HIs plan NTNU Fallskjermklubb Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft

Transkript

1 HIs plan NTNU Fallskjermklubb 2015 Hovedinstruktør: Anders Emil Hustoft

2 Innhold 1) Status/Rammebetingelser... 3 a) Innledning... 3 b) Rammebetingelser... 3 c) Langtidsplan... 3 d) Hovedutfordringer ) Eksterne styringer ) Virksomhet i klubben... 6 a) Plan... 6 b) Sikkerhet... 6 i) Run og dropp av hoppere... 6 ii) iii) iv) Innflyvingsmønster... 7 Landingsretning... 9 Høyhastighetslandinger... 9 v) Tracking... 9 vi) Opplæring... 9 c) Utdanning... 9 d) Kursvirksomhet e) Konkurranse f) Skjermflyving i alpint terreng (Fjellflyving) ) Forvaltning a) Materielltjenesten b) Vedlikehold tandemutstyr c) Leierigg d) Digitale høydemålere ) Styring og resultatoppfølging a) Styring b) Resultatoppfølging c) Rapporteringsrutiner d) Kvalitetskontroll e) Kommunikasjon ) Vedlegg... 13

3 1) Status/Rammebetingelser a) Innledning NTNU Fallskjermklubb har en aktiv kjerne hoppere som driver klubben framover. Klubben utdanner hvert år en stor mengde elever, og har som mål å tilpasse elevantallet til den totale mengden hopp som gjøres i klubben hvert år. Klubben jobber aktivt med å redusere mengden hendelser. HI i NTNU Fallskjermklubb skal, i tillegg til HI oppgavene, være delaktig i den daglige klubbdriften og hoppingen, på lik linje med de andre medlemmene i klubben b) Rammebetingelser NTNU Fallskjermklubb har Fagerhaug Flyplass, Oppdal, som sitt hovedfelt. I tillegg brukes Dyva like ved Værnes flystasjon og Kristiansten Festning i Trondheim til noe hopping. Landingsfeltene på Fagerhaug Flyplass, Oppdal samt Dyva ved Værnes flystasjon er store med gode alternative muligheter, og her gjennomføres all type hopping. Landingsfeltet på Kristiansten Festning i Trondheim er stort med en fin gressmatte, men grunnet den urbane beliggenheten brukes dette feltet kun for hoppere med C- lisens eller høyere. Klubben arrangerer også sporadisk hopping i andre områder i Trøndelag. Klubben eier to fly, en Cessna 182 (LN- ASS) og en Cessna 206 (LN- BGB). Klubbens C- 182 ligger ute for salg og er ikke planlagt tatt inn i ordinær klubbdrift i Klubbens C- 206 er tilgjengelig for hopping året rundt, i tillegg skal klubben i 2015 leie inn turbinfly til to ukers sommerboogie i juli og en ukes høstboogie i september. Hvilke fly dette blir er ikke avklart i skrivende stund. Klubben ser også kontinuerlig på tilgangen og behovet for å leie inn mer løftekapasitet. Klubben har 10 elevrigger og 1 tandemrigg som alle er i god stand. Elevriggene er modifisert til Line- HD. Vi har også èn leierigg av typen Icon. Klubben har gode lokaler til lagring og vedlikehold av utstyr i Trondheim («Pakkesalen») og på Fagerhaug er det innendørs pakkeområde og lagerplass til utstyr når hopping pågår. Klubben viser tradisjonelt sett stor vilje til å bruke midler på vedlikehold og investering i nødvendig utstyr og andre ting som bedrer rammebetingelsene for å drive fallskjermhopping. c) Langtidsplan NTNU Fallskjermklubb skal ha høy aktivitet og utføre 4000 hopp i året, hvorav 750 elevhopp og 130 tandemhopp. NTNU Fallskjermklubb skal oppfattes som en seriøs og viktig aktør for fallskjermhopping i

4 Norge. Klubben skal ha et inkluderende miljø, med effektiv og sikker drift. Klubben hadde i 2014 som mål å senke antallet hendelser til færre enn 1 hendelse pr 425 hopp. Dette målet ble ikke nådd, men vi har en klar nedgang i antall skader fra Vi vil jobbe videre med å få ned antallet hendelser og har som langtidsmål at det skal være færre enn 1 hendelse pr 500 hopp. d) Hovedutfordringer Klubben planlegger å bruke vår C- 206 til elevutdanning og vanlig treningshopping. Klubben har dårlig tilgang til intern flyteknisk kompetanse og er derfor avhengig av ekstern kompetanse for vedlikehold og reparasjoner av fly. Tilgang til operativt fly kan derfor være varierende og uforutsigbar. NTNU Fallskjermklubb rekrutterer mange fra studentmiljøet og mange av disse flytter ut av byen etter endt utdanning. Klubben mister derfor ofte ressurspersoner og det kan være vanskelig å lage en langsiktig plan for utdanning av instruktører på alle nivåer. Tilgangen til hoppledere har i 2014 gått relativt greit, men vi skulle gjerne hatt flere. Tilgangen på eksaminatorer har også vært litt for dårlig, men dette antas å bli bedre i 2015 ettersom vi fikk utdannet to nye Instruktør 1 i Klubben ønsker alltid å utdanne flere instruktører enn vi egentlig trenger, men denne jobben er ressurskrevende. De senere år har det vært en tendens til lavere oppslutning om boogier, klubbens hoppere velger i økende grad å dra til utenlandske hoppfelt og særlig har påskeboogien lidd under dette. Dette fører til mindre lokal aktivitet og gir klubben utfordringer i forhold til både driftssituasjon og utdanning. Det positive med denne utviklingen er at hopperne som drar utenlands ofte oppsøker coaching på forskjellige nivåer og kan dele kunnskapen sin når de kommer hjem. I 2015 vil det derfor ikke bli leid inn ekstra løftekapasitet i forbindelse med påskeboogie, men vi vil kjøre en 5- dagers boogie med vårt eget klubbfly.

5 2) Eksterne styringer Årsmøtet har vedtatt en årsplan som gjenspeiles i HIs plan. Styret og HI har god dialog og delt forståelse mht økonomi og utdanning av instruktører samt andre behov for å ivareta den operative driften. Dog skal økonomi aldri være styrende for sikkerheten. HI skal påse at regelverket i Driftshåndboka for Oppdal Flyplass blir ivaretatt gjennom klubbens opplæringsprogrammer, utsjekksprosedyrer og praktisk drift, samt at Drifthåndboka til enhver tid er iht. regelverket i F/NLFs håndbok. Ved hopping på Fagerhaug forholder klubben seg til konsesjon gitt av Luftfartstilsynet. Ved hopping på Fagerhaug påvirkes klubben til tider i stor grad av militær aktivitet ved hopping på ukedager. Fagerhaug er også hovedbasen til NTNU Flyklubb som har aktivitet med motor-, seil- og microfly. Her har klubbene et godt samarbeid og aktiviteten begrenses i svært liten grad. Ved hopping i området rundt Trondheim, har vi et godt samarbeid med Værnes og er lite til hinder for og blir lite hindret av kommersiell trafikk. Mye av årsaken til dette, kan være den relativt lille aktiviteten vi har i dette området. Utover dette er klubben i liten grad påvirket av eksterne faktorer mht luftrom og bruk av hoppfeltene.

6 3) Virksomhet i klubben a) Plan HI utarbeider og vedlikeholder liste over godkjente HL, HM og HFL. Klubbstyret tar utgangspunkt i disse listene og setter opp vaktlister med HL, HM og HFL, hvor vaktene rulleres mellom klubbens aktive medlemmer. Denne vaktlisten godkjennes så av HI. NTNU Fallskjermklubb jobber mot drift i flest mulig helger året rundt samt å øke driften på ukedager og ettermiddager. Klubben hopper primært på Fagerhaug flyplass samt litt på Dyva. Disse er godkjent til hopping av alle typer, mens Kristiansten Festning er definert som felt for C- hoppere. De hopperne som har lisens til det og står oppført på klubbens vaktliste for hopping på Oppdal, kan arrangere hopping på disse hoppfeltene når de måtte ønske, ved å informere HI. b) Sikkerhet Den operative driften i NTNU Fallskjermklubb drives etter F/NLFs håndbok, Midt- Norsk fly- og luftsportssenters driftshåndbok (ved hopping på Oppdal), samt føringer fra lokal hovedinstruktør. Den daglige oppfølgingen av sikkerheten gjøres av utpekt hoppleder. Etter hver hoppdag skriver HL rapport som sendes til HI. Eventuelle hendelsesrapporter blir også oversendt og ved behov rapporterer HL direkte til HI igjennom hoppdagen eller i etterkant. Klubben opplevde i 2013 en dødsulykke mot slutten av sesongen. Granskingskommisjonens anbefalinger til tiltak etter denne ulykken ble implementert mot slutten av sesongen NTNU Fallskjermklubb nådde ikke målet om en bedring av hendelsesstatistikken i Vi hadde 9 hendelser, der èn resulterte i en alvorlig kneskade. Mange av hendelsene er småskader som overtråkk i landingen. I 2014 gjennomførte vi et sikkerhetsseminar før sesongstart. Dette vil bli videreført i Klubben skal ha fortsatt fokus på Instruktørene sine kunnskaper, slik at kvaliteten på de forskjellige utsjekkene hos elever og A- hoppere holdes på et høyt nivå. i) Run og dropp av hoppere Ved bruk av fly som tar 9 hoppere eller mer, går run alltid langs med flystripen. Ved bruk av mindre fly, kan dette fravikes hvis spesielle grunner tilsier dette. Hoppmester skal sikre seg at samtlige hoppere har fått med seg retning på run. Dropp av hoppere skal skje på en slik måte at alle grupper med stor sannsynlighet kommer inn til landingsfeltet. Om det er for mange grupper på løftet til å anta at alle kommer inn, ser hoppmester på gruppesammensetningene. Om det ikke er hensiktsmessig å endre denne, kjøres det flere run.

7 ii) Innflyvingsmønster Ved hopping på Fagerhaug flyplass skal hopperne forholde seg til både venstre og høyremønster, mens det på klubbens andre hoppfelt kun er venstremønster. Mønsteret tilsvarer mønsteret man lærer på grunnkurs, hvor hopperne har et venteområde før de flyr medvinds, baseleg og finale. Hvorvidt høyre eller venstre mønster benyttes avhenger av vindretning. Høyastighetslandinger med 270, 630 grader rotasjon etc (3/4 av en hel rotasjon), skal gjennomførs motsatt. Dvs, ved flyving i venstremønster skal denne gjøres med høyre sving. Avstandene på innflyving samt størrelse og eksakt plassering av venteområdet vil variere ut ifra vindstyrke og mengde crosswind. Skisse innflyvingsmønster ved landing mot vest.

8 Skisse innflyvingsmønster ved landing mot øst

9 iii) Landingsretning Klubben benytter T for å bestemme landingsretning. Erfaringene på dette var positive, og dette blir videreført. HFL justerer T, og siste frist for justering er når pilot gir 2 minutter til dropp. Hvis T justeres etter at flyet har tatt av, skal HFL gi beskjed om dette til flyet, dog er det ikke sikkert beskjed kommer fram til alle hoppere. T skal være så stor at hopperne enkelt ser denne rett etter skjermåpning. T setter landingsretning, og ALLE hoppere (elevene lærer dette på grunnkursene) skal lande korrekt ihht T uavhengig av faktisk retning og vindstyrke. T skal benyttes uansett størrelse på fly. iv) Høyhastighetslandinger Med bruk av ett landingsområde, kan trafikk ved bruk av store fly være en utfordring. Hoppere som trener på nye rotasjoner, skal sørge for at de har nok plass rundt seg til dette. Enten ved å gå på egne run, eller ved å trekke høyt. Utover dette, skal det være god seperasjon mellom hopperne i landingen, og alle skal kunne avbryte sitt landingsmønster for å følge resten av skjermene sitt mønster. Det har tidligere vært planer om å opparbeide området nord for flystripa til eget høyhastigehetslandingsområde. Disse planene har blitt lagt på is av økonomiske hensyn. v) Tracking I lys av granskingskommisjonens arbeid etter ulykken i 2013 så har det blitt bestemt at trackinggrupper skal holde seg på sørsiden av flystripa, dette grunnet høyere terreng på nordsiden av stripa. Det får maksimalt være to trackinggrupper på hvert løft og disse skal i så fall gå som første og siste gruppe. vi) Opplæring De obligatoriske skjermkursene har vært gjennomført i Kursene har fått gode tilbakemeldinger og det tas sikte på å få gjennomført fire kurs i c) Utdanning NTNU Fallskjermklubb gjennomfører alle kurs i henhold til håndboken. Elevutdanningen og utdanning av A- og B hoppere utføres normalt sett uten mye innblanding fra HI, mens alle uttak av lisenser fra C og oppover ledes av HI. Klubbens instruktører bidrar aktivt der de kan og har anledning. Klubben har følgende mål for utdanning i 2015: - 72 lineelever fordelt på 8 kurs - 16 A- lisenser - 10 B- lisenser - 7 C- lisenser - 2 D- lisenser - 2 Tandem video - 4 Instruktør 3

10 - 3 Demo 2-1 Demo 1-2 Materiellkontrollør - 2 Instruktør 2-1 Instruktør 1 NTNU Fallskjermklubb kjører kun lineutdanning i Pakkekurset kjøres i forkant av selve kurset, og målet er at alle skal ha pakkelisens før første hopp. Med tanke på hvordan hoppfeltet drives er det lokalt krav om at alle skal ha det før man tar ut A- lisens. Utover grunnkurs og Instruktør 3 utdanningen kjøres kurs ved behov. Målet er 8 grunnkurs og ett Instruktør 3 kurs i løpet av året. Klubben kjører grunnkursene i en fast form med faste kurslokaler. Andre kurslokaler og former på kursene er også aktuelle, og diskuteres i de tilfeller det kommer opp slik at man er sikker på at man ivaretar alle aspekter med kurset. Skolesjef er en viktig brikke i organiseringen av kursene, og de fleste kursene kan gjennomføres uten nevneverdig innblanding av HI. Klubben har i lengre tid hatt en ambisjon om å utdannet AFF- instruktører, men denne ligger fremdeles på is pga manglende interesse fra instruktørenes side. d) Kursvirksomhet Klubben har som målsetning å arrangere flere kurs og seminarer, som påvirkes av etterspørsel samt tilgang på instruktører til å holde disse. Utover dette, vil følgende kurs/seminar bli holdt; Sikkerhetsseminar ved sesongstart Skjermkjøringskurs fokusert mot ferske hoppere Skjermkjøringskurs fokusert mot erfarne hoppere Utstyrsseminar FS- seminar FF- seminar e) Konkurranse Klubben har ingen planer om å arrangere nasjonale eller internasjonale konkurranser i Klubben har i 2014 arrangert flere uformelle konkurranser i både FS, FF og presisjon. Konkurransene har hatt stor oppslutning, men det har foreløpig ikke vekket nok interesse til at klubbmedlemmer har begynt å konkurrere på et mer seriøst nivå. Målet er å ha 1 til 2 uformelle klubbkonkurranser også i løpet av 2015, for om mulig øke interessen for konkurranse. Klubben prøver å hente inn lokale, nasjonale og internasjonale instruktører til de større arrangementene, for å bla stimulere til konkurransehopping blant hopperne.

11 f) Skjermflyving i alpint terreng (Fjellflyving) I sesongen 2011 kom startet NTNU Fallskjermklubb jobben rundt fjellflyving, og fikk flydd noe i potensielle områder. Det ble ikke gjennomført flying tett på terrenget, kun på litt avstand for å bli kjent med områdene. I perioden har det ikke blitt gjennomført noen hopp i området. Guidene som NTNU Fallskjermklubb skal benytte seg av, skal enten ha god erfaring med fjellflyving fra andre klubber eller tilført erfaring fra andre guider. NTNU Fallskjermklubb ønsker å kunne drive med fjellflyving, men å faktisk kunne gjøre det avhenger av engasjementet til aktuelle hoppere. Vårt opplegg for fjellflyving er beskrevet i detalj i Vedlegg 1.

12 4) Forvaltning a) Materielltjenesten Materielltjenesten ivaretas av en MK som er utpekt som materiellforvalter. Han har i tillegg med seg klubbens aktive og dyktige MK er, som står for det meste av den daglige oppfølgingen av utstyret da de har fordelt elevriggene seg imellom mens materiellforvalter har den overordnede kontrollen. Klubbens utstyr blir mellom hopphelgene oppbevart i klubbens lokaler på Gløshaugen i Trondheim, hvor hver rigg har nummerert plass med oppheng for tørking av skjerm. Klubblokalene brukes også som en sosial møteplass for klubbens medlemmer, som HI ser på som svært viktig på flere måter og spesielt med tanke på å ha en arena hvor man lett møter andre hoppere og kan dele tanker og erfaringer. Klare regler skiller den sosiale biten av lokalet og den delen hvor utstyret lagres. Det gir også kort vei til mye forskjellig utstyr, når man har løse diskusjoner rundt fallskjermhopping. b) Vedlikehold tandemutstyr NTNU Fallskjermklubb har èn tandemrigg mens det under enkelte boogier leies inn flere rigger. På hver hoppdag er det en anvarlig tandemhoppmester, som har ansvaret for alle hopp gjort på aktuelle rigg blir ført i logg. Klubben har et elektronisk dokument, hvor alle kompononter samt alt vedlikehold/reperasjoner noteres. Dokumentet er tilgjengelig for alle klubbens MK er, materiellforvalter, tandemhoppmester og HI. Materiellforvalter har det overordnede ansvaret for vedlikeholdet av tandemriggen og koordinerer dette med klubbens tandemhoppmestere. Klubbens tandemrigg leveres til Tandem MK for HK en gang i året, utover dette gjennomfører klubbens MK er vedlikeholdet på riggen. Så langt det lar seg gjøre gjennomføres vedlikeholdet av to faste MK er i klubben. c) Leierigg NTNU Fallskjermklubb har en leierigg beregnet på ferske A- hoppere. Riggen vedlikeholdes på lik linje med elevutstyret. d) Digitale høydemålere Klubben har kjøpt inn digitale høydemålere av typen Viso2. Disse er forbeholdt elevene. Materiellforvalter utarbeider rutiner for kontroll og vedlikehold av disse, mens HI foretar opplæringen av instruktørene. 5) Styring og resultatoppfølging a) Styring HI styrer de operative forhold med tett oppfølging av de erfarne hopperne som er tilstede når HI ikke har mulighet til det.

13 Alle operative saker er HIs ansvar. Klubbstyret involverer HI i alle saker som inneholder elementer av operativ karakter. b) Resultatoppfølging Hendelser varsles HI, og rapport fylles ut av HL og sendes HI elektronisk. Ved behov gjøres hendelsene tilgjengelige for klubbens instruktører. Hopping føres i Jumprun, og HI får jevnlig oppdatering fra Jumprun- ansvarlig eller henter selv ut data ved behov. Tandemhopp føres i egen logg for klubbens tandemrigg. Loggen ligger på nett og kan alltid nås via PC eller mobil. c) Rapporteringsrutiner HI rapporterer hoppstatistikk til SU for hvert kvartal. HL rapporterer til HI etter hver hoppdag, og HI rapporterer videre til SU. HL rapporterer elektronisk og eventuell oppfølging skjer elektronisk eller pr telefon. d) Kvalitetskontroll I sesongen 2015 er målet 2 instruktørmøter og 2 medlemsmøter. Instruktørene er HIs største ressurs, og utover instruktørmøtene har HI kontakt med de mest aktive instruktørene i klubben og bruker disse som en ressurs sammen med eventuelle ressurser utenfor klubben. I 2015 er det 5 aktive Instruktør 1 i klubben og disse blir involvert i diskusjoner som feks uttak av instruktørkandidater og sikkerhetsmessige forhold. e) Kommunikasjon Den primære kommunikasjonskanalen i NTNU Fallskjermklubb er e- post. Klubben har flere e- post lister, hvor man kan nå de forskjellige gruppene, for eksempel alle klubbmedlemmer, MK er, styret, instruktører. Utover dette kommuniseres det mye i klubbens klubblokaler eller på hoppfeltet hvor aktuell informasjon også blir hengt opp. Her foregår også den klubbrelaterte kursingen og møtevirksomheten. Klubben har to offisielle grupper på facebook. Den ene er ment som en rekrutteringskanal og inneholder bare offisiell informasjon, mens den andre er ment brukt for intern, uformell kommunikasjon. En del informasjon blir også gitt på klubbens nettsider, i 2013 ble det etablert nye sider og disse er under kontinuerlig forbedring. 6) Vedlegg og referanser

14 Fjellflyving (Eget vedlegg) Driftshåndbok MFL: