Semester IIB. Kull 14

Transkript

1 Semester IIB * Kull 14 * Høst 2016 (Oppdatert ) Det medisinske fakultet NTNU

2 Innhold Kjære studenter!... 3 Kontaktinformasjon... 4 Semesterkoordinator... 4 Studiekonsulent... 4 Undervisningsenhetsledere:... 4 Læringsmål semester IIB... 4 Undervisningsformer... 5 Kirurgisk vaskekurs... 5 PBL... 5 Klinikker... 6 Fellesundervisning for hele kullet... 6 Uketjenesten... 6 Gruppeinndeling... 7 Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam)... 7 Eksamen... 8 Referansegruppe... 8 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høsten 2016, IIB... 9 Rotasjonsplan for uketjenesten Høsten 2016, IIB Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Lungemedisinsk avdeling Avdeling for blodsykdommer Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Kreftklinikken Avdeling for medisinsk mikrobiologi Avdeling for radiologi Patologi Epidemiologi Klinisk beslutningslære Anbefalt litteratur

3 3 Kjære studenter! Velkommen til Semester IIB! I denne terminen vil dere for alvor møte de store fagene indremedisin og kirurgi. Hovedtyngden av undervisningen i hjerte-/karsykdommer, lungesykdommer, mage- /tarmsykdommer og blod- og kreftsykdommer finner sted i IIB. Undervisningen foregår som forelesninger, klinikker, kurser, seminarer, ferdighetslab., PBL og uketjeneste. Målet er at dere gjennom semesteret skal tilegne dere gode teoretiske kunnskaper og videreutvikle praktiske ferdigheter. Den praktiske undervisningen utgjør en vesentlig del i IIB, og vårt håp er at dere i stadig sterkere grad vil greie å omsette og nyttiggjøre dere teoretisk kunnskap i praktisk klinisk arbeid. Lykkes vi med det, er dere på god vei til å bli gode klinikere! Felles undervisning med IIA foregår dels som enkeltforelesninger, og dels intensivert i to felles uker på høsten og en på våren. I disse ukene er det ikke uketjeneste. Hvor mye dere har fått med dere av så vel praktisk som teoretisk undervisning får dere vist i mai/juni da det for semester IIA og IIB arrangeres muntlig/praktisk og skriftlig eksamen. Noen tips Uketjenesten forgår kun onsdag og torsdag med unntak av thoraxkirurgi, radiologi og medisinsk mikrobiologi. Uketjenesten er ofte avbrutt midt på dagen av PBL eller forelesning. Ved klinikk må to studenter ta kontakt med den som er ansvarlig for klinikken senest dagen før for å avtale pasient og opplegg. Forelesninger og annen undervisning er den beste pekepinn på hvilket nivå som forventes til eksamen. Lykke til! Vennlig hilsen, Heidi Knobel Semesterkoordinator

4 4 Kontaktinformasjon Semesterkoordinator Førsteamanuensis II/ overlege Heidi Knobel Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin / Kreftklinikken Epost: heidi.knobel@ntnu.no Telefon: / Studiekonsulent Lisbet Aagaard Epost: lisbet.aagaard@ntnu.no Telefon: Undervisningsenhetsledere: Alle faste tilsatte med undervisningsoppgaver tilhører en fagspesifikk undervisningsenhet. Undervisningsenheten ivaretar det praktiske leveringsansvar av læringsaktiviteter ut fra timeplan og oppgaver til eksamen. I tillegg skal undervisningsenheten utarbeide en fagplan som viser dens langsgående læringsaktiviteter gjennom studiet. Enheten skal bidra til at PBLoppgaver som helt eller delvis dekker enhetens spesialområde, blir oppdaterte faglig og pedagogisk. Enheten skal jevnlig ajourføre sine læringsmål og se til at det er godt samsvar mellom læringsmålene, læringsaktivitetene og det som prøves til eksamen. I stadium II har undervisningsenhetene innen kliniske disipliner i oppgave å samordne læringsaktivitetene med uketjenesten. Oppdatert oversikt over undervisningsenhetsledere finnes her: Læringsmål semester IIB Læringsmål for semester IIAB finnes i Studiehåndboka

5 5 Undervisningsformer Kirurgisk vaskekurs Alle studenter må delta på kirurgisk vaskekurs i begynnelsen av høstsemesteret. Kurset består av en teoretisk del og en praktisk øvelse. Den teoretiske delen av kurset gis som fellesforelesning for IIAB i undervisningsuke 1. For IIB gjennomføres den praktiske delen av vaskekurset i PBL-gruppene som fordeles på flere avdelinger. For den praktiske delen av kurset gjelder følgende: Møt i grønne operasjonsklær med hvit frakk utenpå Fjerne klokker, ringer, smykker, neglelakk Ikke ta med sekker eller andre store ting Møt i innesko PBL PBL-møtene vil foregå på onsdager kl 11:15-14:00 med oppstart i undervisningsuke 1. Fraværsregler PBL -møtene er obligatoriske. Veileder fører fraværsliste. Inntil 15 % fravær aksepteres. Ytterligere 1 fravær kan aksepteres hvis fraværsgrunn er gyldig og kan dokumenteres (eks. sykmelding). Hvis summen av dokumentert og udokumentert fravær overstiger 25 % kan retten til å gå opp til eksamen tapes. PBL-oppgavene i semester IIB Det vil foreligge 18 PBL-oppgaver for hele semester IIB, altså én til hvert møte. PBLoppgavene vil foreligge ved semesterets start. Oppgavene er påført fagområde. Rekkefølgen er frivillig, men vi anbefaler at dere velger PBL-oppgave ut ifra hvor dere har uketjeneste i aktuelle uke. Mens man i semester I la vekt på at PBL-møtene skulle munne ut i basalfaglige problemstillinger, ønsker vi i stadium II at de rent kliniske aspekter skal komme i forgrunnen. For å oppnå dette vil opplysningene i PBL-oppgavene ikke bli presentert systematisk og fordøyd som i en journal, men snarere stykkevis og spredt slik man ofte får dem som doktor i allmennpraksis eller på sykehus. Oppgaven vil bestå av flere ledd der man for hvert ledd får gradvis mere opplysninger. Det er meningen at gruppen skal ta for seg ett ledd av gangen og diskutere diagnostiske muligheter, samt utrednings- og behandlingstiltak på hvert ledd. Ofte vil det på hvert ledd være formulert spørsmål som rettledning i arbeidet. Først når gruppen har gått gjennom hele oppgaven og funnet grensene for sine kunnskaper innenfor den aktuelle problematikk skal de formulere læringsmål for arbeidet fram mot neste møte. Man går altså vekk fra den tidligere brainstorming rundt oppgaveteksten og over til en strukturert diskusjon om de kliniske problemstillingene. Selv om de rent biologisk-medisinske aspekter oftest vil stå i forgrunnen er det viktig at man i diskusjonen også tar med miljø- og atferdsaksen. I stadium I er det vanlig at studentene formulerer nokså generelle læringsmål som ikke er veldig nært knyttet til sykehistorien. I stadium II er det ønskelig at det spesifikke i pasientens sykehistorie kommer i forgrunnen når læringsmålene presenteres. Husk å formulere læringsmål også innen basalfag og parakliniske fag. Det vil f.eks. være nyttig å ta for seg ulike legemidler der det er naturlig ( ukens medikament ) i tillegg til rent kliniske læringsmål.

6 6 Veiledersiden vil nå være mer informativ. Oftest vil den gi svar på de spørsmål som er gitt i oppgaven, og den vil kommentere spørsmålene som er stilt på hvert ledd. I tillegg kan den gi en del lærebokstoff som er litt mer perifert i forhold til oppgaven. Vi tror det nå vil være nyttig at dere oppbevarer oppgavene og kommentarsiden og tar dem fram når det nærmer seg eksamen igjen. Noen av eksamensoppgavene vil kunne ha relasjon til PBL-oppgavene. Evalueringer En egen PBL-oppgave vil omhandle selve PBL-prosessen og gruppedynamikk (oppgave 18, Evaluering av individ, gruppe og veileder). Denne skal gjennomføres i undervisningsuke 7. Som ferdige leger vil de aller fleste av dere arbeide i team med kolleger og andre fagfolk, og svært mange vil få en eller annen form for lederfunksjon. Dere vil også kontinuerlig måtte gi og motta kritikk. PBL-gruppene er tiltenkt en viktig funksjon når det gjelder å utdanne studentene innen samarbeid og ledelse. Derfor har man lagt opp til at dere en gang per halvår skal evaluere funksjonsmåten til dere selv og til de andre i gruppa etter et skjema. Dere vil få tilbakemelding på hvordan egenvurderingen harmonerer med den vurderingen medstudentene gir. For en del av dere kan en slik arbeidsmåte kanskje virke skremmende. På den annen side kan det være bedre å få tilbakemelding på egen væremåte nå i en trygg atmosfære blant medstudenter enn senere som ferdig lege. Det er frivillig å delta i evalueringen, og resultatet får ingen konsekvenser for deg under studiet. Metoden er mye brukt innen andre yrkesstudier der menneskekontakt er viktig, f.eks innen forsvaret og næringslivet. For din egen skyld og for gruppens skyld oppfordrer vi deg til å delta. I løpet av semesteret vil man med basis i disse evalueringene ta opp viktige aspekter ved ledelse og gruppedynamikk som en del av atferdsfagene. Som tidligere ber vi dere evaluere PBL-oppgavene på slutten av hvert møte slik at vi kan gjøre dem bedre til senere kull. Klinikker Fordeling av klinikker organiseres innad på kullet. Ved Avdeling for hjertemedisin, Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Avdeling for blodsykdommer må studentene ta kontakt med foreleser pr telefon 2 dager før klinikken for nærmere avtale. Ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi vil pasientens navn og posttilhørighet slås opp på en tavle dagen før klinikken. Tavlen finnes på høyre side langt inne i korridoren, 5. etg., østfløyen. Hvis navn på pasienten ikke finnes må studentene ta kontakt med den ansvarlige for klinikken senest dagen før. Ved Lungeavdelingen bes dere ta kontakt med foreleser dagen før. Fellesundervisning for hele kullet I fellesukene vil det være forelesninger og kurs for hele kullet. Det er to fellesuker om høsten, og en om våren. I disse ukene er det ingen uketjeneste. Også enkelte av forelesningene andre uker er felles for hele kullet. Uketjenesten Organisering Vanlig uketjenesterotasjon starter opp allerede første undervisningsuke. Rotasjonsplan og gruppeinndeling finnes litt lengre bak i dette heftet. Tidspunkt og opplegg for uketjenesten

7 7 varierer fra avdeling til avdeling. Tidspunkt for hver avdeling er beskrevet ifm egen omtale av hver uketjenesteavdeling lengre bak i dette heftet, men avvik fra disse oppgitte tidspunktene kan forekomme. For å sikre nødvendig kommunikasjon om oppmøtetider og steder skal hver gruppe ha én student som fungerer som kontaktperson mot de forskjellige avdelingene. Se oversikt under gruppeinndeling for PBL og uketjeneste. Kontaktinformasjon til de ulike uketjenesteavdelingene/uketjenesteansvarlige er oppgitt ifm egen omtale for hver uketjenesteavdeling lengre bak i heftet. Fraværsregler Hvilke deler av uketjenesten som er obligatorisk framgår av oppmøteskjemaet som hentes her: Studenten er selv ansvarlig for å skaffe signaturer som bekrefter fremmøte ved uketjenesten. Inntil 15 % fravær fra den obligatoriske uketjenesten aksepteres, men man kan ikke være helt borte fra uketjenesten innen noen av fagdisiplinene. Gruppeinndeling Vi opererer med tre forskjellige gruppeinndelinger for å tilpasse forskjellige kurs. 8 PBL grupper nummerert 1-8, se nedenfor for konkret inndeling Parti A og parti B som deler kullhalvdel IIB i to. Parti A består av PBL gruppe og parti B består av PBL gruppe Gruppe I, II og III som deler hele kullet (IIA og IIB) i tre. Om ikke annet er oppgitt i timeplanen benyttes følgende gruppeinndeling: Gruppe I : PBL gruppe 1-5 fra stadium IIA Gruppe II : PBL gruppe 6-8 fra stadium IIA + PBL gruppe 1-2 fra stadium IIB Gruppe III: PBL gruppe 3-8 fra stadium IIB Tverrfaglig utdanning innen samhandling (TverrSam) I studieåret 2016/17 arrangeres TverrSam 5. og 6. januar Dette utdanningstiltaket har som mål å fremme tverrfaglig samhandlingskompetanse i medisin-, helse- og sosialfagutdanningene. Undervisningen gjennomføres for alle 3. års studenter i Medisin, Sykepleie, Fysioterapi, Vernepleie, Sosionom, Radiograf, Bioteknologi, Ergoterapi og Audiograf. Tiltaket fokuserer på pasientforløp / behandlingskjeder og profesjonenes og nivåenes rolle i disse. Dette formidles gjennom tre studentaktive komponenter; samhandling og forløpstenkning, trening på meldingsutveksling og kunnskap om ulike kulturer i helse- og omsorgssektoren. Studentene vil få presentert noen sentrale mål og virkemidler i samhandlingsreformen, utfordringer ved samhandling på system -og individnivå samt prinsipper for forløpstenkning. De skal også få trening i å samhandle uavhengig av tid og sted. Det er valgt å bruke slagbehandlingskjeden som pasientforløp fordi dette er et godt dokumentert og vel etablert forløp. Dagene vil bestå av en kombinasjon av forelesninger i plenum og gruppearbeid. Gruppene blir sammensatt på tvers av utdanningene og studentene fordeles slik at hver gruppe har minst en person fra hver profesjon.

8 8 Etter endt gjennomføring, skal studentene ha: - kjennskap til de sentrale elementene innen samhandling og pasientforløp. - kjennskap til de sentrale elementene innen egen profesjons kompetanse i forhold til andre profesjoners kompetanse innen samhandling og pasientforløp. Undervisningen er obligatorisk for studentene, med registrert deltakelse begge dager. Alternativ ved fravær er et arbeidskrav, som innebærer at studenten skal levere en konkret skriftlig oppgave basert på oppgitt litteratur i forbindelse med utdanningstiltaket. Ansvarlig for undervisningen: Førsteamanuensis Hild Fjærtoft hild.fjartoft@ntnu.no Eksamen Felles eksamen for semester IIA og IIB arrangeres i mai/ juni. Eksamen består av en skriftlig prøve og en muntlig/praktisk prøve. Skriftlig eksamen består av integrerte oppgaver basert på en sykehistorie, hvor spørsmål fra alle fagfelt kan komme i samme oppgave. Eksamen består vanligvis av fire kortsvarsoppgaver og 100 flervalgsoppgaver (FVO) der kortsvarsoppgavene teller 10 % hver og FVO teller 60 %. Ved å kikke på de siste oppgavesett som er gitt, vil man få et godt bilde av hvordan den kommende skriftlige eksamen vil se ut. Tidligere eksamensoppgaver finnes her: Muntlig/praktisk eksamen for IIAB arrangeres som OSKE. Oppfølging fra fakultetet ved stryk til eksamen Det medisinske fakultet ønsker å legge forholdene til rette for at studentene skal kunne prestere godt til eksamen. En stryk til eksamen kan ha mange ulike årsaker og fakultetet ønsker å samtale med den enkelte student om dette og legge gode planer for studiene fremover. Hver enkelt student som stryker til eksamen vil derfor rutinemessig bli innkalt til en samtale med studieveileder og/ eller eksamenskoordinator ved fakultetet. Innholdet i og meningen med disse samtalene vil være avhengig av om man har strøket én, to eller flere ganger totalt.» Referansegruppe I henhold til NTNUs bestemmelser om kvalitetssikring av utdanning skal det ved begynnelsen av semesteret opprettes en referansegruppe bestående av minimum tre studenter. Referansegruppa skal, på vegne av alle studentene i kullhalvdelen, gi tilbakemeldinger til semesterkoordinator og studiekonsulent om hvordan undervisningsopplegget fungerer. I løpet av semester skal det arrangeres tre møter mellom referansegruppa, semesterkoordinator og studiekonsulent. Ved slutten av semesteret skal referansegruppa skrive en evalueringsrapport. Mer om kvalitetssikring:

9 9 Gruppeinndeling for PBL og uketjeneste høsten 2016, IIB Gruppe 1 PBL-rom: LG11 Gruppe 2 PBL-rom: LG12 Gruppe 3 PBL-rom: LG13 1 Slettemoen, Torstein 2 Ulvik, Martine 3 Sterten, Ane Jonette Heggset 4 Reichel, Richard Dale 5 Haugen, Sverre 6 Togstad, Marthe 7 Amundsen, Eirin Waal 1 Madsbu, Mattis Aleksander 2 Kjellevold, Even 3 Aanderaa, Nana 4 Skjærseth, Erlend Grimstad 5 Jacobsen, Kristian Aalberg 6 Relling, Håkon 7 Skjønsberg, Ida Morisbak 1 Carlheim-Müller, Maria Theresia Margareta 2 Aune, Julie Mork 3 Toro, Maria Pedersen del 4 Moser, Isabel Maria 5 Lindner, Sven Janik 6 Gotfredsen, Magnus Veiledere: Veiledere: Veiledere: 1 Grønberg, Bjørn Henning 2 Holmen, Jostein 1 Grønbech, Jon Erik 2 Holmen, Turid Lingaas 1 Janszky, Imre 2 Fagerli, Unn Merete 3 Hofsli, Eva Gruppe 4 PBL-rom: LG14 Gruppe 5 PBL-rom: LG15 Gruppe 6 PBL-rom: LG16 1 Ohr, Øystein 1 Relling, Gustav 1 Berg, Mathias 2 Bergersen, Iselin 3 Borgen, Alexander Bergseth 4 Sjøgren, Kristina Stadaas 5 Sandling, Rikard Meyer 6 Rastad, Linn Kristin Båvenäs 7 Haukedal, Matias Daleng 8 Boman, Linda 2 Tjomsland, Tine Risberg 3 Styrvold, Marte 4 Bakke, Magnus 5 Bratsberg, Nina Sesseng 2 Skughei, Astri Johanne 3 Hustveit, Johannes Bjelde 4 Hjerpbakk, Kristine 5 Galta, Magnus 6 Winther, Theo Leon 7 Reese, Ingrid Gunnarsdatter 8 Ellingsen, Maren Susegg Veiledere: Veiledere: Veiledere: 1 Fossmark, Reidar 1 Feyzi, Emadoldin 1 Hjorth-Hansen, Henrik 2 Jakovljev, Aleksandra 2 Overrein, Tina Syvertsen 2 Aakhus, Svend Gruppe 7 PBL-rom: LG17 Gruppe 8 PBL-rom: LG18 1 Takle, Ragnhild 2 Salen, Eline 3 Urke, Kristiane Erlendsdotter 4 Jenssen, Astrid Bjørke 5 Haugen, Marie Sonvoll 6 Isaksen, Sylvia Hetlelid 7 Talseth, Maria Seth 1 Jørgensen, Joan Hardbo 2 Fossdal, Oda Elisabeth 3 Moi, Eli Kristine 4 Ledahl, Sølvi 5 Korneliussen, Jo Fredrik 6 Pettersen, Anna 7 Reberg, Lise 8 Leberer, Sarah Veiledere: 1 Serra, Ingnacio Catalan 2 Rossvoll, Ole Veiledere: 1 Vie, Gunnhild Åberge 2 Samstad, Stein Kontaktpersoner for uketjenesten: Student nr. Kontaktperson for avdeling: 1 Klinikk for hjertemedisin og Kreftklinikken 2 Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer og Medisinsk mikrobiologi 3 Avdeling for blodsykdommer og Avdeling for radiologi 4 Lungeavdelingen 5 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi 6 Avdeling for karkirurgi og Klinikk for thoraxkirurgi

10 10 Rotasjonsplan for uketjenesten Høsten 2016, IIB Uke Klinikk for hjertemedisin Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdeling for blodsykdommer Lungeavdelingen Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdeling for karkirurgi Klinikk for thoraxkirurgi Avdeling for radiologi Avdeling for medisinsk mikrobiologi Kreftklinikken Fellesuke ingen uketjeneste Fellesuke ingen uketjeneste Tallene i tabellen viser til PBL-grupper. Uketjenesten foregår onsdag og torsdag med følgende unntak: Klinikk for thoraxkirurgi: Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til mandag kl. 1530, mens avdelingstjenesten på formiddag er på de vanlige dagene onsdag og torsdag. Avdeling for radiologi: Det er ingen avdelingstjeneste på formiddag. Ettermiddagstjenesten torsdag er flyttet til tirsdag kl Onsdag er uketjenesten kl Avdeling for medisinsk mikrobiologi: Uketjenesten er torsdag kl Ingen uketjeneste onsdag.

11 11 Avdelinger som har uketjeneste Klinikk for hjertemedisin Avdelingen er lokalisert i AHL-senteret med sengeposter og laboratorier i 4. og 5. etasje og poliklinikk i 1. etasje. Det er 3 angiografilaboratorier for hjartekateterisering, koronar angioplastikk med meir, og 2 laboratorier for elektrofysiologi, ablasjoner og innlegging av pacemakere. Arbeids-EKG og kardial ultralyd blir utført på sengepostane og i poliklinikken. Hjarteovervåkningsposten er i sørfløyen i 4. etasje. Seks av sengene blir hovedsakelig brukt for overvåkning etter utført PCI (Perkutan Coronar Intervensjon). Avdeling for hjertemedisin utgreier og behandler pasienter med brystsmerter, stabil og ustabil angina, hjarteinfarkt, hjartesvikt, klaffefeil, rytmefeil og ein del andre sjukdomer i perikard og myokard. Ansvarlig for undervisningen Uketeneste Oppmøte for uketeneste kl 1430 Avdelingsteneste Oppmøte onsdag Oppmøte torsdag Overlege Stein Samstad tlf. (728) Stein.Samstad@stolav.no Utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje, i AHL-senteret Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Alle studenter møter kl utanfor heisen i midtfløya, 4. etasje i AHL-senteret Studentane vil etter morgenmøtet bli fordelt til ulike aktiviteter som er på programmet den dagen som visittgang, poliklinikk, hjartekateterisering, arbeid på dagpost, og rytme/pacemakerlaboratoriet. Hovedmål for tenesten Generelt - lære praktisk klinisk kardiologisk undersøkelse og diagnostikk Gjennom visittgang og eigne samtaler med pasientane forstå verdien av anamnesen i utgreiing av hjartepasientar Auskultasjon - kunne skille mellom dei vanligaste bilydane Arbeids-EKG - delta ved og forstå prinsippene for testen Ekko/Doppler - delta ved og få innblikk i korleis undersøkelsen blir utført, og kva informasjon ein kan få om hjartefyiologi og hjartesjukdomar Hjartekateterisering/koronar angiografi - delta ved og forstå prinsippene for undersøkelsen Pacemakerbehandling - om mogleg delta ved implantasjon og/eller kontroll av pacemaker

12 12 Uke Dato Gruppe Tema for morgenmøte aug. 1 Velkommen/kardiologiske metoder aug. 1 Brystsmerter aug. 1 Dyspnoe Simulatorsenteret aug 1 Hjertebank/svimmelhet/synkope 35 FELLESUKE INGEN UKETJENESTE 36 7sep. 4 Velkommen/kardiologiske metoder 36 8.sep. 4 Brystsmerter sep. 4 Dyspnoe Simulatorsenteret sep. 4 Hjertebank/svimmelhet/synkope sep. 6 Velkommen/kardiologiske metoder sep. 6 Brystsmerter sep. 6 Dyspnoe sep. 6 Hjertebank/svimmelhet/synkope Simulatorsenteret OBS! 40 5.okt. 7 Velkommen/kardiologiske metoder 40 6.okt. 7 Brystsmerter okt. 7 Dyspnoe Simulatorsenteret okt. 7 Hjertebank/svimmelhet/synkope okt. 5 Velkommen/kardiologiske metoder okt. 5 Brystsmerter okt. 5 Dyspnoe okt 5 Hjertebank/svimmelhet/synkope Simulatorsenteret OBS! 44 2.nov. 2 Velkommen/kardiologiske metoder 44 3.nov. 2 Brystsmerter 45 FELLESUKE INGEN UKETJENESTE nov. 2 Dyspnoe Simulatorsenteret nov. 2 Hjertebank/svimmelhet/synkope nov. 3 Velkommen/kardiologiske metoder nov. 3 Brystsmerter nov. 3 Dyspnoe Simulatorsenteret des. 3 Hjertebank/svimmelhet/synkope 49 7.des. 8 Velkommen/kardiologiske metoder 49 8.des. 8 Brystsmerter des. 8 Dyspnoe Simulatorsenteret des. 8 Hjertebank/svimmelhet/synkope

13 13 Lungemedisinsk avdeling Hvor, hvem og hva: Lungemedisinsk avdeling (klinisk) og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB, DMF, NTNU) er begge lokalisert i Akutt Hjerte-Lungesenteret (AHL) Klinisk avdeling har 41 senger fordelt på 5 sengetun i 6. et. AHL, tung overvåkningsenhet med 5 senger, poliklinikk 1.et. og Lungedagpost 5.et., samt bronkoskopistue og RespFysLab. Sykdommmer: To sengetun har hovedsaklig pasienter med kreft, interstitiell lungesykdom, infeksjoner inkludert tuberkulose, og to-tre andre sengetun har hovedsaklig pasienter med obstruktive lungesykdommer som KOLS, emfysem og astma, generell dyspnéutredning, søvnapné o.a. Lunge poliklinikk er i 1. et. med et laboratorium for respirasjonsfysiologi og to operasjonsstuer for bronkoskopi/drensinnleggelse etc. Ansvarlig for uketjenesten Professor Tore Amundsen, tlf. (728) LÆRINGSMÅL for uketjenesten: o o Lungelyder (auscultasjon) Lære å gjenkjenne pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte kliniske tilstander (diagnoser). o Veiledning for nettbasert læring sjekk dette FØR uketjenesten!! Klinisk lungemedisinsk undersøkelse (eksempler): 1. Wiki: 2. Mcloud Clin Exam: 3. Geeky: Lungelyder: 1. Wiki: 2. Easy auscultation: o Pasient-undersøkelse med patofysiologisk og klinisk resonnement Lære prinsippene for og forståelse av informasjon fra anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon og gjennomføre på pasienter (inklusive tolking av resultater fra supplerende undersøkelser som relevante blodprøver, spirometri-, arteriell blodgass (ABG), rtg thorax og CT), og vurdere disse i sammenheng for å etablere rasjonelle differensialdisgnoser (arbeidsdiagnoser). o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling Demonstrasjon av utstyr og teknikker, medikamenter og virkning, indikasjoner (for medikamenter i bruk ved obstruktiv lungesykdom, astma bronkiale og KOLS). o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende arteriell blodgasstaking Demonstrasjon, opplæring av teknikk(er) og taking av arteriell blodgass (ABG), indikasjoner og interpretasjon av resultater. o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper vedrørende spirometri Studenten har parallelt med uketjeneste kurs i spirometri (indikasjoner, taking og tolking).

14 14 o Praktiske ferdigheter (fantom) og teoretiske kunnskaper vedrørende bronkoskopi og thoracocentese (primært demonstrasjon på pasient, ev. teknikk på fantom) for indikasjoner, resultater og klinisk betydning. o Praktiske ferdigheter og teoretiske kunnskaper i akuttmottak av lungemedisinsk pasient.lærer, samt personell på SIMULATORSENTERET veileder studentene som presenteres for 2 akuttmedisinske lungepasienter i form av sykehistorie og trening på avansert talende dukke (anamnese, undersøkelse og anbefale behandling). o Legene (lærerne) formidler kollegial omgangsform og legekultur, samt momenter vedrørende kommunikasjon i lege-pasientforholdet (og pårørende). Kommunisere det å balansere mål og muligheter, samt begrensninger og forpliktelser, inkludert medisinskfaglig, etisk og rettslig ansvar i legegjerningen. o Undervisningen foregår i tråd med de tre akser : Basalfag (klinisk medisin) Psykososiale prinsipp/atferd Arv/miljø/arbeid. PROGRAM og gjennomføring for uketjenesten på avdeling: Tid: onsdag og torsdag (hver gruppe a 7-8 studenter, 2 uker hver) Kl Oppmøte: Morgenmøterom AHM43 ( ), Østfløya, sør i AHL. Aktører: Studenter i Termin IIB og Lungeavdelingens ISB-ansatte/andre leger Uke 1 Onsdag: Morgenmøtet (sykehistorier, rtg-bilder og tilstander diskuteres) Studentene ønskes velkommen av dagens lærer (uketjenesteansvarlig) hver morgen de møter opp. Læreren gir Tun-ansvarlig lege (visittgående lege) info om fordelingen av studenter, forespør og finner egnet pasient til studentene (eller at de er med på visitt) Undersøkelse av pasient på avdeling TUN (LPOL) o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege/lærer) o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon kasus drøftes på obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder). o HUSK i tillegg studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua), og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi Uketjeneste (obligatorisk del) o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjenesten. o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling. Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling. o Lungelyder (auscultasjon): pipe-, knatre- og gnidningslyder på pasienter, og forstå lydenes anatomiske og patofysiologiske korrelat, og relaterte tilstander. o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) - tilstrebe at student utfører ABG på medstudenter og ev. på pasient dersom tid og mulighet (gjelder alle uketjenestedager dersom tid). o Systematisk gjennomgang av lungemedisinsk undersøkelse (helst egnet pasient med funn), på ettermiddagen og sammen med lærer (i løpet av uketjenesten).

15 15 Uke 1 Torsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling Se over Uketjeneste (obligatorisk del) o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt - Se over o Demonstrasjon av utstyr for medikamentell inhalasjonsbehandling (device, effekter, teknikker og indikasjoner) for medikamenter i bruk ved OLS o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) se over Uke 2 Onsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling TUN (LPOL) o 1-2 studenter sammen om én pasient (utvalgt og forespurt av Tun-lege/lærer). o Anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon kasus drøftes på obligatorisk ettermiddagsundervisning (inkludert ABG, spirometri, rtg bilder). o HUSK i tillegg studentene er observatører ved bronkoskopi (operasjonsstua), og får på morgenmøtet beskjed om tidspunkt og sted for bronkoskopi Uketjeneste (obligatorisk del) o Sikre at alle studenter har undersøkt pasienter i løpet av uketjenesten. o Pasienter - Sykehistorie og klinisk lungemedisinsk undersøkelse (anamnese, inspeksjon, palpasjon, perkusjon og auscultasjon) på pasienter på avdeling. 1-2 studenter går sammen om én pasient (helst egnet pasient med funn). o Drøfte i fellesskap pasienter studentene har undersøkt på formiddagen (eller på ettermiddagen), inkludert supplerende undersøkelser, diagnose og behandling. o Demonstrasjon og opplæring av teknikk(er) for arteriell blodgasstaking (ABG) Uke 2 Torsdag: Morgenmøtet Se over (organiseres likt hver uketjeneste-dag) Undersøkelse av pasient på avdeling Se over (for de som ønsker, men begrenset tid for diskusjon på ettermiddag, idet en da er på Simulatorsenteret) Uketjeneste (obligatorisk del) o Simulator senteret (AHL senteret, etg -2, Nord (under Akutt mottak/obs post) Hovedpoeng og innhold ved uketjeneste (aktiv student) a. Møte med pasient primært «pasient mester svenn» Aktiv student b. Kommunikasjon (anamnese/verbal visuell auditiv taktil) c. Undersøkelse: inspeksjon palpasjon perkusjon auskultasjon d. Supplerende US: utstyr / indikasjon), teknikk, praktisk bruk og betydning e. Primært ikke ren teori eller observasjon av undersøkelse/operasjon (unngå at studenten er passiv studenten skal være aktiv) f. Studenten forutsettes å møte med aktuell teoretisk kunnskap Ta med hvit frakk (fint m/bukse og skjorte også) og stetoskop!

16 16 Formidle kollegial omgangsform, betydning av legekultur og kommunikasjon i lege-pasforholdet (pårørende) etc., balansere mål, muligheter og begrensninger, forpliktelser og ansvar. Uketjenesten bedømmes god og viktig av studentene og er foreslått obligatorisk. Inspeksjon Auscultasjon Perkusjon Palpasjon Generelt om ferdigheter (forslag til aktiviteter) Utføre/Demonstrere Læremål/Tolking Annet Utføre Dyspnoe, cyanose, clubb Hver og en Pipe-/knatre-/gnidningslyd Dempning/sonor/hypersonor Rtg thorax Dem Beskrive/tolke rtg thorax Gruppe Blodgass Dem/Utføre Taking/tolking Hver og en Astmaskole Dem Device, medik, complience Gruppe Toracosentese, dren Dem (ex- og in-vivo) Kjenne teknikk og AE Gruppe Bronkoskopi Dem/utføre Pas-lege, instrumentering Gruppe/enkeltvis (pas/fantom) Spirometri Dem Tolke restrik/obstruktiv LS Gruppe/enkeltvis CO-diff Dem Tolke restrik/obstruktiv LS Gruppe/enkeltvis Allergiutredning NIPPV LTOT Hjemmerespirator EKG og Lungesykd 6MWT, VO2-max, trappetest Alternativt Alternativt Alternativt Alternativt Alternativt Mvh Tore Amundsen

17 17 Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer har 16 senger i 6.etasje gastrosenteret og poliklinikk i 1 etasje. Et laboratorium ligger i tilknytning til poliklinikken. Pasienter med maligne blodsykdommer (akutt myelogen og lymfatisk leukemi, kronisk myelogen og lymfatisk leukemi, myelomatose og annet) utgjør en stor del av pasientene. I tillegg er det mange pasienter med dyp venetrombose samt pasienter med allmenne indremedisinske sykdommer (apopleksi, hjertesvikt og utredningspasienter med uklar diagnose). Ansvarlig for uketjenesten Overlege Henrik Hjorth-Hansen tel Overlege Petter Quist-Paulsen tel Overlege Øyvind Hjertner tel Telefon ekspedisjonen tel Hovedmål for tjenesten Lokaler Oppmøte for uketjenesten kl Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl 0800 Oppmøte torsdag kl 0800 Oppmøte onsdag kl 1415 lære praktisk klinisk hematologisk undersøkelse lære diagnostikk og utredning av anemi lære diagnostikk, utredning og behandling av dyp venetrombose lage og differensialtelle minst ett blodutstryk se taking av benmarg Sengepost for blodsykdommer i Gastro Øst 6.etg Poliklinikk for blodsykdommer i 1 etg i Gastro Øst Laboratorium for blod- og nyresykdommer i 1 etg i Gastro Øst Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst Inntil åtte studenter kan møte. Ved større grupper må tjenesten deles opp. Dere blir med på morgenmøte, previsitt og visitt, eller på poliklinikk for blodsykdommer (2-4 av gangen) Utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren (ved panoramavinduet) 6 etg. Gastro Øst Møterom BS 31 i bevegelsessenteret (internundervisning for hele Medisinsk klinikk.) Så møte kl utenfor sengepost for blodsykdommer lengst nord i korridoren 6 etg. Gastro Øst Enhet for spesiell hematologi, 1. etg Gastro Øst for taking av blodprøve, preparering av blodutstryk og mikroskopering av eget utstryk. Halve gruppen møter (inntil fire studenter) hver gang. Ta kontakt med bioingeniørene. I løpet av tjenesten bør dere også se benmargsaspirasjon/ biopsi Treningskassetter med blodutstryk for mikroskopering er satt ut på mikroskopirommet.

18 18 Avdeling for fordøyelses- og leversykdommer Avdelingen har 16 senger samt et gastroenterologisk laboratorium. Ved sengeposten vil man særlig finne pasienter med gastrointestinal blødning, lever/gallesykdommer, alkoholisme samt utredning av abdominalsmerter. Ansvarlig for undervisningen Professor Reidar Fossmark, tlf. (728) / Undervisning Medisinsk poliklinikk Onsdag formiddag Onsdag ettermiddag Torsdag formiddag Torsdag ettermiddag Oppmøte for uketjenesten kl Oppholdsrommet utenfor heisen i 5. etasje Gastrosenteret Avdelingstjenesten Oppmøte onsdag kl og torsdag kl Morgenmøte på møterommet i 5. etasje Gastrosenteret En til to studenter fordeles på visitt gruppe grønn, visitt gruppe rød, gastroskopi, colonoskopi, medisinsk poliklinikk/ercp begge dager. Videre vil hver student få mulighet til å være en halv dag ved Medisinsk poliklinikk. Dette er etter seksjonens mening en meget nyttig undervisning, da studentene vil få en oversikt over sykdomspanoramaet. Dessuten vil de få se hvordan seksjonens erfarne leger foretar pasientsamtale, undersøkelse og vurdering av pasientene.

19 19 Avdeling for gastroenterologisk kirurgi Avdelingen har 42 senger og behandler akutte og kroniske lidelser innen gastrointestinalkanalen. Til avdelingen hører sengepost i Gastrosenteret Sør 5. og 6. et. Foruten operativ virksomhet behandles og undersøkes pasienter ved kirurgisk poliklinikk og gastroenterologisk laboratorium i Gastrosenteret. Ansvarlig for undervisningen Overlege/ Universitetslektor Tore Stornes tlf.: (728) Avdelingstjeneste og poliklinikk Studentene skal være på avdelingen i til sammen fire dager; onsdag og torsdag i to påfølgende uker. I løpet av disse dagene skal de delta i avdelingsarbeidet, være med på operasjonsstuen og på kirurgisk poliklinikk. Det framgår av tabellen hvilken hovedaktivitet den enkelte student skal ha hver dag. Student 1-4 skal være tilknyttet colorectal kirurgi (6. etg) i uke 1 og øvre gastrokirurgi (5. etg.) i uke 2. Student 5-8 gjør det motsatt. Rotasjonsplan UKE 1 UKE 2 Colorectal (1-4) Øvre gastro (5-8) Colorectal (5-8) Øvre gastro (1-4) Kir. pol. Op.stue Visitt/journal Onsdag 1, 2 3, 4 Torsdag 3, 4 1, 2 Onsdag 7, 8 5, 6 Torsdag 5, 6 7, 8 Onsdag 7, 8 5, 6 Torsdag 5, 6 7, 8 Onsdag 1, 2 3, 4 Torsdag 3, 4 1, 2 Studentene møter på morgenmøtet ved Kirurgisk klinikk kl i Gastro Øst underetasjen, i seminarrom GSU1, øst. Dere kommer dit ved å ta til høyre forbi resepsjonen i Gastrosenteret i 1. et, ta trappen ned en etasje. Dere finner inngangen til GSU1 ved siden av tøyskapene. Kirurgisk poliklinikk begynner kl Den er lokalisert i 1. et. i Gastro Sør, og har inngang fra resepsjonsarealet. Ettermiddagsuketjeneste kl se eget skjema. Oppmøte i 6. et. i Gastro Sør, utenfor sengeposten for colorectal kirurgi. Avdelingsarbeidet begynner gjerne med previsitt, deretter vanlig visittrunde til pasientene. Det kan være muligheter for å skrive journal på utvalgte pasienter. Det er også mulighet for å delta i Akuttmottaket sammen med ansvarlig assistentlege eller turnuskandidat.

20 20 Røntgendemonstrasjon Fra ca. kl Operasjonsstue Studentene er med ved røntgendemonstrasjon for gastroenterologisk kirurgi. Dette starter umiddelbart etter morgenmøtet, i samme rom, GSU1. Studentene skal være til stede ved operasjoner, eventuelt som assistent. Operasjonsprogrammet for elektive operasjoner bestemmes dagen før operasjonen skal finne sted og programmet finnes hos sekretær ved arbeidsstasjonen vis a vis inngangen til sengepost for dagkirurgi i 4. et. Det er en forutsetning at alle studenter som kommer til operasjonsavdelingen har deltatt på kirurgisk vaskekurs før de kan delta på operasjonsstua. Studentene skal ALLTID ha med ID - kort når de skal inn i operasjonsavdelingen. Poliklinikk Fra kl Ettermiddagsuketjeneste Fra kl (el. e. avtale) Vakt Studentene følger med til poliklinikk i henhold til rotasjonsplanen og følger som regel hver sin lege. På poliklinikken vil man kunne få muligheter til å se pasienter henvist for gastrointestinale kirurgiske lidelser, eller pasienter som kontrolleres etter operasjon. Studentene vil kunne ta del i vanlige enkle utredningsteknikker som rektoskopi og klinisk abdominal undersøkelse. Her gjennomgåes enkeltpasienter med gruppen (åtte studenter). Det vil bli lagt vekt på å vise et variert bilde av gastrointestinale kirurgiske sykdomstilstander og det vil bli spesiell lagt vekt på klinisk undersøkelse av abdomen. Det foreligger egen liste for uketjenesten, med navn på underviser og på hvilken post de respektive grupper skal ha undervisningen. Studentene fordeler seg etter rotasjonsskjema til previsitt/visitt avd. for øvre gastrokirurgi (5. et.) og og colorectal kirurgi (6. et.), postarbeid, poliklinikk og operasjonsstue. Se egen plan. Det er mulig å følge vakthavende kirurg under uketjenesten på gastrokirurgen. Dere tar kontakt med vakthavende kirurg ved å ringe etter kl og følger vakthavende så lenge det er ønskelig utover kvelden.

21 21 Avdeling for karkirurgi Karkirurgisk avdeling har pasienter med sykdommer i arterier, vener eller lymfesystemet. De største pasientgruppene består av pasienter med aterosklerose i underekstremitetene eller aneurismer. Både sengepost, operasjonsstuer og poliklinikk befinner seg i AHL-senteret. Sengeposten ligger i 5 etg. Operasjonsstuene befinner seg i 2. et., i nær tilknytning til angiografilaboratorier ved Avdeling for radiologi. Karkirurgisk poliklinikk ligger i 1. et. Studentene kan følge morgenmøte, røntgenmøte, visitt, operasjon og poliklinikk. Ansvarlig for undervisningen (fra ) Universitetslektor Henriette Fagertun Henriette.fagertun@stolav.no / Henriette.fagertun@ntnu.no Telefon: (728) Aktivitet Tid Sted Morgenmøte karkirurgisk avdeling 0745 GSU1 (Gastrosenteret) Røntgenmøte 0810 AHMU14 (AHL underetg.) Previsitt 0840 Sengepost, Kar AHL 5.etg Operasjonsstart 0900 Opr.avd.AHL Poliklinikk Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Poliklinikk Karkirurgisk pol. 1. etg. AHL Uketjeneste onsdag Oppmøte 5. etg. AHL midt utenfor sengetun 1-2 Karkirurgi Uketjeneste torsdag Oppmøte 5. etg. AHL midt utenfor sengetun 1-2 Karkirurgi Etter endt uketjeneste på karkirurgisk avdeling skal studentene: Kjenne symptomer og tegn på kronisk, nedsatt blodsirkulasjon i beina og kunne foreta klinisk undersøkelse av pulsforhold Kjenne prinsippene for utredning og behandling av aterosklerosesykdom i beina, deriblant invasiv behandling med endarterektomi (TEA), bypassoperasjoner og perkutan ballongdilatasjon (PTA) Ha kjennskap til klinisk vurdering av pasienter med akutt ischemi i beina Kunne måle ankeltrykk Kunne palpere bukaoartaaneurisme og kjenne til vanlig bildeutredning og behandlingsalternativer av dette Kjenne til symptomer og funn ved ukompliserte åreknuter og konservativ og operativ behandling av dette

22 22 Klinikk for thoraxkirurgi En thoraxkirurgisk avdeling har kirurgiske pasienter med sykdom i hjerte/lunge eller andre deler av thorax. Hjertekirurgi utgjøres hovedsakelig av koronarsykdom og klaffelidelser og foregår ved Thoraxkirurgisk klinikk. Lunge/generell thoraxkirurgi inkludert traumepasienter behandles av de samme thoraxkirurgene. Avdelingen utfører også operasjoner på thorakale og thorakoabdominale aorta. Ansvarlig for undervisningen Lokaler Uketjeneste (ettermiddag) Avdelingstjeneste Professor/overlege dr. med. Alexander Wahba Tlf: (728) 26858, calling alexander.wahba@ntnu.no Thoraxkirurgisk klinikk, AHL Ettermiddagstjenesten er MANDAG og ONSDAG kl , Oppmøte i AHL-senteret, 5 etg. midt foran inngangen til Thoraxkirurgisk sengepost. ID-kort skal medbringes og festes synlig på frakken. Oppmøte i grønt tøy og hvit frakk kl på AHLsenteret, 5 etg. midtfløy ved ekspedisjonen

23 23 Kreftklinikken Kreft er en av vår tids store folkesykdommer og forekomsten er stadig økende. Det er blant de hyppigste dødsårsaker i Norge, og en sykdomsgruppe som de fleste leger vil komme i kontakt med gjennom sitt arbeid. Ny forskning bidrar kontinuerlig til å bedre forståelse av basale sykdomsmekanismer og behandling av kreftsykdom, og det finnes flere kreftforskningsmiljø ved St Olavs hospital og NTNU som er internasjonalt langt fremme innen sitt felt. Ved Kreftklinikken drives det både diagnostikk, behandling og oppfølging. For mange kreftsykdommer vil behandling skje i samarbeid med andre spesialister, spesielt kirurger. Kreftklinikken har både lokalsykehus-ansvar og regionalt ansvar for Midt- Norge. Kreftklinikken består av poliklinikk, dagpost, onkologisk sengepost og stråleavdeling med fire akseleratorer (strålemaskiner). I tillegg har klinikken egen poliklinikk (utedel) og sengepost for pasienter med spesielt krevende symptomer, Seksjon lindrende behandling (SLB). I snitt får 100 pasienter strålebehandling daglig og ca 80 pasienter besøker poliklinikken hver dag. Kreftklinikken har til sammen 36 senger. Uketjeneste Oppmøte: Ekspedisjon 1. etasje Gastro-Sør Tid: Onsdag og torsdag kl Dere har uketjeneste ved Kreftklinikken både i termin IIA og IIB. Målet er at dere skal oppnå en grunnforståelse om kreftsykdommers naturlige forløp og de vanligste behandlingsformer. Fokus i uketjenesten er møtet med kreftpasienten, og slik vil dere få trening i kommunikasjon med alvorlig syke og klinisk undersøkelsesteknikk. I uketjenesten vil dere møte inneliggende og polikliniske pasienter med ulike kreftsykdommer. Læringsutbyttet vil bli størst om dere selv er aktive. Ansvarlig for uketjenesten stadium IIB: Elisabeth Brenne, tlf. (728) e-post: elisabeth.brenne@ntnu.no Forelesninger Forskning, diagnostikk og behandling av kreft involverer mange ulike avdelinger og spesialiteter. Gjennom studiet vil undervisning om kreft og kreftrelaterte emner holdes av (blant annet) basalforskere, medisinere, kirurger og onkologer. Det kan være nyttig for dere å se over aktuelle forelesninger fra tidligere i studiet før dere møter til uketjeneste. Litteratur Lærebøker onkologi: - Kåresen R., Wist E. et al, Kreftsykdommer en basisbok for helsepersonell. Gyldendal Akad 2012 (4. utg) - Medikamentell kreftbehandling. Cytostatikaboken. Farmakologisk institutt, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. 7. utgave Finnes også i nettutgave:

24 24 Lærebøker palliativ medisin: - Kaasa, S. (red), Palliasjon. Nordisk lærebok. Gyldendal Anbefalt tilleggslitteratur: - Siddartha Mukherjee: The Emperor of All Maladies, A Biography of Cancer Bok skrevet av amerikansk onkolog som gir en lettlest, men samtidig faglig korrekt fremstilling av onkologiens historie. Kan anbefales interesserte som ønsker ytterligere fordypning i emnet. Anbefalte linker: - Presentasjoner til forelesninger ligger under fagområde kreft på læremiddelbanken. Se under Elisabeth Brenne for aktuelt til uketjenestn. - Retningslinjer for diagnostikk og behandling av kreft. - Kreftforeningen - Oppslagsverk for diagnostikk og behandling av kreft.

25 25 Avdeling for medisinsk mikrobiologi Avdelingens arbeidsområde er diagnostikk av infeksjonssykdommer ved dyrkning av bakterier og virus, påvisning av agens ved immunologiske eller genteknologiske metoder og undersøkelser. Avdeling for medisinsk mikrobiologi analyserer årlig ca prøver. Avdelingen ved St. Olavs Hospital HF, Sør-Trøndelag, er referanselaboratorium for Midt-Norge og har i tillegg nasjonale referansefunksjoner for MRSA, GBS, Francisella tularensis, og adenovirus. Uketjenesten er lagt opp til gruppearbeid og vi vil ha fokus på prøvetaking og mikrobiologisk diagnostikk av luftveispatogene mikrober og infeksjoner i blod. Gjennom oppgavene skal studentene gå gjennom indikasjoner for prøvetaking, diskutere forskjellige prøvetakingsteknikker og i tillegg ta en nasofarynxprøve på hverandre. Forskjellige preparat skal mikroskoperes og fordeler og ulemper ved mikrobiologiske analysemetoder tas opp til diskusjon. Oppmøte for uketjenesten torsdag kl. 12:15-16:00 ved rom LK21, studentene møter i hvit frakk. Det forventes at studiematerialet er lest før oppmøte. Studiemateriale finnes tilgjengelig i DMF s Læremiddelbank med tittel «Uketjeneste IIB Mikrobiologi». Vel møtt! Ansvarlig for uketjenesten Uke Telefonnr. Aleksandra Jakovljev 42, / Nicola I. Kols 47, /

26 26 Avdeling for radiologi Avdeling for radiologi ved Klinikk for Bildediagnostikk utfører diagnostiske og terapeutiske radiologiske prosedyrer, dvs. alle typer røntgenundersøkelser, CT, MR, ultralyd. Avdelingens leger står også for bildeveiledet biopsitaking og gjennomføring av andre bildeveiledede prosedyrer, slik som innsetting av stenter, stent-graft og drenasje. I alt utføres omtrent undersøkelser per år. Mye av arbeidet består i presentasjon for, og kommunikasjon med, de kliniske avdelingene. Leder for undervisningsenheten i Bildediagnostikk Faglige ansvarlige Førsteamanuensis Erik Magnus Berntsen erik.berntsen@ntnu.no / erik.berntsen@stolav.no Telefon eller Kar/Thorax-radiologi: Universitetslektor/Overlege Arve Jørgensen arve.jorgensen@ntnu.no / arve.jorgensen@stolav.no Telefon Gastro-radiologi: Universitetslektor/Overlege Henning Hellan henning.hellan@ntnu.no / henning.hellan@stolav.no Telefon Avdelingstjeneste Oppmøte for uketjenesten Uketjenesten er organisert som undervisning i små grupper med noe teori og mage kasuistikker, samt en kort omvisning på avdelingen. Alle må ha hvit frakk til omvisningen. Kar/Thorax-radiologi Tirsdag kl : GM46, Gastrosenteret, 4. et. Underviser: Universitetslektor Arve Jørgensen Gastro-radiologi Onsdag kl : Gastrosenteret, 2. et., Ekspedisjonen Underviser: Universitetslektor Henning Hellan

27 27 Patologi Velkommen til et nytt semester! Patologifaget kan oversettes som «sykdomslære» og omfatter sykdommers etiologi og patogenese og er således et helt grunnleggende fag i medisinerutdanningen. I dette semesteret vil undervisningen i patologi bestå av mikrokurs om sykdommer i hjerte/kar, lunge, tarm og lever. Disse kursene vil i stor grad være en kombinasjon av forelesninger og mikroskopi (kasuistikker). Det vil også være kliniske seminarer (lungekreft, inflammatorisk tarmsykdom, tumores i gastrointestinakanalen, hepatitt) og en forelesning om lymfomer. Videre vil det være flere makrodemonstrasjoner (organdemonstrasjoner) der relevante preparat blir lagt fram og diskutert. Også preparater fra obduksjoner samme dag kan bli benyttet. Det vil ikke bli annonsert hvilke preparat som blir lagt fram, men man vil i prinsippet forholde seg til temaukene. Til kursene er det lagt ut undervisningsmateriell. Lykke til! Sverre H. Torp Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Overlege dr. med., Avd. for patologi og medisinsk genetikk Tlf.: sverre.torp@ntnu.no Bøker Lærebøker i patologi for medisinstudenter Underwood s Pathology, a clinical approach. Churchill Livingstone Robbins & Cotran Pathologic Basis of Disease. Elsevier Rubin s Essentials of Pathology. Lippincott Williams & Wilkins Core Pathology. Mosby Muir s Textbook of Pathology. Hodder Arnold Atlas Wheather s Basic Histopathology. A text, atlas and review of histopathology. Churchill Livingston Robbins and Cotran Atlas of Pathology. Saunders Elsevier

28 28 Epidemiologi Epidemiologi er et forskningsfag som studerer fordeling og årsaker til sykdom i befolkningen. Det kalles ofte grunnfaget for den forebyggende medisin, fordi faget har vært spesielt interessert i å forstå hvordan livsstil og levevaner innvirker på risikoen for å utvikle sykdom. Undervisningen vil bestå av en metodedel som beskriver grunnbegrepene i epidemiologien og de såkalte forskningsdesign som brukes for å søke etter årsaker til sykdom. Enkle statistiske analyser vil også dekkes. Dessuten vil det undervises i enkelte viktige sykdommers epidemiologi, spesielt på områder hvor den epidemiologiske tilnærmingen har hatt stor betydning for å forstå sykdommens naturlige forløp. Undervisningen av epidemiologi i IIAB består av 3 timer med forelesning/øvelser som gis i høstsemesteret (dvs. enten i semester IIA eller IIB).

29 29 Klinisk beslutningslære Hva bygger vi våre kliniske beslutninger på? Vel, på den ene siden er det informasjon om den aktuelle pasienten basert på anamnestiske opplysninger, kliniske funn, svar på ulike prøver og resultater fra teknisk pregede undersøkelser. På den andre siden er det kunnskap fra tilgjengelig forskning om diagnostikk, terapi, prognose, forebyggende tiltak. Dessverre er det slik i medisinen at intet er 100 % sikkert eller 100 % galt. I tillegg bidrar den økende mengden av forskningspublikasjoner til at medisinske «sannheter» stadig endres. Vi må kritisk vurdere våre observasjoner og den kunnskap vi velger å bruke. Det er dette klinisk beslutningslære dreier seg om. Fra 3. studieår og ut studiet vil det bli avholdt egne kurs for å øve opp studentenes evne til kritisk tenkning og vurdering. Undervisningen i IIAB bygger videre på kunnskapsgrunnlaget i epidemiologi fra stadium 1 og undervises i vårsemesteret, dvs. enten i IIA eller IIB. Undervisningen består av totalt 5 kurs a 2-3 timer, er praktisk rettet og innebærer oppgaveløsning og diskusjoner. Vi veksler mellom egenaktivitet, gruppearbeid og plenumsdiskusjoner. To kurs (hver på 3 timer) tar for seg håndtering av forskningsbasert kunnskap og lesing av forskningsartikler: Hvor kan vi finne god forskningsbasert kunnskap? Hva er denne kunnskapen basert på? Hvordan ser en forskningsartikkel ut? Hva er viktig når vi leser forskningsartikler? Hvordan kan vi benytte forskning i klinisk praksis? Tre kurs (hver på 2 timer) tar for seg diagnostiske tester: Når skal vi teste? Hvilken informasjon gir en positiv eller negativ test oss? Hvor sikker er testen? Hvilke sykdommer og tester egner seg for masseundersøkelser (screening) i befolkningen? Ta med kalkulator!