HI plan Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb 2015

Transkript

1 HI PLAN HaGL fallskjermklubb 2015

2 1 Forord Aktiviteten i 2014 har vært litt mindre enn ønsket og håpet. Antall tandemer har økt litt og det samme med elevhopp i forhold til 2014, men ellers er tallene ganske like. Vi hopper som regel på lørdager, og har i til tross for mye fint vær generelt, vært veldig uheldige med lørdagsværet. Vi bør ha mer fleksibilitet i hvilke dager vi gjennomfører hopping, og bør benytte søndager i større grad til reservedager. Det ble rapportert tre hendelser i 2014, men ingen av dem førte til skader og de må kategoriseres som mindre hendelser. Dette er selvfølgelig veldig positivt. Min målsetting for HaGL fallskjermklubb er at klubben skal legge til rette for fallskjermhopping i trygge former i et inkluderende miljø. Aktiviteter som klubben arrangerer skal gi gode fallskjermopplevelser for hoppere på alle nivåer. Jeg vil ha null ulykker og få hendelser. HIs plan beskriver hvordan jeg som HI i klubben vil bidra til å oppnå dette Yngve Bøe Haugom Hovedinstruktør HaGL FSK 2 av 17

3 Innhold 1 Forord Status / Rammebetngelser Hoppfelt Flyplassen Elev-jordet Uegnede landingsområder Fly Klubbutstyr Lokaliteter Medlemsmasse Klubbøkonomi Eksterne styringer Virksomhet i klubben Plan Sikkerhet HFL-kurs HL-kurs HL tjenesten Kommunikasjon med instruktører Hoppfeltbrief Innlastng i fy Utsprang Skjermfyging Innfyvning Wingsuit utsjekk Flyplass Utdanning Elever...12

4 4.4.2 Allmenn hopping Instruktører og materiellkontrollører Kursvirksomhet Skjermfyging Tandem Konkurranse Forvaltning Styring og resultatoppfølging Styring Resultatoppfølging Rapporteringsrutner Hendelser Dagsoppgjør Kvalitetskontroll Kommunikasjon...17 Vedlegg 1 Hopplederinstruks Vedlegg 2 Hoppfeltlederinstruks Vedlegg 3 Hoppfeltlederinstruks elevjordet

5 2 Status / Rammebetingelser 2.1 Hoppfelt HaGL FSK har den meste av aktiviteten på Hamar Flyplass, men av og til arrangeres det også hopping på Starmoen ved Elverum og Leirin ved Fagernes. Flyplassen på Gjøvik har også blitt benyttet, men dette landingsfeltet er begrenset til mer erfarne hoppere. Vurdering gjøres før hver hopping Flyplassen Vi har ikke lenger tidsbegrensninger utover annen flyving på Hamar, men det er ingen flyving på helligdager og konfirmasjonsdager. Utover dette forsøker vi å holde oss innen for rimelighetens grenser. På Hamar har vi flere landingsområder. Hovedlandingsområdet er på flyplassområdet og på et jorde like ved. Det er flere gunstige områder med jevn overflate, og store åpne områder i nærheten som også kan benyttes som alternative landingsområder. Vi leier deler av det nærmeste jordet nord-øst for flystripen, men dette er for lite for ferske elever og har en liten bakke i sørenden. Det er derfor ikke helt ideelt, men gir oss litt mer spillerom om sommeren når det er avling på jordet ellers. Ved vind fra vest må man være ekstra oppmerksom da skogen og terrenget skaper turbulens. Illustrasjon 2.1: Hamar Flyplass - hovedlandingsområdet 5 av 17

6 2.1.2 Elev-jordet Vi bruker også et jorde ved Hamar Vegstasjon som landingsfelt for elever primært, og øvrige hoppere ved ugunstige vindforhold. Dette landingsfeltet ligger ca 1 km fra flyplassen. Dette for å få elevene bort fra flytrafikk og mulige hindringer, og la eleven bli tryggere på skjermflyging. På sommeren har klubben begrenset elevhopping da vi ikke kan bruke dette landingsfeltet i perioden det blir brukt til avling, etter avtale om bruk av jordet ved flystripen er det mulig for mer erfarne elever å lander der. Vurdering mht vestavind må fremdeles taes pga turbulens. Illustrasjon 2.2: Elevjordet (Hamar fyplass er synlig i nederste venstre hjørne) Uegnede landingsområder Parkeringsplassen, eller andre trange områder i nærheten av klubbhuset skal ikke benyttes til landingsområde. Asfalt-områdene i nærheten av tårnet og hangarene bør unngås, da det brukes som oppstillingsplass og venteområde for fly. Flystripen er selvfølgelig uaktuelt sted å lande. 6 av 17

7 Illustrasjon 2.3: Uegnede landingsområder. Parkeringsplass/veg er forbudt Det å drive et hoppfelt med to landingsfelt gjør den operative driften av feltet utfordrende når det gjelder kommunikasjon og spesielt med tanke på tilgjengelig personell. 2.2 Fly Klubben eier ikke et eget fly, men vi disponerer en Cessna 182 (LN-TSB). LN-TSB er støysvakt, noe som burde hjelpe i forholdet vi har til naboene til flyplassen. 2.3 Klubbutstyr Kubben eier to komplette sigma-tandemrigger med elevseletøy. Klubben eier seks vector SE elevrigger med navigator hovedskjermer. Fire av disse elevriggene er klargjort for AFF. Vi har i tillegg noen PD-, og mantaskjermer som ligger lagret. I tillegg til rigger har klubben 13 «tell og trekk» seletøy og en del høydemålere, hjelmer og hoppdresser. 2.4 Lokaliteter På Hamar Flyplass har klubben ei klubbhytte, ei overnattings-brakke og en utstyrsbrakke. Nytt pakketelt ble kjøpt inn og satt opp på dugnad i 2013, og ny dieselvarmer ble kjøpt inn i av 17

8 Vi leier hangarplass til flyet (LN-TSB) på Hamar, og det er laget en egen plattform med motorisert jekketralle til å skyve flyet inn og ut av hangaren. 2.5 Medlemsmasse Pr har vi 53 medlemmer hvorav 26 med gyldig lisens (A-D, elev). Det er tidlig på året og det vil tilkomme flere utover våren. Pr hadde vi 71 medlemmer med gyldige lisenser, 24 av dem hadde Elevbevis LINE og kun én hadde Elevbevis FRITTFALL. Dette er bekymringsverdig, og er noe vi må ta tak i. Instruktørstab: Klubben har pr : I-1: 4 stk. I-2: 6 stk. I-2 AFF: 1 stk I-3: 6 stk. Tandeminstruktører: 3 stk. Tandem Demo: 1 stk Materiellkontrollører: 5 stk. Noen av tallene «lyver» også litt, da et par av instruktørene ikke er aktive i HaGL og dermed ikke til vanlig kan regnes med. Det er ønskelig å klare å vedlikeholde massen av instruktører, og det er et par potensielle I-3 kandidater, samt at Johan Bryhni og Fredrik Lerbakken sendes på B-kurs (I-2), og evt TI-kurs hvis bestått B-kurs. Olbjørn meldes på I1-kurs. Jeg ser for meg å bearbeide/følge opp potensielle kandidater til å kunne delta på kurs i fremtiden. Det planlegges å holde i alle fall ett I-3 kurs i HaGL i av 17

9 2.6 Klubbøkonomi I de tidligere årene har klubben hatt bra årlige resultat. Bra aktivitet på kurs-og tandemsiden har gitt gode inntekter til klubben. Økte leieutgifter på fly, grunnet blant annet fuel-pris og vedlikeholdskostnader, har de siste årene tvunget styret til å øke slotprisene. Pr dags dato klarer vi ikke med slotprisene på flyet å dekke inn leieprisen. Slotprisene er høye allerede, og styret vurderer saken fortløpende. Det er nødvendig med samme antall, eller flere, tandem og flere elever på kurs for å sikre en videre solid økonomi og avskrivning av utstyr. Flyavtale med IS Paralift 2 som drifter LN-TSB er fornyet og det blir en litt høyere timespris enn i fjor grunnet litt underskudd på driften av flyet. Kommunikasjonen med IS Paralift 2 er bra. 3 Eksterne styringer SU kommer med sine regelendringer og instrukser i møtereferater. I tillegg må HI møte årlig på Fagseminaret. Klubbstyret inviterer HI i HaGL til å være tilstede når klubbstyret har møte. Dette gir HI også en mulighet til å koordinere og følge opp den operative driften av klubben. 4 Virksomhet i klubben 4.1 Plan Aktiviteter og arrangementer i klubbens regi blir planlagt av klubbstyret og meg. Klubbturer og fester vil styret ta seg av. Ved aktiviteter som f.eks. natthopp, vannhopp, demoer og innhopp vil jeg ha et ord med i laget. All utdanning som utføres lokalt på klubbnivå vil jeg organisere og instruktører i klubben som står for selve gjennomføringen skal velges ut av meg. Jeg kommer til å bruke klubbens øvrige I1 er, i tillegg til å være med selv, ved gjennomføring av I3-kurs for å holde disse varme i trøya. All koordinering av I3-kurs vil gå via meg. Terminliste/aktivitet settes opp av styret, mens HL, HFL, TI og TV settes opp av HI. 4.2 Sikkerhet HaGL er en liten og oversiktlig fallskjermklubb. Den beste måten å for meg å ivareta sikkerheten i klubben er å være tilstede på feltet. For å opprettholde sikkerheten og effektiviteten på feltet, må alle klubbmedlemmer gjennomføre et HFL-kurs før de får utstedt B-sertifikat HFL-kurs Kursets målsetting vil være at deltakeren skal kunne gjennomføre HFL-tjenesten i praksis etter de instrukser som er gitt i håndboka og fra klubben. Kurset vil bli holdt av I2 eller I1 fra klubben. 9 av 17

10 4.2.2 HL-kurs De som skal ha utstedt C-sertifikat skal ha et HL-kurs. Kurset vil gi deltakeren nyttig ballast når man skal være HL på hoppfeltet, da spesielt ved handling ved ulykke og ved hendelser. Om sommeren når det ikke er elevhopping i klubben vil C-hoppere kunne være HL på feltet. Siden en C-hopper ikke trenger mer erfaring for å få sertifikatet enn en teoriprøve og fem HFL-vakter mener jeg et slikt kurs er nødvendig. Kurset vil bli holdt av I1 fra klubben HL tjenesten Ved all hopping i HaGL sin regi skal HL være utpekt av meg. Hopping utenom det som er oppført på terminlista på hagl.no, skal HL, som ønsker å arrangere hopping, avklare med HI. Dette selv om det ikke er planlagt elevhopping Kommunikasjon med instruktører Jeg vil i 2015 holde to til fire instruktørmøter, hvis dette er formålstjenlig. Ved disse møtene vil man få utvekslet erfaringer og snakket ut om forhold i klubben, slik at utdanningen og miljøet blir best mulig. Det er blitt opprettet en gruppe på Facebook for HaGL instruktører hvor jeg kan oppdatere og dele informasjon med HaGL sine instruktører. Her kan vi også diskutere hendelser, utveksle erfaringer og meninger. Dette er et supplement til instruktørmøtene Hoppfeltbrief Alle nye hoppere som registrerer seg skal motta en grundig hoppfeltbrief. Hoppfeltet er relativt oversiktlig, og rutinene er gjenkjennbare fra andre hoppfelt, men det er noen lokale utfordringer, som for eksempel turbulens ved spesielle værforhold, som nye hoppere må få kjennskap til Innlasting i fly HaGL opererer et lite fly, og det er ikke alltid fast innlastingsområde. Dette gjør at hoppere må alltid forholde seg til HFL for hvor boarding gjennomføres. Ved kryssing av flystripen må man holde god utkikk etter andre fly på grunn av annen flytrafikk. HM organiserer exit-rekkefølge for hvert løft avhengig av skjermstørrelse, trekkhøyde og frittfallmanøver Utsprang I HaGL er vi avhengig av å spotte selv. Pilotene har ulikt erfaringsgrunnlag, og selv om pilotene flyr på GPS er det helt avgjørende at HM følger godt med selv. Derfor trengs det erfarne HM'er som kan spotte. Jeg vil også følge opp at hoppere i HaGL lærer seg å spotte for å unngå utelandinger. 10 av 17

11 4.2.8 Skjermflyging Det er som regel få hoppere i lufta samtidig, da vårt fly tar 4 hoppere. Det er uansett viktig at alle hoppere får inn gode rutiner slik at de er best mulig rustet til å dra rundt til andre hoppfelt for å hoppe. Selv om det er få hoppere i lufta skal man gjennomføre denne rutinen etter fullt bærende skjerm; 1. Finn ALLE andre hoppere på løftet 2. Orientere seg i terrenget og finne landingsfeltet 3. Funksjonstest av fallskjerm 4. Fly til venteområde Alle hoppere som prøver nytt utstyr skal øke trekkhøyden til minimum 5000 fot de første 3 hoppene hvor det fokuseres på å bli kjent med det nye utstyret. Hoppene skal utføres uten andre hoppere i nærheten, slik at fokus kan rettes mot skjermflygingen. Det er opp til hver enkelt å følge opp dette, men HL/HFL har også et ansvar for å følge opp Innflyvning Innflyvning og landingsretning skal avtales for hvert løft hvis det ikke er lagt ut jordtegn. Uansett hva som er avtalt, så gjelder landingsretningen som første hopper ned setter. Ved jordtegn, «T», gjelder denne alltid! Down-wind legges parallelt med flystripen, base-leg 90 grader på flystripen og finale parallelt med flystripen. Innflyving foregår som hovedregel fra østsiden av flystripen. Hvis det planlegges å lande på andre siden skal dette avklares med HM før man går i flyet. Hvis det av andre åpenbare grunner kun er mulig å lande på vestsiden så tillates selvfølgelig det. Eksempler kan være lang spot, hvor hopperen må lande inn fra vest av stripen for å lande trygt. Ingen kryssing av stripen under 1000 fot Wingsuit utsjekk Kristian Nordahl er utpekt til wingsuit ansvarlig i klubben og organiserer i samråd med HI alle utsjekker på dette. Den praktiske gjennomføringen kan delegeres til andre hoppere med tilstrekkelig kompetanse ved behov. Alle hoppere som ønsker å hoppe wingsuit i HaGL bør forhøre seg med Kristian før de går til innkjøp av ny drakt. Dette for å få en innføring i hva som er viktig å tenke på med sin første wingsuit. 4.3 Flyplass HaGL har som hovedregel hopping på lørdager fra kl10-18 på Hamar Flyplass. For å ha et best mulig forhold til andre brukere av flyplassen og omgivelsene rundt er det viktig at vi holder oss selv litt i ørene og unngår hopping til langt på kveld. Jeg vil gjennom HL'ene sørge for at flyplassens bestemmelser blir fulgt. 11 av 17

12 4.4 Utdanning Elever De siste årene har vi årlig hatt mellom som har tatt fallskjermkurs i HaGL. Med den flykapasitet, instruktører og elevutstyr klubben disponerer tror jeg at klubben kan klare å utdanne opp til 30 lineelever og kunne gi hver enkelt den oppfølging som er nødvendig, så sant elevene fordeles utover på flere kurs. Det bør ikke være mer enn 810 elever per kurs. HaGL vil fortsette med bruk av HD utløserline på lineprogresjonen Allmenn hopping Jeg vil holde temadager på flyplassen, og ha planlagt korte brifer for hopperne som kan gjennomføres ved vær-holding eller som planlagte samlinger. Det vil også i 2015 være mye fokus på skjermflyging og landingsteknikk Instruktører og materiellkontrollører HaGL har utdannet tre nye instruktører i 2014: Olbjørn Lien (I2) Halvor Mosæther (I3) Johan Bryhni (I3) Nye materiellkontrollører i 2014 er: Olbjørn Lien Tom Erik Løken Framover har jeg denne målsetting som jeg tror er nødvendig for å sikre driften i klubben. I 2015 er det påmeldt to kandidater til B-kurset (I-2), to på TI-kurset og en på C-kurs (I-1). Hvert år bør utdanningen resultere i følgende antall utstedte sertifikater: Sertifikater Antall Elevbevis line: stk. Elevbevis frittfall: stk. A-sertifikat: stk. B-sertifikat: 8-10 stk. C-sertifikat: 2-5 stk. D-sertifikat: 2-5 stk. I3: 3 stk. I2: 1 stk. 12 av 17

13 I1: 1 stk. hvert andre år. Tandeminstruktør: 1 stk. hvert andre år. Materiellkontrollør: 1 stk. hvert andre år. Vi har mange med I3-lisens, men i praksis er det for få som hoppmestrer elevene jevnlig. Jeg ønsker hoppmestre som er motiverte, aktive, synes det er gøy å jobbe med elever og har sunne gode holdninger. Rollen som instruktør stiller også krav til hvordan man oppfører seg også utenom hopping. Instruktører som ikke innehar de riktige kunnskaper, ferdigheter og holdninger vil ikke kunne få virke som instruktører i HaGL FSK. Instruktørene er de viktigste elementene for å få ferske hoppere til å føle seg velkomne i sporten Kursvirksomhet Det har vært et forholdsvis lavt antall elever i HaGL de siste årene grunnet dårlig vær, mangel på fly og noe lav rekruttering. Det bør jobbes aktivt for å få flere elever på kurs. Som HI vil jeg tilstrebe at så mange som mulig av instruktørene gjennomfører kurs hvert år, slik at ikke de samme personene brenner opp kruttet ved å gjennomføre alle kursene Skjermflyging Som følge av trender både på lands- og verdensbasis, vil det bli et økt fokus på opplæring og kompetanseheving innen skjermflyging. På alle kurs i HaGL regi skal det presiseres at det ikke er et mål å ha minst mulig skjerm, og instruktørene skal kunne forklare forskjellen på store og små skjermer i all hovedsak. En lett hopper og en tung hopper under samme type skjerm, med samme wingload, vil ha helt forskjellige opplevelse og utfordinger. Det skal gjennomføres «vanlige» hoppedager hvor det settes ekstra fokus på landinger. Ved værholdinger vil man kunne samle hoppere som er til stede og f.eks holde korte «foredrag» om skjermflyging. Alle instruktører i klubben oppfordres til å dra til de større feltene for å delta på skjermflygingskursene som skal holdes der, slik at kompetansenivået kan heves hos instruktørene Tandem HaGL hadde en liten økning i antall tandem igjen i 2014 sammenlignet med året før. Hoppene ble i all hovedsak gjennomført av to tandeminstruktører. I 2015 ser det ut til å bli bedre tilgang på tandeminstruktører. Grensen for hvor mange tandem vi kan klare med dagens kapasitet på fly, uten at det går for mye utover vanlig hopping, ligger rundt hopp. HI regner med ca 100 tandemhopp i år. 13 av 17

14 4.4.7 Konkurranse Klubben vil prøve som foregående år å arrangere "julepressen" som er en uhøytidlig landingskonkurranse. Denne konkurransen er moro for hoppere på alle nivåer og er god demotrening, der hoppere må lande presist under press. I NM 2014 deltok HaGL med to lag; Fire Breathing Rubber Duckies (FS4) 2.plass / sølv HaGL-byga FS4-R 5.plass Det er ønskelig at vi også stiller lag i NM av 17

15 5 Forvaltning Materielltjenesten: Kjell-Trygve Moe og Tor Marius Madsen er materiellforvaltere i klubben, og utfører denne tjenesten som beskrevet i Håndboka. Oppgaven dem imellom er delt som følger; Tor Marius Madsen Fallskjermmateriell Kjell Trygve Moe Øvrig materiell Siden jeg som HI har ansvaret for materiellsikkerheten i klubben vil jeg ha jevnlig kontakt med disse to, men i hovedsak Tor Marius. Status på utstyret i HaGL ligger på elektronisk skjema i Google Disk. Siden materielltjenesten og vedlikehold er en stor arbeidsoppgave ønsker jeg også at klubben gjennomfører dugnader fra tid til annen for å ta godt vare på bygningsmassen. Selv om Kjell Trygve er ansvarlig for bygningsmassen er det viktig at han delegerer en del av det praktiske arbeidet til klubbens medlemmer. 15 av 17

16 6 Styring og resultatoppfølging 6.1 Styring Mine styringer og føringer i klubben vil jeg formidle på instruktørmøter, på klubbens hjemmeside og Facebook gruppene. HI pleier å være tilstede på klubbstyremøtene i klubben for at HI skal være best mulig oppdatert på klubbstyrets planer og beslutninger. Klubben har personer som har sine spesielle ansvarsområder. Jeg vil være tilgjengelig for disse hvis de har spørsmål som går på det operative og sikkerhetsmessige for sine ansvarsområder. Og jeg vil kontakte den personen som har ansvaret for den aktiviteten jeg har eventuelle styringer og føringer til. Navn E-post Telefon Ansvar Kjell-Trygve Moe Matr.forv. kjell.trygve@frisurf.no Leder / Yngve Haugom yngve@hagl.no HI/Webmaster Tom Erik Løken tom.erik@hagl.no Kasserer Kurt Ødemark kurt@naturstein-as.no Fly Johan Bryhni johan.bryhni@gmail.com Demo Tor Marius Madsen tmm000@hotmail.com Matr.forv. Halvor S. Mosæther kurs@hagl.no Kurs/elevansv. Styrets medlemmer kan til enhver tid finnes her: Resultatoppfølging Mine mål for klubben som HI, er ingen ulykker og et minimum med hendelser. Jeg får eventuelle hendelserapporter fra HL og kan se om målene blir nådd ut i fra disse. Andre resultater som f.eks. antall elever, antall tandemhopp og økonomi vil rapporteres til styret og formidles videre til meg på styremøter. På årsmøtet vil alle klubbens årlige resultater bli presentert. 6.3 Rapporteringsrutiner Hendelser Alle hendelser skal rapporteres til meg fra HL. Jeg skal rapportere hendelsene videre til SU, og har disse rutinene og fristene: Ulykkesrapporteringer iht handlingsplan ved ulykker. 16 av 17

17 Uhellsrapporteringer skal fremmes SU F/NLF innen 1 uke etter hendelsen. Dersom dette unntaksvis ikke lar seg gjøre, skal det sendes en foreløpig rapport elektronisk til F/NLF i påvente av ordinær hendelsesrapport. Kvartalsvise rapporteringer innen den 10. januar, 20. april, 20. juli og 20.oktober. Materiellrapport iht standard skjema. For at jeg skal innfri fristene for rapportering fra SU skal HL melde fra til meg om hendelsen samme dag via skjema på nett Dagsoppgjør For å ha kontroll på aktiviteten i klubben lagres alle manifest på Dropbox, hvor HI, leder og kasserer har tilgang. Manifestene blir grunnlag for kvartalsrapportene jeg skal sende inn til SU Kvalitetskontroll Den beste måten jeg kan ha kontroll på klubbdriften er å være tilstede under hopping. Der har jeg best forutsetninger til å plukke opp eventuelle avvik og komme med mine føringer. Men det er umulig å være tilstede hele tiden. Derfor vil jeg ha instruktørmøte med jevne mellomrom i løpet av året og ved spesielle behov. Jeg vil ha jevnlig kontakt med ansvarspersonene i klubben og med klubbstyret. For å sikre at klubbens kandidater til sentrale kurs har de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig vil jeg følge opp forberedelsene deres. Jeg bor i nærheten av flyplassen, og har mulighet til å stikke innom hoppfeltet jevnlig for å ha den oversikten og kontrollen jeg føler jeg må ha som hovedinstruktør Kommunikasjon Den viktigste kommunikasjonskanalen for klubben er klubbens hjemmeside og Facebook gruppen. Disse sidene vil være de mediene jeg bruker for å nå alle medlemmene. I tillegg vil jeg ha instruktørmøter med jevne mellomrom og ved spesielle behov. Jeg vil at all kommunikasjon ut til media skal kvalitetssikres av klubbleder/styret eller meg. Dette for å sikre at det er klubbens synspunkter som kommer fram og ikke enkeltpersoners, samt at det er i tråd med bestemmelsene i håndboka. Jeg vil også bruke hjemmesiden flittig i min kommunikasjon med klubbens medlemmer og instruktører. Like viktig blir den mer uformelle kommunikasjonen med klubbens medlemmer på hoppfeltet. Hamar, Yngve Bøe Haugom 17 av 17