Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand."

Transkript

1 Landbruk i Sør

2 Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen. Regner du med alle fattige mennesker som lever på under 2 dollar dagen er tallet 2,6 milliarder, ifølge FN (UNDP). Det er nok mat i verden til at alle kan få nok og ernæringsmessig riktig mat. Likevel sulter mer enn 933 millioner mennesker (FAO). FN har i sitt arbeid for «tusenårsmålene» lovet at andelen ekstremt fattige i verden skal halveres fra 2000 til I 2007 begynte matvareprisene over hele verden å stige dramatisk. Ifølge FNs generalsekretær vil dette kunne øke antallet sultende med 400 millioner. Dermed stanser kampen mot fattigdommen. De økende matprisene og høye oljepriser rammer både fattige i byene og fattige på landsbygda som også er avhengige av varer de ikke selv dyrker eller lager. Manglende støtte til småbønder Tre fjerdedeler av verdens fattige lever på landsbygda i utviklingsland. De fleste småbønder dyrker mat til eget og familiens forbruk. Hvis de har land og ressurser nok, vil de forsøke å selge overskudd fra matproduksjonen for å tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Småbønder står for den største delen av matproduksjonen i fattige land. Storbønder har større påvirkningskraft, og eksportjordbruket har blitt favorisert av mange utviklingsland fordi de skaffer inntekter til staten. Småbønder blir derfor ofte oversett av egne myndigheter og av internasjonale finansinstitusjoner som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Ifølge Verdensbanken har bare ca fire prosent av verdens samlede bistand de siste årene gått til landbruk. Til tross for dette, viser mange eksempler at god og relevant satsing på fattige småbrukere at dette er det mest effektive for å få mennesker ut av ekstrem fattigdom. Stort eller smått hva er best? Siden den såkalte grønne revolusjonen på 1960-tallet, har hovedfokuset for myndighetene i mange utviklingsland vært en ensidig satsning på produktivitetsøkning i jordbruket basert på innsatsvarer utenfra, som kunstgjødsel, forbedrede plantesorter og sprøytemidler. Målet har i mange land vært å industrialisere landbruket.

3 Utviklingsfondets mål Småbønder i Afrika, Latin-Amerika og Asia er den viktigste målgruppen for Utviklingsfondets prosjektarbeid. Utviklingsfondet arbeider alltid etter prinsippet om hjelp til selvhjelp. Alle prosjektene tar utgangspunkt i lokalbefolkningens behov og muligheter. Fattige mennesker skal delta i prosesser og ha medbestemmelse i det som angår deres liv og framtid. Bare når folk blir tatt med på råd og har medbestemmelse i prosjekter, vil de få eierskap til dem og ta styring over utviklingen på sitt hjemsted. Målet er bærekraftige lokalsamfunn som etter hvert kan klare seg uten bistand. En stolt bonde i Malawi.

4 Innsatsen har vært rettet mot effektivitetsøkning gjennom å fremme sammenslåing av gårder, mekanisering og bruk av monokulturer (satsing på bare én matplante). Målet har vært å skape et landbruk som gir inntekter til samfunnet men strategien har ofte gått ut over både mennesker og miljø. Blant de negative erfaringer med denne typen landbruksutvikling, har vært at småbønder blir bundet til å kjøpe gjødsel og frø. Hvis avlingene svikter blir de forgjeldet. Mange har endt opp som landarbeidere med svært dårlige lønns- og arbeidsforhold. I utviklingsprosjekter som har satset på storskala jordbruk, har det ofte vært fokusert på menn og eiendomsrett til jord. Det har igjen ofte gått ut over kvinner som mangler formelle rettigheter til jorda, selv om de står for størstedelen av matproduksjonen i de fleste fattige land i verden. Et annet problem med jordbruk i storskala og monokulturer er at når man dyrker den samme matplanten over store områder. Denne måten å drive jordbruk på kan føre til utarming av matjorda og problemer med at jorda vaskes vekk av regn (erosjon). Store områder med den samme matplanten gjør avlingen svært utsatt for sykdommer og angrep fra skadedyr. Løsningen har vært økt bruk av sprøytemidler. Det fører igjen til forurensing av jord- og vannressurser, og sårbare økosystemer blir skadelidende. Denne typen «Småbrukere har helt andre behov enn bøndene i storskala eksportjordbruk.» jordbruk fører videre til store klimagassutslipp, gjennom produksjon og bruk av kunstgjødsel, mekanisering og gjennom tapet av organisk materiale i jorda. Landbruk i liten skala Småbrukere som utgjør flertallet av bøndene i utviklingsland har helt andre behov enn bøndene i storskala eksportlandbruk. De trenger fleksible landbruksløsninger tilpasset deres behov. De trenger mer ressurser til opplæring, organisering, kunnskap og vanningssystemer, enn til kunstgjødsel og sprøytemidler. De trenger adgang til nasjonale markeder og politisk innflytelse. Bare slik oppnås vekst i produksjonen, og matsikkerhet både lokalt og nasjonalt. Rådgivingstjenesten for småbønder har i de siste 20 år stort sett blitt nedbygget i utviklingsland, på tross av at utfordringene de står overfor bare blir større. Småskala landbruksproduksjon drevet som familiebruk, basert på en stor variasjon i vekster som dyrkes, og med husdyr og trær som naturlige deler av produksjonssystemet, gir betydelig større sikkerhet mot klimaskader og sykdomsangrep. Når landbruket skjer i harmoni med landskapet og hovedsakelig basert på lokale ressurser, bevares jordas fruktbarhet og produksjonen er mindre avhengig av dyre innsatsvarer (gjødsel, frø og plantevernmidler).

5 Urettferdig verdenshandel Reglene for verdens handel blir i stor grad organisert gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO). WTOs mål er et nyliberalt handelssystem, med færrest mulig handelshindringer. Det er et grunnleggende problem i verdenshandelen at de rikeste landene eksporterer industrivarer og tjenester til høy pris, mens de fattigste landene selger råvarer og jordbruksprodukter til lav pris. Mens råvarer (som kakao eller metall) har lav pris, har videreforedlede varer (som sjokolade eller biler) høy pris. Utviklingsland har få muligheter til å støtte eget næringsliv og landbruk eller presse opp prisene på råvarene de selger. Til gjengjeld har rike land i en årrekke subsidiert egne bønder som har dumpet jordbruksvarer i utviklingsland til spottpris. Mange rike land har dessuten høye tollsatser på videreforedlede varer, noe som bremser industrialisering i fattige land. I Norge er vi stolte av norsk sjokolade som kan være laget i Øst-Europa av kakao fra Afrika. Tenk om kakaoproduserende land i Afrika fikk enerett på å lage og selge sjokolade til Norge, slik franske vinbønder har enerett på å lage sjampanje? Grønnsaksmarked i Etiopia.

6 Når maten, så vel som salgsproduksjonen, er sammensatt av et antall forskjellige vekster og produkter, reduseres sårbarheten overfor både svingninger i markedet og skader fra uvær eller sykdommer. Livsvilkårene for hver enkelt familie blir mer stabile, de er sikret mat og unngår feilernæring og sult. Økologisk jordbruk vil oftest gi stor variasjon, både på åkeren og i familiens kosthold. Gjennom økt bruk av belgplanter som tar opp nitrogen fra lufta, og økt bruk av husdyrgjødsel, skapes en bedre jordstruktur og større motstandskraft mot både tørke og flom. FAO, FNs mat- og landbruksorganisasjon, konkluderte i 2007 med at hvis alt jordbruk ble lagt om til økologisk, ville verdens totale matproduksjon øke. En slik økning vil først og fremst skje i utviklingsland og ha størst betydning på små gårder. Lokale markeder De fleste småbønder kan ikke leve av det de dyrker alene. For å få penger må noe av avlingen selges. Den absolutt største delen av omsetningen av landbruksprodukter skjer innenfor landenes egne grenser, mens bare ti prosent av verdens mat eksporteres. Verdiskapningen som småbøndene gjør gjennom sin egen produksjon og salg, er svært viktig for utviklingen i alle fattige land. Den gir grunnlag for småindustri og handel på lokalt, «Småskalajordbruk er ikke et hinder for at jordbruksproduktene kan eksporteres og skaffe inntekt både til bonden og staten.» regionalt og til slutt nasjonalt nivå. I utviklingsland er det beregnet at produksjon for salg i lokale markeder øker verdiskapningen i samfunnet med 250 prosent, ifølge organisasjonen Mellomfolkeligt samvirke i Danmark. Småskalalandbruk er ikke et hinder for at landbruksproduktene kan eksporteres og skaffe inntekt både til bonden og staten. Jordbruksprodukter som kaffe og kakao blir i mange land dyrket av småbønder som selger videre til eksportører. For en fattig småbonde er det likevel ikke alltid like lett å tjene godt på handel. Ofte forsvinner mye av pengene til mellommenn transport, eksportører, butikker på veien fra bonden til den som spiser maten. Den voksende handelen med «Fair trade» produkter er et tiltak for å sikre god inntekt til småbønder i utviklingsland, men utgjør dessverre bare en liten del av verdens handel. Sterkere sammen med andre Fattige bønder har lenge visst at de blir sterkere, hvis de slår seg sammen og hjelper hverandre. Bøndene i Norge begynte i siste halvdel av 1800-tallet å bygge opp kooperativer (samvirkelag) som fellesmeierier, fellesslakterier og innkjøpssentraler som ga bøndene fordeler ved samarbeid.

7 Matsikkerhet og matsuverenitet Retten til mat er en grunnleggende menneskerett som dessverre betyr lite i praksis for en stor andel av verdens befolkning. Utviklingsfondet arbeider både praktisk og politisk for at retten til mat skal oppfylles. Internasjonale politiske og økonomiske rammebetingelser er sentrale for å oppnå matsikkerhet. Ifølge FAO er målet om matsikkerhet nådd når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til et kosthold som er ernæringsmessig fullverdig og trygt, i tråd med deres matkultur og som legger grunnlag for et aktivt liv og god helse. Et viktig verktøy for å oppnå matsikkerhet er prinsippet om matsuverenitet. Med matsuverenitet mener vi folk, lokalsamfunn og lands rett til å velge sin egen landbruks-, fiskeri-, forbruker- og handelspolitikk for mat, under forutsetning av at denne er økologisk bærekraftig, bidrar til sosial rettferdighet og ikke rammer andres muligheter til å gjøre det samme. Prinsippet om matsuverenitet fremmer demokrati og selvråderett. Bønder, fiskere og forbrukere får flere rettigheter, samtidig som storselskapenes makt blir redusert. Et mangfoldig utvalg av bønner.

8 I utviklingsland har erfaringene med kooperativer ikke alltid vært gode (innblanding fra staten, dårlig organisering og annet), men mange småbønder får mye igjen for å organisere seg, hvis de får gjøre det på egne premisser. Felles løsninger for frakt av varer til markedene, innkjøp av gjødsel og små spare- og låneordninger har fungert i mange lokalsamfunn. Dessverre løser ikke lokalt samarbeid verdens urettferdighet det er også behov for å gjøre noe med de internasjonale rammebetingelsene for landbruk og landbruksvarer. Sammenslutninger av bønder nasjonalt kan bidra til å endre politikken i et land og styrke bøndenes rettigheter. Internasjonale sammenslutninger som Via Campesina, kan bidra til å endre politikken internasjonalt. Via Campesina koordinerer mer enn 100 forskjellige bondeorganisasjoner fra alle verdensdeler og var de første til å fremme kravet om matsuverenitet. Også i Nord må vi ta ansvar for å endre det urettferdige internasjonale økonomiske systemet, hvor landbruksvarer fra Sør får svært mye dårligere pris enn industrivarer fra nord. Denne urettferdigheten blir utfordret av den såkalte globaliseringskritiske bevegelsen i Norge, hvor Utviklingsfondet er en av mange organisasjoner. «Skog og trær i landbruksområder beskytter jorda mot erosjon fra vann og vind, og bidrar til å holde på fuktighet.» Beskyttelse mot flom og tørke Flere av prosjektene Utviklingsfondet støtter er enkle lokale løsninger for å beskytte landområder og avling mot ustabilt klima og vanskelige dyrkningsforhold. Mange steder er det slik at når og hvis regnet kommer, er det kraftig. Et enkelt tiltak er å bygge dammer som samler opp og bevarer regnvann. Et annet tiltak for å unngå store ødeleggelser fra flommer, er å bygge terrasser for jordbruket langs åskammer og fjellsider. Disse beskytter også mot erosjon, matjorda og næringsstoffene holdes på plass og blir ikke vasket vekk av kraftig regn. Slike terrasser bidrar også til å bevare fuktighet i jorda. Bevaring og planting av skog er en viktig stabilisator for det lokale klimaet. Skog og trær beskytter jorda mot erosjon fra vann og vind, og bidrar til å holde på fuktighet. Det er viktig å styrke befolkningens evne til å tilpasse seg og forebygge framtidige klimaproblemer. Tilpasningstiltak vil variere fra sted til sted avhengig av klimatiske endringer, hva bøndene lever av og hvilke ressurser som finnes. Kilder: World development report. World Bank 2007 UNDP Organic agriculture and food security. FAO 2007 Handelskampanjen Utviklingsfondets matsuverenitetsplattform.

9 Hjelp til kvinner er hjelp til hele lokalsamfunnet Kvinner utgjør flertallet av verdens befolkning. Landbruk er fortsatt verdens vanligste yrke, og kvinner produserer størstedelen av verdens mat. Prosjekter som gir støtte til kvinner er ofte mer vellykkete enn prosjekter som gir støtte til menn. Kvinners rolle som omsorgsmenneske kommer også til uttrykk når de får støtte til sine egne prosjekt. Når kvinners posisjon og arbeidsvilkår bedres, betyr det også bedre levevilkår for hele familien og lokalsamfunnet. God maishøst i Malawi.

10 Klimatrusselen skaper sårbarhet Utviklingsfondet arbeider for å endre de politiske og økonomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom eller ødelegger miljøet. De siste årene har arbeid mot klimaendringer blitt en svært viktig del av dette arbeidet. Alle problemene småbønder i Sør møter kan beskrives med ett ord; sårbarhet. Denne sårbarheten har mange dimensjoner. De mangler økonomisk sikkerhet og har dårlig tilgang til sosiale velferdstjenester. Det å være fattig gjør at man ikke kan prioritere utdanning eller legge langsiktige planer for å komme seg ut av en situasjon med daglig nød, sult og sykdom. Når man ikke lenger kan stole på været Den viktigste grunnen til at bønder er sårbare, er at de lever av naturressursene, og er avhengige av regn og sol. Det rike Nord har stått for klimagassutslippene vi nå ser konsekvensene av. De siste årene har varme vintre skapt ramaskrik her, men fattige bønder har lenge visst at været har vært i endring. Regnet faller ikke lenger når det skal, og når det først kommer, utvikler det seg til dramatiske flommer. Klimaendringene kommer først og rammer hardest i Sør. Antallet tropiske stormer øker, samtidig som det de fleste steder er mer tørke enn før. Hus og infrastruktur er av dårlig kvalitet og er lette bytter for flom og kraftige regnskyll. Når flommen tar huset og avlingen, står folk igjen uten noe. Konsekvensene av klimaproblemene kommer da som en ekstra utfordring en utfordring som for mange blir for mye. Mangfold og økologisk jordbruk Hvis mennesker skal komme seg ut av ekstrem fattigdom, trenger de å få redusert sårbarhet. Først når de med sikkerhet har mat på bordet neste dag, og også neste måned, kan de begynne å satse på framtida. Da kan de satse på barnas utdanning eller gå sammen for å bygge ut videreforedling av råvarer og annen industri. Fattigdom forsterker bønders sårbarhet overfor klimaendringer. Å minske bøndenes sårbarhet er derfor blant det viktigste vi kan gjøre i kampen mot fattigdom. Utviklingsfondet har prosjekter for å øke det biologiske mangfoldet. De siste 50 årene har oppskriften på utvikling vært monokultur. I Mellom-Amerika er mais universalløsningen, mens den er ris flere steder i Asia. Konsekvensen av dette har vært lavere priser og økt sårbarhet for vær og sykdomsangrep. Bønder lærer hvordan de kan kombinere mange matplanter på det samme området. Ofte er dette slik foreldre- og besteforeldregenerasjonen drev jordbruk tidligere. I de fleste kulturer har kjøkkenhagen vært kvinners ansvar, og mangfoldet her har sikret familien i trange tider. Mangfoldet i kjøkkenhagen skal ut på åkeren. Mange ulike arter på samme sted reduserer problemer med skadedyr,

11 Beiteområdene i nordlige Etiopia er svært tørre, verre kan det bli hvis klimaendringene påvirker regntida. og behovet for sprøytemidler blir mindre. Planter og trær er den viktigste beskyttelsen mot erosjon. Ulike planter vokser og blomstrer til ulik tid, dermed trygges matjorda og gir flere avlinger i året. Om noen planter dør av tørke, overlever andre. Utviklingsfondet støtter prosjekter der bønder lærer seg videreforedling av planter. De lærer seg å krysse planter for å utvikle bedre matplanter. De nye plantene tåler tørke og plantesykdommer bedre, gir mer avling eller har mer næringsstoffer. Utviklingsfondets prosjekter gir folk flere ben å stå på i usikre tider. Vi støtter derfor også tiltak for å gi lokalsamfunnene nye inntekskilder ved siden av tradisjonelt jordbruk. Fattige småbønder trenger flere virksomheter enn bare jordbruk de kan tjene penger på, som for eksempel håndverk, små salgsforetak, fiskeoppdrett eller birøkting. Slår de seg sammen, kan de hjelpe hverandre i gang.

12

13 Mangfoldig utvikling i Nicaragua Organisasjonen Cipres i Nicaragua er, og har vært, en av Utviklingsfondets samarbeidspartnere gjennom mange år. Organisasjonen støtter småbønder gjennom mange ulike tiltak, blant annet planteforedling og oppbygging av kooperativer. Kooperativene tar sikte på å styrke småbønders posisjon og muligheter gjennom en variert strategi. I oppstartsfasen får bøndene opplæring i økologisk jordbruk og teknikker. Mario Joia Gonzales som er med i kooperativet Nueva Esperanza i Palacagüina, forteller at før dyrket de bare mais og bønner, mens nå fyller de jordene med mye tomater, agurk, paprika og mange typer grønnsaker og frukt. I tillegg har han oppdrett av fisk i en dam på jordet. Noe går til salg, men det meste bidrar til et godt og variert kosthold for familien. Mange av kooperativene samarbeider gjennom småbedrifter, der de produserer fòr, meieriprodukter og aler opp kylling og andre dyr for salg. Oppkjøperne unngås, bøndene får høyere priser, og folk i lokalsamfunnene får ferske produkter til lav pris. Siste skudd på stammen er bøndenes eget supermarked i hovedstaden. Her selges matvarene direkte fra bøndene til byfolk og til lave priser. Nesten alt kommer fra kooperativer. Slike bondesupermarkeder er under planlegging eller bygging også andre steder i landet. For å bedre medlemmenes økonomi, har kooperativene låne- og sparefond. Alle sparer litt, og kooperativet gir ut lån med lave renter til de som trenger det. Sist, men ikke minst, er kooperativene selvstendige organisasjoner. Medlemmene får omfattende opplæring i å drive og delta i en organisasjon. For mange er det første gang de deltar aktivt i demokratiske aktiviteter. Nye kontakter, mer kunnskap og flere muligheter til hjelp trekkes frem av mange, særlig kvinnene, som den viktigste fordelen ved å være med i et kooperativ. Et viktig mål er at kooperativene etter hvert også skal være aktive i lokaldemokratiet, og noen av dem har allerede oppnådd saker lokalt, som vern av regnskogområder. Bøndenes marked i Nicaragua.

14 Om Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon med konkrete selvhjelpsprosjekter for fattige småbønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi trenger bidrag fra enkeltpersoner, grupper og næringsliv for å skaffe midler til tiltakene våre. Målet er å gjøre bøndene uavhengig av hjelp i fremtiden. Din støtte er viktig! Slik kan du bidra: Faste givere billig og effektivt: Gi et fast beløp hver måned med avtalegiro. Du blir trukket et avtalt beløp automatisk hver måned fra kontoen din. Ta kontakt, så sender vi deg avtalegiroblankett. Kampanjer: Gi oss navn og adresse, så sender vi deg kampanjene våre en gang i blant. Betal bidrag over vår elektroniske betalingsordning www. utviklingsfondet.no/bidrag Gaveordninger: Kjøp alternative gaver til venner og kjente i vår «nærbutikk» på nettet Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi en meningsfylt gave til en du er glad i. Ta kontakt for nærmere informasjon. Ønsk deg et bidrag til Utviklingsfondet i stedet for gaver til fødselsdager eller andre store begivenheter. Vi utformer gjerne invitasjoner eller annet materiell i samarbeid med deg Prosjektdopsjon: Hvis enkeltpersoner eller grupper betaler hele egenandelen på et prosjekt, har vi egne ordninger for prosjektadopsjon. Ta kontakt for mer informasjon. Bedriftsgave Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer. Bøsseinnsamling. I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon. Minnegaver Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på konto Merkes «Minnegave». Testamentariske gaver Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt med eller på tlf

15 Automatisk betaling av regninger JA TAKK! Jeg ønsker å betale bidrag til Utviklingsfondet med AvtaleGiro. Mottaker Mottakers konto Gavebeløp per mnd ( kryss av for ønsket beløp) Maksbeløp per trekkmåned: Utviklingsfondet kr 100 kr 200 kr 500 valgfritt kr... kr... (har ikke innvirkning på beløp Belast mitt konto nr. som trekkes hver måned. Anbefales å settes høyere enn Kidnr. (fylles ut av Utviklingsfondet) gavebeløpet, for ikke For automatisk skattefradrag på selvangivelsen fyll inn fødselsnr. (11 siffer): å sperre for eventuelle reguleringer) (Bidrag mellom kr 500 og pr år er fradragsberettiget. Du sparer 28% skatt på beløpet) Navn... Adresse... Postnr... Sted...dato... Svarkupongen sendes til Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo, Tlf: , Hjemmeside: e-post:

16 Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og bistandsorganisasjon. Vi samarbeider med organisasjoner i utviklingsland, for å bekjempe fattigdom og sikre at retten til mat blir oppfylt. Vi arbeider for å påvirke politisk og økonomiske forhold for å skape en mer rettferdig og økologisk bærekraftig verden.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Biologisk mangfold sikrer framtiden

Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold sikrer framtiden Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold,

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten

Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Kan økologisk landbruk fø verden? Jon Magne Holten Oikos klimaseminar 4. november 2009 Store globale utfordringer 2009: > 1milliarder underernærte 2050: 9 milliarder mennesker på kloden Velstandsøkning

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Innspill til melding om jordbrukspolitikken Landbruks- og matdepartementet 1.februar 2016 Innspill til melding om jordbrukspolitikken Norges Bygdekvinnelag viser til Landbruks- og matdepartementet sin invitasjon til å komme med innspill til Regjeringens

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Ungdom & Medier Bønnespalten Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Kjære deg! Kan du tenke deg å bli fast giver til Familie & Medier? Vi ønsker å

Detaljer

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul

Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Hva slags landbruk ønsker regjeringa? Oikos seminar, Ås 25.3.2011 Politisk rådgiver Ane Hansdatter Kismul Rekordhøye råvarepriser på mat internasjonalt FAO og IMFs indekser, snitt 2002-2004=100 250,0 225,0

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad

Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hvordan plassere økologisk landbruk i forhold til den globale agroøkologiske bevegelsen? Aksel Nærstad Hva slags matproduksjon kan drastisk redusere fattigdom, redusere klimaendringene og kjøle planeten,

Detaljer

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo

Fairtrade. Fairtrade Norge 03.11.13. 14 May 2010. Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Fairtrade Fairtrade Norge 03.11.13 14 May 2010 Andreas Feen Sørensen Prosjektkoordinator, Fairtrade Norge Twitter: AndreasFeenSo Project Title sits here 1 Hvorfor Fairtrade? Project Title sits here Hvorfor

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Åpen høring i Stortingets næringskomité

Åpen høring i Stortingets næringskomité Åpen høring i Stortingets næringskomité Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords (Meld. St. 9 (2011-2012)). Representanter fra Spire, Utviklingsfondets ungdom Mari Gjengedal Siv Maren Sandnæs Leder

Detaljer

Fra overlevelse til inntekt

Fra overlevelse til inntekt Styrking av landbrukssektoren i Malawi Fra overlevelse til inntekt Styrking av landbrukssektoren i Malawi Fra overlevelse til inntekt Norsk bistand har fattigdomsbekjempelse som formål. Da er det fornuftig

Detaljer

Nyhetsbrev våren 2015

Nyhetsbrev våren 2015 Helt nord i Etiopia ligger Tigray-regionen hvor Samre er ett av 35 distrikter. I 31 av Tigrays distriktenr er det kartlagt at man ikke klarer å produsere nok mat til innbyggerne. I Tigray bor det cirka

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter;

Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter; Internasjonal handel med mat og andre landbruksprodukter; Behov for ny politikk og store endringer i handelsavtaler POLICY-NOTAT 3/2016 Av Aksel Nærstad Oppsummering: Internasjonal handel er viktig både

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE Bli med og skape en bedre FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE DET NYTTER Å HJELPE Sinyati fra Tanzania har fått en ny start i livet SINYATI MISTET begge foreldrene da hun var ganske liten. Etter at foreldrene

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB

Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehagen: et svar på vår tids utfordringer? Skolehageseminar i Oslo 2012 Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning ved UMB Skolehageseminar i Oslo, 2012 Barn-i-hagen 3 Skolehageseminar i Oslo,

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010

Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Økologisk hva og hvorfor? Gabriele Brennhaugen September 2010 Nasjonale mål Regjeringen har satt et mål i Soria Moriaerklæringen: 15% økologisk landbruk i Norge innen 2020. Dette er for å gjøre landbruket

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold

Detaljer

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan?

Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? Investeringer i bærekraftig fiskeoppdrett i Afrika - hvorfor og hvordan? 27. september 2017 Elin Ersdal NORFUND ET STATLIG INVESTERINGSFOND MANDAT medvirke til utvikling av bærekraftig nærings-virksomhet

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNNER Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

HALDEN KOOPERATIV SA ÅRSMELDING økologiske grønnsaker til halden s befolkning

HALDEN KOOPERATIV SA ÅRSMELDING økologiske grønnsaker til halden s befolkning HALDEN KOOPERATIV SA ÅRSMELDING 2016 økologiske grønnsaker til halden s befolkning ÅRSMELDING 2016 - HALDEN KOOPERATIV INNHOLD 1 2 4 5 6 7 8 STYRETS ÅRSBERETNING ÅRET SOM VAR I BILDER NØKKELTALL BØNDENE

Detaljer

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no.

Fakta om Fairtrade. Les mer om Fairtrade-standardene for kooperativer og plantasjer på www.fairtrade.no. Fakta om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade-standardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager

FYR opp under bærekraftig utvikling. Oslo 1.desember Majken Korsager FYR opp under bærekraftig utvikling Oslo 1.desember Majken Korsager Bærekraftig utvikling Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for begrepet bærekraftig utvikling Hva betyr bærekraftig

Detaljer

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene

Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene Faktanotat fra WWF-Norge, februar 2009 Klimaendringer tar knekken på tropisk is: 30 millioner mennesker trues av bresmelting i Andesfjellene 1 Mange har fått med seg at smeltende isbreer kan være tegn

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag)

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 9. trinn (NB: avgangsfag) Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MAT OG HELSE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. trinn (NB: avgangsfag) KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne -...

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til.

Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. BØNNER FORBØNN Vekk oss opp til vern om din elskede jord Gud, vekk oss opp til vern om din elskede jord. Av jorden gir du oss daglig brød, skjønnhet for øyet, sted å høre til. Gi din kirke mot og myndighet

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Årets tema Vann til byer

Årets tema Vann til byer Årets tema Vann til byer FN har innstiftet 22. mars som Verdens vanndag. Dagen skal markere vårt behov for rent drikkevann, og hvordan vi forvalter våre ressurser. Vann til byer - hvordan løse den urbane

Detaljer

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet?

FEMTILEKEN. Hva betyr dette symbolet? Fasit: 1. Miljøvennlig 2. Rettferdig handel 3. Økologisk produkt 4. Gjenbruk 5. 3) elektrisk avfall 6. 3) kylling 7. klare seg selv 8. Herre, din jord Speidersang nr. 43 9. Colaboks 10. 4) Vann fra bekken

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje!

Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Si ikke nei til palmeolje. Si ja til sertifisert og bærekraftig palmeolje! Vi tar bærekraft på alvor. Unilever er blitt kåret til verdens mest bærekraftige matselskap av Dow Jones Sustainability World

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

STØTT BARNA I FAGFORBUNDETS BARNEBY I ANGOLA

STØTT BARNA I FAGFORBUNDETS BARNEBY I ANGOLA STØTT BARNA I FAGFORBUNDETS BARNEBY I ANGOLA Foto: Astrid Isene Fagforbundets SOS-barneby i Huambo er helt unik. Sammen gir vi over 2000 barn og voksne håp og muligheter. Vi trenger flere med på laget

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS Oslo, desember 2011

Afrikabarometer Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika. Opinion AS Oslo, desember 2011 Afrikabarometer 2011 Undersøkelse gjennomført for Fellesrådet for Afrika Opinion AS Oslo, desember 2011 Innhold Prosjektbeskrivelse s. 3 Nettklipp fra uke 48, 2011 s. 4 Hovedfunn/overskrifter i rapporten

Detaljer

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.

Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0. Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06. Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.05.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2013/442 Susan Guerra 180.0 Saksgang Utvalg Møtedato Kultur- og nærmiljøkomiteen 05.06.2013 Bydelsutvalget 13.06.2013

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer