Inspirasjon og innovasjon

Transkript

1 Kursmagasin 2014

2 Inspirasjon og innovasjon En fundraiser knytter sammen mennesker som vil hjelpe, med mennesker som trenger hjelp. Norske fundraisere har bakgrunn fra mange ulike fagfelt. Vi er ofte godt skolert og har lang erfaring. Men vi har ingen formell, norsk utdannelse innen fundraising. For den finnes ikke. Enda. Svein Åge Johanson Daglig leder Dette vil ProFundo, sammen med Norges innsamlingsråd, gjøre noe med. Aller først starter vi med et kursprogram for norske fundraisere det første i sitt slag. Programmet finner du i dette kursmagasinet. Jeg håper du vil benytte deg av tilbudet og få nye ideer og større forståelse for faget vårt. I ordet fundraising er det to i-er. Målet for kursene våre er at du i etterkant skal assosiere i-ene med inspirasjon og innovasjon. Vi sees på kurs i 2014! Fundrai ProFundos rådgivere profess Asbjørn Andås Kristin Hvideberg Tobiassen Martin Beckmann Malene Fregil Juul-Hansen Han er verdens første og eneste professor i fundraising. Adrian Sargeant mener bransjen må satse mer på kunnskap. Reidun Hopen Aurebekk Øyvind Akselsen Sandra Mari Hoem Seppola Stephen Pidgeon - Innen fundraising trenger man tilsynelatende ingen form for fagkunnskap for å få jobb. «Bare du brenner for saken, kommer du til å klare deg fint», sies det. Men all erfaring viser at du ikke kommer til å klare deg fint uten kunnskap. Du kommer tvert imot til å gjøre alle de store feilene som alle andre har gjort før deg, sier Sargeant. ProFundo kursmagasin 2014 Utgiver: ProFundo. Ansvarlig redaktør: Asbjørn Andås. Prosjektledelse og tekst: Janse Kommunikasjon. Foto: Janse Kommunikasjon, Skjalg Bøhmer Vold, Alien MMA Ltd, Strømmestiftelsen, ProFundo. Design: Tress design. Trykk: 07 Sør. Telefon post@profundo.no Engelskmannen nevnes i alle sammenhenger som en av de mest innflytelsesrike personene innen internasjonal fundraising. De siste 20 årene har Sargeant forsket på frivillige organisasjoners markedsføring og innsamlingsarbeid. Han har for tiden et professorat ved universitetet i Indiana i

3 - Fundraising er en ung profesjon som fortsatt har behov for mer læring og forskning, sier Adrian Sargeant, verdens eneste professor i fundraising. singoren USA, ved siden av en stilling ved universitetet i Plymouth i England. - Fundraising er en ung profesjon som fortsatt har behov for mer forskning. I Europa er vi imidlertid ganske enige om en akademisk kunnskapsbase for fundraisere, et pensum som alle bør eksponeres for. Vi er også kommet langt i forhold til å definere beste praksis, sier Sargeant. 49-åringen jobbet som markedsfører i en del år før han i 1992 solgte huset og satset alt på en akademisk karriere. På handelshøyskolen gikk han løs på et prosjekt ingen andre ville ha: En analyse av Young Women s Christian Association (KFUK på norsk) i England, som slet med synkende medlemstall. Sargeant fant en naturlig årsak til nedgangen: Gjennomsnittsalderen blant «de unge kvinnene» var 73 år! - Jeg ble hektet av prosjektet og fant min bransje. Som akademiker har jeg lyst til å gjøre en forskjell. Jeg så at fundraising var en bransje der jeg kunne utrette mye, sier Sargeant. PÅ OPPDRAG FOR PROFUNDO Sargeant har arbeidet en del i Norge. For ProFundo har han utarbeidet en rapport om hva som karakteriserer de beste norske fundraiserne. Rapporten presenteres i slutten av mars på ProFundos masterclass i massive fundraising. En tilsvarende britisk undersøkelse viser at de beste fundraising-organisasjonene har en sterk leder som brenner for saken, gode strukturer og en kultur preget av læring og belønning. - Jeg er i ferd med å fullføre intervjuene i Norge. Det blir spennende å se om det er forskjeller på britiske og norske organisasjoner, sier Sargeant hemmelighetsfullt. MER I EUROPA Han er i ferd med å si fra seg professoratet i USA, slik at han kan jobbe mer i Europa. Sargeant er allerede involvert i flere europeiske, frivillige organisasjoner for å heve kompetansenivået deres. - Jeg brenner veldig for høyere utdannelse innen fundraising og vil bidra til å opprette utdanningsløp ulike steder i Europa. Vi trenger å utvikle spisskompetansen i mange land, sier Sargeant. Han tror det frivillige arbeidet blir stadig viktigere. - I fremtiden vil myndighetene forvente mer av frivillige organisasjoner. Derfor er det helt nødvendig å øke ferdighetene. Vi trenger en mer formalisert utdanning for å ta fundraising til et nytt nivå, sier Adrian Sargeant. Side 3

4 Digital suksess i regnskogen Regnskogfondet har tredoblet antallet regnskogvoktere de siste årene, uten å sende ut en eneste papir-dm. Regnskogfondet Norge Europas ledende organisasjon innen regnskogbevaring. Grunnlagt i 1989 etter at musikeren Sting og indianeren Raoni satte søkelys på nedbyggingen av regnskogen. Del av nettverket Rainforest Foundation International, med søsterorganisasjoner i USA og Storbritannia. Finansieres av statlige midler, private givere og sponsorer. - Vi har en strategi om å være papirløse. Derfor satser vi knallhardt på digitale kanaler. Det har gitt resultater, sier Anne Kristin Ulleberg, leder for markedsavdelingen i Regnskogfondet. Du har sikkert sett bannerannonsene med den søte, lille orangutangbabyen og teksten «Redd hjemmet mitt». Annonsen har vært godt synlig i både region- og riksavisene, inkludert VG og Dagbladet. Et klikk på orangutangen leder deg til en side der du kan registrere deg som ny regnskogvokter og elektronisk signere avtalegiro. - Mange klikker på annonsen. Hver morgen logger jeg på databasen vår for å sjekke det nye antallet regnskogvoktere. Hver nye vokter er en stor opptur, sier Ulleberg. De siste årene har hun og Regnskogfondet hatt mange oppturer. I 2008 var det færre enn 2000 regnskogvoktere i Norge. Nå har tallet passert De fleste nye giverne er rekruttert digitalt, andre via gatesalg og foredrag. Ingen via papir-dm, sier Ulleberg. LETER ETTER DIGITALE SVAR Kampen for regnskogen utspiller seg i stadig mindre grad i de gamle, analoge - Målet om å bli papirløse tvinger oss til å finne gode kanalene. Regnskogfondet har en spisset digital strategi og lykkes på et område der andre fortsatt strever. - Målet om å bli papirløse tvinger oss kanskje til å finne gode løsninger på nett raskere enn andre, sier Ulleberg. Hun har ingen enkel oppskrift på digital suksess. - Det handler mye om å være nysgjerrig og ha lyst til å lære. Vi prøver, måler og endrer kontinuerlig. Vi finner ingen fasit, men un-

5 løsninger på nett raskere enn andre, sier Anne Kristin Ulleberg, leder for markedsavdelingen i Regnskogfondet. dres ofte: Hvorfor er responsen i Dagbladet dårlig nå, etter å ha vært bra lenge? Bør vi satse mer på VG? Er det tidspunktet, budskapet eller kanalen som forklarer et godt eller dårlig resultat? Vi leter hele tiden etter svar, sier Ulleberg. INGEN KONGEEFFEKT Regnskogfondet fikk mye oppmerksomhet i 2013 da det ble kjent at Kong Harald i flere dager hadde bodd hos indianere i regnskogen i Brasil. Og igjen da lederen for Yanomami-indianerne kom til Norge og Slottet noen måneder senere. I Regnskogfondet, som var med på turen, var markedsavdelingen forberedt på et rush av nye regnskogvoktere. Men kongeeffekten uteble. - Våre budskap for regnskogen handler om folk, klima og dyr, men ingenting gir oss flere nye givere enn historier om dyr, sier Ulleberg. FREMTIDEN ER MOBIL En digital strategi består av mer enn web, spesielt når nettsider i stadig større grad leses via mobiltelefonen. - Vi har forsøkt oss på noen SMS-kampanjer, uten helt å lykkes. Men vi skal definitivt jobbe mye med innhold og kampanjer for mobiltelefon fremover. Det er i den retningen markedet går, sier Ulleberg. Side 5

6 Kirkens Bymisjon henter SMS-millioner Kirkens Bymisjon har SMS-givere. Det er mar Over fire millioner kroner har Kirkens Bymisjon så langt i år fått fra givere som har sendt en tekstmelding. - SMS er blitt en viktig kanal for oss. Det handler om å gjøre det enkelt å gi: Teknologisk, ved at giveren kan sende en tekstmelding, men også økonomisk, ved å spørre om bare 80 kroner. Å satse på lavt beløp, men høyt volum, har gitt oss suksess, sier markedssjef Hans Jacob Torkildsen. Kirkens Bymisjon er kommet langt når det gjelder å ta i bruk SMS som en kanal for å hente penger til arbeidet. SMS-inntektene utgjør nå en viktig del av bymisjonens totale inntekter fra private givere. - I 2013 hadde vi givere på SMS. De er fra 25 til 65 år gamle og i gjennomsnitt vesentlig yngre enn givere i andre kanaler. Vi arbeider nå med å konvertere givere som har gitt enkeltbeløp via SMS, til å bli faste givere via SMS. Vi har allerede noen tusen på en abonnementsløsning der de gir 40 kroner hver måned, sier Torkildsen. Han ser også på muligheter til å utfordre SMS-giverne til å øke beløpet, enten på SMS eller via andre betalingskanaler. SMS + FACEBOOK Kirkens Bymisjon bruker sosiale medier, spesielt Facebook, for å forsterke SMSkampanjene. - Kanalene spiller godt sammen. Vi kan for eksempel legge ut et bilde med SMSbudskap på Facebook og oppleve at det deles ganger, sier markedskonsulent Michael Hansen. - Budskapet i sosiale medier har samme karakteristika som budskapet på SMS.

7 kedssjef Hans Jacob Torkildsen (t.v.) og markedskonsulent Michael Hansen godt fornøyd med. Det må være kort og fengende. Ikke for pågående, men likevel tydelig, sier Torkildsen. Fortsatt eksperimenterer Kirkens Bymisjon en del for å finne riktig form, budskap og tidspunkt for oppdateringer og utsendelser. - Vi må treffe folk når de er mottakelige. Forskjellig type innhold krever forskjellig grad av involvering. Derfor legger vi ikke ut et handlingsbudskap på tider av døgnet der vi tror at mottakeren er opptatt med andre ting, for eksempel å lage middag. Ofte legger vi ut noe tidlig om kvelden. Da er mange på nett og budskapet har tid til å spre seg viralt før sengetid, sier Hansen. UMIDDELBAR RESPONS Kirkens Bymisjon synes det er spennende å arbeide med digitale kanaler, også fordi man øyeblikkelig ser hvordan det går. - Mens responsen på et julebrev knapt kan måles før julen ringes inn, kan responsen på en jul måles umiddelbart og eventuelle justeringer gjøres kjapt, sier Hansen. Kirkens Bymisjon Et nettverk av 11 diakonale stiftelser og driver arbeid i 17 norske byer. Startet sitt arbeid i Kristiania i fast ansatte i hel- og deltidsstillinger frivillige medarbeidere på faste avtaler givere. Side 7

8 Kursprogram 2014 Kick-off 2014 Alan Clayton starter året med en utfordring: Think even bigger in Alan forteller hva slags organisasjoner som samler inn mest penger, hvorfor bare noen opplever sterk vekst og hvor stort du bør tenke på vegne av din organisasjon. Kom og start fundraisingåret 2014 med ny energi! Kursholder: Alan Clayton Tid: 20. januar kl Sted: Regnskogfondet, Oslo Grunnkurs i fundraising Innføringskurs i fundraising for deg som har ingen eller begrenset erfaring innen fundraising. Her lærer du det grunnleggende som alle suksessrike fundraisere baserer seg på, blant annet: Hvorfor folk gir, hvorfor de bør gi til din organisasjon, bransjenormer, etiske dilemmaer, testamentariske gaver og din rolle som fundraiser i organisasjonen. Kursholdere: Stephen Pidgeon, Kristin Hvideberg Tobiassen, Malene Fregil Juul-Hansen Tid: februar Sted: Norges Blindeforbunds syn- og mestringssenter, Akershus 1-on-1 med Pidgeon Stephen Pidgeon gjester Norge flere ganger i året for å bistå norske organisasjoner. I 2014 er Pidgeon i Norge på disse tidspunktene: februar april juni september november Ta kontakt om du ønsker å booke Pidgeon på en av disse datoene. Massive Fundraising: The Masterclass Årets ProFundo-kurs i Skottland. Vi reiser til Loch Ness for å lære av de beste. Hva kjennetegner norske organisasjoner som har ekstrem vekst i inntekter og antall givere? For første gang presenteres funnene i den norske undersøkelsen som fundraisingprofessor Adrian Sargeant har gjennomført for ProFundo. Kursholdere: Alan Clayton, Ken Burnett Tid: mars Sted: Loch Ness, Skottland Fundraising proposition i praksis Stephen Pidgeon viser hvordan du kan ta en fundraising proposition et steg videre, og hvordan ulike propositions kan omsettes til faktiske appeller og kampanjer. Seminaret er utviklet for organisasjoner som har allerede har utviklet en fundraising proposition, men det er også for deg som lurer på hva propositionbasert fundraising kan tilføre fundraisingarbeidet. Kursholdere: Stephen Pidgeon, Øyvind Akselsen Tid: 9. april, kl Sted: Kirkens Bymisjon, Oslo Digitale muligheter. Ny teknologi og nye løsninger for fundraisere Brukervennlige nettløsninger gir større inntekter. Det vet blant annet Kreftforeningen, som har en kraftig økning i nye medlemmer og inntekter via nett etter å ha arbeidet med interaksjonsdesign og online fundraising. Lær hvordan giverne kan gi med et klikk, hvor god din nettside er og hvilke digitale muligheter du har får å nå nye målgrupper. For mer informasjon og påmelding: Kursholdere: Ida Aalen, Morten Bergset, Frank Martin Olsen Tid: 29. april, kl Sted: Bellona, Oslo

9 Skillshare Endelig en skillshare i Norge. ProFundo inviterer til den sørlandske skjærgården der mange av Norges fremste fundraisere vil dele sine erfaringer. Målet er å heve kompetansenivået på norske fundraisere ved å lære av hverandre. Skillshare vil bestå av innlegg fra fundraisere som har gjort interessante observasjoner og erfaringer det siste året, som de vil dele med oss andre. Skillshare arrangeres på Verftet i Ny-Hellesund, utenfor Kristiansand, der Bølgen & Moi styrer kjøkkenet. Vi lover at du drar hjem med kofferten full av inspirasjon. Gjesteforedrag: Stephen Pidgeon Tid: juni Sted: Ny-Hellesund, Kristiansand Fundraisingkonferansen Også i år er ProFundo med i komiteen for Fundraisingkonferansen. Vi ser fram til en dag med interessante og lærerike foredrag fra noen av de beste i bransjen. Merk deg datoen for Norges største fundraisingevent: 4. september. Giverreisen Hvordan kan du pleie og utvikle giverne slik at de engasjerer seg mer i arbeidet ditt? Mer engasjerte givere er lojale og dedikerte støttespillere. Stephen Pidgeon gir deg nye ideer som bringer giverne tettere på organisasjonen og derfor binder dem sterkere til deg. Pidgeon ser på relasjonsbygging over tid og hvordan du kan få de beste giverne til å føle seg særlig verdsatt. Fundraising CPD Fundraising CPD (continuing professional development) er et verktøy for å sikre kontinuerlig faglig utvikling blant menneskene i din organisasjon. Enkelte profesjoner har minstekrav til antall CDP-timer per år. ProFundo ønsker med 2014-kursene å bidra til å løfte norsk fundraising til nye høyder. Hvordan bruke frivillige i fundraising? Fundraising kan være så givende at mennesker vil be om lov til å jobbe ubetalt for organisasjonen. Lær mer om hvordan du kan integrere fundraising i organisasjonens aktiviteter, hvordan du bygger et fundraisende fellesskap og hvordan du støtter opp om frivillige krefter som melder seg til tjeneste. Pre-conference masterclass Dagen før fundraisingkonferansen arrangerer ProFundo en masterclass med Adrian Sargeant. Fundraisingprofessoren vil gi oss ny innsikt basert på forskning i og utenfor Norge. Her får du god tid til å lære av og snakke med en av verdens mest innflytelsesrike personer innen fundraising. Kursholder: Adrian Sargeant Tid: 3. september, kl Sted: DNB, Oslo Kursholder: Stephen Pidgeon Tid: 17. september kl Sted: Laget, Oslo Online fundraising Inntektene vokser på Internett. Hvordan kan du bruke nettet og sosiale medier for å rekruttere nye givere og samle inn penger? likes på Facebook betyr ikke nødvendigvis større inntekter. Lær hvordan du kan konvertere likes til penger, og hvordan du skal bruke nettsiden din aktivt og riktig for å styrke fundraisingsarbeidet. Kursholdere: Stephen Pidgeon, Malene Fregil Juul-Hansen Tid: 26. november, kl Sted: Foreningen for hjertesyke barn, Oslo Norsk utdanning innen fundraising Fundraisingprofessor Adrian Sargeant er engasjert for å etablere en norsk fundraisingutdanning. Norges innsamlingsråd er, sammen med ProFundo, blant initiativtakerne. Planlagt oppstart er høsten Kursholder: Asbjørn Andås Tid: 29. oktober, kl Sted: Norges Handikapforbund, Oslo Forbehold om enkelte endringer. Nærmere informasjon kommer i ProFundos nyhetsbrev og i våre sosiale kanaler. Side 9

10 Fem sannheter om fundraising Stephen Pidgeons fem sannheter om fundraising er blitt en kilde til suksess for frivillige organisasjoner i mange land. Dette er enkle huskeregler som mange finner det vanskelig å etterleve. Men de som følger dem, lykkes alltid, sier Pidgeon. Sannhetene er et resultat av 30 års arbeid for noen av verdens største organisasjoner. Pidgeon er i dag en av de fremste inspiratorene og foredragholderne innen fundraising. Flere ganger i året er han i Norge i regi av ProFundo. 1 Mennesker gir til mennesker Giverne vil gi penger til en person, ikke til en organisasjon. Mange glemmer dette. De sier «gi oss penger» eller «støtt vår årlige aksjon». Men ingen gir penger til organisasjoner. Mennesker vil hjelpe mennesker. Derfor må du alltid synliggjøre de som vil nyte godt av gaven. 2 til et eller to mennesker, ikke mange Selv når store kriser inntreffer, må vi fokusere på enkeltmennesker eller familier. Kampanjer av typen « mennesker i Syria trenger din hjelp» fungerer dårlig. Giveren føler seg maktesløs, hun eller han kan ikke hjelpe så mange. Bruk et menneske eller en familie som eksempel, og be giverne hjelpe disse og andre som er i samme situasjon. 4 Du er mye viktigere enn vi eller jeg Fundraiserens favorittpronomen er du! Fortell giverne hva de utretter, ikke hva organisasjonen utretter. Husk at organisasjonen ikke hadde eksistert uten giverne! Mange går i denne fellen. De forteller giveren: «Vi endrer livet til et barn». «Vi redder neshornet». Vi er ikke viktig du er viktig! Fortell giveren: «Du endrer livet til et barn». «Du redder neshornet». 5 Folk gir til det som er nært Folk er opptatt av det nære enten geografisk eller emosjonelt. Bor du i Kristiansand, støtter du Bymisjonen i Kristiansand. Har du mistet din mor som følge av kreft, gir du gjerne penger til kreftforskning. Kanskje er du også opptatt en spesiell type kreft, mer enn «kreftsaken»? Bygg en relasjon mellom giveren og mottakeren, slik at det blir relevant og viktig å gi. 3 Ingen er interessert i hva du gjør! Hva du gjør er uviktig hva du oppnår er viktig! Ikke fortell om organisasjonen din, om de tekniske detaljene, om metodikken, virkemidlene, forskningen eller kampanjene. Fortell om hva du oppnår gjennom arbeidet. Det er det giverne er opptatt av: Hva gaven fører til.

11 Side 11

12 Satset det meste på én kampanje Markeds- og kommunikasjonssjef Kristine Sødal (t.h.) og leder private givere, Gro Justnæs Kiledal,foran en av de sju husveggene i Kristiansand som Strømmestiftelsen brukte store deler av årets markedsbudsjett på én kampanje. Det resulterte i 600 nye faste givere i løpet av én måned. - For første gang siden årtusenskiftet opplever vi givervekst. Gjennom Jobbskaperkampanjen klarte vi å snu en negativ utvikling, sier markeds- og kommunikasjonssjef Kristine Sødal. Tidligere har Strømmestiftelsen brukt et beskjedent markedsbudsjett på mange aktiviteter gjennom et helt år. I år ble mye av pengene konsentrert på ett sted: Kristiansand, Strømmestiftelsens hjemby. Og én måned: September. FARGET BYEN ROSA En torsdag morgen våknet kristiansanderne i en rosa by. Alle innfartsårer til sentrum var i løpet av natten dekorert med rosa flagg, rosa ballonger eller rosa vegger. Folk ble nysgjerrige. «Lurer du hvorfor byen er rosa?» skrev avisen Fædrelandsvennen og fortalte om Strømmestiftelsens storsatsing. Samme dag dukket det opp rosa annonser i aviser og på nettsider, en gratis kampanjeavis ble distribuert til alle husstander, og headhuntere i rosa t-skjorter stod på sentrale steder og informerte og rekrutterte nye givere. Ordføreren og andre Jobbskaper-ambassadører fra næringslivet, idretten og samfunnslivet, markerte kampanjestart i sentrum, foran et fyldig pressekorps. - Vi skapte en snakkis. Ingen som var i Kristiansand i september kunne unngå å få med seg hva som skjedde. Vi var på alles lepper, sier Gro Justnæs Kiledal, leder private givere. AMBISIØST MÅL Kampanjens mål var å skape jobber for fattige mennesker i Afrika og Asia, ved å gi dem et lån til å starte sin egen virksomhet. Å skape en jobb koster omtrent 600 kroner. Kristiansanderne ble utfordret til å gi 250 kroner i måneden, det vil si 3000 kroner i året, for å skape fem jobber. Det ambisiøse målet var å skape jobber. Resultatet ble Vi siktet mot stjernene og traff et sted over skyene, sa generalsekretær Øyvind Aadland vakkert etter å ha beskrevet kampanjen som en etterlengtet suksess for Strømmestiftelsen nye givere fra Kristiansand, hvor vi allerede har mange givere, er vi veldig godt

13 ble malt rosa til kampanjestart. Hundrevis av ballonger og flagg dekorerte Kristiansand i september. fornøyd med. I tillegg gav 90 bedrifter til sammen 1,2 millioner kroner i engangsstøtte, oppsummerer Sødal. TIL STAVANGER Strømmestiftelsen vil også fremover samle oppmerksomheten mot et begrenset geografisk område i en begrenset tidsperiode. I 2014 kommer Jobbskaper-kampanjen til Stavanger. - I flere år har vi forsøkt å snu en negativ trend og møte konkurransen fra de internasjonale organisasjonene som dominerer det norske markedet. I år klarte vi det omsider. Med hjelp fra ProFundo og ClaytonBurnett skapte vi noe nytt som fungerte. Det var himla mye arbeid, men også himla gøy, sier Sødal. - Bare gi oss noen måneder, så er vi klare for Stavanger! Kampanjen kuliminerte i en byfest midt i sentrum, med lokale og nasjonale artister på scenen. Side 13

14 Hva kjennetegner norske har ekstrem vekst i inntek Svaret får du på ProFundos «Massive Fundraising: The Masterclass». - For fjerde året på rad drar vi til Loch Ness i Skottland. Der skal vi dypdykke, ikke etter sjøormen Nessie, men etter svaret på hvordan vi kan doble, tredoble eller firedoble inntektene, sier daglig leder Svein Åge Johanson i ProFundo. - Vi skal heve nivået på norske fundraisere og gjøre dem i stand til å øke inntektene til organisasjonen sin dramatisk, sier Alan Clayton, en nestor innen britisk fundraising og leder for masterclassen. Clayton synes altfor mange norske organisasjoner er fornøyd med for lite. - Ingen burde være happy med status quo. Vi vet mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Fundraising er et fag. Alle har potensial for vekst gjennom kunnskapsbaserte valg, sier Clayton. PRESENTERER NY UNDERSØKELSE I Skottland offentliggjøres for første gang resultatet av en undersøkelse som fundraising-professor Adrian Sargeant har gjort blant norske, frivillige organisasjoner på oppdrag fra ProFundo. - Vi er spent på funnene. Undersøkelsen vil gi oss svaret på suksesskriteriene i Norge, og hva norske fundraisere derfor bør ha fokus på, sier Johanson. Sargeant har tidligere gjennomført en tilsvarende undersøkelse i Storbritannia. - Masterclassen vil kombinere forskningsbasert kunnskap med praktisk erfaring, slik at vi forstår hvordan vi kan få ekstrem vekst i egen organisasjon, sier Clayton. Alan Clayton (fra venstre), Svein Åge Johanson og Ken Burnett tar imot 18 deltakere på årets masterclass i Skottland i mars. Masterclassen er for organisasjoner som vil satse på vekst og fundraising. Den er åpen for alle, men passer spesielt godt for ledere, mellomledere og ambisiøse fundraisere. Erfaringsmessig er det høyt nivå på deltakerne. I 2013 var masterclassen utsolgt i god tid før den ble avholdt. - Tilbakemeldingene fra tidligere masterclasser i Skottland er svært gode. Blant dem som allerede har meldt seg på Massive Fundraising, er flere som har vært med oss til Skottland før, sier Johanson. ProFundos tidligere masterclasser har hatt temaene giverrekruttering, giverutvikling og emotional fundrasing. Massive Fundraising: The Masterclass Tid: mars 2014 Sted: The Inch Hotel, Loch Ness, Skottland Informasjon og påmelding: Asbjørn Andås (asbjorn@profundo.no) Svein Åge Johanson (svein@profundo.no)

15 organisasjoner som ter og antall givere? Det gamle jaktslottet The Inch ved Loch Ness i Skottland danner igjen en vakker ramme rundt ProFundos masterclass. Side 15

16 Vi hjelper deg å gjøre verden bedre! ProFundo er en servicepartner som leverer unike kombinasjoner av kompetanse, tjenester og systemløsninger for innsamlings- og medlemsorganisasjoner. ProFundo er det ledende kompetanse- og produksjonsmiljøet for frivillige organisasjoner. Kjøita 19 Postboks 607 Lundsiden 4606 Kristiansand tlf: