Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks:"

Transkript

1

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Oppsummering av arbeid og tiltak ved U-864 frem til Anbefaling fra Kystverket i 2006 om miljøtiltak for U Oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet i Oppdrag til DNV Utredning om alternative hevingsmetoder for U Utredning av innovative hevingsmetoder Utvalgte innovative konsepter Hevingsalternativ for U Evaluering av hevingstilbud Hevingskonsept for U Miljøovervåkning under hevingsoperasjonen Juridisk vurdering av hevingskontrakt fra Advokatfirmaet Vogt & Wiik Estimerte kostnader for tiltaket Konklusjoner fra tilleggsstudier Korrosjon Eksplosiver Metalldetektor Midtseksjon Mudring Deponering Last i U Forflytning og sikring Miljøovervåkningsprogram Fare for lekkasje under heving og forflytning Vurdering av fremtidig tildekking med hensyn på spredning Bruk av dykkere Sammenligning av tildekkingsalternativet og hevingsalternativet Risikobilde hevingsalternativet Risikobilde tildekkingsalternativet DNVs anbefaling om beste miljøtiltak for kvikksølvforurensing fra U Kystverkets anbefaling for fremtidige miljøtiltak for U Vedlegg...27 Rapport med anbefalte tiltak mot spredning av kvikksølvforurensning fra U-864 Rapport dato Utført av Verifisert av Godkjent av Hans Petter Mortensholm, Ane Eide Kjærås, Frode Sund, Arnold Jacobsen Johan Marius Ly Kirsti L. Slotsvik HOVEDKONTORET - BEREDSKAPSAVDELINGEN - HORTEN Sentral postadresse: Kystverket, Serviceboks 2, 6025 ÅLESUND Telefon: Telefaks: Internett: E-post: Besøksadr.: Senter for marint miljø og sikkerhet, Moloveien 7, HORTEN Telefon: Telefaks: Bankgiro: Org.Nr.: Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson Akutt forurensning : Telefon NO

3 1 Sammendrag Den tyske ubåten U-864 ble torpedert av den britiske ubåten HMS Venturer den 9. februar 1945 og sank omtrent to nautiske mil vest av øya Fedje i Hordaland. Totalt 73 besetningsmedlemmer omkom under angrepet. U-864 var blant annet lastet med ca 67 tonn metallisk kvikksølv og vrakdelene fra ubåten anses i dag for å kunne ha en negativ effekt på mennesker og miljø på lang sikt. Kystverket har etter oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, gjennomført et arbeid der hensikten har vært å utrede hevingsalternativet ytterligere. Gjennom dette arbeidet har Kystverket mottatt 15 innovative løsninger samt 3 tilbud på heving av vrakseksjonene av U-864 fra verdensledende aktører innen bergingsbransjen. Kystverket har i samarbeid med DNV, gjennomført en omfattende evaluering av hevingstilbudene i den hensikt å velge det hevingsalternativ med lavest miljørisiko. En heving av vrakseksjonene av U-864 vil være en kompleks bergingsoperasjon der det stilles strenge krav til utførelse. Hevingsalternativet vil sannsynligvis fjerne en stor del av forurensingskilden. Det valgte hevingskonseptet ivaretar miljøutfordringene på en tilfredsstillende måte og miljømålene for operasjonen vil kunne nåes gitt en vellykket gjennomføring. Kystverket har fremforhandlet kontrakt med den valgte hevingsaktør for en heving av U-864. Hevingsaktøren har lang erfaring og har tidligere gjennomført utfordrende bergingsoperasjoner. I 2007 utredet GeoPartner AS på oppdrag fra Kystverket hvordan en tildekking av vrakseksjonene og den forurensede havbunnen kunne gjennomføres. Tildekking av sediment og vrakdelene anses som mer komplekst enn tildekking av sedimentene alene, men begge tildekkingsoperasjonene ivaretar miljøutfordringene på en tilfredsstillende måte. Kystverket og DNV har evaluert hevingsalternativet og tildekkingsalternativet med bakgrunn i følgende kriterier; personellsikkerhet, forurensning på lang sikt (i evighetsperspektivet), forurensning på kort sikt (under operasjonen), operasjonell sikkerhet og gjennomføring og fleksibilitet. Av disse kriterier har Kystverket lagt spesiell vekt på forurensing på lang sikt og forurensing på kort sikt og vurdert disse innenfor Kystverkets ansvarsområde. Kystverkets vurdering er at både hevings- og tildekkingsalternativet vil gi de ønskede miljøeffekter ved U-864 dersom gjennomføringen blir vellykket. Kystverket har fremforhandlet kontrakt med et verdensledende hevingsfirma og metoden man har valgt inneholder en rekke risikoreduserende tiltak som øker sannsynligheten for en vellykket gjennomføring. Likevel viser miljøanalyser at risikoen for økt forurensning er større ved en heving enn ved en tildekking. Kystverket vurderer tildekking å være det minst risikofylte tiltaket og anbefaler derfor en tildekking av vrak og forurensede bunnsedimenter. Kystverket har med det lagt avgjørende vekt på miljørisikoen i sine vurderinger, men ser at også andre momenter kan vektlegges før endelig beslutning treffes. Side 3 av 28

4 2 Innledning Den tyske ubåten U-864 ble torpedert av den bristiske ubåten HMS Venturer den 9.februar 1945 og sank omtrent to nautiske mil vest av øya Fedje i Hordaland. Totalt 73 besetningsmedlemmer omkom under angrepet. U-864 var blant annet lastet med ca 67 tonn metallisk kvikksølv og vrakdelene fra ubåten anses i dag for å kunne ha en negativ effekt på mennesker og miljø på lang sikt. I 2006 presenterte Kystverket et miljøtiltak for U-864 gjennom tildekking av vrakdelene og havbunnen. I 2007 utredet GeoPartner på oppdrag fra Kystverket hvordan en slik tildekking kunne designes. Dette miljøtiltaket omtales som tildekkingsalternativet. I september 2007 gjennomførte Kystverket en offentlig anbudskonkurranse der Det Norske Veritas ble tildelt oppdraget med å utrede alternative miljøtiltak basert på en heving av vrakdeler og/eller lasten fra U-864. Dette tiltaket omtales som hevingsalternativet. På grunn av den forurensede sjøbunnen vil hevingsalternativet også omfatte tiltak mot gjenværende forurensing på havbunnen etter at vrakdelene av U-864 er hevet. DNVs oppdrag omfatter en rekke studier for å sikre en god faglig forståelse av miljøproblematikken og aktuelle miljøtiltak. DNV ble også bedt om å foreta en samlet vurdering av tildekkingsalternativet og hevingsalternativet og gi en anbefaling om hva som vurderes som beste miljøtiltak av disse, basert på kriteriene som legges til grunn. 2.1 Oppsummering av arbeid og tiltak ved U-864 frem til 2007 Sjøforsvaret og Miljøvernministeren ble mot slutten av 1990-tallet kontaktet av Wolfgang Lauenstein, en tysk ubåthistoriker, som lenge hadde drevet undersøkelser omkring U-864. Lauenstein gjorde norske myndigheter oppmerksom på mulig kvikksølvlast om bord i ubåten. KNM Tyr iverksetter søk i antatt vrakposisjon og vraket av U-864 blir identifisert vinteren 2003 etter søk i korrigert vrakposisjon. Kystdirektoratet blir varslet og i løpet av høsten blir de første undersøkelsene gjort ved og rundt vraket. NIVA tar sedimentprøver nær vrakdelene. Prøvene viser til dels meget høye konsentrasjoner av kvikksølv. Statens Strålevern gjennomfører målinger for å detektere eventuell stråling fra uranoksid, uten at dette påvises. Tidlig i 2004 tas det fiskeprøver i området rundt vraket. Resultatene viser at ingen arter har høyere verdier av kvikksølvinnhold enn de tillatte grenser satt av EU. Generelt ligger verdiene høyere enn gjennomsnittet for Norskehavet. Våren 2005 blir det på oppdrag av Fiskeri- og kystdepartementet gjort ytterligere undersøkelser av utbredelsen av forurensingen. Konklusjonen er det ikke kan dokumenteres forhøyede verdier av kvikksølv utenfor en avstand på 300 m fra vraket. Side 4 av 28

5 I brev av 1. juli 2005 ber Fiskeri- og Kystdepartementet om at Kystdirektoratet iverksetter videre undersøkelser, for å fastslå hva som bør gjøres for å fjerne forurensningsfaren ved vraket av den tyske ubåten U-864. Kystdirektoratet gjennomfører et detaljert arbeid for å kartlegge forurensingsfaren høsten Sentrale resultater fra arbeidet var: 107 vrakdeler er lokalisert. Et område anslått til ca 200x200 m er flekkvis meget strekt forurenset. Forsøk viser at kvikksølv lekker til vann og at både kvikksølv og metylkvikksølv tas opp i bunndyr. Verdiene er generelt under EUs grenseverdier, men det er funnet en moderat overskridelse av grenseverdien for 3 av i alt 25 prøver av lange og i 1 av i alt 25 prøver av brunmat fra krabbe. På bakgrunn av resultatene valgte Mattilsynet å gi et kostholdsråd Det blir tatt vannprøver før, under og etter arbeidet. Vannet i området er ikke forurenset før og etter tiltakene, men forurensningen øker mens mudringsarbeidet pågår. Det er sterke nordgående strømmer, spesielt ved vannoverflaten. Dette skaper utfordringer for ROV-fartøyer. Det ble også målt kraftig, eroderende strøm nær bunnen. Det ble tatt opp en kvikksølvflaske. Flasken var hel og i relativt god forfatning, men var punktvis korrodert. Det ble gjort et forsøk på å få tilgang til kjølseksjonen. Man ble nødt til å oppgi dette forsøket med tilgjengelig teknologi, men man skaffet viktig informasjon om sedimentene og undergrunnen. Beregninger viser at skroget har tilstrekkelig styrke til at det kan heves. Arbeidet med kvikksølvflaske og forurensede masser ble utført etter nøye planlagte prosedyrer, uten uhell. Det ble funnet ammunisjon under arbeidet høsten Det ble gjennomført ytterligere ROV oppdrag i 2006 der hensikten var å etablere et faktagrunnlag som skulle danne basis for de avsluttende tiltakene som skulle iverksettes for å fjerne forurensningsproblemet. Prosjektet tok utgangspunkt i resultatene og erfaringene fra tidligere. Resultater fra 2006 toktet på vraket av U-864 var følgende: Feltarbeidet startet med at man tok sedimentprøver og fortløpende analyserte disse om bord. NIVA var ansvarlige for analysene. Det kartlagte området er avgrenset til en radius på ca 150 meter fra vraket og kan deles inn i en sterkt til meget sterkt forurenset del og en markert forurenset del (SFT klasse III-V). Til sammen omkring m². Norsk geologisk institutt (NGI) deltok i første del av feltarbeidet for å bistå med innsamling av geotekniske data med tanke på stabilitet og tildekking. De geotekniske undersøkelsene viser at det er mulig å dekke til det forurensede området. Skråningen framskipet befinner seg i er ustabil. Her må det eventuelt legges ut en støttefylling for å stabilisere sedimentene. Side 5 av 28

6 Det ble utført luftmålinger på lokasjonene der man kunne forvente å finne luft. Målingene ble derfor gjort på toppen av torpedokammer og maskinrom som begge er en del av ubåtens trykkskrog. Målinger ble utført på ulike lokasjoner på akterskipets trykkfaste skrog. Ingen av målingene som ble tatt gav resultater som ble ansett som pålitelige. De geotekniske resultatene viste at mudring kun var mulig ved akterskipet. Sedimentene ved forskipet var meget bløte og mudring i skråningen på ca 16º kunne i verste fall resultere i utrasing. Ved akterskipets styrbord side var det mye vrakgods og sterkt forurensede masser som vanskeliggjorde mudring. Det ble derfor besluttet å mudre ved akterskipets babord side. Selskapet Scanmudring AS stod for mudring av massene ved akterskipet. Det øverste laget, som var forurenset, bestod av sand og silt som ble fjernet varsomt med visirgrabb og lagt i spesialcontainere. Det rene underliggende laget ble relokert på stedet og lagt over de allerede forurensede massene. Arbeidet måtte avsluttes fordi vrakdelen man arbeidet ved ble ustabil. Videre arbeid ble ansett å være for farlig ut fra miljømessige og sikkerhetsmessige årsaker. Gjennom operasjonen oppnådde man ikke å få svar på flaskenes og kjølens tilstand. Man skaffet imidlertid viktig informasjon om grunnforhold og kompleksiteten ved mudring rundt U-864. Skadene som er observert på skroget viser at alt på babord side er revet bort mens det på styrbord side ser ut som om eksplosjonen har presset vrakdelene oppover. Dette indikerer at torpedoen traff nær kjølen og dens retning bekrefter den visuelle dokumentasjonen fra Fase 1 og 2 som tilsier at forskipet ble hardest rammet. Figur 2-1: Grafisk fremstilling av bruddsone vurdering av akterseksjon og baugseksjon Side 6 av 28

7 2.2 Anbefaling fra Kystverket i 2006 om miljøtiltak for U-864 Følgende anbefaling ble levert til Fiskeri- og Kystdepartementet den 19.desember 2006 som resultat av undersøkelser og utredning på U-864 (ref Kystverkets rapport Anbefaling om sluttiltak ved vraket av U-864 datert ): Kystdirektoratet anbefaler en tildekking av de forurensede områdene og vrakdelene. Tildekking reduserer eller fjerner muligheten for at organismer skal kunne ta opp kvikksølv. Kvikksølvet blir utilgjengelig for det marine miljøet. Internasjonalt er det gjennomført ca 30 større tildekkingsprosjekter av kvikksølvforurensede masser de siste 20 årene. Det finnes ingen indikasjon på at tiltakene har vært mislykket. Tildekking er ansett å være et permanent miljøtiltak. Det er gjennomført en risikoanalyse av DNV, som viser at tildekking ikke har noen kritisk miljørisiko verken på kort eller lang sikt. Operasjonelt og kostnadsmessig er det lav risiko knyttet til dette tiltaket. For å hindre at vrakdelene forblir en punktforurensningskilde har det vært utredet ulike former for innkapsling. Kystdirektoratet anbefaler at vrakdelene dekkes til med en form for sand som absorbsjonslag, og at man legger grovere masser (armeringslag) på toppen for å unngå erosjon. Undersøkelser gjort i 2006 har vist at massene i området er ustabile, og at det er fare for ras i området ved tiltak. Uansett type tiltak for å fjerne forurensingsfaren er det derfor påkrevd å bygge en støttefylling mot grunnfjellet ca 150 m nord/øst for vrakdelene. Dette fordyrer alle tiltak og spesielt tildekkingsalternativet. 3 Oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet i 2007 Anbefaling om tildekking av U-864 fra Kystverket i desember 2006 medførte protester fra en rekke interessegrupper og ulike politikere. Det ble i løpet av våren 2007 gjennomført to åpne høringer i regi av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité, der det blant annet ble stilt spørsmål ved grunnlaget for Kystverkets beslutning. I denne prosessen ble det også presentert nye alternative hevingsmetoder for U-864. Den 17.april 2007 valgte Fiskeri- og Kystdepartementet at hevingsalternativet skulle utredes ytterligere og gav på bakgrunn av dette Kystverket i oppdrag å hente inn forslag og vurdere nærmere ulike metoder for en mulig heving. Forslagene skulle kvalitetssikres gjennom uavhengige vurderinger av risikoanalyser, foretatt av eksterne konsulentselskaper, som skulle vurdere teknisk risiko, operasjonell risiko og miljørisiko. Kystverket utlyste den 19.juni 2007 oppdraget med å utrede ulike fjerningsalternativer for kvikksølvlasten og vraket av ubåten. 3.1 Oppdrag til DNV Utredning om alternative hevingsmetoder for U-864 Det Norske Veritas ble i september 2007 tildelt oppdraget med å nærmere utrede ulike alternativer for heving av vrak og fjerning av kvikksølv fra havbunnen. Kontrakten til DNV omfattet følgende: 1. DNV skal bistå Kystverket med å etablere kontrakter på studier der innovatører skal utrede og presentere alternative hevingskonsepter for U-864. Innovatørene vil få betalt for studiene som gjøres fritt tilgjengelige for prekvalifiserte bergingsselskaper. Side 7 av 28

8 2. DNV skal bistå Kystverket med prekvalifisering av bergingsselskaper og utarbeidelse av forespørsel på gjennomføring av en miljømessig forsvarlig heving av U DNV skal evaluere de tilbudte hevingsmetoder og identifisere den foretrukne hevingsmetoden. 4. Den foretrukne hevingsmetoden skal sammenlignes med den foreslåtte tildekkingsløsningen fra (DNV skal anbefale løsning og argumentere for bakgrunnen for denne anbefalingen) 5. DNV skal gjennomføre 12 tilleggsstudier som skal fungere som støtte når beslutning skal fattes om hvilken løsning som skal velges for å fjerne miljøtrusselen relatert til U De tolv studiene omfatter: 1. Korrosjon. Scenarioer knyttet korrosjon på stålbeholderne og skroget til ubåten. 2. Eksplosiver. Sannsynlighet for og konsekvens av en eksplosjon under en heving forårsaket av eksplosiver eller trykkluft. 3. Metalldetektor. Sannsynlighet for å lokalisere kvikksølvbeholdere ved bruk av metalldetektorer og begrensninger i knyttet til ulike metoder. 4. Midtseksjonen. Muligheten for at midtseksjonen har drevet av gårde. 5. Mudring. Hvordan den kvikksølvforurensede sjøbunnen kan fjernes rundt vraket med minimal spredning og turbiditet. 6. Deponering. Konsekvenser for miljøet og helse og sikkerhet for personell dersom kvikksølv og kvikksølvforurensede sedimenter tas opp og skal deponeres. 7. Last. Historisk informasjon om lasten i U-864. Vurdere lokasjon og innhold i lasten. 8. Transport. Transportruter som kan benyttes dersom kvikksølvbeholdere skal fraktes til en beskyttet lokasjon. 9. Overvåkning. Effektene av tiltakene som gjennomføres må dokumenteres over tid. Et initialt program skal utarbeides for å monitorere forurensningen før, under og etter en heving. 10. Fare knyttet til lekkasje. Konsekvensene dersom kvikksølv lekker og spres under en berging eller relokalisering av U Vurdere fremtidig spredning av kvikksølv ved tildekkingsalternativet. Konsekvensene ved spredning av kvikksølv i evighetsperspektivet dersom området tildekkes. 12. Bruk av dykkere. Risiko knyttet til bruk av dykkere under en bergingsoperasjon i et helse, miljø- og sikkerhetsperspektiv sett i forhold til bruk av ROV. Arbeidet til DNV skulle resultere i en sluttrapport med en samlet vurdering av tildekkingsalternativet og hevingsalternativet og en anbefaling om beste miljøtiltak 4 Utredning av innovative hevingsmetoder Den mest sentrale delen av utredningen fra DNV har vært å utrede hevingsalternativet i større grad enn tidligere. En heving av U-864 representerer en miljømessig problemstilling som det finnes begrenset erfaring i å løse. Kystverket la derfor stor vekt på at flest mulige aktører skulle få presentere sine løsninger på utfordringene knyttet til U-864. Det ble derfor gjennomført to parallelle utlysninger der utlysning om innovative forslag til metode for heving ble kunngjort den 30.oktober Kystverket mottok totalt 15 tilbud på denne utlysningen. Dette er de blå boksene i figuren under. Side 8 av 28

9 Figur 4-1 Prosessbeskrivelse - evaluering av hevingsalternativ og tildekkingsalternativ og anbefaling av beste miljøtiltak ved U-864 (Kilde-DNV) Ved fristens utløp den 29.november 2007 hadde Kystverket mottatt og registrert 15 tilbud fra privat personer og forskjellige firma. Det Norske Veritas foretok en evaluering av samtlige innkomne tilbud der hvert enkelt tilbud ble rangert etter følgende kriterier: - Konsept - Kompetanse - Erfaring - Sikkerhet - Kostnad ved utvikling På bakgrunn av denne evaluering tilbød Kystverket kontrakt til 4 av de innkomne tilbud der tre av disse valgte å gjennomføre en videre utvikling og presentere sitt konsept for de prekvalifiserte hevingsaktører på et informasjonsmøte hos DNV den 4.februrar Deretter var det opp til de prekvalifiserte hevingsfirmaene om de ville inkludere de innovative forslagene i sine tilbud. Side 9 av 28

10 4.1 Utvalgte innovative konsepter Kystverket inngikk kontrakt med følgende tre aktører med bakgrunn i utlysning og evalueringen av tilbudene. Opticonsult AS/ Frigeo AB Dette var et konsept der fryseteknikk kunne benyttes som tiltak knyttet til forurensede masser rundt vrakdelene av U-864. Bergensfirmaet Opticonsult AS presenterte tre metoder der fryseteknikk kan benyttes under en heving av vrakdeler fra U-864. Ved å fryse det øverste sedimentlaget vil spredning kunne begrenses under en heving. Det kan også være et alternativ å benytte teknikken for å stabilisere massene samt som mudringsteknikk for eventuell forurensing under akter- og baugseksjon når disse løftes klar av havbunn under et hevingsoppdrag. Innovation and salvages consortium Dette tilbudet inneholdt innovative ideer om bruk av plasthaller over vrakdelene. Et viktig aspekt med å redusere kortsiktig risiko vil være å få kontroll over oppvirvling av forurensede sedimenter. Konseptet som er under utvikling av det bergenske konsortium, inneholdt planverk der plasttelt kunne benyttes til dette formålet. Rov og annet verktøy kunne dermed operere inne i hallen uten at forurensede sedimenter ble spredt utenfor tiltaksområdet. Side 10 av 28

11 Mikomarine AS Det Oslo-baserte firmaet Mikomarine AS utviklet et totalt konsept for fjerning av last ved bruk av ROV. For å kunne utføre dette ønsket Mikomarine AS å benytte deres Miko plaster for kontroll på spredning av forurensede sedimenter. Vrakseksjonen skulle deretter løftes opp i en krybbe med den hensikt å blotlegge kjølen der ROVer deretter kunne fjerne kvikksølv beholdere i tillegg til å suge eventuell flytende kvikksølv inne i kjølseksjonene. Vrakseksjonene kunne deretter dekkes til sammen med det resterende tiltaksområdet. 5 Hevingsalternativ for U-864 Kystverket offentliggjorde en utlysning for heving av U-864 den 19.november Hensikten med å gjennomføre en utlysning av heving til tross for at heving ikke var vedtatt av Stortinget, var å få de verdensledende aktører innen bergingsbransjen til å gi tilbud slik at Kystverket kunne få evaluert og anbefalt hevingsmetode med lavest miljørisiko for U-864. En forutsetning for iverksettelse av kontrakten vil være et vedtak om heving i Stortinget. Alternativt kunne Kystverket utlyse en mulighetsstudie men det var sterke bekymringer om at hevingsaktører ikke ville offentliggjøre sine metoder hvis mulighet for en reel hevingskontrakt ikke var til stede. Ved fristens utløp den 4.januar 2008 hadde Kystverket mottatt 6 tilbud. Etter å ha oppfylt kriteriene angitt i utlysningen ble følgende fire selskap prekvalifisert for å gi tilbud på en eventuell heving av U Sonsub AS, Norge - Smit Salvage BV, Nederland - Mammoet Salvage BV, Nederland - Svitzer Salvage BV, Nederland Den 4.februar 2008 gjennomførte Kystverket i samarbeid med DNV et informasjonsmøte for prekvalifiserte hevingsaktører hos DNV på Høvik. En heving av U-864 vil stille store krav til Side 11 av 28

12 planlegging og gjennomføring. DNV og Kystverket benyttet derfor anledningen til å gå igjennom de utfordringer en heving av U-864 vil medføre, samt hvilke kriterier hevingstilbudene vil bli evaluert på. Et annet viktig element var å presentere de tre utvalgte innovative konseptene. Hver av de innovative selskap fikk i tillegg mulighet til å gjennomføre møter med hver av de prekvalifiserte bergingsselskapene. Repeated for each section 2 Elevation 3 Transpotation 1.0 Preliminary study 2.0 Preparation for elevation 2.1a Release from seabed 2.1b Securing against spill during elevation 2.2 Elevation 2.3 Lifting out of sea 3.1 Preparation for transportation 3.2 Transportation 99 Other activities/emptying of wreck 99.1 Removal of explosives 99.2 Removal of mercury canisters 99.3 Removal of mortal remains 99.4 Removal of oil 99.5 Final cleaning of Wreck 99.5 Final cleaning of barge 4.0 Transportation of section to final location Figur 4-2 En generisk hevingsprosess for U-864 (Kilde DNV) 5.0 Pollution abatement on seabed 5.1 Evaluering av hevingstilbud I april 2008 mottok Kystverket 3 tilbud på heving av U-864. Alle disse tre tilbud ble grundig teknisk evaluert av DNV. I midten av mai gjennomførte Kystverket og DNV møter med hevingsaktørene der disse fikk mulighet til å oppdatere sine tilbud på bakgrunn av teknisk tilbakemelding fra DNV. Høsten 2008 ble det i tillegg gjennomført oppklaringsmøter der tekniske uklarheter og risikoer ble påpekt til hevingsaktører og som på bakgrunn av dette kunne introdusere risikobøtende tiltak ved sine tilbud. I tillegg har Kystverket vært støttet av advokatfirmaet Vogt & Wiik for utarbeidelse av kontrakt samt juridisk støtte under forhandlinger med tilbydere. Evalueringskriterier Forklaring evalueringskriterier Personellsikkerhet Dykkeroperasjoner Overføring av personell mellom fartøy Operasjonssteg der personell kan være spesielt utsatt for personskader I hvilken grad vil personell utsettes for forurensning Eksponering for eksplosiver og trykkluft I hvilken grad det kan bli nødvendig å involvere dykkere underveis i tiltaket. Behov for overføring av personell mellom fartøy underveis i tiltaket. Fokus på overføring i åpent farvann. Kranoperasjoner, tunge løft, endring/justering av løfte eller heisutstyr eller andre risikofylte operasjonssteg som kan kreve direkte involvering av personell. I hvilken grad personell kan forventes å komme i kontakt med forurensede materialer (inkludert kvikksølv) ved gjennomføring av tiltaket. I hvilken grad personell forventes å måtte håndtere eksplosiver, eller komme innenfor sikkerhetssonen for eksplosiver og trykkluft. Side 12 av 28

13 Evalueringskriterier Forklaring evalueringskriterier Forurensning Lang sikt Fare for spredning av kvikksølv under tiltaket som vil kunne medføre negative effekter på vannlevende organismer og/eller human helse på lang sikt Fare for spredning av kvikksølv etter tiltaket som vil kunne medføre negative effekter på vannlevende organismer og/eller human helse på lang sikt Forurensning Kort sikt (under operasjonen) Fare for spredning av kvikksølvforurenset vann og sedimenter fra vraket som kan medføre spredning også utenfor tiltaksområdet Sedimentinstabilitet (ras) i skråning rundt forseksjonen av vraket Grad av oppvirvling av sedimenter fra havbunnen I hvilken grad tiltaket kan medføre at kvikksølv spres under tiltaket og øke sannsynlighet for negative effekter på vannlevende organismer og/eller human helse på lang sikt. I hvilken grad tiltaket kan medføre at kvikksølv spres etter tiltaket og øke sannsynlighet for negative effekter på vannlevende organismer og/eller human helse på lang sikt. I hvilken grad tiltaket kan medføre at det oppstår spredning av kvikksølvforurenset vann og/eller sterkt kvikksølvforurensede sedimenter som kan spres utenfor tiltaksområdet. Forseksjonen er lokalisert i en skråning, hvilket innebærer fare for at det oppstår sedimentutglidning (ras) under tiltaket som kan medføre spredning av kvikksølv utenfor tiltaksområdet. Oppvirvling av forurensede sedimenter som følge av tiltaket. Legges vekt på oppvirvling i området i nærheten av vraket da dette er forventet å være mest forurenset. Håndtering av olje i vraket Operasjonell sikkerhet og gjennomføring Kompleksitet i tiltaket / mengde utstyr / involverte fartøy Operasjoner på havbunn Gjennomføringstid og værvindu Strukturell påvirkning, krav til reststyrke i vrak Stabiliteten til vraket under operasjon Operasjonelle faktorer som kan medføre at tiltaket må avbrytes/avlyses. I hvilken grad oljen i vraket håndteres for å sikre mot utslipp. Kompleksiteten i tiltaket. I hvilken grad sammenlignbare operasjoner er gjennomført tidligere. Behov for flere/ulike typer fartøy. Kompleksitet i gjennomføring. Avhengighet mellom fartøy og utstyr. I hvilken grad det vil foregå operasjoner på havbunnen. I hvilken grad tiltaket er avhengig av ROV operasjoner under gjennomføringen. Tiltakets krav til værvindu under gjennomføringen. Tiltakets følsomhet for vær (vind, strøm og bølger). Konsekvenser dersom værforholdene overskrider operasjonskriterier. I hvilken grad tiltaket stiller krav til vrakets reststyrke. I hvilken grad vrakets stabilitet kan forringes under tiltaket. (f.eks vraket får store forskyvninger og/eller roterer rundt sin egen akse). Ytre faktorer som posisjoneringsproblemer (fartøy og løfteutstyr), problemer med nødvendig overflateutstyr, kollisjon osv. Side 13 av 28

14 Evalueringskriterier Forklaring evalueringskriterier Fleksibilitet Robusthet/ redundans/ nødoperasjoner / evne til å håndtere uforutsette hendelser. Evne til å avbryte operasjonen underveis. Følger for videre gjennomføring etter avbrudd. Alternative gjennomføringsmetoder. Begrensninger ift stabilitet og vekt. Hevingstilbudene har blitt rangert etter følgende tildelingskriterier som er angitt i utlysningen for heving av U-864: A. The safety, quality and feasibility of the offered SALVAGE, hereunder; - Personnel safety - Long term pollution expectations and risk - Pollution during operation expectations and risk - Operational safety and feasibility B. Flexibility regarding time for execution C. Price Etter rangering på tildelingskriteriene har Kystverket har valgt å tilby Mammoet Salvage BV kontrakt for en eventuell heving av vrakseksjonene av U-864. Hevingskonseptet tilbudt av Mammoet Salvage vurderes som det mest robuste med et gjennomgående fokus på tiltak for å hindre potensiell spredning av kvikksølvforurensede sedimenter under hevingsoperasjonen. Samtidig har hevingskonseptet til Mammoet Salvage en fleksibilitet som vil være en fordel for en heving med såpass mange ukjente faktorer som en heving av U-864 vil ha. Som tiltak for de forurensede sedimenter, har Mammoet Salvage valgt å tilby tildekking som tiltak. 5.2 Hevingskonsept for U-864 En hevingsoperasjon av vrakseksjonene fra U-864 vil være en kompleks operasjon med en tidshorisont på rundt 2 år fra start prosjektering til miljøtiltaket er avsluttet. Det er forventet at den fysiske hevingen av vrakseksjonene kan gjennomføres i Illustrasjonene som viser hevingskonseptet er hentet fra tilbudet til Mammoet Salvage og vil kunne endres noe under en prosjektfase Forberedende fase: Etter vedtak i Stortinget vil Mammoet starte prosjektering av tiltaket. I denne fasen vil alle aktiviteter planlegges i detalj samtidig som produksjon av alt tilhørende hevingsmateriell gjennomføres. Kystverket vil i denne fasen ha en kvalifisert representant som vil inngå i prosjektstaben på vegne av oppdragsgiver. En del av forberedelsene vil også inkludere testing av gripearm i bunnsedimenter, en fysisk undersøkelse av vrak og vrakområde samt tømming av eventuell resterende olje i vrakseksjonene. Side 14 av 28

15 Forberedelse heving av vrakseksjon: Alt Mammoet materiell vil bli installert på en lekter som spesialtilpasses for den aktuelle hevingsaksjon. Lekteren posisjoneres gjennom et Portable Dynamic Positioning System (PDPS) som består av 4 thrustere på 2000 hk hver. Sugeankere vil utplasseres rundt vrakseksjonene og skal fungere som feste for styrekablene til gripearmen. Denne teknikken ble også benyttet under hevingen av Kursk og vil kunne forhindre kollisjon mellom gripearm og vrakseksjonene. De flyttbare kranene på lekteren vil deretter låre ned Transport Safeguard langs entry kablene til sugeankerene. Denne konstruksjonen skal plasseres ved siden av vrakseksjonen og vil benyttes under løftet av seksjonen til overflaten for å fange opp sedimenter/forurensing som kan falle ut av vraket. Alt utstyr vil nå være utplassert og skal inspiseres med ROV ( Remote Operated Vehicle ) før selve hevingsprosessen iverksettes. Frigjøring av vrakseksjon fra sjøbunn og heving til overflaten Denne fasen begynner ved at gripearm låres ned fra lekter mot vrakseksjonen. Gripearmen styres ned via entry kablene og ukontrollerte bevegelser vil fanges opp av hivkompensasjonssystemet. Side 15 av 28

16 Gripearmen vil styres kontrollert ved hjelp av entry kablene og plasseres over vrakseksjonen. Spesialkonstruerte gripeplater skal sørge for at klørne graver seg tilstrekkelig ned i sedimentene når armen lukkes rundt seksjonen. Hydro bellows vil sørge for å spre trykket jevnt mellom gripearm og vrakseksjon. Løftet vil begynne og vrakseksjonen vil løftes noen meter over sjøbunnen og rettes opp horisontalt. Prosessen overvåkes med ROV kamera. Sjøbunnen under vrakseksjonen kan nå også inspiseres for eventuell kvikksølvforurensing. Vrakseksjon vil nå føres over Transport Safeguard og kobles sammen. Heving til overflaten kan starte og denne fasen vil overvåkes kontinuerlig med ROV. Side 16 av 28

17 Løftet fra bunnen til havoverflaten forventes til å ta ca 12 timer. Under denne fasen vil vrakseksjon nøye overvåkes av ROV. Når Transport Safeguard bryter havoverflaten vil denne løftes opp tilstrekkelig for å hindre at forurensede masser skylles ut og bidrar til ytterligere forurensing. Et uhell i havoverflaten kan medføre spredning av kvikksølvforurensede masser opptil 1 kilometer fra vrakposisjonen (ref vedlegg k). Alt vann som pumpes ut av Transport Safeguard vil føres over i tanker på løftebarge. Forberedelse for transport: I denne fasen vil et nedsenkbart fartøy ankomme og posisjonere seg under Transport Safeguard. Boks med vrakseksjon settes om bord på dette fartøyet og transporteres videre for fjerning av torpedoer og levninger fra besetning. Sjøforsvaret ved Minedykkerkommandoen vil sørge for at torpedoer og granater sikres i henhold til eksisterende prosedyrer. Mammoet Salvage BV har inngått avtale med Ragn Sells AS som vil gjennomføre all rensking av vraket for kvikksølv og annet forurensende materiell. Det kvikksølv som taes ut av vrakseksjon vil deponeres ved godkjent mottak. Behandling av resterende forurensede sedimenter Når vrakseksjonen er fjernet vil tiltaksområdet dekkes til i henhold til kravspesifikasjonen for tildekkingsoperasjonen. 5.3 Miljøovervåkning under hevingsoperasjonen Mammoet Salvage BV har inngått et samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA). NIVA vil på vegne av Mammoet gjennomføre en miljøovervåkning som skal; - Dokumentere vannkvalitet og endringer i denne under forberedende fase til en hevingsaksjon. Side 17 av 28

18 - Monitorere vannkvalitet under løftet av vrakseksjonene fra havbunnen og opp til overflaten - Monitorere vannkvalitet under transport av vrakseksjonen bort fra operasjonsområde. Niva vil være tilstede med eget fartøy med moderne oseanografisk måleutstyr som vil benyttes under hele hevingsoperasjonen. Data fra dette fartøyet vil være tilgjengelig for Mammoet og Kystverket og vil kunne benyttes for å vurdere forurensing opp mot akseptkriterier. 5.4 Juridisk vurdering av hevingskontrakt fra Advokatfirmaet Vogt & Wiik Vårt advokatfirma har bistått Kystverket i forbindelse med anskaffelsesprosessen og inngåelsen av avtale med Mammoet Salvage B.V. Vi er bedt om å gi en kortfattet redegjørelse for hovedtrekkene i avtalen. Avtaleutkastet som var vedlagt tilbudsinvitasjonen var utarbeidet som en lump-sum kontrakt for hele miljøoperasjonen herunder planlegging og utstyrskonstruksjon, heving av vraket, fjerning og håndtering av vrak og miljøskadelige elementer i vraket, samt tiltak på vrakstedet for å minimalisere miljøskader. På bakgrunn av innspill fra samtlige tilbydere åpnet Kystverket for at tilbyderne kunne velge å inngi tilbud enten som lump-sum eller med fleksible priselementer, for eksempel basert på medgått tid. Årsaken til denne endringen var etter det opplyste først og fremst at værforholdene utenfor Fedje er så variable at det er knyttet stor usikkerhet til hvor lang tid en hevningsoperasjon vil ta. Slik vi har forstått det, signaliserte tilbyderne at dersom de skulle ta for eksempel værrisikoen, ville de ved beregningen av lump- sum pristilbudet ta høyde for et worst case scenario. Mammoet har inngitt et tilbud som inneholder lump-sum elementer, men som i det alt vesentligste er basert på oppgitte dagrater slik at endelig kontraktssum vil avhenge av hvor mange dager operasjonen vil ta. Kontrakten med Mammoet er derfor betydelig endret sammenlignet med det opprinnelige utkastet for å reflektere dette. Mammoet har i sitt tilbud beskrevet en hevningsmetode og prosedyre for håndtering av vraket, olje, kvikksølv og andre forurensede elementer. Enkelte faser av det forberedende arbeidet Mammoet skal utføre er prissatt med en fastpris. Hva angår de operasjoner som ikke er prissatt med en fastpris, inneholder tilbudet en angivelse av hvor lang tid hver enkelt operasjon er beregnet å ville ta. Avtalen med Mammoet inneholder mekanismer som gir begge parter mulighet til å anmode om endringer i metoden. Eventuelle endringer foreslått av Mammoet må aksepteres av Kystverket før de kan implementeres, mens Mammoet som et utgangspunkt ikke har adgang til å motsette seg instrukser fra Kystverket. Arbeidet er inndelt i flere milepæler. Mammoet kan fakturere for utført arbeide etter at Kystverket skriftlig har bekreftet at en milepæl er oppnådd. I tillegg til eget arbeid i henhold til de i tilbudet fastsatte prisene vil Mammoet viderefakturere utlegg til underleverandører med tillegg av et håndteringsvederlag. Usikkerhetsfaktorene i avtalen er primært knyttet opp til to forhold, værforhold og kostnader til underleverandører. Værforholdene er den dominerende usikkerhetsfaktoren. Ventetid etter mobilisering vil medføre betydelige kostnader per dag. Mammoet skal inngå avtaler med flere underleverandører innen offshoreindustrien. Priser og dagrater i disse avtalene vil avhenge av markedssituasjonen i dette segmentet i den perioden hevningsoperasjonen eventuelt skal gjennomføres. Kystverket skal holdes orientert om fremdriften i forhandlingene med alle betydelige underleverandører. Kystverket må gi et Side 18 av 28

19 skriftlig samtykke før Mammoet inngår avtale med en underleverandør med en kontraktssum som overstiger kr 10 millioner. Kystverket har risikoen for forsinkelser som skyldes ventetid på akseptabelt vær og eventuelt tidstap pga forsinkelser som måtte oppstå i forbindelse med den norske marinens fjerning av torpedoer og andre eksplosiver fra ubåten. Mammoets ansvar for tidstap er begrenset til forsinkelser som skyldes forhold selskapet eller dets underleverandører er ansvarlige for. Kystverket har betinget seg rett til å godkjenne alle avtaler med avfallshåndteringsfirmaer som skal ta i mot vrakdeler og forurensede elementer. Det er særskilt bestemt at dette skal leveres til mottak i land som har minst like strenge regler for håndtering av slikt avfall som gjeldende EU-regler, og at avfallet ikke kan leveres til et land i den tredje verden. I forholdet mellom Kystverket og Mammoet, kan Mammoet holdes ansvarlig for forurensningsskader dersom Mammoet eller selskapets underleverandører har opptrådt uaktsomt. Ansvaret er begrenset til 50 % av kontraktssummen. Ansvarsgrensen økes til 100 % av kontraktssummen dersom Mammoet eller underleverandører har opptrådt grovt uaktsomt. Kystverket har etter avtalen forpliktet seg til å holde Mammoet skadesløs for eventuelle krav fra tredjeparter som overstiger de avtalte ansvarsgrensene. Mammoet er forpliktet til å tegne forsikring for sitt potensielle ansvar etter kontrakten. Mammoet skal i tillegg stille en garanti på kr 100 millioner for sitt potensielle ansvar overfor Kystverket under kontrakten. Kystverket har rett til å avslutte hevningsoperasjonen og terminere kontrakten med Mammoet på et hvert tidspunkt i prosessen. Kystverket behøver ikke å oppgi noen begrunnelse, men kontrakten inneholder bestemmelser om hvilket vederlagskrav Mammoet i tilfelle terminering vil ha mot Kystverket. Dette vil variere med i hvilken fase avtalen eventuelt blir hevet. Gjennomføring av avtalen med Mammoet er betinget av at Stortinget beslutter at U-864 skal heves. Mammoet har ikke krav på noe vederlag dersom Stortinget beslutter at U-864 ikke skal heves 5.5 Estimerte kostnader for tiltaket Kystverket har fremforhandlet kontrakt for heving med etterfølgende tildekking av forurensede sedimenter. Kontrakten inneholder både fastpris og dagrater for de ulike delene av operasjonen. Kostnadene er anslått til 93,7 mill eks mva. Dette utgjør ca 1 mrd NOK. Kostnadene kan øke ut over dette som følge av bla ventedøgn ved dårlig vær. For det rene tildekkingsalternativet foreligger det ikke kostnadsestimat ut over estimatene fra Dette tiltaket er ikke utlyst, og det foreligger heller ingen ferdigforhandlet kontrakt. Kostnadene estimeres til ca 250 mill. Uavhengig av tiltak vil Kystverket ha interne prosjektkostnader for oppfølging av kontrakten gjennom hele tiltaksperioden. I dette ligger også tjenester fra eksterne konsulenter. Disse kostnadene estimeres til ca 50 mill NOK. Side 19 av 28

20 6 Konklusjoner fra tilleggsstudier Parallelt med utredningene knyttet til å finne fram til anbefalte miljøtiltak har DNV gjennomført 12 tilleggsutredninger etter bestilling fra Kystverket. Formålet med disse tilleggsutredningene har vært å tilføre ny og mer detaljert informasjon om U-864, samt elementer knyttet til en hevings- eller tildekkingsprosess for å gi et bedre evaluerings- og beslutningsunderlag for berørte parter. De fire prekvalifiserte bergingsselskapene fikk også i februar tilgang til de viktigste fra tilleggsstudiene for å kunne benytte disse i forbindelse med utarbeidelse av sine tilbud på hevingsalternativet. Tilleggsutredningene er ledet av DNV, med støtte fra underleverandører og internasjonale fageksperter der dette er har vært formålstjenelig. Til sammen har 47 fagpersoner vært involvert i arbeidet med tilleggsutredningene, hvorav 15 har doktorgrad innen sitt felt og 9 har bakgrunn fra Sjøforsvaret. Hovedkonklusjonen fra hver av de 12 tilleggsutredningene er gitt under. For delkonklusjoner samt detaljert beskrivelse av hver enkelt tilleggsstudie viser Kystverket til vedlegg b til og med vedlegg m 6.1 Korrosjon Det er ikke forventet at korrosjonsskade vil påvirke integriteten til skroget ved heving i løpet av de neste ti år, eller at korrosjon har forårsaket signifikant økning av kvikksølvkontamineringen av bunnsedimenter. Tildekking vil redusere fremtidlig korrosjon av kvikksølvbeholderne. Ytterligere eksponering vil med tiden gi penetrering av beholderne, men akkumulering av korrosjonsprodukter på overflaten vil derved innkapsle kvikksølvet. 6.2 Eksplosiver Fjerning av eksplosiver fra U-864 er vurdert av Forsvaret å være en kompleks, men gjennomførbar operasjon. Eksplosivene er ikke vurdert å være i stand til å selvdetonere under en hevingsoperasjon. Dersom vraket tildekkes er sannsynligheten for at en torpedo eksploderer under tiltaket eller i det lange løp vurdert kun å være teoretisk mulig. 6.3 Metalldetektor En kombinasjon av singel cesium vapour magnetometer og pipe tracker, posisjonert ved bruk av acoustic LBL technique, er vurdert å være den foretrukne metoden for å lokalisere begravde kvikksølvbeholdere. Gjennomføring av søket vil minimum ta seks dager og alle vrakdeler må være fjernet fra området i forkant av søket. 6.4 Midtseksjon Midtseksjonen forventes å være blant vrakdelene som ligger ved for- og akterseksjonen. Den maksimale driften er beregnet å være ca. 70 meter når det er tatt hensyn til alle mulige variasjoner av strøm og midtseksjonens geometri etter torpedoeksplosjonen. Det konkluderes derfor med at det ikke er nødvendig å øke søkeområdet. 6.5 Mudring Dersom mudring velges som en av opprydningstiltakene anbefales det å benytte ROV-basert utstyr direkte på havbunnen, selv om denne teknologien krever videre utvikling. Ved høyt tap av sedimenter (10 %) under mudring, kan mellom 200 og 400 kg kvikksølv forsvinne utenfor Side 20 av 28

21 1km2-området rundt vraket. Mudringskapasiteten må økes fordi mudringsoperasjonen bør ideelt ikke ta mer enn en måned 6.6 Deponering Avhendingskostnader (håndtering av kvikksølv og andre materialer) er estimert å være i størrelsesorden MNOK avhengig av avhendingsløsning. På det nåværende tidspunkt et det usikkert hvordan endelig avhending av kvikksølvet fra U-864 kan skje grunnet mer restriktiv lovgiving i EU og Norge knyttet til kvikksølv. Annet avfall kan gjenvinnes, behandles og/eller sendes til et godkjent deponi. 6.7 Last i U-864 U-864 hadde flasker med kvikksølv lagret i kjølen da den ble torpedert 9. februar Kommunikasjon med og innhentet informasjon fra internasjonale historikere og krigsveteraner fra 2. Verdenskrig konkluderer med at den eneste gjenværende lastelisten til U-864 er den som er sammenstilt fra ULTRA arkivene i London. 6.8 Forflytning og sikring Planlegging av transport og valg av endelig lokasjon kan ikke bli utført før det er bestemt hva slags hevingsmetode eller type fartøy og utstyr som skal benyttes under operasjonen, og at operasjonelle, navigasjonsmessige og miljømessige risikoer og begrensninger er vurdert. 6.9 Miljøovervåkningsprogram Overvåkingsteknikk Før operasjon Under operasjon Etter operasjon Lang sikt Kommentarer (responstid) Turbidity Kommersielt tilgjengelig X X (sekunder eller få minutter) ROV equipped with video camera and sonar X Kommersielt tilgjengelig, men ikke deteksjon av oppløst forurensning (sekunder) Passive samplers Eksperimentell for kvikksølv X X (uker) Sediment traps X X Kommersiell (uker) Water sampling X Kommersiell (timer) Automated water analysis Voltametric mercury determination Biota Macro benthic fauna X X Sediments and pore water X X X X Kommersiell, men usikker når tilgjengelig for offshore (minutter) Pilot (minutter) Side 21 av 28

22 6.10 Fare for lekkasje under heving og forflytning Den mest kritiske delen knyttet til kvikksølvlekkasje er under heving og transport. Dersom kvikksølv mistes nær havoverflaten over det antatt dypeste området (175 m) kan kvikksølvet spres opp til 1 km vekk fra vraket Vurdering av fremtidig tildekking med hensyn på spredning Resultatene fra de preliminære modelleringene indikerer at fremtidig tap av kvikksølv til miljøet etter tildekking forventes å være veldig små. Basert på et 100 cm tykt isolasjonslag (sand eller liknende) legges over det m2 store kvikksølvforurensede området, er det estimert at det vil ta år før kvikksølvet transporteres gjennom tildekkingslaget. Etter år er den beregnede årlige fluksen av kvikksølv til vannsøylen 0,3 g/ år for hele området ( m2). Den årlige fluksen av kvikksølv til vannsøylen uten tildekking er estimert til g/ år Bruk av dykkere Dykking ned til U-864 sin dybde (150) gjøres rutinemessig og det kreves ikke særskilte tiltak i forbindelse med kompresjons- og dekompresjonsprosedyrer for dykkerne iht NORSOK U Dykkerrelaterte risikoer bør vurderes når metode for heving er detaljprosjektert. 7 Sammenligning av tildekkingsalternativet og hevingsalternativet I august 2008 gjennomførte DNV en sammenligning av det beste hevingskonseptet og det anbefalte tildekkingsalternativet fra desember Formålet var å sammenligne de to aktuelle miljøtiltakene og på bakgrunn av dette gi en anbefaling om det beste tiltak. DNV har også gjennomført en risikoanalyse av begge miljøtiltakene. En risiko er i denne sammenheng definert som en uønsket hendelse som inntreffer med en viss sannsynlighet og som innebærer en viss konsekvens. Analysen viser at det som i stor grad skiller tiltakene fra hverandre er omfanget av mulige uønskede hendelser som kan inntreffe under selve operasjonen. Det presiseres at risikomålene må vurderes opp mot akseptkriterier som må defineres og settes for gjennomføring av miljøtiltak på U-864. Side 22 av 28

23 7.1 Risikobilde hevingsalternativet Risiko ID Risikonavn R-0080 Løftesystem evner ikke å penetrere havbunnen som forutsatt -> når ikke rundt vraket som forutsatt R-0082 Hevingsmetoden skaper ustabilitet i vraket -> vraket velter og kan ikke løftes som forutsatt R-0084 Manglende anleggsflate mot bærende strukturer i vraket -> vesentlige deformasjoner i profilskrog og problemer med gjennomføring av løfteoperasjonen R-0085 Ras utløses som følge av at vraket løftes ut av sedimentene -> forurensede masser spres utover tiltaksområdet R-0087 Tyngdepunkt faller utenfor toleranseområdet under løft ut av sjøbunn eller heving til overflaten -> kapasitet eller stabilitetsproblemer under løft og overbelastning av løftesystem R-0093 Vraket flyttes med helning mot bruddsone -> Store mengder kvikksølv og forurensede sedimenter renner ut av vraket når det flyttes over til Miljøcontainer R-0096 Mekanisk eller elektrisk feil i løfteutstyr under heving -> hevingsprosess stoppes og wire må kuttes R-0101 Uhell ved operasjoner som involverer løftesystem -> alvorlig personellskade R-0106 Forurenset vann, løsmasser eller annen forurensing faller ut av vraket når det løftes ut av sjøen og fanges ikke opp av miljøcontainer eller andre tiltak -> spredning av forurensning utenfor tiltaksområdet R-0154 Dårlige værforhold -> operasjonen blir vesentlig forsinket Side 23 av 28

24 7.2 Risikobilde tildekkingsalternativet Risiko ID Risikonavn R-0205 Eksterne naturlige krefter (hydrodynamiske eller jordskjelv) skaper hull i capping lag -> spredning av kvikksølvforurensing R-0207 Strøm langs bunnen sterkere enn antatt -> Problemer i forbindelse med gjennomføring av ROV operasjoner og forsinkelser i gjennomføring R-0210 Skader, eller feil på utstyr under capping operasjonen -> forsinkelser og/eller skader på personell og/eller skader på vraket R-0212 Lasting av fartøyet og håndtering av capping materiale om bord -> skade på personell R-0213 Fartøyets stabilitet påvirkes negativt under lasting lossing ->kantring eller vesentlig forringelse av manøvreringsevne R-0227 Ubåtskroget kollapser på lang sikt som følge av utstrakt korrosjon i skroget og vekten av tildekkingsmassene som virker på skroget -> frigjør kvikksølv R-0228 Overflateras under utlegging av cappinglag -> transport av forurensede masser utenfor tiltaksområdet R-0237 Spredning av forurenset sediment under tildekkingsoperasjonen => Spredning til uforurensede områder som kan medføre at tiltaksområdet må utvides R-0238 Skrogdelene skades under tildekkingsoperasjonen => eksponerer olje og kvikksølvforurensinger som kan spres til vannsøylen R-0242 Egnet tildekkingsmateriale er ikke tilgjengelig => utsettelse av hele operasjonen Side 24 av 28

U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland. 19. November 2014

U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland. 19. November 2014 U-864 Høyringsmøte i Vassområde Nordhordland 19. November 2014 45 tyske tokt med ubåter 34 sunket Kun 3 returnerte til tyske havner U-851 U-864 U-871 U-850 U-852 U-859 U-863 U-860 Undersøkelser viser

Detaljer

Miljøtiltak ved vraket av U-864. Konklusjon og faglig anbefaling fra forprosjektering av

Miljøtiltak ved vraket av U-864. Konklusjon og faglig anbefaling fra forprosjektering av Miljøtiltak ved vraket av U-864 Konklusjon og faglig anbefaling fra forprosjektering av Alt.1 Tildekking av vrak og forurenset havbunn Alt.3 Heving av last og Tildekking av vrak og forurenset havbunn Innhold

Detaljer

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014

U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014 U-864 Forprosjekt Presentasjon av resultater Pressemøte Bergen 20.mai 2014 Agenda Introduksjon (v/ Kystverket) Presentasjon av situasjonsbeskrivelse og mandat (v/ Kystverket) Presentasjon av DNV GL sitt

Detaljer

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres

Detaljer

Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks:

Telefon: Telefaks: Telefon: Telefaks: Forord Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for sjøtransport, sjøsikkerhet, havner og beredskap mot akutt forurensning, og er blitt gitt ansvar å utrede miljøtiltak for å håndtere kvikksølvforurensingen

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 278 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:78 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS

Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS Vedlegg V3.06 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Project Management & Technical Customer: DNV

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV

Vurdering av risiko. Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009. Jens Laugesen, DNV Vurdering av risiko Seminar om opprydding av forurenset sjøbunn arrangert av Vannforeningen i SFT s lokaler 29. april 2009 Jens Laugesen, DNV Hva er risiko? I følge Norsk standard (NS 5814) er begrepet

Detaljer

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune

Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger kommune Sjøbadet Småbåthavn Boks 241 7600 LEVANGER Vår dato: 11.02.2015 Deres dato: 25.11.2014 Vår ref.: 2014/7103 Arkivkode:461.5 Deres ref.: Tillatelse til mudring og dumping ved Sjøbadet Småbåthavn SA, Levanger

Detaljer

AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment

AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment Skjema B-01 AVVIKSRAPPORT PROSJEKT: Mudring, mottak og deponering av forurenset bunnsediment TILTAKSHAVER: Oslo Havn KF PA-bok Del B Side: 1 av 1 KONTRAKT AVVIK NR. DATO NAVN PÅ AVVIKET 23 HAV05 Lnr.195

Detaljer

KYSTVERKET HOVEDKONTORET

KYSTVERKET HOVEDKONTORET KYSTVERKET HOVEDKONTORET Kings-Bay A/S Ved Øyvind Tåsåsen 9173 Ny-Ålesund Deres ref Vår ref Arkiv nr Saksbehandler Dato 05/02018-71 037 Trond Hjort Larsen 31.3.2008 Avtale mellom Kystverkets hovedkontor

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke

Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring - Sørlandsvågen - Værøy kommune - Nordland fylke Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref: 2013/3253 Vår ref: 2013/1405-5 Arkiv nr: Saksbehandler: Ole Marius Rostad Jensen Dato: 30.05.2013 Ny korrigert søknad - Vedlikeholdsmudring

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total

Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg. ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Prinsipper for vurderinger og problemstillinger knyttet til fjerning av Frigg ptil 23.08.2006 Patrick Decosemaeker, Total Frigg og MCP01 Frigg & MCP01 Fjernings prosjekt Fjerning av 6 topsides : TP1, TCP2,

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Olavsvern orlogsstasjon, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 30.06.2011 2010/2191-18 472 Deres dato Deres ref. 27.04.2011 Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Tillatelse til mudring

Detaljer

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune

Tillatelse til mudring i sjø ved Torsvåg fiskerihavn - Karlsøy kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 02.12.2009 2009/6046-7 461.5 Stig Sandring Deres dato Deres ref. 06.11.2009 06/05481-6 Kystverket Troms og Finnmark Serviseboks 2 6025 Ålesund Tillatelse

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE...

VEDLEGG 3 USIKKERHETSFAKTORER... 71 Nullalternativ... 71 Tildekking... 72 Heving av vrak... 77 Heving av last... 83 VEDLEGG 4 PROSESSDELTAKERE... Vedlegg C: Usikkerhetsanalyse KVU U-864 Rapport 12. januar 2011 Innhold 1 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 2 BAKGRUNN... 4 2.1 Beskrivelse av alternativene... 4 2.1.1 Alternativ 0 Nullalternativet... 4

Detaljer

Innst. 275 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 81 S (2009 2010)

Innst. 275 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Prop. 81 S (2009 2010) Innst. 275 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Prop. 81 S (2009 2010) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om håndtering av ubåten U-864 Til

Detaljer

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.

NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03. Nordland NOTAT Sak: Harstadbotn - Harstad kommune - Troms fylke - Innseiling innledende undersøkelser Saksnr: 2011/1744-22 Dato: 16.03.2012 Fra: Til: KYV-N HF/Lise Maria Knutsen Jan Arild Jenssen Tillatelse

Detaljer

Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4

Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4 Vedlegg B Usikkerhetsanalyse KVU U-864 alternativ 4 21. september 2011 Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 1 1. BAKGRUNN... 3 1.1 Beskrivelse av alternativ 4... 3 1.1.1 Alternativ 4A Heving av vrak og

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Kjersti Aarak Tromøy Kirkevei 199 4818 Færvik Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/4517 / FMAALRA 25.02.2015 TILLATELSE TIL MUDRING

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 3. april 2006 i sak 2005/87. Alf Brekken & Sønner AS. Klagenemndas medlemmer: Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen, Siri Teigum.

Klagenemndas avgjørelse 3. april 2006 i sak 2005/87. Alf Brekken & Sønner AS. Klagenemndas medlemmer: Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen, Siri Teigum. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for utbygging av Sørarnøy havn. Fjerning av større steiner i mudremassene skulle prises separat, men det var ikke opplyst hvordan prisen skulle oppgis,

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Sectech AS Flodmyrvegen 23 3946 PORSGRUNN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0084-10 25.04.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim

Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Prosjektering av tiltak for Renere havn i Trondheim Norsk vannforening og Miljøringen Onsdag 12. november 2014 Mari Moseid Prosjektleder NGI Prosjektfaser 2000 Sedimentundersøkelser 2002-2008 Pilotprosjekt,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring, endring av konkurransegrunnlag, reelle forhandlinger Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling for inngåelse av rammeavtale

Detaljer

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.

Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet. Konkurransegrunnlag Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet Tokt nr: 2007 831 Tilbudsfrist 2. februar 2007 Åpen anbudskonkurranse 1 Orientering

Detaljer

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse

Saken gjelder: Frist for forespørsel om deltakelse. Lovlige kvalifikasjonskrav. Begrunnelse Innklagede gjennomførte en konkurranse med forhandling med prekvalifisering om konsulenttjenester i forbindelse med en tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt. Anskaffelsen var etter

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Orange Helse AS Fabrikkgaten 5 5059 BERGEN Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0316-8 04.07.2013 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: 2012.001.U.KLIF Saksnr.: 2011/210

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: 2012.001.U.KLIF Saksnr.: 2011/210 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no 2012.001.U.KLIF

Detaljer

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Rapport til Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartement

Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Rapport til Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartement Kvalitetssikring fase 1 (KS1 Konseptvalg) av Håndtering av U-864 Rapport til Fiskeri- og kystdepartementet og Finansdepartement Metier og Møreforsking Molde Bedre prosjekter! Metier AS og Møreforsking

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak

Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.

Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er. 1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Forskrift om offentlige anskaffelser 16-3 (3). I en konkurranse med forhandling ble klager ikke invitert til forhandlinger på grunn av for høy pris. Klagers tilbud

Detaljer

Bourbon Dolphin forlis den 12 april 2007. Sammendrag av rapport om hendelsen

Bourbon Dolphin forlis den 12 april 2007. Sammendrag av rapport om hendelsen Bourbon Dolphin forlis den 12 april 2007 Sammendrag av rapport om hendelsen Bakgrunn Bourbon Dolphin forliste under utsetting av det siste ankeret for boreriggen Transocean Rather Rosebank feltet Vest

Detaljer

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE

ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE Versjon: 09.09.2011 ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE Under EØS terskelverdi Drosjetransport for Ringerike kommune - 11/3449 Tilbudsfrist: 3.10.2011 klokken 15.00 1 Dokumenter Denne forespørselen bestør av: et (dette

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. mars 1. april 2007 (uke 13) Overvåkning

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Fureneset Velforening

Fureneset Velforening Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.

Detaljer

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen

Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling Sjekkpunkt ved utsett av fisk Montering av utstyr flytekrage, not, fortøyning og flåte Generelt Arbeides det systematisk med IK Akvakultur (eksempelvis; prosedyrer, rutiner, sjekklister og opplæring av

Detaljer

Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32

Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Ark.: 614 &41 Lnr.: 941/13 Arkivsaksnr.: 11/1274-32 Saksbehandler: Gudbrand Aanstad PLANLEGGING AV NYTT LEGESENTER I GAUSDAL. Vedlegg: Lokalisering av legesenter i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt):

Detaljer

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering

Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Frittfallivbåtprosjektet perioden 2010-2011 Oppsummering Fremdrift Slag mot skrog Slag mot skrog kronologisk oppsummering 2010 Juni: OLF slamminggruppe opprettet August: Ekstern eksperthjelp på materialer/analyse

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

AVTALE VINTEROPPLAG. Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS

AVTALE VINTEROPPLAG. Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS AVTALE VINTEROPPLAG Utleier: Nordre Jarlsberg Brygge Marina AS Kontakter: Driftsleder Kjell-Arne Solberg-Johansen, mobil 901 69 666 e-postadresse kjellarne@nordrejarlsbergbrygge.no Leiekontrakten gjelder

Detaljer

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet

Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved

Detaljer

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn

Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn Notat Mudrings- og deponeringsoperasjonene i prosjektet Innseiling til Borg havn 1. Introduksjon Det skal mudres ca 2,35 millioner m 3 for å gjøre innseilingen til Borg havn, i Østerelva ved Glommas munning,

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Elvepromenade Sandvika April 2009. Eiendom Prosjekt

Elvepromenade Sandvika April 2009. Eiendom Prosjekt Elvepromenade Sandvika April 2009 Oppstart Prosjektet startet opp i juni 2006 Formål: å bygge en gjestebrygge med promenade til glede for brukere av Kadettangen. Etterfulgt av 1 år med utredninger og endring

Detaljer

Rammeavtale Nedgraving og montering av delvis nedgravde avfallsløsninger

Rammeavtale Nedgraving og montering av delvis nedgravde avfallsløsninger Konkurransegrunnlag Rammeavtale om Nedgraving og montering av delvis nedgravde avfallsløsninger Konkurransegrunnlag 1. Generelt om innlevering av tilbud Det bes om at leverandørene besvarer alle punkter

Detaljer

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje.

Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Nitriden, Arendal kommunale strabaser på baksiden av Sam Eydes medalje. Miljøringens 20-årsjubileum, 20.-21. november 2013. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Arendal kommune 43 459

Detaljer

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan Ark.: M10 Lnr.: 7183/09 Arkivsaksnr.: 09/1226-1 Saksbehandler: Rolf Solberg BEREDSKAPSPLAN FOR VANNFORSYNINGEN I GAUSDAL Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Bardufoss Rørservice AS Postboks 1024 9326 BARDUFOSS Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2011/0214-8 og 2011/0215-7 11.03.2013 Avvisning av klage på offentlig

Detaljer

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune

Karmsund Havnevesen IKS - Tillatelse til mudring og sprengningsarbeider i sjø på 39/1, Garpaskjær, Haugesund kommune Deres ref.: Vår dato: 24.02.2015 Vår ref.: 2015/102 Arkivnr.: 461.5 Karmsund Havnevesen IKS Postboks 186 5501 HAUGESUND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Stangeland & Co advokatfirma Veverigata 1 4514 MANDAL Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0077-8 02.10.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke

Tillatelse etter HFL 27.2 - Sjødeponi - Altafjorden - Alta kommune - Finnmark fylke TROMS OG FINNMARK Statens vegvesen Region Nord Postboks 1403 8002 BODØ Deres ref.: 2014/074534-006 Vår ref.: 2014/5324-5 Arkiv nr.: 423.5 Saksbehandler: Jan Olsen Dato: 26.01.2015 Tillatelse etter HFL

Detaljer

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer?

Regelverk og rammebetingelser. Hva skjer? Regelverk og rammebetingelser Hva skjer? Advokat Bjørn Sørgård 07.06.13 www.kklaw.no 1 Kyllingstad Kleveland Advokatfirma DA Spesialisert firma innen olje- offshore og marine næringer Skal være et faglig

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 139 av 234 Reglement for anskaffelsesvirksomheten ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Vedtatt at Fellesstyret 19. desember 2013 1. Formål Reglementet skal bidra til at NMBUs anskaffelser,

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av en helhetlig tiltaksplan vedrørende opprydning i forurenset sjøbunn i havnebassenget fra Høvringen

Detaljer

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser

Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Forhandlinger ved offentlige anskaffelser Thomas G. Naalsund Bygg- og anleggsanskaffelser, 16. oktober 2014 Introduksjon Dagens temaer 3 Generelt om forhandlingsadgang ved offentlige anskaffelser Grensen

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune

Vedtak om tillatelse til utfylling i sjø over forurenset sediment ved Strandkanten K9B og K10, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Anne Birte Tennøy 77 64 22 05 27.6.2014 2014/2670-6 461.5 Deres dato Deres ref. Norsk Boligprosjekt AS Postboks 95 9305 FINNSNES Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker FMT Aircraft Gate Support Systems AB Dalaslingan 8 23132 Trelleborg Sverige Deres ref.: Vår ref.: 2014/0059-7 Saksbehandler: Elin Økland Dato: 02.02.2015

Detaljer

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK

KYSTVE R KET. Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK KYSTVE R KET MIDT-NORGE _ Namdalscruise AS Stokkstrandhaugvegen 8 7900 RØRVIK Deres ref Vår ref 11/00206-2 Arkiv nr 423.3 Saksbehandler Odd Helge Hestholm Dato 14.3.2011 Tillatelse - Etablering av midlertidig

Detaljer

KYSTVERKET KYSTDIREKTORATET

KYSTVERKET KYSTDIREKTORATET KYSTVERKET KYSTDIREKTORATET Sak : Depot på Fedje Dato: Til: 17.10.2005 TCS Kopi til: Fra: RHe, OL Johan Marius Ly Bakgrunn Notatet er utarbeidet som delsvar på brev fra FKD vedrørende "Oppfølging av St.Meld.nr.14

Detaljer

Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES

Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES Vest Bremnes Seashore AS bremnes@seashore.no 5430 BREMNES Deres ref: Vår ref: 2013/3563-2 Arkiv nr: 423.6 Saksbehandler: Johan Sørensen Dato: 12.11.2013 Tillatelse til etablering av anlegg for oppdrett

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667

Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Tjenestebeskrivelse for sertifisering i henhold til ISO 10667 Victoria Ward Siv Inderdal Eklo 2013-07-23 1 of 6 INNHOLD 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED SERTIFISERINGSORDNINGEN... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 RUTINER

Detaljer

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia

Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Tilgjengelig oljevernutstyr på Engia Her er en oversikt over utstyret som er /lgjengelig på øya. Det meste ligger i lagret nordøst på øya, men dere finner også noe på angi< sted se skisse under. Ta med

Detaljer

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere.

Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. 1 Teknisk felt [0001] Foreliggende oppfinnelse angår feltet generering av tørris og fylling av produsert tørris oppi bokser og beholdere. Bakgrunnsteknikk [0002] Tørris blir under atmosfærisk trykk direkte

Detaljer

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt

Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder. Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Effekt av tildekking - fra opprydding av hot spots til tiltak i hele fjorder Espen Eek, Norges Geotekniske institutt Innhold Forurensning i sedimenter Når er tiltak aktuelt Effekt av tildekking Tildekking

Detaljer

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune

Tillatelse til mudring av inntil 75 m 3 muddermasse ved gnr/bnr 10/23 og disponering av massene på gnr/bnr 10/23 på Justøya i Lillesand kommune Miljøvernavdelingen Justøygavlen Velforening Anton Brøggers gate 47 4041 HAFRSFJORD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/5005 / FMAACKI 20.04.2015 Tillatelse til mudring av inntil

Detaljer

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS

Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS NOTAT Dato Til: Navn Thore Steinar Wethal Kopi til: Cecilie Egede-Nissen Firma Fork. Anmerkning Herstua Grus AS Sweco Fra: Torgeir Mørch Sweco Norge AS Risiko og konsekvensanalyse av Herstua Grus AS Bakgrunn

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av ny hovedvannledning fra Leren til Hjelset VRA. Klagenemnda fant at innklagede hadde brutt forhandlingsforbudet

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer