Turisme som utviklingsvei. Stigende matpriser. Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt.

Transkript

1 u-nytt nr Et magasin fra Utviklingsfondet Stigende matpriser Ti forslag til hvordan man skal unngå internasjonal matkrise på lang sikt. Turisme som utviklingsvei Unge, kvinnelige turistguider bærer framtida på ryggen i Nepals fjellheim.

2 Fremgang i Malawi I forrige måned var jeg på besøk i Malawi. Mitt inntrykk var stort sett svært positivt, mange ting går nå bra i dette landet som har hatt så mye problemer. Den økonomiske utviklingen er svært positiv, med en vekst i økonomien i 2007 på nesten 8 prosent. Årsakene til at det går bra er mange, ikke minst har klimaet vært samarbeidsvillig i tre år nå. At prisen på den viktigste eksportproduksjonen, tobakk, i år har steget dramatisk, er også en god nyhet for malawiske bønder. Mindre heldig er kanskje det at man ikke legger opp til noen strategi for å håndtere klimaendringene som etter hvert vil komme. I det hele tatt satser Malawi på landbruket. En ny handlingsplan for landbruket som er i ferd med å bli vedtatt, slår fast at landbruket vil være et bærende element i den økonomiske utvikling i årene som kommer. Svært positivt sett fra mitt ståsted, er at planen trekker fram småbrukerne og familiebrukene som viktige aktører i den framtidige utviklingen. Malawiere er svært glad i mais, og alt tyder på at årets innhøstning vil bli den tredje på rad med ganske godt resultat. En av årsakene har helt klart vært at man har innført et system som gir små, men virkningsfulle mengder med kunstgjødsel, til en subsidiert pris til bøndene. Dette blir gjort til tross for råd fra Verdensbanken og andre forkjempere av nyliberalistisk tenkning, som i flere tiår har frarådet subsidier. I dag ser vi igjen at dette er et dårlig råd. President Mutharika kan slå i bordet med en maisproduksjon på 3,4 millioner tonn i 2007, til forskjell fra 1,2 millioner i 2005, året etter at han ble valgt. Selvsagt skal vi ikke glemme at regnet har vært gunstig de siste par årene, og at den dagen været slår seg vrangt har ikke småbøndene noen mulighet for kunstig vanning, slik vi ofte har i Norge. Da hjelper det lite med kunstgjødsel. En av taktikkene i vårt FAIRprogram er derfor å lete etter muligheter for å få til mikro-vanningsanlegg, slik at man med små investeringer kan sikre vanntilgang til åkrene eller i det minste hageflekker også i tørre år. Utviklingsfondet er foreløpig svært fornøyd med FAIR-programmet, som er i ferd med å vokse til å bli en betydelig utviklingsaktør i den nordlige delen av landet. Det er et strålende eksempel på at det er mulig å få til samarbeid mellom flere giverorganisasjoner som med forskjellig utgangspunkt har slått seg sammen om felles mål. En lang rekke partnere fra det sivile samfunn, samt landbruksdepartementet i Mzuzu arbeider sammen i programmet. De greier å kombinere feltaktiviteter rettet mot landbruk og naturressurser, med et målrettet arbeid for å styrke bevisstheten omkring viktigheten av å bevare og forvalte naturgrunnlaget som man lever av. Det finnes grupper og organisasjoner i programmet helt fra grasrotplan til nasjonalt nivå, som har en rekke forskjellige strategier og metoder, fra treplanting i en ende av skalaen, til påvirkning av lovgivere og byråkrater i den andre enden. Med andre ord, med en målrettet innsats fra organisasjoner og myndigheter, gunstig nasjonal politikk, og velvillighet fra værgudene, har vi kommet til et punkt hvor vi kan se med optimisme på utviklingen i Malawi, «Afrikas varme hjerte». Fakta om Nepal: 27, 1 millioner mennesker Forventet levealder er 62 år 79 % begynner på skolen, og av dem gjennomfører bare 61 % 5. klasse. 48 % av befolkningen over 15 år kan lese og skrive. BNP per innbygger er 1550 dollar i året dvs. litt over 4 dollar om dagen hvis pengene var jevnt fordelt. De fattigste 20 % bruker 6 % av ressursene, mens de rikeste 20 % kontrollerer 54, 6 % Maoistene (kommunistpartiet) vant overraskende valget i Nepal 10. april. I løpet av de neste to årene skal en ny grunnlov lages. Valgresultatet viser tydelig at nepalerne ønsker endring. (Kilde UNDP Human Development Report 2007/2008) Øyeblikksbildet: To barn leker i skittent elveleie i Kathmandu. De bor i en brakkeby for folk som ikke eier jord eller annen eiendom. Ifølge UNDP er 29 prosent av alle husholdninger i Nepal landløse. Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og utviklingsorganisasjon. Vi er avhengig av bidrag fra enkeltpersoner, organisasjoner og bedrifter for å kunne støtte miljø- og utviklingsprosjekter i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo. Tlf: Kontonummer: U-nytt trykkes på Cyclus Offset 115g papir, som er 100 prosent resirkulert og ikke klorbleket. Ansvarlig redaktør: Tone Dalen. Redaktør: Sigurd Jorde. Redaksjonsassistent: Bente Sofie Bye. Utgivelsen støttes av Norad og Utenriksdepartementet. E-post: utviklingsfondet@utviklingsfondet.no, internett: 2

3 Velkommen til årsmøte i Utviklingsfondet: Årsmøte i Utviklingsfondet avholdes i Grensen 9 B, den 12. juni, klokka 18:00. I 2007 fikk Utviklingsfondet nye vedtekter. I de nye vedtektene kvalifiserer alle de som gir et støttebeløp på 600 kr i året til å være medlem, hvis de ønsker det. Medlemmene har møte- og stemmerett på årsmøtet som er organisasjonens høyeste organ. Vi vil gjerne ha mange medlemmer! Hvis du er giver fra før, kan du enten sende en e-post til bente@utviklingsfondet.no eller ringe oss på tlf og gi oss beskjed om at du ønsker å være medlem. Hvis du ikke er giver, er du hjertelig velkommen til å bli en av våre viktige støttespillere og medlemmer. Kanskje du kan gi et lite beløp hver måned? Vi trenger all den støtten vi kan få, slik at vi kan gjennomføre prosjektene våre. Ta kontakt! Fotoutstilling om Afar på Teknisk Museum Fotoutstillingen «Klima sett fra Sør Nomadene i Afar» ble åpnet fredag 25. april på Teknisk Museum. Bildene er tatt av fotograf Andre Clementsen som besøkte Afar i Etiopia, et av verdens tørreste områder. Utstillingen vises på teknisk museum og er åpen ut juli. Utstillingen er et av Utviklingsfondets bidrag i felleskampanjen «Klima sett fra Sør». Åpningstider: Fotoutstillingen på teknisk museum er åpen tirsdag fredag fra klokken 09:00 til 16:00 og i helgene fra klokken til 11:00 18:00. Teknisk museum er stengt på mandager. Utstillingen er åpen ut juli. Adresse er: Kjelsåsveien 143, 0491 Oslo Vellykket seminar: Håper på fulle matfat og godt vær Den 8. mai arrangerte Utviklingsfondet seminaret «Dårlig vær og tomme matfat», der stigende matpriser, globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold stod på dagsordenen. Over 90 oppmøtte fikk en innføring i noen av dagens trusler mot verdens fattige småbønder. Seminaret tok for seg hvordan stigende matpriser, klimaendringer og tap av biologisk mangfold til sammen skaper store utfordringer for fattige i Sør. Dagen ble avsluttet med paneldebatt om hvordan man skal dempe sjokket fra matpriser og klima, og sørge for utvikling og fattigdomsreduksjon. To svært uenige innledere lanserte hver sin strategi for å styrke situasjonen for småbønder i Sør enten økt bruk av kunstgjødsel eller økt satsing på økologisk jordbruk. Utviklingsfondet mener at en større satsing på jordbrukssektoren i fattige land med lite kommersielt jordbruk er en viktig del av løsningen. Seminaret ble arrangert som en del av Utviklingsfondets 30-årsjubileum i Smånytt Merk deg: 9. september vil Utviklingsfondet arrangere et større seminar om tilpasning til klimaendringer. Det siste året har Utviklingsfondet arbeidet med en studie om hvordan småbønder i Nepal, Etiopia og Nicaragua tilpasser seg variasjon i klima. Målet med studien er å øke kunnskapen om hvilke konsekvenser klimaendringer har for bønder i lokal samfunn, og hvordan en best kan arbeidet for å øke bønders kapasitet til å tilpasse seg de allerede eksisterende klimatiske endringer de erfarer. I tillegg analyseres sammenhengen mellom klimatilpasningstiltak og matsikkerhet. Ulike jordbruksteknikker, samling av regnvann og forberedelser til globale klimaendringer blir beskrevet og analysert. Klimaforskere fra Universitetet i Oslo har analysert tiltakene og er medforfattere av rapporten som lanseres 9. september på et seminar i Oslo. Følg med på nettsidene for mer informasjon. «En annen verden er mulig» Under det kjente slagordet «En annen verden er mulig» arrangeres en ny globaliseringskonferanse november i Oslo. Arbeidet med program og innhold er i full gang, og Utviklingsfondet kommer til å bidra med minst ett seminar eller møte. Programkomiteen i Norges sosiale forum har fått inn over 120 forslag til interessante møter, og arbeider med å få antallet ned til ca. 50 gode møter, verksteder, seminarer og debatter. Forrige globaliseringskonferanse ble arrangert i 2006 og hadde over 1500 deltakere fra hele landet. Det vil bli satt opp transport fra flere store byer til Oslo i forbindelse med konferansen september arrangeres Europas sosiale forum, denne gangen i Malmö og dermed kort avstand fra Norge. Du finner mer informasjon på: 100års målene Savner du visjoner i norsk politikk? «100års målene» er et initiativ på internett for å diskutere og skape nye politiske mål for de neste hundre år i Norge. Debatten og dugnaden finner du på: Husk:... å melde adresseforandring hvis du flytter. 3

4 Veien ut av den langsiktige ma Dagens matkrise på grunn av den kraftige prisstigningen er sannsynligvis bare forsmaken på en langt alvorligere og djupere matkrise som er under oppseiling. De viktigste grunnene er befolkningsveksten, endrede matvaner på grunn av velstandsøkning i land som India og Kina, redusert matproduksjon i store områder på grunn av klimaendringer, produksjon av agrodrivstoff som utkonkurrerer matproduksjon mange steder, og mye av det industrielle landbruket vil ikke kunne fortsette fordi det utpiner jorda og mange steder tapper grunnvannsressursene. Selv om det er viktig å finne årsakene til den kritiske veksten i matprisene over hele verden, er det like viktig å se framover og peke på en vei ut krisa. Her er ti punkter om hva Utviklingsfondet mener bør gjøres for å forhindre en omfattende og langvarig matkrise. 1. Opprett en FN-kommisjon for verdens matproduksjon og handel med mat Det bør opprettes en FN-kommisjon for bærekraftig matproduksjon og handel med mat. En slik kommisjon bør i løpet av et par år legge fram forslag til hva som er nødvendig av politikk og tiltak på brei basis for å bekjempe sult, sikre verdens matproduksjon og utvikle et handelssystem for mat innenfor bærekraftige rammer. Det er av avgjørende betydning at representanter for bønder, pastoralister og andre matprodusenter er godt representert i kommisjonen, og at disse oppnevnes i samarbeid med organisasjonene for disse gruppene. 2 Sats på et bærekraftig landbruk Landbruket i de fleste utviklingsland har vært lavt prioritert av sine regjeringer. Samtidig har internasjonal bistand til landbruket i utviklingsland gått dramatisk ned, og utgjør nå bare 4-5 prosent av den totale bistanden. Bistanden til landbruket bør økes drastisk. Alle land bør ha rett og plikt til å utnytte sine naturgitte betingelser til bærekraftig matproduksjon for å fø sin egen befolkning. Det er nødvendig å satse på landbruket, og det er nødvendig å legge om mye av den industrielle matproduksjonen i verden fordi den ikke er bærekraftig. Satsingen på monokulturer, overforbruket av vann, kunstgjødsel og sprøytemidler kan ikke fortsette. Det må spesielt satses på bruk av agroøkologiske og andre bærekraftige produksjonsmetoder. 3. Matsuverenitet må respekteres og implementeres Matsuverenitet er alternativet til den dominerende matpolitikken i verden som har ført til enorm makt til storselskaper, ødelegging av naturressurser, sult og fattigdom. Det er en politikk for å oppfylle retten til mat, demokratisk kontroll over matproduksjonen og en bærekraftig produksjon. Matsuverenitet 4 omfatter staters rett til å definere sin egen bærekraftige politikk for produksjon og handel med mat, bønders og fiskeres rett til tilgang til produktive ressurser, og forbrukeres rett til å kunne velge lokal og bærekraftig produsert mat. Matsuverenitet bør ligge til grunn for internasjonale avtaler og nasjonal politikk for produksjon og handel med mat. 4. Midlertidig forbud mot ekspansjon av produksjon av agrodrivstoff Produksjon av agrodrivstoff kan under bestemte forutsetninger bidra både til reduserte klimagassutslipp og til forbedring av levekårene for bønder, men den store satsingen nå på agrodrivstoff truer både matsikkerhet og det biologiske mangfoldet. Klimagevinsten er svært liten i mange av prosjektene, og i en del tilfeller øker klimagassutslippene. FNs spesialrapportør for retten til mat har tatt til orde for et midlertidig forbud på fem år mot ny produksjon av agrodrivstoff for å gi tid til utvikling av ny teknologi og for å forhindre at satsing nå skal føre til store sultkatastrofer. 5. En ny handelspolitikk Den markedsliberalistiske politikken som ligger til grunn for regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO), svekker landenes muligheter til å beskytte og støtte matproduksjon til egen befolkning. Den har nå i praksis vist seg å øke problemene med sult og fattigdom. Det er nødvendig med en ny handelspolitikk som bygger på at alle land må ha rett og plikt til å sikre basismatvarer til egen befolkning primært gjennom egen produksjon. Alle land må ha rett til å støtte og beskytte bærekraftig matproduksjon for nasjonalt forbruk. Samtidig må all både direkte og indirekte støtte til eksport fra de rike landene forbys. 6. Statlige reguleringer må gjeninnføres Utviklingsland har gjennom en årrekke blitt presset av de internasjonale finansinstitusjonene og gjennom regelverket i WTO til å nedlegge statlige oppkjøpsordninger og matlagre, kutte i subsidier til matproduksjon og andre statlige reguleringer for å sikre befolkningen mat og levekårene til matprodusentene. Slike ordninger og reguleringer må gjeninnføres der det er hensiktsmessig. Matprodusentene må garanteres priser som sikrer deres levekår, og fortjenestemarginene til andre ledd i matkjeden må begrenses.

5 tkrisa GMO løser ikke matkrisen I nærmeste framtid vil regjeringer og landbruksdepartementer fra land i Mellom-Amerika møtes i Nicaragua for å diskutere matsituasjonen. Kan genmodifiserte frø løse problemet. Den store utfordringen er å finne gode, langvarige løsninger for landbruk i Mellom- Amerika. Bønder i regionen vil helst holde på tradisjonelle plantesorter, men peker på problemet med avlinger med lav produktivitet og lav toleranse overfor skadedyr. Motstand mot GMO Genmodifiserte avlinger har blitt pekt på som hovedalternativet for å løse matkrisen. Blant annet skal genmodifiserte planter gi større avlinger og være mer motstandsdyktige mot plantesykdommer og skadedyr. På den andre siden viser en studie fra Universitetet i Kansas, USA, at for eksempel genmodifisert soya produserer 10 prosent mindre avlinger enn tradisjonelle plantearter. Andre argumenter mot bruk av genmodifisert matproduksjon er at resultatene er usikre med hensyn til miljø og bønders sosiale rettigheter ettersom produksjonen i hovedsak er drevet av kommersielle krefter. De siste månedene har det blitt slått alarm over store deler av verden på grunn av kraftig stigende matpriser. 7. Omfattende reformer av internasjonale institusjoner for mat og landbruk Det er krise eller kriseliknende situasjoner i FN-organisasjonene som arbeider med mat og landbruk. Det er behov for omfattende reformer og effektivisering av de internasjonale institusjonene som arbeider med mat og landbruk. En slik reform kunne være å slå sammen FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), Verdens matvareprogram (WFP), og Internasjonalt fond for landbruksutvikling (IFAD), slik at det sikres at det ikke gjøres dobbeltarbeid. 8. Tiltak mot klimaendringer og for tilpasning Det er nødvendig med mer omfattende tiltak enn det som nå er satt i gang og planlagt for å redusere klimagassutslippene. Verden må raskt komme vekk fra en fossilbasert energiproduksjon over til bærekraftig energiproduksjon. De rike landene må nå betale utviklingslandene for de skadene de er påført på grunn av klimagassutslippene slik at de både kan møte klimaendringene og legge om til en bærekraftig energipolitikk. 9. Bevar det biologiske mangfoldet, nei til GMO og patent på frø FAO anslår at vi har tapt opptil 90 prosent av sortsmangfoldet innen mange viktige matplanter det siste århundret. Dette store tapet av biologisk mangfold i landbruket truer matsikkerheten på kort og lang sikt. Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) øker trusselen mot framtidig matproduksjon. Det biologiske mangfoldet i landbruket må opprettholdes og styrkes. Patent på frø bør forbys og bønder må fritt kunne bruke frø fra egen avling og utveksle frø med andre. 10. Gjeldsslette og betaling for ødeleggelsene av klimaet Til tross for en del tiltak for å redusere gjelden til utviklingsland, og til tross for at gjelden i realiteten er betalt ned flere ganger, er fortsatt mange land så nedtynget i gjeld at de ikke har ressurser nok til å satse på livsviktige oppgaver. Sletting av utviklingslandenes gjeld er en forutsetning for å bekjempe sult og fattigdom i svært mange land. Norge har gått i spissen med å slette u-landsgjelden. Nå må andre land og internasjonale finansinstitusjoner komme etter! De rike landene må starte å betale erstatning til utviklingsland for de skadene som de store klimagassutslippene har ført til i utviklingsland. Alternativer til GMO Den globale matkrisen krever bedre måter å drive småskalalandbruk, ifølge mange av Utviklingsfondets partnere i Mellom-Amerika. Bruk av deltakende planteforedlingsmetoder er et eksempel på et slikt tiltak, og er en naturlig måte å skape nye plantesorter uten bruk av genmodifisering. Planteforedling går ut på å krysse ulike planter for å få ønskede egenskaper. Dette er et langsiktig arbeid, men kan til gjengjeld gi større avlinger og bedre resistens mot skadedyr uten bruk av kunstgjødsel eller innsektsmidler. Gjennom nøye kontrollert kryssing, prøving og feiling kan bøndene finne fram til nye og bedre plantesorter. Plantekrysning har gitt gode resultater på svarte og røde Chiquito bønner i Mellom- Amerika. Variasjoner innen disse to bønnetypene hadde ikke et effektivt forsvar mot plantesykdommer og det var derfor et behov for å krysse eksisterende planter for å få frem motstandsdyktighet. I tillegg skulle farge, smak og størrelse på avlingene ivaretas. Dette tok det syv år med planteforedling å få til. Deltakende planteforedling Utfordringen for å lykkes med deltakende planteforedling er å styrke nasjonale tiltak slik at bønder får tilgang til kunnskap om planteforedling. Dette vil ta tid og kreve motivasjon og forpliktelser fra bønder og myndigheter, men småbønder i Mellom-Amerika mener at planteforedling på sikt vil være et bedre tiltak enn å satse på kommersielle genmodifiserte planter. 5

6 En annerledes fjelltur i Nepal Vi merket raskt at det var et marked for denne virksomheten, spesielt fordi mange kvinnelige turister opplevde at de mannlige guidene kunne bli ganske innpåslitne, sier Nicky. Dette var begynnelsen for 3 Sisters Adventure Trekking, ett av svært få turselskaper i Nepal som tilbyr kvinnelige hjelpere på fjellturen. Små nepalske damer forsvinner nesten under de store ryggsekkene de bærer oppover fjellsidene. Kraftige turister som eier sekkene går ved siden av med bare vannflasken i hånden. Grov utnytting av kvinner? På ingen måte. Av Tone Dalen, Nepal Vi får like mye lønn per dag som menn, selv om vi bærer maks 12 kg. I Nepal er dette ganske unikt. Nesten alle andre turselskaper bruker kun mannlige bærere, og det er ikke uvanlig å se dem bære både to og tre sekker for samme lønn, forteller Nirmala. I Nepal er det svært få muligheter for kvinner til å tjene penger; spesielt for dem som tilhører de lavere kastene og har lite utdanning. Det er forventet at kvinnen skal gifte seg tidlig, helst før hun har fylt 20 år. Målet med livet å være en god hustru. Hun skal føde barn, og aller helst sønner. Jentene er ansett som en utgiftspost. Med andre ord ligger kvinnens skjebne i mannens hender. Det er ikke lett for en kvinne i Nepal å ta kontroll over eget liv. Tre søstre ville bestemme selv Denne avhengigheten ville søstrene Lucky, Dicky og Nicky til livs. De kom fra en bedrestilt familie, hvor faren ikke gjorde forskjell på døtrene og sin ene sønn. Jentene fikk god utdanning og kunnskap om kvinners rettigheter. Tidlig bestemte de seg for at de ikke ville gifte seg. De ville ha medbestemmelse i eget liv. I stedet begynte de å lete etter muligheter for å klare seg selv. Pokhara, byen de kommer fra, er et turistparadis på grunn av de fantastiske, omliggende fjellene. Søstrene var innovative, og i 1996 begynte de å arbeide som turistguider i fjellene for å tjene egne penger. 6 Business og bistand hånd i hånd Ettersom businessen etter hvert gikk ganske bra, ønsket søstrene også å hjelpe andre kvinner i Nepal. I 1999 opprettet de en non-profit organisasjon, Empowering the Women of Nepal (EWN), hvor formålet er å myndiggjøre kvinner gjennom inntektsgivende arbeid. Gjennom EWN blir marginaliserte kvinner, trent opp til å bli bærere og guider for turister som vil gå i fjellet. I til sammen to måneder det første året får jentene gratis kurs og som gir nyttig kunnskap. Selv om utvelgelsen til kursene foregår uformelt, blir ingen kaster eller religioner diskriminert. De lærer blant annet om lederskap, fjellvett, førstehjelp, helse- og hygiene, historie og geografi, kultur og religion, miljøforvaltning, flora og fauna, økoturisme og konversasjonsengelsk. Mellom de to kursene jobber de som betalte trainees, og får dermed praktisk erfaring på hvilke utfordringer de kan møte i fjellene. Dette gir jentene selvtillit nok til å kunne ta med turister som både skal føle seg trygge og fornøyde med opplevelsen, sier Nicky. Nirmala en av mange Nirmala er 26 år og en av mer enn 600 jenter som har blitt trent opp av ENW. Hun kommer fra fattigslige kår på landbygda i Everestregionen og var den midterste av syv søstre. Foreldrene var bønder, og faren døde da hun bare var seks år. Det var svært vanskelig å bo åtte kvinner alene uten mann i huset. Pløying av jord og håndtering av okser var spesielt tungt og farlig. Unge og erfarne turistguider: Saru (24), Bijaya (20), Ranjana (21), Birmala (25) og Kulung, (24). Uten mann var også statusen i landsbyen veldig lav, forteller hun. Gjennom bekjente fikk hun høre om ENW, tok kontakt, ble med på kurs og har nå jobbet som guide og bærer i tre år for 3 Sisters Adventure Trekking. Lønna varierer fra ca 30 til 50 kroner per dag etter hvor mye erfaring vi har. Jeg tjener ca 40 kr, forteller Nirmala. For dette må hun betale for egen mat, men får gratis overnatting når hun er på tur. Nirmala har ingen fast månedslønn. Hun får kun betalt når hun er på tur med turister. Likevel anser hun seg selv som heldig og hjelper moren og de tre yngre søstrene med skolepenger når hun har litt til overs. Utenom tursesongen, som er om våren og om høsten, tar hun kurs på universitetet. En vinn-vinn situasjon Kunnskapen jentene får er svært nyttig både for turister og lokalbefolkningen. Mange utlendinger opplever å bli syke i fjellene på grunn av dårlig hygienisk håndtering av mat eller urent drikkevann. Dette blir stadig bedre på de lokale gjestehusene, nettopp fordi guidene kun tar med gjester der renslighet blir tatt på alvor. Turistene støtter utvikling av lokalsamfunnene ved at de bor på de lokale gjestehusene og spiser lokal mat basert på lokalt jordbruk. For mer info: Utviklingsfondet har gitt økonomisk støtte til kursvirksomheten til EWN i 2005 og Ideen er nå å utvide denne turismevirksomheten til Humla, som er den nest fattigste provinsen i Nepal. I Humla er forventet levealder 46 år. I dette høyfjellsområdet er lese- og skrivekyndighet på ca 2,6 prosent for kvinner. Til tross for at stedet er ekstremt fattig og fjerntliggende, har området et stort turismepotensial.

7 FAIR: med bonden i sentrum Småbonden som samfunnsdeltaker står i sentrum i Utviklingsfondets nye storprosjekt i Malawi: Farmers Agricultural Innovation in Rural Malawi (FAIR). Utviklingsprogrammet FAIR har tre viktige elementer: politisk opplæring og påvirkning, bærekraftig jordbruk og organisering. FAIR er navnet på det programmet Utviklingsfondet har formet sammen med to britiske organisasjoner: Harvest Help og Find Your Feet. Utviklingsfondets gamle prosjekter er nå slått sammen med deres prosjekter, og sammen har man utviklet et nytt og større utviklingsprogram. De gode erfaringene fra tidligere utviklingsarbeid i Malawi vil nå bli spredt til flere og effekten vil bli større ved at flere områder nå vil kunne støtte opp om hverandre. Målet med FAIR er at småbønder med lite ressurser selv skal bli i stand til å ta grep og skape nødvendige og langsiktige endringer. Gjennom en større satsing på påvirkningsarbeid, forsøker man å gi bønder mulighet politisk påvirkning for å bedre fattiges kår. Aids, klimaforandringer og utpint jord er de tre hovedproblemene som ofte har kommet opp i de omfattende diskusjonene bøndene i mellom under utarbeiding av programmene. Felles for mange av de fattige bønder er at de har veldig lite å gå på hvis noe skulle gå galt. Løsningene er dermed opplæring i jordbruksutvikling, kompostering, organiske sprøytemidler og teknikker for bevaring av vann og jordsmonn. Bevaring og nyplanting av skog samt utvikling og bevaring av tradisjonelle plantesorter vil gi større variasjon og bedre avlinger. FAIR vil også satse på lokal næringsutvikling og opplæring i økonomi, markedsarbeid og utvikling av spare- og låneordninger. Målet er å gi bøndene kunnskap til å starte egne små næringer som fiskeproduksjon, bikuber og salg av honning og produksjon av såpe. Åpenhet og kunnskap om hiv og aids er en del av programmet, og viktig for at bondesamfunnet skal takle den alvorlige hiv og aids-epidemien i Malawi. FAIR ble offisielt lansert i april i år, og Utviklingsfondet ser fram til en sterkere og mer målrettet satsing i Malawi. Selverklært mais-doktor Fredrick Msiska (bildet), er en av modellbøndene i programmet. Som selverklært «Doktor for avlinger», driver han med mer enn å så og høste: Når jeg ser at maisplantene har et problem, forklarer jeg problemene til de andre bøndene, det er derfor jeg har erklært meg selv for å være doktor. Når jeg ikke steller plantene passer jeg på bikubene som produserer honning. Familien min spiser selv honning, og resten selger jeg på markedet. Jeg er stolt over å kunne fø familien min selv, og trenger ikke å tigge fra andre. Annonse Siv er en kjekk jente, fra et kaldt land i nord. Selv om hun lider av kronisk havesyke og er nedtrykt av skatt, har hun krefter til å gå rundt i landsbyen og fortelle hvor forferdelig de har det. Skolene faller sammen, det er lange køer på sykehusene og på Systembolaget i Strømstad. Hun er sjokkert over skyhøye bensinpriser. Skal Siv få seg en sydentur, må hun jobbe flere timer. For at menneskene i Nord skal få økt velferd er det viktig at alle bidrar. Vi er flere milliarder i sør og dersom alle bidrar med noen kroner hver vil Siv og alle de andre i hennes land sikres et rikt liv. Foto: Frps fotobank Siv er mitt fadderbarn Bli med i Framtiden i våre hender! Framtiden i våre hender vil ha forandring til beste for miljøet, verdens fattige og for våre etterkommere. Er du enig med oss vil vi gjerne bidra til at din røst blir hørt. Miljøet og kommende generasjoner blir tapere dersom de som ønsker mest mulig oljeboring og billigere bensin roper høyest. Meld deg inn på eller send SMS til 1933, skriv; framtiden (Kr. 175, giro sendes) Foto: Knut-Erik Helle, Framtiden i våre hender

8 Returadresse: Utviklingsfondet, Grensen 9B, 0159 Oslo Husk å melde adresseforandring. Sommerkampanjen 2008 Sommeren nærmer seg med stormskritt I Utviklingsfondet er vi i full gang med å skrive prosjektrapporter til Norad. I løpet av mai skal vi rapportere om resultatene fra fjoråret, og her har vi heldigvis mye å vise til. Vi gleder oss også til å kunne fortelle deg om noen av prosjektresultatene i sommerkampanjen som blir sendt til alle støttespillerne våre. Der vil du se hva Utviklingsfondet, våre lokale partnere og ikke minst de fattige bøndene selv, kan oppnå med din støtte. For å innfri kravet om 10 prosent egenandel til de Noradfinansierte prosjektene, trenger vi din hjelp. Vi håper derfor at sommerkampanjen vil inspirere deg til å dele litt av feriepengene med oss. Hvis du ikke får feriepenger, håper vi du likevel har mulighet til å gi en sommergave. Vi trenger nemlig at alle graver litt ekstra dypt i lommene for å unngå at Utviklingsfondet kommer i samme situasjon i år som i fjor. Da klarte vi ikke å samle inn så mye som vi hadde behov for og måtte spise av en allerede slunken egenkapital. Bli med på sommerkampanjen. Vi trenger hver eneste krone så følg med i postkassen og bli med på innspurten før ferien. Vedfyring og energimangel I alle våre prosjektland er energiforsyningen minimal. Det er derfor ikke uvanlig at kvinner og barn går timevis hver dag for å skaffe brensel til matlaging og varme. Resultatet blir ofte avskoging. Det er derfor viktig at kunnskap om blant annet fornybar energi blir spredd og utbygget og at tradisjonelle, røykfulle ovner blir byttet ut med vedsparende ovner med skorsteiner. Dette er problemstillinger Utviklingsfondet jobber med. Slik kan du støtte Internett: Du kan gi raskt, enkelt og sikkert på Alt du trenger er et Visa- eller Mastercard-kort. Fast giver: Avtalt beløp blir trukket automatisk den 15. hver måned med avtalegiro. Du bestemmer selv beløpets størrelse. Dette er billig for oss, og enkelt for deg. Presanger: Vi kan vi sende gavekort pålydende den verdien du ønsker gaven skal ha. Vi utarbeider gjerne innbydelser eller informasjon og tilrettelegger for innbetaling av gaver. Bøsseinnsamling: Vi kan utarbeide planer for bøsseinnsamling, eller du kan melde deg som bøssebærer. Minnegaver: Du kan hedre minnet til en slektning eller venn med en gave til Utviklingsfondet i stedet for blomster. Pengene kan betales til konto og merkes Minnegave. Testamentariske gaver: Utviklingsfondet kan formidle juridisk bistand, og er fritatt fra å betale arveavgift. Bedriftsgave: Hvis din bedrift ønsker å støtte Utviklingsfondet og prosjektene våre, har vi flere mulige løsninger. Adopsjon: Vi tilbyr egen ordning for prosjektadopsjon. Alle givere som i løpet av et kalenderår støtter Utviklingsfondet med mellom 500 og kroner, kan få skattefradrag. Beløpet du har gitt trekkes fra inntekten før skatten beregnes. Det betyr at du sparer 28 prosent av det beløpet du har gitt. Personnummer: For at du skal få det fradraget du har rett til, må du være registrert i vårt giverregister med personnummer (11 siffer). Ta kontakt: Send oss gjerne en e-post, et brev, eller ring Vi har mer informasjon om Utviklingsfondet på våre nettsider Du kan også melde det på vårt elektroniske månedlige nyhetsbrev.