Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb. Fjellflyving

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb. Fjellflyving"

Transkript

1 Vedlegg til HIs plan NTNU Fallskjermklubb Fjellflyving 1. Generell styring NTNU Fallskjermklubb organiserer fjellflyvingen ved at det av klubbens hovedinstruktør utpekes en fjellflyvingsgruppe bestående av tre erfarne skjermpiloter. Denne gruppen skal sammen med HI regulere aktiviteten som ivaretar at flyvingen foregår på en forsvarlig måte, og at hopperne innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kreves for å gjennomføre slik type flyving. Gruppen skal sørge for at planer for aktuelle trasèer eksisterer og holdes oppdatert. Alle planer skal godkjennes av HI. Gruppen bistår HI i godkjenning av hoppere, trasèer, fjellfører og eventuelt andre ting som er relevant for gjennomføring av fjellflyving. 2. Fjellflyvingsgruppe Fjellflyvingsgruppen regulerer aktiviteten basert på informasjon i HIs plan, og er generelt sett ansvarlig for aktiviteten under lokal HI. Gruppen skal bestå av erfarne skjermpiloter. Antall medlemmer vil avhenge litt av behov, men gruppen skal ikke bestå av for mange hoppere dog minst tre. For at fjellflyving skal kunne gjennomføres, må minst en av personene i gruppen være tilstede og fungere som fjellfører, eventuelt kan HI i gitte tilfeller kan utpeke fjellfører utenfor denne gruppen. Fjellfører har i alle tilfelle gått gjennom F/NLFs obligatoriske utsjekk for dette på Voss. Fjellflyvingsgruppa er ansvarlig for å dokumentere og lage grunnlag for godkjenning av nye trasèer. 3. Krav til hoppere I hvert enkelt tilfelle det skal gjennomføres fjellflyving skal hopperne godkjennes av HI, eventuelt etter anbefaling fra fjellflyvingsgruppen. Hoppere som skal delta skal ha minst 500 hopp (utenlandske og ukjente hoppere 1000 hopp) samt minimum 1,6 i wingload. Disse kravene kan økes, om gjennomføring av fjellflyving tilsier at dette er fornuftig. Hoppere som tilfredstiller de formelle kravene, kan fortsatt få nei om det ansees som at de har for liten erfaring til å kunne være med på denne type flyving. Alle hoppere skal ha lest kompendie om fjellflyving, utarbeidet av Hans Christian Amlie. 4. Krav til utstyr Alle hoppere som deltar skal ha skjermer som egner seg til denne type aktivitet. Alle hoppere skal ha med seg mobiltelefon under aktiviteten, og nummeret skal være kjent for HFL. 5. Krav til fjellfører Fjellfører er ansvarlig for avklaring rundt hvem som skal bemanne de ulike operative rollene samt informere HI om gjennomføring av hopping. Fjellfører skal være en av hopperne i fjellflyvingsgruppen, eventuelt kan HI utpeke en annen fjellfører så lenge denne har gjennomført utsjekk.

2 Fjellfører skal briefe HL, HFL og HM om plan for hoppet og hvilke ulike situasjoner som kan oppstå ved type aktivitet og trasè som skal følges. Fjellfører skal briefe deltagende hoppere samt innhente kunnskap om lokale forhold. Fjellfører er ansvarlig for hele gjennomføringen av fjellflyvingshoppet. 6. Krav til HFL Det stilles ingen formelle krav til HFL utover håndbokas krav til HFL for denne type hopping. Utover de vanlige pliktene, skal HFL også besørge at han/hun har korrekt telefonummer, navn og antall på de som skal delta på fjellflyvingen. Ved innhopp skal HFL være tilstede på landingsfeltet og melde om forholdene til fjellfører, før flyet tar av. 7. Krav til hoppleder Det stilles ingen formelle krav til HL utover håndbokas krav til HL for denne type hopping. Dog tilstrebes det at HL er samme person som fjellfører, men ved stor aktivitet utover selve fjellflyvingen kan det være gunstig med en annen erfaren hopper som HL. 8. Gjennomføring av fjellflyving Ved fjellflyving som tilsier flytting av hoppfelt, skal HL og HI gjennomføre det som i følge håndboka kreves for å gjennomføre denne type hopping. 24 timer før gjennomføring skal fjellfører avklare med HL hvem som skal bemanne de ulike rollene, samt informere HI om dette. HL og HFL skal briefes på hopptypen. Fjellfører skal innhente lokal kunnskap som skal videreformidles med hopperne som skal være med på hoppet. Før hoppet gjennomføres, skal trasè, lokale forhold og handlingsmønster ved fjellflyving gåes gjennom med hopperne som skal være med på fjellflyvingen. Fjellfører skal informere og avklare med lokal flyaktivitet, så denne ikke kommer i konflikt med fjellflyvingen. Pr. dd. er det kun aktuelt med trasèer i nærheten av Vinnu flyplass, og ved denne type hopping skal åpningspunkt være tilnærmet midt i dalen. Åpningspunkt kan justeres noe ihht håndbokas bestemmelser, men man skal alltid ta hensyn til uforutsett høydevind og risikoen for å blåse inn på fjellet. Ved store uforutsette vindforhold, skal man avbryte hoppet og lande på på forhånd angitt område. Fjellfører avklarer hvem som skal fly først og vise planlagte rute. Hopperne briefes i rutiner etter skjermåpning, samt plan for flygingen ned til fjellet, i fjellet og ut av fjellet for å gjennomføre landing på på forhånd angitt område. 9. Åpning av trasè Fjellflyvingsgruppen er ansvarlig for åpning av nye trasèer. Ved åpning av ny trasè skal man så langt det lar seg gjøre gå ruten til fots og gjøre observasjoner. Etter dette skal det foretas en prøveflyving av en erfaren hopper, med god avstand til terrenget der video og bilder dokumenterer trasèen. Fjellflyvingsgruppen innhenter lokal kunnskap om vær- og vindforhold, samt gjør observasjoner i skjerm ved flyving i god avstand til aktuelle trasè. Pr. dd. er det kun aktuelt med trasèer nært Vinnu flyplass, hvor det er et aktivt flymiljø hvor

3 man kan hente mye informasjon om lokale vær- og vindforhold. Alternative landingsområder, spesielle faremomenter som løpestrenger etc og andre lokale forhold innhentes ved observasjon samt tilegning av lokal kunnskap fra lokale personer. 10. Åpnet trasèer Pr dd er ingen trasèer åpnet, men innhenting av kunnskaper om samt prøveflyving godt over trasè Fossen er gjort. Trasèen er en relativt loddrett vegg, som gir en sikker og bra start for fjellflyving i NTNU Fallskjermklubb. Andre trasèer kan i årene som kommer bli aktuelle, men pr nå er det ingen som i aktuelle område utpeker seg som mer egnet enn denne.

Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium

Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium Del 100 vedlegg 3 Tracking kompendium Et kompendium om sikkerhet ved gjennomføring av trackinghopp. Forord Dette kompendiet er utarbeidet på oppdrag fra SU av Rune Aspvik som del hans C-oppgave i 2014.

Detaljer

INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER

INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER Fallskjermseksjonen/NLF OPERATIVE BESTEMMELSER Del 500 Side 501 INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER INNHOLD DEL 500 OPERATIVE BESTEMMELSER... 501 VEDLEGG TIL DEL 500... 501 501 GENERELT... 502 502 ORGANISASJON...

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Dykking ved UNIS. Håndbok

Dykking ved UNIS. Håndbok Dykking ved UNIS Håndbok 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2 ANSVAR OG PLIKTER...5 2.1 Innledning...5 2.2 Direktiv givende myndighet...5 2.3 Krav til helsemessige forhold...5 2.4 Faglig rådgiver,

Detaljer

Barn som reiser alene - en veileder for foreldre

Barn som reiser alene - en veileder for foreldre Barn som reiser alene - en veileder for foreldre Ditt barn er ikke alene om å reise alene - side 2 Hvilken reisemåte skal man velge? - side2 Når kan barn reise alene? - side 3 Hovedanbefalinger for ulike

Detaljer

Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep

Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep Retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep Hva er seksuell trakassering og overgrep?... 3 Forebygging av seksuell trakassering og overgrep... 4 Politiattest... 5 Hva er en politiattest?... 5

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling

Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling Individuell plan for psykisk helse (voksne) Verktøy for planlegging og samhandling Planleggingsverktøyet inneholder: Veileder Prosess Plan SINTEF Helse med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet Oktober

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem Trondheim kommunerevisjon Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i Sammendrag Bakgrunn og problemstillinger Kapittel 4A i pasientrettighetsloven omhandler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur.

Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur. Informasjon til hundeeiere om aversjonsdressur. Formål Med over 20 års erfaring i å bruke elektrisk dressurhalsbånd i aversjonsdressur, kan vi uten problemer konkludere med at dette har gitt både hunder

Detaljer

Miniguide til prosjektledelse

Miniguide til prosjektledelse Miniguide til prosjektledelse LNU - Norges barne- og ungdomsorganisasjoner september 2012 1 Innledning 3 Innledning Kurs og kompetanse Oppsummering av hele teksten - sjekkliste Hva er et prosjekt? Hva

Detaljer

Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem

Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem Hva skjer etter et dødsfall i familien? Slik går du frem Når en av de nærmeste dør, er det mange praktiske spørsmål som dukker opp. Hva må ordnes? Hvem gjør hva? Denne orienteringen er ment som en hjelp

Detaljer

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: postmotak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Veileder. Godkjenning av barnehager

Veileder. Godkjenning av barnehager Veileder Godkjenning av barnehager Innhold 1. Innledning 5 2. Lovgrunnlaget 7 2.1. Bestemmelser i barnehageregelverket 7 2.2. Bestemmelser i annet regelverk 9 3. Ansvarsforhold 11 3.1. Barnehageeierens

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012. Arbeid på og ved veg. Krav og retningslinjer til varsling og sikring Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold 2012 Arbeid på og ved veg Krav og retningslinjer til varsling og sikring normal Håndbok N301 Statens vegvesens håndbokserie får nye nummer fra 1. juni 2014. Håndbøkene

Detaljer

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner

Psykologiske forhold. Foreldrereaksjoner 1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,

Detaljer

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte

HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN. Fagopplæring tilpasset den enkelte HÅNDBOK FOR LÆREKANDIDAT- ORDNINGEN Fagopplæring tilpasset den enkelte Mai 2011 LÆREKANDIDAT GRUNNKOMPETANSE Forord I Buskerud har vi gode erfaringer med lærekandidatordningen, men vi ønsker å bli enda

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder

Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder Tilsyn med barn i fosterhjem Veileder 02 / 2015 TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM / BUFDIR 1 BARNE-, UNGDOMS- OG FAMILIEDIREKTORATET 02 /2015 Postadresse Postboks 2233 3103 Tønsberg Besøksadresse Stensberggaten

Detaljer

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13 Scrum en beskrivelse Scrum prinsipper Verdier fra Agile Manifesto Scrum er det mest kjente av de smidige (Agile) rammeverkene. Scrum er også kilden til mye av tankegodset bak verdiene og prinsippene i

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Veileder IS-1512. Pårørende. en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester IS-1512 Veileder Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Heftets tittel: Pårørende en ressurs Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester

Detaljer

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge

Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Retningslinjer for utvalgsarbeidet i Finans Norge Fastsatt av hovedstyret i Finans Norge 13. november 2014 1. Bakgrunn 1.1 Overordnet modell for utvalgsstrukturen i Norge er fastsatt med plansje godkjent

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer