Biologisk mangfold sikrer framtiden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Biologisk mangfold sikrer framtiden"

Transkript

1 Biologisk mangfold sikrer framtiden

2 Biologisk mangfold Biologisk mangfold Mange forbinder biologisk mangfold med sjeldne arter i regnskogen, eller dyr som er i ferd med å bli utryddet. Biologisk mangfold, eller biodiversitet, omfatter imidlertid alle de levende organismene som finnes på jorda og i vannet. Alt vi er omringet av i naturen, blomster, planter, dyr og mikroorganismer er en del av jordens biologiske mangfold. Genetiske variasjoner innen samme art er også en del av det biologiske mangfoldet. Man antar for eksempel at det finnes rundt sorter ris, som er en del av det biologiske mangfoldet i landbruket. Mennesket er også en del av det biologiske mangfoldet, og vi er avhengige av det for å overleve. Biologisk mangfold i jordbruket Biologisk mangfold er grunnlaget for matsikkerhet i framtiden. Genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat. I disse variasjonene finner vi planteegenskaper som kan møte utfordringer som pest og sykdom, dårlig jordsmonn, tørke og flom, og som gir oss et mangfold av smaker. Spesielt for småbønder er plantegenetisk variasjon livsviktig, fordi mer variasjon gir større sjanse for at avlingen skal overleve. Mangfold i jordbruket (agrobiomangfold), er en nøkkel til matsikkerhet, levebrød og fattigdomsreduksjon, og er en av de mest verdifulle ressursene for fattige i utviklingsland. Genene og genkombinasjonene som utgjør dette mangfoldet er kalt genetiske ressurser. Disse ressursene opprettholder dagens matproduksjon, støtter levebrødet til bønder og gir oss mat på bordet. Men vi trenger også disse ressursene for å møte framtiden. Bønder trenger stadig nye plantevariasjoner for å tilpasse seg endringer i jordbruk og klima, og for å møte nye behov og ønsker i markedet. Dette krever avling og frø-seleksjon og kan bare fungere så lenge den genetiske frøbasen blir holdt i live og tilgjengelig. Bevaring av mangfoldet er derfor viktig. Et bærekraftig landbruk og bevaring av det biologiske mangfoldet i landbruket henger nøye sammen. Bevaring, bruk og videreutvikling av det biologiske mangfoldet av planter og dyr i jordbruket er en forutsetning for å drive et lokalt og behovstilpasset landbruk. Forsidefoto: Sven Torfinn / Panos Pictures

3

4 Det biologiske mangfoldet forsvinner Tap av biologisk mangfold er i dag anerkjent som det viktigste globale miljøproblemet sammen med menneskeskapte klimaendringer. Så mye som 75 prosent av det plantegenetiske mangfoldet i landbruket gikk tapt de siste hundre årene. Nærmere halvparten av den genetiske variasjonen innenfor viktige husdyrraser er også blitt borte. Når arter går tapt, får vi dem aldri tilbake. FNs Millennium Ecosystem Assessment fra 2005 konkluderer med at mennesket har endret jordas økosystemer mer de siste 50 årene enn noen gang tidligere dersom ikke utviklingen snus, vil det få betydelige konsekvenser for menneskers helse, økonomi og sikkerhet. Det er mange trusler mot biologisk mangfold. Hovedårsaken til tap av biologisk mangfold i jordbruket er utbredt bruk av moderne sorter til fordel for tradisjonelle. Den grønne revolusjonen fra 1960-tallet økte matproduksjonen voldsomt, men også konsentrasjon av matproduksjonen i få arter, og dette bidro til tap av et enormt antall tradisjonelle sorter. I Bangladesh har spredningen av høytytende rissorter ført til tap av rundt 7000 tradisjonelle rissorter. Fattige land innehar store deler av verdens natur og biologiske mangfold. Samtidig er det de fattige som rammes først og hardest ved miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold. Miljøødeleggelser og tap av biologisk mangfold øker fattiges sårbarhet, fører til konflikter over begrensete ressurser, og bidrar til store flyktningstrømmer og økt behov for katastrofe- og nødhjelp. Storskala jordbruk konsentrerer seg om et fåtall planter og variasjoner, noe som har ført til en dramatisk reduksjon i mangfoldet av matplanter tilgjengelig for fortsatt forskning og utvikling innen jordbruk. GMO, en ny trussel mot biologisk mangfold Genetisk modifiserte organismer er planter som har fått tilført et fremmed gen som skal gi planten en ny og ønsket egenskap. I teorien kan det virke som en god løsning for å møte utfordringene i landbruket. Teknologien truer imidlertid biologisk mangfold, lokal kunnskap og bærekraftige dyrkningsmetoder. Det er oppdaget GMOfourensete avlinger på steder der GMO ikke dyrkes. Mange småbønder ønsker ikke å ta i bruk GMO fordi det gir mindre kontroll over matproduksjonen. Det er mye vi ikke vet om effektene av GM-avlinger, både for miljø og helse. Når naturen i seg selv kan tilpasse seg endringer, er det bedre å ta i bruk naturlige metoder.

5 Biologisk mangfold er livsgrunnlaget til mange fattige. Mangfold: Sikrer frø, mat og jordbruk, skogsbruk, fiskeri og havbruk tilpasset lokale forhold. Bidrar til inntekter gjennom salg av naturens produkter eller annen utnyttelse av naturens varer og tjenester (f.eks. turisme). Sikrer medisiner for framtiden. Bidrar til byggematerialer, klær og brensel. Renser luft og fjerner forurensning i jord og vann. Bryter ned dødt materiale og avfall og gjør jorden fruktbar. Motvirker klimaforandringer og ekstremvær som stormer, flom og tørke. Forebygger erosjon og tap av jordsmonn Lagrer, renser og fordeler ferskvann til drikkevann og jordbruk. Har kulturell eller religiøs betydning, spesielt for lokalfolk og urfolk. Representerer utviklings- og inntektsmuligheter for fattige land. Peanøttdyrking i Malawi.

6 Biologisk mangfold nøkkel til matsikkerhet Over 1 milliard mennesker i dag sulter, ifølge FN. Biologisk mangfold er helt avgjørende for å møte den verste matkrisen i verdenshistorien. En stor del av befolkningen i fattige land bor på landsbygda og er direkte avhengige av naturressurser, velfungerende økosystemer og biologisk mangfold for sin overlevelse, velferd og utviklingsmuligheter. Bærekraftig forvaltning av naturressursene og biologisk mangfold er en forutsetning og et sentralt virkemiddel for å redusere og forebygge fattigdom. Derfor jobber Utviklingsfondet og partnere i Sør med dette temaet. Mangfold i bondens åker er viktig. Ved å dyrke flere forskjellige planter i nærheten av hverandre, oppnår bøndene en rekke fordeler. De får et mer variert kosthold, og risikoen for at plantesykdommer ødelegger hele avlingen blir betydelig redusert. Dette er viktig både for ernæring og for muligheter til inntekter fra produksjonen. Med mer variert produksjon, øker også jordkvaliteten og behovet for sprøytemidler og kunstgjødsel går ned. Dette betyr igjen billigere drift og sunnere mat. Når det biologiske mangfoldet i jordbruket går tapt, blir også mattilgangen mer sårbar og mindre bærekraftig. Mindre genetisk mangfold betyr også mindre muligheter for utvikling og vekst i jordbruket. Jordbruket blir i mindre grad i stand til å tilpasse seg miljøforandringer som klimaendringer og knapphet på vann. Bønders rettigheter Å ta vare på og sikre bønders rettigheter er helt sentralt i kampen mot fattigdom. Bønders rett til å ta vare på, bruke, bytte og selge såvare de har spart fra egen avling er ikke anerkjent, og blir blant annet begrenset av patenter og plantesortsbeskyttelse. Siden jordbrukets opprinnelse har bønder tatt vare på og videreutviklet et enormt mangfold av matplanter. Dette plantegenetiske mangfoldet er basisen for all matproduksjon. Bønders rettigheter dreier seg om å gjøre det mulig for bønder å fortsette med å ta vare på og videreutvikle plantegenetiske ressurser, og å anerkjenne og belønne bønder for deres uvurderlige bidrag til verdens lager av genressurser. Patenter gjør det som regel forbudt for bønder å ta vare på såfrø fra egen avling, slik at de må kjøpe nytt såfrø hvert år. Andre selskap eller planteforedlere som vil forske videre på det patenterte materialet, må gjerne søke om tillatelse fra patentinnehaveren først. Utviklingsfondet jobber med å sikre bønders rettigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En viktig del av dette er å sikre at bønder får delta i sammenhenger der beslutninger om genressurser blir tatt.

7 Fire planter som gir verden mat De fleste matplanter vi er avhengige av i dag, kommer opprinnelig fra utviklingsland, og er avhengig av genetisk variasjon for at de skal kunne overleve pest, sykdom og miljøforandringer. Ifølge FAO, gir kun 12 matplanter og 14 dyrearter det meste av verdens mat. Bare fire matplanter hvete, mais, ris og potet står for halvparten av energien vi får fra planter. Ris er den viktigste kilden til mat for over 3 milliarder mennesker (50 prosent av verdens befolkning). I store deler av Asia har ris vært, og er for mange, hovedingrediensen i de fleste måltider. På noen asiatiske språk er ordet for «ris» og «mat» det samme. Mais har litt av den samme rollen i Latin-Amerika. Ifølge Popol vuh, skaperhistorien hos de indianske Mayaene, ble mennesket skapt av mais. Mais er fremdeles den dominerende matplanten i Latin-Amerika, og i store deler av Afrika, men det dyrkes mange færre sorter enn før, noe som gjør maisen mer sårbar overfor blant annet sykdommer og klimaendringer. Risdyrking i Nepal.

8 Bevaring og utvidelse av mangfoldet Jordbruket har alltid vært i forandring, med stadig nye plantesorter og metoder. Klimaendringer og en økende befolkning er to grunner til at vi trenger en fortsatt utvikling. I Utviklingsfondets jobber vi med bærekraftig landbruk matproduksjon som utnytter naturens varer og tjenester, men samtidig bevarer naturen. I prosjektene jobber vi for bevaring og utvikling av det biologiske mangfoldet i samarbeid med bønder. Bønder over hele verden har verdifull tradisjonell kunnskap om jordbruk og det er derfor viktig at bønder tas med i diskusjonen om hvordan man bør satse på jordbruk og hva som er den mest bærekraftige måten å produsere mat på. Dette kan gjøres ved å la bonderepresentanter delta aktivt under lokale, nasjonale og internasjonale møter og forhandlinger, men også ved å styrke bønders samvirkelag. Samtidig må det satses mer på bevaring og bruk av det livsviktige mangfoldet i bondens åker. Dette er avgjørende for verdens matsikkerhet. Utviklingen av nye plantesorter har alltid vært en sentral aktivitet i landbruket. Bøndene har gjort det tusenvis av år, men uten at deres innsats er blitt anerkjent. Deltagende planteforedling er en metode som tas i bruk i våre prosjekter. Her samarbeider bønder og tekniske eksperter om å få fram bedre matplanter. Målet er å få fram matplanter med de mest attraktive egenskapene, og som tilpasser seg bedre til bønders åker. Man bruker lokale

9 Det nytter! I 1999 møttes mellom-amerikanske bønder, organisasjoner og forskere i Nicaragua for å diskutere hvordan de kunne samarbeide om å løse alvorlige problemer i produksjonen av viktige matplanter, som bønner, mais og durra. Hovedproblemene var plantesykdommer, små avlinger, tap av genetisk mangfolk og viktigheten av å bevare lokale variasjoner. De siste årene har de jobbet sammen om å forbedre tradisjonelle frøsorter. Resultatene er veldig positive. De har utviklet bønnesorter som er resistente mot de mest normale sykdommene, og har også økt produksjonene fra 690 til 920 kg per hektar i Costa Rica; fra 1617 til 1941 kg per hektar i Honduras og fra 800 til 1181 kg per hektar i Nicaragua. Maisproduksjon har også hatt liknende resultater. Videre har gode kvalitetsfrø blitt forsikring og sparemetode for mange småbønder, og kunnskapen blir bevart på gården og i familien. varianter som utgangspunkt, og prøver å avle frem de egenskapene som mangler. Resultatet er høykvalitetsfrø som produserer bedre avlinger, og samtidig er sterkere mot sykdom, tåler tørke og blir akseptert av det lokale markedet. Samtidig smaker de godt. Ved deltakende planteforedling er målet at forskningen som blir gjort skal være relevant for bønders behov. Forskere jobber direkte med bøndene, og mye av testingen gjøres på gården. Bønder og forskere er likestilte partnere i forskningen. Bøndene har kontroll Et avgjørende element i deltakende planteforedling er at bøndene er med i hele prosessen, og med det har de kontroll over egne frø. Bonden velger selv hvilke kvaliteter de ønsker å forbedre, med utgangspunkt i de lokale variantene. Det motsatte av metoder som deltagende planteforedling er genmanipulerte frø produsert i laboratorier. Bonden har ingen innflytelse og kontrollerer ikke noe. Det er en teknologi som kommer utenfra.

10 Sikkerhetsnett mot klimaendringer Når klimaet endrer seg, kan dyre- og plantearter gå tapt, fordi de ikke klarer å tilpasse seg sitt nye miljø. Tap av biologisk mangfold kan ha store negative konsekvenser for livet på jorda. Bønder må finne frem til nye sorter som er tilpasset endrete klimaforhold. Klimaforskere som har studert seks områder med spesielt høy biodiversitet, har i en undersøkelse publisert i tidsskriftet Nature kommet fram til at mellom 15 og 37 prosent av alle de ulike artene som lever i disse områdene kan være utryddet innen På verdensbasis kan rundt en million arter være utrydningstruet, hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres. Menneskeskapte endringer Naturlige klimaendringer har normalt skjedd mye saktere enn de endringene vi ser nå. Fordi endringene har gått gradvis, har planter og dyr i stor grad har klart å tilpasse seg, ved for eksempel å etablere seg i nye områder eller utvikle nye egenskaper. Det er tvilsomt om de naturlige mekanismene vil fungere like bra nå som endringene skjer mye hurtigere enn tidligere. Klimaendringer har allerede begynt å endre økosystemer, og i de kommende tiårene vil klimaendringer få store innvirkninger. Forandringer i nedbørsmønstre, temperaturer og sesonger vil påvirke jordbruksproduksjonen. For mennesker som er direkte avhengig av naturressursgrunnlaget for å overleve, får klimaendringer dramatiske konsekvenser. Kanskje rekker ikke de vanlige bønnesortene i Honduras eller peanøttsortene i Malawi å modnes, hvis vekstsesongen forkortes? Kanskje har risbøndene i Vietnam behov for nye sorter ris hvis temperaturen øker? Tilpasning er nødvendig Sikring av det biologiske mangfoldet i jordbruket er en god strategi for å gjøre bønder mer tilpasningsdyktige for klimaendringer. Småbønder som kun dyrker en eller to planter blir svært sårbare for ustabilt vær, som tørke og forsinket regntid. Hvis man derimot tar vare på og dyrker et mangfold av lokale sorter og vekster, er man tryggere uansett hvordan klimaet utvikler seg, fordi noen sorter vil være mer robuste enn andre. Bøndene kan også utvikle nye sorter som er bedre rustet mot ekstremvær. Monokulturer av genetisk like planter takler gjerne ikke en forandring i klimaet, mens økt diversitet i jordbruket kan hjelpe til med å opprettholde produktivitet og bidra til matsikkerhet.

11 Mange bønder i Vietnam er avhengige av å dyrke ris for å få inntekter. Dersom temperaturen øker, kan det bli behov for nye rissorter, tilpasset de endrete forholdene. Sammenhengene mellom biodiversitet og klimaendringer går begge veier: biologisk mangfold er truet av menneskeskapte klimaendringer, men det samme mangfoldet kan også redusere konsekvensene av klimaendringer for mennesker og matproduksjon. Mer mangfold mindre sult Heller enn en enslig art som garanterer høy avkastning, er det mer sannsynlig at bønder i utviklingsland vil ha bruk for et utvalg av arter som vokser godt i hardere klimaer. For de fattigste bøndene, kan diversitet være deres beste beskyttelse mot sult.

12 Frøbanker bøndenes egen nødhjelp Ekstremvær gjør bønder avhengige av rask nødhjelp for å kunne gjenoppta produksjonen igjen. Høsten 2008 ble landsbyen Yorito i Honduras rammet av kraftig regn, og bøndene mistet 90 prosent av avlingene sine. Men de hadde selv løsningen på krisen. Reddet av frøbanker I frøbanken i Yorito har bønder, i samarbeid med Utviklingsfondets partnerorganisasjon FIPAH, tatt vare på flere forskjellige frøsorter både tradisjonelle sorter og såfrø foredlet gjennom deltakende planteforedling. Disse såfrøene er utviklet slik at de er spesielt tilpasset de lokale klima- og dyrkingsforholdene. Store deler av de 500 kiloene med frø i banken ble delt ut, men noe av hver sort er igjen slik at det kan produseres nye frø og frøbankene kan fylles opp igjen. Bøndene som er organisert rundt frøbankene har også en forpliktelse til å bidra med nye frø til banken slik at den alltid har noe på lager. Mer selvstendige Landsbyfrøbanken bidrar til at vi blir mindre avhengige av hjelp utenfra og at vi selv har kontroll over frø- og matproduksjonen. Den fungerer som effektiv nødhjelp. Frø fra andre steder kan være både gode og dårlige, men når vi ikke kjenner deres egenskaper kan vi ikke lenger planlegge produksjonen i like stor grad. Vi foretrekker våre egne frø og har nå muligheten til å takke nei til slik hjelp, sier bonden Don Luis Alonso fra Yorito. De globale klimaendringene har tydelige konsekvenser i Honduras og Mellom-Amerika, men lokale frøbanker hjelper til med å redusere bønders sårbarhet overfor disse endringene.

13 Svalbard er ikke nok For å kunne ta vare på flest mulig landbruksvekster, også dem som ikke dyrkes i dag, er det opprettet genbanker. Det finnes ca 1400 genbanker verden over. En genbank fungerer omtrent som et kjøleskap med lav fuktighet. Frø kan ligge opptil 50 år i en genbank før frøet må såes ut på nytt for å produsere nye frø, som igjen fryses ned. Ett av poengene med genbanken er matsikkerhet for oss selv og fremtidige generasjoner. Dersom det for eksempel oppstår sykdom i de hvetesortene vi dyrker i dag, kan vi ved hjelp av frø fra genbanker foredle fram nye sorter som er resistente mot denne sykdommen. Global innsats for å bevare planter i genbanker er viktig, men en like viktig oppgave er å bevare biodiversitet på gårder og i naturen, hvor det kan utvikle seg og tilpasse seg til endrete forhold eller konkurranse med andre arter. Don Luis Alonso, bonde og leder for en gruppe produksjons- og forskningskomiteer for bønder i Yorito, Honduras. Her i en lokal frøbank. Kilder: Seeds that give, Ronnie Vernooy, IDRC, 2003 Food and Agricultur Organization, World Food Programme, Convention on Biological Diversity, Les mer på I 2008 åpnet et globalt sikkerhetshvelv for frø på Svalbard. Frø fra hele verden skal oppbevares ned frosset på Svalbard og sikres for fremtiden. Frøbanken på Svalbard er viktig og et signal om hvor viktig såfrø er for verdens mat og helse. Men den viktigste måten å bevare frø på er ikke å fryse de ned, men at de mange tusen lokale sorter er i aktiv bruk av dyktige bønder. En landsbyfrøbank, som i Yorito, er på den annen side en god kilde for frø. Frøene er tilgjengelig når bødene trenger de, og de blir stadig tatt i bruk og skiftet ut med nye frø.

14 Om Utviklingsfondet Utviklingsfondet er en miljø- og utviklingsorganisasjon med konkrete selvhjelpsprosjekter for fattige småbønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Vi trenger bidrag fra enkeltpersoner, grupper og næringsliv for å skaffe midler til tiltakene våre. Målet er å gjøre bøndene uavhengig av hjelp i fremtiden. Din støtte er viktig! Slik kan du bidra: Faste givere billig og effektivt: Gi et fast beløp hver måned med avtalegiro. Du blir trukket et avtalt beløp automatisk hver måned fra kontoen din. Ta kontakt, så sender vi deg avtalegiroblankett. Kampanjer: Gi oss navn og adresse, så sender vi deg kampanjene våre en gang i blant. Betal bidrag over vår elektroniske betalingsordning www. utviklingsfondet.no/bidrag Gaveordninger: Kjøp alternative gaver til venner og kjente i vår «nærbutikk» på nettet Vi skreddersyr personlige gavekort, slik at du kan gi en meningsfylt gave til en du er glad i. Ta kontakt for nærmere informasjon. Ønsk deg et bidrag til Utviklingsfondet i stedet for gaver til fødselsdager eller andre store begivenheter. Vi utformer gjerne invitasjoner eller annet materiell i samarbeid med deg Prosjektdopsjon: Hvis enkeltpersoner eller grupper betaler hele egenandelen på et prosjekt, har vi egne ordninger for prosjektadopsjon. Ta kontakt for mer informasjon. Bedriftsgave Vi har flere ordninger for bedrifter som ønsker å bidra. Tar du kontakt med oss, kan vi finne en ordning som passer. Bøsseinnsamling. I forbindelse med arrangementer, kan vi utarbeide planer for bøsseinnsamling. Ta kontakt for mer informasjon. Minnegaver Dersom du ønsker å hedre en persons minne ved å gi en gave til Utviklingsfondet, kan det settes inn penger på konto Merkes «Minnegave». Testamentariske gaver Dersom du ønsker å tilgodese Utviklingsfondet i ditt testament, kan vi formidle juridisk bistand. Ta kontakt med eller på tlf

15 Automatisk betaling av regninger JA TAKK! Jeg ønsker å betale bidrag til Utviklingsfondet med AvtaleGiro. Mottaker Mottakers konto Gavebeløp per mnd ( kryss av for ønsket beløp) Maksbeløp per trekkmåned: Utviklingsfondet kr 100 kr 200 kr 500 valgfritt kr... kr... (har ikke innvirkning på beløp Belast mitt konto nr. som trekkes hver måned. Anbefales å settes høyere enn Kidnr. (fylles ut av Utviklingsfondet) gavebeløpet, for ikke For automatisk skattefradrag på selvangivelsen fyll inn fødselsnr. (11 siffer): å sperre for eventuelle reguleringer) (Bidrag mellom kr 500 og pr år er fradragsberettiget. Du sparer 28% skatt på beløpet) Navn... Adresse... Postnr... Sted...dato... Svarkupongen sendes til Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen Utviklingsfondet, Grensen 9 B, 0159 Oslo, Tlf: , Hjemmeside: e-post:

16 Utviklingsfondet er en uavhengig miljø- og bistandsorganisasjon. Vi samarbeider med organisasjoner i utviklingsland, for å bekjempe fattigdom og sikre at retten til mat blir oppfylt. Vi arbeider for å påvirke politisk og økonomiske forhold for å skape en mer rettferdig og økologisk bærekraftig verden.

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand.

Landbruk i Sør. tjene penger til husholdsprodukter, klær, bøker eller til å investere i husdyr eller annet som gir mer velstand. Landbruk i Sør Landbruk i Sør Det finnes nok ressurser i verden til at alle kan få dekket sine grunnleggende behov. Likevel lever ca. 1 milliard mennesker i ekstrem fattigdom og overlever på 1 dollar dagen.

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Plantemangfold i jordbruket bønders rettigheter i Norge Seminar om norsk genressurspolitikk og bønders rettigheter Mathallen, 7. november 2013 Regine Andersen daglig leder Oikos Økologisk Norge Plantemangfold

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet

Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge. Status i Norge. Noen gode grunner til å velge økologisk. Tar vare på miljøet Foto: Eli Åsen Foto: Øystein Haugerud Foto: Solhatt Økologisk produksjon, bærekraft og matsikkerhet Status for forbruk og produksjon av økologisk mat i Norge Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Ungdom & Medier Bønnespalten Ja, jeg vil bli mediepartner i Familie & Medier! NAVN: ADR: POSTNR./STED: TELEFON: E-POST: Kjære deg! Kan du tenke deg å bli fast giver til Familie & Medier? Vi ønsker å

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Foto: Bent Tranberg, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra den andre delrapporten i FNs klimapanels

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier

Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Kunnskapsbehov og langsiktige strategier Regine Andersen Daglig leder, Oikos Økologisk Norge Foredrag på Økologisk 3.0, Røros, 12. november 2015 Om presentasjonen: Økologisk landbruk som et bærekraftig

Detaljer

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon:

Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Miljø, klimatilpasning og bærekraft i norsk matproduksjon: Nasjonale perspektiver med globalt bakteppe Nils Vagstad Bioforsk Miljø, klima og bærekraft kan ikke frikobles fra hovedmandatet til landbruket:

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

Utviklingsfondets strategi 2012-2016

Utviklingsfondets strategi 2012-2016 Utviklingsfondets strategi 2012-2016 2 1 Innledning Utviklingsfondet er en uavhengig norsk miljø- og utviklingsorganisasjon. Vår visjon er en bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Solidaritet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer. Innholdsfortegnelse Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 15.05.2017 av

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Tigerfødsel Kristiansand Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging Innslaget oppsummert Det er født 4 tigerunger i Dyreparken i Kristiansand Den sibirske tigeren er utryddingstruet Fødselen er en del av

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter

Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO 12.45-13.05 Genredigering i naturen og biomangfold Dag Hessen, UiO 13.05-13.10 Spørsmål og diskusjon Verden: Antropocen

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer?

POST 1. a. Læren om helse og miljø. b. Læren om samspillet i naturen. c. Læren om hva som er logisk. Vil du lære mer? POST 1 Økologisk landbruk skal bygge på levende økologiske systemer og kretsløp, arbeide med dem, etterligne dem og hjelpe til å bevare dem. Men vet du hva ordet økologi betyr? a. Læren om helse og miljø.

Detaljer

Det internasjonale år for JORDSMONN

Det internasjonale år for JORDSMONN Det internasjonale år for JORDSMONN Hva skal vi med dette år? The International Year of Soils will help us pave the road towards sustainable development for all and by all. Det International år for jordsmonn

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Miljø, forbruk og klima

Miljø, forbruk og klima Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp

Manus til tavla. Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til tavla Det magiske klasserommet - Klima og nødhjelp Manus til Klima og nødhjelpsrommet Klima og nødhjelpsrommet passer best for 6. og 7. trinn, og trolig ikke for yngre elever enn 5.trinn. Vurder

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer

Konsekvenser av klimaendringer. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer Innholdsfortegnelse 1) Klimaendringer og naturmangfold 2) Klimaendringer og matsikkerhet 3) Klimaendringer og helse Konsekvenser av klimaendringer Publisert 29.10.2015 av

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Naturressurser - vern versus bruk

Naturressurser - vern versus bruk 1 Naturressurser - vern versus bruk SØK 3800 Intensivlandsby med undervisning på norsk 2 Om landsbytema Tema for landsbyen er konflikter mellom bruk og vern av naturressurser. Landsbyen kan arbeide med

Detaljer

Produkt: Personforsikring ved død og uførhet Leverandør: Moore Solutions. Kostnader

Produkt: Personforsikring ved død og uførhet Leverandør: Moore Solutions. Kostnader Produkt: Personforsikring ved død og uførhet Leverandør: Moore Solutions Produkt passer for Ektepar, samboere, enslige, bedrifter og andre som vil ha trygghet Egenskaper Forsikring gir erstatning ved død

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves)

Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Beskrivelse av Gold Standard prosjekt: Mali energieffektive og rentbrennende kjøkkenovner (cookstoves) Introduksjon Prosjektet i Mali innebærer at befolkningen tilbys lokalt produserte mer effektive og

Detaljer

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.

Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet. Svarslipp Adr: Christian Krohgs g 34, N-0186 OSLO Tlf: 23 32 57 50 Fax: 23 32 57 60 E-post: post@misjonsforbundet.no Nett: www.misjonsforbundet.no Bank: 3000.15.10300 Org.nr: 960 474 708 Komme ditt rike

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.

Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02. Gården som arena for læring, omsorg, arbeid og utvikling Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdannning, NMBU IPT konferanse i Bodø, 12.02.2015 2 3 IPT en blomst med flere røtter Tradisjon gårder har

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

Menneskeheten står stadig overfor utfordringer. En av vår tids største. Retten til mat og global matsikkerhet oppnås først når hvert enkelt land

Menneskeheten står stadig overfor utfordringer. En av vår tids største. Retten til mat og global matsikkerhet oppnås først når hvert enkelt land k en ob gl al t is Sp lo k al t Matsuverenitet Innholdsfortegnelse: Matsuverenitet innledning side 3 Hvorfor er matsuverenitet viktig for miljøet? Matsuverenitet for miljøet side 4 Agroøkologisk fremfor

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse

Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bøndenes deltakelse Framtidas mat et felles prosjekt er et diskusjonsnotat utgitt av Utviklingsfondet med mål om å bidra til kunnskap og skape debatt omkring framtidas matproduksjon og hvordan denne bør organiseres. Utviklingsfondet

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE

FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE Bli med og skape en bedre FRAMTID DIN MULIGHET TIL Å HJELPE DET NYTTER Å HJELPE Sinyati fra Tanzania har fått en ny start i livet SINYATI MISTET begge foreldrene da hun var ganske liten. Etter at foreldrene

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker

Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte 2016 Fem prioriterte saker Ungdommens Bystyremøte ble avholdt 3. og 8. mars 2016 i Rådhuset, Oslo Følgende saker ble valgt prioritert og vil bli oversendt bystyret for behandling:

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i

Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1

Frø & formering. Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse. Frø og formering Tema 6D: Generelt 1 Frø & formering Tema 6 D - Generelt Bønders rettigheter resultater fra en internasjonal undersøkelse Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Fridtjof Nansens Institutt og Biodynamisk Forening Tekst:

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon

Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Sammen for verden. En fremtid sammen. Presse Informasjon Innhold 01 - Greenfinity Foundation 3 02 - Styrende prinsipper, verdier, mål 3 03 - Anvendelse av midler 4 04 - Prosjekter 4 05 - Hjelp og støtte

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Matsikkerhet og bærekraftig utvikling hva vil vi med Rio+20? Matsikkerhet og bærekraftig utvikling Det produksjonsfaglige perspektivet Nils Vagstad Bioforsk Den enkle sannhet Det finnes knapt noe som har

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder)

Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012. Forslagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Vedlegg 1 slag til endringer i politisk plattform Endringsforslag til Spires Politiske Plattform Stormøte 2012 slagstiller: Harald Sakarias Hansen (kampanjeleder) Endringsforslag 1. Linje 151, 161, 216,

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet?

Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Reiseklinikkens naturvernfond Ønsker du å bli støttemedlem i WWF eller Regnskogfondet? Gå til www.wwf.no www.regnskog.no www.reiseklinikken.no WWF / Regnskogfondet 2007. Alle bilder WWF-Canon og Regnskogfondet

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 3 til Kavlifondet 2014 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp har som mål å sikre at lokale småbønder i Sør-Sudan

Detaljer

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling

Klimaendringer i Sør: Villere og varmere vær. en trussel mot miljø og utvikling U u-nytt nr. 1 2007 Et magasin fra Utviklingsfondet Klimaendringer i Sør: en trussel mot miljø og utvikling Villere og varmere vær Forskerne er enige om at vi opplever reelle endringer i klima og at de

Detaljer

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013

En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 En ny start for småbønder i Sør-Sudan Rapport 1 til Kavlifondet for 2013 Oppstart 15.02.2013 Samarbeidsprosjektet mellom Kavlifondet og Norsk Folkehjelp «En ny start» startet opp 15.februar 2013 og aktivitetene

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET

Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Undervisningsopplegg med film om KLIMA(U)RETTFERDIGHET Flytende skole i Bangladesh Filmen er laget med støtte fra: 1 Klimaendringene er urettferdige derav filmens navn klimaurettferdighet. Det er et paradoks,

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research

Bioforsk. Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning. Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Bioforsk Norsk institutt for landbruks- og miljøforskning Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research Ellen Merethe Magnus Direktør r Bioforsk Plantehelse Fakta om Bioforsk Totalt ca

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer