Vedlegg V3.06. MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS

Transkript

1 Vedlegg V3.06 MILJØTILTAK VED VRAKET AV U-864 Mulige tiltak for heving av last DNV GL AS

2 Project name: Miljøtiltak ved vraket av U-864 DNV GL AS Report title: Project Management & Technical Customer: DNV GL AS, Services Program Contact person: Date of issue: P.O.Box Høvik Project No.: PP Norway Organisation unit: Project Management & Technical Services Program Tel: Report No.:, Rev. Document No.: 18BRK3T-12 Utført av: Nicolaj Tidemand (DNV GL AS) Toirstein Alexander Pettersen (DNV GL AS) Revidert av: Hennig R. Vahr (DNV GL AS) Håvard Nyseth Dato: Gjengivelse av deler av dette vedleggsdokument som kan føre til mistolkning er ikke tillatt

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BESKRIVELSE AV PROSESSEN LØSNINGER FOR HEVING AV LAST Gjennomgang av tilgjengelig informasjon Relevans per prossessteg Løsninger for heving av last 17 4 KONKLUSJON KILDER DNV GL Side i

4 1 INNLEDNING Den tyske ubåten U-864 ble senket av den britiske ubåten HMS Venturer den 9. februar 1945, ca. 2 nautiske mil vest for øya Fedje i Hordaland (Figur 1). Ubåten var på vei fra Tyskland via Norge med krigsmateriell til Japan. I følge historiske dokumenter fraktet U-864 ca. 67 tonn metallisk kvikksølv (i væskeform) lagret i stålbeholdere i kjølen. U-864 brakk i to hoveddeler som følge av torpedotreffet og ble funnet på meters dyp av den Norske Marinen i mars Kystverket har, på vegne av Kyst og Fiskeridepartementet (FKD), utført en rekke studier for å avdekke hvordan miljørisikoen som utgjøres av kvikksølvlasten i U-864 skal håndteres. Figur 1 Lokasjon (venstre), sonarbilde av vraket av U-864 på sjøbunnen (Geoconsult) Konseptvalgutredningen (KVU) ble levert FKD i januar 2011 og har senere vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KS1). Regjeringen vedtok basert på rangeringen i KVU og KS1 å gå videre med to alternativer i et forprosjekt. I bestillingen fra FKD til Kystverket fremgår det at det skal gjennomføres forprosjektering av følgende alternative løsninger for miljøtiltak ved vraket av U-864: Tildekking av vrak og forurenset havbunn (jf. KVU Alternativ 1) Heving av last og tildekking av vrak og forurenset havbunn (jf. KVU Alternativ 3). I 2013 ble DNV GL tildelt oppdraget med å bistå Kystverket i å utarbeide sentralt styringsdokument (SSD) for forprosjektet. SSD skal blant annet inneholde en analyse av kostander, fremdrift og risiko for aktuelle tiltak. For Alternativ 3 er løsning for å heve lasten ikke utarbeidet. Dette er forventet å være svært krevende operasjon, og det kan være mange ulike løsninger for å utføre dette. Dette vedlegget beskriver prosessen som har vært gjennomført for å utarbeide noen prinsipielt forskjellige løsninger for heving av last, og som har vært lagt til grunn for analyse av kostander, fremdrift og risiko for deloperasjonen «heving av last» i Alternativ 3. Bakgrunnen for at det har vært søkt å finne flere aktuelle løsninger er for å bedre fange opp usikkerheten som er på det nåværende tidspunkt i prosjektet. DNV GL Side 1

5 2 BESKRIVELSE AV PROSESSEN Prosjektet «Miljøtiltak ved vraket av U-864» har pågått siden I perioden frem til forprosjekt og utarbeidelse av SSD (og dette vedlegget) det har vært gjennomført mange utredninger og undersøkelser på vraket for å sikre best mulig informasjon om vraket og geologien på vrakstedet. Ved gjennomføring av forprosjektet har de tidligere utredningene blitt supplert med ny nye undersøkelser der dette har vært funnet nødvendig, og praktisk gjennomførbart, for å bedre kunne vurdere muligheter og utfordringer for en operasjon for heving av last. Følgende rapporter og undersøkelser vil i dette vedlegget legges til grunn for å utarbeide noen prinsipielt ulike løsninger for heving av last: 1. KVU (januar 2011) /D01/ 2. KS1 av KVU (november 2011) /D02/ 3. Tokt 3a til U-864. Grunnundersøkelser på vrakstedet til U-864 (januar 2013) (jf. Vedlegg V0.07) 4. Materialtesting av stålplate fra trykkskroget (april 2013) (jf. Vedlegg V3.07) 5. Studietur til U-534 (september 2013) (jf. Vedlegg V3.09) 6. Mulighetsstudie for heving av last. Workshops gjennomført med fem offshore selskaper hvor tiltak for heving av last ble utredet (oktober 2013) (jf. Vedlegg V ) 7. Tokt 3b til U-864. Uttesting av graving og mudring ved U-864s akterseksjon, åpning av to kjølkasser, samt uttesting av sanntids miljøovervåkningsprogram på U-864 (januar 2014) (jf. Vedlegg V0.12) 8. Materialtesting av stålplater fra kjølkasser (februar 2014) (jf. Vedlegg 3.08) 9. Miljømål og akseptkriterier for tiltak på U-864 (februar 2014) (jf. Vedlegg 3.01) 10. Use of divers to raise the mercury (april 2014) (jf. Vedlegg 3.04) Det laget en overordnet prosess for Alternativ 3. Hovedprosess 4, som er delprosessen som omhandles i dette vedlegget, er videre nedbrutt i seks delprosesser, som vist i figuren nedenfor: Figur 2 Hovedprosesser og delprosesser for Alt. 3 «Heving av last» Under følger en kort beskrivelse av typiske oppgaver som inngår i hvert steg: DNV GL Side 2

6 4.1: Forberedelser: Gjør vraket klar for å kunne bevege/løfte dette og installere nødvendig på eller rundt vraket. 4.2: Etablere tilgang til kjøl: Gjøre kjølkassene tilgjengelige for at ROV og/eller dykkere kan arbeide mot kjølkassen. 4.3: Åpne kjølkassene: Fjerne sideplatene på kjølkassene slik at evt. innhold i kjølkassen blir tilgjengeliggjort. 4.4: Ta ut Hg-flasker: Hente ut kvikksølvflasker av de kjølkassene som er lastet med dette, og samt fjerne evt. flytende kvikksølv som har lekket ut av flaskene. 4.5: Ta opp Hg-flasker til mellomlager: Hente kvikksølvflasker til overflaten og transportere disse til et mellomlager. Videre transport til endelig deponi når dette kan ta imot flaskene. 4.6: Stabilisere vraket før tildekking: Fjerne evt. utstyr fra sjøbunnen og sikre vraket slik at dette ligger i en stabil posisjon når tildekkingen starter. I Figur 3 er prosessen for å utarbeide noen prinsipielt forskjellige løsninger basert på de listede rapportene og undersøkelsene, samt angitt i hvilket kapittel de respektive stegene er behandlet. Figur 3 Prosess for utarbeidelse av løsninger for heving av last Nedenfor er hvert av de tre stegene i Figur 3 kort beskrevet: 1. Gjennomgang av tidligere utredninger, og der hovedfokus vil være funn som kan være relevante for operasjonen. Følgende momenter vil bli vurdert: Kort redegjørelse for studien Aktuelle problemstillinger ift. heving av last, vurdert per operasjonssteg (jf. Figur 2) Største risikoer Utfordringer som må løses / behov for videre undersøkelser 2. For hvert enkelt steg i delprosessen for heving av last (delprosess ), vurdere relevansen for informasjon i pkt På bakgrunn av informasjonen i pkt. 2, utarbeide noen prinsipielt forskjellige løsninger for heving av last. Lage en overordnet beskrivelse av hvert steg i delprosessen 4.1 til 4.6 for hver foreslåtte løsning. DNV GL Side 3

7 3 LØSNINGER FOR HEVING AV LAST I de etterfølgende kapitlene gjennomgås hvert steg i prosessen som skissert i Figur Gjennomgang av tilgjengelig informasjon I de etterfølgende ni kapitlene vurderes i korthet innholdet i de ni grunnlagsdokumentene som listet i kapittel 2 mht. relevans for heving av last. I tabellene som benyttes vises det til relevans ift. de seks prossesstegene. For ytterligere detaljer, se de respektive dokumenter #1: Konseptvalgutredningen (KVU) /1/ 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet Forstudie (KVU) om håndtering av U-864, der følgende fire alternativer skulle utredes: Nullalternativet, Alt.1: Tildekking av vraket og forurensede sedimenter, Alt.2: Heving av hele vraket og tildekking av sedimenter og Alt.3: Heving av last (kvikksølvbeholdere) og tildekking av forurensede sedimenter 1 Prosess Funn / observasjon 4.1 Alt.2/3: Arbeid på bunnen gir fare for utglidning av skråning. Alt.2: Fare for at forberedelser til heving av last vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv, pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen 4.2 Alt.2: Arbeid på bunnen gir fare for utglidning av skråning. Alt.2: Fare for at fritt kvikksølv renner ut, sedimenter eller kvikksølvbeholdere faller ut av skroget under løfting. Alt.2: Fare for at forberedelser til heving vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv, pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen. Alt. 2: Risiko for detonasjon av sprenglegemer. Alt.3: Skaffe tilgang til kjøl vil medføre mudring og rotasjon av vraket, som er forventet å gi medføre betydelig spredning av forurensede sedimenter i vannmassene, og utover tiltaksområdet. 4.5 De som jobber med håndtering av kvikksølvflaskene (transport og deponering) vil kunne eksponeres for kvikksølvdamp. Største risikoer 4.1 Utglidning av sedimenter Forberedelser vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen. 4.2 Utglidning av sedimenter Skaffe tilgang til kjøl er forventet å medføre betydelig spredning av forurensede sedimenter i vannmassene, og utover tiltaksområdet. 4.5 At personell eksponeres for kvikksølvdamp. Utfordringer som må løses Redusere faren for utglidning av sedimenter. Dette gjelder spesielt forseksjon som ligger i en skråning. Redusere oppvirvling av sedimenter under arbeidet på vraket. Redusere faren for personell under håndtering av kvikksølv etter at dette er hentet opp. I dette tilfellet er det kun funnet relevant informasjon i KVU som kan benyttes i prossessteg 4.1, 4.2, 4.5, og altså ikke noe relevant informasjon om prossessteg 4.3, 4.4 og 4.6. Disse er derfor ikke listet i tabellen over. Tilsvarende systematikk er benyttet i etterfølgende tabeller. 1 I forbindelse med KS1 ble det også utarbeidet alternativer (Alternativ 4) der forurensede sedimenter skulle fjernes ved hjelp av mudring. DNV GL Side 4

8 3.1.2 #2: Ekstern kvalitetssikring (KS1) 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet Ekstern kvalitetssikring (KS1) av KVU, gjennomført av Metier og Møreforskning Molde AS (heretter kalt EKS). Følgende seks alternativer er kvalitetssikret: Nullalternativet, Alt.1: Tildekking av vraket og forurensede sedimenter, Alt.2: Heving av hele vraket, tildekking og landdeponi, Alt.3: Heving av last, tildekking og landdeponi, Alt.4A: Heving av hele vraket, storskala mudring og landdeponi, og Alt.4B: Heving av last (kvikksølvbeholdere), storskala mudring og landdeponi. Prosess Funn / observasjon 4.1 Alt.4A/4B: Behov for stabiliserende tiltak i skråningen før tiltaket startes. 4.2 Alt.2:Hevingsoperasjon gir tilkomst til kjøl med mindre mudret masse enn Alt. 3. Alt.3/4B: Krever mudring i de mest forurensede massene for å gi tilkomst til kjølen, minimum på den ene siden av kjølen. Dette forventes å gi betydelig oppvirvling av sedimenter og som kan medføre spredning utover tiltaksområdet. Alt.3: Dersom tilkomst til kjøl oppnås ved å løfte opp seksjonene, vil anslått mengde som må mudres bli redusert. Største risikoer 4.1 Utglidning av sedimenter 4.2 Forberedelser vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen. Utfordringer som må løses Redusere faren for utglidning av sedimenter. Dette gjelder spesielt forseksjon som ligger i en skråning. Redusere oppvirvling av sedimenter under arbeidet på vraket #3: Grunnundersøkelser på vrakstedet til U Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet I januar 2013 ble det gjennomført et tokt til U-864 for å: identifisere vrakdeler, ta sedimentprøver, ta kjerneprøver av sjøbunn for å beregne styrkeprofiler og tømme vraket for olje fra ballasttankene. Prosess Funn / observasjon 4.1 Vraket er tømt for olje. Det ingen indikasjoner på at det er mer ballast igjen i tankene. Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. For- og akterseksjon, samt vrakdelene som ligger spredt rundt vrakene, utgjør hele vraket av U-864. Det er ingen andre vrakdeler på andre lokasjoner. Sterk korrosjon har medført utlekking av dieselolje fra bunkerstankene over mange år og at dette ble først detektert under oljetømmingsoperasjonen. 4.2/4.3/ 4.4/4.6 Største risikoer / 4.6 Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. Plater falt av når skroget ble børstet rent for marin groe forut for innsetting av ventiler for ventilering/tømming av olje. Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand, slik at plater kan falle av under arbeid. Utfordringer som må løses Ved arbeid ved under vraket (sadeltankene) er det behov for å sikre at deler av formskroget, evt. andre deler av vraket, ikke faller ned og ødelegger utstyr. Dette er spesielt viktig dersom dykkere skal brukes i arbeid med å åpne kjølkassene og ta ut kvikksølvflasker. DNV GL Side 5

9 3.1.4 #4: Materialtesting av stålplate fra trykkskroget 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet En stålprøve fra trykkskroget er testet i DNV GLs materiallaboratorie. Resultatet av testen kan si noe om hvor stor belastning trykkskroget kan tåle ved et evt. løft. Det må tas i betraktning at dette var en test av ett område på trykkskroget, og at korrosjon andre plasser kan være høyere/lavere. Prosess Funn / observasjon 4.2/4.6 Tykkelsen på stålplatene i trykkskroget er stedvis redusert pga. korrosjon. Utover dette oppfører stålet seg som forventet for denne ståltypen, men har noe lavere bruddstyrke i sveisen enn basematerialet. Dette må tas hensyn til ved kapasitetsberegninger. Største risikoer 4.2/4.6 Stålplatene i trykkskroget har noe redusert styrke og kan svikte under et løft med festepunkter i trykkskroget. Utfordringer som må løses Ved beregning av antall løftepunkter i skrog må resultatene fra materialtesten legges til grunn, samt en tilstrekkelig stor sikkerhetsmargin for å ta høyde for usikkerheten i reststyrken i trykkskroget #5: Studietur til U Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet I 1993 ble den tyske ubåten U-534 hevet utenfor Danmark, og senere etablert som et museum i Liverpool. U-534 er en ubåt av typen IX C, som i stor grad er tilsvarende U-864 (type IX D2), men noe kortere. Som et ledd i å innhente mer informasjon om U-864 i forprosjektet, ble det gjennomført en studietur til U-534 for å se på denne. En av hovedmålene for inspeksjonen var å se på konstruksjonen av kjølkassene og ta nødvendige geometriske mål. Med på studieturen var også Wolfgang Lauenstein, som er tysk og den som fant lastepapirene til U-864 og meldte fra til norske myndigheter om at det i lastepapirene står beskrevet at ubåten var lastet med ca. 67 tonn med kvikksølv. Lauenstein besitter også kunnskap om U-859, som også var en type IX D2, som hadde kvikksølvlast da den ble torpedert nær Penang i Malaysia. U-859 ble også delt i to deler pga. torpederingen og vrakdelene ligger på sjøbunnen på ca. 30 m dyp. Kvikksølvlasten senere tatt ut. Lauenstein presenterte kort det han besitter av informasjon om operasjonen for å heve lasten (på 70-tallet). Prosess Funn / observasjon 4.1 U-534: Profilskroget hadde en tykkelse på 5-6 mm. Stagene mellom profil- og trykkskroget var svært korrodert, og flere av disse var løsnet helt. 4.2 U-534: Kjølens sveiser var i god stand U-534: Trykkskroget med avstivere var noe korrodert 4.3 U-859: Sideplatene på kjølen ble tatt vekk for å få tilgang til kvikksølvflaskene i kjølen. U-534: Bunn- og sider på kjølkassen (ikke dekkplatene) var ca mm tykke. Vertikale Innerplater var 11,5 mm tykke Størrelsen på kjølkassene ble målt, ca: 680x600x580mm (bxdxh) Undersiden av trykkskroget var 18.3mm tykk 4.4 U-859: Minst tre ulike typer kvikksølvflasker ble funnet. U-859: Kjølkassene var i stor grad fylt med sedimenter, som var kommet inn gjennom åpninger. U-859: Kvikksølvflaskene var «grodd sammen» pga. korrosjon. U-859: Vekten av hver flaske med innhold var 37,5 kg. U-859: Innholdet i kjølkamrene var: 1) Kvikksølvflasker, 2) Bly (ballast), 3) eller de var tomme. Det er også en mulighet for at det var en kombinasjon av kvikksølvflasker og ballast i ett kjølkammer. Største risikoer 4.1 Profilskroget m/ stag er svært korrodert og har derfor lite styrke og vil lett kunne løsne når det utsettes for krefter 4.2 Trykkskrogets avstivere var noe korrodert 4.3 Godset på kjølkassen er tykke og kan være krevende å skjære gjennom DNV GL Side 6

10 4.4 Kjølkassene kan være fylt med sedimenter som gjør tilgangen til kvikksølvflaskene krevende Kvikksølvflaskene kan være korrodert sammen og derfor vanskelige å ta ut av kjølkassen pga. at kjølkassens åpning kan være mindre i høyde og/eller bredde enn inne i kjølkassen. Utfordringer som må løses Det kan bli behov for å sikre profilskroget dersom arbeid skal skje under ubåten. Skal dykkere benyttes, må profilskroget sikres godt eller fjernes. Dersom skroget rulles over på siden vil profilskroget med stor sannsynlighet bli knust, men det er usikkert om dette også vil skje med kjølkassen. Dette må det tas hensyn til ved utvikling av løsning for å få tilgang til kjølkassene. Kjølkassens konstruksjon kan medføre at tilgang til innholdet må skje ved at sideplatene på begge sider fjernes. Å få tilgang til innholdet via bunnplate eller gjennom langsgående senterplate kan være svært utfordrende. Kvikksølvflaskene kan være korrodert sammen, noe som gjør det krevende å få disse ut. Enten pga. høy vekt og lite plass tilgjengelig for å få de ut av kjølen, eller ved at flasker punkteres dersom det forsøkes å ta flaskene fra hverandre. Spesialtilpasset utstyr med god kontroll med kraftoverføring til flaskene vil være nødvendig #6: Mulighetsstudie «heving av last» 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet For å kunne vurdere gjennomførbarhet, risiko og kostnader for en operasjon for heving av last fra kjølkassene til U-864 har prosjektet søkt bistand fra offshore industrien. Fem selskaper ble tilbudt kontrakt om å bistå i en betalt RFI (Request for information): 1) DOF Subsea, 2) Oceaneering, 3) Technip, 4) Swire Seabed og 5) Subsea7 (nummereringen benyttes videre nedenfor). Basert på en to-dagers workshop med hvert selskap har disse selskapene foreslått hver sine løsninger for hvordan kvikksølvflaskene kan hentes ut av kjølkassene, og der det ble identifisert eventuelle risikoer i de seks nevnte prossesstegene i operasjonen. Prosess Funn / observasjon 4.1 1: Grave en grøft for å fremprovosere at vrakdelene ruller over på ønsket side. 2: Stabilisere forseksjon og fylle dette med vann (drenere luftlommer) for å stabilisere vraket 2: Plassere en løfteramme m/vinsjer over hver vrakseksjon 2: Feste løfteankre til trykkskroget og koble wire fra disse til vinsjene 3: Feste løfteballonger til skroget og fylle disse med luft for å stabilisere vraket 3: Fjerne sedimenter langs sidene av vrakdelene. Mudring med vanjet må brukes der sedimentene er harde. 3: Rotere vraket ved å fylle mer luft i løfteballongene. 4: Plassere plattformer (jig) på hver side av vraket som ROVen kan jobbe ut fra. 4/5: Feste ankre til skroget, og forbinde disse til en hydraulisk vinsj. Vinsjen er festet til fjell eller sugeankre. Dette gjøres på begge sider av vraket for å kontrollere bevegelsene. 5: Fjerne vrakdeler rundt vraket deretter sikre vraket med wire /3/4/5: Om ikke vrakene ruller tilstrekkelig over på siden, grave/mudre mer for å gjøre kjølen tilgjengelig. 2: Løfte vrakdelene med vinsjene. Fylle løfteballonger på forseksjon for å redusere vekten på skråningen. 2: Rulle ut plast el. under vrakdelene som kan samle evt. fritt kvikksølv som renner ut av kjølkassene. 4: Fjerning av forurensede sedimenter kan gjøres ved bruk av fyseteknikk. 4/5: Trekke vraket over på siden ved bruk av vinsjene /5: Åpne kjølkassene ved å fjerne skruene til sideplatene eller kutte hull. 1/5: Tilgang til motsatt side av kjølkassen gjøres ved å skjære gjennom senterplaten. 2/5: Kutte et hull i platene for å kunne suge ut evt. flytende kvikksølv, forurensede sedimenter og inspisere kammeret 2: Kutte skruene til sideplatene og deretter fjerne platene. Dette gjøres på begge sider av kjølkassen. 3: En arbeidsrigg m/ kutteutstyr plasseres langs vraket. 3/4: Kutt hull i sideplater og senterplater eller bunnplate for å få tilgang til kvikksølvflaskene i begge kjølkamre (forutsetter at vrakseksjonene kan rulles over på en av sidene) 5: Dersom kjølens styrke er vesentlig redusert etter kutting og fjerning av kvikksølvflasker så kan denne fylles med epoxy eller sementbasert mørtel (growting) /2/4/5: Bruke «suction pad» for å ta tak i kvikksølvflaskene, evt. et annet spesialtilpasset utstyr for å kunne ta tak i flere flasker om disse er korrodert sammen. 1: Bruke en «suction pump» for å suge opp evt. flytende kvikksølv. 3: Bruke dykkere for å hente ut kvikksølvflasker. 4: Plassere et brett under kjølkassene for å samle opp evt. rent kvikksølv som renner ut. DNV GL Side 7

11 4.5 1/2/3/4/5: Samle kvikksølvflaskene i en container («offshore basket») som så blir hevet til overflaten. 3/5: Beholderen med kvikksølv blir ikke åpnet på dekk, men transportert direkte til depot : Senke vraket ned på sedimentene og fjerne løfterammen. Sugeankrene blir værende på sjøbunn. 3: Fjerne løfteballonger 4/5: Fjerne vinsjer, men wire og ankre blir værende på sjøbunn. Største risikoer 4.1 1/3/5: Oppvirvling av forurensede sedimenter ved graving/mudring 1/3/5: Ukontrollert bevegelse av skrogene 2: Løfterammen står ikke stabilt på sjøbunnen 2/4/5: Vrakdeler og store steiner skaper problemer for plassering av løfterammene og sugeankre. 4: Oppvirvling av forurensede sedimenter ved trekking og stramming av wire. 4: Wire kuttes under stramming pga. skarpe kanter på vrakdelene (profilskroget) /3/4: Oppvirvling av forurensede sedimenter ved graving/mudring. 1/3/4: Ukontrollert bevegelse av skrogene. 1: Vanskelig å bruke en graver (excavator) i skråningen der forskipet ligger. 2: Havstrømmen tar tak i løfteballongene som skaper ustabile krefter i skroget. 2: Løftepunktene ryker og vraket faller ned på sjøbunn. 2: Kjølen løsner og kvikksølvflasker ødelegges. 4: Sedimenter raser tilbake i grøften som er laget for å få tilgang til kjølen : Skade kvikksølvflaskene når det kuttes i senterplaten og evt. sideplatene. 1/2/3/4/5: Oppvirvling av forurensede sedimenter ved bruk av svømmende ROV 3/4/5: Får ikke tilgang til den andre siden av kjølen 4.4 1/2/3/4/5:Knuse eller miste kvikksølvflasker 3: Dykkerutstyr blir forurenset med kvikksølv 4.5 1/2/4: Kvikksølvforurensning spres på dekk på overflatefartøyet Utfordringer som må løses Redusere oppvirvling av forurensede sedimenter under arbeidet, spesielt under steg 1 og 2. Sikre vraket slik at ukontrollerte bevegelser ikke skjer Ved bruk av løfteramme må det påses at denne står stabilt Vrakdeler og store steiner nær vraket bør fjernes Sikre at wire som strammes langs vraket ikke kan kuttes på skarpe kanter på profilskroget, og sikre at ukontrollerte bevegelser ikke skjer ved at wire plutselig skjærer gjennom eller bøyer profilskroget. Det må sikres tilstrekkelig løftekapasitet i hvert festepunkt for ankre. Det må gjøres tiltak for å redusere muligheten for at kjølen løsner fra skroget under en rulle- eller løfteoperasjon. Vraket må kunne rulles tilbake og over på motsatt sidefor å gi tilgang til den andre siden av kjølen dersom tilgang gjennom bunn- eller senterplater ikke er mulig #7: Tokt 3b til U Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet I januar 2014 ble det utført en 11 dager lang operasjon på U-864 for å innhente mer kunnskap om gjennomførbarheten av en eventuell operasjon for heving av last. Denne operasjonen ble gjennomført av DOF Subsea på oppdrag fra Kystverket. Mål for denne operasjonen var blant annet: 1) Flytte noen av vrakdelene som ligger tett inntil akterseksjonen noe lenger vekk, 2) grave eller mudre for å gi tilgang til de kjølkassene som er plassert lengst akterut på akterseksjonen på styrbord side. Dette er de kjølkassene som er lettest å grave frem, og 3) åpne en/flere kjølkasser. Dersom disse inneholder kvikksølvflasker, hente disse opp til overflaten. Prosess Funn / observasjon 4.1/4.2 Graving / mudring er svært tidkrevende pga. mye stein og vrakdeler i massene og harde sedimenter. Arbeidet virvler opp store mengder forurensede sedimenter. Seks kvikksølvflasker ble funnet begravet i sedimentene, og alle gjennomkorrodert og tomme. Under arbeid på sjøbunnen, spesielt graving, så reduseres sikten betraktelig pga. oppvirvling av sedimenter. Operasjonen måtte ofte vente for at sikten skulle bedres. Rent kvikksølv ble observert i sedimentene, og ble sugd inn i mudringsutstyret. Dette var vanskelig å unngå. Kvikksølv vil spres utenfor tiltaksområdet i konsentrasjoner som ikke er akseptable (rapport fra NIVA). 4.2 Graving / mudring er svært tidkrevende pga. mye stein og vrakdeler i massene og harde sedimenter. Arbeidet virvler opp store mengder forurensede sedimenter. DNV GL Side 8

12 4.3 Kutting av sideplatene var tidkrevende, men to kjølkasser (to akterste kjølkamre på akterseksjon, styrbord side) ble åpnet. Disse var tomme. Under kutting så reduseres sikten inne i kjølkassene betydelig pga. oppvirvling av partikler inne kassene. 4.5 Selv om gravemaskinen var forsøkt rengjort om bord i «skitten sone», rant det flytende kvikksølv fra denne etter at den var flyttet til «ren sone» på dekk. 4.6 Rengjøring av utstyr (som har vært på sjøbunnen) for kvikksølv var svært tidkrevende og komplisert. Største risikoer 4.1/4.2 Svært tidkrevende å grave/mudre. Oppvirvling av store mengder forurensede sedimenter under arbeid som kan spres utenfor tiltaksområdet. Mye venting pga. at arbeidet på sjøbunnen (spesielt graving) virvler opp sedimenter som reduseres sikten. 4.3 Sikten inne i kjølkassene reduseres betydelig ved kutting i sideplatene og forsinket fremdrift. 4.5 Utstyr som har vært på sjøbunnen kan være sterkt forurenset med kvikksølv og vil kunne føre til at flytende kvikksølv kan komme over på ren sone på dekk/land. 4.6 Svært tidkrevende og kostbart å rengjøre kvikksølvkontaminert utstyr etter operasjonen. Kan medføre at utstyret må kasseres. Utfordringer som må løses Metodikk for fjerning av sedimenter langs vrakene må sikres at blir effektiv og at den minimerer oppvirvling og spredning av forurensede sedimenter. Det bør forsøkes å bore løs skruene på sideplatene slik at disse kan tas av hele, som vil være tidsbesparende ift. å kutte hull i sideplatene. Åpningen til kjølkassene vil også bli maksimalt store. Ved bruk av inspeksjonshull i kjølkassene kan det være behov for annet utstyr enn optisk kamera for å inspisere innholdet pga. at det vil kunne ta lang tid før oppvirvlingen av partikler legger seg (ingen vanngjennomstrømning som bedrer sikten). Infrarødt kamera er en mulighet. Det må sikres at utstyr benyttet på sjøbunnen blir rengjort helt for kvikksølv før disse flyttes over til ren sone på fartøyet, eller tas i bruk i operasjoner etter U-864 tiltaket. Evt. må utstyret kasseres iht. gjeldene regler #8: Materialtesting av stålplater fra kjølkasser 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet Under tokt 3b (jf. kapittel 3.1.7) ble det skåret løs et stykke av sideplaten. Denne sideplaten ble deretter testet i DNV GLs materiallaboratorie. Resultatet av testen kan si noe styrken til sideplatene og hvor harde disse vil være å kutte gjennom. Det må tas i betraktning at dette var en test av kun en del av kjølplatene, slik at styrken andre plasser kan være noe høyere/lavere. Pros. Funn / observasjon 4.3 Sideplaten er lite korrodert, slik at reduksjon i tykkelsen er minimal. Normalt utstyr for å kutte bløtt karbonstål. Største risikoer Ingen spesielle Utfordringer som må løses Ingen spesielle DNV GL Side 9

13 3.1.9 #9: Miljømål og akseptkriterier for tiltak på U-864 Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet Dokumentet beskriver de miljømål og akseptkriterier som er utarbeidet for håndteringen av U-864. Pros Funn / observasjon Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. Største risikoer Overvåkningsprogrammet fungerer ikke som planlagt Utfordringer som må løses Overvåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes #10 Use of divers to raise the mercury Kort beskrivelse av grunnlagsdokumentet Studien vurderer risikoen for at dykkere blir utsatt for kvikksølvforurensning dersom disse benyttes under en operasjon for heving av last fra U-864. Pros Funn / observasjon Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Største risikoer Dykkere blir utsatt for kvikksølvforurensning Utfordringer som må løses Ingen. ROVer kan benyttes i stedet for dykkere. 3.2 Relevans per prossessteg Forberedelser 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #1 Alt. 2/3: Arbeid på bunnen gir fare for utglidning av skråning Alt.2: Fare for at forberedelser til heving av last vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv, pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen #2 Alt.4A/4B: Behov for stabiliserende tiltak i skråningen før tiltaket startes. #3 Vraket er tømt for olje. Det ingen indikasjoner på at det er mer ballast igjen i tankene. Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. For- og akterseksjon, samt vrakdelene som ligger spredt rundt vrakene, utgjør hele vraket av U-864. Det er ingen andre vrakdeler på andre lokasjoner. Sterk korrosjon har medført utlekking av dieselolje fra bunkerstankene over mange år og at dette ble først detektert under oljetømmingsoperasjonen. #5 U-534: Profilskroget hadde en tykkelse på 5-6 mm. Stagene mellom profilog trykkskroget var svært korrodert, og flere av disse var løsnet helt. #6 1: Grave en grøft for å fremprovosere at vrakdelene ruller over på ønsket side. 2: Stabilisere forseksjon og fylle dette med vann (drenere luftlommer) for å stabilisere vraket 2: Plassere en løfteramme m/vinsjer over hver vrakseksjon 2: Feste løfteankre til trykkskroget og koble wire fra disse til vinsjene 3: Feste løfteballonger til skroget og fylle disse med luft for å stabilisere Redusere faren for utglidning av sedimenter. Det kan bli behov for å sikre eller fjerne profilskroget dersom arbeid skal skje under ubåten. Skal dykkere benyttes, må profilskroget sikres godt eller fjernes. Redusere oppvirvling av forurensede sedimenter under arbeidet, spesielt under steg 1 og 2. Sikre vraket slik at ukontrollerte bevegelser ikke skjer Ved bruk av løfteramme må det påses at denne står stabilt DNV GL Side 10

14 vraket 3: Fjerne sedimenter langs sidene av vrakdelene. Mudring med vannjet må brukes der sedimentene er harde. 3: Rotere vraket ved å fylle mer luft i løfteballongene. 4: Plassere plattformer (jig) på hver side av vraket som ROVen kan jobbe ut fra. 4/5: Feste ankre til skroget, og forbinde disse til en hydraulisk vinsj. Vinsjen er festet til fjell eller sugeankre. Dette gjøres på begge sider av vraket for å kontrollere bevegelsene. 5: Fjerne vrakdeler rundt vraket deretter sikre vraket med wire. #7 Graving / mudring er svært tidkrevende pga. mye stein og vrakdeler i massene og harde sedimenter. Arbeidet virvler opp store mengder forurensede sedimenter. Seks kvikksølvflasker ble funnet begravet i sedimentene, og alle gjennomkorrodert og tomme. Under arbeid på sjøbunnen, spesielt graving, så reduseres sikten betraktelig pga. oppvirvling av sedimenter. Operasjonen måtte ofte vente for at sikten skulle bedres. Rent kvikksølv ble observert i sedimentene, og ble sugd inn i mudringsutstyret. Dette var vanskelig å unngå. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Oppsummering Vrakdeler og store steiner nær vraket bør fjernes Sikre at wire som strammes langs vraket ikke kan kuttes på skarpe kanter på profilskroget, og sikre at ukontrollerte bevegelser ikke skjer ved at wire plutselig skjærer gjennom eller bøyer profilskroget. Det må sikres tilstrekkelig løftekapasitet i hvert festepunkt for ankre. Miljøovervåkningsprogr ammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Ikke å benytte dykkere Tiltak for å redusere sedimentutglidning må utføres ved forseksjonen, samt stabil grunn for evt. tunge konstruksjoner på sjøbunn. Dette gjøres best ved å legge en støttefylling nederst i dalen. Konstruksjoner bør tilstrebes å plasseres på denne. Store vrakdeler og steiner må flyttes fra området rundt vraket for å sikre tilkomst og god tilgjengelig for utstyret. Løsningen må så langt det lar seg gjøre medføre minimal oppvirvling av forurensede sedimenter. Det er viktig å kunne kontrollere bevegelsene om vraket rulles. Pga. lavt tyngdepunkt vil kjølen ikke la seg heve med mindre større krefter benyttes, og at nødvendig mengde sedimenter er fjernet. Kreftene på wire fra skroget bør derfor ha en kraftkomponent opp i vertikalretningen, for å motvirke dette. På grunn av profilskrogets dårlige forfatning må wire festes til trykkskroget samt at wire må ligge langs trykkskroget når disse skal strammes. Dette for å unngå brå bevegelser om profilskroget gir etter når wire strammes. Løftekapasiteten i hvert anker må beregnes, og testes for hvert løftepunkt. Et sanntids miljøovervåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen Skaffe tilgang til kjøl 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #1 Alt.2: Arbeid på bunnen gir fare for utglidning av skråning. Alt.2: Fare for at fritt kvikksølv renner ut, sedimenter eller kvikksølvbeholdere faller ut av skroget under løfting. Alt.2: Fare for at forberedelser til heving vil resultere i betydelig spredning av kvikksølv, pga. nødvendig arbeid på og i havbunnen. Alt.2: Risiko for detonasjon av sprenglegemer. Alt.3: Skaffe tilgang til kjøl vil medføre mudring og rotasjon av vraket, som er forventet å gi medføre betydelig spredning av forurensede sedimenter i vannmassene, og utover tiltaksområdet. Redusere faren for utglidning av sedimenter. Redusere oppvirvling av sedimenter under arbeidet på vraket. Sikre en effektiv metodikk for fjerning av sedimenter. DNV GL Side 11

15 #2 Alt.2:Hevingsoperasjon gir tilkomst til kjøl med mindre mudret masse enn Alt. 3. Alt.3/4B: Krever mudring i de mest forurensede massene for å gi tilkomst til kjølen, minimum på den ene siden av kjølen. Dette forventes å gi betydelig oppvirvling av sedimenter og som kan medføre spredning utover tiltaksområdet. Alt.3: Dersom tilkomst til kjøl oppnås ved å løfte opp seksjonene, vil anslått mengde som må mudres bli redusert. #3 Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. Plater falt av når skroget ble børstet rent for marin groe forut innsetting av ventiler. #4 Tykkelsen på stålplatene i trykkskroget er stedvis redusert pga. korrosjon. Utover dette oppfører stålet seg som forventet for denne ståltypen, men har noe lavere bruddstyrke i sveisen enn basematerialet. Dette må tas hensyn til ved kapasitetsberegninger. #5 U-534: Kjølens sveiser var i god stand U-534: Trykkskroget med avstivere var noe korrodert #6 1/3/4/5: Om ikke vrakene ruller tilstrekkelig over på siden, grave/mudre mer for å gjøre kjølen tilgjengelig. 2: Løfte vrakdelene med vinsjene. Fylle løfteballonger på forseksjon for å redusere vekten på skråningen. 2: Rulle ut plast el. under vrakdelene som kan samle evt. fritt kvikksølv som renner ut av kjølkassene. 4: Fjerning av forurensede sedimenter kan gjøres ved bruk av fryseteknikk. 4/5: Trekke vraket over på siden ved bruk av vinsjene. #7 Graving / mudring er svært tidkrevende pga. mye stein og vrakdeler i massene og harde sedimenter. Arbeidet virvler opp store mengder forurensede sedimenter. Seks kvikksølvflasker ble funnet begravet i sedimentene, og alle gjennomkorrodert og tomme. Under arbeid på sjøbunnen, spesielt graving, så reduseres sikten betraktelig pga. oppvirvling av sedimenter. Operasjonen måtte ofte vente for at sikten skulle bedres. Rent kvikksølv ble observert i sedimentene, og ble sugd inn i mudringsutstyret. Dette var vanskelig å unngå. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Oppsummering Dersom skroget rulles over på siden vil profilskroget bli knust, men det er usikkert om dette også vil skje med kjølkassen. Dette må det tas hensyn til ved utvikling av løsning for å få tilgang til kjølkassene. Det må gjøres tiltak for å redusere muligheten for at kjølen løsner fra skroget under en rulleeller løfteoperasjon. Vraket må kunne rulles tilbake over på motsatt side for å gi tilgang til den andre siden av kjølen dersom tilgang gjennom bunn- eller senterplater ikke er mulig. Ved beregning av antall løftepunkter i skrog må resultatene fra materialtesten legges til grunn, samt en tilstrekkelig stor sikkerhetsmargin for å ta høyde for usikkerheten i reststyrken i trykkskroget. Miljøovervåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Ikke å benytte dykkere Ved graving/mudring må tilstrekkelig mengde av masser fjernes slik at gravehelningen er så lav at sedimenter ikke glir ned i gropen. Løsningen må, så langt det lar seg gjøre, medføre minimal oppvirvling av forurensede sedimenter. Samle opp kvikksølvforurensning under vraket ved bruk av en duk el. Det bør gjøres tiltak for å redusere sugekreftene mellom kjølkassen og sedimentene, slik at løft/rulle skjer enklest mulig og reduserer sannsynligheten for at kjølkassen løsner. Resultater fra materialtest av trykkskroget må legges til grunn for beregning av antall løftepunkter, og med tilstrekkelig sikkerhetsmargin for å ivareta usikkerhet. Løsningen må være slik at vraket skal kunne rulles til begge sider slik at kjølkassene kan gjøres tilgjengelige på begge sider. Ved å løfte vraket reduseres mengden sedimenter som å fjernes, og samtidig faren for spredning utover tiltaksområdet. Det gir også tilgang til begge sider av kjølen i samme operasjon, og reduserer faren for at kjølen knuses ved rulling. Løfteballonger kan benyttes for å redusere kraften mot sjøbunnen og/eller i konstruksjoner, men sideveis kraftkomponent som skyldes havstrøm må tas hensyn til i beregningene. Et sanntids overvåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen. DNV GL Side 12

16 3.2.3 Åpne kjøl 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #3 Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. Plater falt av når skroget ble børstet rent for marin groe forut innsetting av ventiler. #5 U-859: Sideplatene på kjølen ble tatt vekk for å få tilgang til kvikksølvflaskene i kjølen. U-534: Bunn- og sider på kjølkassen (ikke dekkplatene) var ca mm tykke. Vertikale Innerplater var 11,5 mm tykke Størrelsen på kjølkassene ble målt, ca: 680x600x580mm (bxdxh) Undersiden av trykkskroget var 18.3mm tykk #6 1/5: Åpne kjølkassene ved å fjerne skruene til sideplatene eller kutte hull. 1/5: Tilgang til motsatt side av kjølkassen gjøres ved å skjære gjennom senterplaten. 2/5: Kutte et hull i platene for å kunne suge ut evt. flytende kvikksølv, forurensede sedimenter og inspisere kammeret 2: Kutte skruene til sideplatene og deretter fjerne platene. Dette gjøres på begge sider av kjølkassen. 3: En arbeidsrigg m/ kutteutstyr plasseres langs vraket. 3/4: Kutt hull i sideplater og senterplater eller bunnplate for å få tilgang til kvikksølvflaskene i begge kjølkamre (forutsetter at vrakseksjonene kan rulles over på en av sidene) 5: Dersom kjølens styrke er vesentlig redusert etter kutting og fjerning av kvikksølvflasker så kan denne fylles med epoxy eller sementbasert mørtel (growting). #7 Kutting av sideplatene var tidkrevende, men to kjølkasser (to akterste kjølkamre på akterseksjon, styrbord side) ble åpnet. Disse var tomme. Under kutting så reduseres sikten inne i kjølkassene betydelig pga. oppvirvling av partikler inne kassene. #8 Sideplaten er lite korrodert, slik at reduksjon i tykkelsen er minimal. Normalt utstyr for å kutte bløtt karbonstål. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Oppsummering Sveiser i formskroget for tankene er i dårlig forfatning. Forsøke å fjerne skruer på sideplatene og ta platene av hele. Benytte en arbeidsrigg Ved bruk av inspeksjonshull i kjølkassene kan det være behov for annet utstyr enn optisk kamera for å inspisere innholdet pga. at det vil kunne ta lang tid før oppvirvlingen av partikler legger seg (ingen vanngjennomstrømning som bedrer sikten). Miljøovervåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Ikke å benytte dykkere Løsningen må så langt det lar seg gjøre redusere oppvirvling av forurensede sedimenter. Dette kan gjøres ved å ha en arbeidsrigg langs vraket som en ROV el. kan monteres til og arbeide ut fra. Dette reduserer bruk av en «svømmende» ROV med trustere eller utstyr som står på bunnen og som må flyttes på underveis i operasjonen. Løsningen bør søkes å fjerne skruer på sideplatene og ta platene av hele. Det vil være tidsbesparende. Dersom inspeksjonshull benyttes for å kontrollere innholdet, bør det vurderes om utstyr som kan se i dårlig sikt kan benyttes (IR-kamera el.). Dersom flere kjølkasser, bak samme dekkplate, er tomme eller inneholder ballast, trengs ikke denne dekkplaten å fjernes. Et sanntids overvåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen. DNV GL Side 13

17 3.2.4 Ta ut Hg-flasker 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #3 Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. Plater falt av når skroget ble børstet rent for marin groe forut innsetting av ventiler. #5 U-859: Minst tre ulike typer kvikksølvflasker ble funnet. U-859: Kjølkassene var i stor grad fylt med sedimenter, som var kommet inn gjennom åpninger. U-859: Kvikksølvflaskene var «grodd sammen» pga. korrosjon. U-859: Vekten av hver flaske m/ innhold var 37,5 kg. U-859: Innholdet i kjølkamrene var: 1) Kvikksølvflasker, 2) Bly (ballast), 3) eller de var tomme. Det er også en mulighet for at det var en kombinasjon av kvikksølvflasker og ballast i ett kjølkammer. #6 1/2/4/5: Bruke «suction pad» for å ta tak i kvikksølvflaskene, evt. et annet spesialtilpasset utstyr for å kunne ta tak i flere flasker om disse er korrodert sammen. 1: Bruke en «suction pump» for å suge opp evt. flytende kvikksølv. 3: Bruke dykkere for å hente ut kvikksølvflasker 4: Plassere et brett under kjølkassene for å samle opp evt. rent kvikksølv som renner ut. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Det kan bli behov for å sikre profilskroget dersom utstyr skal brukes under dette. Skal dykkere benyttes, må profilskroget sikres godt. Kvikksølvflaskene kan være korrodert sammen, noe som gjør det krevende å få disse ut. Enten pga. høy vekt og lite plass tilgjengelig for å få de ut av kjølen, eller ved at flasker punkteres dersom det forsøkes å ta flaskene fra hverandre. Spesialtilpasset utstyr med god kontroll med kraftoverføring til flaskene vil være nødvendig. Miljøovervåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Ikke å benytte dykkere Oppsummering Løsningen må være fleksibel mht. hvilket utstyr som skal benyttes for å fjerne kvikksølvflaskene og evt. flytende kvikksølv. Sveiser i formskroget er i svært dårlig forfatning, derfor kan det være behov for å sikre dette. Spesielt dersom dykkere benyttes. Et sanntids overvåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen. DNV GL Side 14

18 3.2.5 Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #1 De som jobber med håndtering av kvikksølvflaskene (transport og deponering) vil kunne eksponeres for kvikksølvdamp. #5 U-859: Minst tre typer kvikksølvflasker ble funnet. U-859: Kjølkassene var i stor grad fylt med sedimenter, som var kommet inn gjennom åpningene. U-859: Kvikksølvflaskene var festet til hverandre pga. korrosjon. U-859: Vekten av hver flaske med innhold var 37,5 kg. U-859: Innholdet i kjølkamrene var: 1) Kvikksølvflasker, 2) Bly (ballast), 3) eller de var tomme. Det er også en mulighet for at det var en kombinasjon av kvikksølvflasker og ballast i ett kjølkammer. #6 1/2/3/4/5: Samle kvikksølvflaskene i en container («offshore basket») som så blir hevet til overflaten. 3/5: Beholderen med kvikksølv blir ikke åpnet på dekk, men transportert direkte til depot. #7 Selv om gravemaskinen var forsøkt rengjort om bord i «skitten sone», rant det flytende kvikksølv fra denne etter at den var flyttet til «ren sone» på dekk. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Oppsummering Redusere faren for personell under håndtering av kvikksølv etter at dette er hentet opp. Miljøovervåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Utstyr eller dykkere som er i kontakt med sjøbunnen må forventes å bli forurenset av kvikksølv. Derfor må nødvendig rengjøring av utstyr gjennomføres. Metningsdykk i denne type forurensede miljøer frarådes. Kvikksølvet bør mellomlagres på sjøbunnen i egnet container/beholder og tas opp når det skal transporteres direkte til deponi. Unngå å bruke metningsdykkere, da det vanskelig kan sikres at dykkerdrakt og -utstyr ikke er forurenset av kvikksølv når de går inn i dykkerklokken. Et sanntids overvåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen. DNV GL Side 15

19 3.2.6 Stabilisere vraket før tildekking 4.1. Forberedelser 4.2. Etabl. tilgang til kjøl 4.3. Åpne kjøl 4.4. Ta ut Hg-flasker 4.5. Ta Hg-flasker opp til mellomlager 4.6. Stabilisere vraket før tildekking Studie Funn / observasjon Tiltak #3 Sveiser i formskroget for tankene er i svært dårlig forfatning/tilstand. Plater falt av når skroget ble børstet rent for marin groe forut for innsetting av ventiler for ventilering/tømming av olje. #4 Tykkelsen på stålplatene i trykkskroget er stedvis redusert pga. korrosjon. Utover dette oppfører stålet seg som forventet for denne ståltypen, men har noe lavere bruddstyrke i sveisen enn basematerialet. Dette må tas hensyn til ved kapasitetsberegninger. #5 2: Senke vraket ned på sedimentene og fjerne løfterammen. Sugeankrene blir værende på sjøbunn. 3: Fjerne løfteballonger 4/5: Fjerne vinsjer, men wire og ankre blir værende på sjøbunn. #7 Rengjøring av utstyr (som har vært på sjøbunnen) for kvikksølv var svært tidkrevende og komplisert. #9 Under hele operasjonen skal det pågå en miljøovervåkning. Dersom spredning av forurensede sedimenter overstiger fastsatte akseptkriterier skal alle operasjoner stanses. Årsak til spredning skal kartlegges og forbedringer finnes før operasjonen starter opp igjen. #10 Det frarådes å bruke dykkere under en operasjon for heving av last Ved beregning av antall løftepunkter i skrog må resultatene fra materialtesten legges til grunn, samt en tilstrekkelig stor sikkerhetsmargin for å ta høyde for usikkerheten i materialstyrken. Det må sikres at utstyr benyttet på sjøbunnen blir rengjort helt før disse flyttes over til ren sone på fartøyet, eller tas i bruk i operasjoner etter U-864 tiltaket. Evt. må utstyret kasseres iht. gjeldene regler. Ved arbeid under vraket er det behov for å sikre at deler av formskroget, evt. andre deler av vraket, ikke faller ned og ødelegger utstyr. Dette er spesielt viktig dersom dykkere skal brukes i arbeid på kjølkassene. Miljøovervåkningsprogrammet må være robust og være godt testet før operasjonen iverksettes. Ikke å benytte dykkere Oppsummering Det må rettes stor oppmerksomhet på rengjøring av utstyr som har vært i kontakt med de forurensede sedimentene. Vurdere å la utstyr som ikke må gjenbrukes stå igjen på sjøbunn. Vraket må etterlates i en stabil posisjon, og helst på en måte som reduserer høyden på overdekningen med steinmasser (redusere det totale volumet). Et sanntids overvåkningsprogram må være operativt under hele operasjonen. DNV GL Side 16