Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Nanna Baldersheim Tlf: redningshunden@norske-redningshunder.no Åshild Woie Tlf: aashild@nessem.com Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Hundfører Liv Stensby med redningshunden Cerrie søker langs vognene som fortsatt står inne i terminalbyggets kontorfløy. Foto: Politiet Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Redaksjonelt 6 NRH informerer 7 Internasjonalt hjørne 8 FTU informerer 9 Nye prøver i NRH 12 Fra Fjell til Fjære 16 Godkjenninger 18 Ruinalarm i Oslo 24 Aksjoner i kulda 25 Å mestre vinterfjellet 28 Representantskapsmøte Sakset fra gamle Lavinehunden 32 Lavinekurs i Alpene 38 Knut Storberget 41 Klapperekke 42 Etnesamlingen 44 Rasefordeling 44 Rottweileren 46 Flat Coated Retriever 49 Schæfer 52 Hjertelidelser 55 Vinterkurs et kåseri 56 Nærmere enn du tror 57 Kurs og trening 61 Søknadsskjema 63 Krav til deltakelse på kurs 64 Adresser 69 NRH-Butikken Manusfrister: Nr. 3/ august Nr. 4/ november Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni Redningshunden

3 Vinteren slapp taket denne gangen også og sommer - treningen er i full gang i hele landet. Ved påsketider var lengselen etter bar mark så stor at jeg valgte å reise mer enn 50 mil fra Oslo til Stavanger for å trene. Krissi, Tone, Aud og resten av folket i Sør-Rogaland tok godt i mot meg og vi fikk noen flott treningsøkter som ga en flying start på barmark - treningen. Takk skal dere ha! For meg, som bor sentralt på Østlandet, hører det til sjeldenhetene å reise langt for å trene. For våre medlemmer i grisgrendte strøk er det derimot vanlig å kjøre i timevis for å få en treningsøkt. Artikkelserien som har gått i Redningshunden de siste par årene om alle distriktene våre, viser hvordan redningshundhverdagen er andre steder i landet. Det er viktig å huske på at Norske Redningshunder er mer enn det som skjer i sentrale østlands - områder, og jeg beundrer dere som kjører timevis hver vei for å delta på en søndagstrening. Hva er det egentlig som driver oss til å tilbringe timer og uker i skog og mark i all slags vær og til alle døgnets tider? Noe av drivkraften er kameratskapet med likesinnede og gleden ved å være ute i naturen og jobbe mot et mål sammen med hunden, men også ønsket om å kunne gjøre en forskjell for noen som har behov for vår bistand. Moren til 11 år gamle Markus, som det ble søkt etter på Hurum i vinter, sier noe om dette i forrige nummer av Redningshunden. Hun sier at hun og familien sitter igjen med en opplevelse av en fantastisk innsats og vilje til å hjelpe. Takken fra henne og familien varmer utrolig. Selvsagt er det flott når våre ekvipasjer gjør funn av savnede, og det er vel også alle hundeføreres drøm. Det absolutt viktigste er imidlertid vårt bidrag til samvirket under aksjonen, slik at den savnede blir funnet snarest mulig. Representantskapsmøtet 2010 har nylig gått over i historien. Delegater fra distriktene har sammen med hovedstyret staket ut kursen for organisasjonen for de kommende årene. Stikkordet er fortsatt kompetanseheving i organisasjonen. Vårt mål er høyere kvalitet i alle ledd og at vi skal bli utkalt enda oftere enn i dag. En artikkel annet sted i bladet gir en fyldig reportasje fra møtene, men blant vedtakene som ble gjort har jeg lyst til å nevne at det ble vedtatt at det skal gjøres en gjennomgang av organisasjonen. Samtidig som Norske Redningshunder er i sterk vekst, har organiseringen vært den samme i 25 år. HS skal opprette en organisasjonskomité som skal jobbe ut Utvalgets utredning og eventuelle forslag til endringer skal sendes ut på høring til distriktene før saken fremmes for representantskapsmøtet i Det ble i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt at vi skal øke inntjeningen blant annet gjennom å verve flere støttemedlemmer. Her trenger vi hjelp fra alle ledd i organisasjonen. Alle har vel en tante, bestefar eller nabo som gjerne bidrar til at den organisasjonen som du legger ned så mye tid i, skal få en bedre økonomi? Det er under utarbeidelse postkort til bruk under vervekampanjen. Disse vil bli sendt ut til distriktene i løpet av sensommeren. På distriktenes dag, som tradisjonen tro ble gjennomført på søndag, ble det tatt opp noen temaer som hovedstyret har oppfattet diskuteres i deler av organisasjonen. Det ene temaet er revitalisering av hovedkurs lavine på bakgrunn av den synkende deltagelsen ved våre sentrale lavinekurs. Fagteknisk utvalg og hovedstyret fikk gode innspill å jobbe videre med for å øke interessen for de sentrale lavinekursene. Det andre temaet som ble diskutert var hvorvidt man skal innføre opptakskrav for å være med å trene i organisasjonen. Signalene fra distriktene er at det pr i dag ikke er ønskelig å innføre opptakskrav. Noen distrikter tar med glede i mot alle som ønsker å trene for i det hele tatt å ha et aktivt treningsmiljø. Distrikter med veldig stor pågang av treningsglade hundeeiere må, hvis de ser at de ikke har kapasitet til å la alle være med å trene, vurdere ekvipasjene når de får vært i miljøet en tid. Vi vet at mange hundeeiere som i utgangspunktet begynner å trene hos oss kun fordi de ønsker å aktivisere hunden sin, blir smittet av treningskompisenes engasjement for redningstjenesten og innehar egenskaper som gjør at de etter hvert blir utmerkede ressurser. Ellers er aktiviteten større enn noen gang i organisasjonen. Hovedkurs ettersøkning i Midt- og Nord-Norge har større påmelding enn noen gang. Deltagelsen på aksjoner ligger på nivå med det vi hadde på samme tid i Engasjementet blant våre medlemmer imponerer meg og jeg ser fram til to nye år sammen med et nyvalgt hovedstyre i arbeidet til beste for Norske Redningshunder. God sommer! Hilsen Tove Ruinalarm i Oslo Onsdag 24.mars 2010 kl. 13:04 skjedde det som ikke skulle kunne skje. Tomme containervogner begynner å trille fra Alnabru skiftestasjon og inn på godstogsporet mot Loenga, der de fortsatte ut sporsystemet i Oslo havn mot Sjursøya. De bakerste vognene sporet av ved Sørenga, mens resten av toget knuste terminalbygningen til containerterminalen i Oslo havn. Flere vogner sporet av underveis fra Loenga, og den gjenværende vognrekken på 207 meter og med en vekt på 194 tonn braste inn i bygget med en fart på anslagsvis 130 km/t. Daglig er anslagsvis 500 transporter innom dette terminalbygget. For Norske Redningshunder førte dette til det første ruinsøke - oppdraget i fullskala innenlands... Les mer om den spesielle aksjonen i dette bladet. Rottweiler, schæfer og flat coated retriever Dette er de tre mest brukte hunderasene blant de godkjente ekvipasjene i NRH per mai Det er noen år siden sist vi presenterte en oversikt over rasefordelingen i organisasjonen. Fordelingen blant de mest tallrike rasene i denne sammenheng har holdt seg relativt stabil. Noen av rasene fra sist med færrest representanter er borte fra vår liste, mens det er kommet til noen nye. I dette bladet kan du lese om hva som kjennetegner de tre mest brukte rasene og hvordan de egner seg som brukshunder, med alle sine fordeler og ulemper. Til neste blad vil vi veldig gjerne høre fra deg som arbeider med en litt mer uvanlig hunderase. Om du nå trener med en dachs eller er ute på aksjon med NRHs eneste landseher gi lyd fra deg til redaksjonen som bruker schæfer og labrador retriever - så vi kan få høre hvordan det er å trene med en litt annerledes rase! Utstyret teller Det er få som sliter på klær og utstyr slik vi gjør i NRH. Vi vasser i våt lyng, sklir ned skrenter og må være kledd for skiftende vær og lange økter. Vi stiller mye større krav til klær, sko og utstyr enn en vanlig turgåer gjør. Derfor trykker vi stoff om pleie av utstyr i dette bladet. Dessuten kan du lese om det norske NATO-senteret Centre of Excellence for Cold Weather Operations. De ønsker å høre fra sivile organisasjoner som NRH om hva slags erfaringer vi har gjort oss med operasjoner, eller altså redningsaksjoner, i kaldt vær. NRHs bidrag til senterets informasjonssider på nettet finner du i dette bladet. Redaksjonen ønsker alle NRH ere en god sommer-sesong og lykke til på hovedkursene! Fakta om Norske Redningshunder Norske Redningshunder er en landsomfattende, frivillig, humanitær redningsorganisasjon. Organisasjonen ut - danner hunder og hundeførere til bruk i redningstjenesten, og organiserer beredskap for disse ekvipasjene gjennom kontakt med hovedredningssentralene og lokale politi - myndigheter. Det tar fra to til tre år og lære opp en ettersøknings- eller lavineekvipasje. Det er hundens fantastiske luktesans som er utgangspunktet for vår bruk av hund i redningstjenesten. Hundeføreren må skoleres blant annet i opplæring og utnyttelse av egen hund, bruk av kart og kompass, førstehjelp, taktisk bruk av hund og personell under aksjoner og samarbeide med andre organisasjoner og etater under aksjoner. En hundefører i Norske Redningshunder må kunne ta vare på seg selv og sin hund i forbindelse med aksjoner, også under ekstreme forhold. En ettersøkningshund må kunne følge spor etter mennesker på forskjellige underlag og av forskjellig alder og lengde samt avsøke, etter hundeførers anvisning, til dels store områder for eksempel ved bruk av patruljegang og/eller rundering/frittsøk og finne de personer som måtte befinne seg i området. En lavinehund skal kunne gjennomsøke og finne savnede i til dels store skredområder. For lavineekvipasjer inngår også trening på transport på snøscooter og i helikopter. Ved snøskred er tidsfaktoren avgjørende. Av den grunn har godkjente lavineekvipasjer ofte beredskap i tilknytning til helikopterbaser. Ruingodkjenningen er en tilleggsutdanning for ekvipasjer som allerede er godkjent enten for ettersøkning eller lavinesøk. Ruinsøksekvipasjene er opplært til å søke i sammenraste bygninger under ekstreme forhold med støy, røyk og andre forstyrrelser. Ruinhundeførerne har også opplæring i henhold til internasjonale regler for hvordan man skal forholde seg under aksjoner i katastrofeområder. For ekvipasjer i alle tre disipliner er det godkjennings - program som må gjennomføres og prøver som må bestås. For å garantere ekvipasjenes kompetanse må de også bestå nye prøver hvert annet år. I april 2010 hadde Norske Redningshunder 1329 medlemmer og følgende antall godkjente ekvipasjer: Ettersøkningsekvipasjer : 148, Lavineekvipasjer : 90 Ruinekvipasjer: 18 4 Redningshunden 2.10 Redningshunden

4 Har du flyttet? Administrasjonen ber om at det sendes inn melding når du som medlem skal / har flyttet, nye telefonnummer, ny e-post adresse m.m. På denne måten vil vi kunne holde vår database oppdatert. Send dette til post@norskeredningshunder.no Rekordstor søkermasse til årets hovedkurs ettersøkning Norske Redningshunder har rekordstor søknad til hovedkurs ettersøkning. Alle de tre sentrale kursene var veldig tidlig fulltegnet og kursledelsen har gjort alt de kan for at alle søkerne skal kunne få delta. Dette gjenspeiler på mange måter NRHs markante økte aktivitet og engasjement for den frivillige redningstjenesten i Norge. FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum er en paraplyorganisasjon for de frivillige organisasjonene som har sitt virke i den norske redningstjenesten. Hold deg orientert om FORFs arbeid på Leder i FORF er Odd Kulø. Kulø var i mange år styreleder i Norske Redningshunder og ble på årsmøtet, tidligere i år, gjenvalgt som leder i FORF for to nye år. Nasjonalt redningsfaglig råd Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum har blitt utpekt som sekretariat for Nasjonalt redningsfaglig råd. Vi er glade for at vi har fått denne rollen, og ser frem til å kunne bidra aktivt slik at rådet blir en nyttig arena for alle som har sitt virke i redningstjenesten, forteller sekretariatsleder Erlend Aarsæther. Det er enda ikke klart hvordan sekretariatet for rådet skal organiseres, men vi håper å ha dette klart i løpet av ganske kort tid, avslutter han. Motorferdsel i utmark - For en tid tilbake siden begynte det å gå rykter om at ny lov om motorferdsel i utmark var avlyst, sier Aarsæther hos FORF. Vi har vært i kontakt med miljøverndepartementet som forteller at det ikke er tilfelle, men at det er uklart når nytt forslag vil legges frem. FORF jobber aktivt for å sikre at de frivillige ressursene i redningstjenesten har mulighet til å drive nødvendig opplæring og kjentmannskjøring, slik at redningsoppdrag kan gjennomføres på en forsvarlig og god måte. Pasientoppdrag utenfor vei FORF har tatt et initiativ overfor politidirektoratet og helsedirektoratet i forhold til å avklare hvilken type oppdrag som er helseoppdrag og hva som er redningstjeneste. Dagens regelverk er i utgangspunktet klart nok, men vi ser at det er ulik praksis rundt omkring i landet, forteller Aarsæther. Vi ønsker en presisering av de prinsippene som legges til grunn når man vurdere situasjonen, og understreker viktigheten av at vi finner løsninger som sikrer pasientene raskest og best mulig hjelp, avslutter han. Prosjekt Varsling og respons Når noen blir meldt savnet og det er grunnlag for å iverksette en redningsaksjon er det viktig at nødvendige og tilstrekkelig med ressurser varsles så tidlig som mulig. En rekke tilbakemeldinger til FORF, samt spørreundersøkelsen til alle frivilliges representanter i LRS tyder på at det eksisterer en rekke utfordringer på dette området. Dette ønsker FORF å gjøre noe med. Nasjonal anbefaling: FORF ønsker å bidra til at det i fremtiden blir større grad av standardisering i forhold til situasjonsbedømmelse og utalarmering av ressurser. De tror dette kan løses gjennom at det utarbeides en nasjonal anbefaling for varsling og respons. FORF ser for seg at Nasjonalt redningsfaglig råd (NRR) vil være en naturlig arena for å forankre et slikt dokument. En slik veileder bør blant annet inneholde standard varslingsprosedyre ved: - Snøskredulykker - Savnet person - Drukningsulykker - Klatreulykker Nedsetter arbeidsgruppe: FORF ønsker å kunne ta saken opp i NRR, men tror det vil være nyttig dersom noen har gjort et forarbeid før saken kommer så langt. I den forbindelse ønsker FORF å nedsette en arbeidsgruppe for å kartlegge utfordringer og komme med innspill til mulige løsninger. Dette er også forankret i FORF sin handlingsplan for I forrige nummer av Redningshunden skrev vi om jordskjelvet på Haiti og hvordan vi hadde håndtert hendelsen. Evaluering er gjennomført fra vår side uten bemerkninger, hvordan UD internt har håndtert/evaluerer hendelsen vites ikke. Sannsynligvis er deres konklusjon tilnærmet lik det vi skrev i forrige nummer. Når det gjelder den internasjonale evalueringen, er ikke denne gjennomført når dette skrives. En liten forsmak fikk vi imidlertid på siste teamleder møte hvor hendelsen ble diskutert. Punktvis ble følgende nevnt: Det største jordskjelv i nyere tid. Stort behov for kvalifisert hjelpemannskaper og utstyr Svært dårlig tilgang på resurser INSARAG vil søke i fremtiden selv å styre operasjonene (OSOCC) Svært mange døde Svært mange sårede Dessverre for mange ikke kvalifiserte hjelpemannskaper (disaster tourists) Hele hendelsen vil bli tatt opp på et evalueringsmøte i juni. Årets øvelse er planlagt til uke 36 og vil bli gjennomført i England, under forutsetning av finansiering fra UD. Planleggingen er i gang og alle medlemmene av NORSAR er informert. Slik det ser ut i dag, vil øvelsen starte mandag 6. september med mobilisering og alt det medfører. Her skal alle detaljene trenes i henhold til INSARAG guidelines før avreise som blir ettermiddag/kveld til England. Etter ankomst og presentasjon i RDC bærer det rett avgårde til BoO (base of operation) hvor leiren skal etableres. Hva som skal skje videre, vet ingen, bortsett fra øvingsledelsen. Øvelsen avsluttes natt/tidlig morgen fredag 10. september, og vi returnerer ettermiddag/kveld til Oslo. Dette er så vidt vites den største USAR øvelsen som er arrangert i Europa. Her kommer deltagere fra Tyskland, Belgia, Nederland, Danmark, Sverige, Italia, Spania, UAE m.v. I tillegg kommer selvfølgelig en stor styrke fra England. Her vil vi ha store muligheter for erfarings utvekling med gode kollegaer fra forskjellige land. Slik vi har oppfattet informasjonen som er kommet så vil øvelsesscenarioet være et større jordskjelv som dekker store deler av det sørlige England. Her skal ikke bare USAR teamene øves, men også den øvrige struktur i EU Civil Protection system. NORSAR kommer til å følge opp sitt planverk, utvikle samarbeidet mellom NRH, OBRE og NLA. En ny partner vil også sannsynligvis bli benyttet, vi håper å kunne benytte vår nye samarbeidspartner innenfor flytransport. På dette området arbeides det aktivt og ingenting er ennå avgjort. I INSARAG-systemet skjer det ikke så veldig mye nytt. Godkjennelsesprogrammet for hunder, som tidligere var foreslått av en arbeidsgruppe, er nok lagt på is. Hovedårsaken til at dette har skjedd, ligger i at flere land selv ønsker å bestemme hvordan deres ekvipasjer skal godkjennes. Mange land har også lange tradisjoner på hvordan dette skal gjøres og mener at deres system er godt nok. Her hjemme har vi ikke hatt noen store diskusjoner omkring dette emne, men vi hadde nok vegret oss dersom vi skulle totalt forandre det systemet vi har bruk mange år å bygge opp. Et forslag som muligens kommer opp som et alternativ er at det settes kvalitetskrav i forbindelse med IEC sertifiseringen. Dette kan for eksempel være at hunden skal finne 2 personer på en dybde av 3 meter, melde på avstand, dekke et areal m.v. Et slik forslag vil være likt med de øvrige kravene i IEC sertifiseringen. Av øvrige nyheter har IRO bestemt at de ikke skal etablere et USAR-team eller sende egne hundeteam ved hendelser. I stedet vil de tilby land/team som mangler eller ikke har tilstrekkelig med ekvipasjer å levere disse. For å forberede og strukturere dette tilbyr IRO nå sine medlemmer kurs for hundeledere som skal operere i et komplette USAR team. Temaene er selvfølgelig i stor grad hentet fra INSARAG guidelines, men også generell ledelse og taktisk og teknisk bruk av hund er på programmet. Ellers har jo IRO flere andre kurs og noen av våre medlemmer har allerede deltatt på noen. IRO planlegger også å opprette et strategisk/operativt team med veterinærer og veiledere for bruk av hund i søk etter savnede i forbindelse med en hendelse. Høres det spennende ut å være med i NORSAR? Dersom du har noe å bidra med og er medlem av NRH, ta kontakt med NRHs organisasjonssekretær Hege Tjernshaugen på e-post post@norskeredningshunder.no eller telefon Vi har behov for flere godkjente hundeførere, leder hund og i stab. 6 Redningshunden 2.10 Redningshunden

5 Slik blir du godkjent hundefører i NRH De nye programmene har nå vært gjennom den første vintersesongen. Erfaringene så langt er gode. De største innvendingene er fortolkningen hva gjelder fysisk test kombinert med utmarsj på hovedkursene. På hovedkursene skapte dette noe diskusjon, i ettertid er det ikke kommet klage på fortolkningen. Vi er nå godt i gang med ettersøk - sesongen. Det vi registrer, er at innføringen av klasse C/rekrutt har medført mer arbeid ute i distriktene, og for ettersøkningsansvarlig i FTU har dette medført mye arbeid i forbindelse med fortolkninger og søknader om fritak for klasse C. FTU har i en overgangsperiode (2010) lagt opp til fortolkninger av programmene. Disse er: Ekvipasjer som ved programendringen oppfylte krav tilsvarende at de hadde bestått klasse C i 2009 kan søke fritak fra klasse C. Søknad fra hundefører og innstilling fra instruktør (skjema eller fritekst) For å kunne gi dispensasjon vil FTU legge til grunn at ekvipasjen ved programendringen ( ), innehar tilstrekkelig faglig nivå jfr kravene til klasse C. Ekvipasjer som strøk til B i Kan møte rett til B i 2010 uten innstilling. Klasse A Ekvipasjer om strøk til første gang A i 2009, men tok B i 2008, kan gå opp til A i 2010 uten ny innstilling, da B etter det nye programmet er gyldig i 2 år, og dette nå er gitt tilbake - virkende kraft for de som tok B i 2008 og FTU er av den oppfatning at våre lavineekvipasjer ikke gjør alle de funn de faktisk kunne gjort i reelle tilfeller. Vi har i den forbindelse bedt om dokumentasjon over resultatene av vår innsats i reelle skred de tre siste årene. Vi har også bedt om innspill fra tre forskjellige lavineinstruktører om forskjellige treningsformer som de vet, mener eller har erfaring med kan gi godt resultat. FTU har tanker om at de mest aktuelle treningsformene i neste omgang skal utprøves for å kunne konkludere med hva som gir/kan gi det beste resultat/kvalitet på hundene Mvh Bjørn FTU står for fagteknisk utvalg. Utvalget utnevnes av hovedstyret. FTU består av fire medlemmer som alle skal være instruktører. Til sammen skal alle godkjenningsdisiplinene være dekket i utvalget. FTU er ansvarlig overfor hovedstyret for den faglige utvikling av medlemmene i Norske Redninghunder, herunder utarbeidelse av prøve-/godkjenningsprogrammer og utvikling av hund og hundeførere til redningstjeneste. Utvalget er på samme måte ansvarlig for utdannelse av og kompetanseheving av instruktører/dommere. FTU FTU skal også være oppdatert på utvikling av nye metoder og hjelpemidler i arbeidet med å finne savnede personer sommer som vinter, men tanke på eventuell implementering i prøveprogrammene Fra 1. januar i år gjelder nye regler for godkjenning av hund og hundefører. Blant annet er det blitt innført en ny klasse, rekruttklasse C. Her følger et utdrag av de nye reglene. Hele programmet finner du på Appellprøve Her testes tilgjengelighet (aggresjon/ frykt), fellesdekk (5 min. m/skjult fører og forstyrrelser), fri ved fot (ca to min. m/forstyrrelser), apportering av to gjenstander, innkalling av fri hund. Klasse C Minimum 4 dager (eller 2x2) Sporoppgave: ca 250 meter. 1 time gammelt. 1 sluttgjenstand. Hunden kan settes direkte på sporet Sporet Rundering 250 meter. Runderingens innhold: 1 figurant Klasse B Spor: ca. 500 meter langt. 1-2 timer gammelt. Sporets innhold 3 gjenstander + sluttgjenstand. Søketid ca 30 minutter inklusive oppsøk. Rundering: ca. 400 meter med inntil 2 figuranter. Søketid ca 20 minutter. Hals- eller bringkobbelmelding. Ukas Arbeid klasse B I ukas arbeid skal hundeføreren settes inn i og trenes på oppgaver for en ettersøkningsekvipasje. I dette skal inngå: Sporoppsøk fra faste utgangspunkt. Sporoppsøk av varierende lengde og alder. Spor på varierende underlag. Spor av varierende lengde og alder. Spor med ulike typer forstyrrelser. Melding på gjenstand. Patruljegang og lyttepost. Øvelse der det trenes på ko-arbeid, samband, orientering og samarbeid under søket. Selvstendig avsøking av teig. Feltsøk Feltets størrelse ca. 30 x 30 meter. Feltets alder ca 2 timer. Antall gjenstander 4. Søketid 10 minutter Feltet kan være overtråkket. Gjenstandene skal være på størrelse med en fyrstikkeske. Mørkesøk Søket kan legge ute eller inne og gjennomføres før fremmøte i klasse A. Søk inne legges i et industrilokale, idrettshall eller lignende. Det skal være mørkt under øvelsen. 2 figuranter plasseres skjult men tilgjengelig. Hundeføreren tillates å bruke lykt for egen forflytning, Søk ute legges som rundering i et område på 300x100 meter med to figuranter legges fortrinnsvis i et skogsområde som kan være overtråkket før det brukes. Det skal være mørkt under øvelsen, dvs at øvelsen skal gjennomføres i perioden etter skumring og før daggry. Figurantene plasseres som beskrevet over. Hundeføreren tillates å bruke lykt. Orienteringsprøven Skal bestås samme sesong som og senest før fremmøte til ukas arbeid klasse A. Prøven skal gjennomføres med ryggsekk, sekken skal veie minimum 6 kg. Orienteringsprøven skal være ca 15 km, ligge i moderat variert terreng og inneholde 6 orienteringsposter. Postene plasseres slik at de ved å komme til riktig posisjon er enkle å finne. For at utmarsjen/ orienteringsprøven skal kunne godkjennes som fysisk test må hunden gå løs. 8 Redningshunden 2.10 Redningshunden

6 Utdanningsveien ettersøkning lavine Tidligere hundeføre med ny hund ettersøkning Ruin Appelprøve 10 mnd. Klasse C (4 dager + søksprover) 10 mnd. Grunnkurs Appelprøve 10 mnd. Klasse C (6 dager inkl. søksprover) 10 mnd. Grunnkurs Appelprøve 10 mnd. B ettersøk/ lavine Søksprøver klasse B 1. forsøk Ukas arbeid klasse B ( 4 dager) 12 mnd. Klasse B (6 dager inkl. søksprover) 10 mnd. Feltsøk Mørkesok Liten teig Innstilling A ettersøk/ lavine B ruin 2 dager A ettersøk/ lavine Feltsøk Bestått søksprover klasse B Mørkesok Klasse B bestått Klasse B bestått Søksprøver klasse A 1. forsøk Søksprøver klasse A 1. forsøk 24. mnd Bestått søksprøver klasse A B ruin 2 dager A ruin 4 dager O-prøve Søksprøver klasse A 1. forsøk Ukes arbeid klasse A (6 dager) 24 mnd. Godkjenning Godkjenning Godkjenning Ukes arbeid klasse A (6 dager) 24 mnd. Fysisk test Hundeførere i NRH skal være i alminnelig god fysisk form. De skal hvert andre år, i forbindelse med godkjenning/regodkjenning, fremstille seg for fysisk test. Dersom den fysiske testen gjennomføres på barmark skal den være en 15 km merket terrengløype/langs skogsveier og eller stier, i lett terreng og med oppakning på minimum 6 kg. Tidskrav 4 timer. Hund skal ikke trekke og kan bare medbringes dersom det er tillatt å slippe denne. Dersom den fysiske testen gjennomføres om vinteren skal den være en 20 km skimarsj i lett terreng. Bestått søksprøver klasse A Fysisk test innen Godkjenning Klasse A Spor: ca meter. 3 til 4 timer gammelt. 4 gjenstander + sluttgjenstand. Søketid ca 40 minutter inklusive sporoppsøk. Rundering ca. 800 meter med inntil 3 figuranter. Søketid ca 40 minutter. Ukas arbeid klasse A Følgende momenter skal gjennomføres og bestås: 2 selvstendige gjennomsøkinger av teiger, èn teig ca 500 x 500 meter, og èn teig ca 250x500 meter. Hundeføreren skal selv innhente nødvendig informasjon for å planlegge og gjennomføre søket. På bakgrunn av de innhentede forutsetningene, samt Bestått søksprøver klasse A Fysisk test innen vær og terreng skal hundeføreren presentere et taktisk opplegg som skal følges. Det skal utplasseres èn figurant og et ukjent antall gjenstander, jakke, sekk eller tilsvarende, i teigene. Søkstid henholdsvis ca 3 timer og ca 1,5 timer. Sporoppsøk av varierende tid, lengde og vanskelighetsgrad. Spor på varierende underlag, av varierende lengde, alder, miljø, eller hvor flere ekvipasjer samarbeider/veksler om å løse oppgaven. Minst ett spor med alder timer og ett spor av minimum 3 km lengde. Parallellsøk Godkjenning Appelprøve 10 mnd. Mørkesøk Søksprøver klasse A 1. forsøk 24 mnd. Bestått søksprøver klasse A Fysisk test innen Tidligere hundeføre med ny hund lavine Innstilling Fysisk test innen Kontakt ansvarlig internasjonal beredskap Oppføring internasjonal beredskap Sporoppsøk fra fast utgangspunkt så som bil, jakke, hus og lignende. Trening i taktisk opplegg, gi erfaring i uttak av primær søketeig, gjennomføre søk hvor funn gjøres raskt med bakgrunn i opplysninger. Kombinerte søksformer, dvs. oppgaver der ekvipasjen må gå direkte over fra en søksform til en annen. Lyttepost. Melding på gjenstand, på størrelse med sekk, jakke eller tilsvarende. Patruljegang. Fellesøvelse på kveldstid i terreng tilpasset behovet og med et ukjent antall figuranter. Det skal legges vekt på momenter som alarmering, transport, organisering, ko-arbeid, samband, orientering og samarbeid. Kilde: FTU/Godkjenningsprogram for Norske Redningshunder. Gjeldende fra Se for hele programmet (logg deg på med medlems- og postnummer og klikk på nedlastbare filer i menyen til venstre). 10 Redningshunden 2.10 Redningshunden

7 Aksjonsnr. HRS: Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nordre Nordland og Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Fiskefjorden, Sortland Objekt: Hundeførere: Heidi Regine Johnsen Resultat: Snøskredet gjennomsøkt av politiet m/hund. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 7 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Nord Rogaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Sauda Objekt: Søk etter 82 år gammel kvinne. Hundeførere: Rune Håheimsnes Resultat: Funnet i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 24 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Spjelkavik, Ålesund Objekt: Søk etter en 82 år gammel dement kvinne. Hundeførere: Odd Einar Tysnes, Britt Unni Rørstad, Jan Morten Selliseth, Aud Flemsæter, Kristin Dyrkorn, Gunvald Sætre, Odd Einar Tysnes, Jan Morten Selliseth, Kristin Dyrkorn, Britt Unni Rørstad, Aud Flemsæter, Odd Einar Tysnes, Kristin Dyrkorn, Jan Morten Selliseth, Gunvald Sætre, Britt Unni Rørstad, Aud Flemsæter Resultat: Funnet av andre etter aksjonens slutt. Omkommet Aksjonsnr. HRS: 2010-S 24 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Spjelkavik, Ålesund Objekt: Søk etter 82 år gammel kvinne Hundeførere: Odd Einar Tysnes, Gunvald Sætre, Jan Morten Selliseth, Mari Strand Resultat: Funnet død av brøytemannskaper på Spjelkavik. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 29 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Valen, Kvinnherad Objekt: Søk etter 22 år gammel suisidal kvinne. Hundeførere: Bente Haugland Ankervold, Øyvind Dahl, Jan Erik Hillestad, Anja Weltzien, Thomas Jordal Resultat: Kvinnen ble funnet i god behold av andre før NRH-hunder kom til stedet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 44 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sør-Rogaland m/vest-agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Havneområdet, Stavanger Objekt: Søk etter 83 år gammel mann. Hundeførere: Paul Enoksen jr., Tone Larsen, Kristin Uleberg, Trond Eriksen, Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak, Sylvelin Andersen Resultat: Kom selv tilrette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 48 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Skiheisanlehhet i Hemsedal Objekt: Søk etter 30 år gammel mann Hundeførere: Arve Holm, Siri Moe Jensen Resultat: Mannen kom selv tilrette før NRH kom til stedet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 52 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Sletten, Bergen Objekt: Søk etter 6 år gammel jente. Hundeførere: Alexandra Osland Reksten, Anja Weltzien, Leif Gullstein Resultat: Jenta ble funnet i god behold av andre på Sletten senter. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 64 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Barlindbotn, Eikefjord. Objekt: Søk etter 16 år gammel gutt. Hundeførere: Yngve Moan, Erling Jakobsen, Geir Ole Laberg Resultat: Den savnede kom selv tilrette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 12 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Finnsnes Objekt: Søk etter eldre dement mann. Hundeførere: Lisa Nordmo, Anders Nicolaisen Resultat: Funnet inne på sykehjemmet av ansatte. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 120 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Kristiansund Objekt: Søk etter suicidal 63 år gammel kvinne. Hundeførere: Lars Kirksæther, Ståle Rønning, Boye Annfelt Høverstad, Thomas Gunnarshaug Resultat: Ble funnet omkommet i sjøen av RKHK. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 135 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Måløy Objekt: Søk etter 23 år gammel mann. Hundeførere: Yngve Moan, Pål Andreas Dahl Resultat: Den savnede kom selv til rette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 137 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Norefjell alpinsenter Objekt: Søk etter 30 år gammel mann. Hundeførere: Wenche Olsen, Sonja Hansen, Arve Holm, Iren Bernes Resultat: Funnet i god behold av egne mannskaper fra Norefjell Skisenter. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 138 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Leirvik sentrum, Stord Objekt: Søk etter 15 år gammel gutt. Mulig suicidal. Hundeførere: Bente Haugland Ankervold, Øyvind Dahl, Gunhild Enes, Jan Erik Hillestad Resultat: Kom selv til rette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 160 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Fløyen, Bergen Objekt: Søk etter 16 år gammel jente. Hundeførere: Gro Merete Alendal, Erik Walden, Ingrid Camilla Alvheim Resultat: Ble funnet i god behold av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 174 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Førde Objekt: Søk etter 21 år gammel mann. Hundeførere: Torunn Todal Laberg Resultat: Ble funnet på buss til Oslo. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 216 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Dale Objekt: Søk etter 89 år gammel dement mann. Hundeførere: Leif Gullstein, Jan Erik Grande, Alexandra Osland Reksten, Thomas Jordal, Ingrid Camilla Alvheim Resultat: Mannen ble funnet av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 142 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Lille Rostad, Bardu Objekt: Søk etter 46 år gammel mann Hundeførere: Susanne Bengtsson, Lisbet Sørensen, Lisa Nordmo Funnet av: Susanne Bengtsson m/sjakk Aksjonsnr. HRS: 2010-S 262 Dato: Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Bjørneset/Høydalsnes Rv651, Volda Objekt: Gjennomsøk av ras over vei. Hundeførere: Jan Morten Selliseth, Aud Flemsæter, Anne Gillebo, Marianne Barstad Resultat: Ingen funn. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 271 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Dio Hed/Opp. Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Bjorli skisenter Objekt: Skred i skianlegg, 1 person savnet. Hundeførere: Aud Flemsæter, Jan Morten Selliseth, Anne Gillebo, Inge Murberg, Arne Granlund, Frode Nyhagen, Marianne Barstad Resultat: En person funnet av kamerat og fløyet av NLA til sykehus. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 178 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Politidistrikt: Vestfinnmark Stedsnavn: Alta Objekt: Søk etter savnet kvinne Hundeførere: Jeanette Nilsen, Liv Torunn Johansen, Nina Grønstrand Resultat: Funnet i god behold av politiet/nrh etter tips fra sivilist. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 284 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Bergen Objekt: Søk etter antatt savnet person Hundeførere: Knut Markhus, Tor Monsen, Erik Walden, Harald J. Resultat: Rougne Politiet fikk melding om at det ble skutt en nødrakett fra Ulriken. På bakgrunn av dette ble det iverksatt en leteaksjon. HF var i søk i mange timer uten at det ble gjort funn. Det viser seg i ettertid at det mest sannsynlig var falsk alarm. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 283 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Bergen Objekt: Søk etter 40 år gammel kvinne Hundeførere: Leif Gullstein, Ingrid Camilla Alvheim, Thomas Jordal, Gro Merete Alendal, Harald J. Rougne, John Skjørestad Resultat: Funnet i live på en bensinstasjon av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 291 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Oslo Objekt: Søk etter savnet kvinne Hundeførere: Jon Leiros, Espen Lindgren, Siri Moe Jensen, Liv - Karin Stensby, Andrè Wilhelm Sørlie, Andreas Helland Volle, Thomas Andersen, Jan Erik Dahl, Arve Holm, Sonni Schulstad Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2010-S 38 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Oppdal Objekt: Kontroll av ras med to skredtatte Hundeførere: Martin Bøe, Lill Hemmingsen Bøe, Ståle Rønning Resultat: Ras 30x150 m, 3 m dypt. Utløst av frikjørere utenfor løype i alpintanlegg Oppdal. To ble tatt mens 4 kamerater så på. Den ene lå i overflata og kom lett løs. Den andre var begravd m/smutstyr på, som kameratene brukte for å finne han. Han lå uten luftlomme foran ansiktet. Raset ble kontrollert, men hundene viste tydelig at det var tomt. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 381 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Oppdal Objekt: Kontroll av skred Hundeførere: Martin Bøe, Lill Hemmingsen Bøe, Ståle Rønning Resultat: Ingen savnet i rasene. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 384 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Hurum Objekt: Søk etter savnet 11 år gammel gutt. Hundeførere: Thomas Andersen, Rolf Garholm, Karl Einar Fjellheim, Tina Treu Os, Ingri Lie, Laila Elvegård, Vidar Grøndalen, Arve Holm, Sonja Hansen, Sonja Moustgaard Hansen, Trond Reiholm, Siri Moe Jensen, Wivi Ann Karlsen Resultat: Funnet av Sea-King. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 231 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Andenes, Vesterålen Objekt: SEAO 20 år gammel fisker Hundeførere: Sissel Gaska, Tore Nicolaysen, Jan K Pettersen Resultat: Funnet i havet av dykker fra Kystvakta, Omkommet. Aksjonen ble omgjort til søke etter antatt omkommet ved oppmøte. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 402 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Eggedal Objekt: Leteaksjon etter 2 jenter på 15 år fra Danmark Hundeførere: Arve Holm, Siri Moe Jensen, Wenche Olsen, Iren Bernes, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Wivi Ann Karlsen, Andrè Wilhelm Sørlie Resultat: Funnet av luftambulanse helikopter i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 411 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Urfjellet, Fræna Objekt: Søk i snøskred etter mulig skredtatt. Hundeførere: Anne Gillebo, Jan Morten Selliseth, Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæter Resultat: Ingen spor inn eller ut av skredet, heller ingen savnet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 515 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Mellom Vik og Vangsnes i Sogn Objekt: Søk etter savnet mann. Hundeførere: Jan Erik Grande Resultat: Funnet av politiet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 542 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Politidistrikt: Vestfold Stedsnavn: Hof Objekt: Savnet mann etter tak ras Hundeførere: Iain Christie, Margit Gåra Resultat: Savnede funnet av familie. Nedkjølt men ellers i god form. Han ble lokalisert ved at kona ringte mobilen. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 545 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nord Rogaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Sand Objekt: Søk etter 4 år gammel gutt savnet fra hjemmet. Hundeførere: Rune Håheimsnes Resultat: Gutt funnet i god behold av andre. 12 Redningshunden 2.10 Redningshunden

8 Aksjonsnr. HRS: 2010-S 550 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Lifjell i Bø i Telemark Objekt: Søk i snøskred. Hundeførere: Pål Bakken, Iren Bernes, Margit Gåra, Arve Holm, Siri Moe Jensen, Anders Sten Nessem Resultat: Ingen savna. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 553 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Romerike Politidistrikt: Romerike Stedsnavn: Nittedal Objekt: Stor ras fra tak på ridesenter Hundeførere: Christian Kavli, Espen Lindgren, Per Sigurd Langseth, Toril B. Vik Lindgren, Thomas Andersen, Inger J. Antonsen, Merete G Hauge, Olav Hallvard Lie, Sonni Schulstad Resultat: Gjennomsøkt av flere hunder, ingen funn. Både ruin- og lavinehunder utkalt pga initialmelding. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 561 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Ottestad, Stange Objekt: Leteaksjon etter 73 år gammel mann, Alzheimer Hundeførere: Sølvi Trovåg, Alf Dalby, Roar Fjellmosveen, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Inge Murberg Resultat: Funnet gående langs vei av en hjemmehjelp som var ute og kjørte i nattetimene. God form. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 567 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Tuddal Objekt: Søk etter off-piste kjører Hundeførere: Arve Holm, Anders Sten Nessem, Margit Gåra Resultat: Savnede ble funnet omkommet av andre mannskaper. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 630 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Kapp sentrum, Toten Objekt: Søk etter savnet dame. Hundeførere: Roar Fjellmosveen, Alf Dalby, Inge André Murberg, Arve Holm, Rolf Garholm, Andrè Wilhelm Sørlie, Siri Moe Jensen, Ole-Jan Kristiansen, Liv - Karin Stensby Resultat: Savnede kom til rette før HF rakk frem til søksområdet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 665 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Tananger, Sola Objekt: Leteaksjon etter 16 år gammel gutt Hundeførere: Paul Enoksen jr., Kristin Uleberg, John Skjørestad, Kaare Johan Finbak, Aud Gulaker Finbak, Trond Eriksen Resultat: Kom til rette selv i fin form. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 438 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Politidistrikt: Østfinnmark Stedsnavn: Smalfjord i Tana kommune Objekt: Søke etter savnet person i snøskred Hundeførere: Alf Waaler, Liv Torunn Johansen, Lena Iversen Resultat: Funnet omkommet av NRH-ekvipasje under utdanning. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 671 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Objekt: Leteaksjon etter savnet person i skred Hundeførere: Inger J. Antonsen Resultat: Savnet funnet av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 679 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Oppdal Objekt: Leteaksjon etter mulig skredtatte. Hundeførere: Ståle Rønning, Kristin Wear Prestrud, Arne Granlund, Frode Nyhagen Resultat: Aksjon ble avsluttet etter ett møte med skipatruljen, nla, sea king og politi Aksjonsnr. HRS: 2010-S 685 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Holsand, Sunndal Objekt: Søk i snøskred over riksvei 70 Hundeførere: Kurt Amundø Resultat: Ingen funn, heller ingen savnet. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 466 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nordre Nordland/Søndre Troms Politidistrikt: Midtre Hålogaland Stedsnavn: Bjørnefjell Objekt: Søk i snøskred Hundeførere: Rita Elisabeth Mathisen, Tore Nicolaysen, Helge Vasseng, Kristin Addison Kolstad, Patrik Malmström Resultat: De som utløste skredet meldte fra om at ingen var tatt. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 468 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Tromsø Objekt: Ikke angitt Hundeførere: Susanne Bengtsson Resultat: Funnet Aksjonsnr. HRS: 2010-S 724 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Litledalen, Sunndal Objekt: Snøskred over riksveien, bilspor på veien. Hundeførere: Kurt Amundø Resultat: Ingen markering, heller ingen savnet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 793 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Sjursøya Objekt: Ruinsøk i sammenrast bygg og i rester av kjøretøy, jernbanevogner m.m. Hundeførere: Espen Lindgren, Liv - Karin Stensby, Toril B. Vik Lindgren, Inger J. Antonsen, Thomas Andersen, Merete G Hauge Resultat: Ingen funn i våre søk. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 825 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Kyrkjetinden, Rauma kommune Objekt: Leteaksjon etter mulig skredtatte. Hundeførere: Kurt Amundø, Anne Gillebo Resultat: Det viste seg at der var en mann og hunden hans som var tatt av skredet, begge kom seg ut før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 829 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Asker og Bærum Politidistrikt: Asker og Bærum Stedsnavn: Østerås Objekt: Leteaksjon etter savnet kvinne. Hundeførere: Arve Holm, Katrine Darvik, Thomas Andersen, Rolf Garholm, Merete G Hauge, Olav Hallvard Lie Resultat: Funnet i live av politiet før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 840 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Ustaoset Objekt: Søk etter mulige skredtatte. Hundeførere: Iren Bernes, Arve Holm, Olav Hallvard Lie, Inger J. Antonsen Resultat: NLA Ål, sammen med scooterpatrulje fra Røde Kors sjekket skredet. NLA Ål kunne ikke se skispor hverken ut eller inn av skredet, og dermed valgte HRS/LRS å avslutte aksjonen. Ingen var meldt savnet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 857 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Søreknipen, Sletterust Objekt: Gjennomsøk av skred. Hundeførere: Sølvi Trovåg, Jan Morten Selliseth, Knut Skår Resultat: Utkalt for gjennomsøk av skred ved Søreknipen, det var spor inn i skredet. På veg opp med scooter ble sikt veldig dårlig. Pga at det måtte passeres et område med antatt stor skredfare ble det ikke vurdert som tilrådelig å gå inn der med så dårlig sikt. Etter at skiløperne som hadde vært i området meldte seg for politiet, var aksjonen avblåst. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 869 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Kåsa Objekt: Søk etter 5 personer, savnet etter scooter tur. Hundeførere: Asbjørn Lund, Katharina Movik, Johan Andersson, Tommy Klausen, Ståle Rønning, Inge Murberg, Alf Dalby Resultat: Funnet i god behold av SeaKing ca. 17 km vest for KO. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 870 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Asker og Bærum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Lilleaker - Oslo Objekt: Saknet eldre dement mann Hundeførere: Jon Leiros, Siri Moe Jensen, Andrè Wilhelm Sørlie, Toril B. Vik Lindgren, Jan Erik Dahl, Rolf Garholm, Arve Holm, Bente Hveem, Olav Hallvard Lie, Hanne Saarinen, Tina Treu Os, Karin Mohn Engebretsen, Espen Lindgren Resultat: Funnet omkommet av politiet. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 640 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Troms Politidistrikt: Troms Stedsnavn: Durmålstind, Kvaløya Objekt: Søk i snøskred av 2 savnede personer Hundeførere: Mari-Anne Aanes, Susanne Bengtsson, Lisbet Sørensen Resultat: Funnet bevisstløse av øyenvitner og sender/ mottaker utstyr. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 899 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Breistølen, Lærdal Objekt: Gjennomsøk av skred. Hundeførere: Knut Skår Resultat: Politiet avblåste da de hadde snakket med personer som hadde oppholdt seg i skredområdet, de hadde redda seg ut ved hjelp av kameratredning. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 931 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Radøy Objekt: Søk etter eldre mann Hundeførere: Anja Weltzien, Gro Merete Alendal, Thomas Jordal Resultat: Funnet omkommet av politihund. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 953 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Løten Objekt: Søk etter dame, savnet fra bopel Hundeførere: Alf Dalby, Roar Fjellmosveen, Sølvi Trovåg, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Asbjørn Lund, Andrè Wilhelm Sørlie, Bente Hveem, Ingrid Stadheim, Mari Edvardsen, Arve Holm, Liv - Karin Stensby, Jon Resultat: Leiros, Sonni Schulstad, Siri Moe Jensen, Jan Erik Dahl, Inge Murberg, Sonja Hansen, Rolf Garholm Funnet omkommet av andre letemannskaper i elv ca. 250m øst for KO og ca 280m nord-øst for bopel. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 961 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Nord Rogaland Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Stedsnavn: Arsvågen, Bokn Objekt: Strandsøk etter kajakkpadler Hundeførere: Gunhild Enes, Jan Erik Hillestad, Bente Haugland Ankervold, Rune Håheimsnes Resultat: Ikke funn så lenge søk pågikk. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 961 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Politidistrikt: Rogaland Stedsnavn: Ryfylke Objekt: Strandsøk etter kajakkpadler Hundeførere: Trond Eriksen, John Skjørestad, Aud Gulaker Finbak, Paul Enoksen jr. Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2010-S 968 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Hurum Objekt: Leteaksjon etter 12 år gammel jente Hundeførere: Arve Holm, Siri Moe Jensen, Liv - Karin Stensby, Mette Kiær Sørensen, Andrè Wilhelm Sørlie, Margrethe Thømt, Tina Treu Os, Thomas Andersen, Rolf Garholm, Merete G Hauge, Olav Hallvard Lie, Sonni Schulstad, Hanne Saarinen, Laila Elvegård, Sonja Hansen, Kenneth Mathsen Resultat: Funnet i live av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 969 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Arna/Åsane i Bergen Objekt: Leteaksjon etter 64 år gammel mann. Hundeførere: Hildur Eilertsen, Leif Gullstein, Anja Weltzien, Thomas Jordal, Ingrid Camilla Alvheim, Jan Erik Grande Resultat: Funnet av turgåere i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 996 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Asker og Bærum Politidistrikt: Asker og Bærum Stedsnavn: Hosle Objekt: Leteaksjon etter 68 år gammel mann. Hundeførere: Katrine Darvik, Rolf Garholm, Arve Holm, Sonni Schulstad, Merete G Hauge Resultat: Kom til rette på akuttmottaket på sykehuset. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1046 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Voss Objekt: Letaksjon etter 79 år gammel mann. Hundeførere: Jan Erik Grande, Thomas Jordal, Jan Erik Hillestad, Leif Gullstein, Anja Weltzien, Rune Håheimsnes Resultat: Funnet i god behold av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1065 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Søndre Buskerud Stedsnavn: Konnerud Objekt: Leteaksjon etter 88 år gammel mann Hundeførere: Jan Erik Dahl, Thomas Andersen, Katrine Darvik, Laila Elvegård, Rolf Garholm, Sonja Hansen, Bente Hveem, Toril B. Vik Lindgren, Kenneth Mathsen, Sonni Schulstad, Liv - Karin Stensby, Theresia Staaland, Margrethe Thømt, Halvor Aas Funnet av: Liv - Karin Stensby m/cerri Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1079 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Øvre Vang i Hedmark Objekt: Leteaksjon etter savnet kvinne Hundeførere: Alf Dalby, Ingrid Stadheim, Sølvi Trovåg, Roar Fjellmosveen, Mari Edvardsen, Ingun Bjørgli Juul-Hansen Resultat: Kvinnen kom til rette før noen fra oss kom seg hjemmefra. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1097 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Sandviken, Bergen Objekt: Leteaksjon etter 2 jenter på 7 og 8 år. Hundeførere: Gro Merete Alendal, Leif Gullstein, Ingrid Camilla Alvheim, Alexandra Osland Reksten, Anja Weltzien Resultat: Funnet i god behold av politipatrulje. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1128 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Kleive, Molde Objekt: Leteaksjon etter 90 år gammel dame. Hundeførere: Odd Einar Tysnes, Jan Morten Selliseth, Aud Flemsæter, Kristin Dyrkorn, Gunvald Sætre Resultat: Damen kom til rette i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1136 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Førde Objekt: Leteaksjon etter 17 år gammel gutt. Hundeførere: Trude Ullaland, Yngve Moan Resultat: Funnet i god behold av luftambulansen. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1139 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Jotunheimen Objekt: Snøskred, mulige skredtatte Hundeførere: Guttorm G. Myren, Unn Elin Skjaak Tråstad Resultat: Ingen funnet, ingen savnet. 14 Redningshunden 2.10 Redningshunden

9 Aksjonsnr. HRS: 2010-S 1141 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Mjølfjell Objekt: Søk etter mulige skredtatte. Hundeførere: Jan Erik Grande, Jan Nedkvitne Resultat: Aksjon avblåst for hundeførere kom frem. Ingen personer i skredet ifølge vitner. Hornsjø Lavine A Karen Sofie Skotheim, Kalandseid med schäferhund Guri Per Sigurd Langseth, Oslo med golden Zaro 2.Re Inger Antonsen, Oslo med schäferhund Max Sølvi Trovåg, Elverum med blanding Ulrik Hornsjøen Lavine B Ulf Bjørkevik, Grue i Finnskog med schäferhund Schäffy Lykke Hogstad, Elverum ned schäferhund Lucas Inge Andre Murberg, Elverum med schäferhund Dixie Torsetlia Lavine B Inger Bråten, Tvedestrand med rottweiler Zakk Torsetlia Lavine A 2.Re Pål Bakken, Nore med border collie Tim Dovre Lavine B Anders Alfarnes, Åfarnes med flat Zico Theresia Staaland, Rollag med austalien sheperd Hera Lavine A Johan Simonsen, Trondheim med shäferhund Wolf 1.Re Asbjørn Lund,Tynset med schäferhund Kaiser Arne Ingar Granlund, Dombås med schäferhund Rich Finse Lavine 1.Re Benet Lien, Hovden med riesenschnauzer Logey Bjørnfjell Lavine A Helge Vasseng, Harstad med labrador Ronja 2.Re Susanne Bengtsson, Tromsø med border collie Sjakk Tyin Lavine B Torunn Todal Laberg, Voss med groendal Nala Arnulf Øren, Øvre Årdal med schäferhund Styrk Gjermund Larsen, Ulnes med labrador Vinja Standalseidet Lavine B Anna Myklebust, Sykkylven med flatcoated Birk Alta Lavine B Kjell Berglund, Alta med labrador Ask HKVSN- Bessheim Lavine B Per Gunnar Engetrøen, Ørsta med labrador Aika Lavine A Ingrid Stumpf, Oslo med flatcoated Stella Jan Nedkvitne, Voss med flatcoated Ricko 1.Re Johan Anderson, Trysil med rottweiler Lita Siri Moe Jensen, Oslo med tervuren Loe Iren Bernes, Flå med border collie Tico Ingun Juul-Hansen, Roa med border collie Cox 3.Re Martin Bøe, Rennabu med schäferhund Zorro HKENN Riksgränsen Lavine A Keez Jan Verhage, Tromsø med toller Kiara Stein Johansson, Lillehammer med flat Hjalmar 1.Re Line Norum, Tromsø med blanding Igor Lisbeth Sørensen, Tromsø med labrador Goffy B Kari Beate Engseth, Kirkenes med golden Kaiser Kristian Larsen, Alta med labrador Nipa Camilla Jakola, Tana med schäferhund Lexi Nerskogen Lavine A Torbjørn Eggen, Ranheim med flat Leo Vidar Bråten, Tvedestrand med rottweiler Zakk 1.Re Lill H. Bøe, Rennabu med schäferhund Ask 2.Re Katharina Movik, Rendalen med labrador Snorre Kvamskogen Lavine A Torhild Ulvesæ ter, Klokkarvik med golden Moritz Harstad Lavine A Mona Madsen, Harstad med labrador Zenia Børge Lind, Sjøvegen med schäferhund Akira Øyvind Pedersen, Bardu med flat Lago 1.Re Kristin Kolstad Addison, Narvik med riesen Bertine Sarpsborg Ettersøkning B Heidi Linnerud, Skedsmokorset med australian sheppard Laischa Sykkylven Lavine A 3.Re Kristin Dyrkorn, Sykkylven med blanding Milli Alta Lavine A Kari Olli Helgesen, Alta med golden Heilo Narvik Lavine A Bjørn Einar Helland, Narvik med schäferhund Hubert Alta Lavine A 4.Re Lena Iversen, Alta med strihåret vorstehhund Ruska Tyinoset Lavine A Oddbjørn Klingenberg, Fåberg med flat Jesper Arild Sæ bø, Øvre Årdal med schäferhund Wito Unn Elin Skjaak Tråstad, Skjåk med tervuren Garmin Bjerkreim Ettersøkning A 1.Re Frode Dydland, Stavanger med groendal Bandit 16 Redningshunden 2.10 Redningshunden

10 av: Espen Lindgren, operativ leder NRH Oslo, Asker og Bærum distrikt Oppdrag Sjursøya Hundefører Liv Stensby med Cerrie søker langs vognene som har kjørt gjennom kontorfløyen i terminalbygget. Foto: NRH - katastrofesøk i full skala Onsdag 24.mars 2010 kl. 13:04 skjedde det som ikke skulle kunne skje. Tomme containervogner begynner å trille fra Alnabru skiftestasjon og inn på godstogsporet mot Loenga, der de fortsatte ut sporsystemet i Oslo havn mot Sjursøya. De bakerste vognene sporet av ved Sørenga, mens resten av toget knuste terminalbygningen til containerterminalen i Oslo havn. Flere vogner sporet av underveis fra Loenga, og den gjenværende vognrekken på 207 meter og med en vekt på 194 tonn braste inn i bygget med en fart på anslagsvis 130 km/t. Daglig er anslagsvis 500 transporter innom dette terminalbygget. For Norske Redningshunder førte dette til det første ruinsøkeoppdraget i "fullskala" innenlands. 18 Redningshunden 2.10 Redningshunden

11 Planlegging av søk. Foto: Politiet Ved operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt loggføres første melding om ulykken kl. 13:15. Bare snaue 10 minutter etter at vognene startet sin ukontrollerte ferd fra Alnabru er katastrofen et faktum. De første minuttene gløder telefonlinjene med ulike og tildels sprikende beskjeder. Patruljer sendes mot stedet, mens øvrige nødetater varsles. Meldingene som ringes inn forteller om togavsporing, tog som har kjørt gjennom hus, flere skadesteder, blodige personer og flere skadde i bygninger. De første minuttene er det vanskelig å få oversikt, men man begynner å ane omfanget. Det er ingen tvil. Dette er en stor ulykke. Først og fremst blir det viktig for brannfolk, ambulansepersonell og politiet som ankommer skadestedet å skaffe seg oversikt, behandle skadde og redde liv. Parallelt med dette må mest mulig informasjon fremskaffes. Hvor mange kan være savnet? Hvor mange mennesker kan ha befunnet seg inne i den knuste terminalbygningen? Hva befinner seg under rasmassene? I startfasen er det også uklart hvor mange vogner som har gått i sjøen. Kan det være folk fast i vannet? Redningsdykkere fra Oslo Brann og Redningsetat (OBRE) starter søket blant de ustabile vognene i sjøen, samtidig som den gjenstående bygningsmassen skal undersøkes og eventuelt stabiliseres før grundigere søk kan settes i verk. NRH blir tidlig kjent med ulykkens omfang, og med informasjonen som kommer er det lett å skjønne at det vil bli behov for ruinsøkehunder for å kunne avsøke skadestedet på en effektiv måte. Med bistand fra operativ leder i NRH Østfold og Follo, blir våre nærmeste ruinekvipasjer direkte informert, samtidig som det jobbes med å planlegge en eventuell innsats. Det blir umiddelbart gitt en kort, men likevel konkret beskjed til politiets operasjonsleder om at NRH kan stille med formentlig seks ruingodkjente søkeekvipasjer i løpet av kort tid, og at disse allerede er i ferd med å bli forhåndsvarslet. Disse grepene skal senere vise seg å være fornuftige. Tre kvarter etter at første melding om ulykken ble mottatt er situasjonen på skadestedet stabil og man har oversikt over skadeomfanget. Status er at tre omkomne er funnet ute, tre skadde er brakt til Ullevål Universitetssykehus, mens en skadd er kjørt til legevakten. Spørsmålet som fortsatt er uavklart er hva som kan befinne seg inne i bygningsmassene, og om det kan være flere skadde eller omkomne i det havarerte bygget. Også i og under jernbanevognene som har kjørt gjennom terminalbygget er det store mengder bygningsrester og inventar som må gjennomsøkes før det er aktuelt å flytte på noe. Mannskapene fra OBRE har gjennomsøkt der det er mulig å komme til, og nå er det bare trente neser som kan gjøre den resterende jobben. UTKALLING OG INNSATS Kl. 14:08 melder politiets innsatsleder på skadestedet inn behovet for ruinsøk med hund, og kort tid etter kommer den formelle utkallingen. På dette tidspunktet er operativ leder Dio01 i ferd med å reise mot skadestedet, og registrerer raskt at det trafikkmessige vil bli en utfordring for våre ekvipasjer. Ikke bare er alle veier forbi og inn mot skadestedet sperret som følge av ulykken, men den tiltagende ettermiddagstrafikken i Oslo skaper betydelige køer og øvrige trafikale problemer. Dermed får begrepet "taktisk veivalg" en annerledes betydning enn vi er vant til i NRH-sammenheng. Anbefalingen blir å kjøre inn via Ekebergplatået, og ned på Mosseveien like sør for skadestedet. Dette viser seg som et klokt valg, og vår adkomst inn mot skadestedet blir langt enklere enn fryktet. Fra første stund er det klart at vi i denne situasjonen skal "følge boka" hva gjelder så vel planlegging som gjennomføring av søk, der man benytter tre ekvipasjer som en etter en, og uavhengig av hverandre, utfører søk. En hundeleder følger hver enkelt ekvipasje rundt i søket, og merker seg hundenes atferd og eventuell interesse/markeringer. Dermed får hundeleder et solid utgangspunkt for å vurdere om det kan ligge personer under massene. Underveis blir det klart at fire ekvipasjer kan komme umiddelbart, i tillegg til operativ leder fra Dio15 som vil fungere som hundeleder i oppdraget, og ansvare for ekvipasjene. Operativ leder i Dio 01 skal ta seg av plan, sikkerhet og kontakten opp mot oppdragsgiver/ samarbeidspartnere. SØKEOBJEKT A - TERMINALBYGGET Fremme på skadestedet kl. 14:30 blir operativ leder brifet av politiets objektleder samt mannskaper fra OBRE og ambulansetjenesten om situasjonen, hvor de tilskadekomne og omkomne har befunnet seg og vurderinger av stabiliteten i bygget. På basis av dette blir det i fellesskap lagt en foreløpig søkeplan. Det er på dette tidspunktet vi begynner å se gevinsten av de disposisjoner som er gjort i første fase. Samtidig som operativ leder er ferdig med å utarbeide en søkeplan i samarbeid med politi og OBRE, melder første ekvipasje seg fremme på stedet. Det innebærer at vi kan sette første hund i søk med det samme, og kun 42 minutter etter den formelle utkallingen ble gjort, er første ruinekvipasje, Liv Stensby med Cerrie, i søk i terminalbygget. Samtidig som det første søket pågår, melder Thomas Andersen seg fremme, og like etter Merete Hauge og Inger Antonsen. Selve terminalbygget er relativt stabilt, men det er likevel alvorlige sikkerhetsrisikoer. Bygget er kledd med aluminiumsplater, som er både glatte og med skarpe kanter. En sprunget vannledning i bygget gjør i tillegg underlaget vått og ekstremt glatt. Det gir hundene utfordringer med å holde seg på bena og unngå å skli ned fra bratte kanter uten å kutte seg opp. Håndtering av hund blir en viktig del av dette søket. Skillet mellom byggets første og andre etasje er av betong, og er knekt ned mot bakken, over vognene som fortsatt står i det som har vært kontordelen. Det er i dette området hovedinnsatsen i søket blir konsentrert. Her har redningsmannskapene ikke kommet til, og samtlige hunder jobber meget godt i dette området. En utfordring er at behandlingen av de skadde har skjedd i nettopp dette området, og det ligger igjen behandlingsutstyr og klær helt inntil søkeobjektet. Samtlige hunder viser interesse mot dette, men på basis av innhentet informasjon er dette noe hundeleder kjenner til og forventer. Vi lar likevel hundene få skikkelig arbeidsro til å finsøke og utrede dette selv, og konklusjonen er klar. Alle hundene har jobbet på samme måte, ingen har hatt spesielle markeringer utover mot stedet der det nettopp har ligget tilskadekomne. Etter gjennomgang med tre hunder føler vi oss Redningshunden Cerrie på vei inn i bygningsmassen. I forgrunnen hundefører Liv Stensby. Foto: NRH 20 Redningshunden 2.10 Redningshunden

12 rimelig trygge på at det ikke ligger mennesker igjen under massene. SØKEOBJEKT B - TOGVOGNER OG BYGNINGSRESTER Skadestedet er langt. Vognene som har brast gjennom terminalbygget har trukket med seg betydelige mengder inventar og bygningsrester bortover kaianlegget. Dette skal også søkes igjennom for å klarere at det ikke er skadde, omkomne eller levninger under eller i bygningsrestene som er kilt fast i vognsettet. Langs dette søkeobjektet befinner det seg fortsatt synlige (men tildekkede) omkomne. Dette søket gjennomføres i line, og det søkes ovenfra (oppe på selve vognene) og langs sidene, men også her blir konklusjonen den samme. Formentlig ingen personer i massene. Hundeleder Toril Vik Lindgren og hundefører Merete Hauge med Emil søker langs vognsettet som kjørte gjennom kontordelen av terminalbygget. Foto: Politiet FELLES BESPISNING OG "DEBRIEF" UNDERVEIS Etter at de to første søkene var gjennomført ble det besluttet at vi også skulle i bistå med søk i terminalbygget etter hvert som dette skulle demonteres og rives. Dette innebar søk i selve rivingsfasen, der blant annet det mest utilgjengelige området i bygget skulle plukkes fra hverandre med anleggsmaskin, hunder inn i søk, før neste del ble fjernet etc. Det ville imidlertid ta noen timer før det var klart for denne fasen, og vi dro derfor samlet ut fra skadestedet og spiste mat på en kafé i nærheten. En hvil kombinert med en matbit og gode samtaler om hva vi hadde gjort, hva vi hadde opplevd og hvordan vi hadde det, ga et verdifullt og nyttig avbrekk. Vi tok oss god tid til å evaluere innsatsen så langt, justere og komme med innspill. SØKEOBJEKT A - SØK UNDER RIVINGSARBEID Etter noen timers pause med bespisning og venting på rivingsfirma, ble siste fase iverksatt sent på kvelden. Det var åpenbart at stabiliteten i bygget ville endre seg betydelig mens rivingsarbeidet pågikk. Det ble derfor bedt om ytterligere bistand fra OBRE i forbindelse med sikkerhetsvurderinger og tilstedeværelse av sikringsmannskaper denne fasen. Dette var en veldig trygghet og støtte for operativ leder, og en forutsetning for at vi skulle søke inn i bygget mens rivingsprosessen pågikk. Utfordringen nå var i tillegg at det var mørkt ute, men rent søketeknisk ble også denne fasen gjennomført på en meget god måte. Fem minutter før midnatt er siste søk avsluttet på Sjursøya. ERFARINGER Som operativ leder ved en større hendelse som ulykken på Sjursøya er det kanskje ikke først og fremst erfaring fra slike hendelser som teller. Rett og slett fordi en hver hendelse av denne type og størrelse heldigvis er sjeldne, men også svært ulike. Det viktigste er først og fremst å ha tenkt noen gode tanker på forhånd. Nettopp det har mange gode hoder gjort i NRH, og disse gode tankene er manifestert i momentene i vårt godkjennings- og prøveprogram og ikke minst i de innarbeidede rutinene for denne type søk vi finner i planverket for NORSAR. Norske Redningshunder besto en "eksamen" denne dagen på Sjursøya. Og takket være godt planverk og god trening ble den bestått med god karakter. Min opplevelse som hundefører ved ulykken på Sjursøya. av Merete G. Hauge, hundefører NRH Romerike Jeg satt på jobben den 24. mars og skulle snart hjem da det tikket inn en sms. Det var et forhåndsvarsel som fortalte at det hadde vært en tog-ulykke i Oslo. Jeg la bort telefonen igjen og tenkte at dette kunne vel ikke være aktuelt for oss. Etter noen minutter kom det en ny melding: ruinhunder trengs på Sjursøya. Jeg svarte at jeg kunne komme med en gang. På veien til Sjursøya tenkte jeg ikke så mye på hva dette innebar, annet enn at Redningshunden Emil i med hundefører Merete Hauge (tv) i søk blant bygningsmasser og inventar som vognsettet har trukket med seg ut fra terminalbygget. Hundeleder Toril Vik Lindgren noterer seg alle hundens reaksjoner i søket. Foto: Politiet det hadde vært en togavsporing. Jeg kunne ikke se for meg det store skadeomfanget som faktisk ventet. Overraskelsen var meget stor da jeg kom til Sjursøya den dagen, det hele var jo så uvirkelig. Jeg ankom som tredje hundefører og ble møtt av Liv Stensby som allerede hadde vært ute og søkt. Jeg fikk da kort informasjon om hendelsen og beskjed om å umiddelbart klargjøre meg for søk. Som mitt første ruinoppdrag for NRH var det nå viktig å huske på hva vi hadde lært som ruinekvipasje og at jeg måtte konsentrere meg på oppgavene som ventet. Søket ga oss mange utfordringer som bl.a. mye mennesker, støy, glatte gulv, skarpe gjenstander, mørke rom, dører som sto i spenn, trange passasjer, klær, sekker, blod og ikke minst døde mennesker. Alvorligheten i oppdraget og konsekvensen av å eventuelt gå over en gjenlevende person, gjorde at jeg av og til følte at vi måtte være veldig nøye i utførelsen av søket. For meg var det da viktig å tenke på at jeg ikke presset hunden slik at jeg fikk en feilmarkering. Vi hadde god tid til å snakke sammen mellom søkene og det var en viktig faktor i forhold til alle inntrykkene som vi fikk underveis. Det var ikke til å stikke under en stol at det var veldig spesielt å skulle søke der hvor det lå omkomne samtidig man skulle se etter de minste tegn i fra hunden om at det fremdeles lå levende personer under vognsettet. Det å kunne være med på et oppdrag med ett så flott team var alfa og omega. Espen Lindgren som operativ leder og Toril Vik Lindgren som fagleder hund hadde en ro og taktikk som var helt uunnværlig. 22 Redningshunden 2.10 Redningshunden

13 Tekst: Nanna Baldersheim Tekst: Audi Sivile redningsorganisasjoner i Norge har en unik kompetanse Tor Aandalen leder det norske NATO-senteret Centre of Excellence for Cold Weather Operations. Nå vil han lære av NRH. Hvordan mestre vinterfjell NATO har etablert 18 forskjellige kompetansesentre i alliansen. Hvert av disse sentrene har sin spesielle oppgave med hensyn til å etablere og å formidle ulik spisskompetanse. For eksempel finnes det et kompetansesenter i Tyrkia som spesialiserer seg på å bekjempe terrorisme, et i Tyskland som kan det meste om ingeniørtjenester, og i Nederland ligger et senter som har spesialisert seg på sivilt-militært samarbeid. Hvert kompetansesenter arbeider innefor et begrenset område. - Da Kristin Krohn Devold var forsvarsminister, ville hun at Norge også skulle bidra med et eget kompetanse - senter. Det var naturlig å tilby vår kunnskap om operasjoner i kaldt vær. Vårt senter heter Centre of Excellence for Cold Weather Operations og har som oppgave å være et kompetansesenter innefor kaldt vær. Vi tilstreber å gjøre oss interessante for andre personer og avdelinger slik at de kommer til oss og ber om kompetanse innefor dette området, forklarer direktøren for senteret, Tor Aandalen. - Vi har en avtal med NATO og et klart oppdrag for senteret skal gjøre - å samarbeide med flest mulig som har kompetanse på området. Vi samarbeider både nasjonalt og internasjonalt, både med militære og sivile organisasjoner. Vi skal skaffe til veie mest mulig kompetanse som finnes på området og samle den, slik at når noen i Norge eller i et annet land trenger informasjon om temaer som har med kaldt vær å gjøre, kan de for eksempel klikke seg inn på nettsidene våre. Enten finner de opplysningene direkte på nettet, eller de kan se hvem de kan kontakte for å få vite mer. NRH er en av de sivile organisasjonene som forsvaret ønsker å komme i kontakt med. Som en norsk redningsorganisasjon sitter medlemmene nærmest automatisk på en mengde kunnskaper, erfaringer og stor kompetanse om hvordan en skal forholde seg når en skal være ute i kaldt vær over tid og gjøre en innsats. NATO definerer kaldt vær som temperaturer opp til 8 varmegrader. - Sivile redningsorganisasjoner som NRH er jo ofte med i forbindelse med katastrofer og ulykker. Dere er oftere med i slike situasjoner enn det forsvaret er. Vi går på kurs, for eksempel skredkurs, og vi har mye medisinsk kompetanse, men vi har sikkert mye å lære når det gjelder det å faktisk være der der og da i situasjonen når ulykken har inn truffet. Vi hadde en skidag i vinter. Da fikk vi en oppvisning i hvordan lavinehundsøking foregår av en politihund. I forsvaret har vi søkshunder som finner narkotika og eksplosiver, og vi har vakthunder. Men vi har ikke lavinehunder. Hva kan NRH og andre sivile redningsorganisasjoner lære av dere? - Jeg vet ikke nok om de sivile organisasjonene til å fortelle dere hva vi kan lære dere, men vi kan uansett formidle noe av den generelle erfaringen vi har. På vinterstid er vi ute 24 timer i døgnet. Det gir oss en masse kompetanse på dette. I tillegg er oppbyggingen vår kanskje av interesse vi er jo svært hierarkisk oppbygget. Det betyr at vi alltid har noen som passer på det neste trinnet i organisasjonen og har ansvar for at alle klarer seg også i svært streng kulde. Vi har dessuten utprøvd materiell som skal fungere under ekstreme forhold, som telt, oppfyring, sanitetstjeneste og så videre. Spørsmål som for eksempel hvordan ammunisjon påvirkes av kulde, kan senteret gi Forvarets Forskningsinstitutt i oppdrag å undersøke. - Mandatet vårt er å gå bredt ut og snakke med organisasjoner, også sivile, som vi kan samarbeide med og utveksle erfaringer med. Vi vil skape et informasjonsmidtpunkt, slik at den kunnskapen som for eksempel NRH besitter kan finnes av den som søker den. Når man har en masse kompetanse, for eksempel på hund, er det masse ting man tar som en selvfølge du tenker ikke over det en gang men for andre er det nytt. Det er det samme med hvordan man forholder seg til kaldt vær. Noen få vet alt om korrekt påkledning og oppførsel i kulde, mens mange vet lite. Det er ingen tvil om at behovet for skolering er større i dag. Vi nordmenn er ikke født med ski på beina lenger, som det heter. Vi er ikke vant til å være ute året rundt, i alle fall er veldig få det. I NRH vil man jo finne mange som har kompetansen og erfaringen. Men ellers må man jo lære dette. Vi skal ikke utdanne hele Norges befolkning, men den delen av soldatmassen som skal ut i kaldt vær må opplæres til det. Vi kan ikke bare sende dem ut i kulda. Soldaten kan ikke være mer opptatt av å holde seg varm enn å holde utkikk etter fienden som kommer, forteller Aandalen. På de neste sidene kan du lese NRHs bidrag til kompetansesenteret, hvor vi redegjør for våre erfaringer som sivil redningsorganisasjon. Forhåpentligvis kan denne kunnskapen komme andre, både sivile og militære til gode. Artikkelen skal publiseres på nettsidene til Forsvarets Centre of Excellence for Cold Weather Operations, og det vil også bli linket herfra til nettsidene til Norske Redningshunder. Hver vinter blir mennesker tatt av snøras i Norge. Norge er også en nasjon der friluftliv er populært, og sommer som vinter skjer det at folk blir borte på tur, både i fjellet og skogen. Norske Redningshunder er en frivillig organisasjon der privatpersoner utdanner sine egne hunder til lavinehunder, ettersøkningshunder og ruinsøkshunder. Hund og fører bruker i gjennomsnitt tre år på å fullføre en utdannelse, og står så på en beredskapsliste der Politiet og lokale redningssentraler kan kalle dem ut til hjelp under leteaksjoner etter savnede mennesker. Norges lange og kalde vintre fordrer god kunnskap om å klare seg utendørs i kjølig vær, vanskelige forhold og krevende terreng. Hundeførere i Norske Redningshunder trenes systematisk for best mulig å takle slike forhold. Det siste en ekvipasje i NRH ønsker under en leteaksjon, er å utløse en ny leteaksjon. Hvordan trener en så på dette? En lavinehundefører i Norske Redningshunder blir allerede ved rekruttstadiet trent i å oppholde seg i vinterfjellet på en trygg og god måte. Respekt for vinter, snø og kulde er viktig. Når en så takler disse utfordringene, og vet hvordan en skal hanskes med dem, kan et opphold i kald vinternatur være en av de flotteste naturopplevelsene en kan ha. Sikkerhet er viktig. NRH`ere går ikke ut i vær som er så dårlig at det er fare for at flere mennesker blir borte. Vi går heller ikke inn i skredområder uten å foreta en skikkelig sikkerhetsvurdering. Så handler det om å kle seg riktig. Våre hundeførere merker betydningen av dette allerede på en lavinetrening. Det er utfordrende å holde seg varm når en først skal spa huler til hundene (de må også ha det bra, ligge i ly for vind og nedbør), så figuranthuler, og så bearbeide hele treningsområdet slik at det ser ut som et skred. Fysisk arbeid gjør deg svett, og når en blir svett blir klærne fuktige. Fuktige klær blir kalde, og når en da står i ro blir kroppen sakte kjølt ned. Fuktig bomull blir langt kaldere enn fuktig ull. Selv med mye fuktighet i klesplagget holder et ullplagg deg varm. Det er upraktisk å hele tiden måtte skifte det innerste plagget ute i vinterfjellet, derfor er undertøy av ull å foretrekke. En tørr innertrøye tar ikke mye plass i sekken, så det er lurt å bytte den innerste trøyen før en legger seg i ro i soveposen eller skal ha en lengre pause. Når temperaturen synker vil kroppen prioritere å holde mage/bryst-regionen varm. Derfor blir en kald på føtter og hender. Holder du selv mage/bryst-regionen tørr og varm vil du oppleve at hender og føtter holder seg langt varmere. Det å holde seg tørr er å holde seg varm. Spiser du nok, drikker du nok, går på do når det trengs, ja da skal du kunne mestre vinterfjellet og friluftsliv i lave temperaturer. Hundeførere i Norske Redningshunder må under lavineutdanningen gå en 20 km lang utmarsj på ski. Hunden skal være med, det skal orienteres med kart og kompass, det skal graves overnattingshuler og en blir kalt ut på en nattøvelse. La oss ta utgangspunkt i en slik utmarsj, og se hva hundeføreren kan gjøre underveis for å få en så god opplevelse som mulig. Forberedelsene starter allerede kvelden før, da hundeføreren plukker frem alle nødvendige ting til turen, sjekker at alt er i orden, og prøvepakker sekken. Det er viktig å tenke godt gjennom hva som trengs i sekken, for den blir tidsnok tung. En for tung sekk kan ødelegge turen, tappe deg for krefter og kanskje til og med forårsake uhell. Pakk sekken slik at den er tyngst innerst mot ryggen, med lavt tyngdepunkt. Må du gå på ski eller truger er det en fordel at sekken ikke hindrer balansen. Hundeførere i NRH pakker med seg nødvendig utstyr både til seg selv og hunden. Her er eksempler på viktig innhold for opphold i vinterfjellet: Spade Sovepose Liggeunderlag Mat og drikke, eller stormkjøkken og tørrmat Ekstra skift av klær innerst mot kroppen Sondestang Førstehjelpsutstyr Hodelykt I tillegg kommer radio, GPS, kartmappe med kompass og ekstra tykke 24 Redningshunden 2.10 Redningshunden

14 mellomlagsklær. Det er viktig å ha skikkelig fottøy som tåler fuktig snø. Tørre sokker er fint, og et par tørre såler får også plass i sekken. Ekstra skift med ullvotter kommer godt med, og er fine å ha inni vindvottene. Lua må være vindtett. Vinden stjeler varme, og vi taper mest varme fra hodet. Mange hundeførere pakker med seg en vindsekk, også jalt Jervenduk, i stedet for eller i tillegg til sovepose. Vindsekken kan fungere som nødbivuakk, og rommer flere personer eller hundefører med hund. Det er hundeførerens egne erfaringer som bestemmer hva som havner i sekken. Regelen er at den skal inneholde nok utstyr til at hundefører og hund kan klare seg ute i vinterfjellet om helikopteret må frakte skadde, og hundeføreren må vente. Hvor behagelig dette oppholdet skal være, kommer an på hvor mye du orker å bære. Hundeførere i NRH reiser ut med et minimum av utstyr, men likevel nok til at hundeføreren ikke skal sette eget liv i fare. Med nøye planlagt og pakket sekk stiller hundeføreren til start på utmarsjen. Her skal orienteringskunnskapene testes, og derfor får ikke hundeføreren benytte GPS under turen. GPS`en kan ligge nedpakket i sekken, men det er kart og kompass som gjelder under prøven. Dette er fordi NRH ønsker at hundeførere skal kunne orientere selv om GPS`en ikke skulle fungere. Kroppen er avhengig av energi. Når en skal ut i vinterfjellet bruker kroppen mer energi enn vanlig, fordi terreng og bevegelse krever mer, og fordi kulda krever mer. Hundeføreren har spist en god frokost før start, og drukket så mye vann at urinen er klar (altså ikke gulfarget). Dette er en god pekepinn på hvordan det står til med væskebalansen, og i vinterfjellet får du klart og tydelig svar mot den hviten snøen De aller fleste ferske hundeførere gjør noen klassiske tabber underveis på utmarsjen. Mange blir så opptatte av å orientere at de glemmer at de er sultne eller tørste. Andre blir slitne fysisk og orker ikke mat. Når motbakkene kommer, tappes energien, og kroppen må jobbe betydelig hardere for å holde temperaturen oppe når en stanser. En begynner å fryse. Først litt, så mer og mer. Matlysten blir ikke større av dette. Fristelsen er stor til å fortsette å gå, og mange planlegger at de skal drikke og spise når de er kommet fremt til bestemmelsesstedet. For hundeføreren er dette bivuakkområdet, der han/hun skal grave en snøhule til overnatting. Etter to mil på ski med tung sekk og orientering underveis, må kroppen ha energi for å ha det bra. Et godt tips er å ta med seg mat en vet at en liker. Det er uansett bedre å spise noe enn ingenting. Tørrmat, for eksempel Drytech, er fint. En kan ha med seg varmt vann på termos, eller koke det med et lite stormkjøkken. Varm mat tas bedre i mot av kroppen, da den ikke må bruke like mye energi på å varme den opp selv. En Drytechpose tar ikke mer plass enn en matpakke, og veier mindre. Den smaker bedre, og gir flere kalorier. Forsvaret i Norge bruker Drytech i sine feltrasjoner. Det er tungt og unødvendig å bære med seg litervis av vann i vinterfjellet. Snøen rundt deg er vann. Et tips er å ha vannflasken inne mot kroppen under jakka mens du går, og så fylle på med snø. Snøen vil smelte av kroppsvarmen, og det er lettere å drikke når flaska er tilgjengelig. Ligger den i sekken blir det til at en ikke orker jobben med å ta av seg sekken hver gang en er tørst. Hundeføreren er nå godt i gang med å grave snøhulen, og i NRH kan flere gå sammen om å lage nødbivuakken. Flere sammen i samme hule er både sosialt, det gir mer varme og en kan passe på hverandre. Vel inne i hulen er det viktig å ha orden i sakene. Det som kan ligge i sekken, bør ligge i sekken, ikke legg saker og ting rundt om. Plutselig glemmer en noe, eller det kan bli fuktig. Børst av snø av egne klær og utstyr. Holder du deg tørr er sjansene gode for at oppholdet i hula blir trivelig. En hundefører i NRH kan risikere å stryke på prøven hvis instruktørene mener at hunden ikke er godt nok ivaretatt under kurs og utmarsj. Hundene har som regel tykk pels, og hvis de får ligge i ly for vinden holder de godt på varmen. Men, akkurat som for mennesker hjelper det ikke hvor mye du har på deg hvis en ikke har skikkelig liggeunderlag. Så lenge du oppholder deg i ly for vinden, er underlaget kanskje det viktigste middelet i kampen mot å bli kald. Ligger du mot en kald bakke, eller rett på snøen, vil kroppen din aldri klare å varme opp underlaget. Derfor er et tykt liggeunderlag viktig, eller et godt reinsskinn. Mange hundeførere har med seg reinsskinn som både hund og fører kan ligge på. Skinnet veier lite, og reinsdyret har hår som er hule inni og derfor holder svært godt på varmen. Pass bare på at skinnet du har med deg ikke er garvet, bare tørket. Da tåler det fuktighet bedre. For å få en god natt ute i snøhula er det mange ting å huske på. Før en legger seg i soveposen eller vindduken er det viktig å få unnagjort toalettbesøket. Du fryser lettere hvis du må på do. Det har sin enkle forklaring i at kroppen må bruke varme på å opprettholde temperaturen i unødvendig væske i kroppen. Vær tørr og mett når du legger deg i soveposen. Føttene har det bedre hvis skoene er av, men har du fuktige skosåler kan du ta dem ut og legge dem i soveposen slik at de tørker i løpet av natten. Ikke ha for mye klær på i soveposen. Husk at det er varm, stillestående luft som isolerer best. Er det for trangt i soveposen blir det kjølig. Gode ullsokker på beina er lurt, og sov med lua på. En stor del av varmetapet går via hodet. Hundeførere i NRH har gjerne hunden i soveposen, eller vindduken. Dette gir mye varme både for hund og fører. Er det veldig kaldt, er det smart å ligge inntil hverandre. Et menneske avgir ca 100 watt, så det er enkelt å forstå hvorfor det er lurt å holde sammen. Om hundeføreren har gjort alt riktig, vil en overnatting i snøhule eller nødbivuakk være en enkel øvelse. Utfordringene er større i fuktig vær, som for eksempel ved noen få plussgrader og nedbør, enn ved kaldt vær. Det handler igjen om å holde seg tørr. Folk er forskjellige. Noen sover godt utendørs, mens andre ligger våkne hele natten. Klarer en å få seg litt søvn er en mye bedre rustet til dagen som kommer. Kroppen får restituert, hjernen får hvile, og en fryser mindre enn om en er trøtt. Selv om sekken blir tung, kan det være smart å bære med seg de ekstra tingene som gjør at du vet at du får sove godt. Søvn er viktig. Dette er grunnen til at hundeførernes sekker ser ulike ut. De som vet de fryser lett, må ha med seg mer klær og tykkere sovepose. Noe utstyr er felles for alle, slik som spade og sondestang, men personlig utstyr varierer ut fra folks egne erfaringer. I tillegg har noen en hund som trenger egen sovepose, mens andres hunder ligger rett i snøen og trives med det. En tur i vinterfjellet kan by på fantasiske opplevelser, og har en først lært seg å mestre kulden gir vinterturer mersmak. For en hundefører i NRH er det å mestre vinterfjellet helt nødvendig kunnskap, og selv om utmarsjen er bestått og godkjenningen er i boks, må en stadig utvikle sine egne ferdigheter. Det må trenes, prøves og erfares. Lykke til i vinterfjellet, og god tur! 26 Redningshunden 2.10 Redningshunden

15 Tekst: Krissi, Foto: Kristin Uleberg Representantskapsmøte juni, Stavern, Vestfold De fleste av oss ankom Justissektorens Kurs- og Øvingssenter og et regnvått og grått Stavern på fredags ettermiddag. Og slik fortonet det seg i grunnen resten av helga, værmessig! Heldigvis satte ikke det grå været noen demper på stemningen under verken møter eller diskusjoner eller det sosiale på kveldstid! Fredags kveld sto det egentlig grilling på programmet, men av ovennevnte grunner måtte dette flyttes innendørs og betjeningen på stedet tok utfordringen på strak arm. Så vi fikk oss et godt grillmåltid med pølser og hamburgere og det som hører til inne i messa. Etter litt mat møttes man i Gamle Baren, hvor Terje Johansen fra vertskapsdistriktet dio 18, ønsket velkommen og fortalte litt hvordan helgens program kom til å foregå. I tillegg fikk vi av Kåre Christoffersen en fin, innlevelses- og historierik presentasjon av byen Stavern, slik bare en engasjert lokalmann kan gi den. Lørdag morgen startet møtet klokken 9 sharp. Leder av NRH Tove Dreierstad ønsket oss velkommen og gikk gjennom litt praktisk informasjon. Man tok også et opprop, og alle påmeldte unntatt et dio var tilstede med sine delegater. I tillegg hadde tre æresmedlemmer valgt å ta veien til Stavern, for å overvære møtet; Kjell Askildt, Ole A. Moen og Gunvald Sætre. Marit Nilsen, samboer til Kaare Skalstad, var også invitert, og deltok på store deler av rep.møtet. Meget hyggelig å ha henne tilstede! Møtedirigent ble valgt, og Terje Johansen fra dio 18 overtok nå roret med stø hånd. Han skulle vise seg å lede oss gjennom møtet på en god, ryddig, effektiv og til tider underholdende måte! Etter at forretningsorden, referenter, protokollsignerere og tellekorps var valgt, gikk man i gang med Hovedstyrets beretning. Det ble i år valgt en meget effektiv måte å gå igjennom den på, ved at man ikke leste opp alle punktene på møtet da man antok at delegatene hadde satt seg inn i beretningen før ankomst. Dermed tok man for seg punkt for punkt, kun ved å spørre om det var noen innvendinger og kommentarer til de forskjellige punktene. Beretningen var tydeligvis veldig godt forfattet, for det gikk raskt og effektivt unna og i løpet av drøye timen var den gjennomgått. Det samme gjaldt for regnskapet for både 2008 og 2009 det var kanskje overraskende lite innvendinger og spørsmål fra salen om dette. Så var vi kommet til innkomne forslag, og da våknet salen. Det ble friske diskusjoner med mange gode synspunkter, og vi kan vel med få ord oppsummere at dio ene virker å ønske mer deltagelse og innsynsrett i forskjellige prosesser i organisasjonen. Det ble dermed vedtatt at det skal nedsettes en komité som skal se på organisasjonens struktur, som evt. fører frem til et forslag til rep.møtet i I tillegg skal FTU bli mer åpne om hva som fattes og vedtas på deres styremøter, noe de ikke hadde noen innvendinger mot. FTU ble ens ærend kalt inn fra eget møte til denne saken, slik at de kunne fremme deres syn og tanker. Dio ene ønsker også mer innflytelse i instruksendringer, som skal vedtas i hovedstyret. Generelt sett virket det som de fleste var enige om åpenhet i organisasjonen, mens diskusjonen mye lå på hvordan informasjon best og enklest kunne kommuniseres ut. Deretter fulgte en del innkomne forslag fra hovedstyret selv, der alle ble vedtatt slik de sto bortsett fra et par som man justerte litt på. Det var også kommet inn et par forslag til æresmedlemskap, og to glade personer, Astri Hauge kvinnelig æresmedlem nr. 2!! og Roar Lien fikk denne dagen overrekt gullmerke og diplom for lang og tro tjeneste i NRH! Vel fortjente æresmedlemskap!! På slutten av dagen gikk man igjennom Strategiplan for perioden , budsjett for 2011 og 2012 og valg. Strategiplanen ble godkjent og vedtatt uten stor diskusjon. Budsjettet likeså, bortsett fra en liten endring på inntektssiden i budsjett for Valgkomiteens forslag til nytt hovedstyret skled rett igjennom, og Aud Flemsæther, Olav Østborg og Anders Sten Nessem takket for seg i hovedstyret. Ny valgkomite ble valgt, og Dio 15 Østfold/Follo ble tildelt å arrangere representantskapsmøtet i På kvelden møtte folk opp i dress og kjole, og det ble arrangert en kjempeflott festmiddag. Stedet vartet opp med en god forrett av sjømat, indrefilet med godt tilbehør til hovedrett og en frisk og sommerlig dessert. I tillegg fikk man så klart noe godt i glasset man kunne nyte til denne fantastiske maten! Under middagen geleidet Terje Johansen oss flott igjennom program og talere, og presenterte det hele på behørig vis. Og det ble fortalt mange gode historier, av både eldre og nyere dato! Jim Olav, organisasjonens daglige leder, klarte ikke å holde sine nordnorske manerer i bånd, og dro både groviser og en joik - så klart til glede for alle oss andre! Og det var også veldig hyggelig å høre Marit fortelle oss ting om Kåre organisasjonens grunnlegger, vi verken hadde hørt før eller kanskje trodd om han! Dette ble en festmiddag med alle ingredienser som skal til for at det skal bli en perfekt kveld! 28 Redningshunden 2.10 Redningshunden

16 Sakset fra gamle Lavinehunden Sakset fra Lavinehunden nr 01, 1992 Teksten er fra spalten Kaares Kaarner. Spalten ble ført i pennen av Kaare Skalstad, som grunnla organisasjonen Norske Redningshunder i 1956, eller Foreningen Norske Lavinehunder, som den ble kalt da. Våre unge Oppmuntrende er det å få anledning til å følge de ferske hundeførerne i klasse C. Jenter og gutter i 20- årsalderen med moderne og fargerike bobledresser og noe ufullstendige hodeplagg løper, graver og ligger figuranter med stor begeistring. Tung og gammeldags kjenner jeg meg der jeg stamper i snøen sammen med dem, og strever litt med å finne bølgelengden. Dette er så annerledes, friskere og raskere enn for 35 år siden. Men de unge tar meg om halsen og skjenker av sin termos smiler og viser en varm velkomst det bærende er vennskapet også her. Kameratskapet er med på å gi inspirasjon til utrolig tålmodighet og utholdenhet. FNL (det tidligere navnet på NRH, red.anm.) er en viktig del av redningstjenesten i Norge. Dette store ansvaret er de unge seg vel bevisst. I tillegg til hundearbeid nedlegger de unge et stort arbeid for å kunne perfeksjonere seg i de mange krevende disipliner som kreves for å kunne mestre en utrykningssituasjon i fjellet om natten i dårlig vær. Kanskje er det på dette plan det stilles de største krav til våre unge som i vårt moderne samfunn får lite erfaring med de belastninger vi møter under redningsaksjoner. Dagen etter på Dio ens Dag var programmet satt med oppstart en time senere, slik at natteranglerne som det så absolutt finnes en del av i NRH!! kunne få en liten sjanse til å komme på tida. Her var det satt opp å diskutere følgende tre saker: IRO-symposium 2013 bør vi stå for arrangement? Revitalisering av hovedkurs lavine. Opptakskrav for å trene i NRH. Terje Johansen fikk igjen ordstyrer - klubben, noe han tok i mot med glede. Og igjen førte han oss igjennom dagen på en god og effektiv måte! Diskusjonen om IRO-symposiet resulterte i at man synes Hovedstyret bør se på muligheten for det, men at man absolutt bør ha i tankene før en avhgjørelse hvilken nytteverdi dette har for NRH som organisasjon og at evt. kostnader det vil medføre oss bør settes fokus på. Under diskusjonen om Hovedkurs Lavine ga en av delegatene et personlig innlegg, som satt i gang en god diskusjon om både hvordan man best kan arrangere lavinekurs og også om dagens prøve - program er optimalt. Man kom ikke frem til noe klar oppfordring til Hovedstyret, men de fikk nok med seg mange gode tanker å jobbe videre med i denne saken. I den siste saken holdt Mick Sheard et innlegg, hvor han tok opp både krav og utdanningsmuligheter. Diskusjonen rundt dette ender opp i at man har veldig forskjellige behov i dette langstrakte land. Noen steder kan man sette krav for de som ønsker å trene med oss, mens man andre steder behøver alle de folk man kan få. Alle var vel enige om at man bør være forsiktige med å sile deltagere før de kommer i gang med treningen, men at man kanskje heller kan se litt på hvor og hvordan man rekrutterer folk. Det ble også nevnt om man kanskje kunne få et vedtak å vise til om man har deltagere på lag som ikke kommer noen vei etter en viss periode. Heller ikke her kom man frem til et håndfast forslag for Hovedstyret å jobbe videre med, men igjen så fikk de nok med seg mye bra å tenke på. Takk til Dio 18 Vestfold for et flott og vel gjennomført arrangement! Rep.møtet og Dio ens Dag ble gjennomført uten problemer, stedet var veldig flott, det sosiale var hyggelig og maten var velsmakende! Bare synd ikke den hvite perlen Stavern fikk vist seg frem fra sin beste side i sol.! Vi ser frem til Representantskapsmøte 2012 i dio 15 Østfold/Follo. Lykke til! Utviklingen og den nye tiden har så mange positive og løfterike trekk i seg at jeg blir imponert, trygg og stolt for fremtiden. Fantastiske er de de unge. Tenk på hva de yde rog satser for å få være med i denne alvorsfulle leken. Hvorfor sliter alle disse unge med dette strevet? Er det samarbeidet med hunden som er så fascinerende at de gjerne fryser litt på hendene? Slik går uker og år inntil ekvipasjen står med sitt viktige A-sertifikat. Svært liten prosent når fram til dette mål, men den unge jenta og gutten strever trutt videre. Jeg er imponert over de unge som konsentrerer seg om dette både teoretisk og praktisk. Jenta og gutten vet at dette må jeg beherske 100 % når telefonen ringer og det blir bedt om hjelp i utrykning. Takk for innsats og trofast slit, takk for smil og vennskap, takk for at du gir av din ungdom i dette viktige redningsarbeidet, takk for at du gir oss gamle inspirasjon, glede og tro på fremtiden. Hjertelig hilsen til alle våre unge fra Kaare. 30 Redningshunden 1.10 Redningshunden

17 Tekst: Lill Bøe Lavinehundkurs i Schönfeld, Østerrike, mars 2010 Österreichischer Bergrettungsdienst i området Kärnten inviterte oss til å komme å delta med eller uten hund på deres lavinehundsamling. Lill og Martin Bøe og Asbjørn Lund fra Oppdal lag takket ja og reiste med åpent sinn til Wien fredag 5.mars. På flyplassen ble vi møtt av Sepp, som vi gjenkjente på redningslogoen (med Edelweissen). Kjøreturen på 3 timer gikk fort til vi kom fram til fjellområdet Carinthia, hvor vi tok av fra hovedveien og kjørte opp ca 700 høydemeter langs smale, svingete grusveier. Kursstedet lå 1750 moh i et typisk tyroler-hotell, med skiheiser og hotell rundt oss. Innenfor dørene ble vi tatt veldig godt imot av Lorentz Geiger, ansvarlig for hundeutdanningen i området. Selvsagt måtte vi smake på deres lokale snaps sammen med en iskald øl. I tillegg fikk vi testet at engelsk ikke var språket som folk forsto! Neste morgen stilte vi opp kl 0800 for å bli med ut - ikke på ski, men på truger. Ski skulle vi leie oss senere på dagen. Det viste seg at for å komme til første feltet måtte vi opp slalåmbakken rett ovenfor hotellet, om hadde 40 graders helning og 450m høydeforskjell Vi trodde ikke det var sant! Gjett om vi fikk testet kondisen. Jeg trodde det skulle være lett match å holde følge med for meg en mye eldre mann, men der tok jeg feil! Jeg måtte pent legge meg i rygg og hadde mer enn nok med det! Timeplanen på kurset var også meget tysk: kl presist skulle hundene luftes og fores. Kl var det frokost! Ingen hunder skulle inn i hotellet, selv om det var 25 grader om natta de første 3 nettene. Kurset hadde et internasjonalt preg; det kom deltakere fra Italia, Syd- Tyrol, Slovenia med hunder i tillegg til oss. Østerrikerne stilte opp med 26 ekvipasjer. Hundearbeidet: Vi observerte at østerrikerne var ikke bare tyskspråklig, men også like systematisk som tyskerne: A-laget, som tilsvarer vårt rekruttlag, fulgte slavisk alle de fire faser uansett nivå og alder på hundene. I tillegg fikk alle både syns- og lydpåvirkning i starten uansett behov. Hundene ble belønt med ei bitepølse (ikke noe godbit, kong eller ball her nei!) Målet var at hundene skulle dra figurantene ut av hulen (med litt hjelp). Vi så at dette falt ikke like heldig ut for alle hundene. Noen syntes det ble for mye påvirkning, mens andre ikke syntes at drakampen var spesielt morsom. Det gikk stort sett i schæfere, som også inkluderte en hvit, noen golden retrievere, en border collie og en aussie. Litt morsomt å se for oss. Lokallaget hjemme har mange schæfere sett i forhold til andre lag. Når de dro ut lagvis om morgenen kunne det gå 6 løse voksne schæferhanner sammen. Kom den minste antydning til lyd fra noen av dem, så utløste det en bestemt kommandering. B og C-hundene lå løse ved feltet hele dagen. Det måtte ha vært en tysker med i spillet der også. B-laget hadde treningsfelt ca 2 km lenger unna: Her hadde de hatt hjelp av en tråkkemaskin i noen timer. Hele området var bearbeidet med snøen lagt i hauger med 2-3 m høyde. Figurantgravene lå gjerne inntil en slik pupp. De brukte IKARmerkingen i feltet; gule merkeband på pinnene i ytterkantene, blå der hundene hadde markert og røde der det var sondet. B-laget arrangerte også en godkjenningsprøve: Ett av momentene var at to hunder skulle søke samtidig i et område på ca 60 x 60m. Kravet var at de ikke skulle la seg forstyrre av den andre hunden under søket. I tillegg skulle hunden selvsagt markere på den nedgravde figuranten. I tillegg skulle hunden finne gjenstand. C-laget hadde ikke noe nevneverdig større felt og dette var også opparbeidet med tråkkemaskin. Etter hva vi kunne bedømme var det ikke stor forskjell verken i nivå eller i treningsoppgaver mellom disse to lagene. C-hundene (de godkjente) trente i tillegg på nedgravde skredsøkere. Vi ble ikke overbevist om at dette var noe vi ønsket å innføre: Vi observerte at flere hunder markerte på disse gjenstandene før de valgte å markere på figuranten. Dette til tross for at hundene måtte ha passert fertgaten fra figuranten. Undertegnede fikk tilrettelagt flere oppgaver med søk vha SM-utstyret. Selv om jeg hadde trent på dette hjemme ved flere anledninger, syntes jeg at jeg fikk godt taktisk utbytte av treningen. Syd-Tyrol var opptatt av å belønne hundene med godbit og lek, og ikke bare drakamp. De var nysgjerrige på hvordan vi lot hundene få prøve ulike typer belønninger, for så bygge på disse observasjonene i det videre arbeidet. Vi satte stor pris på at sydtyrolerne var meget livlige; de spilte trekkspill og sang om kveldene! Utdanningen: Til forskjell fra vår utdanning, introduserte østerrikerne forstyrrelser tidlig. Dette kan være lurt, slik at det blir en naturlig del av søket som det blir trent på fra første stund. Vi syntes ikke de var spesielt dyktige til å bruke vinden og de taktiske opplysningene når de løste oppgavene. Når de startet sin ukjente oppgave i feltet, ble ikke vinden alltid utnyttet for å gjøre raskt funn. Det kan skyldes at forutsetningen for å kunne starte med hundeopplæring- en, var at de hadde kvalifisert seg som fjellredningsmenn. Det var en utdanningsvei som de trengte minst ett år på, med flere ukeskurs med eksamen i etterkant. Dermed rekrutterte de nok først og fremst gode fjellfolk, og ikke nødvendigvis de som var mest interessert i hund. Fjellredningsmenn var nok forresten den riktige betegnelsen, for blant 40 hundeførere fantes det kun tre damer! De misunte oss vår fordeling mellom kjønnene i Norge. Jeg tror at hundearbeidet blir bedre når det er flere kvinner med. De er erfaringsmessig flinkere til å leke og få kontakt med hundene. Alle, både hundeførere og figuranter hadde på sende-/mottakerutstyr mens de trente. Det spilte ingen rolle at figurantene bare lå 50 cm under snøen. De mente at gode rutiner på trening gjør at disse også følges på aksjoner. Kursinnholdet: Legen hadde forlesning om ivaretakelse av skredofre. I tillegg trente de ute på utgraving av Anne, der det ble gjort et poeng av at det ikke skulle være luftlomme foran ansiktet. Innendørs trente de på legge hverandre i stabilt sideleie og trente på hjerte/ lungeredning på Anne Veterinæren underviste om alskens sykdommer og nervøse lidelser hos hundene Det ble undervist i hundens opprinnelse og hvordan bruken av lavinehunden har utviklet seg til i dag Presentasjon av NRH og hvordan vi trøndere starter søksinnlæringen hos valper A-laget (nybegynnerne) skulle få besøk av helikopter med heising og innflyving av de yngste hundene Demonstrasjon av ryggsekk med airbag Organiseringen: I Østerrike ble redningstjenesten organisert under samme paraply, men ble delt inn i 5 geografiske områder. Hvert område har ca 25 hundeførerne der alle er både sommer- og vintertrent og godkjent. Det finnes ikke kun lavinehunder. Hundeførerne trener felles en helg hver måned, samt noen dagers ekstra samling en gang i halvåret. Resten av tida forutsettes det egentrening. Medlemmene i rednings- 32 Redningshunden 2.10 Redningshunden

18 tjenesten får dekket kursopphold og - avgift av redningstjenesten. Den enkelte kommunen innbetaler en fast avgift og i tillegg bidrar den enkelte skiturist med en sum fra hvert solgte heiskort. Utstyr og klær dekkes av sponsorer, som får sitt lille merke sydd på bekledningen. Presidenten i den østerrikske fjellredningstjenesten Reinhold Dörflinger, som også er visepresident i IKAR, besøkte også kurset. Han satte stor pris på at så mange nasjoner var på besøk og uttrykte et ønske om at fikk med oss nyttige erfaringer fra kurset. Han kom fra et møte med myndighetene i distriktet og hadde fått med seg ca 2 millioner kroner til hundearbeidet. Det hørtes nydelig ut! Utfordringene i Mellom-Europa: Mellom-Europas fjell har et stort antall skiturister. I området vi besøkte i Kärnten var de bratte og røffe, de fleste liene mer enn 30 grader. Turistene elsket off piste-kjøring, og vi kunne se skispor overalt utenfor de oppkjørte løypene. Med skiftende temperaturer og vindstyrker i høyder fra 1500m til over 4500m ga dette stor rasfare. Kärnten hadde i gjennomsnitt ras i året, mens Syd-Tyrol hadde omtrent 80. Vi snakket med to av dem som hadde hatt befatning med en stor rasulykke tidlig i januar i år. Syd-Tyrol innbefatter også en del av Sveits, hvor to skiløpere av en gruppe på åtte ble tatt av et snøras. Den ene ble helt begravd. Kameratene startet letingen samtidig som de varslet skredsentralen. Lege kom med helikopter og hadde startet sin undersøkelse av den oppgravde da det kom to samtidige etterskred og begravde i alt 12 hjelpere inkl. legen. Totalt 7 mennesker hvor også legen mistet livet i denne ulykken. IKAR har publisert rapporten fra denne ulykken: se pdf Dagene på kurset gikk altfor fort, og for å nå flyet hjem måtte vi starte kjøreturen kl 05 siste dagen. Det hadde snødd, og idet vi så vidt hadde startet nedstigningen, slapp firehjulstrekkeren veigrepet og vi for i sikk-sakk mellom bergvegg og avgrunn. Vi berget oss såvidt, ellers hadde jeg ikke kunnet skrevet dette, men skrekken ble sittende i helt til vi kom ned til motorvegen. Det ble en brå oppvåkning den morgenen! Vi syntes det var interessant å reise og se og lære hva de andre hundeførerne gjør. NRH som forening har absolutt noe å lære av å ha en tettere kontakt med andre land. Og de kan lære mye av oss også! Jeg mener også at redningstjenesten bør ha som mål å bli best mulig, fortest mulig! Dette for at vi skal bli så effektiv som vi kan med de ressursene vi har! Dette kan vi kun oppnå med samarbeid! Med hilsen fra Lill (som tok jobben som skriver), Martin og Asbjørn 34 Redningshunden 2.10 Redningshunden

19 Operativ leder Espen Lindgren følger nøye med i søkearbeidet. Foto: Politiet 36 Redningshunden 1.10 Redningshunden

20 Tekst: Oda L. Oltedal, Lone Aune, Solveig Bjørnstrøm Private bedrifter har mer å gi Justisminister Knut Storberget om tilrettelegging for frivillig redningsarbeid. En del frivillige organisasjoner sliter med rekrutteringen. Hvordan kan organisasjonene og myndighetene legge bedre til rette for dette arbeidet? - Ansvaret for rekruttering ligger hos oss alle. Frivillig redningsarbeid kommer alle til gode, så alle har et visst ansvar. Men det er viktig å huske på at frivillighetens vesen er frivillighet. Samtidig må myndighetene også legge til rette for frivillig arbeid. I det offentlige får jo arbeidstakeren fri ved deltakelse ved redningsaksjoner. Noen private bedrifter har de samme ordningene, men ikke alle er like fleksible. Dette må bedriftene selv ta tak i, sier Storberget. Justisministeren forteller at selv om det blir observert at frivillige organisasjoner generelt sliter med rekrutteringen, er ikke det samme tilfellet for frivillig redningsarbeid. - Redningsaktivitet har en jevn pågang. Vi ser at mange unge mennesker ønsker å delta. De ser dette som en meningsfylt aktivitet. Men det er viktig at de frivillige organisasjonene gjør seg mest mulig attraktive for nye medlemmer. Justisdepartementet og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) har blant annet utarbeidet en forsikringsordning for dem som er medlem i en frivillig redningsorganisasjon. Både øvelser og rednings-aksjoner kan jo være risikofylte for dem som deltar, og nå er de altså bedre forsikret. FORF og justisdepartementet har startet en ny form for samarbeid i år. Det var FORF som tok initiativet til å opprette et redningsfaglig forum, som hadde sitt første møte i februar i år. Permisjon ved redningsaksjoner, snøscooteropplæring og frivillig ambulansetjenestene var blant temaene som ble tatt opp i forumet. Storberget mener at vi har god grunn til å være stolte at den frivillige innsatsen i landet vårt. - Det et unikt arbeid som legges ned her, og det er bra i forhold til samfunnet generelt, fordi det at alle trår til når det trengs er en sunn innstilling som smitter over på det offentlige også. Når så mange frivillige stiller, blir det vanskelig for politi, helsevesen og forsvar å ikke stille eller å skrive skyhøye regninger for deltakelsen sin. Det er selvsagt også bra i forhold til redningsarbeid mer spesifikt fordi den frivillige innsatsen definitivt redder mange liv. Justisministeren har selv førstehåndserfaring med arbeidet de frivillige redningsorganisasjonene utfører og har vært med på flere redningsøvelser. - I påsken var jeg med på en øvelse med NRH på Golsfjellet. Jeg var med på å gå manngard i en rasøvelse og peilet etter savnede i snømassene. Jeg er ute hver påske med frivillige, og det er årets høydepunkt. Det er alltid god stemning, og folk er proffe i gjennomføringen. Dessuten var det jo morsomt å se hundene jobbe. Det er fantastisk å se hva hundene kan bidra med, det ligger utrolig mye trening og innsats bak det, så det er det bare å bøye seg i støvet for. 38 Redningshunden 1.10 Redningshunden