Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen

Transkript

1 Møteinnkalling Opplæring, kultur og helsekomiteen Møtested: Punkt Ø, fylkesgalleriet, Alby, Jeløy Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Ellen Merethe Engebretsen, telefon eller e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Inger-Christin Torp Leder Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Shakeel ur Rehman Medlem Arbeiderpartiet John Thune Medlem Kristelig Folkeparti Elin Johanne Tvete Medlem Senterpartiet May Elisabeth Hansen Nestleder Sosialistisk Venstreparti Simen Nord Medlem Høyre Bjørn Gitle Hauge Medlem Høyre Gretha Thuen Medlem Høyre Monica Carmen Gåsvatn Medlem Høyre Julia Brännström Medlem Fellesgruppe Fremskrittspartiet og Venstre Amelia Aune Medlem Elevrepresentant Sarpsborg, 21. mai 2014 Inger-Christin Torp leder Side1

2 Kjøreplan Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Gruppemøter Velkommen til Punkt Ø v/direktør Dag Aak Sveinar Arbeidet mot rasisme og mobbing v/elev- og lærlingeombud Henrikke Bugdø-Aarseth og seksjonsleder pedagogisk seksjon Yngve Dramstad. Orientering om Krafttak for læring v/yngve Dramstad. Behandling av saker Lunsj Orientering om lærlingeoffensiven v/inger-christin Torp og Bjørn Magnus Johansen Forts. behandling av saker Side2

3 Side3

4 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side Saker til behandling PS 32/2014 Årsregnskap og årsberetning 2013 disponering av regnskapsmessig mindreforbruk PS 33/2014 Tertialrapport pr 1. tertial 2014 PS 34/2014 Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold: høringsgrunnlag for Skolebruksplanens del 2 PS 35/2014 Tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - ordinær tildeling for 2014 og fordeling av rente- og inndratte midler for 2013 PS 36/2014 Økonomiplan PS 37/2014 Flishuset - Ørje Brug - regionalt kompetanse og opplevelsesområde PS 38/2014 Turkart Østfold - høring av forslag til strategi PS 39/2014 Kriterier for tildeling av stimuleringstilskudd PS 40/2014 Rapport om bruk av tilskuddsmidler til fagskoletilbud i helseog sosialfag i 2013 PS 41/2014 Støtte til kulturproduksjoner 2. halvår 2014 PS 42/2014 Tverrsektoriell folkehelsestrategi i Østfold fylkeskommune PS 43/2014 Prosjekt Helhetlig forebygging for barn og unge årsrapport 2013 PS 44/2014 Årsrapport for Aktiv på dagtid 2013 PS 45/2014 Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet PS 46/2014 Orienteringssaker i opplæring, kultur og helsekomiteen 3. juni 2014 Side4

5 Sakertilbehandling Side5

6 Sakertilbehandling Side6

7 Saksnr.: 2013/10895 Løpenr.: 33870/2014 Klassering: 210 Saksbehandler: Wenche Skogdalen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Flerkulturelt råd /2014 Eldrerådet /2014 Arbeidsmiljøutvalget /2014 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede Administrasjonsutvalget /2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen /2014 Fylkesutvalget /2014 Fylkestinget /2014 Årsregnskap og årsberetning disponering av regnskapsmessig mindreforbruk Vedlegg 1 Revisjonsberetningen til årsregnskapet Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskapet Revisjonens redegjørelse til årsregnskapet Årsregnskapet for Årsberetning for 2013 Bakgrunn for saken / regelverk I henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet og årsberetningen vedtas av fylkestinget, senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Årsregnskapet skal være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Årsberetningen skal fremmes for det organ fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. I henhold til revisjonsforskriften 5 og kommunelovens 78 skal revisor for hvert regnskapsår avgi revisjonsberetning til fylkestinget. Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er avlagt og senest 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til fylkestinget før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være fylkesutvalget i hende før dette organ avgir innstilling om årsregnskapet til fylkestinget. Side7

8 Fylkesrådmannen legger i denne saken frem både årsregnskapet og årsberetningen for 2013, samt forslag til disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket. Mens avleggelsen av årsregnskapet for 2013 er styrt av de lover, forskrifter og regnskapsstandarder som gjelder for Østfold fylkeskommune, er årsberetningen fylkesrådmannens redegjørelse av gjennomføring og måloppnåelse i forhold til fylkestingets vedtak om årsbudsjettet for Årsberetningen inneholder analyse av avvik mellom budsjett og regnskap, nøkkeltall m.v. Fylkesrådmannen henviser til årsberetningen for detaljer vedrørende resultater pr. rammeområde og fylkeskommunen som helhet. Det er ikke fremkommet forhold i Akershus og Østfold fylkesrevisjon sin redegjørelse til Østfold fylkeskommunes regnskap for 2013 som krever nærmere omtale, og revisjonsberetningen for 2013 er avgitt uten forbehold. Det vises til vedlagte revisjonsberetning. Årsregnskap og årsberetning Nærmere om driftsregnskapet Driftsregnskapet viser kr mill til fordeling til drift. Det regnskapsmessige mindreforbruk (overskudd) ble til sammen på kr ,-. Frie inntekter som skatt og rammetilskudd viser en merinntekt på kr 34,1 mill i forhold til regulert budsjett. Frie disponible inntekter (skatt, rammetilskudd og andre generelle statstilskudd) viser merinntekter i forhold til regulert budsjett på til sammen kr 37,4 mill. Finanspostene (renteutgifter/-inntekter og avdrag) viser netto merutgift i forhold til regulert budsjett på til sammen kr 7,7 mill inkludert byggelånsrenter på kr 1,2 mill. Betalt avdrag på lån på kr 66,5 mill er som budsjettert. I henhold til FT-sak 75/05 er minste tillatte avdrag benyttet for Utbyttet fra Østfold Energi for 2013 på kr 67,5 mill er i sin helhet inntektsført i driftsregnskapet. Kr 60 mill er benyttet til å balansere driften i 2013 og resten kr 7,5 mill er avsatt til disposisjonsfond (regionalt utviklingsfond), j.fr. FT-sak 56/2013 Tertialrapport pr. 1. tertial Rammeområdene samlet viser et mindreforbruk på kr 65,1 mill i forhold til bevilgningene i regulert budsjett for Mindreforbruket er fordelt slik: Rammeområder - Netto driftsrammer 2013 Regnskap Regulert Vedtatt Regnskap Budsjett 2013 budsjett Avvik i kr av reg. budsjett Premieavvik/Amortisering -14,9 22,4 22,4-33,3 37,3 Momskomp. fra investeringsregnskapet -54,8-56,0-56,0-33,6-1,2 Politisk styring og kontrollorganer 30,6 35,4 36,5 26,7 4,8 Administrativ ledelse og fellesfunksjoner 123,5 130,4 143,6 121,1 6,9 Videregående opplæringstjenester 1 716, , , ,4 7,7 Tannhelsetjenester 104,0 99,6 99,6 99,7-4,4 Regional utvikling 120,0 129,0 122,8 109,2 9,0 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 492,0 497,0 492,3 485,9 5,0 2 Side8

9 Sum fordelt til drift 2 517, , , ,1 65,1 Årets premieavvik og amortisering av tidligere års premieavvik knyttet til pensjonsordningen ble kr 37,3 mill bedre enn budsjettert. Endelige tall ble ikke klare før i slutten av januar Premieavviket er derfor ikke budsjettert. Som følge av årets investeringer er driftsregnskapet tilført kr 54,8 mill i momskompensasjon. Herav er kr 43,9 mill overført til investeringsregnskapet som egenkapitalfinansiering, dette utgjør 80 % som er pålagt for Neste år vil all moms generert av investeringer tilfalle investeringsregnskapet. Slik lov og forskrifter er utformet er dette driftsinntekt som til enhver tid vil variere i takt med fylkeskommunens investeringsnivå. Totalt har fylkeskommunen i 2013 generert kr 164,6 mill i momskompensasjon. Fylkeskommunens brutto driftsresultat er positivt med kr 52,2 mill før vi tar hensyn til renteinntekter og -utgifter, utbytte og betalte avdrag på lån. Nærmere om investeringsregnskapet Årets investeringsregnskap ble avsluttet i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning, 9, 4. ledd: Dersom utgifter, utbetalinger og avsetninger i investeringsregnskapet ikke fullt ut kan finansieres av inntekter, innbetalinger og bruk av avsetninger i investeringsregnskapet, skal det udekkede beløpet føres opp til dekning på investeringsbudsjettet i det år regnskapet legges frem. Kommunal og regionaldepartementet har våren 2010 presisert forhold knyttet til budsjettering og regnskapsføring av investeringer herunder avslutning av investeringsregnskapet. Disse presiseringene har sin bakgrunn i departementets tolking av kommuneloven samt tilhørende forskrifter. Som en følge av disse presiseringer behandlet fylkestinget i sak 28/2013 investeringsregnskapet og salderte investeringsbudsjettet for Dette medførte at det ved avslutning av investeringsregnskapet for 2013, ikke fremkommer overskridelser på investeringsprosjekter av vesentlig omfang. Fylkeskommunens investeringer i anleggsmidler (eiendeler til varig eie): Investeringsregnskap i mill. Regnskap 2013 % Regnskap 2012 % Regnskap 2011 Totalt investert 305,8 258,7 445,6 Lån 87,5 28,6 80,5 31,1 163,5 36,7 Egenkapital 218,3 71,4 178,2 68,9 282,1 63,3 * Egenkapitalen består av bompenger, overføring fra driftsregnskapet, bruk av avsetninger, tilskudd og refusjoner. Den langsiktige lånegjelden har økt med kr 51,5 mill fra 2012 og utgjør nå totalt kr 1 876,0 mill. Av lånemidlene er kr 150,2 mill ubrukte pr. 31/ Det vesentligste av dette er knyttet til prosjekter som er noe forsinket i forhold til fremdrift. Gjeld med tilhørende avdrags- og renteutgifter skal betjenes av driftsinntektene. Det generelt anbefalte maksimumsnivå på langsiktig gjeld er satt til 50 % av driftsinntektene. Ved utgangen av 2013 er fylkeskommunens langsiktige lånegjeld på 57 % av driftsinntektene mot 59 % i % 3 Side9

10 Nærmere om balanseregnskapet Balanseregnskapet gir en oversikt over fylkeskommunens eiendeler i form av anleggsmidler, omløpsmidler og fylkeskommunens egenkapital, kortsiktig gjeld og langsiktig gjeld. Blant ulike regnskapsmessige betraktninger fra balanseregnskapet vil fylkesrådmannen fokusere på fylkeskommunens korrigerte eller disponible likviditet. Premieavviket bokføres som kortsiktig fordring og gjeld i balanseregnskapet. Dette er en ren teknisk føring og har ingen likviditetsmessige konsekvenser. I henhold til vedtak i fylkestinget, sak 61/2004, skal hvert års premieavvik utgifts-/inntektsføres over 15 år. Etter regelendring i 2012 skal amortiseringen beregnes over 10 år. Oppstillingen under viser fylkeskommunens kontantbeholdning, korrigert for bokført premieavvik: Kontantbeholdning i mill kr. Regnskap 2013 Regnskap 2012 Regnskap 2011 Omløpsmidler (ekskl. premieavvik) 1130,8 1075,0 1144,0 Kortsiktig gjeld (ekskl. premieavvik) -526,1-481,4-480,0 Fond -616,9-629,9-659,0 Udisponert resultat -95,7-87,1-92,0 Ubrukte lånemidler -150,2-119,7-126,0 Korrigert («disponibel») kontantbeholdning -258,1-247,3-213,0 Av tabellen foran fremgår det at korrigert kontantbehandling er negativ. Negativ korrigert kontantbeholdning vil si at uten ubrukte lånemidler og fond, ville ikke fylkeskommunen hatt midler til å dekke løpende forpliktelser. En slik situasjon er imidlertid lite sannsynlig, da dette forutsetter at alle tilgjengelige midler vil bli brukt samtidig. Imidlertid viser årets regnskap at forholdet har forverret seg noe. Fra et regnskapsmessig synspunkt bør fylkeskommunen intensivere sine prioriteringer for å styrke likviditeten. Akkumulert bokført premieavvik har siden ordningen ble innført, gitt en netto inntektsføring i driftsregnskapet på til sammen kr 202,5 mill pr. 31/ Beløpet skal belastes driftsregnskapet i påfølgende 10 / 15 år. Det er avsatt midler fra mindreforbruk i årene 2008 til 2012 til å dekke fremtidige pensjonsutgifter. Dette utgjør ved årsskiftet kr 136,2 mill. Fylkesrådmannen foreslår også i år en avsetning til dette formålet. Den del av fylkeskommunens overskudd som skriver seg fra dette formålet foreslås avsatt og utgjør kr 35,9 mill. Administrasjonen har i 2013 fulgt opp de merknadene som kom til uttrykk i revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse for regnskapsåret 2012 på en god måte. Årets redegjørelse til regnskapet peker på noen forbedringspunkter, disse vil bli fulgt opp i inneværende år. Fylkesrådmannens vurdering Regnskapet for 2013 ble gjort opp med et driftsmessig mindreforbruk på kr 95,7 mill. Et mindreforbruk av en slik størrelse, gir rom for å styrke budsjettet for 2014 og sikre fremtidig økonomi i forhold til pensjonsutgifter. 4 Side10

11 Rammeområdet videregående opplæringstjenester viser for 2013 et totalt mindreforbruk på kr 7,7 mill (0,4% av regulert budsjett). Seks av de videregående skolene endte med mindreforbruk, to gikk i økonomisk balanse, mens tre endte med merforbruk. Det økonomiske resultatet for de øvrige virksomhetene var også stort sett positivt. Besparelsene knytter seg i stor grad til restriktiv holdning til innkjøp og vakante stillinger. Den sentrale posten for ekstratilskudd til lærekandidater i VTA-bedrifter er den eneste enkeltposten som viste betydelige overskridelser i Fylkesrådmannen har iverksatt tiltak for å få samsvar mellom budsjett og utgiftsnivå på dette området. Det å kunne tilbakeføre deler av mindreforbruket til virksomhetene er fortsatt et viktig ledd i, og gir incitament i forhold til, virksomhetenes økonomistyring. Fylkesrådmannen foreslår derfor å tilbakeføre netto mindreforbruk på kr 5 mill til opplæringsområdet. Dette gjennomføres ved at de virksomhetene som hadde et merforbruk trekkes i rammen for 2013 med en realistisk andel av dette, mens virksomhetene som hadde mindreforbruk får tilbakeført deler av overskuddet ut fra en helhetlig vurdering. Østfold Kulturutvikling får tilbakeført kr 0,5 mill knyttet til manglende avsetninger i regnskapet. Kr 1,25 mill settes av til signalbygg på Borgarsyssel museum i tråd med tidligere fylkestingsvedtak. Forslaget til disponering er vurdert med hensyn til den økonomiske situasjonen som fylkeskommunen er i, samt de retningslinjer fylkeskommunen har for overføring av mer- /mindreforbruk til virksomhetene. Det er fortsatt fylkeskommunens totaløkonomi i et langsiktig perspektiv som prioriteres og vektlegges. En styrking av det Regionale utviklingsfondet gir rom for å fortsette prioriteringen av prosjekter med betydning for Østfoldsamfunnet, som det ellers ikke ville vært rom for. På dette grunnlaget foreslår fylkesrådmannen følgende disponering av det regnskapsmessige mindreforbruket for 2013 på kr Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommunes regnskap for 2013 vedtas. 2. Østfold fylkeskommunes årsberetning for 2013 vedtas. 3. Fylkestinget slutter seg til de merknader som fremkommer i revisjonsberetningen for 2013 og kontrollutvalgets uttalelser til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for Årets regnskapsmessige mindreforbruk fra driftsregnskapet, kr ,- disponeres som følgende: a. Kr ,- avsettes til Regionalt utviklingsfond (disposisjonsfond) b. Kr ,- avsettes til balansering av økonomiplan (disposisjonsfond) c. Kr ,- avsettes til pensjonsfond (disposisjonsfond) d. Kr ,- tilbakeføres til opplæringsfunksjonene e. Kr ,- avsette til Østfold Kulturutvikling (disposisjonsfond) f. Kr ,- avsettes til Borgarsyssel museum (disposisjonsfond) g. Kr ,- avsettes til omstillingsmidler på personalområdet 5 Side11

12 Sarpsborg, 16. mai 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 6 Side12

13 Akershus og Østfold esiell7sjon Fylkestinget i østfold Vår ref.: 2014/11-177/2014 Deres ref.: Dato: Revisjonsberetning 2013 til østfold fylkeskommunes årsregnskap Uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for Østfold fylkeskommune som viser kr ,25 til fordeling drift og et regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,61. Arsregnskapet består av balanse per 31. desember 2013, driftsregnskap, investeringsregnskap og økonomiske oversikter for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger. Administrasjonssjefens ansvar for årsregnskapet Administrasjonssjefen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir en dekkende fremstilling i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som administrasjonssjefen finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil. Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon. En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes rnisligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for kommunens utarbeidelse av et årsregnskap som gir en dekkende fremstilling. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av kommunens interne kontroll. En revisjon omfatter også en vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige, samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet. Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon. Akershus og Østfold fylkesrevisjon Adresse hovedkontor: Postboks Sarpsborg E-post: fylkessevisjonen ostfoldfk.no Adresse avd.kontor: Postboks 1200 Sentrum Oslo Internett: vwvw.ostfoldfk.no Telefon: Sarpsborg / Oslo , Telefaks: / Org.nr.: MVA Side13

14 2 Konklusjon Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir i det alt vesentlige en dekkende fremstilling av den finansielle stillingen til Østfold fylkeskommune per 31. desember 2013, og av resultatet for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen i samsvar med lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk i Norge. Uttalelser om øvrige forhold Konklusjon om budsjett Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med budsjettvedtak, og at budsjettbeløpene i årsregnskapet stemmer med regulert budsjett. Konklusjon om årsberetningen Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet og er i samsvar med lov og forskrifter. Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av kommunens regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge. Med hilsen ity; 1,14,1 Ketil Roppest d Revisjonsdirektør Vedlegg: Kopi av redegjørelse til Østfold fylkeskommunes årsregnskap for 2013 Kopi til: Kontrollutvalget i Østfold fylkeskommune Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Side18

19 Side19

20 Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 Side26

27 Side27

28 Side28

29 Side29

30 Side30

31 Saksnr.: 2014/1362 Løpenr.: 28895/2014 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Samferdsel, miljø og klimakomiteen Fylkesutvalget Fylkestinget Tertialrapport pr 1. tertial 2014 Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Tertialrapporten er fylkesrådmannens offisielle rapportering i henhold til forskrift om kommunal og fylkeskommunal rapportering. Budsjettområde Avvik ift. regulert budsjett Frie inntekter og finansposter - Rammetilskudd kr 0 mill - Skatt og inntektsutjevning - kr 17,8 mill - Andre generelle statstilskudd +/- kr 0 mill - Netto renter og avdrag +/- kr 0 mill Rammeområdene Lønnsvekst - kr 5,0 mill Premieutgifter pensjon (KLP og SPK) - kr 16,0 mill Mva-komp. investeringer +/- kr 0 mill Tannhelsetjenester Balanse (+/- 0) Samferdsel, inkl. fylkesveger Balanse (+/- 0) Opplæringstjenester Balanse (+/- 0) Regional utvikling Balanse (+/- 0) Politisk styring og kontrollorganer Balanse (+/- 0) Administrasjon, fellestjenester og reserve Balanse (+/- 0) Samlet prognose kr +/-0 1) 1) Premieavvik Klp og Spk er holdt utenfor tabellen Tabellen viser et sammendrag av prognosene/avvikene for de enkelte deler av det regulerte budsjettet. Det største avviket er knyttet til nedjustering av skatt/inntektsutjevningen på drøyt kr 17,8 mill, samt at det er grunnlag for å redusere premieutgiftene til Spk med om lag kr 16 mill. For en nærmere forklaring, vises det til beskrivelsen av det enkelte rammeområdet. Side31

32 Frie inntekter og finansposter DRIFTSBUDSJETT - 1A Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr april pr april Budsjett (RB) Budsjett av regulert b Fylkeskommunens frie inntekter 843,5 901,5 2763,1 2747,5 32,6 - Herav skatt på inntekt og formue 1) 367,4 379,1 1303,7 1303,7 29,1 - Rammetilskudd 2) 476,1 522,4 1459,4 1443,8 35,8 Andre generelle statstilskudd 3) 0,0 0,0 14,5 14,5 0,0 Sum frie disponible inntekter 843,5 901,5 2777,6 2762,0 32,5 Renteinntekter og utbytte 4) 5,4 9,8 90,2 90,2 10,9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 16,6 18,0 68,4 68,4 26,3 Avdrag på innlån til egne formål 0,0 0,0 57,2 57,2 0,0 Finansutgifter netto -11,2-8,2-35,4-35,4 23,1 Til fri disponibel avsetning 0,0 0,0 24,5 24,5 0,0 - Herav til dekning av tidligere års underskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Øvrige avsetninger Bruk av fri disponibel avsetning 0,0 0,0 57,0 57,0 - Herav disponering av tidligere års overskudd 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av øvrige avsetninger Avsetninger netto 0,0 0,0-32,5-32,5 0,0 Til finansiering av utgifter i investeringsbudsjettet 0,0 0,0 101,3 101,3 - Overføring til investeringsregnskapet 0,0 0,0 101,3 101,3 - Pliktig overført MVA-kompensasjon 0,0 0,0 0,0 0,0 Motpost avskrivninger 0,0 0,0 147,9 147,9 0,0 Til fordeling drift 832,2 893,3 2821,2 2805,6 31,8 1) Fylkesskatt 367,4 379,1 1303,7 1303,7 2) Rammetilskudd, innbyggertilskudd 441,3 486,4 1216,1 1200,5 Rammetilskudd, utgiftsutjevning 0,0 Skjønnstilskudd 3,2 3,2 8,0 8,0 Inntektsutjevning 31,6 32,8 235,3 235,3 3) Rentekompensasjon 0,0 0,0 14,5 14,5 4) Utbytte fra Østfold Energiverk 0,0 0,0 60,0 60,0 Renteinntekter 5,4 9,8 30,2 30,2 Rammetilskudd, skatteinngang og inntektsutjevning Pr 1. tertial er følgende endringer i fylkeskommunens frie inntekter kjent: Budsj. 14 RNB* Endring Rammetilskudd: 1 224, ,0 0,0 Skjønnstilskudd: 8,0 8,0 0,0 Skatt 1 303, ,3-13,5 Inntektsutjevning: 235,3 231,0-4, , ,3-17,8 *RNB-revidert nasjonalbudsjett I forbindelse med presentasjonen av Kommuneproposisjonen 14. mai ble det opplyst at skatteanslaget for 2014 nedjusteres med kr 1,2 mrd, hvorav kr 240 mill er effekten for fylkeskommunene. For Østfold fylkeskommune utgjør dette om lag kr 13,3 mill. I tillegg kommer effekten kommer effekten av nye befolkningstall pr 1/1-14 på fordelingen av inntekstutjevningen som utgjør kr 4,5 mill. I sum betyr dette at budsjettet for skatt og inntekstutjevning bør minimum nedjusteres med kr 17,8 mill. Nye tall pr april tyder imidlertid på at skattesvikten kan bli ennå større. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til inndekningen senere i saken. 2 Side32

33 Andre generelle statstilskudd I budsjettet for 2014 er det forutsatt at det vil bli utbetalt rentekompensasjon for skolebygg og fylkesveier på kr 14,5 mill. Det forventes ikke avvik i forhold til dette. Utbytte Østfold Energi I budsjettet for 2014, er det budsjettert med kr 60 mill i ordinært utbytte fra Østfold Energi AS, utbytte utover dette vil bli avsatt til Regionalt utviklingsfond. Selskapet har på generalforsamlingen den 28.april vedtatt å dele ut samlet kr 120 mill i utbytte til eierne, noe som betyr kr 60 mill for Østfold fylkeskommune. Dette betyr at utbyttet er i tråd med det som er budsjettert, men Regionalt utviklingsfond ikke vil bli styrket med midler fra utbytte. Rente- og avdragsutgifter Regulert bud Regnskap pr. april prognose Avvik Renteutgifter 68,4 18,0 68,9 0,5 Avdrag 57,2 0,0 57,2 0,0 Renteinntekter 30,2 9,8 29,4-0,8 Låneporteføljen, som hovedsakelig består av lån fra Kommunalbanken og verdipapirmarkedet, har et samlet volum på kr mill ved utløpet av 1. tertial. Av samlet lånevolum utgjør fastrenteandelen 43%. Lånene i Kommunalbanken (ca 3/4 av porteføljen) er etablert med lang løpetid og dette medfører lav/ingen refinansieringsrisiko. Lånene som er etablert i verdipapirmarkedet er billigere, men har kortere løpetid og skal refinansieres i 2015, 2016 og Gjennomsnittlig porteføljerente er 3,10%. 3 Side33

34 Det har ikke forekommet brudd på fylkeskommunens finansreglement i perioden og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Det har ikke vært endring av betydning i lånemarginen for fylkeskommunal risiko i 1. tertial. Pr. april er det ikke regnskapsført noe avdrag, dette skyldes at man ikke betaler avdragene løpende, men i stedet avtaler innbetaling av beregnet avdrag med långiverne. Budsjettert avdrag samsvarer med beregnet minimumsavdrag, inkl. ubrukte lånemidler. Pr. april var det regnskapsført kr 9,8 mill i ordinære renteinntekter. Gjennomsnittlig saldo på konsernkontoen i perioden januar til april var kr 188,5 mill ekskl. eksterne kortsiktige plasseringer. De eksterne plasseringene pr. april fremgår av tabellen under: Forvalter Fond Beløp Andel % Avkastning % Fondsforvaltning AS Pluss Obligasjon 59,5 7,2 1,58 KLP Fondsforvaltning AS KLP Obligasjon Global I 50,9 6,2 4,72 KLP Fondsforvaltning AS KLP Rentefond II 125,3 15,2 0,80 Nordea Konsernkonto 128,0 15,6 0,80 Nordea Nordea Likviditet III 83,8 10,2 1,01 Nordea Nordea Likviditet Pluss 52,5 6,4 1,03 Nordea Nordea Likviditet Pensjon 155,5 18,9 1,59 Nordea Nordea Likviditet OMF 88,5 10,8 1,45 Storebrand Storebrand Rente+ 78,1 9,5 1,87 Totalt 822,1 100,0 1,50 Samlet kapital til forvaltning var ved utgangen av april 2014 på kr 694,1 mill, opp fra kr 635,6 mill ved inngangen på året. I tillegg til bankinnskudd er midlene plassert i til sammen 8 rentefond. Ved utgangen av april 2014 utgjør fondene ca 44% av samlet kapital. Alle fondene ga bedre avkastning enn bank i første kvartal. Mens bank ga 0,80%, varierte fondene fra 0,80% (KLP Rentefond II) til hele 4,72% (KLP Obligasjon Global I). Det konstateres at KLP Obligasjon Global I fortsetter å levere god avkastning til ØFK. En utfordring ved den plasserte porteføljen er at noen plasseringer utgjør en høyere andel i porteføljen enn det som finansreglementet gir anledning til. Dette skyldes blant annet innløsning i noen av de fondene som har gitt lavest avkastning, med det til følge at de andre plasseringenes relative andel stiger. Fylkesrådmannen vil derfor komme tilbake i løpet av høsten forslag til en mer hensiktsmessig utforming av plasseringsrammene. Alle plasseringene er ellers i henhold til den vedtatte risikoprofilen i finansreglementet. 4 Side34

35 Rammeområdene DRIFTSBUDSJETT - 1B Regnskap Regnskap Regulert Vedtatt Forbruk i % Beløp i mill kr pr april pr april Budsjett (RB) Budsjett (RB) av regulert b Rammeområder - Netto driftsrammer Premieavvik/ amortisering 0,0 0,0 22,4 22,4 0,0 Momskompensasjon - investeringer -6,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Tannhelsetjenester 35,2 36,6 109,7 109,7 33,4 Samferdsel, inkl. Vegsjefen i Østfold 104,6 92,9 562,0 553,2 16,5 Videregående opplæringstjenester 520,1 509,4 1803,8 1796,1 28,2 Regional utvikling 40,6 15,4 133,3 132,9 11,6 Politisk styring og kontrollorganer 10,8 8,4 33,5 33,2 25,1 Administrasjon, fellestjenester og reserve 49,9 54,6 156,4 158,1 34,9 Sum fordelt til drift 754,2 717,2 2821,2 2805,6 25,6 Lønns- og prisvekst generelt Lønnsveksten i 2014 anslås nå til 3,3 pst, mot 3,5 pst. i nasjonalbudsjettet for 2014, og som er lagt til grunn for 2014-budsjettet. For Østfold fylkeskommune utgjør dette isolert en mindreutgift på om lag kr 3,3 mill. I budsjettrammene for 2014 ligger det inne en forutsatt lønnsvekst på 4%, som var den antatte veksten da fylkesrådmannen utarbeidet sitt budsjettforslag. I sum betyr dette at de budsjetterte lønnsutgiftene er om lag kr 10 mill for høye. Pensjonsutgifter Budsjettet til dekning av premieutgifter for 2014 ble oppjustert med noe i overkant av kr 40 mill basert på oppgaver fra hhv Statens pensjonskasse (Spk) og Kommunal Landspensjonskasse (Klp). Behovet for oppjustering ble knyttet til nye tall for levealder og inkludering av små stillinger. Med utgangspunkt i nye oppgaver fra Spk og Klp mottatt i månedsskiftet april/mai viser beregninger at premieutgiftene til Spk er kompensert med om lag kr 16 mill for mye. Det foreligger utover dette, signaler som tyder på at de satsene som er lagt til grunn for premieutgiftene bør endres (Sats Spk, pedagogisk personale 13,6%, Spk, folkehøgskolelærere 11,75%, Klp, fellesordningen 23,8% og Klp, politikerordningen 53,4%). Premieavvik/amortisering Det er budsjettert med amortisering (tilbakeføring av tidligere års inntektsførte premieavvik) av et premieavvik på kr 22,4 mill for Det varsles ikke om avvik i tilknytning til dette. Det antas at også årets premieavvik både for Klp og Spk vil bli positive, og betydelig høyere enn tidligere år. Disse vil først bli endelig kjent i januar Politisk styring og kontrollorganer Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Disposisjonspostene Bruken av disposisjonspostene var ukjent når budsjettet ble vedtatt og disposisjonspostene er lagt til rammeområdet politisk styring og kontrollorganer. Når bruken er kjent skal budsjettet flyttes til det rammeområdet hvor aktiviteten er. Pr. april er det ikke foretatt noen disponeringer. 5 Side35

36 Administrasjon, fellestjenester og reserve Det forventes at rammeområdet går i balanse ved årets slutt. Videregående opplæringstjenester Ved utgangen av 1. tertial er prognosen at rammeområdet totalt sett vil ende i balanse ved årets slutt. Både de videregående skolene, øvrige virksomheter og opplæringsavdelingen sentralt melder om økonomisk balanse pr dato, men det er enkelte usikkerhetsfaktorer forbundet med dette: Flere av de videregående skolene rapporterer om usikkerhet på spes.ped.området. Dette begrunnes med at man pr i dag ikke har full kjennskap til omfanget av tilretteleggingsbehov knyttet til elevene som tas inn fra høsten. Videre ligger posten for ekstratilskudd til lærekandidater i VTA-bedrifter pr i dag an til et merforbruk ved årets slutt. Fylkesrådmannen jobber fortsatt med å tilpasse utgiftsnivået på dette området og merforbruket vil bli dekket inn gjennom omdisponering fra andre sentrale poster. Det ordinære elevtallet ved vgs. vil allerede fra kommende høst gå ned, noe som gir mulighet til å omfordele midler som i utgangspunktet skulle finansiere nye klasser. Det ble i årsbudsjettet vedtatt at fylkesrådmannen i forbindelse med 1. tertialrapport skulle finne dekning for foreslått egenandel for elev-pcer på kr 5 mill og utgifter til produksjonsskole på kr 1 mill. Dette foreslås løst ved at PCene finansieres ved ubrukte lånemidler og produksjonsskolen finansieres gjennom omdisponering av poster internt i opplæringsavdelingen knyttet til elevtallnedgangen fra høsten. Tannhelsetjenester Det er en reduksjon i egenbetaling pasienter i forhold til budsjett. Dette skyldes delvis at erfarne tannleger har sluttet og er erstattet av nyutdannede mer uerfarne tannleger. Vi vil gjennomføre en stram budsjettdisiplin. Lønnsutgifter utgjør ca 80% av Tannhelsetjenestens utgifter og innsparingen må skje her for å holde rammen. Det forventes at rammeområdet går i balanse i Regional utvikling Tallene gjenspeiler ikke helt realiteten. Dette skyldes blant annet at bundne driftsfond er inntektsført uten at motsvarende kostnader har påløpt i særlig grad. Det har blitt utbetalt kr 60 mill. gjennom Belønningsordningen. Det har heller ikke her påløpt store kostnader pr. dags dato, så kr 57,5 mill. er foreløpig avsatt til bundet fond For rammeområdet er det store forskyvninger i både inntekter og utbetalinger av tilskudd. Dette vil jevne seg ut ved årsavslutning. Det ser fortsatt ut til at det kan bli krevende å få funksjonen «Arkeologiske oppdrag» i balanse, men det er satt i gang et arbeid med dette som mål. I hht sak 6/2014 i FT skulle fylkesrådmannen ved første tertialrapport legge frem en oversikt over avsluttede prosjekter som er finansiert med midler fra regionalt utviklingsfond. Denne oversikten vil i stedet legge frem ved rapportering 2. tertial, men det produseres sluttrapporter fortløpende. 6 Side36

37 Det forventes at rammeområdet går i balanse i Samferdsel inkl. fylkesveger Rammeområdet har sesongvis forskyvning i utgiftene i forhold til budsjettet. Dette vil utjevnes ved årsavslutning. Det er ikke andre kjente forhold som tilsier at rammeområde Samferdsel ikke vil gå i balanse i Kollektivtrafikk Årsprognosen for 2014 er noe usikker. Det er en lavere regulering av prisene i kontraktene på bilruter enn budsjettert. Det er samtidig en usikkerhet på neste regulering fra 1. juli 2014, som vil være kjent ved rapportering på 2. tertial. Samtidig er det fortsatt en utfordring med spesialskyss og kostnadsbildet. Dette blir fremmet som egen sak høsten I tillegg så pågår det forhandlinger om fortsettelse av rutetilbudet på linje 9, Mysen Oslo. Østfold kollektivtrafikk har ansvaret for elever som går på alternativ skole i forhold til nærskolen. Dette er elever som har rett til spesialskyss, men det er knyttet uenighet til fordeling av kostnaden mellom Østfold fylkeskommune og kommunene. Dette kan medføre en ekstra kostnad for Østfold fylkeskommune på ca kr 5-7 mill i For å bidra til å redusere kostnadene på spesialskyss arbeides det videre med å bedre planlegging og samkjøring. Virksomheten vil følge opp kontraktene nøye i de neste månedene. Investeringer Fylkevegene Foreløpig investeringsprogram for 2014 ble behandlet av fylkestinget i desember Vedtatt ramme på kr 112,5 mill. er vesentlig endret. Det har i perioden tilkommet ekstra tildelinger og det er behandlet rebevilgning fra Det vil i fylkestinget juni 2014 bli behandlet et byggeprogram som tar opp disse revisjonene. Fylkesrådmannens vurdering Det er ennå så tidlig på året at prognosene er beheftet med stor usikkerhet. Selv om det for flere av rammeområdene melder om avvik vil ikke fylkesrådmannen foreslå budsjettendringer knyttet til disse områdene nå. I forbindelse med presentasjonen av Kommuneproposisjonen 14. mai ble skatteanslaget for fylkeskommunene nedjustert med kr 240 mill, sammen med effekten av nye innbyggertall på inntektsutjevningen gir dette en inntektssvikt på kr 17,8 mill. Tall for skatteinngangen pr april, som ble kjent etter presentasjonen, indikerer at skattesvikten kan bli ennå større. Derfor foreslås det å ta høyde for dette nå. Fylkesrådmannen vil derfor anbefale å nedjustere budsjettet for skatt og inntekstutjevning. Inndekning av dette foreslås gjort ved å redusere den budsjetterte premien til Statens pensjonskasse med kr 16 mill, slik som nye beregninger viser er mulig, samt å redusere den lønnsveksten som ligger i rammene med kr 5 mill. Grunnen til at fylkesrådmannen ikke ønsker å trekke ut hele beløpet knyttet til budsjettert lønnsvekst er at årets lønnsoppgjør ennå ikke er endelig kjent, og dermed usikkert. 7 Side37

38 I budsjettvedtaket for 2014 ble den foreslåtte elevbetaling ikke vedtatt og fylkesrådmannen ble bedt om å finne annen inndekning i forbindelse med 1. tertial. Pga av svikten i skatteinntekter foreslås det nå å benytte ubrukte lånemidler for inntil kr 5 mill til dette. Utover dette foreslås det ingen endringer. Hva gjelder kr 1 mill til produksjonsskole som også var fastsatt i budsjettvedtaket, vil dette bli dekket innenfor opplæringsavdelingens rammer. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Skatt og rammeinntekter nedjusteres i 2014 budsjettet med kr 21 mill. 2. Premien til SPK reduseres med kr 16 mill. 3. De budsjetterte lønnsmidlene nedjusteres med kr 5 mill 4. Manglende finansiering av elevpc er i 2014 dekkes ved inntil kr 5 mill i ubrukte lånemidler. 5. Tertialrapporten pr tas for øvrig til orientering. Sarpsborg, 20. mai 2014 Atle Haga fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 8 Side38

39 Saksnr.: 2013/10750 Løpenr.: 35100/2014 Klassering: B80 Saksbehandler: Egil Frode Olsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Yrkesopplæringsnemnda /2014 Flerkulturelt råd /2014 Fylkesrådet for funksjonshemmede Opplæring, kultur og helsekomiteen /2014 Fylkestinget Fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold: høringsgrunnlag for Skolebruksplanens del 2 Vedlegg 1 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2 Bakgrunn tidligere vedtak Fylkesutvalget gjorde i møte 25/4-13, under sak 52/2013 vedtak om at det skal utarbeides en helhetlig skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold fylkeskommune. Første del av planen, som omhandler rammebetingelser, kunnskapsgrunnlag og prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur, ble vedtatt av fylkestinget 24/ under sak 25/2014. Skolebruksplanens del 1 hadde fem hovedtemaer: 1. Rammer og føringer for utvikling av skolestruktur og skoleanlegg 2. Kriterier for fremtidig skole- og tilbudsstruktur 3. Utforming av skoleanlegg 4. Elevtallsprognoser og dimensjonering 5. Fremtidens utdanningsbehov og andre opplæringstilbud Ut fra disse ble det i fylkestingets vedtak løftet frem følgende hovedpunkter som skal særlig fokuseres i arbeidet med de konkrete alternativene til fremtidens skole- og tilbudsstruktur: Løsningene for skolestruktur, skolebygg og tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat Endringer i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste Side39

40 innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk. Arealbruk pr elev/ansatt skal effektiviseres for å redusere investerings- og driftskostnader. Våre videregående skoler skal være store, dvs. normalt i størrelsesorden elever. Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet. Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelighet for flest mulig. Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksis innebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter. Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen. Det skal legges til grunn en sterkere vektlegging av «arbeidsmarkedsstyrt» dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg. Det legges til grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogram i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmende, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. Østfold Analyses prognoser for elevtallsvekst som bygger på SSB s forutsetning om middels vekst legges til grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet til en eventuelt sterkere vekst i perioden. Fylkesrådmannen har nå arbeidet fram fire hovedalternativer for fremtidens skole- og tilbudsstruktur som så langt det har vært mulig tilfredsstiller de fastsatte kriteriene i fylkestingets vedtak 24/ Alternativene er beskrevet slik man ser for seg at de kan se ut skoleåret 2025/26 etter forventet elevtallsvekst på det tidspunkt. Det er viktig å understreke at innføring av de foreslåtte endringene vil måtte skje gradvis og over mange år. Før skoler kan avvikles og fagtilbud kan flyttes eller samles må mottaksskolene være klare for mottak. 2 Side40

41 Det er også utarbeidet tre «ekstreme» varianter av mulige fremtidige skole- og tilbudsstrukturer basert på veldig store skoler, veldig jevnt kombinerte skoler eiler skoler med veldig store fagmiljøer, men disse er å anse som av mer teoretisk enn praktisk interesse og er derfor ikke bearbeidet videre i vedlagte utkast til Skolebruksplan. I tillegg er det naturligvis fullt mulig å videreføre dagens skole- og tilbudsstruktur uten vesentlige endringer dette er vist i alternativene 0 og 1. Alternativene i vedlagte utkast til skolebruksplan er i denne omgang ikke prioritert fra fylkesrådmannens side da en ønsker en mest mulig åpen høring. Når saken fremmes på nytt for fylkestinget i desember vil fylkesrådmannen både komme med en anbefaling på hvilket alternativ som bør velges (eventuelt med endringer basert på høringsuttalelsene) og i hvilken rekkefølge endringer i tilbudsstruktur og skolebygg bør skje. Alternativene som beskrives er ikke låste i den forstand at det er «alt eller intet»; det kan tas utgangspunkt i et valgt hovedalternativ som det så gjøres endringer i. Fylkesrådmannen gjør imidlertid oppmerksom på at en positiv endring for en skole eller region vil kunne gi en tilsvarende motsatt eller negativ endring for en annen skole/region. I noen tilfelle kan det imidlertid gjøres endringer uten at det får store konsekvenser andre steder. Disse forhold bør høringsinstansene være oppmerksomme på dersom det forslås endringer i et bestemt alternativ. De største og viktigste endringene som ligger inne i alternativene ligger i Nedre Glomma og Halden. Her dreier det seg om å få gode løsninger i sentrum av byene i samarbeid med vertskommunene. Fylkesrådmannen foreslår nå å sende de identifiserte alternativene beskrevet i vedlegget ut på intern og ekstern høring med høringsfrist 30/9-2014, og med endelig vedtak i saken i fylkestingets desember-møte. I tillegg til det vedlagte utkastet til Skolebruksplan del 2 er det utarbeidet flere rapporter fra Norconsult som underlag for planen. Disse er lagt ut på fylkeskommunens hjemmeside slik at de er tilgjengelige for alle høringsinstanser og andre interesserte: 1. Rapport fra Norconsult: Fremtidsrettet skolestruktur i Østfold 2. Rapport fra Norconsult: Kartlegging av videregående skoler i Østfold 3. Rapport fra Norconsult: Utredning av reduksjon av skoler i Sarpsborg 4. Rapport fra Norconsult: Utredning av skoleanlegg alternativ 0 og 1 5. Rapport fra Norconsult: Areal og tiltak i alternativ 0 og 1. På hjemmesiden ligger også Skolebruksplanens del 1 som det refereres til i saken og vedlegget, samt fylkeskommunens søkerbrosjyre for skoleåret I denne brosjyren får en god innsikt i hvilke yrker og fagområder som de enkelte utdanningsprogrammene omfatter. Skolebruksplanens forhold til arbeidet med å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet 3 Side41

42 Det vises her til FT-sak 22/2014 som ble behandlet i møte 24/ Som det fremgikk av denne saken forventes Skolebruksplanen å kunne gi et vesentlig bidrag til kostnadseffektivisering av de videregående skolene i årene som kommer. Dette skal skje i form av færre årsverk til både undervisning og ledelse/administrasjon/stab- og støttefunksjoner samt gi f.eks lavere energi- og renholdsutgifter. Slike gevinster er nå identifisert og beskrevet i vedlagte dokument. Sammenlignet med 0-alternativet innebærer det mest kostnadseffektive alternativet en årlig innsparing i størrelsesorden kr mill. Som det også ble beskrevet i FT-sak 22/2014 vil det ligge et stykke fram i tid før gevinstene kan realiseres fordi det går en del år før nye eller rehabiliterte lokaler kan tas i bruk. Når fremtidens skole- og tilbudsstruktur er vedtatt er det imidlertid fullt mulig å gjennomføre kostnadseffektiviserende tiltak på kort sikt som harmoniserer med den langsiktige planen som ligger i Skolebruksplanen. Avhengig av modellvalg kan dette f.eks være tiltak som reduksjon av elevplasser på utdanningsprogrammet Musikk/dans/drama eller å kreve økt antall elever pr klasse innenfor f.eks utdanningsprogrammene Helse/Oppvekst og Service/Samferdsel. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at de effektiviseringstiltak som gjennomføres bør anses som sektorens bidrag til å finansiere egne investeringer i form av nye skolebygg. LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulikeforutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont. En realisering av ett av de aktuelle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur vil innebære betydelige omstillinger. Dette vil berøre et ikke ubetydelig antall ansatte og kreve ressurser og kompetanse både i virksomhetenes ledelse og i personal- og organisasjonsstaben i sentraladministrasjonen. Arbeidet vil skje i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen og i tråd med det lov- og avtaleverk som gjelder for slike omstillinger. Planens mål, innhold og omfang Skolebruksplanen er den mest omfattende og systematiske gjennomgangen vi har hatt av skoleanlegg og tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Østfold. Den peker på utfordringer knyttet til dagens skole- og tilbudsstruktur og eksisterende bygningsmasse, og vil inneholde forslag til strukturendringer og bygningsmessige tiltak. Når planen er vedtatt av fylkestinget i desember vil den bli lagt til grunn for fremtidens enkeltvedtak om tilbudsendringer og nyinvesteringer og rehabiliteringer av våre skolebygg. De operative målene for Skolebruksplanen er følgende: 1. Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov. 4 Side42

43 2. Etablere en skole- og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transport-effektivitet og stedsutvikling. 3. Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbar-het for hvilke bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes. 4. Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester. Dette innebærer at Skolebruksplanen tar for seg de viktigste delene av strukturkvaliteten i den videregående skolen (bygg, tilbud, dimensjonering, økonomi) og i noen grad hvordan dette påvirker prosess- og resultatkvalitet. Arbeid med skolens innhold for øvrig, knyttet til behovet for å øke elevenes læringsutbytte og redusere frafallet, behandles imidlertid på andre arenaer. Fylkesrådmannen mener at alle de fremlagte alternativer 2-5 ivaretar de operative målene for arbeidet. De alternative modellene blir i tillegg vurdert med hensyn til skolefaglige forhold, økonomi og samfunnsmessige virkninger slik at fylkestinget kan danne seg en oppfatning av hvilket alternativ som samlet sett er best. Skolebruksplanen omfatter ikke Skjeberg folkehøyskole, Østfold fagskole eller Østfold fylkeskommunale grunnskole. Det videre arbeid med skolebyggene kan imidlertid inneholde løsninger som også omfatter lokaler for PPT/OT og tannklinikker og fylkesrådmannen vil komme tilbake til dette. Skole- og tilbudsstrukturen Fra kartleggingen av dagens struktur, ser vi at utdanningsprogrammene er spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. Over halvparten av tilbudene på yrkesfag har færre paralleller enn kriteriene tilsier, dette gjelder spesielt på Askim, Mysen og Halden. På studieforberedende utdanningsprogram er det Borg og Kalnes som skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer. Disse skolene har stor overvekt av yrkesfagelever (i likhet med Glemmen) og er også de minste skolene. Frederik II, St Olav og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte, med sterk overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. I arbeidet med å finne nye alternativer har det å samle fagmiljøene og gjøre skolene mer kombinerte fått størst fokus. Fylkesrådmannen har tatt utgangspunkt i dagens struktur og sett på forventet elevtallsvekst fram mot 2025/26 og gått igjennom utdanningsprogram for utdanningsprogram for å se hvor mange skoler de ulike utdanningsprogrammene bør ligge på og i hvilke regioner. I dette arbeidet er det valgt å redusere de yrkesfaglige utdanningsprogrammene Bygg/Anlegg fra 7 til maks 5 skoler, Service/Samferdsel fra 6 til maks 5, Restaurant/Matfag fra 4 til maks 3 og Teknikk/industriellProduksjon fra 6 til maks 5. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene må antall skoler i Sarpsborg reduseres for kunne oppnå store nok studieforberedende miljøer på alle skoler. 5 Side43

44 Med utgangspunkt i nevnte hovedgrep, har det blitt utarbeidet ulike alternativer for fremtidig skole- og tilbudsstruktur. I alle disse alternativene har man gått igjennom skole for skole og foretatt justeringer og til slutt kontrollert at alle skolene på best mulig måte oppfyller alle kriteriene som er vedtatt av fylkestinget i Skolebruksplanens del 1. Skolebyggenes egnethet, tekniske standard og tilpasningsdyktighet Samtlige skoleanlegg er kartlagt med hensyn til skolens lokalisering og byggenes arealbruk, egnethet, tekniske tilstand og tilpasningsdyktighet. Fra kartleggingen ser vi at det er stor variasjon, hvor mesteparten av den dårlige bygningsmassen ligger i Nedre Glomma og i Halden. For å kunne oppnå ønsket standard på bygningene, står fylkeskommunen foran store investeringskostnader når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg og behov for nybygg. Bygningene må teknisk oppgraderes for å tilfredsstille offentlig regelverk og ombygges for å være mer egnede til dagens virksomhet og kunne være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. Samtidig finnes et stort innsparingspotensial når det gjelder arealbruken. Alle m2 skal renholdes, vedlikeholdes, oppvarmes og forvaltes, den største innsparingsmuligheten er arealeffektivisering. En arealeffektivisering vil også gi mer tid for personell som da skal drifte og forvalte færre m2. Utredingen av skoleanleggene for alternativ 1 viser at innenfor dagens skole- og tilbudsstruktur vil det kunne være mulig å redusere det totale arealet med over m2 BTA. Da har man ikke tatt ut effekten ved å samle utdanningsprogrammer (som i alternativene for ny skole- og tilbudsstruktur) og slik redusere arealbruken ytterligere. Økonomi Alle alternativene er økonomisk beregnet i forhold til livssykluskostnader (LCC) som angir hvilke utgifter som vil påløpe til investeringer og vedlikehold av bygningsmassen. I tillegg er det anslått hvordan kostnadene til undervisning, ledelse, stab/støttefunksjoner og fellesutgifter vil endre seg i alle alternativene sammenlignet med 0-alternativet. Endrede kostnader til skoleskyss er ikke regnet på. Disse antas å øke noe, men ikke betydelig, i alle alternativene til dagens skole- og tilbudsstruktur. De økonomiske beregningene viser at alternativene kan rangeres slik mht til økonomi (mest kostnadseffektivt øverst): 1. Alternativ 3 (en skole i Fredrikstad & tre skoler i Sarpsborg; Borg avvikles) 2. Alternativ 4 (to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg; Borg og Greåker avvikles) 3. Alternativ 2 (to skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Borg avvikles) 4. Alternativ 5 (to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg; Borg og Kalnes avvikles) 5. Alternativ 1 (dagens skole/tilbudsstruktur beholdes; bygningsmassen effektiviseres) 6. Alternativ 0 (dagens skole/tilbudsstruktur beholdes inkl. bygningsmasse og filialer) Differansen mellom mest og minst kostnadseffektive alternativ (alternativene 3 og 0) er ca kr kr 90 mill p.a. Differansen mellom mest og minst kostnadseffektive alternativ som innebærer 6 Side44

45 endringer fra dagens skole- og tilbudsstruktur (alternativene 3 og 5) er ca kr 40 mill p.a. Det presiseres at det fortsatt er en viss usikkerhet ved beregningene. Alternativ 3 er utvilsomt mest kostnadseffektiv, mens differansen mellom alternativene 2,4 og 5 er innenfor marginen for usikkerhet. De gjennomførte analysene viser at alle alternativene (også alternativ 0 og 1) innebærer behov for netto investeringskostnad i størrelsesorden kr 2 mrd (ekskl mva) i kommende 12- års-periode. Isolert sett utløser antakelig alternativ 3 minst investeringskostnader og alternativene 0 og 4 mest investeringskostnader. Det understrekes at disse tallene er usikre, bl.a. fordi det forutsettes salg av skoleanlegg som avvikles der en har lagt til grunn teknisk verdi som salgsverdi. Samfunnsfaglige forhold De samfunnsmessige virkningene av de ulike alternativene er forsøkt vurdert i planen. Dette dreier seg om de mulige endringenes innvirkning på steds/by/regionutvikling, tilgjengelighet, verdiskapning og kultur/idrett. I tillegg er det det så langt mulig gjort vurderinger av alternativenes virkning for folkehelse og miljø. Viktige problemstillinger for høringsinstansene Generelt er det flest alternative løsninger for Nedre Glomma-regionen. Dette skyldes både at det er her de dårligst kombinerte skolene er lokalisert, de minste skolene ligger her, det er kort avstand mellom skolene og det er mye dårlig bygningsmasse. For Moss og Indre Østfoldregionene er alternativene som foreslås mer like hverandre, mens det for Haldens vedkommende er identiske endringsforslag i alle alternativene 2-5. Skolestruktur Det legges fram alternativer med både 4, 3 og 2 skoler i Sarpsborg i fremtiden. Hvis antall skoleanlegg i Sarpsborg skal reduseres er det viktig å få høringsinnspill på hvilke dette bør være. Fylkesrådmannen foreslår gjennomgående at Borg avvikles som skoleanlegg og slås sammen med andre skoler i Sarpsborg, mens det er ulike alternativer med og uten henholdsvis Greåker og Kalnes vgs. Alle alternativer har en skole i Sarpsborg sentrum. Når det gjelder den fremtidige lokaliseringen sentrumsskolen i Sarpsborg arbeides det nå med å kartlegge alternativene dagens lokalisering (Dronningens gate) og en eventuell ny lokalisering i kulturkvartaler / Kirkegata skole. Resultatet av denne utredningen med forslag til lokalisering vil bli fremmet til fylkestingets desembermøte parallelt med endelig vedtak om Skolebruksplanen. Fylkesrådmannen er klar over at opplæringstilbudet og arbeidsmiljøet ved St. Olav vgs er påvirket av den usikkerhet og de midlertidige løsningene som har hersket de siste årene. Det er derfor viktig å få en beslutning om innhold og fremdrift i løsningen for fremtidens St. Olav vgs så raskt som mulig. Det legges frem alternativ med både 2 og 1 skole i Fredrikstad. En eventuell samling av tilbudene i Fredrikstad til en skole er det mest radikale forslaget som ligger i utredningen. Denne nye skolen vil i tilfelle bli landets desidert største videregående skole og innebære et voldsomt nybrottsarbeid med både spennende muligheter, store utfordringer og betydelig usikkerhet i seg. 7 Side45

46 Aktiviteten Glemmen vgs har på sin avdeling på Lisleby bør samles på hovedskolen slik at alle skolens ordinære elever kan samles på ett sted. Det er viktig å få høringsinstansenes syn på hvor viktig det er å flytte aktiviteten på Lisleby raskt opp til hovedskolen. Glemmens avdeling på Veum knyttet til Sykehuset Østfold har en usikker fremtid som følge av at eiendommen overdras til andre når Sykehuset Østfold flytter ut. Fylkesrådmannen vurderer løsninger både på Glemmens nåværende avdeling på Lisleby, eller eventuelt et nytt bygg på Kalnesområdet (som pr i dag virker mest gunstig). Halden vgs bør ut fra både skolefaglige, økonomiske og samfunnsmessige kriterier samles i sentrum / på Porsnes. Når dette kan gjøres er først og fremst et økonomisk spørsmål, men påvirkes også av hvilke tilbud framtidens Halden vgs skal ha. Dersom enkelte av dagens mest arealkrevende tilbud flyttes til Nedre Glomma vil det bli enklere å realisere en samling i sentrum av den aktiviteten som i dag er på Risum og i leide lokaler; bygg/anleggsfag i «Norlux-bygget». Leieforholdene for bygg/anleggsfag for både Mysen og Askim vgs bør av skolefaglige grunner avvikles og det er først og fremst en økonomisk prioritering som avgjør når dette kan skje. I Mosseregionen forslås det ingen endringer i skolestrukturen. Tilbudsstruktur Gjennomgående foreslås det å samle tilbud/fagmiljøer på færre skoler. Mange av alternativene innebærer en viss overføring av tilbud og elever fra Halden (særlig) og Moss til skolene i Nedre Glomma. Dette har både fordeler og ulemper ved seg slik det fremgår av drøftingen av de ulike alternativene. Det er viktig å få høringsinstansenes syn på de endringene som er foreslått. Forholdet til privatskoler 540 Østfold-elever går i dag på private videregående skoler i Østfold. I tillegg har Hans Nielsens Hauge vgs i Fredrikstad nylig fått godkjent 160 elevplasser innenfor Studiespesialisering som ifølge media vil starte opp med en klasse høsten Skolebruksplanen tar ikke stilling til hvilken policy fylkeskommunen bør ha i forhold til de private skolene. Alternativene er å passivt tilpasse oss et økt volum og redusere våre plasser når private oppretter nye eller at fylkeskommunen aktivt skal forsøke å konkurrere ut de private skolene og ta andre offensive grep for å holde flest mulig elever i den offentlige skolen? Dette vil ha betydning for planlegging av antall elevplasser i fremtiden. Forutsetningen i denne Skolebruksplanen er at dagens volum på private elevplasser forblir uendret, men det er ikke usannsynlig at antall private elevplasser vil øke betydelig i fremtiden. Planens tidsperspektiv I et langt tidsperspektiv er det sannsynlig at de faglige og innholdsmessige endringene i skolen er vesentlig større enn den demografiske endringen, men det er tilnærmet umulig å ha et presist forhold til dette i Skolebruksplanen. Særlig antas det at det innenfor yrkesfagområdene vil kunne skje betydelige endringer og at samspillet med næringslivet kan 8 Side46

47 og bør endre se seg betydelig. Dette kan også endre behovet for arealer og elevplasser i skolen betydelig. Fylkesrådmannen har valgt å ha et 12 års perspektiv for hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut; dvs i skoleåret 2025/2026. På enkelte områder blir det også presentert prognoser og skisser for utviklingen etter 2025/26. F.eks er det utarbeidet elevtallsprognoser fram mot 2040, og livssyklus-kostnadsberegninger av bygningene vil ta opp i seg forventede kostnader i hele levetiden til bygningene (60 år). Det vil også bli pekt på mulige store investeringsbehov utover den første 12-årsperioden. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode i tiden som kommer. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. Neste rullering kan dessuten ta opp i seg kommende vedtak om Regional kompetanseplan. Forholdet til annet plan- og utredningsarbeid Skolebruksplanens forutsetninger om fremtidens utdanningsbehov er koordinert med utformingen av Regional kompetanseplan som skal vedtas i fylkestinget i februar Skolebruksplanen forventes å kunne gi et bidrag inn i arbeidet med å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet jfr FT-sak 18/2014. Mandatet for dette arbeidet har hatt som konsekvens at det i Skolebruksplanen er blitt et særlig fokus på kostnadseffektive løsninger for både skolebyggene og den fremtidige tilbudsstrukturen. Det må imidlertid for en stor del legges til grunn et lengre tidsperspektiv enn 6 år for å kunne ta ut effektiviseringsgevinstene. Fylkeskommunen utarbeider også en eiendomsstrategi som vil ta for seg forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Østfold fylkeskommunes eiendomsportefølje i fremtiden. Det vises her til fylkestingets vedtak i sak 9/2014. Eiendomsstrategien vil få stor betydning utvikling og drift av våre skoleanlegg i fremtiden og dokumentet «Utforming av skoleanlegg» begrenses derfor til målformuleringer på dette området, mens konkrete krav til skoleanleggenes utforming og vedlikeholdsplaner innarbeides i eiendomsstrategien. Fylkesdekkende tilbud på vg2 og vg3 Det er på vg2 og vg3 en rekke tilbud som det bare finnes ett av i Østfold, og som sådan må regnes som «fylkesdekkende». Disse er: Dans (Kirkeparken) Drama (Halden) IB (Frederik II) Science (Greåker) Overflateteknikk, bilskade/lakk, (Borg) Blomsterdekoratør (Kalnes) Aktivitør (Kalnes) Kulde- og varmepumpeteknikk (Malakoff) Automatiseringsfaget (Borg) 9 Side47

48 Industri-teknologi-YSK (Borg) Kjemiprosess-YSK (Borg) Helse-YSK (Glemmen) Salg/service-YSK (Frederik II) Hudpleie (Borg) Apotek-teknikk (Halden) Helsesekretær (Mysen) Tannhelsesekretær (Malakoff) Ambulansefag (Malakoff) Toppidrett (St. Olav) Disse er ikke gjennomgående drøftet i dette utkastet til Skolebruksplan. Det innebærer at for skoler som beholder et utdanningsprogram vil et eventuelt fylkesdekkende tilbud være videreført på samme skole. Der et utdanningsprogram flyttes fra en bestemt skole til en annen følger eventuelle fylkesdekkende funksjoner med til mottakerskolen. Fylkesrådmannen kommer tilbake til dette senere. Det kan f.eks vurderes om flere av disse bør legges til de skolene som har størst tilgang til elever samlet slik at rekrutteringsgrunnlag blir best mulig for disse smale tilbudene. Dette vil i tilfelle innebære overføring fra noen av disse skolene til primært Sarpsborg sentrum-skolen, Glemmen og eventuelt Kalnes. Videre arbeid Fylkesrådmannen vil arbeide videre med kvalitetssikring av de arealmessige og økonomiske beregningene som er lagt til grunn for alle de alternative løsningene. Det tas derfor forbehold om justeringer i saken som kommer til høsten. Også de alternative lokaliseringsalternativene for eventuelt nye skoler i Sarpsborg og Fredrikstad vil bli videre bearbeidet og lagt fram for fylkestinget for prioritering i desember. Særlig viktig blir det til høsten i hvilken rekkefølge endringer i skolebygg og tilbudsstruktur skal komme i planperioden fram mot 2025/26. Også dette skal fylkestinget innenfor valgt alternativ ta stilling til i desembermøtet. Når de aktuelle prosjektene er lagt i rekkefølge og en tentativ tidsplan foreligger begynner arbeidet med programmering (funksjonskrav, romprogram og skisseprosjekt) og forprosjekt. Forprosjektrapporten danner normalt grunnlag for sak til politisk behandling i Fylkestinget med vedtak om gjennomføring, kostnadsramme og igangsetting av detaljprosjektering fram til anbud, kontraktsinngåelse og utførelse. Det må derfor påregnes minst 3-5 år (avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet) fra vedtak om skolebruksplanen er gjort til det første byggeprosjektet er ferdigstilt. Alle investeringsprosjekter må dessuten finansieres og balanseres innenfor rammene av de årlige økonomiplanrulleringene for at de skal kunne realiseres. Når de aktuelle prosjektene er lagt i rekkefølge og en tentativ tidsplan foreligger begynner arbeidet med programmering (funksjonskrav, romprogram og skisseprosjekt) og forprosjekt. Forprosjektrapporten danner normalt grunnlag for sak til politisk behandling i Fylkestinget med vedtak om gjennomføring, kostnadsramme og igangsetting av detaljprosjektering fram 10 Side48

49 til anbud, kontraktsinngåelse og utførelse. Det må derfor påregnes minst 3-5 år (avhengig av prosjektets størrelse og kompleksitet) fra vedtak om skolebruksplanen er gjort til det første byggeprosjektet er ferdigstilt. Alle investeringsprosjekter må dessuten finansieres og balanseres innenfor rammene av de årlige økonomiplanrulleringene for at de skal kunne realiseres. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til høringsgrunnlag for fremtidens skole- og tilbudsstruktur i Østfold sendes på høring med frist 30/ Fylkesrådmannen orienterer OKH-komiteen og fylkestinget om høringsinnspillene og videre oppfølging i oktober-møtene. 3. Sluttbehandling av skolebruksplanen gjøres i november/desember (OKH 18/11, FU 20/11, FT 3/12). Sarpsborg, 20. mai 2014 Atle Haga fylkesrådmann Egil Frode Olsen fylkesdirektør 11 Side49

50 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 2 Politisk sak mai/juni Side50

51 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Innhold 2 Innledning Sammendrag Metode og usikkerhet Beregningsmetoder Areal og bygningsmessige tiltak Livssykluskostnader (LCC) Virksomhetskostnader Samfunnsmessige virkninger Sammenligning av alternativer Dimensjonering av elevplasser Usikkerhet og metodekritikk Dagens situasjon Skolestruktur Lokalisering Skolestørrelse Tilbudsstruktur Resultater og økonomi Skoleanleggene bygninger og uteområder Forklaringer og definisjoner Askim vgs Mysen vgs Kirkeparken vgs Malakoff vgs Kalnes vgs St Olav vgs Borg vgs Greåker vgs Side51

52 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Glemmen vgs Frederik II vgs Halden vgs Arealbruk Tilgjengelighet Gap-analyse og hovedgrep Skole- og tilbudsstruktur Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Bygg Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Tomter og lokalisering Kriterier Avvik fra kriteriene Hovedgrep for å dekke gapet Alternativer til skole- og tilbudsstruktur i 2025/ Regionvis drøfting Alternativ 0 og Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Vurdering av alternativene Alternativ 0 og 1: Dagens skole- og tilbudsstruktur opprettholdes Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 2: To skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Side52

53 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 3: Én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 4: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Kalnes) Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Alternativ 5: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Greåker) Skolefaglige vurderinger Bygningsmessige tiltak og økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Oppsummering og sammenligning av alternativene Skolefaglige vurderinger Økonomiske vurderinger Samfunnsmessige vurderinger Tilgjengelige rapporter Tabelliste Figurliste Side53

54 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Følgende forkortelser er brukt i dokumentet: ST Studiespesialisering ID Idrettsfag og kroppsøving MDD Musikk, dans og drama BA Bygg- og anleggsfag DH Design- og håndverksfag EL Elektrofag HO Helse- og oppvekstfag MK Media og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TIP Teknikk og industriell produksjon PÅ Påbyggingsfag IB International Baccalaureate YSK TOP-ID Yrkes- og studiekompetanse (tidligere Tekniske og allmenne fag, TAF) Toppidrett STF Studiespesialisering med formgivning FEF Fylkeseiendomssjefenes forum Vgs Videregående skole LCC Life Cycle Costs (Livssykluskostnader) NS Norsk Standard YF Yrkesfaglig (utdanningsprogram) STUF Studieforberedende (utdanningsprogram) TEK Byggteknisk forskrift Vg1,2,3 Årstrinnene i den videregående skole Øfk Østfold fylkeskommune NyGiv Det nasjonale gjennomføringsprosjektet MUA Minste uteoppholdsareal BYA Bebygd areal NTA Nettoareal BTA Bruttoareal BRA Bruksareal FDVU Forvaltning, drift, vedlikehold, utvikling Tabell 1 Forkortelser 5 Side54

55 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Innledning Tidligere vedtak Fylkesutvalget vedtok 25/4-13, under sak 52/2013, følgende: 1. Det utarbeides en skolebruksplan for alle de videregående skolene i Østfold. Skolebruksplanen skal inneholde en samlet og systematisk oversikt over status for hele infrastrukturen til alle våre skoleanlegg med angitt anbefalt restlevetid ut fra bygningsmessige, driftsmessige og skolefaglige forhold. Planen må inkludere vedlikeholdsbehov. 2. Skolebruksplanen legges frem for fylkestinget i juni 2014 med en tentativ tidslinje for gjennomføring av bygningsmessige investeringer og flyttinger/endringer i skolenes tilbudsstruktur. Investeringer i kommende fire-årsperiode innarbeides i økonomiplanen for som behandles samtidig. Fylkestinget vedtok 4/12-13, under sak 94/2013, følgende: 1. Fylkestinget tar til orientering fylkesrådmannens forslag til Skolebruksplan del 1. Del 1 sendes på høring til kommunene og andre relevante instanser og fremmes på nytt for fylkestinget i april Skolebruksplanens del 2 foreslås lagt frem for fylkesting og opplæring, kultur og helsekomiteen i juni 2014 for deretter å sendes ut på en samlet intern og ekstern høringsrunde. 3. Endelig og samlet Skolebruksplan foreslås lagt fram for fylkestinget i oktober Skolebruksplanen del 1 ble lagt fram for Fylkestinget den 24/4-14 hvor følgende vedtak ble fattet under sak 25/2014: 1. Fylkestinget godkjenner Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune del 1 med følgende viktigste anbefalinger: a. Løsningene for skolestruktur, skolebygg og tilbudsstruktur skal understøtte fylkeskommunens overordnede målsetting om at flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå med best mulig resultat. 6 Side55

56 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 b. Endringer i skole- og tilbudsstrukturen skal bidra til å redusere presset i fylkeskommunens driftsøkonomi ved å tilrettelegge for god oppfylling av alle klasser, god utnyttelse av verksteder, spesialrom og effektiv bruk av den viktigste innsatsfaktoren i skolen; lærernes årsverk. Arealbruk pr elev/ansatt skal effektiviseres for å redusere investerings- og driftskostnader. c. Våre videregående skoler skal være store, dvs. normalt i størrelsesorden elever. d. Våre videregående skoler skal primært ligge i sentrum i byene nær et kollektivknutepunkt slik at de bidrar til byutvikling og transporteffektivitet. e. Det skal tilrettelegges for samlokalisering, sambruk og flerbruk mellom skolen andre fylkeskommunale virksomheter og mellom skolen og samfunnet rundt. f. Våre videregående skoler skal være kombinerte. Dette vil i praksis innebære en rimelig fordeling av yrkesforberedende og studieforberedende utdanningsprogram, sterke og svake elever, gutter og jenter. g. Våre videregående skoler skal ha store fagmiljøer som legger til rette for både faglig dybde og kostnadseffektiv organisering av undervisningen. h. Det skal legges til grunn en sterkere vektlegging av «arbeidsmarkedsstyrt» dimensjonering av tilbudsstrukturen og tilsvarende mindre vekt på elevenes førstevalg. i. Det legges til grunn en fortsatt sterk satsing både på studie- og yrkesforberedende utdanningsprogram i fremtiden. Alle regioner behøver ikke ha alle utdanningsprogram. Fylkesdekkende tilbud bør ligge på skolene med best tilgjengelighet for flest mulig. j. Spesialundervisningstilbudene skal fordeles jevnt mellom alle skolene i fylket, men slik at alle skolenes mulighet til å gi et kvalitativt godt tilbud faglig og sosialt legges til grunn. I tillegg legges det opp til kompetansesentra for enkelte elevgrupper, blant annet for multifunksjonshemmende, autister, psykisk syke, blinde/svaksynte og minoritetsspråklige. k. Østfold Analyses prognoser for elevtallsvekst som bygger på SSB s forutsetning om middels vekst legges til grunn. Det tas høyde for en 3 % usikkerhet knyttet til en eventuelt sterkere vekst i perioden. 2. Skolebruksplanens del 1 legges til grunn for arbeidet med alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur som behandles av fylkestinget i desember De ovennevnte anbefalingene har ligget til grunn for alt arbeidet med Skolebruksplanen del 2 og har vært å anse som overordnede føringer, rammebetingelser, premisser og prinsipper for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. 7 Side56

57 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Mål Målene for Skolebruksplanen er å: 1. Sikre elevplasser til forventet elevtallsvekst ved hjelp av tilpasningsdyktige bygg som ivaretar skolenes pedagogiske behov 2. Etablere en skole- og tilbudsstruktur som bidrar til ønsket samfunnsutvikling lokalt og regionalt med hensyn til utdanningstilbud, arbeidslivets behov, transporteffektivitet og stedsutvikling 3. Etablere langsiktige og robuste strukturelle løsninger pr skole der en får forutsigbarhet for hvilke bygningsmessige tiltak som skal gjennomføres når og hvilke endringer i elevvolum og tilbud som kan forventes 4. Identifisere kostnadseffektive løsninger for skolestrukturen og skoleanleggene i et langsiktig perspektiv, slik at endringene bidrar til å styrke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og slik at større økonomiske ressurser kan brukes på skolens innhold og mindre blir brukt på bygg og støttetjenester. Organisering og prosess Arbeidet med utforming av Skolebruksplanen har vært prosjektorganisert der fylkesrådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe, og fylkesdirektør Egil F. Olsen har hatt oppfølgingsansvar. Prosjektgruppa har bestått av Kai J. Storeheier (prosjektleder), Christian Bromander (prosjektkoordinator), Yngve Dramstad, Christine Steene og Bente Lis Larsen. I tillegg har Anne Siren Peersen og Bjørn Magnus Johansen deltatt i arbeidsgruppemøter. Opplæringsavdelingen har levert bidrag underveis. Ledergruppe utdanning (LGU), som består av opplæringsavdelingens øverste ledere og rektorene ved alle virksomhetene, har deltatt i arbeidet og kommet med skolefaglige råd. Det har vært informert om sakens utvikling i fylkesrådmannens møter med de tillitsvalgte og elevorganisasjonen. Norconsult har levert rapporter som senere har blitt bearbeidet i prosjektgruppa 1. De har også foretatt LCC beregningene og foreslått evalueringsmetode for de samfunnsmessige vurderingene. Østfold Analyse, Østfold kollektivtrafikk, Statens vegvesen har bidratt med sin kompetanse. 1 Det kan derfor være visse variasjoner i tekster og tabeller mellom rapporter og dette dokumentet. 8 Side57

58 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Tidsperspektiv og forhold til annet planarbeid Skolebruksplanen har et 12 års perspektiv og drøfter hvordan skole- og tilbudsstrukturen kan se ut skoleåret 2025/2026. På enkelte områder tar man også hensyn til utviklingen etter 2025/26. F.eks. ser man på elevtallsprognoser fram mot 2040, og livssykluskostnadsberegninger av bygningene vil ta opp i seg forventede kostnader i hele levetiden til bygningene (60 år). Det vil også bli pekt på mulige store investeringsbehov utover den første 12-årsperioden. Arbeidet med Skolebruksplanen har, så langt det har vært praktisk mulig, blitt samordnet med pågående utarbeidelser av Regional Kompetanseplan og Eiendomsstrategi for Øfk. Det bør foretas en rullering av Skolebruksplanen i hver fylkestingsperiode i tiden som kommer. Dette gir anledning til fortløpende å ta hensyn til endrede rammer og premisser, samt de endringer i faginnhold og av pedagogisk og teknologisk art som hele tiden skjer i skolen. 9 Side58

59 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Sammendrag Skole- og tilbudsstrukturen og skoleanleggene til de videregående skolene i Østfold er kartlagt i forhold til mål og kriterier fra Skolebruksplanen del 1, og avvikene er analysert. Avvik Utdanningsprogrammene er i dag spredt på mange lokaliseringer, noe som skaper små fagmiljøer for både lærere og elever. Over halvparten av tilbudene på yrkesfag har færre paralleller enn kriteriene tilsier, dette gjelder spesielt på Askim, Mysen og Halden. Borg og Kalnes og til dels Glemmen skiller seg ut med små studieforberedende fagmiljøer og stor overvekt av yrkesfagelever. Frederik II, St Olav og Kirkeparken fremstår også som lite kombinerte, med sterk overvekt av studieforberedende utdanningsprogram. Borg og Kalnes er de minste skolene, begge med under 750 elever. Selv med forventet elevtallsvekst innen 2025/26 vil ikke disse to skolene eller noen av de nevnte utdanningsprogrammene vokse seg store nok til å kunne tilfredsstille kriteriene. Det er stor variasjon når det gjelder standarden på byggene. Mesteparten av den dårlige bygningsmassen ligger i Nedre Glomma og i Halden, men også andre skoleanlegg som f.eks. Askim vgs har flere dårlige bygg. For å kunne oppnå ønsket standard på bygningene, står fylkeskommunen foran store investeringskostnader når det gjelder oppgradering av eksisterende bygg og behov for nybygg. Bygningene må teknisk oppgraderes for å tilfredsstille offentlig regelverk og ombygges for å være mer egnede til dagens virksomhet og kunne være kostnadseffektive i et livsløpsperspektiv. Samtidig finnes et stort innsparingspotensial når det gjelder arealbruken. De fleste skoleanleggene tilfredsstiller lokaliseringskriteriene. Kirkeparken, Mysen, St. Olav og Glemmen vurderes som sentrumsskoler. Greåker, Risum og Kalnes ligger utenfor sentrumsområdene. Resten av skolene defineres som skoler i randsonen til byene. På Kirkeparken er det svært begrensede utbyggingsmuligheter, på de resterende tomtene finnes det utbyggingsmuligheter i større eller mindre grad. Frederik II er den eneste skolen som i sin helhet er lokalisert på tomter som ikke er eid av Østfold fylkeskommune. Hovedgrep I arbeidet med å finne nye alternativer har det å samle fagmiljøene og gjøre skolene mer kombinerte fått størst fokus. Man har valgt å samle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i vesentlig større grad enn i dag. Når det gjelder de studieforberedende utdanningsprogrammene, har man sett at antall skoler i Sarpsborg må reduseres for å kunne oppnå store nok studieforberedende miljøer på alle skoler. 10 Side59

60 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Med utgangspunkt i nevnte hovedgrep, har det blitt utarbeidet ulike alternativer for fremtidig skole- og tilbudsstruktur, her definert til skoleåret 2025/26. I alle disse alternativene har man for hver enkelt skole sørget for at de i stor grad oppfyller kriteriene for skolestørrelse, god kombinasjon av yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram og robuste fagmiljøer. I tillegg har man forsøkt å få til at de på best mulig måte oppfyller kriteriene for jevn kjønnsbalanse, god kombinasjon av tilbud for elever med høye og lave inntakspoeng, bredde og sammensetning av utdanningstilbud, muligheter for å fullføre utdanningen på samme skole og muligheter for profilering for skolene. Alternativer Alternativene til fremtidig skole- og tilbudsstruktur er som følger: Alternativ 0: Her beholdes dagens skole- og tilbudsstruktur, dagens lokaliseringer og dagens bygningsmasse. Alternativet er utgangspunktet for alle sammenligninger. Alternativ 1: En variant av alternativ 0 hvor man også beholder dagens skole- og tilbudsstruktur. Forskjellen er at i alternativ 1 forsøker man å optimalisere bygningsmassen. Alternativ 2: To skoler i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg (sentrum, Greåker og Kalnes) Alternativ 3: Én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg (sentrum, Greåker og Kalnes) Alternativ 4: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Kalnes) Alternativ 5: To skoler i Fredrikstad og to i Sarpsborg (sentrum og Greåker) Alternativ 2-5 er alle ulike forslag til fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur med tilhørende endringer i bygningsmassen. For hvert alternativ er det foretatt beregninger av arealbehov, bygningenes livssykluskostnader og endringer i virksomhetskostnader. Alle alternativene vurderes og sammenlignes med hverandre med hensyn til: Skolefaglighet Økonomi Samfunnsmessige virkninger Disse vurderingene er oppsummert i tabellene som følger under. 11 Side60

61 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Skolefaglighet Skolefaglige vurderinger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Skolestørrelse (+) + + Kombinerthet Bredde i utdanningstilbud Helhetlig utdanningsløp Robuste fagmiljøer (-) (-) (+) (+) (+) (+) Tabell 2 Oppsummering av skolefaglige vurderinger av alternativene Her vurderes de ulike alternativene med hensyn til skolefaglige kriterier fastsatt i Skolebruksplanen del 1. Alternativ 0 er referansealternativet, de øvrige alternativene gis en pluss hvis de tilfredsstiller kriteriene i større grad enn referansealternativet og en minus hvis de tilfredsstiller kriteriene i mindre grad enn referansealternativet. I alle nye alternativer har alle skoler mer enn 750 elever, de er godt kombinerte og har generelt sett mer robuste fagmiljøer. Det finnes fortsatt enkelte små fagmiljøer, noe som i stor grad skyldes at det er ønskelig å opprettholde tilbudet i regionen. I tillegg er det i alle nye alternativer en antatt jevn kjønnsfordeling ved alle skoler, fortsatt god bredde i utdanningsprogram og en god sammensetning av tilbud for elever med høye og lave inntakspoeng. Det er i større grad enn i dag mulig å fullføre utdanningen ved samme skole da fagmiljøene i større grad er samlet, og det er fortsatt muligheter for skolene å profilere seg ulikt. Økonomi Årskostnader for bygg Alternativ 0 (mill. kr.) Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Alternativ 5 (mill. kr.) Samlet investering og FDVU Tabell 3 Alternativenes samlede årskostnader Denne tabellen viser årskostnader for bygningene i de ulike alternativene. De er basert på beregninger av livssykluskostnader som inkluderer alle kostnader i byggenes levetid. 12 Side61

62 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Vi ser av tabellen at alle fremlagte alternativer til dagens skole- og tilbudsstruktur i alternativ 0, medfører økonomiske innsparinger. Det kan påvises at alternativ 3 er rimeligere enn alternativ 0 og er det rimeligste av alternativene. Deretter kommer alternativ 2, 4 og 5 i en mellomstilling. Virksomhetskostnader ift. Alt. 0 Alternativ 0 (mill. kr.) Alternativ 1 (mill. kr.) Alternativ 2 (mill. kr.) Alternativ 3 (mill. kr.) Alternativ 4 (mill. kr.) Alternativ 5 (mill. kr.) Endring Tabell 4 Alternativenes endrede virksomhetskostnader iht. alt. 0 Denne tabellen viser beregnede endringer i virksomhetskostnader i forhold til alternativ 0, dvs.. direkte og indirekte kostnader skolene har knyttet undervisningen, ekskludert kostnader knyttet til bygningene. Alternativ 3 kommer best ut fordi kombinasjonen én skole i Fredrikstad og tre skoler i Sarpsborg gir noe større kostnadseffektivisering enn kombinasjonen to skoler i Fredrikstad og to skoler i Sarpsborg. Alternativ 2 kommer dårligere ut enn 3, 4 og 5 fordi det her er fem skoler i Nedre Glomma, mens det i de øvrige er fire. Samfunnsmessige virkninger Samfunnsmessige virkninger Alternativ 0 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Alternativ 4 Alternativ 5 Steds-, by- og regionutvikling (+) + Tilgjengelighet (+) +++ +(+) Verdiskaping/næring (0)+ (0)+ (0)+ Kultur/idrett 0 0 (+) Tabell 5 Oppsummering av samfunnsmessige vurderinger av alternativene Her vurderes de samfunnsmessige virkningene av alternativene i forhold til alternativ 0 med hensyn til ulike kriterier. Alternativ 0 og 1 fremstår som lite bærekraftige og vurderes til å samsvare dårlig med fylkeskommunens vedtatte styringsdokumenter. Alternativ 2 vurderes som litt bedre enn alternativ 0 og 1. Alternativene 3, 4 og 5 vurderes alle som mer positive enn både alternativ 0, 1 og 2. Det understrekes at analysene og beregningene er grovmaskede og at det heftes usikkerhet til dem. De vil bli arbeidet videre med fram mot fylkestingssaken i desember og nye 13 Side62

63 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 opplysninger fra høringsuttalelsene eller annet hold kan påvirke både beregninger og vurderinger av alternativene. 14 Side63

64 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Metode og usikkerhet I dette kapittelet beskrives den metodiske fremgangsmåten i Skolebruksplanen og usikkerheten i arbeidet så langt. For å gjøre gode valg er det viktig å ha et langsiktig perspektiv og en helhetlig tilnærming. Det er viktig at alle fremtidige endringer og prosjekter skal trekke i samme strategiske retning. I Skolebruksplanen del 1 ble det redegjort for hvilke rammer og føringer som gjelder samt mål og strategier for både skole- og tilbudsstrukturen og skoleanleggene. Det ble også utarbeidet en rekke kriterier som gjengitt i innledningen av dette dokumentet. I det påfølgende arbeidet er dagens situasjon kartlagt og gapet mellom dagens situasjon og nevnte mål og kriterier er analysert. Det er foretatt noen hovedgrep for å dekke gapet, som beskrevet i kapittel 6 «Gap-analyse og hovedgrep». Det er så utarbeidet ulike alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur, her definert til skoleåret 2025/26, som alle skal oppfylle kriteriene og nærme seg målene på best mulig måte. For hvert alternativ er det foretatt beregninger av arealbehovet og det er foreslått nødvendige bygningsmessige tiltak for å imøtekomme den nye skole- og tilbudsstrukturen. Det er også foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader og endringene i virksomhetskostnader for hvert alternativ. Når alternativ til ny skole- og tilbudsstruktur er valgt som resultat av dette arbeidet, kan det utarbeides prioriterte investeringsprogram i kommende økonomiplaner som vil sette rammen for senere enkeltsaker og byggeprosjekter. 4.1 Beregningsmetoder Areal og bygningsmessige tiltak Det er utarbeidet tabeller for hvert alternativ som viser eksisterende areal og fremtidig arealbehov for alle skolene og nødvendige bygningsmessige tiltak for å ivareta bygningsmassen i et langsiktig perspektiv og ivareta lovpålagte krav. Utregning av fremtidig arealbehov er gjort i FEF-arealmodell (en modell utarbeidet av Fylkeseiendomssjefenes forum som kan brukes som en overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg). Arealene danner utgangspunkt for utregning av investeringsbehov, men det er viktig å understreke at arealene i FEF-arealmodell er teoretiske arealer som bare er egnet til overordnede vurderinger. 15 Side64

65 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni Livssykluskostnader (LCC) Årskostnader Det er foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader (LCC). Dette innebærer en beregning av både kostnadene for å bygge bygningene og kostnadene som vil komme i løpet av byggets levetid (se øverste figur under). Disse kostnadene legges sammen og neddiskonteres til nåverdi (se midterste figur under) for så å regnes om til en kostnad pr. år (årskostnad) ved hjelp av en annuitetsfaktor (se nederste figur under). Slike LCC-beregninger er et bedre styringsverktøy enn rene investeringskostnader når det skal velges mellom alternativer. Figur 1 Beskrivelse av LCC-beregninger 2 LCC-beregningens angivelse av årskostnader og fylkeskommunens budsjetteringssystem er basert på ulikeforutsetninger og kan ikke uten videre sammenlignes. I tillegg krever kommuneloven at fylkeskommunens økonomi er i driftsmessig balanse i både årsbudsjetter 2 Kilde: 16 Side65

66 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 og økonomiplaner noe som kan hindre gjennomføring av lønnsomme prosjekter innenfor en lengre tidshorisont Kapitalkostnader Det er beregningsmessig lagt til grunn at investeringene må finansieres ved låneopptak. Årlige kapitalkostnader vil i praksis avhenge av hvilke betingelser fylkeskommunen har på sine lån til enhver tid. Det er lagt til grunn annuitetslån med nedbetalingstid 30 år og 4 % rente. Dette vil gi kr ,- i årlig kapitalkostnad for hver million som er investert. Eller sagt på en annen måte: Er det mulig å spare kr 10 mill. på drift, kan det investeres ca. kr 170 mill. i nye bygg FDVU-kostnader Årlige FDVU-kostnader (Forvaltning, Drift, Vedlikehold og Utvikling) for ordinære skolearealer bør i henhold til Norconsult normalt ligge på rundt regnet 700 til kr pr. m2. FDV-kostnaden går i hovedsak til vaktmestertjeneste, løpende drift, vedlikehold, forvaltning, forsikring, energi, oppvarming, renhold, renovasjon og kommunale avgifter inkludert alle lønnskostnader til alle som arbeider med byggene. De største postene er renhold og kjøp av energi. I kalkylene er det brukt 620 kr/m2. U(tvikling)-kostnader omfatter tiltak som er nødvendig for å opprettholde bygningens bruksmessige verdi over tid. Tiltakene vil være initiert av lovpålagte krav eller brukerdefinerte krav. I kalkylen er det brukt 365 kr/m2. Kostnadsestimatene baseres på nøkkeltall for skoler 2013 og det vil følgelig være avvik fra disse i vår organisasjon Virksomhetskostnader Med virksomhetskostnader menes de direkte og indirekte kostnadene en skole har knyttet til å gjennomføre undervisningen ved skolen dvs. alle kostnader som ikke fanges opp av LCC-beregningene. De viktigste utgiftene er knyttet til lønn for undervisningspersonale, ledelse og stab-støtte-funksjoner samt pedagogiske fellesutgifter altså KOSTRAfunksjonene Til sammen utgjør LCC- og virksomhetskostnadene de samlede kostnadene ved skoledriften. Som følge av behovet for å øke fylkeskommunens økonomiske handlefrihet generelt, og behovet for å frigjøre midler fra drift av bygninger og støttefunksjoner til skolens innhold, har det vært vesentlig i arbeidet med Skolebruksplanen å identifisere de marginale forskjellene i virksomhetskostnader mellom de ulike alternative modellene for fremtidens skole- og tilbudsstruktur. Alternativene 2-5 er sammenlignet med referansen; alternativ 0. Det er gjort en vurdering av hvordan endringene i skole- og tilbudsstruktur påvirker utgiftsnivået som følge av følgende forhold: 17 Side66

67 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Færre skoler og bortfall av filialer på de skolene vi har (innebærer besparelser på ledelse og stab-støttefunksjoner) Redusert antall klasser og behov for lærerårsverk gjennom forbedrede forutsetninger for oppfylling og flere elever pr klasse generelt og i fellesfag. Redusert behov for årsverk i ledelse, administrasjon og stab-/støttefunksjoner fordi det blir færre utdanningsprogram og programområder pr skole. Siden besparelsene i stor grad innebærer flere elever pr undervisningsgruppe er det beregningsmessig lagt tilbake 30% av forutsatt besparelse for at skolene skal kunne kompensere med tiltak for tilpasset opplæring. Det er ikke gjort beregninger for økte sannsynlige skyssutgifter, men dette kan sees opp imot at det heller ikke er lagt inn besparelser knyttet til pedagogiske fellesutgifter, inventar og utstyr og heller ikke i særlig grad knyttet til avvikling av filialer. Det understrekes at det er mulig å gjennomføre en del av effektiviseringstiltakene som gir lavere virksomhetskostnader i alternativene 2-5 også med dagens skole- og tilbudsstruktur dvs med alternativ 0 og 1. En kan f.eks. kreve høyere elevtall i HO og SS klasser så lenge de fysiske forutsetningene er til stede. Betingelsene for å gjøre dette er imidlertid vanskeligere når antall paralleller pr skole er færre og dette ikke er bygningsmessig planlagt slik det vil bli i alternativene Samfunnsmessige virkninger Dette kapittelet vurderer de samfunnsmessige virkningene av de ulike alternativene i forhold til dagens struktur- og tilbudssituasjon i alternativ 0. Dette er vurderinger knyttet til utvalgte tematiske fokusområder og er vurderinger av ikke-prissatte konsekvenser. Østfold fylkeskommune ønsker at de samfunnsmessige virkningene vurderes utfra fokusområdene: Steds-, by- og regionutvikling Tilgjengelighet Verdiskaping/næring Kultur/idrett Folkehelse Miljø I vurderingene er folkehelse og miljø integrert i de fire øvrige fokusområdene. 18 Side67

68 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Det er vanskelig å skille disse fokusområdene fra hverandre fordi de påvirker hverandre. Det er valgt å definere tiltak i transportsystemene som gir økt framkommelighet inn under fokusområde tilgjengelighet. Fokusområdene er vurdert opp mot vedtatte styringsdokumenter i Østfold og nasjonale mål på de feltene der disse er tydelige. Vurderingene prøver å fokusere på de mest sentrale samfunnsmessige virkninger som sorteres inn under de seks fokusområdene ovenfor. Hvert fokusområde starter derfor med å gi en konsentrert oppsummering av viktige mål og tiltak innenfor sitt fokusområde: Steds-, by- og regionutvikling Etablering eller utvidelse av en videregående skole blir her vurdert som et utelukkende positivt tiltak for stedet eller byen, selv om enkelte nabolag kan reagere negativt på forslaget. Arealplanlegging er basert på at det bør unngås å spre byer, tettsteder og funksjoner utover for store områder og at prinsipper med fortetting er viktige for arealutviklingen. Derfor etterstrebes det i statlige, fylkes- og kommuneplaner bærekraftige plan- og utbyggingsprinsipp som samler bebyggelse og virksomheter og knytter disse sammen med miljøvennlige transportformer. Det betyr at større regionale videregående skoler bør som hovedregel lokaliseres i nærheten av kollektivknutepunkter, kollektivårer og andre utbygde offentlige og private tjenester. Lokaliseringer som medfører lange reiseavstander både for elever, ansatte, vareleveranser og besøkende bør unngås. Et viktig hovedgrep i arealstrategien til Østfold fylkeskommune (Vedtatt fylkesplan), er å avklare de langsiktige fysiske grensene mellom by- og tettstedsområdene og omlandet. Nesten ¾ deler av befolkningen i Østfold bor i de 6 bykommunene Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss, Askim og Mysen. Østfold fylkeskommunes overordnede utbyggingsprinsipper kan oppsummeres slik: Utbygging i regionen skal basere seg på eksisterende sentra og infrastruktur i kommunene Byene skal styrkes som senter og knutepunkt Fortetting, transformasjon og arealøkonomisering framfor utbygging på urørte områder og dyrka mark Redusere bilbruk og øke miljøvennlige transportformer 19 Side68

69 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Alternative skolestrukturer som etablerer robuste videregående skoler i selve byen, vurderes som positive tiltak for regionen. ABC-prinsippet tilsier at organisasjoner med mange ansatte bør etableres ved kollektivknutepunkt, mens organisasjoner med få ansatte og mye vare- og godstransport skal lokaliseres til hovedveinettet. En videregående skole har mange elever og ansatte og bør derfor som hovedregel etableres ved kollektivknutepunkt. Attraktive byer oppstår når byen har en kritisk masse med varierte flerfunksjonelle tilbud. Byer som er pulserende «lokker» også til seg næringsliv og nyetableringer som igjen er attraktive for tilflytting av flere innbyggere. Samtidig må strukturalternativene samsvare med prinsippene i den regionale senterstrukturen. Denne sier noe om hvilke byer og tettsteder som skal ha høyest vekst og flest funksjoner. Det er avgjørende at fylkeskommunens egne tjenester også er med på å bygge opp under egne vedtak og intensjoner. Her vil alternativ som medfører utbygging av eksisterende «byskoler», samsvare med regionale utbyggingsprinsipp. En samordnet areal- og transportplanlegging vil være bærekraftig og miljøvennlig fordi den reduserer transportarbeidet. En sentralisering av de videregående skolene til byene vurderes som en oppfølging av denne miljøvennlige strategien. Arealbruken er kanskje fylkeskommunens viktigste virkemidler for å sikre klimavennlige løsninger og god folkehelse blant innbyggerne. En annen faktor som spiller inn i lokaliseringsvalgene av den framtidige skolestrukturen er elevenes og innbyggernes lokale stedsidentitet. Det er påfallende få elever, selv med korte avstander, som reiser til videregående skoler på andre steder eller i andre byer. Det kan virke som om det er sterk by- og stedsidentitet i Østfold og at terskelen for å gå på skole i særlig nabobyen er stor. Det kan tale for at det skal være minimum 1 skole i Østfoldbyene. Tilgjengelighet I 2011 stod skolereiser (til/fra skole/studiested) for 4 prosent av de totale daglige reisene i Østfold (Nasjonale reisevaneundersøkelsen). I disse tallene ligger også skolereisene for de kommunale grunnskolene og det statlige høyskoletilbudet. Regional transportplan (RTP) og Nasjonal transportplan (NTP) legger opp til store og ambisiøse utbygginger i transportsystemene i Østfold både i sammenligningstidspunktet (skoleåret 2025/26 (mellomlang sikt) og på lang sikt fram mot Eksisterende knutepunkt skal utvikles slik at flere skyssmidler og linjer bindes sammen. Dette gir flere reisemuligheter, hyppigere frekvens og øker overgangsmulighetene til flere 20 Side69

70 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 kollektivtilbud. Dette kan virke avbøtende på strukturalternativ som reduserer på enkelte programområder, ved at elever enklere kan komme til mer smale programmer fra mange steder i Østfold. En styrking av knutepunktene kan også gjøre at elever i utkantene utenfor knutepunktene enklere kan forflytte seg til flere studiesteder og benytte seg av tilbud ved flere skoler i fylket. Slik elevene fordeler seg ved de videregående skolene i dag, fungerer mange av skolene som «nærskoler», fordi elevene benytter seg av skolen som ligger nærmest. Om det vil være en langtidseffekt av at bedre framkommelighet og et mer effektivt transportsystem kan gjøre Østfold «mindre», slik at elevene velger skoler utenfor sitt nærområde, er vanskelig å vurdere, men selve reisetiden mellom byene i Østfold kan på mellomlang og lang sikt gjøres mer effektivt og trygt. Trolig vil mange elever velge nærskolen utfra rene identitets- og følelsesmessige faktorer, fordi de har tilhørighet til den bestemte byen eller stedet. Strukturalternativ som gir færre og større videregående skoler vil innebære økt sentralisering og som regel større avstander mellom skolene. Store skoler bør lokaliseres til byene om de videregående skolene skal dra størst fordel av den framtidige utbyggingen i transportsystemet i Østfold. Verdiskaping/næring Kompetanse blir vurdert som en av hovedutfordringene i Østfold. De videregående skolene spiller en sentral rolle i dette arbeidet. Strukturalternativene med programinnhold skal være med på å sikre Østfold kompetansekraft i lang tid framover. For regionalt næringsliv vil tiltak i nasjonal transportplan og regional transportplan være de viktigste premissene for regional verdiskaping. Mangel på arbeidskraft generelt og kompetent arbeidskraft spesielt, er sentrale utfordringer for næringslivet i Østfold. Det er viktig å øke kunnskapsnivået hos østfoldingene og samtidig øke andelen i yrkesaktiv alder. Frafallet i den videregående skolen i Østfold er stort. Flere av disse elevene burde sikres kompetanse og således vært en arbeidsressurs for regionalt næringsliv. I Østfold er det en klar sammenheng mellom mangel på gjennomført videregående opplæring og problem med å komme inn på arbeidsmarkedet. Fylkeskommunen arbeider kontinuerlig med denne problemstillingen i nært samarbeid med regionalt næringsliv. Kultur/idrett 21 Side70

71 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Med kultur/idrett menes de strukturalternativene som kan kobles til sambruk og flerbruk mot kultur- og idrettsaktører lokalt og som kan øke bruksfrekvens og utnytte skoleanleggene til andre samfunnsformål. På mange måter må en forskuttere framtidige utbyggingsløsninger for å gi en presis vurdering av dette fokusområdet. Igjen vil de store byskolene ha større mulighet for å koble seg til andre samfunnsformål - fordi disse skoleanleggene ligger i attraktive og sentrale byområder. Flere andre offentlige tjenester er avhengig av å ligge i nærheten av knutepunkt og gode kollektive løsninger som bidrar til at innbyggere enkelt kan benytte seg av tilbudet. Noen sambruksformål er helt avhengig av en sentral plassering utfra et kommersielt perspektiv som svømmehall, kafe, kunstformidling, kino, teater, konserter, ol. Tilgangen til arealer kan være en utfordring med byskoler. Dette kan skape utfordringer for arealkrevende funksjoner f.eks. innen idrettsformålet. Da kan skoler som har en spredt lokalisering, men med gode tilførselsveier være alternative løsninger. Funksjoner utenfor sentrum øker transportbehovet og vil ikke gi den samme klima- og miljøvennlige gevinsten. Her vil også forhold som idrettslagenes geografiske nedslagsfelt spille inn. Samordnet utbygging ved at flere funksjoner samlokaliseres gir også bygningsmessige energi- og miljøgevinster. Utvidelse av skoleanleggenes funksjonalitet øker bruksfrekvens, er økonomisk fordelaktig og gir energieffektive byggløsninger. Strukturalternativ som realiseres i sentrum av Sarpsborg og Fredrikstad vurderes til å ha best samfunnsmessig virkning for sambruk og flerbruk. Ikke-prissatte effekter For enklere å vurdere og sammenligne de seks fokusområdene over, er det valgt å benytte metodikken fra «pluss-minus metoden». Analysen og sammenligningen følger Finansdepartementets veileder for samfunnsøkonomiske analyser. 22 Side71

72 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Tabell 6 Modell for å beregne konsekvens av fokusområdene Det er tre begreper som står sentralt ved bruk av denne metoden: Betydning, omfang og konsekvens. Først gjøres en vurdering av betydningen alternativet antas å ha for Østfold. Her brukes et gitt antall kvalitative kategorier fra liten, middels til stor betydning. Neste trinn i metoden er å vurdere graden av disse endringene eller omfanget i de foreslåtte alternativene og hva tiltakene antas å ha for samfunnsutviklingen. Det benyttes sju kategorier for å vurdere omfang: stort negativt omfang, middels negativt omfang, lite negativt omfang, intet omfang, lite positivt omfang, middels positivt omfang og stort positivt omfang. Konsekvens er summen av betydning og omfang av alternativet for samfunnet. Konsekvens vurderes alltid i forhold til 0-alternativet, slik at negativ konsekvens innebærer at alternativet er vurdert dårligere enn videreføring av dagens tilbuds- og struktursituasjon (alt.0). Strukturvurderingene tar utgangspunkt i slik en kan se for seg elevtallssituasjonen i skoleåret 2025/26 og med noen perspektiver fram mot 2050/51. Vedtatte regionale planer med langsiktige tiltak fram til skoleåret 2025/26, vurderes som om tiltakene er utført i sammenligningsåret. Vurderinger av tilgjengelighet, verdiskaping/næring og steds-, by- og regionutvikling er eksempler på områder som påvirkes av tiltakene i den vedtatte regionale transportplanen for Østfold (RTP) og andre nasjonale planer som Nasjonal transportplan (NTP). Statlige føringer og fylkeskommunale plandokument innenfor de seks fokusområdene blir derfor benyttet som grunnlag for å gi en vurdering av alternativenes betydning, omfang og konsekvens. 23 Side72

73 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Drøftingene og analysene blir vurdert utfra den fylkeskommunale kommunegrensen og den regionale konteksten. 4.2 Sammenligning av alternativer I utarbeidelsen av alternativer til fremtidig skole- og tilbudsstruktur er målet å finne alternativer med gode skolefaglige miljøer og rasjonell økonomisk drift, hvor lokaliseringen av skolene gir gode samfunnsmessige virkninger. Alle alternativene sammenlignes med hverandre med hensyn til med følgende tre forhold: Skolefaglighet Kriteriene for en god skole- og tilbudsstruktur er definert i del 1 av Skolebruksplanen. Økonomi Som følge av beregnet arealbehov i de ulike alternativene er det foreslått forskjellige bygningsmessige tiltak og foretatt beregninger av bygningenes livssykluskostnader (LCC). Det er også foretatt vurderinger når det gjelder forventede endringer i skoleøkonomien (virksomhetskostnader). Samfunnsmessige virkninger Alternativene vurderes med hensyn til steds-, by- og regionutvikling, tilgjengelighet, verdiskaping/næring og kultur/idrett. I tillegg integreres vurderinger av folkehelse og miljø i hvert hovedfokusområde. 4.3 Dimensjonering av elevplasser Dimensjonering av elevplasser er i denne omgang gjort med utgangspunkt i elevtallsprognosen til Norconsult. Tendensen i disse er i stor grad sammenfallende med Østfold Analyses elevtallsprognoser. I dimensjoneringen av elevplasser har dagens fordeling av elever etter utdanningsprogram blitt videreført. Det er lagt på en sikkerhetsmargin på +3 % på elevtallsprognosene fordi ikke alle klasser nødvendigvis vil bli fylt opp, fordi inntaket må kunne justeres i forhold til søkning og for å ta høyde for generell usikkerhet, jfr. Skolebruksplanen del Side73

74 Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune Politisk sak del 2 mai/juni 2014 Tabell 7 Dimensjonering av elevplasser SSB oppdaterer sine prognoser i juni. I arbeidet etter sommeren vil det benyttes nye elevtall basert på Østfold Analyse sine elevtallsprognoser som vil justeres etter SSB sine nye data og med en elevtallsfordeling på utdanningsprogram som beskrevet i Skolebruksplanen del Usikkerhet og metodekritikk Skolebruksplanarbeidet tar for seg problemstillinger som hver for seg er komplekse og graden av kompleksitet blir ytterligere hevet når målet er å finne de helhetlige og langsiktige løsningene. Det er brukt mye tid og krefter på å velge metode og finne riktig nivå. Det er valgt en metode hvor beregninger, resultater og alternativer ikke tar for seg detaljer og følgelig gir anbefalinger på et overordnet nivå. Etter høringsfristen vil Fylkesrådmannen legge fram mer gjennomarbeidede alternativer. Skolebruksplanen vil bli ferdigstilt tidligere enn både «Regional kompetanseplan for Østfold» og «Eiendomsstrategi for Østfold fylkeskommune». Ideelt sett burde begge disse arbeidene ha kommet i forkant av Skolebruksplanen slik at denne også kunne har basert deg på de politisk vedtatte føringene disse ville ha gitt. Nå er planene samordnet ved gjensidig informasjonsutveksling under veis. Ved rullering av Skolebruksplanen vil dette falle på plass. Det er valgt en metodikk som går ut på å foreta alle GAP analyser på et relativt grovmasket nivå på første trinn for så å snevre inn antallet alternativer og valgmuligheter samtidig som nøyaktighetsnivået økes. Antallet alternativer blir redusert i neste fase etter høringsperioden. Alternativene blir evaluert på skolefaglighet, økonomi og samfunnsmessige virkninger. Det ligger et sett parametere under hvert hovedområde. Metodikken er utviklet over tid sammen med flere fagmiljø, men oppfattes ikke som en generell metode. Metoden inneholder ikke absolutte krav eller forsøk på analyse av eventuelle samspillseffekter. Den relaterer alle funn og vurderinger til 0-alternativet. Det er ikke en metode som gir entydige råd, men gir et beslutningsgrunnlag hvor det gis anledning til å vekte hovedhensynene ulikt. Det gir romslighet i metoden. 25 Side74