OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 12:00 NB! Merk tidspunkt!! Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 90/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 91/11 Referatsaker PS 92/11 Formannskapets valg av medlemmer til andre råd, nemnder og utvalg m.m PS 93/11 Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak. PS 94/11 Skogn Idrettslag søker om forskuttering av spillemidler til kunstgressbane på Remyra, Skogn PS 95/11 Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon PS 96/11 Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune PS 97/11 Vann og Avløpsgebyr 2012 PS 98/11 Trønderhallen KF - budsjett 2012 PS 99/11 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 PS 100/11 Budsjett 2012 og Økonomiplan Levanger kommune Levanger, den 23. november 2011 Hans Heieraas varaordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 90/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 91/11 Referatsaker... 2 Formannskapets valg av medlemmer til andre råd, nemnder og utvalg m.m Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak... 4 Skogn Idrettslag søker om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra, Skogn... 6 Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune Vann og Avløpsgebyr Trønderhallen KF - budsjett Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett Budsjett 2012 og Økonomiplan Levanger kommune PS 90/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte PS 91/11 Referatsaker RS 23/11 Skjenkebevillingskontroll NOKAS AS RS 24/11 Driftsavtaler Leira statlig mottak UDI RS 25/11 Kvartalsrapportering 3. kvartal 2011 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, sosial-, helse- og barnevernavd Side 2 av 38

3 Levanger kommune Sakspapir Formannskapets valg av medlemmer til andre råd, nemnder og utvalg m.m Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Valgnemndas forslag på medlemmer til utvalg, råd og nemnder , legges fram i møtet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Formannskapets møte , sak nr. 79/11 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Side 3 av 38

4 Levanger kommune Sakspapir Frol oppvekstsenter - Byggeregnskap for nybygg, rehabilitering og trafikksikkerhetstiltak Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håkon Lorås hakon.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ /614 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. Byggeregnskapet for byggearbeidene på Frol oppvekstsenter er gjennomført med et samlet forbruk på kr ,- godkjennes. Godkjent budsjett og godkjent spillemiddelsøknad ble til sammen 66,4 mill kroner. 2. Tilgodebeløp på kr ,- overføres investeringsfondet. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyrets sak 41/06 der samlet budsjett på 62 mill kroner for hele byggesaken ble vedtatt. Saksopplysninger: Byggearbeidene ved oppvekstsenteret startet på nyåret 2006 med riving av svømmehallen og gymnastikksalen til Hegle skole. På denne delen ble det bygd en liten idrettshall der det ble søkt om 4,4 mill kroner i spillemidler. Søknaden ble godkjent. I tillegg til idrettshallen ble det bygd elevkantine, nye kontorer og personalrom for en samlet administrasjon ved oppvekstsenteret. Lokalene ble tatt i bruk i februar Dette arbeidet ble gjennomført uten flytting av skoleaktiviteter. Primo januar 2007 ble restaureringen av ungdomsskolebygget oppstartet. Da var all undervisning flyttet til lokalene etter videregående på Frol. Restaureringsarbeidet ble ferdigstilt og ungdomsskolen var tilbake i nyrestaurerte lokaler primo januar Helt på tampen av prosjektet gikk totalentreprenøren for bygningsmessige arbeider Fuglesang & Olesen konkurs. Via sikkerhetsstiller Fokus bank ASA fikk kommunen full regress på sine merkostnader. Side 4 av 38

5 Det viste seg imidlertid at valget av åpne baseløsninger ikke ble vellykket. Saken omkring den de åpne klasseromsløsningene ble utover våren 2009 svært betent og ga store arbeidsmiljømessige utfordringer, og i stedet for å kjøre en egen sak på dette med søknad om etterbevilgning ble arbeidene igangsatt i sommerferien 2009 etter en administrativ beslutning. Det var ingen tid å miste dersom bedre skolelokaler skulle stå ferdig til neste skoleår. Det ble gitt orientering om dette i folkevalgte organer. Arbeidet ble i alt vesentlig gjennomført i skoleferien til en samlet kostnad på 1,1 mill kroner. I opprinnelig prosjekt var utbygging av større parkering og trafikksikkerhetstiltak ikke innkalkulert. Dette ble et fellesprosjekt der trafikksikkerhetsmidler, budsjett til kommunale veier og prosjektmidler/bruk av ikke utbetalte spillemidler var finansieringen. Arbeidene som ble belastet skoleprosjektet kom samlet på 2,9 mill kroner. Samlet har ikke budsjetterte arbeider til omgjøring samt parkering og trafikksikkerhetsarbeider belastet budsjettet med 4,0 mill kroner. På årets fordeling av spillemidler kom idrettshallen på Frol OS inn med 2 mill kroner. Det er da sannsynlig at resten, 2,4 mill kommer til utbetaling i Brukerne var ikke fornøyd med den heisbare veggen som delte idrettshallen i to like deler. I kommunestyret 24/ ble det bevilget inntil kr ,- fra driftsmidlene til å skifte ut denne til en vegg med bedre lyddemping. Kostnaden for dette arbeidet kom på kr ,- Tilgodebeløpet i forhold til ekstrabevilgningen ble kr ,- og dette beløpet er tilbakeført driftsregnskapet. Med fradrag for inventar og utstyr samt trafikksikkerhetsarbeider har nye og rehabiliterte lokaler blitt etablert til en gjennomsnittlig brutto kvadratmeterpris på ca. kr ,- inkl. mva. Vurdering: Utbyggingen og rehabiliteringen av Frol OS er gjennomført med et tilfredsstillende resultat der trafikksikkerheten for hele oppvekstområdet inklusive barnehagen er godt ivaretatt. Via utbyggingen ble Frol oppvekstsenter reelt samlet til en funksjonell enhet. Side 5 av 38

6 Levanger kommune Sakspapir Skogn Idrettslag søker om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra, Skogn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Anette Bartnes Dalheim Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Skogn Idrettslag gis kommunal garanti ved opptak av lån til bygging av kunstgressbane på Reemyra, Skogn. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Brev fra Skogn Idrettslag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Skogn Il Fotball har i brev til Levanger kommune, datert 12. september 2011, søkt kommunen om støtte til realisering av kunstgressbane på Reemyra på Skogn. Skogn Il har i sitt brev fremmet ulike alternativer for støtte fra kommunen: 1. Forskuttering av tippemidler Kan Levanger kommune forskuttere kommende tippemidler slik at igangsetting av bygging av kunstgressbanen kan forseres. 2. Økonomisk støtte til prosjektet Kan Levanger kommune støtte prosjektet økonomisk slik at behovet for lån reduseres. Ett alternativ er at kommunen kjøper andelsbrev i kunstgressbanen. 3. Kommunal garanti ved opptak av lån Kommunal garanti vil i en slik sammenheng ha stor betydning for at klubben skal få lånetilsagn. Skogn Il ønsker derfor en tilbakemelding om Levanger Kommune er villig til å stille med kommunal garanti. Side 6 av 38

7 4. Leieavtale mellom Skogn IL og Skogn Barne- og Ungdomsskole Banen vil være et godt egnet området for fysisk aktivitet og kan brukes til fysisk aktivitet i skolen. Byggingen av kunstgressbane på Skogn vil i så måte være til nytte for både frivilligheten og skolen. Skogn IL ønsker en dialog på dette og vil gjerne ha en tilbakemelding på mulighetene for et samarbeid. Det vises til vedlagt brev fra Skogn Idrettslag. Økonomi Siden 2007 har Skogn Idrettslag jobbet med planene om en kunstgressbane på Reemyra på Skogn. Planene om kunstgressbane er godkjent av Fylkeskommunen og i høst er det femte året på rad at Skogn Idrettslag søker om spillemidler til prosjektet. Totalt kostnadsoverslag på kr, som gir en godkjent søknadssum på spillemidler på kr. Anlegget planlegges finansiert på følgende måte: Nr. Post Beløp 1 Søknadssum Egenkapital Kommunalt tilskudd 0 4 Fylkeskommunalt tilskudd 0 5 Lån Dugnad Gaver/rabatter Andre tilskudd 0 9 Tidligere spillemidler 0 10 Sum Formelt er godkjenning av spillemiddelsøknad ingen garanti for at søkere får spillemidler, men innen juni 2013 har laget med stor sannsynlighet fått bevilget spillemidler. Dette bekreftes av Fylkeskommunen. Spillemiddeltilskuddet blir da delt i to runder og to tilsagn på hver kr blir gitt for henholdsvis 2013 og Fram til anlegget står ferdig kan det søkes om å få delutbetaling av spillemidlene. Det vil si at det er være mulighet for å søke om å få 85 % av de kr utbetalt før anlegget er ferdigstilt. Når anlegget står ferdig deles tilsagnet ut i sin helhet. Skogn Idrettslag fotballavdelingen Klubben er i vekst og hadde i 2011 delmål om å engasjere 60 % av barna i klassene 6 12 år, ett mål de er meget nære ved å nå. Fotballavdelinga hadde i år 16 aktive lag, 250 registrerte spillere og til sammen engasjeres over 400 personer i fotballen på Skogn. Skogn Il samarbeider med klubbene Markabygda, Ronglan og Ekne og en kunstgressbane på Skogn favner derfor fire skolekretser. Nærmeste kunstgressbane per dags dato ligger på Moan. En kunstgressbane på Reemyra vil være en naturlig plassering i sørdelen av Levanger kommune. Behovsvurdering Laget har over flere år lidd under dårlige treningsfasiliteter og en behovsberegning gjennomført av Fotballforbundet i 2009 viser at anleggets kapasitet i forhold til antall lag Side 7 av 38

8 er sprengt. Dagens anlegg har total kapasitet på 740 timer/år, og udekket timebehov i 2012 ble beregnet til timer/år. Tidligere lignende saker: Søknad fra Sp.klubben Nessegutten om kommunal forskuttering av spillemidler til en kunstgressbane på Nesset (Sak 19/07 - Levanger formannskap ) Saken: Søknaden fra Sp.klubben Nessegutten om forskuttering av kr i spillemidler til kunstgressbane ble ikke imøtekommet. Rådmannens vurdering var da at kommunen var skeptisk til å gå inn på en praksis med å forskuttere spillemidler, med bakgrunn i at dette ville skape presidens. En eventuell forskuttering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet som bygges av lag/foreninger, ble derfor vurdert som uaktuell dersom det ikke forelå helt spesielle forhold. Søknad om rentefritt lån til langrenns- og skiskytteranlegg i Storlidalen på Frolfjellet (Sak 20/08 - Levanger kommunestyre ) Saken: Frol IL fikk innvilget et lån på inntil kr til en rente på 3%, hvor begrunnelsen for vedtaket var at søknaden om spillemidler allerede var godkjent og prioritert av fylkeskommunen, samt at dette er et anlegg som tilfredsstiller nasjonale krav. Søknad om forhåndsutbetaling av spillemidler - Innherred Motorsportklubb - Torsbustaden motorkrossanlegg (Sak 41/09 - Levanger kommunestyre ) Saken: Levanger kommune innvilget et lån på kr til 3 % rente, under den forutsetning at reguleringsplanen ble godkjent. På grunn av den spesielle situasjonen ved at motorsportklubben måtte forlate sitt anlegg i Strømsgruva, ble det presisert at saken ikke skulle skape presidens. Vurdering: I Idrettspolitisk plan utarbeidet av Levanger kommune i 2010 understrekes det at: Alle innbyggerne i Levanger kommune skal ha tilgang til tidsriktige og innbydende anlegg for variert fysisk aktivitet i hele kommunen. Dersom kommunen skal nå dette målet er kommunen helt avhengig av frivillige lag og foreninger. Idrettslag som Skogn Il representerer en del av frivilligheten hvor aktiviteten er avhengig av kostnadskrevende anlegg. Bygging av slike anlegg krever betydelige ressurser av ildsjeler i idrettslagene, som bruker av sin egen fritid til å realisere prosjekter som kommer Levangers befolkning til gode. Kommunal støtte til disse byggeprosjektene, kan bidra til at idrettslagene i større grad kan bruke sine ressurser på god aktivitet, fremfor byggeprosessene. Gjennom ny folkehelselov og samhandlingsreformen er Levanger kommune forpliktet til å jobbe helsefremmende. En eventuell kommunal støtte til bygging av anlegg kan stimulere til samhandling mellom idrettslag og kommune omkring helsefremmende aktivitet. Dette, sammen med frigjøring av lagets ressurser til den helsefremmende aktivitet, bør sees i et langsiktig folkehelseperspektiv. I Plan for frivillighet, vedtatt i høst, ble det også understreket at støtte til lag og foreninger i størst mulig grad bør gjenspeiles i de mål som kommunen har satt seg gjennom kommunalt planverk. Skogn Side 8 av 38

9 Il s søknad om kommunal støtte til realisering av kunstgressbane aktualiserer behovet for en helhetlig vurdering omkring dette. I idrettspolitisk plan ble det også fremhevet at kommunen skal: Legge til rette for at ulike anlegg blir tilgjengelige for uorganisert fysisk aktivitet. Stor aktivitet på kommunens allerede eksiterende kunstgressanlegg (Nesset og Moan) beviser en positiv sammenheng mellom kunstgress og økt uorganisert fysisk aktivitet. Dette er med og understreker viktigheten av at det finnes lokale kunstgressbaner, som ligger i nærheten av der barna bor. Dette kan også bekreftes av Norges Fotballforbund og av Trøndelag Fotballkrets. Skogn sentrum er et område som har hatt positiv befolkningsvekst de siste årene. Tilgang på tidsriktig og innbydende idrettsanlegg er med på å styrke Skogns attraktivitet for barnefamilier i etableringsfasen. Realisering av kunstgressbane lokalt på Skogn er derfor også her i tråd med overordnede mål for anlegg i idrettspolitisk plan for Levanger kommune. En eventuell kunstgressbane på Skogn gir også Barne- og Ungdomsskole tilgang på en kvalitetsarena for uteaktivitet. Rådmannens vurdering er at en kunstgressbane på Skogn vil gi bygda og de nærliggende områdene økte muligheter for både organisert og uorganisert aktivitet, anlegget øker Skogns attraktivitet for barnefamilier og det vil være et viktig tilskudd til barn og unges tilgang på tidsriktige og innbydende idrettsanlegg i Levanger. Behovet for anlegget er godt dokumentert og begrunnet. Likevel, på nåværende tidspunkt er det ingen praksis i Levanger kommune for å støtte idrettslag ikke foreligger spesielle forhold rundt anleggene, jf sakene i skiskytteranlegget i Storlidalen og motorcrossbanen i Torsbustaden. Følgende vurdering er derfor gjort med hensyn til de ulike alternativene fremmet av Skogn Il: 1. Forskuttering av tippemidler eller økonomisk støtte til prosjektet Rådmannens vurdering er at det ikke foreligger spesielle forhold omkring det planlagte kunstgressanlegget på Skogn, utover de generelle forhold beskrevet over. Dette er et faktum som vil gjelde svært mange av idrettsanleggene i kommunen, og en forskuttering av tippemidler eller en økonomisk støtte vil skape presidens for andre sammenlignbare prosjekter i kommunen. På bakgrunn av dette finner rådmannen ikke å kunne tilrå at Levanger kommune støtte til realisering av kunstgressbane på Skogn i form av forskuttering av spillemidler eller gjennom økonomisk støtte. 2. Kommunal garanti ved opptak av lån Rådmannens vurdering er at kommunal garanti ved opptak av lån kan tilbys Skogn Idrettslag som et alternativ til økonomisk støtte. Kommunal garanti bidrar til å løse lagets utfordring med å skaffe sikkerhet for banklån. Med hjemmel i FOR nr 144: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, kan Levanger kommune gi Skogn Idrettslag garanti for lån til bygging av kunstgressbane. For garantier der maksimumsansvaret er større enn kr trengs det statlig godkjenning. 3. Leieavtale mellom Skogn IL og Skogn Barne- og Ungdomsskole Side 9 av 38

10 Rådmannens vurdering er at administrasjonen ikke kan ta stilling til et eventuelt samarbeid mellom idrettslag og skole og forespørselen må derfor rettes direkte til skolen. Side 10 av 38

11 Side 11 av 38 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

12 Side 12 av 38 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

13 Levanger kommune Sakspapir Endring av selskapsavtale - Innherred Renovasjon Saksbehandler: E-post: Tlf.: Finn Christiansen finn.christiansen@levanger.kommune.no Arkivref: 2005/ /F50 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Med forbehold om endelig vedtak i representantskapet i Innherred Renovasjon IKS godkjenner Levanger kommune selskapsavtale for Innherred Renovasjon med endringer i 1, 6, 8 og 14. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Brev datert den fra Innherred Renovasjon IKS. 2. Forslag til ny selskapsavtale (endringer markert med rødt). Saksopplysninger: I brev datert den ber Innherred Renovasjon IKS om at deltakerkommunene godkjenner endringer i selskapsavtalen. Dette skal normalt skje etter formelt vedtak i Innherred Renovasjons IKS sitt representantskap, men i forbindelse med at Inderøy og Mosvik kommuner slår seg sammen er det imidlertid nødvendig at slik godkjenning gis før endelig vedtak fattes i representantskapet. Når det gjelder forslag til endringer vises til brev og forslag til ny selskapsavtale. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at formannskapet innstiller til kommunestyret på at den nye selskapsavtalen godkjennes. Side 13 av 38

14 Levanger kommune Sakspapir Overføring av Levanger Boligforvaltning KF og Levanger rådhus AS til Levanger kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Levanger Boligforvaltning KF og Levanger Rådhus AS avvikles som egne foretak. Drift av virksomhetene/selskapene legges til enheten Bygg og Eiendom. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Omstillingsprogrammet i 2009 sluttrapport fra arbeidsgrupper - Høring Saksopplysninger: I forbindelse med budsjettet for 2009 ble det vedtatt å gjennomføre et omstillingsprogram i Levanger kommune. 1 av 6 delprosjekt som inngikk i programmet var: Effektiviserings-gjennomgang administrasjon I forbindelse med Omstillingsprogrammet i 2009 skrev rådmannen en sluttrapport (heretter rapporten) basert på arbeidet fra gruppene. Rapporten er datert Rådmannen konkluderer i rapporten med at Når det gjelder Levanger boligforvaltning KF og Levanger rådhus as ser rådmannen ikke motforestillinger til å legge disse inn i linjeorganisasjonen etter hvert. Dette har også sammenheng med endringer i valgbarhetsreglene fra neste valg. Levanger kommunestyre fattet den i sak PS 32/10 Omstillingsprogrammet 2009 sluttbehandling etter høring følgende vedtak: Aktiviteten i Levanger boligforvaltning KF og Levanger rådhus as vurderes overført til Levanger kommune innen Rådmannen legger frem en sak om hvordan dette kan gjennomføres innen Side 14 av 38

15 Vurdering: Levanger Rådhus AS: Levanger Rådhus AS (heretter selskapet) er et heleid kommunalt aksjeselskap etablert den 8. mai Selskapets formål er å bygge og eie forretnings- og kontorbygg i Levanger, samt annen virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette, herunder delta i andre selskap med lignende virksomhet. Selskapet har ingen egen driftsorganisasjon eller ansatte, og har i praksis vært fulgt opp av den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen, med rådgiver Finn Christiansen som daglig leder av selskapet. Dette har vært noe av grunnen til at styret i den siste perioden har vært bemannet fra kommunens administrasjon. Selskapet eier og forvalter 3 bygninger i Levanger sentrum: 1. Levanger rådhus - gnr. 315 bnr. 204 og gnr 315 bnr 202 snr. 1 og 2 2. Levanger bibliotek - gnr. 315 bnr Rolfsfjordgården - gnr. 315 bnr. 13 Selskapet har Levanger kommune som den klart største leietaker. Øvrige leietakere er: 1. Levanger blomsterbutikk AS (årlig husleie kr ,-) 2. Statens Vegvesen (årlig husleie kr ,-) 3. Leva Fro AS (årlig husleie kr ,-) 4. Levanger Legesenter AS (årlig husleie kr ,-) 5. Skatteetaten/Levanger likningskontor (årlig husleie kr ,-) 6. Den Norske Kirke (årlig husleie Betaler ikke husleie som går inn på selskapets konto) 7. Andre etasjen på biblioteket står tom, øvrig areal er utleid Levanger kommune foretar årlige overføringer til selskapet for leie av areal. Overføringene reguleres slik at regnskapet i selskapet går i balanse. Dagens styre består av Ola Stene som styrets leder, Elin Aune Som nestleder, Gerd Talsnes Heggdal, Jostein Trøite og Gunnar L. Myhr. Aksjekapitalen er tapt. Regnskap for 2010 viser en samlet gjeld på kroner ,-. Påløpte, ikke forfalte rentekostnader er på kr ,-. Varige driftsmidler er bokført med kr ,-. Langsiktig gjeld er kr ,- Selskapets omsetning i 2010 var kr ,-. Godtgjøring til styrets medlemmer: Fast godtgjøring styrets leder kr ,- Fast godtgjøring styremedlemmer kr ,- Møtegodtgjørelse kr ,- pr. møte. Side 15 av 38

16 Levanger Rådhus AS hadde pr et skattemessig fremførbart underskudd på kr. 7,1 mill. Dette gir et mulig fradrag i skatt på over 2 mill. Ved en avvikling vil dette fremførbare underskuddet gå tapt, noe som igjen gir grunnlag for å tilbakeføre tidligere utsatt skattefordel på kr ,- med resultatvirkning for Kommunen kan ikke se at det er mulig å benytte det skattemessige underskuddet verken som et konsernbidrag eller som et skattemessig fradrag i Levanger Rådhus AS. Regnskapet til Levanger rådhus har så langt vært et nullspill, dvs. at underskuddet i driften dekkes via overføringer fra Levanger kommune. Det er derfor lite sannsynlig at selskapet vil gå i overskudd i fremtiden slik at det fremførbare underskuddet på kr. 7,1 millioner kan benyttes. Konsernbidrag kan kun benyttes i et konsern. Kommunen som eier av datterselskaper kan ikke ses på som et konsern i henhold til definisjonen i aksjeloven 1-3 flg.. Det er derfor ikke en reell mulighet å benytte underskuddet gjennom et konsernbidrag. Spørsmålet om konsernbidrag er tatt opp med KOM REV TRØNDELAG IKS, revisjonen uttalte følgende i e-post av : Konsernbidragsbestemmelsene i skatteloven er gitt i 10-2 til Reglene gjelder for aksjeselskaper og likestilte selskaper. Likestilte selskaper er selskaper nevnt i skatteloven 2-2 første ledd b til e, og selskaper nevnt i f og g (dvs. interkommunale selskaper) så langt det passer. Sktl 10-4 viser til konserdefinisjonen i asl 1-3. Imidlertid uttales det i Lignings ABC 2011 s. 73 at morselskapet kan være et AS, ASA eller likestilt selskap. Jeg antar derfor at f.eks. et IKS (likestilt selskap) kan utgjøre konsernspissen, men ikke en kommune. Etter min vurdering er det altså ikke anledning til å bruke konsernbidrag for å utnytte skatteposisjonene i det selskapet som skal avvikles. Siden kommunen ikke kan være konsernspiss i denne sammenheng, vil heller ikke bestemmelsene om konserninterne overføringer etter sktl komme til anvendelse. Jeg antar at kommunen som eier ikke vil være skattepliktig ved en realisasjon av aksjene i de aktuelle selskapene, jf. sktl 2-5. Skattefritaket i 2-38 kommer således ikke til anvendelse. Siden en gevinst ikke vil være skattepliktig, vil det heller ikke være fradrag for eventuelt tap. Ved avvikling av et AS vil det for kommunen som aksjonær utbetales et eventuelt likvidasjonsutbytte, som vil være skattefritt etter skattelovens På den andre siden har ikke kommunen fradragsrett for eventuelle tap ved avviklingen. Beslutning om å oppløse selskapet må fattes av generalforsamlingen med flertall i henhold til reglene i aksjeloven kap. 16. Selve avviklingen skjer i to trinn. Trinn 1 er en beslutning i generalforsamlingen om å oppløse selskapet. Beslutningen meldes straks til Foretaksregisteret. Trinn 2 er kunngjøring av beslutningen i Brønnøysundregistrene slik at eventuelle kreditorer kan melde seg innen en frist på 2 to -måneder. Et selskap som er meldt oppløst, kan ikke slettes før kreditorfristen er utløpt og avviklingsregnskapet er godkjent av selskapets generalforsamling. Melding om at avviklingsregnskapet er godkjent sendes Brønnøysundregistrene som foretar den endelige slettingen. Ved en eventuell oppløsning av Levanger Rådhus AS vil selskapet slettes i enhetsregisteret, men selskapet vil fortsatt være registrert som hjemmelshaver på Side 16 av 38

17 eiendommene i grunnboken. Det bør derfor før oppløsningen foretas en hjemmelsoverføring av eiendommene i selskapet. Spørsmålet i den sammenhengen blir om det må betales dokumentavgift på hjemmelsoverføringen fra selskapet til Levanger kommune? Kommunen har vært i kontakt med Rådgiver ved Miljøverndepartementet angående spørsmålet om dokumentavgift. Departementet viser til et stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen Vedtaket viser til at gave og lignende til det offentlige er fritatt for avgift jf. vedtakets 2 bokstav a: 2. Fritatt for avgift er a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lignende til det offentlige eller til stiftelser og legater med allmennyttige formål, eller til foreninger med allmennyttige formål som har styresete her i landet Det er registerfører ved kartverket - som avgjør om overdragelse av fast eiendom skal anses som en hjemmelsoverføring som utløser dokumentavgift eller ikke. Avgjørelsen kan ankes til lagmannsretten, jf. tingl. 3. Levanger Tomteselskap AS (Tomteselskapet) er under avvikling. I denne prosessen har Tomteselskapet overskjøtet flere eiendommer til kommunen. Ved overskjøtingen benyttet Tomteselskapet fritaksbestemmelsen i ovennevnte stortingsvedtak med positivt utfall. Rådmannen vurderer derfor spørsmålet dit hen at overføringen ikke vil utløse dokumentavgift jf. unntaket i stortingsvedtak om særavgifter til statskassen. Vurdering: Når spørsmål om evt. selskapsorganisering av kommunal virksomhet, eller deltakelse i selskapsorganisert virksomhet, skal besluttes, bør noen forhold vurderes og avveies: a) Hvorfor det er ønskelig/fordelaktig med selskapsorganisering b) Ev. ulemper med selskapsorganisering, særlig i forhold til samordningsbehov med den rådmannsorganiserte virksomheten, og mulige rollekonflikter/inhabilitet for styremedlemmer i den forbindelse. Levanger Rådhus AS leverer i hovedsak internt, og inngår i praksis i den rådmannsorganiserte eiendomsforvaltningen. Dette harmonerer dårlig med formålet til selskapet. Det er uhensiktsmessig å organisere en virksomhet som er så integrert i den løpende interne driften som aksjeselskap jf. ovennevnte vurderingskriterier. Videre har vurderingen sammenheng med endringer i valgbarhetsreglene og inhabilitetsreglene fra neste valg. En avvikling vil heller ikke få noen økonomiske konsekvenser i form av tapt bruk av skattemessig fradrag eller påløpt dokumentavgift. Styret i Rådhuset as behandlet saken i møte 14. juni 2011 hvor følgende vedtak ble fattet: 1. Saken utsettes og tas opp til behandling ved en senere anledning. 2. Avklaringer rundt dokumentavgiften og den skattemessige side må foretas. Det vil bli avviklet nytt styremøte i selskapet før kommunestyrets behandling. Uttalelse fra styret vil bli framlagt for kommunestyret. Side 17 av 38

18 Anbefaling: Selskapet avvikles og eiendommene overføres til kommunen. Drift av virksomheten legges til enheten Bygg og Eiendom, noe som i realiteten bare er en videreføring av dagens kommunale drift. Levanger Boligforvaltning KF Levanger Boligforvaltning KF (heretter foretaket) ble stiftet den Foretakets formål er å sørge for effektiv ivaretakelse av bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse. Foretaket skal skaffe utleieboliger til ungdom og flyktninger og andre som har krav i forhold til sosiallovverket. Foretaket skal gjennom bygging, kjøp, salg og rehabilitering av eiendommene sørge for at eiendomsmassen utvikles i samsvar med kommunens målsetting for servicenivå og utvikling i kommunen. Antall boenheter er 308, fordelt på 154 omsorgsboliger og 154 gjennomgangsboliger, med et samlet areal på m2 grunnflate. Boligene har en bokført verdi på ca. 150 mill kr. Foretaket har tre fast ansatte. I tillegg viser kommunens lønnssystem at det er flere personer som lønnes på timer i foretaket. Styret består av: Robert Svarva, leder med varamedlem Anne Grete Hojem Hanne Ihler Toldnes, nestleder med varamedlem Reidar Dullum Gunnhild M Ø Nesgård med varamedlem Jann Karlsen Arne Solem med varamedlem Gerd Haugberg Hans Aalberg med varamedlem Nina Bakken Bye Prosessen med å oppløse et kommunalt foretak er vesentlig enklere enn å avvikle et AS jf. ovenfor. For å oppløse Foretaket trenger man kun å sende en samordnet registermelding til Brønnøysundregisteret som viser at kommunestyret ønsker å avvikle foretaket. Kun 20 av de totalt 308 boenhetene står tinglyst på Foretaket. Også her som nevnt ovenfor kan Foretaket overføre eiendommene uten å betale dokumentavgift i form av en gave til det offentlige. Vurdering: Side 18 av 38

19 Hensikten med å etablere et foretak skal gjenspeiles i formålet. Etter en del år kan kommunens forhold til foretaket bli fjernt og den opprinnelige grunnen til at selskapet ble etablert er ikke lenger aktuell, eller har gått i glemmeboken. Kommunen bør i slike tilfeller ta eierskapet tilbake og finne tilbake til hva som var den opprinnelige grunnen for etableringen og vurdere om dette fortsatt er viktig sett i sammenheng med kommunens totale tjenesteproduksjon. Da foretaket ble opprettet var det i hovedsak for å oppnå en regnskapsmessig fordel for kommunen/foretaket. Denne effekten er nå tatt ut i sin helhet. Videre må det antas at kommunen ved etableringen av foretaket ønsket: å oppnå effektivisering, skille forvaltning og forretning, forretningsmessig frihet, markedsorientering, mindre politisk styring samt økonomisk gevinst. Det må vurderes om disse ønskene/hensynene fortsatt gjør seg gjeldende, og da på bekostning av politisk innflytelse på et lovpålagt område i henhold til sosiallovverket. Formålet til selskapet er i stor grad sammenfallende med den drift som utføres i enheten bygg og eiendom i Levanger kommune. Videre er formålet tett knyttet til kommunens målsetting for servicenivå og utvikling. Det er med andre ord lite som skiller seg fra den kommunale drift i foretaket. Behovet for foretaksorganiseringen gjør seg ikke sterkt gjeldende da det i liten grad dreier seg om forretningsvirksomhet. Foretaket kan i følge formålet delta på eiersiden i andre selskaper. Dette skiller seg ut fra den ordinære kommunale driften, men foretaket har så langt ikke benyttet seg av denne muligheten. Enheten bygg og eiendom og Foretaket har som sagt sammenfallende oppgaver jf. formålet: Effektiv ivaretakelse av bygging, forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens boligmasse. Rådmannen ser det som fornuftig å slå disse enhetene sammen da oppgavene knyttet til eiendomsforvaltning i stor grad er de samme. Ved en ev. sammenslåing vil man få et større fagmiljø, samt en mer profesjonell- og helhetlig eiendomsforvaltning. Bygningsmassen som ligger i enheten bygg og eiendom er i bedre forfatning enn den som ligger i Foretaket. Det er grunn til å tro at noe av denne forskjellen har sin årsak i at Foretaket ikke har ressurser eller erfaring til å håndtere den store bygningsmassen som ligger i Foretaket, slik enheten bygg og eiendom besitter. Boenhetene i Foretaket vil få en langt bedre oppfølging ved en sammenslåing, noe som gir innsparinger på fremtidig vedlikeholdsutgifter osv. Ved bedre oppfølging og vedlikehold vil bygningene også ta del i den fremtidige verdistigningen i boligmarkedet fremfor at eiendommene synker i verdi. Ved en sammenslåing kan foretaket benytte seg av og bidra inn i den eksisterende arbeidskraften og kompetansen som ligger i enheten bygg og eiendom, fremfor å leie inn håndverks- og renholdstjenester m.m. slik praksisen er i dag. Rådmannen ønsker en mer helhetlig boligpolitikk og eiendomsforvaltning. En fornuftig løsning vil da være å opprette en enhet som tildeler boliger, og en enhet som forvalter bygningsmassen. I dag fattes vedtak om tildeling av boliger av enhetene pleie- og omsorg samt helse og rehabilitering i henhold til sosiallovverket. I tillegg inngår Foretaket egne leieavtaler uten at tildelingen/avtaleinngåelsen blir saksbehandlet i Side 19 av 38

20 henhold til nevnte lovverk. I tillegg ligger boligmassen i 2 ulike enheter i kommunen. Videre vil man ved å sentralisere all tildeling av boliger kunne rapportere på de sosiale tjenestene - i forhold til botilbud - på en mer presis måte, da det er grunn til å tro at avtaler som inngås direkte med Foretaket er å betrakte som annen bolig i henhold til definisjonen i veilederen til IPLOS. Levanger kommune har utarbeidet en Boligsosial handlingsplan som ble vedtatt i Kommunestyret den PS 58/11. Planen omtaler i punkt den kommunale boligmassen: Kommunale boliger For å lykkes i det boligsosiale arbeidet er det avgjørende at det til enhver tid er god oversikt over ledige/snart ledige kommunale boliger, tilstand og ikke minst at den er egnet for den enkelte. Det er også avgjørende med god oppfølging i boligen, både med tanke på og ivareta praktiske og økonomiske forpliktelser, men også for å hjelpe de som trenger det til å mestre å bo. Levanger Boligforvaltning KF (senere benevnt BKF) BKF har ansvar for 308 leieligheter (se vedlegg 3) Boligene som disponeres av BKF er den viktigste ressursen i det boligsosiale arbeidet med tanke på målgruppen planen omhandler. Det er viktig at BKF har avklarte mål om foretakets rolle i boligsosialt arbeid, slik at boligeier og tildeler har samme ståsted i arbeidet med tildeling og tjenester i boligene. Bygg og eiendom Bygg og Eiendom har ansvar for 55 leiligheter. Dette er stort sett leiligheter i bofellesskap eller bokollektiv på Åsen helsetun, Skogn helsetun, Ytterøy helsetun og Breidablikktunet I tillegg har enheten ansvar for 98 institusjonsplasser Boligmassens tilstand Levanger kommune eier og/eller disponerer i alt 363 leiligheter med omsorgsboliger og gjennomgangsboliger. Mange av leilighetene har god, eller bra standard, men alt for mange har dårlig eller svært dårlig standard. Dette gjelder deler av boligmassen som BKF disponerer.. Kartlegging viser at vi har for lite differensiert boligmasse, det er for eksempel for mange 2-roms leiligheter og for få større leiligheter. Det er på bakgrunn av dette behov for omfattende vedlikehold i store deler av boligmassen. Prosjektgruppen anbefaler at BKF selger ut leiligheter som vurderes som uegnet for målgruppen. Det fremgår av utdraget fra den boligsosiale handlingsplanen at det er store utfordringer knyttet til standarden og vedlikehold av kommunens boliger, og da spesielt de som ligger i Foretaket. Planen sier videre at det er viktig at Foretaket har avklarte mål om foretakets rolle i boligsosialt arbeid, slik at boligeier og tildeler har samme ståsted i arbeidet med tildeling og tjenester i boligene. Det fremgår av denne uttalelsen at det er knyttet utfordringer til dagens organisering hvor både Foretaket og kommunale enheter foretar tildeling av boliger. Denne problemstillingen unngår man ved å legge tildelingen til et organ. Side 20 av 38

21 Videre anbefaler den boligsosiale handlingsplanen at deler av bygningsmassen i Foretaket blir solgt. Dette gjelder leiligheter som vurderes uegnet for målgruppen. Ved en sammenslåing av Foretaket og enheten bygg og eiendom vil vurderingen vedrørende salg av leiligheter/eiendommer kunne gjøres på et bredere og mer strategisk grunnlag. Etter en sammenslåing kan man se den kommunale bygningsmassen samlet før man foretar et ev. salg. Kommunens eiendomsforvaltning blir da mer helhetlig og strategisk. Rådmannen har verken instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor Foretakets styre og ledelse. Videre har ikke kommunestyret like god innflytelse og kontroll på Foretaket som en kommunal enhet. Som en følge av at store deler av kommunens eiendommer er lagt til et foretak som rådmannen ikke kan instruere er det vanskelig å gjennomføre den ønskelige helhetlige eiendomsforvaltningen. Dagens organisering gjør at man har et uoversiktlig bilde av kommunens eiendommer. Ved å samle eiendommene vil man oppnå en bedre og mer effektiv eiendomsforvaltning som sikrer både boligverdiene og tjenestene til borgerne på en langt bedre måte. Videre er oppgavene Foretaket er satt til å løse knyttet så nært opp til forvaltning av sosiallovverket at det er lite hensiktsmessig å organisere driften som et foretak. Reglene om kommunale foretak er utformet med sikte på å være et tilbud om organisering av kommunens forretningsmessige virksomhet, men hvor det likevel er ønskelig å knytte virksomheten tett opp til de sentrale kommunale organene. Det er slik rådmannen ser det lite forretningsdrift i Foretaket. KF modellen er derfor ikke en hensiktsmessig organisering til å forvalte eiendommer som i stor grad tildeles etter sosiallovverket. Styret i Levanger Boligforvaltning KF har på styremøtet den 16. september 2011 behandlet fremtidig organisering av Foretaket. Det fremgår av styremøteprotokollen at leder mente det var økonomisk gunstig å legge BKF (foretaket) til Enhet Bygg og Eiendom og trekke veksler på enhetens administrasjon. Øvrige styremedlemmer var ikke enig i leders betraktninger. Styret fattet følgende vedtak: Styret i BKF ønsker at Boligforvaltningen opprettholdes som eget foretak. Rådmannen vil til slutt presisere at man er godt fornøyd med den jobben og oppryddingen som er foretatt i Foretaket den siste tiden, men hensynet til helhetlig og effektiv boligforvaltning taler likevel for en sammenslåing med enheten bygg og eiendom. Anbefaling: Foretaket avvikles og driften legges til enheten Bygg og Eiendom, noe som harmonerer med enhetens eksisterende drift. Side 21 av 38

22 Levanger kommune Sakspapir Vann og Avløpsgebyr 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Geir Jostein Larsen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: 1. De vedlagte beregninger for avløp for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i De vedlagte beregninger for vann for årene godkjennes og legges til grunn for fastsetting av gebyrenes størrelse i Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1. Gebyrgrunnlag for vann Gebyrgrunnlag for avløp Saksopplysninger: Vann og avløpsgebyr er innført i kommunen ved forskrift som er vedtatt av Kommunestyret i medhold av Lov om vass- og kloakkavgifter 3, og rammeforskrifter etter lovens 2. Loven bestemmer at gebyret skal bestå av ett engangsgebyr (tilkoblingsgebyr) og et årsgebyr. Gebyret fastsettes av kommunen. Gebyrene skal helt eller delvis dekke kommunens beregnede utgifter med anlegg og drift av det ledningsnett som er felles for alle eiendommer, herunder renseanlegg av enhver art. Etter forskriftene skal gebyrfastsettelsen baseres på et regnskapsgrunnlag, hvor både kapitalkostnader ved avskriving av varige anlegg og årlig driftutgifter er tatt med. For å utjevne svingninger i gebyr kan kommunen i enkelte år ha overskudd på regnskapet, ved at overskuddet avsettes til bundet driftfond som brukes i år med underskudd. I løpet av en beregningsperiode på maks 5 år skal regnskapet gå tilnærmet i balanse. Denne perioden er tidligere fastsatt til årene for avløp. Derfor er beregningene lagt opp til å gå i 0 i løpet av års perioden for vann er tidligere fastsatt til årene Det beregnes renter av fond. Side 22 av 38

23 Vurdering: Det foreslås ingen økning i avgiften for målt forbruk for vann og avløp i Fastavgiften for vann foreslås økt fra kr. 600,00 til kr. 660,00 pr. år. Fastavgiften for avløp foreslås økt fra kr. 800,00 til kr. 900,00 pr. år. Det foreslås økning i tilkoblingsavgiften for vann lav sats for hus til og med 100m2 bruksareal. Økningen blir fra kr ,00 til kr ,00. Tilkoblingsavgiften for vann lav sats for hus fra m2 ønskes økt fra kr ,00 til kr ,00. Tilkoblingsavgiften for avløp høy sats for hus til og med 100m2 bruksareal, ønskes redusert fra kr ,00 til kr ,00, og tilkoblingsavgiften for avløp høy sats fra 100 til 220 m2 bruksareal, ønskes redusert fra kr ,00 til kr ,00. Reduksjon i tilkoblingsavgiften for avløp ønskes for å stimulere til økt frivillig tilknytting til det kommunale nettet i spredt bosetningsområder. Investeringene som er tatt med i beregningsgrunnlaget følger av økonomiplan, og av hovedplan vann Side 23 av 38

24 Side 24 av 38 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

25 Side 25 av 38 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

26 Levanger kommune Sakspapir Trønderhallen KF - budsjett 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Sturla Lorås sturla.loras@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Styret i Trønderhallen KF sin innstilling Budsjett 2012 for Trønderhallen KF vedtas. Det settes av totalt 7,63 MNOK i kommuneregnskapet 2012 for å dekke drifts- og finanskostnader i Trønderhallen. Inkludert i beløpet er subsidiering av mosjonssvømming og av lag/foreninger som benytter hallen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak sak 64/10- Retningslinjer for anleggsleie kommunale anlegg Kommunestyrets vedtak sak 75/10- Trønderhallen KF- Budsjett 2011 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Trønderhallen KF har følgende formål: Forvalte og drive idretts- og svømmehallen Ut fra anleggenes muligheter: Tilrettelegge for bredest mulig aktivitet innenfor idrett, kultur, utdanning for forskning, messer, utstillinger, konserter og andre aktiviteter som anleggene gir muligheter for. Sørge for at driften av anleggene skjer etter sunne økonomiske prinsipper. Trønderhallen KF har ansvaret for både drift- og finanskostnader. Trønderhallen KF har utarbeidet et budsjett for 2012 basert på erfaringstall fra andre liknende anlegg og egen drift i ca 7 måneder. Trønderhallen har ikke vært i drift i vintermånedene ennå og det mangler derfor erfaringstall fra denne årstiden. Tall fra andre tilsvarende virksomheter gir tro på vekst i besøket til svømmehallen i de neste månedene. Det er knyttet usikkerhet til energikostnadene i vintermånedene. Side 26 av 38

27 budsjettet er følgende lagt til grunn: Til lag og foreninger er det lagt inn en gjennomsnittspris på 300,- pr time for en håndballflate og tilsvarende for en normal utleieenhet i svømmehallen. Lag og foreninger leier fast treningstid i perioden 20.august-20.juni. Trønderhallen bad vil være åpen stort sett hele året, fra på hverdager og i helger/ferier. Flerbrukshall og klatrevegg vil ha åpent på hverdager og noe lenger enn bassenget i helger/ferier, tilpasset arrangement betalende gjester i bassenget, til en snittpris på 55,- Levanger kommune benytter bassenget til skolesvømming og inkludert i leien inngår utdannet svømmeinstruktør. Det er lagt opp til en bemanning som gjør at hallen kan drives forsvarlig ihht gjeldende forskrift om drift av svømmehaller. Ansatte i Trønderhallen KF står for sikkerhet og renhold i Trønderhallen bad, drift av billettsalg/kafè, og vakthold i flerbrukshall. Lag og foreninger som leier flerbrukshallen blir pålagt rydding og enkelt renhold. Det antas en relativt stor vekst i inntekter fra svømmehallen og fra arrangement i flerbrukshallen sammenlignet med Det er spesielt disse inntektene og energikostnadene det er størst usikkerhet til. Budsjett 2012 Leieinntekter svømmehall, inkludert skolesvømming kr Leieinntekter flerbrukshall, inkludert klatrevegg kr Andre leieinntekter kr Tilskudd fra Levanger kommune, inkl subsidiering lag kr Sum driftsinntekter kr Personalkostnader kr Andre driftskostnader kr Finanskostnader/husleie kr Sum driftskostnad, inkl husleie kr Vurdering: Budsjettet viser at foretaket går i balanse med en overføring fra Levanger kommune lik finanskostnadene/husleien (7,63 MNOK). Etter styrets vurdering må overføringen fra Levanger kommune ses på som en investering i folkehelse som på sikt vil kunne redusere andre poster i kommuneregnskapet. Trønderhallen er meget viktig i et folkehelseperpektiv og dette må vektlegges når man vurderer kostnadene med en slik hall. Styret i Trønderhallen KF er opptatt av at hallen oppfattes som en folkearena som flest mulig av innbyggerne føler tilhørighet til på en eller annen måte. Styret i Trønderhallen KF mener å ha tatt frem et ambisiøst men realistisk budsjett som gjør at hallen kan drives forsvarlig og med en tilgjengelighet som gjør at hallen oppfattes som attraktiv for de aller fleste i Levanger kommune. Det er spesielt besøkstall i bassenget, arrangement i flerbrukshallen og energikostnader det er knyttet mest usikkerhet til. Side 27 av 38

28 Rådmannens uttalelse: I henhold til kommunelovens 72 skal administrasjonssjefen ha mulighet til å uttale seg om en sak fra kommunalt foretak før den går til kommunestyret. Etter lovteksten skal denne uttalelsen følge med til styrebehandlingen. Dette har vært praktisert slik at rådmannen ved kommunalsjef for samfunnsutvikling har hatt tett dialog med daglig leder og deltatt i styremøtene som observatør og meddelt kommuneadministrasjonens vurdering. Ettersom ansvaret for driften av et KF er lagt til styret er det ikke verken rådmann eller kommunestyrets ansvar å ta standpunkt til detaljene i budsjettet. Det er den totale overføringen til foretaket kommunestyret skal ta standpunkt til. Rådmannen konstaterer med glede at foretaket har forholt seg til den rammen kommunestyret vedtok i sak 75/10 og at det er et offensivt budsjett i forhold til å forsøke å skaffe inntekter, samt at en legger opp til en nøktern drift på kostnadssiden. Forslaget til overføring er i samsvar med rådmannens forslag til kommunebudsjett for Side 28 av 38

29 Levanger kommune Sakspapir Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Asbjørn Eriksen aer@levanger.kommune.no Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Levanger kommunestyre Styret i Levanger Boligforvaltning sitt forslag til innstilling: Budsjett 2012 for Levanger Boligforvaltning KF vedtas. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Levanger Boligforvaltning KF - Budsjett 2012 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Styret i Levanger Boligforvaltning KF (senere benevnt BKF) behandlet i styremøte sak 35/11, Budsjett Vurdering: Foretakets inntekter består av innbetalt husleie. Det legges opp til samme nivå som for 2011 ettersom mange leiligheter erfaringsmessig blir stående tomme i lengre perioder. Mange utflyttede leiligheter bærer preg av hard bruk og istandsetting er både tids- og kostnadskrevende. Det arbeides fortsatt med å redusere alle unødvendige utgifter, bl.a. pågår arbeide med gjennomgang av renovasjonsordningen med tanke på reduksjon av restavfallsmengde. Videre oppfølging av låneportefølje er også et viktig tiltak for å redusere foretakets renteutgifter. BKF har tidligere refinansiert 32 mill av låneporteføljen (ca 100 mill). Ytterligere refinansiering av ca 20 mill av låneporteføljen blir gjennomført i 2011/2012. En mindre besparelse vil oppnås allerede i 2012, men for 2013 vil dette forvente å gi en besparelse i rente- og avdragskostnader på ca kr. 1,3 mill. Det legges opp til en mindre husleieøkning/justering fra 1. februar 2012 i hht. indeks pr. 15. november 2011 (prisstigning siste år). Side 29 av 38

30 Det legges ikke opp til store endringer på de forskjellige budsjettpostene. Alle disponible midler som ikke er bundet opp i faste utgifter må benyttes til vedlikehold. Arbeide med BKF s boligmasse av eldre årgang og leietakere er meget krevende. Det er vanskelig å drive Boligforvaltningen forsvarlig uten personell og det er foreslått utvidelse av boligkonsulentstillingen til 100 %. Boligkonsulenten må nødvendigvis være stedfortreder for daglig leder ved hans fravær (ferie/andre fravær). Boligkonsulenten har i dag ansvar for bl.a. ajourhold søkerliste (oversendelse inntaksnemnd og tildelingsutvalg), korrespondanse med søkere (avslag, tildelinger), kontraktsskriving, oppfølging husleie, innlegging av fakturagrunnlag, krediteringer m.m. I tillegg er arbeidet med innlegging av byggfakta for hvert enkelt bygg i Holte byggsafe oppstartet (forvaltnings- og kalkulasjonsprogram). Ved økning av stillingsprosenten for Boligkonsulent vil daglig leder få frigjort tid som kan benyttes til planlegging av vedlikeholdsarbeider og nye prosjekt, jfr. tiltaksplan i BSHP. Økning i lønnskostnader vurderes å være uunngåelig. Boligkonsulenten kan også være aktuell i etableringen av en felles ressurs for saksbehandling, utredning og tildeling (jfr. kommunestyrets behandling av Boligsosial Handlingsplan ). Rådmannens uttalelse: I henhold til kommunelovens 72 skal administrasjonssjefen ha mulighet til å uttale seg om en sak fra kommunalt foretak før den går til kommunestyret. Etter lovteksten skal denne uttalelsen følge med til styrebehandlingen. Dette har ikke vært praktisert i Levanger boligforvaltning KF, men det har selvsagt vært en dialog underveis. Ettersom ansvaret for driften av et KF er lagt til styret er det ikke hensiktsmessig at verken rådmann eller kommunestyret tar standpunkt til detaljene i budsjettet. Rådmannen konstaterer imidlertid at budsjettet er i balanse og at underskudd for 2010 dekkes inn. Det er imidlertid ikke budsjettert med noe overskudd for overføring til kommunen slik målet var da foretaket ble etablert. I rådmannens forslag til kommunebudsjett for 2012 er det heller ikke budsjettert med dette. Side 30 av 38