadig sterkere grad vil greie å omsette og nyttiggjøre dere teoretisk kunnskap i praktisk klinisk arbeid. Lykkes vi med det, er dere på god vei til å bli gode klinikere! Felles undervisning med IIA foregår dels som enkeltforelesninger, og dels intensivert i to felles uker på høsten og en på våren. I disse ukene er det ikke uketjeneste. Hvor mye dere har fått med dere av så vel praktisk som teoretisk undervisning får dere vist i mai/juni da det for semester IIA og IIB arrangeres muntlig/praktisk og skriftlig eksamen. Noen tips Uketjenesten forgår kun onsdag og torsdag med unntak av thoraxkirurgi, radiologi og medisinsk mikrobiologi. Uketjenesten er ofte avbrutt midt på dagen av PBL eller forelesning. Ved klinikk må to studenter ta kontakt med den som er ansvarlig for klinikken senest dagen før for å avtale pasient og opplegg. Forelesninger og annen undervisning er den beste pekepinn på hvilket nivå som forventes til eksamen. Lykke til! Vennlig hilsen, Gunn Hege Marchand Årsleder IIAB

4 4 Kontaktinformasjon Årsleder Førsteamanuensis/overlege Gunn Hege Marchand Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap e-post: Telefon: Studiekonsulent Lisbet Aagaard e-post: Telefon: Undervisningsenhetsledere Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet. Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte faglig og pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene med uketjenesten. Oppdatert oversikt over undervisningsenhetsledere finnes her: Læringsmål semester IIB Læringsmål for semester IIAB finnes her:

5 5 Undervisningsformer PBL PBL-møtene vil foregå på onsdager kl. 11:15-14:00 med oppstart i undervisningsuke 1. Fraværsregler PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær aksepteres. Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og kan dokumenteres (eks. sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær overstiger 25 % kan retten til å gå opp til eksamen tapes. PBL-oppgavene i semester IIB Det vil foreligge 18 PBL-oppgaver for hele semester IIB, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i aktuelle uke. Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen. For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og fordøyd som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså vekk fra den tidligere brainstorming rundt oppgaveteksten og over til en strukturert diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta for seg ulike legemidler der det er naturlig ( ukens medikament ) i tillegg til rent kliniske læringsmål. Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven. Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til PBL-oppgavene. Evalueringer En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 18, Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7. Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne

6 6 studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av atferdsfagene. Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan gjøre dem bedre til senere kull. Klinikker Fordeling av klinikker organiseres innad på kullet. Ved Avdeling for hjertemedisin, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Avdeling for blodsykdommer må studentene ta kontakt med foreleser pr telefon 2 dager før klinikken for nærmere avtale. Ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi vil pasientens navn og posttilhørighet slås opp på en tavle dagen før klinikken. Tavlen finnes på høyre side langt inne i korridoren, 5. etg., østfløyen. Hvis navn på pasienten ikke finnes må studentene ta kontakt med den ansvarlige for klinikken senest dagen før. Ved Lungeavdelingen bes dere ta kontakt med foreleser dagen før. Fellesundervisning for hele kullet I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten, og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre uker er felles for hele kullet. Uketjenesten Organisering Vanlig uketjenesterotasjon starter opp allerede første undervisningsuke. Rotasjonsplan og gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er beskrevet ifm egen omtale av hver uketjenesteavdeling lengre bak i dette heftet, men avvik fra disse oppgitte tidspunktene kan forekomme. For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. Se oversikt under gruppeinndeling for PBL og uketjeneste. Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet. Fraværsregler Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes her: +Fakultet+for+medisin+og+helsevitenskap+-+MH

7 7 Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten. Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan ikke være helt borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene. Gruppeinndeling Vi opererer med tre forskjellige gruppeinndelinger for å tilpasse forskjellige kurs. 8 PBL grupper nummerert 9-16, se nedenfor for konkret inndeling Parti A og parti B som deler kullhalvdel IIB i to. Parti A består av PBL gruppe og parti B består av PBL gruppe Gruppe I, II og III som deler hele kullet (IIA og IIB) i tre. Om ikke annet er oppgitt i timeplanen benyttes følgende gruppeinndeling: Gruppe I : PBL gruppe 1-5 fra stadium IIA Gruppe II : PBL gruppe 6-8 fra stadium IIA + PBL gruppe 9-10 fra stadium IIB Gruppe III: PBL gruppe fra stadium IIB Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) I studieåret 2017/18 arrangeres TverrSam 4. og 5. januar Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års studenter i Medisin, Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie, Sosionom, Radiograf, Bioteknologi, Ergoterapi og Audiograf. Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle uavhengig av tid og sted. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av utdanningene og studentene fordeles slik at hver gruppe har minst en person fra hver profesjon. Etter endt gjennomføring, skal studentene ha: kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp. kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp. Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager. Alternativ ved fravær er et arbeidskrav, som innebærer at studenten skal levere en konkret skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket. Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft hild.fjartoft@ntnu.no

8 8 Eksamen Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig prøve og en muntlig/praktisk prøve. Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire kortsvarsoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der kortsvarsoppgavene teller 10 % hver og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes her: amensoppgaver/forms/collapsed%20wiew.aspx Muntlig/praktisk eksamen for IIAB arrangeres som OSKE. Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere ganger totalt.» Referansegruppe I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter. Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til semesterkoordinator og studiekonsulent om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og studiekonsulent. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport. Mer om kvalitetssikring:

9 9 Rotasjonsplan for uketjenesten høst 2017, IIB Uke Klinikk for hjertemedisin Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for blodsykdommer Lungeavdelingen Avdeling for gastroenterologis k kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Avdeling for radiologi Avdeling for medisinsk mikrobiologi Kreftklinikken Fellesuke ingen uketjeneste Fellesuke ingen uketjeneste Tallene i tabellen viser til PBL-grupper. Uketjenesten foregår onsdag og torsdag med følgende unntak: Klinikk for thoraxkirurgi: Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til mandag kl. 1530, mens avdelingstjenesten på formiddag er på de vanlige dagene onsdag og torsdag. Avdeling for radiologi: Det er ingen avdelingstjeneste på formiddag. Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til tirsdag kl Onsdag er uketjenesten kl Avdeling for medisinsk mikrobiologi: Uketjenesten gjennomføres på ulike dager og tidspunkt; i mandag kl i uke 43, torsdag i uke 46, torsdag kl i uke 47 og torsdag i uke 49. Ingen uketjeneste onsdag.

10 10 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høst 2017, IIB Gruppe 9 PBL-rom: LG11 Gruppe 10 PBL-rom: KBG22 Gruppe 11 PBL-rom: LG12 1 Aakvåg, Marte Liang 2 Slåttelid, Kristin 3 Kolstad, Patric Bjørn 4 Nordal, Marie Fossen 5 Steinstad, Geir 6 Wennemo, Oda 7 Dahle, Ylva 1 Myklebust, Ivar 2 Hatlevold, Ingvild 3 Walderhaug, Karina Ellingsen 4 Kristiansen, Guro Røed 5 Haug, Nikolai Juliussen 6 Ringset, Maria Bjørstad 7 Berropsi, Jacqueline Patricia 1 Hoel, Sara Kathleen 2 Welle-Strand, Johanne Augusta Horn 3 Meese, Ingvild Nordby 4 Breivik, Marianne 5 Øygard, Frida 6 Waitz, Suzanne Veiledere: Veiledere: Veiledere: 1 Aleksandra Jakovljev 2 Ole Rossvoll 1 Gunhild Garmo Hov 2 Stein Samstad 1 Bjørn Henning Grønberg 2 Magne Børset /Emadoldin Feyzi Gruppe 12 PBL-rom: KBG15 Gruppe 13 PBL-rom: NG32 Gruppe 14 PBL-rom: NG31 1 Svorkdal, Ingvild 2 Jørgensen, Ingeborg Aune 3 Kvam, Andrea Sveen 4 Waaga, Mona 5 Sandtrøen, Kristoffer 6 Vadset, Linn Bjørnland 7 Ross, Dennis 1 Noren, Kristin Hesland 2 Hammer, Sigrun Margrete 3 Klæstad, Elise 4 Taraldsen, Maria Dalen 5 Monterotti, Irene Elena 6 Bjørnå, Erika Rolfsen 7 Runde, Henrik Alexander 1 Wiik, Erik Nesje 2 Engelsen, Martine Tufteland 3 Toft, Kristina 4 Nyquist, Marie Kaltenborn 5 Knutsen, Christina 6 Skaaraas, Silje Lillegård 7 Sjilov, Axel Veiledere: Veiledere: Veiledere: 1 Jon Erik Grønbech 2 Tore Amundsen 1 Ignacio Caalan Serra 2 Mari Hoff 1 Arne Wibe 2 Egil Fors Gruppe 15 PBL-rom: NGU4 Gruppe 16 PBL-rom: KBG44 1 Torres, Aurora 2 Gotaas, Ingeborg Torvik 3 Rabe, Anine 4 Lystrup, Sunniva Elise 5 Salcedo, Patricia Stephani Guillermo 6 Helgheim, Kamilla Lind 1 Vieler, Johannes 2 Heitun, Guro Fjeldbu 3 Solberg, Helene 4 Lien, Anna Chunping Sandal 5 Javnes, Sveinung 6 Solvin, Åshild Øksnevad 7 Gussiås, Ingelin 7 Berg, Marius Veiledere: 1 Jens Hammerstrøm 2 Bjørn Hilt Veiledere: 1 Reidar Fossmark 2 Nils K. Skjærvold Kontaktpersoner for uketjenesten: Student nr. Kontaktperson for avdeling: 1 Klinikk for hjertemedisin og Kreftklinikken 2 Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Medisinsk mikrobiologi 3 Avdeling for blodsykdommer og Avdeling for radiologi 4 Lungeavdelingen 5 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi 6 Avdeling for karkirurgi og Klinikk for thoraxkirurgi

11 11 Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Avdelingen er lokalisert i AHL-senteret med sengeposter og laboratorier i 4. og 5. etasje og poliklinikk i 1. etasje. Det er 3 angiografilaboratorier for hjartekateterisering, koronar angioplastikk med meir, og 2 laboratorier for elektrofysiologi, ablasjoner og innlegging av pacemakere. Arbeids-EKG og kardial ultralyd blir utført på sengepostane og i poliklinikken. Hjarteovervåkningsposten er i sørfløyen i 4. etasje. Seks av sengene blir hovedsakelig brukt for overvåkning etter utført PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Avdeling for hjertemedisin utgreier og behandler pasienter med brystsmerter, stabil og ustabil angina, hjarteinfarkt, hjartesvikt, klaffefeil, rytmefeil og ein del andre sjukdomer i perikard og myokard. Ansvarlig for undervisningen Uketeneste Oppmøte for uketeneste kl 1430 Avdelingsteneste Oppmøte onsdag Oppmøte torsdag Overlege Stein Samstad tlf. (728) Stein.Samstad@stolav.no Utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje, i AHL-senteret Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Studentane vil etter morgenmøtet bli fordelt til ulike aktiviteter som er på programmet den dagen som visittgang, poliklinikk, hjartekateterisering, arbeid på dagpost, og rytme/pacemakerlaboratoriet. Hovedmål for tenesten Generelt - lære praktisk klinisk kardiologisk undersøkelse og diagnostikk Gjennom visittgang og eigne samtaler med pasientane forstå verdien av anamnesen i utgreiing av hjartepasientar Auskultasjon - kunne skille mellom dei vanligaste bilydane Arbeids-EKG - delta ved og forstå prinsippene for testen Ekko/Doppler - delta ved og få innblikk i korleis undersøkelsen blir utført, og kva informasjon ein kan få om hjartefyiologi og hjartesjukdomar Hjartekateterisering/koronar angiografi - delta ved og forstå prinsippene for undersøkelsen Pacemakerbehandling - om mogleg delta ved implantasjon og/eller kontroll av pacemaker

12 12 Uke Dato Gruppe Tema for morgenmøte 33 9 Velkommen/kardiologiske metoder 33 9 Brystsmerter 34 9 Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope 35 FELLESUKE INGEN UKETJENESTE Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Hjertebank/svimmelhet/synkope Simulatorsenteret OBS! Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Hjertebank/svimmelhet/synkope Simulatorsenteret OBS! Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter 45 FELLESUKE INGEN UKETJENESTE Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope Velkommen/kardiologiske metoder Brystsmerter Dyspnoe Simulatorsenteret Hjertebank/svimmelhet/synkope

13 13 Lungemedisinsk avdeling Hvor, hvem og hva: Lungemedisinsk avdeling er lokalisert i Akutt Hjerte-Lungesenteret (AHL) og er en del av Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (anestesiologi, biomedisinsk teknikk, fysiologi, karkirurgi, hjertesykdommer, lungesykdommer, radiologi og thoraxkirurgi). Avdelingen har 41 senger fordelt på 5 sengetun i 6. etg AHL (midtfløy) samt et sengetun med tung overvåkingsenhet med 5 overvåkningssenger. Sykdommer: To sengetun har hovedsakelig pasienter med kreft, interstitiell lungesykdom, infeksjoner inkludert tuberkulose, og to-tre andre sengetun har hovedsakelig pasienter med obstruktive lungesykdommer som KOLS, emfysem og astma, generell dyspnéutredning, søvnapné o.a. Lunge poliklinikk er i 1. etg med et laboratorium for respirasjonsfysiologi og to operasjonsstuer for bronkoskopi/drensinnleggelse etc. Ansvarlig for uketjenesten: Førsteamanuensis II Eivind Brønstad, tlf. (728) Aktiviteter før og under uketjenesten: o Forberedelse til uketjeneste nettbasert læring Lungemedisinsk undersøkelse Video Geeky: Mcloud: Lungemedisinsk undersøkelse Generelt Lungelyder o Lungeundersøkelse Inspeksjon Palpasjon Perkusjon Auskultasjon. Gjenkjenne og drøfte pipe-, knatre- og evt gnidningslyder, forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og kliniske tilstander o Møte pasient kommunikasjon (anamnese) og lunge undersøkelse, samt supplerende undersøkelser som relevante blodprøver, spirometri-, arteriell blodgass (ABG - Oxymetri), rtg thorax og CT), og tolke disse for å etablere rasjonelle differensialdiagnoser (Utredning Arbeidsdiagnoser Behandling). o Praktiske ferdigheter: Demonstrasjon: Utstyr og bruk av BiPAP CPAP, inhalasjonsutstyr Demonstrasjon av utstyr og teknikker (medikamenter / device ved KOLS og respirasjonssvikt avhengig av tid til rådighet) o Praktiske ferdigheter: bronkoskopi, pleuradrenasje (væske og luft) bronkoskopi foregår på operasjonsstuen (frakken henges på gangen, munnbind og hviske-kommunikasjon. Pleuradrenasje demonstreres på tavle eller fantom. o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende arteriell blodgasstaking (ABG) og Oxymetri Studenten tar arteriell blodgass (ABG på pas, medstudent eller fantom) og Oxymetri på pasient, indikasjoner og interpretasjon

14 14 o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende spirometri Spirometri / DLCO (indikasjoner, taking og tolking) forgår på eget Lab Kurs IIB utenom Uketjenesten (parallelt) o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i akuttmottak av lungemedisinsk pasient. Studentene veiledes av lærer og personell på SIMULATORSENTERET, og presenteres for 2 akuttmedisinske lungepasienter i form av sykehistorie og trening på avansert talende dukke (anamnese, undersøkelse og anbefale behandling) med brief før og etter. o Legene (lærerne) formidler kollegial omgangsform og legekultur, samt momenter vedrørende kommunikasjon i lege-pasientforholdet (og pårørende). Kommunisere det å balansere mål, muligheter og begrensninger, forpliktelser, inkludert medisinskfaglig, etisk og rettslig ansvar i legeyrket o Undervisningen foregår i tråd med de tre akser : Basalfag (klinisk medisin) Psykososiale prinsipp/atferd Arv/miljø/arbeid. PROGRAM og gjennomføring for uketjenesten på avdeling: Tid: onsdag og torsdag (hver gruppe a 7-8 studenter, 2 uker hver) Kl Oppmøte: Morgenmøterom AHM43 ( ), Østfløya, sør i AHL. Aktører: Studenter i Termin IIB og Lungeavdelingens ISB-ansatte/andre leger Uke 1 Onsdag: Morgenmøtet (sykehistorier, rtg-bilder og tilstander diskuteres) Studentene ønskes velkommen av dagens lærer (uketjenesteansvarlig) hver morgen de møter opp. Læreren gir Tun-ansvarlig lege (visittgående lege) info om fordelingen av studenter, forespør og finner egnet pasient til studentene (eller at de er med på visitt) Undersøkelse av pasient på avdeling TUN (evt LPOL) o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege/lærer) o Anamnese og undersøkelse tiltenkt presentasjon og drøfting på obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert blodprøver, ABG, spirometri, rtg bilder). o HUSK i tillegg studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua), og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi Uketjeneste (obligatorisk del) o Pasienter - sikre at alle studenter har møtt, tatt opp anamnese, undersøkt pasienter i løpet av uketjeneste samt Kollegial rapport m/ tilbakemelding o Pasienter - Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen, inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling. o Lungelyder (auscultasjon): pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte tilstander. o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) og Oxymetri - tilstrebe at student utfører ABG på medstudenter og evt på pasient dersom tid og mulighet (gjelder alle uketjenestedager dersom tid) o Systematisk gjennomgang av lungemedisinsk undersøkelse (egnet pasient med funn), på ettermiddagen og sammen med lærer

15 15 o Evt demonstrasjon av utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling (device, effekter, teknikker og indikasjoner) for medikamenter i bruk ved OLS Uke 1 Torsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling, TUN (LPOL) Uketjeneste (obligatorisk del) Uke 2 Onsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling, TUN (LPOL) Uketjeneste (obligatorisk del) Uke 2 Torsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling Se over (for de som ønsker, men begrenset tid for diskusjon på ettermiddag, idet en da er på Simulatorsenteret) Uketjeneste (obligatorisk del) o Simulator senteret (AHL senteret, etg -2, Nord (under Akutt mottak/obs post) Ta med hvit frakk og stetoskop! Læreren må huske å: formidle kollegial omgangsform, betydning av legekultur og kommunikasjon i lege-pas-forholdet (pårørende) etc., balansere mål, muligheter og begrensninger, forpliktelser og ansvar. Uketjenesten bedømmes god og viktig av studentene og er foreslått obligatorisk. Fyll ut/kvittér tilstedeværelse på hver students oppmøteskjema Mvh Eivind Brønstad (UNI-lektor) og Tore Amundsen (UE leder)

16 16 Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer har 16 senger i 6. etasje gastrosenteret og poliklinikk i 1. etasje. Et laboratorium ligger i tilknytning til poliklinikken. Pasienter med maligne blodsykdommer (akutt myelogen og lymfatisk leukemi, kronisk myelogen og lymfatisk leukemi, myelomatose og annet) utgjør en stor del av pasientene. I tillegg er det mange pasienter med dyp venetrombose samt pasienter med allmenne indremedisinske sykdommer (apopleksi, hjertesvikt og utredningspasienter med uklar diagnose). Ansvarlig for uketjenesten Overlege Henrik Hjorth-Hansen, tlf. (728) Overlege Petter Quist-Paulsen, tlf. (728) Overlege Øyvind Hjertner, tlf. (728) Telefon ekspedisjonen (728) Hovedmål for tjenesten lære praktisk klinisk hematologisk undersøkelse (fokus på lymfeknuter og milt) lære diagnostikk og utredning av anemi anemi med spesielt fokus på blodprøvetolkning (MCV, kjenne igjen benmargsvikt, hemolyse, jernmangel, inflammasjonsanemi etc.). Det kan være nyttig å se over forelesningsnotat om anemiutredning lære diagnostikk, utredning og behandling av dyp venetrombose. Well s kriterier er vesentlige. Se over dem før uketjenesten. lage og differensialtelle minst ett blodutstryk se taking av benmarg Lokaler Sengepost for blodsykdommer i Gastro Øst 6. etg. Poliklinikk for blodsykdommer i 1. etg. i Gastro Øst Laboratorium for medisinsk biokjemi i 1. etg. i Gastro Øst Oppmøte for uketjenesten kl Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst

17 17 Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl Oppmøte torsdag kl Oppmøte onsdag kl Inntil åtte studenter kan møte. Ved større grupper må tjenesten deles opp. Dere blir med på morgenmøte, previsitt og visitt, eller på poliklinikk for blodsykdommer (2-4 av gangen). Noen av dere vil får en pasient å intervjue og fremlegge for de andre. Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst Møterom BS31 i bevegelsessenteret (internundervisning for hele Medisinsk klinikk) (ikke obligatorisk, men gode temaer dere kan lære noe av) Så møte kl utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren 6. etg. Gastro Øst Enhet for spesiell hematologi, 1. et. Gastro Øst, for taking av blodprøve, preparering av blodutstryk og mikroskopering av eget utstryk. Halve gruppen møter (inntil fire studenter) hver gang. Ta kontakt med bioingeniørene. I løpet av tjenesten bør dere også se benmargsaspirasjon/ biopsi Treningskassetter med blodutstryk for mikroskopering er satt ut på mikroskopirommet.

18 18 Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdelingen har 16 senger samt et gastroenterologisk laboratorium. Ved sengeposten vil man særlig finne pasienter med gastrointestinal blødning, lever/gallesykdommer, inflammatorisk tarmsykdom, samt pasienter som utredes for abdominalsmerter. Ansvarlig for undervisningen Professor Reidar Fossmark, tlf. (728) / Undervisning Medisinsk poliklinikk Onsdag formiddag Onsdag ettermiddag Torsdag formiddag Torsdag ettermiddag Oppmøte for uketjenesten kl Møterommet GM53 utenfor heisen i 5. etasje Gastrosenteret Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl og torsdag kl Morgenmøte på møterommet (GM53) i 5. etasje Gastrosenteret En til to studenter fordeles på visitt gruppe grønn, visitt gruppe blå gastroskopi, colonoskopi, medisinsk poliklinikk begge dager. Videre vil hver student få mulighet til å være en halv dag ved Medisinsk poliklinikk. Dette er etter seksjonens mening en meget nyttig undervisning, da studentene vil få en oversikt over sykdomspanoramaet. Dessuten vil de få se hvordan seksjonens erfarne leger gjennomfører pasientsamtale, undersøkelse og vurdering av pasientene.

19 19 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdelingen behandler akutte og kroniske lidelser i gastrointestinalkanalen. Til avdelingen hører sengeposter i Gastrosenteret Sør 5. og 6. etg. og i observasjonsenheten i U1 i Akuttsenteret. Foruten operativ virksomhet behandles og undersøkes pasienter ved kirurgisk poliklinikk og ved gastroenterologisk laboratorium i Gastrosenteret. Ansvarlig for uketjenesten Overlege dr. med/ Universitetslektor Astrid Rydning Tlf.: / Mobil: Kirurgisk primærvakt Tlf Kirurgisk mellomvakt Tlf Kirurgisk traumeleder: Tlf Kst. Overlege Per Even Storli Tlf / Mobil: Avdelingstjeneste og poliklinikk Uketjenesten er obligatorisk kl på onsdager og kl på torsdager. Det kreves signert liste om godkjent oppmøte til Fakultet for medisin og helsevitenskap. Læringsmål 1. Dedikert anamneseopptak av gastrokirurgiske pasienter 2. Systematisk klinisk undersøkelse av abdomeinspeksjon, auskultasjon, perkusjon, palpasjon 3. Lære å tolke abdominale funn og vurdere disse ift. symptomer og mulige differensialdiagnoser, vurdere utredning Obligatorisk uketjeneste Uke 1 Onsdag kl : Oppmøte utenfor KGAS1, sengepost for colorectal kirurgi, 6. etg. - dedikert anamneseopptak for GI-sykdommer - systematisk klinisk undersøkelse av abdomen Torsdag kl : Oppmøte utenfor KGAS1, sengepost for colorectal kirurgi, 6. etg. - klinisk undersøkelse av innlagte pasienter ved KGAS1, KGAS2 (5.etg.) og ved observasjonsenheten i akuttsenteret, U1, like ved mottagelsen Uke 2 Onsdag kl : Oppmøte utenfor KGAS1, sengepost for colorectal kirurgi, 6. etg. - anamneseopptak og klinisk undersøkelse av pasienter ved preoperativ poliklinikk Torsdag kl : Oppmøte utenfor KGAS1, sengepost for colorectal kirurgi, 6. etg. - klinisk undersøkelse av innlagte pasienter ved KGAS1, KGAS2 (5.etg.) og ved observasjonsenheten i akuttsenteret, U1, like ved mottagelsen.

20 20 Frivillig uketjeneste Onsdager fra kl : Oppmøte ved kir.pol.kl. i 1 etg., evt. etter avtale med vakthavende - være med ved kirurgisk poliklinikk, utføre anorectal eksplorasjon og rectoscopi - følge primærvaktene utover ettermiddag og kveld Torsdager kl : Oppmøte aktuelt sted - være med på planlagt operasjon 2. etg. Gastrosenteret, avtal med kirurg v/sengepost - være med ved ø.hjelp opr., avtal med vakthavende kirurg - delta ved morgenvisitt ved observasjonsposten, tolke akutte abdominale tilstander - delta ved morgenvisitt på sengeavdelingen, tolke postoperativ status mht. komplikasjoner - være med ved kir. pol. (1 stud. pr. lege) Torsdag ettermiddager og kvelder: følge vakthavende kirurger Hva foregår hvor Morgenrapport og røntgendemonstrasjon Operasjonsstue Poliklinikk Vakt Sengeposter Fra kl Studentene kan være med ved morgenrapport vedr. alle nyinnlagte pasienter siste døgn. Dessuten ved røntgendemonstrasjon for gastroenterologisk kirurgi. Det er i GSU1, dvs. i underetasjen i Gastrosenteret. Studentene kan være til stede ved operasjoner, eventuelt som assistent. Alle studenter må ha gjennomført kirurgisk vaskekurs før de kan delta på operasjonsstuen. Studentene skal ALLTID ha med ID-kort når de skal inn i operasjonsavdelingen. Fra kl Evaluere pasienter henvist for gastrointestinale kirurgiske lidelser, eller pasienter som kontrolleres etter operasjon. Studentene vil ta del i enkle utredningsteknikker som rektoskopi og klinisk abdominal undersøkelse. Kirurgisk poliklinikk er lokalisert i 1. etg. i Gastro Sør, og har inngang fra resepsjonsarealet. Maks. 1 student pr. lege. Det er mulig å følge vakthavende kirurg. Ta kontakt med vakthavende kirurg og følg vakthavende så lenge det er ønskelig utover kvelden. Avdelingsarbeidet begynner med previsitt ca. kl , deretter vanlig visittrunde til pasientene, samtaler ved utskriving og faste prosedyrer for utskrivningsnotat/epikrise. Velkommen til Gastrokirurgisk avdeling! Arne Wibe Professor dr. med.

21 21 Avdeling for karkirurgi Karkirurgisk avdeling har pasienter med sykdommer i arterier, vener eller lymfesystemet. De største pasientgruppene består av pasienter med aterosklerose i underekstremitetene eller aneurismer. Både sengepost, operasjonsstuer og poliklinikk befinner seg i AHL-senteret. Sengeposten ligger i 5 etg. Operasjonsstuene befinner seg i 2. etg., i nær tilknytning til angiografilaboratorier ved Avdeling for radiologi. Karkirurgisk poliklinikk ligger i 1. etg. Studentene følger i plenum morgenmøte med gjennomgang av gårsdagens og dagens operasjoner, samt røntgenmøte. Studentene fordeles deretter på visitt, operasjon og poliklinikk. Fokus er opptak av karkirurgisk anamnese og kollegial rapportering. Dette øves på poliklinikken på formiddagen, og på sengepost på ettermiddagen. Det er derfor viktig at man møter opp også på undervisningen på morgenen. I tillegg øves klinisk undersøkelse og måling av ankeltrykk. Til uketjenestens andre dag må studentene forberede seg med å lese hefte om måling av ankeltrykk (se Blackboard under Karkirurgi). Det er ikke nødvendig å ta kontakt på forhånd, bare møt opp som beskrevet under. Ansvarlig for undervisningen Universitetslektor Henriette Fagertun henriette.fagertun@stolav.no / henriette.fagertun@ntnu.no Telefon: (728) 26760, mobil Aktivitet Tid Sted Morgenmøte, felles 0745 GSU1 (Gastrosenteret) Kir.klinikk Røntgenmøte 0810 GG21 (Gastrosenteret) Previsitt 0840 Sengepost, Kar AHL 5.etg Operasjonsstart 0900 Opr.avd.AHL Poliklinikk Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Uketjeneste onsdag Oppmøte 5. etg. AHL, ved sengetun 2 Karkirurgisk avdeling Uketjeneste torsdag Oppmøte 5. etg. AHL ved sengetun 2 Karkirurgisk avdeling Etter endt uketjeneste på karkirurgisk avdeling skal studentene: Kjenne symptomer og tegn på kronisk, nedsatt blodsirkulasjon i beina og kunne foreta klinisk undersøkelse av pulsforhold Kjenne prinsippene for utredning og behandling av aterosklerosesykdom i beina, deriblant invasiv behandling med endarterektomi (TEA), bypassoperasjoner og perkutan ballongdilatasjon (PTA) Ha kjennskap til klinisk vurdering av pasienter med akutt ischemi i beina Kunne måle ankelarm trykk Kunne palpere bukaoartaaneurisme og kjenne til vanlig bildeutredning og behandlingsalternativer av dette

22 22 Klinikk for thoraxkirurgi En thoraxkirurgisk avdeling har kirurgiske pasienter med sykdom i hjerte/lunge eller andre deler av thorax. Hjertekirurgi utgjøres hovedsakelig av koronarsykdom og klaffelidelser og foregår ved Thoraxkirurgisk klinikk. Lunge/generell thoraxkirurgi inkludert traumepasienter behandles av de samme thoraxkirurgene. Avdelingen utfører også operasjoner på thorakale og thorakoabdominale aorta. Ansvarlig for undervisningen Lokaler Uketjeneste (ettermiddag) Avdelingstjeneste Professor/overlege dr. med. Alexander Wahba Tlf: (728) 26858, calling alexander.wahba@ntnu.no Thoraxkirurgisk klinikk, AHL Ettermiddagstjenesten er MANDAG og ONSDAG kl , Oppmøte i AHL-senteret, 5 etg. midt foran inngangen til Thoraxkirurgisk sengepost. ID-kort skal medbringes og festes synlig på frakken. Oppmøte i grønt tøy og hvit frakk kl på AHLsenteret, 5 etg. midtfløy ved ekspedisjonen

23 23 Kreftklinikken Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er blant de hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil komme i kontakt med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre forståelse av basale sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes flere kreftforskningsmiljø ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt fremme innen sitt felt. Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt kirurger. Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for Midt-Norge. Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling med fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel) og sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende behandling (SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter besøker poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger. Uketjeneste Oppmøte: Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør Tid: Onsdag og torsdag kl Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal oppnå en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste behandlingsformer. Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få trening i kommunikasjon med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk. I uketjenesten vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive. Ansvarlig for uketjenesten stadium IIB: Karin Fahl Wader, karin.f.wader@ntnu.no Unn-Merete Fagerli, unn-merete.fagerli@ntnu.no Eva Hofsli, eva.hofsli@ntnu.no Forelesninger Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes av (blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig for dere å se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til uketjeneste. Litteratur Lærebøker onkologi: - Kåresen R., Wist E. et al, Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akad 2012 (4. utg) - Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 7. utgave Finnes også i nettutgave: Lærebøker palliativ medisin: - Kaasa, S. (red), Palliasjon. Nordisk lærebok. Gyldendal 2007.

24 24 Anbefalt tilleggslitteratur: - Siddartha Mukherjee: The Emperor of All Maladies, A Biography of Cancer Bok skrevet av amerikansk onkolog som gir en lettlest, men samtidig faglig korrekt fremstilling av onkologiens historie. Kan anbefales interesserte som ønsker ytterligere fordypning i emnet. Anbefalte linker: - Presentasjoner til forelesninger ligger under fagområde kreft på læremiddelbanken. Se under Elisabeth Brenne for aktuelt til uketjenestn. - Retningslinjer for diagnostikk og behandling av kreft. - Kreftforeningen - Oppslagsverk for diagnostikk og behandling av kreft.

25 25 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Avdelingens arbeidsområde er diagnostikk av infeksjonssykdommer ved dyrkning av bakterier og virus, påvisning av agens ved immunologiske eller genteknologiske metoder og undersøkelser. Avdeling for medisinsk mikrobiologi analyserer årlig ca prøver. Avdelingen ved St. Olavs Hospital HF, Sør-Trøndelag, er referanselaboratorium for Midt- Norge og har i tillegg nasjonale referansefunksjoner for MRSA, GBS, Francisella tularensis, og adenovirus. Uketjenesten er lagt opp til gruppearbeid og vi vil ha fokus på prøvetaking og mikrobiologisk diagnostikk av luftveispatogene mikrober og infeksjoner i blod. Gjennom oppgavene skal studentene gå gjennom indikasjoner for prøvetaking, diskutere forskjellige prøvetakingsteknikker og i tillegg lære å ta nasofarynxprøve (på hverandre). Forskjellige preparater skal mikroskoperes, og fordeler og ulemper ved mikrobiologiske analysemetoder tas opp til diskusjon. Uketjenesten holdes på ulike dager og tidspunkt høsten 2017, i rom LK21. Uke 43: Mandag kl gruppe 15 og 16 Uke 46: Torsdag kl gruppe 11 og 12 Uke 47: Torsdag kl gruppe 13 og 14 Uke 49: Torsdag kl gruppe 9 og 10 Studentene møter i hvit frakk. Studiemateriale finnes tilgjengelig i Blackboard tittel «Uketjeneste IIB Mikrobiologi». Det forventes at studiematerialet er lest før oppmøte. Vel møtt! Ansvarlig for uketjenesten Telefonnr. Jan Egil Afset / Kirsti Løseth / Hilde Lysvand /

26 26 Avdeling for radiologi Avdeling for radiologi ved Klinikk for Bildediagnostikk utfører diagnostiske og terapeutiske radiologiske prosedyrer, dvs. alle typer røntgenundersøkelser, CT, MR, ultralyd. Avdelingens leger står også for bildeveiledet biopsitaking og gjennomføring av andre bildeveiledede prosedyrer, slik som innsetting av stenter, stent-graft og drenasje. I alt utføres omtrent undersøkelser per år. Mye av arbeidet består i presentasjon for, og kommunikasjon med, de kliniske avdelingene. Leder for undervisningsenheten i Bildediagnostikk Faglige ansvarlige Førsteamanuensis Erik Magnus Berntsen erik.berntsen@ntnu.no / erik.berntsen@stolav.no Telefon eller Kar/Thorax-radiologi: Universitetslektor/Overlege Arve Jørgensen arve.jorgensen@ntnu.no / arve.jorgensen@stolav.no Telefon Gastro-radiologi: Universitetslektor/Overlege Henning Hellan henning.hellan@ntnu.no / henning.hellan@stolav.no Telefon Avdelingstjeneste Oppmøte for uketjenesten Uketjenesten er organisert som undervisning i små grupper med noe teori og mage kasuistikker, samt en kort omvisning på avdelingen. Alle må ha hvit frakk til omvisningen. Kar/Thorax-radiologi Tirsdag kl : GM46, Gastrosenteret, 1. et. Underviser: Universitetslektor Arve Jørgensen Gastro-radiologi Onsdag kl : Gastrosenteret, 2. et., Ekspedisjonen Underviser: Universitetslektor Henning Hellan

27 27 Patologi Velkommen til et nytt semester! Patologifaget kan oversettes som «sykdomslære» og omfatter sykdommers etiologi og patogenese og er således et helt grunnleggende fag i medisinerutdanningen. I dette semesteret vil undervisningen i patologi bestå av mikrokurs om sykdommer i hjerte/kar, lunge, tarm og lever. Disse kursene vil i stor grad være en kombinasjon av forelesninger og mikroskopi (kasuistikker). Det vil også være kliniske seminarer (lungekreft, inflammatorisk tarmsykdom, tumores i gastrointestinakanalen, hepatitt) og en forelesning om lymfomer. Videre vil det være flere makrodemonstrasjoner (organdemonstrasjoner) der relevante preparat blir lagt fram og diskutert. Også preparater fra obduksjoner samme dag kan bli benyttet. Det vil ikke bli annonsert hvilke preparat som blir lagt fram, men man vil i prinsippet forholde seg til temaukene. Til kursene er det lagt ut undervisningsmateriell. Lykke til! Sverre H. Torp Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Overlege dr. med., Avd. for patologi og medisinsk genetikk Tlf.: sverre.torp@ntnu.no Bøker Lærebøker i patologi for medisinstudenter Underwood s Pathology, a clinical approach. Churchill Livingstone Robbins & Cotran Pathologic Basis of Disease. Elsevier Rubin s Essentials of Pathology. Lippincott Williams & Wilkins Core Pathology. Mosby Muir s Textbook of Pathology. Hodder Arnold Atlas Wheather s Basic Histopathology. A text, atlas and review of histopathology. Churchill Livingston Robbins and Cotran Atlas of Pathology. Saunders Elsevier

28 28 Epidemiologi Epidemiologi er et forskningsfag som studerer fordeling og årsaker til sykdom i befolkningen. Det kalles ofte grunnfaget for den forebyggende medisin, fordi faget har vært spesielt interessert i å forstå hvordan livsstil og levevaner innvirker på risikoen for å utvikle sykdom. Undervisningen vil bestå av en metodedel som beskriver grunnbegrepene i epidemiologien og de såkalte forskningsdesign som brukes for å søke etter årsaker til sykdom. Enkle statistiske analyser vil også dekkes. Dessuten vil det undervises i enkelte viktige sykdommers epidemiologi, spesielt på områder hvor den epidemiologiske tilnærmingen har hatt stor betydning for å forstå sykdommens naturlige forløp. Undervisningen av epidemiologi i IIAB består av 3 timer med forelesning/øvelser som gis i høstsemesteret (dvs. enten i semester IIA eller IIB).

29 29 Klinisk beslutningslære Hva bygger vi våre kliniske beslutninger på? Vel, på den ene siden er det informasjon om den aktuelle pasienten basert på anamnestiske opplysninger, kliniske funn, svar på ulike prøver og resultater fra teknisk pregede undersøkelser. På den andre siden er det kunnskap fra tilgjengelig forskning om diagnostikk, terapi, prognose, forebyggende tiltak. Dessverre er det slik i medisinen at intet er 100 % sikkert eller 100 % galt. I tillegg bidrar den økende mengden av forskningspublikasjoner til at medisinske «sannheter» stadig endres. Vi må kritisk vurdere våre observasjoner og den kunnskap vi velger å bruke. Det er dette klinisk beslutningslære dreier seg om. Fra 3. studieår og ut studiet vil det bli avholdt egne kurs for å øve opp studentenes evne til kritisk tenkning og vurdering. Undervisningen i IIAB bygger videre på kunnskapsgrunnlaget i epidemiologi fra stadium 1 og undervises i vårsemesteret, dvs. enten i IIA eller IIB. Undervisningen består av totalt 5 kurs a 2-3 timer, er praktisk rettet og innebærer oppgaveløsning og diskusjoner. Vi veksler mellom egenaktivitet, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. To kurs (hver på 3 timer) tar for seg håndtering av forskningsbasert kunnskap og lesing av forskningsartikler: Hvor kan vi finne god forskningsbasert kunnskap? Hva er denne kunnskapen basert på? Hvordan ser en forskningsartikkel ut? Hva er viktig når vi leser forskningsartikler? Hvordan kan vi benytte forskning i klinisk praksis? Tre kurs (hver på 2 timer) tar for seg diagnostiske tester: Når skal vi teste? Hvilken informasjon gir en positiv eller negativ test oss? Hvor sikker er testen? Hvilke sykdommer og tester egner seg for masseundersøkelser (screening) i befolkningen? Ta med kalkulator!