Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Nanna Baldersheim Tlf: redningshunden@norske-redningshunder.no Åshild Woie Tlf: aashild@nessem.com Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde Foto: Leif Gullstein Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Redaksjonelt 6 FTU informerer 7 Velkommen til Bessheim NRH informerer 10 Fra Fjell til Fjære 13 Godkjenninger 16 Internasjonalt hjørne 18 Redaktør i felten 20 Søk i praksis 24 Avstandsdirigering 27 Det siste søket 28 Funnet! Intervju med en savnet 30 Mitt første søk 32 Øvelse på Bjørnefjell 38 Har vi en nasjonal ruinberedskap? 41 På øvelse med NORSAR 44 ResQ 46 En uvanlig rase 47 Hunderasene i NRH 48 Hunden og kulda 50 Debatt 52 Om FTUs sammensetning 53 Om FTU. Et svar 55 Kurs og trening 61 Søknadsskjema 63 Krav til deltakelse på kurs 64 Adresser 69 NRH-Butikken Manusfrister: Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai Nr. 3/ august Nr. 4/ november utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni utgivelse oktober utgivelse til jul Redningshunden

3 N ok et år nærmer seg slutten. Ved juletider blir dagene igjen lengre, og vi kan se fram mot lysere tider riktignok en fattig trøst for dere nordpå som fremdeles har et par måneder med mørketid foran dere. Ved utgangen av oktober har våre ekvipasjer bidratt ved ca 260 aksjoner. Dette er mer enn til samme tid i fjor og 2010 vil muligens bli enda et topp år for oss. Ved utgangen av august hadde våre ekvipasjer gjort funn av 22 personer, derav 16 i live og 6 døde. Dette er tallene som er registret til nå i vår database. I tillegg er det i løpet av september og oktober gjort funn av i hvert fall seks personer til av våre ekvipasjer. Vi nærmer oss tallene fra 2008, hvor våre ekvipasjer gjorde funn av totalt 32 savnede personer. Vi gjør en enorm jobb som virkelig betyr en forskjell for de som trenger vår bistand, både savnede og pårørende. De aller fleste av landets politidistrikter gjør bruk av vår bistand når behovet er der og de er godt fornøyd med den innsatsen som gjøres. Overfor de politidistriktene som ikke bruker oss, må vi markedsføre oss bedre. Distriktenes beredskapsansvarlige må gjerne be om bistand til dette fra sentralt hold. Til god hjelp i denne markedsføringen har vi Rundskriv G42/89 revidert utgave. Her skriver Justisdepartementet blant annet: De frivillige redningsorganisasjonene utgjør en meget viktig del av redningsapparatet.. Hovedredningssentralene anser de frivillige som bærebjelken innen landredning i Norge. Justisdepartementet ønsker på bakgrunn av dette at de frivillige organisasjonene skal være de primære mannskaper som benyttes ved redningsaksjoner, jf St.prp. nr.1 ( ). Justisdepartementet og Hovedredningssentralene har stor tillit til oss og andre frivillige i redningstjenesten noe vi har gjort oss fortjent til gjennom mer enn 50 års innsats. Strategiplanen vår for perioden fram til og med 2014 har som hovedmål at vi innen utgangen av perioden skal yte bistand til minimum 25 % av Hovedredningssentralenes landbaserte aksjoner. I 2009 bisto vi ved 22,85 % av de landbaserte aksjonene. Dette var en økning på 1,85 prosentpoeng i forhold til Vi kan ikke forvente like stor økning hvert år, men vi ser målet som absolutt oppnåelig. Aksjonstallet og antallet godkjente ekvipasjer viser at det er stor aktivitet i hele landet. Det er spesielt gledelig å se at aktiviteten i Agder-fylkene er økende. Distrikt 5, Agder har ligget brakk siden slutten av 1990-tallet. Medlemmene våre i Aust-Agder har vært knyttet til Telemark og de i Vest-Agder til Sør- Rogaland. I Aust-Agder har det i flere år vært et lokallag under Telemark distrikt, men aktiviteten i laget har variert mye. I Vest-Agder er det nå mange aktive medlemmer og de har, som vi leser i Redningshundens forrige nummer, avholdt grunnkurs med hele 14 deltagere. Dette gir løfter for framtida vi forventer flere godkjente ekvipasjer i Agder-fylkene de nærmeste årene. En dag kan kanskje distriktsorganisasjonen igjen stå på egne ben? Lykke til med revitaliseringen av Agder distrikt! En stor takk til dere alle for innsatsen som gjøres både operativt og administrativt! Jeg ønsker dere en fredelig jul og et godt nytt år. Håper dere får tid til en rolig julehelg sammen med to- og firbeinte familiemedlemmer. Hilsen Tove Høyre! Venstre! Armen står rett ut til min høyre siden for å vise hunden min at hun skal gå til sin venstre side. Avstandsdirigering av hund er morsomt å trene på. Og hakket mer matnyttig enn kommandoen finn tøflene og slå på lyset. Selv om de ikke er å forakte de heller, på kalde og mørke kvelder. I søk er retningsdirigering din beste venn når hunden runderer og du ser at den dreier av for tidlig og ikke søker bak kollen som ligger der og skjuler for mulig fert. I denne utgaven av Redningshunden kan du lese mer om avstandsdirigeringens gleder og utfordringer. Jeg har aldri følt meg særlig spesiell på trening; labradoren min tilhører tross alt en av de tre mest brukte rasene i NRH, nemlig retrieveren. Rottweiler og schæfer er de to andre mest brukte av godkjente hunder. For Hildegunn Bondhus, som trener med rasen Bouvier des Flandres, er det annerledes. Ikke bare krever uttalen av rasenavnet en stø tunge, men hun treffer sjelden andre på trening med lik hund. Her forteller hun om hvordan akkurat denne rasen er som brukshund. Dette er min aller siste utgave som redaktør. Det har vært to morsomme og givende år, og det har føltes godt å kunne gi igjen litt til en organisasjon som det for det første er verdt å gjøre en frivillig innsats for i seg selv, og som for det andre har stilt med jeg vet ikke hvor mange figuranter til min egen hunds trening. Det er den klassiske tidsklemma tilvekst av en liten figurant på 5 måneder krever sitt - som gjør at jeg takker for meg med denne utgaven. Jeg har bedt den nye redaktøren presentere seg selv i dette bladet ved å fortelle om den siste aksjonen hun var med på, og med det ønsker jeg Marianne Østby hjertelig velkommen som ny redaktør av Redningshunden! Hilsen Nanna Baldersheim "Aldri for ung til å være figurant! I NRH er alle velkomne, store som små, fire eller to bein. Jonas Vasseng (2) er med på hundetrening i Harstad. Foto: Rita Mathisen" 4 Redningshunden 4.10 Redningshunden

4 Velkommen til Bessheim 2011 Nytt FTU-oppgavefordeling Lena Iversen og Bjørn Furseth valgte sist sommer etter mange års innsats i Fagteknisk utvalg, å gå ut av utvalget. Til å overta deres plass utpekte Hovedstyret Helge Vasseng og Martin Bøe. To instruktører/ dommere med mange år på baken og lang erfaring fra NRH. På siste møtet i FTU (for øvrig også det første i det nye FTU) ble ansvar og oppgaver blant utvalgets medlemmer fordelt slik: Odd Kulø leder, ansvar for instruktørutdanningen Jan Kristiansen ansvar for lavineutdaningen og grunnkurset Martin Bøe sekretær og ansvar for ruinutdaningen Helge Vasseng ansvar for ettersøkningsutdanningen og appelløvelsene. Som sekretær disponerer Martin utvalgets pc. Om FTUs e.post adresse ftu@norske-redningshunder.no benyttes vil det således være Martin som mottar post til utvalget. Utvalgets øvrige adresser og tlf nr fremgår annet sted i bladet. Instruktørkurset En av de tyngste oppgavene for FTU i løpet av høsten har vært gjennomføring av nytt instruktørkurs. Tolv av våre medlemmer har satt seg på skolebenken og gjennomfører i skrivende stund den teoretiske delen av sin instruktørutdanning. En utdanning som går over tre langhelger hvor modulene inneholder pedagogikk, brukshundopplæring og instruktørrollen. Etter siste modul må elevene gjennomføre en teoretisk hjemmeeksamen som består av en rekke spørsmål fra nevnte emner. Når dette leses er oppgavene levert og spenningen er sannsynligvis til å ta og føle på får jeg fortsette på den praktiske delen av utdanningen. FTU ser frem til og håper selvfølgelig på at alle kommer igjennom og således blir et nytt og godt tilskudd til organisasjonens instruktører, dommere og tillitsmenn/-kvinner. Godkjenningsprogrammene språkvask Nye godkjenningsprogram var også en nyvinning inneværende år. Helt siden programmene ble satt i kraft har det for FTU vært en oppgave og få språkvasket programmene. Dette har dessverre tatt lengre tid enn vi hadde håpet og forutsett. Nå er det imidlertid og fremdeles slik at det aldri er så galt at det ikke er godt for noe. I denne sammenheng fikk vi i forbindelse med språkvasken som ble gjennomført på FTU-møtet i november, også justert en del uklarheter i programmene. Uklarheter som vi har oppdaget og fått tilbakemeldinger om i den tiden programmene har vært i kraft. FTU legger til grunn at de språkvaskede programmene innen kort tid vil bli bekjentgjort på hensiktsmessig måte av administrasjonen. Prosjekter For leserne av bladet er det sikkert kjent at FTU har stilt spørsmål om LAVINEEKVIPASJENE GODE NOK hva med markeringen. I den forbindelse har FTU fått innspill til treningsmomenter fra noen av våre aktive instruktører. Noe av dette ønsker vi å utprøve på vinterens lavinekurs i sør og nord. På FTU møtet i oktober ble av den grunn følgende vedtatt: Ftu ønsker at det på HK-sør 2011 lavine, kjøres et prosjekt der innlæringsmetoden er konsentrert om utåndingsfert. Martin beskriver - metoden som skal benyttes og presenterer den for kursleder i god tid før kursstart. Det skal føres nøyaktig logg for hver ekvipasje som inneholder treningsmoment og virkning. Videre ønsker FTU at treningslaget på vinterkurset i Nord-Norge følger opplegget til Arne Andreassen skissert i skriv av Også her skal det føres nøyaktig logg for hver ekvipasje som inneholder treningsmoment og virkningen av dette. I etterkant av hovedkursene (vinter) skal FTU tilsendes loggene med kommentarer/en evaluering fra de instruktørene som har håndtert prosjektene. Det er nok slett ikke sikkert at dette vil gi oss det endelige svaret, men kanskje har vi begynt på en veg som kan bidra til en bedret kvalitet på det vil tilbyr redningstjenesten.. Da ønsker vi i utvalget alle sammen en riktig god jul og et godt nytt år med mye god og riktig trening. For FTU Odd. Hovedkurs vinter 2011 i Sør-Norge går på Bessheim som i Lite kurs var det, ca. 20 deltagere og lite snø. Sto faktisk på bar bakke i deler av treningsfeltet i slutten av uka! Så får vi håpe at kurset i 2011 blir både større og at vi får mer snø. Det er mange år siden jeg var kursleder på hovedkurs vinter, jeg tror det siste gang var i 1991, med masse snø og mange deltagere (stab pluss deltagere/gjester over 100 personer). Det var dårlig vær mye av tiden og overnattingen i utmarsjen skjedde nederst ved skiheisen på Grotli. Veien var stengt på grunn av været men alle husker vel de gale engelskmenn som i møkkaværet fulgte stolpene langs veien oppover fra Vågå med en Seaking og landet på Grotli!! Så vidt jeg husker var det bare takene på bilene som syntes over snøen! Men det var den gang!! NRHs (FNLs) vugge sto i snøen. Det var her det hele begynte, det var her pionerene skapte det som i dag er NRH. I den siste tiden har imidlertid deltagelsen på hovedkursene vinter sunket og de to siste årene ganske dramatisk. Hva årsakene er, skal ikke jeg ha fasitsvaret på, men det er nå satt fokus på dette både sentralt og i FTU. På årets hovedkurskurs vinter ser vi at utmarsjen er sløyfet. Den skal tas lokalt. Det betyr at vi får mer enn en dag mer i feltarbeid. Noe som helt sikkert vil styrke det faglige utbyttet rent søks- og feltmessig. Det er nemlig slik at veldig mange har lite snøgrunnlag når de kommer på kurs. Med en slik omorganisering, tror jeg de fleste vil føle at de får mer igjen for kurset. Men dette er ikke gjort for å nedgradere viktigheten av å ta vare på seg selv om hunden ute i fjellet. Det er bare gjort for å frigjøre mer tid til den generelle utdanningen. La oss håpe at det blir en grei vri! Teoriundervisningen trodde vi at vi skulle kvitte oss med i hovedkurssammenheng den gang vi innførte grunnkursene. Men den gang ei! De siste årene har det stort sett vært forlesninger nesten hver kveld, ofte med det resultat at mange har vært for trøtte og slitne til å få maksimalt ut av dette. Sosialt har også dette bidratt i gal retning. I år vil vi prøve å legge all teoriundervisning på deler av tiden som gikk med til utmarsj. Kanskje bruke en halv dag inne med teori, og kanskje på en dag med drittvær ute. Jeg tror også at de firbente har nytte av en liten siesta. Det betyr da også at alle kveldene blir teorifrie og gir muligheter for større sosial omgang enn hva tilfellet har vært de siste årene. Det eneste teoretiske vi da får på kveldstid er instruktørmøter og lagmøter. Det som også er nytt denne gang, er at vi starter med fremmøte lørdag (som vi har gjort tidligere) men vi avslutter fredag i stedet for lørdag. Det betyr at avslutningsfest blir fredag og hjemreise lørdag etter frokost. Dette tror vi blir mer fornuftig bruk av tiden, og at det er litt mer behagelig å komme hjem lørdag kveld i stedet for søndag, både trafikkalt og for de som skal tidlig på jobb mandag morgen. Dessuten sparer jo hver enkelt et døgns opphold. Og det er jo verd å ta med seg også. La oss håpe at disse små tiltak vil skape et triveligere og mer attraktivt kurs. Og at påmeldingen blir større enn de to siste årene. Jeg skal i all fall legge til rette for at kurset i 2011 blir et godt kurs, sosialt, faglig og i NRHs gode ånd! Velkommen til Bessheim!! Terje 6 Redningshunden 4.10 Redningshunden

5 Norske Redningshunder en betydelig aktør i den norske redningstjenesten. Norske Redningshunder (NRH) vokser som organisasjon og får hvert år en økende antall utkallinger på søks oppdrag. Ved månedsskifte oktober / november hadde NRH deltatt på 260 SAR (Search and rescue) aksjoner. År Antall aksjoner Funn * * Dette utgjør 23% av alle landbaserte SAR aksjoner. Våre hundeførere og operative ledere gjør en betydelig innsats. Tilbakemeldinger som vi har mottatt sier at NRHs ekvipasjer er raskt tilgjengelig, holder ett faglig meget godt nivå og er en viktig ressurs i den norske redningstjenesten. NRH hadde i midten av november 197 godkjente ettersøkningsekvipasjer, 79 lavineekvipasjer og 23 ruin ekvipasjer. Vervekampanje Representantskapsmøtet vedtok i år å iverksette en vervekampanje for å støttemedlemmer til organisasjonen. Det er en målsetting å verve 600 støttemedlemmer i år (de verves i år og deres støttemedlemskap vil gjelde for år 2011). Halvparten av netto inntektene vil tilbakeføres til distriktene. Det vil bli sendt ut informasjonsmateriell til distriktene, for videre distribusjon. Nye nettsider, ny database og bedre nettbutikk. Det har i lang tid blitt arbeidet med nye nettsider, ny database og bedre nettbutikk. Om ikke noe uforutsett har skjedd, vil det når dette leses være i drift. Nettsidene har ny design og det har vært fokus på å ha dynamiske sider. Vi ønsker ett nettsted, som i størst mulig grad gir oppdatert informasjon til alle medlemmene i organisasjonen og andre. Nettsiden henter inn de fem siste artiklene som er skrevet på distriktenes sider. Dette gjelder de distrikt som har RSS. Dette samme gjelder for hva media skriver om NRH. De fem siste artiklene som NRH er nevnt, hentes inn og publiseres på organisasjonens nettside. Det har videre vært en forutsetning at det skal være enkelt å finne frem på nettsidene og det skal være oversiktlig. I fra nettsiden vil hvert enkelt medlem kunne logge seg inn i databasen. Her vil tilgang være regulert gjennom ulike brukergrupper. Det som er viktig for det enkelte medlem, er at ved å logge seg inn, kan redigere sin egen kontaktfane. Dvs. om du som medlem har adresseendring, endrer e-post, tlf m.m. Kan du selv gjøre dette. Skjerming av brukernavn og passord blir dermed enda viktigere. For instruktører / dommere vil hver enkelt få tilgang til å legge inn uke- og bedømningsskjema rett i databasen. Alle opplysninger sjekkes av administrasjonen og når det er godkjent, legges opplysningene selv inn i basen. Det arbeides for en tilsvarende løsning for hundeførere som har vært på aksjoner og for BA / OL rapport. Det arbeides også med å lettere generere ulike rapporter, basert på de data som databasen inneholder. Redningsbutikken vil også stå frem i ny drakt. Medlemmer kan logge seg inn via eller Invitasjon til alle NRHs medlemmer om innspill Representantskapsmøtet 2010 vedtok følgende: Hovedstyret oppretter en organisasjonskomité. Denne jobber ut 2011 og sender dette ut på høring til distriktene før saken fremmes for representantskapsmøtet i Bakgrunnen for dette vedtaket var følgende forslag fra Dio 01 til rep.møtet: Hovedstyret pålegges å utrede alternativer for å bedre organisasjonens demokratiske fungering. En forutsetning for å få oppnå dette vil være en økning i det enkelte medlems innflytelse på, og innsikt i, hvilke vedtak som fattes i sentrale organer og på hvilket grunnlag. Under dette skal hovedstyret utrede alternativer til dagens ordning med rep. møtet som organisasjonens øverste organ, og medlemmenes mulighet til direkte innflytelse på instrukser, programmer og vedtak. Hovedstyret har opprettet en komité i tråd med dette. Komiteen har vurdert det som viktig i dette arbeidet at man på et tidlig stadium få innspill fra enkeltmedlemmer og distrikter. For mer informasjon om dette, henvises det til organisasjonens nettsider for utfyllende opplysninger. Fordelsavtale mellom Norske Redningshunder og Norske Redningshunder har inngått fordelsavtale med NRHs medlemmer får 20% rabatt på alle produkter fra Utstyrskontroll. Visjonen til utstyrskontroll.no er å levere funksjonelt kvalitetsutstyr, fra utvalgte produsenter, til konkurransedyktige priser. Mange av kundene er ansatte i forsvaret og nødetatene (politi / brann / AMK). NRHs nye nettsider vil være oppdatert på avtaler som NRH har med ulike leverandører, og som kommer NRHs medlemmer til gode! Nye personer i administrasjonen En gammel kjenning, Kari Egge Tvedt (Tidligere styreleder i NRH / FTU medlem / Distriktsinstruktør / instruktør) er ansatt i NRH som regnskapsfører. Kari er ansatt på timebasis. Jorunn Anita Svensen er ansatt som regnskapsmedarbeider i en 60% stilling. Hun arbeider onsdager, torsdager og fredager. Hennes primære oppgaver er alt arbeid som er knyttet til leteaksjoner. Tusen takk til dere alle! 2010 har vært ett nytt aktivt år for vår organisasjon. Det ser ut til at NRH får ett nytt rekord år i hva gjelder deltakelse på SAR aksjoner. Aldri før har det vært en så stor pågang på de sentrale ettersøkningskursene og det er jevnt over en meget høy aktivitet rundt om i alle våre 17 distrikt og alle underliggende lag. NRH har en god økning i rekrutteringen, noe som er meget positivt. Spesielt godt er dette, når vi vet at mange frivillige organisasjoner i Norge sliter med rekrutteringen. Antall medlemmer i organisasjonen har passert 1500 og statistikken viser at NRH hvert år har hatt en netto positiv vekst i antall medlemmer. Alle medlemmer i NRH er viktige. I gjennom samarbeid og fellesskap i hverdagen oppnår vi å styrke edningsarbeidet i Norge. Tusen takk til dere alle og vi ønsker dere en riktig god jul og ett godt nytt år! 8 Redningshunden 4.10 Redningshunden

6 Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2781 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Stathelle Objekt: Søk etter 2 år gammel jente Hundeførere: Margit Gåra, Trond Reiholm Resultat: Barnet kom til rette. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2803 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Politidistrikt: Telemark Stedsnavn: Fyresdal Objekt: Søk etter 73 år gammel kvinne Hundeførere: Gro Merete Alendal, Helen Adamson, Sylvelin Andersen, Erik Bjålid, Erik Bjålid, Iain Christie, Iain Christie, Jan Erik Dahl, Jan Erik Dahl, Katrine Darvik, Tove Dreierstad, Frode Dydland, Trine Dyngeland, Laila Elvegård, Christer Elvsaas, Karin Mohn Engebretsen, Karin Mohn Engebretsen, Paul Enoksen jr., Aud Gulaker Finbak, Kaare Johan Finbak, Kjell-Erik Fogstad, Kjell-Erik Fogstad, Kjell- Erik Fogstad, Rolf Garholm, Margit Gåra, Margit Gåra, Margit Gåra, Monica Hagerup, Monica Hagerup, Harald Hansen, Sonja Hansen, Sonja Hansen, Merete G Hauge, Arve Holm, Rune Håheimsnes, Ronny Iversen, Siri Moe Jensen, Siri Moe Jensen, Ann Kirsti Johansen, Thomas Jordal, Ole-Jan Kristiansen, Per Sigurd Langseth, Jon Leiros, Ingri Lie, Ingri Lie, Olav Hallvard Lie, Olav Hallvard Lie, Olav Hallvard Lie, Grethe Megård, Anders Sten Nessem, Tina Treu Os, Trond Reiholm, Sonni Schulstad, John Skjørestad, Andrè Wilhelm Sørlie, Andrè Wilhelm Sørlie, Andreas Helland Volle, Halvor Aas, Halvor Aas Resultat: Ingen funn. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2861 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Fana Objekt: Søk etter savnet mann Hundeførere: Leif Gullstein, T. Jordal, Jan Erik Grande Resultat: Kom til rette selv i god behold Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2870 Dato: Hundeførere: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Verdal/Vaterholmen/Meråker Objekt: Søk etter savnet mann (turgåer) på 54 år. Hundeførere: Olav Østborg, Willy Næ ss, Marianne Østby, Resultat: Heidi Raaen, Ståle Rønning Resultat: Funnet i god behold av Sea King. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2904 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Oslo/Asker og Bæ rum Politidistrikt: Oslo Stedsnavn: Ekeberg, Oslo Objekt: Søk etter savnet kvinne Hundeførere: Mette Kiæ r Sørensen, Tina Treu Os, Halvor Aas, Ronny Iversen, Aina Gjermstad, Marit Kvaal, Sonni Schulstad, Per Sigurd Langseth Resultat: Kom til rette i egen seng. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2881 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Gudbrandsdal Stedsnavn: Ottaelva i Skjåk Objekt: Søk etter 77 år gammel mann Hundeførere: Camilla Alvheim, Lill Hemmingsen Bøe, Alf Dalby, Anne Kathrine Dille, Rolf Garholm, Arve Holm, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Ole- Jan Kristiansen, Marit Kvaal, Inge Murberg, Kristin Wear Prestrud, Ståle Rønning, Sonni Schulstad, Ingrid Stadheim Resultat: Funnet av redningshelikopter. Klart vann Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2811 Dato: gjorde at den omkomne ble observert og Aksjonsnr. NRH: funnet på 1.5 meters dyp. Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2895 Dato: Stedsnavn: Voss Aksjonsnr. NRH: Objekt: Søk etter savnet kvinne i 30-årene Ansvarlig: Buskerud Hundeførere: Camilla Alvheim, Trine Dyngeland, Thomas Jordal, Alexandra Osland Reksten Politidistrikt: Stedsnavn: Søndre Buskerud Veggli Resultat: Funnet i god behold av politiet. Objekt: Søk etter savnet kvinne. Hundeførere: Resultat: Funnet Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2935 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Undredal, Stigen Objekt: Søk etter 60 år gammel kvinne. Camilla Alvheim, Pål Andreas Dahl, Øyvind Dahl, Jan Erik Grande, Jan Erik Hillestad, Arve Holm, Rune Håheimsnes, Ole-Jan Kristiansen, Jon Leiros, Yngve Moan, Alexandra Osland Reksten, Knut Skår, Jørn-Rune Storhaug, Theresia Staaland Ble funnet omkommet. To hundeførere på vei opp til søketeig observerte kvinnen fra et helikopter. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2950 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Opheim Objekt: Søk etter savnet kvinne Hundeførere: Rune Håheimsnes, Alexandra Osland Reksten Resultat: Kvinnen kom til rette før HF ankom stedet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 2951 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Strandebarm Objekt: Søk etter savnet 59 år gammel mann. Hundeførere: Øyvind Dahl, Jan Erik Grande, Rune Håheimsnes, Alexandra Osland Reksten Resultat: Funnet omkommet av helikopter før HF ankom stedet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3026 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Sunnmøre Stedsnavn: Ørsta, Åmdalen Objekt: Søk etter 43 år gammel kvinne. Hundeførere: Gunvald Sæ tre Resultat: Kvinne funnet av politiet. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 1677 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Politidistrikt: Helgeland Stedsnavn: Hemnes Objekt: Søk etter 60 år gammel kvinne. Hundeførere: Marianne Østby Resultat: Funnet i god behold av Sea King. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 1708 Dato: Bente Hveem, Ronny Iversen, Siri Moe Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3142 Dato: Aksjonsnr. NRH: Jensen, Christian Kavli, Ole-Jan Kristiansen, Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Marit Kvaal, Per Sigurd Langseth, Espen Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Vestfinnmark Lindgren, Kenneth Mathsen, Arnfinn Politidistrikt: Vestoppland Stedsnavn: Forsølfjellet Opstad, Sonni Schulstad, Mette Kiæ r Stedsnavn: Snertingdal Objekt: Søk etter sjøfør stukket fra bilulykke. Sørensen, Hanne Saarinen Objekt: Søk etter 72 år gammel mann. Hundeførere: Lene Charlotte Aune Funnet av: Siri Moe Jensen m/leo Hundeførere: Tommy Klausen, Alf Dalby, Roar Resultat: Politiet fikk bekreftet at vedkommende Fjellmosveen, Rolf Garholm, Siri Moe hadde kommet til rette. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3105 Dato: Jensen, Mattias Persson, Ingrid Stadheim, Aksjonsnr. NRH: Sølvi Trovåg Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3069 Dato: Ansvarlig: Buskerud Resultat: Funnet i god behold av Røde Kors. Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Nordre Buskerud Ansvarlig: Buskerud Stedsnavn: Geilo Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3160 Dato: Politidistrikt: Nordre Buskerud Objekt: Søk etter savnet mann 31 år. Aksjonsnr. NRH: Stedsnavn: Kyrkjebygda Hundeførere: Roar Fjellmosveen, Jan Erik Grande, Wivi Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Objekt: Søk etter mann. Ann Karlsen, Wenche Olsen, Alexandra Politidistrikt: Telemark Hundeførere: Theresia Staaland, Sonja Moustgaard Osland Reksten Stedsnavn: Gransherad Hansen Resultat: Funnet i god behold av Røde Kors. Objekt: Søk etter 71 år gammel dame. Resultat: Aksjon avsluttet før HF rakk å reise ut. Hundeførere: Erik Bjålid, Christer Elvsaas, Margit Gåra, Aksjonsnr. HRS: 2010-N 1748 Dato: Monica Hagerup, Anders Sten Nessem Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3080 Dato: Aksjonsnr. NRH: Resultat: Funnet av andre og bragt til legevakta. Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Østfinnmark Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3167 Dato: Politidistrikt: Nord-Trøndelag Stedsnavn: Karasjok Aksjonsnr. NRH: Stedsnavn: Ongdalen Objekt: Søk etter 67 år gammel kvinne. Ansvarlig: Hed/Opp Objekt: Søk etter savnet mann 82 år. Hundeførere: Liv Torunn Johansen, Jeanette Nilsen, Politidistrikt: Vestoppland Hundeførere: Knut Gartland, Boye Annfelt Høverstad, Helene Örnerstig, Nina Bordi Øvergaard Stedsnavn: Hugukia, Nord-Torpa Willy Næ ss, Marianne Østby Resultat: Funnet av Sea King i god behold. Objekt: Søk etter 71 år gammel dame. Resultat: Funnet av Sea King. Tilstand ukjent. Hundeførere: Alf Dalby, Roar Fjellmosveen, Ingun Bjørgli Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3114 Dato: Juul-Hansen, Mattias Persson, Ingrid Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3082 Dato: Aksjonsnr. NRH: Stadheim, Sølvi Trovåg Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Resultat: Funnet av Sea King før HF kom i søk. Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Hordaland Politidistrikt: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Os Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3180 Dato: Stedsnavn: Tydal Objekt: Søk etter 25 år gammel mann Aksjonsnr. NRH: Objekt: Søk etter savnet kvinne 71 år. Hundeførere: Gro Merete Alendal, Christian Døving, Ansvarlig: Møre og Romsdal Hundeførere: Lill Hemmingsen Bøe, Asbjørn Lund, Ståle Hildur Eilertsen, Kathrine Sæ verud Hauge, Politidistrikt: Sunnmøre Rønning, Johan Simonsen, Kjell Arne Stene Thomas Jordal, Alexandra Osland Reksten, Stedsnavn: Vatne Resultat: Funnet i god behold. Anja Weltzien Objekt: Søk etter mulig suicidal mann på 49 år. Resultat: Aksjon avskuttet uten funn. Hundeførere: Odd Einar Tysnes Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3087 Dato: Resultat: Ble funnet i live av politiet og Røde Kors. Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3123 Dato: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3188 Dato: Politidistrikt: Telemark Ansvarlig: Møre og Romsdal Aksjonsnr. NRH: Stedsnavn: Høydalsmo Politidistrikt: Sunnmøre Ansvarlig: Møre og Romsdal Objekt: Søk etter 66 år gammel kvinne. Stedsnavn: Ålesund Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Hundeførere: Margit Gåra Objekt: Søk etter 26 år gammel suicidal mann Stedsnavn: Kvanne Resultat: Kom selv tilrette. Hundeførere: Kristin Dyrkorn, Aud Flemsæ ter, Britt Unni Objekt: Mann på 37 år møtte ikke på jobb. Rørstad, Odd Einar Tysnes Hundeførere: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3097 Dato: Resultat: Funnet i god behold av politiet på en Resultat: Funnet i live i Todalen. Aksjonsnr. NRH: bussholdeplass. Ansvarlig: Hordaland Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3103 Dato: Politidistrikt: Hordaland Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3167 Dato: Aksjonsnr. NRH: Stedsnavn: Voss Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Objekt: Søk etter 70 år gammel mann. Ansvarlig: Buskerud Politidistrikt: Vestfold Hundeførere: Christian Døving, Jan Erik Grande, Politidistrikt: Nordre Buskerud Stedsnavn: Skoppum Alexandra Osland Reksten Stedsnavn: Hønefoss Objekt: Søk etter 17-årig jente. Resultat: Funnet før HF kom i søk. Objekt: Søk etter 83 år gammel mann. Hundeførere: Erik Bjålid, Halldis Gruer, Margit Gåra, Hundeførere: Aina Gjermstad, Laila Elvegård, Halldis Normann Hansen, Sonja Moustgaard Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3099 Dato: Gruer, Sonja Hansen, Merete G Hauge, Siri Hansen, Arve Holm, Ingri Lie, Wenche Aksjonsnr. NRH: Moe Jensen, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Olsen, Trond Reiholm Ansvarlig: Østfold/Follo Olav Hallvard Lie, Wenche Olsen, Tina Treu Resultat: Funnet i god behold. Politidistrikt: Follo Os, Theresia Staaland Stedsnavn: Kolbotn Funnet av: Aina Gjermstad m/bajas Objekt: Søk etter 17 år gammen gutt. Hundeførere: Thomas Andersen, Jan Erik Dahl, Rolf Garholm, Aina Gjermstad, Merete G Hauge, 10 Redningshunden 4.10 Redningshunden

7 Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3235 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Politidistrikt: Nordmøre og Romsdal Stedsnavn: Snota Objekt: Mann savnet etter fjelltur. Hundeførere: Resultat: Funnet i live av politiet. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3245 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Koppang Objekt: Søk etter kvinne 80 år. Hundeførere: Alf Dalby, Rolf Garholm, Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Asbjørn Lund, Inge Murberg, Sonni Schulstad, Ingrid Stadheim, Tommy Klausen Resultat: Funnet i god behold av Røde Kors. Aksjonsnr. HRS: 2010-N 1795 Dato: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3324 Dato: Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Troms Ansvarlig: Hed/Opp Politidistrikt: Troms Politidistrikt: Hedmark Stedsnavn: Tromsdalen Stedsnavn: Kongsvinger Objekt: Søk etter savnet kvinne 39 år. Objekt: Dame 90 år, savnet fra bopel. Hundeførere: Susanne Bengtsson, Line Norum Hundeførere: Ole-Jan Kristiansen, Roar Fjellmosveen, Resultat: Funnet omkommet av Røde Kors. Sølvi Trovåg, Hanne Saarinen, Arve Holm, Sonni Schulstad, Arnfinn Opstad, Rolf Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3291 Dato: Garholm, Siri Moe Jensen Aksjonsnr. NRH: Funnet av: Ole-Jan Kristiansen m/garbo Ansvarlig: Trøndelag Politidistrikt: Sør-Trøndelag Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3345 Dato: Stedsnavn: Røros Aksjonsnr. NRH: Objekt: Søk etter 52 år gammel mann. Ansvarlig: Oslo/Asker og Bæ rum Hundeførere: Anne Kathrine Dille, Knut Gartland, Thomas Politidistrikt: Oslo Gunnarshaug, Willy Næ ss, Ståle Rønning, Johan Simonsen, Kjell Arne Stene Stedsnavn: Objekt: Oslo Savnet mann, 76 år. Dement Resultat: Funnet i live av hytteeier. Hundeførere: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3301 Dato: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3250 Dato: Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Ansvarlig: Hordaland Politidistrikt: Sogn og Fjordane Politidistrikt: Hordaland Stedsnavn: Førde Stedsnavn: Loddefjord Objekt: Søk etter gutt og jente på henholdsvis Objekt: Hundeførere: Thomas Jordal, Kathrine Sæ verud Hauge Hundeførere: 5 og 3 år. Geir Ole Laberg, Yngve Moan Resultat: Resultat: Barna ble funnet i god behold av politiet i Førde sentrum. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3260 Dato: Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3310 Dato: Ansvarlig: Nord Rogaland Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Haugaland og Sunnhordland Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Sveio Politidistrikt: Hordaland Objekt: Søk etter suicidal kvinne født Stedsnavn: Loddefjord Hundeførere: Bente Langhelle, Gunhild Enes Objekt: Søk etter 72 år gammel mann. Resultat: Funnet av politiet før HF kom frem. Hundeførere: Kathrine Sæ verud Hauge Resultat: Funnet i live av andre. Aksjonsnr. HRS: 2010-S 3277 Dato: Aksjonsnr. NRH: Aksjonsnr. HRS: 2010-N 1844 Dato: Ansvarlig: Romerike Aksjonsnr. NRH: Politidistrikt: Romerike Ansvarlig: Nordre Nordland/Søndre Troms Stedsnavn: Skjetten Politidistrikt: Troms Objekt: Søk etter skadet kvinne Stedsnavn: Brøstadbotn/Durøy Hundeførere: Thomas Andersen, Jan Erik Dahl, Tove Objekt: Savnet kvinne 76 år. Dreierstad, Rolf Garholm, Merete G Hauge, Hundeførere: Bente Hveem, Ronny Iversen, Ann Kirsti Johansen, Ole-Jan Kristiansen, Marit Kvaal, Olav Hallvard Lie, Sonni Schulstad, Mette Kiæ r Sørensen Roar Antonsen, Susanne Bengtsson, Susanne Bengtsson, Sissel Gaska, Heidi Regine Johnsen, Rita Elisabeth Mathisen, Rita Elisabeth Mathisen, Lisa Nordmo, Line Norum, Line Norum, Jan K Pettersen, Helge Resultat: Funnet av politiet Vasseng Resultat: Ikke funnet. Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Aksjonsnr. HRS: 2010-N 0 Dato: Politidistrikt: Østfinnmark Aksjonsnr. NRH: Stedsnavn: Masjok Ansvarlig: Nordre Nordland/Søndre Troms Objekt: Søk etter 13 år gammel jente. Politidistrikt: Troms Hundeførere: Resultat: Kom til rette før aksjonen startet. Stedsnavn: Objekt: Brøstadbotn/Dyrøy Søk 76 år gammel kvinne. Hundeførere: Rita Elisabeth Mathisen, Jan K Pettersen, Tore Nicolaysen, Roar Antonsen Resultat: Antatt omkommet. Resultat: Geir Engesæ ter, Tina Treu Os, Tove Dreierstad, Ann Kirsti Johansen, Andrè Wilhelm Sørlie, Thomas Andersen, Rolf Garholm, Arve Holm, Marit Kvaal, Sonni Schulstad Funnet av politiet. HKENN Ragnhild Sæ bø, Leknes med flat Gipsy Lene Charlotte Aune, Bjørnevatten med tervuren Suri Ole Hans Lien, Klokarvik med golden Rondo Helne Örnestig, Kirkenes med vorster Nallo Bjørn Tore Olsen, Brønnøysund med riesenschnauzer Chico 1.Re Jeanette Nilsen, Alta med flat Ask Ettersøkning B Trine A Dahlmo, Mo i Rana med collie Zappa Marit Mortensen, Alta med labrador Frode Morten Kvammen, Bjørnevatten med flat Gere Gøril Hanssen, Stamsund med labrador Jari Mona Christin Fediuk, Tromsdalen med malle Zara Elisabeth Knutsen, Mo i Rana med blanding Zita Kristian B Larsen, Alta med labrador Nipa Tyin Arnulf Øren, Øvre Årdal med schäferhund Stryk Bø Ettersøkning B Gro Thørud, Bryne med labrador Zach Osen Mette Rogn, Vormsund med golden Kita Tone Hetty Larsson, Nes med schäferhund Tango Cecilie Tidemann, Oslo med schäferhund Moody 1.Re Gunn Helgesen, Hokksund med flat Yla 2.Re Mari Edvardsen, Hamar med golden XO Målselvfoss Mona Madsen, Harstad med labrador Zenia Hilde Løvhaug, Bardufoss med flat Mika Bjørn Einar Helland, Narvik med schäferhund Hubert 1.Re Rita Mathisen, Harstad med labrador Ronja 2.Re Lisa Nordmo, Bardufoss med schäferhund Floyd Junkerdalen Ettersøkning B Else Johansen, Bodø med groenendael Xoran Standalseidet Anna Myklebust, Sykkylven med flat Birka Børge Flusund, Skodje med schaferhund Ferox 2.Re Britt Unni Rørstad, Straumgjerde med schäferhund Buffy Levanger Ettersøkning B Julie Renberg, Trondheim med boxer Bajas Markus Foerst, Trondheim med border collie Summit Hilde Amundø, Sunndalsøra med rottweiler Shira Neiden Kjell Berglund, Alta med labrador Ask Kari Beate Engseth, Kirkenes med golden Kaiser Sesvoll Erik Auli, Vormsund med golden Kita 1.Re Olav H. Lie, Oslo med chesapeak Zorba HK-ruin Klasse A-3.Re Thomas Andersen, Frogn med chesapeak Frøya Klasse A-1.Re Merete G. Hauge, Slattum med malinois Emil Iren Bernes, Flå med boarder collie Tico Kathrine S. Hauge, Bergen med golden Crausander Leif Gullstein, Bergen med flat Zappo 12 Redningshunden 4.10 Redningshunden

8 Foto: Åshild Woie/Anders Sten Nessem Klasse A Anne Kathrine Dille, Ålen med schäferhund Tord Bente Hveem, Bjørkelangen med flat Leo Kristin W. Prestrud, Ålen med coker spaniel Mir Trine Dyngeland, Rådal med schäferhund Exita Sjur Haugen, Gjerderum med malinois Falco Klasse B Sissel Langjordet, Bø med blanding Leifie Morten Kvammen, Bjørnevatn med flat Gere Markus Foerst, Trondheim med border Collie Summit Mette K Sørensen, Oslo med tervuren Felix Anna Lie, Oslo med chesapeak Dina Sigurd Langseth, Oslo med golden Zaro Frode Haraldseth, Nesbyen med rottweiler Myer Harstad Anniken Lind, Sjøvegen med schäferhund Akiro Førde Ettersøkning B Monika Lysne, Læ rdal med golden Arja Veggli Christina Skarpnes Olsen, Hønefoss med springer spaniel Doffen 1.Re Margit Gåra, Bø med schäferhund Mikki Sonja M Hansen, Veggli med labrador Dania Målselvfossen Ettersøkning B Stian Hansen, Bardu med flat Nelly Nittedal Ettersøkning B Inger Antonsen, Oslo med chesapeake Dixie Standalseidet Ruin klasse B Hildegunn M Bondhus, Ørsta med bovier Gaya Mari Strand, Ørsta med golden Tinka Odd einar Tysnes, Skodje med schäferhund Cox Oslo Ruin klasse B Eirik Stenhaug, Oslo med malinois Marshall Standalseidet Ettersøkning 2.Re Yngve Moan, Florø med wheater terrier Garrux Tjørn Anders sten Nessem, Edland med schäferhund Jelp Bjørn Skjerve, Stavanger med blanding Krimp Aud G. Finbak, Hafrsfjord med Border Collie Speedy 1.Re Tone Larsen, Stavanger med flat Isi Jessheim Ettersøkning B Susan Jane Finsbråten, Eidsvoll med schäferhund Darcy Bård Erik Flatin, Eidsvoll Verk med rottweiler Helga Hege Andorsen, Eidsvoll Verk med australian shepherd Birk Harstad Re Heidi Regine Johnsen, Sortland med labrador Balder Harstad Re Sissel Gaska, Harstad med toller Ginko Ramnes Ole Johan Bjørnstad, Hønefoss med labrador Bob Linda Solem, Stokke med schäferhund Demsi 2.Re Inger Faugstad, Larvik med groendal Bajaz Torpomoen Frode Haraldseth, Nesbyen med rottweiler Myer Thomas Øye, Nesbyen med rottweiler Trym Ettersøkning B Siri Jacobsen, Oslo med rottweiler Roxy Heleena Kaski, Billingstad med schäferhund Bizzy Maridalen Ettersøkning B Tonje Moen Hansen, Nesbyen med rottweiler Myer Anna Bjurdgå rd Compton, Oslo med toller Shaggy`s Pride Tomter Ettersøkning B Karin Mohn Engebretsen, Tomter med Rottweiler Melody Ellen Lorentzen Stene, Vinterbro med austaralien shepherd Caro Tom W. Engebretsen, Tomter med rottweiler Kaisa Prestmoen Anna R. Lie, Oslo med chesapeake Dina 2.Re Laila Elvegård, Sande med rottweiler Ayscha Os Jan Nedkvitne, Voss med flat Ricko Bente Bøygard, Sandeid med australian shepherd Nemo 2.Re Kathrine S. Hauge, Bergen med golden Crusander Askim Ettersøkning B Espen Erik Olavsen, Drøbak med labrador Easy Stallerud Ettersøkning B Jan Berg, Trollåsen med rottweiler Buster Vigresskogen Frode Sjovatsen, Haugesund med schäferhunder Helle 1.Re Sylvelin Andersen, Klepp med engelsk springer spaniel Sibbe Mogreina Kenneth Mathsen, Nordbyhagen med schäferhund Beretta Kalplassen Valdres Trine Teien, Aurdal med schäferhund Terrox Ingrid Stadheim, Biri med malinois Scnappi 14 Redningshunden 4.10 Redningshunden

9 Dessverre var det ikke et internasjonalt hjørne i siste nummer av Redningshunden. Dette hadde sammenheng med avvikling av sommerferie og NORSAR s forberedelser til øvelse Orion. Øvelsen er omtalt i en egen artikkel i denne utgaven av Redningshunden, men la oss likevel fastslå at øvelsen var en stor suksess med et stort faglig utbytte. Generelt kan en si at øvelsen gav oss: Vi tilegnet oss stor kunnskap om det britiske nasjonale redningssystem Erfaring fra bruk av 2 lag kontra 3 lag forsøk jamfr. IEC evalueringen NORSAR s kunnskap/kompetanse nivå er tilfredsstillende. Vi har behov for egen dusj kapasitet. Vi trenger reisebekledning Vi har et fungerer og godt sammensveiset team. Vår deltagelse i øvelse Orion ble finansiert av Utenriksdepartementet. INSARAG feiret sitt 20 års jubileum i forbindelse det første Global Meeting som ble avholdt i Kobe, Japan i tiden september Dette var første gang alle deltagende land med deres fokus point var samlet og anledning var derfor stor til å treffe mer enn 250 personer fra hele verden. Dette møte var også preget av jordskjelvet på Haiti og flere av innleggene omhandlet nettopp dette. Presentasjonen av INSARAGs rapport fra hendelsen var interessant, denne kan leses på deres nettside. Møtet var også entydig på at IEC sertifiseringen er viktig og som det står i rapporten fra Haiti The IEC classified teams in Haiti demonstrated professionalism, followed the INSARAG Guidlines throughout their deployment and made a genuine difference during the response to the earthquake. Videre er det foreslått i rapporten at alle IEC sertifiserte team har prioritet ved hendelser. I forbindelse med 20 års jubileet til INSARAG var det også utgitt et jubileums hefte. På forhånd hadde alle team blitt forespurt å sende inn bilder. Dette hadde vi selvfølgelig gjort og det berømte bilde fra Bam hvor hunden har på seg hjelm er kommet med. Interessant var det også å høre hvordan ideen til INSARAG oppsto. Flere av initiativtakerne var tilstede og de fortalt om alle problemene og de positive opplevelsene de hadde i oppstartfasen. Du må være optimist når du skal prøve å organisere noe som hele verden skal være med på. Tenk på kultur forskjellene, ulik utdannelses nivå, meninger og tanker. Ja slik kan vi fortsette, men INSARAG har klart det, vi har klart det. INSARAG er i dag så vidt vites den eneste organisasjon/sammenslutning som gjennomfører en felles metode tenkende på alt sitt arbeid. Fremtiden står sentralt hos INSA- RAG. Hva vil en økende mengde alvorlige naturkatastrofer bety for verdens samfunnet og hvilken rolle vil INSARAG inneha i redningsarbeidet. Dette er sentrale spørsmål som ikke lar seg besvare her og nå, men som nå er satt på agendaen for en videre diskusjon. Det som imidlertid er helt klart er at INSARAG og alle dets sertifiserte team vil ha en høy betydning for alt redningsarbeid i forbindelse med kommende naturkatastrofer. IEC sertifisering vil her ha en avgjørende rolle. Arbeidet med å sertifisere team har derfor meget stor prioritet. Et annet tema som er står på listen er strategisk, operativt og taktisk disponering av resursene. Dette arbeidet vil bli iverksatt med det første og er tillagt en egen arbeidsgruppe. Hva vi vet helt sikkert er at vi skal re-godkjenne i 2013, men før det skal vi gjennomføre både øvelse og samling. Ingenting er selvfølgelig avklart ennå så det er vanskelig å være konkret. Neste år skal det gjennomføres en Barets Rescue øvelse hvor USAR er et av temaene. Vi har selvfølgelig meldt vår interesse, men en avklaring blir nok ikke gjort før ut på nyåret. Et annet tema som har kommet er hvorfor NORSAR ikke er klassifisert som et heavy team. Dette er en interessant diskusjon som krever en lengre prosess så den er herved startet. Vi må selvfølgelig diskutere dette med våre myndigheter gjennomgå ressurs tilgangen og avstemme behovet. Så til slutt den samme god oppfordringen til alle NRH medlemmer, høres det spennende ut å være med i NORSAR? Dersom du har noe å bidra med, ta kontakt med Hege på kontoret. Vi har behov for flere, godkjente hundeførere, leder hund og i stab. Tviler du eller har spørsmål så ta kontakt. Foto: Åshild Woie/Anders Sten Nessem Høstens ruinkurs i NRH regi er avsluttet og flere av de godkjente ekvipasjene har allerede meldt seg til den internasjonale styrken. Dette er svært hyggelig og vi ser fremtil at flere fra årets kurs sender inn sin søknad. (se for øvrig egen omtale av kurset) Hvordan ser så NORSARs planer ut. 16 Redningshunden 4.10 Redningshunden

10 Ny redaktør Fra og med neste nummer av Redningshunden, er ny redaktør på plass! Marianne Østby overtar roret etter Nanna Baldersheim, som har bedt Marianne om å presentere seg selv for leserne ved å fortelle om sin siste erfaring fra felten. Her følger hennes historie: I skrivende stund: 15 minusgrader, masse snø og lav førjulssol hjemme i Namdalen! En herlig tid eller kaldt og fullstendig treningsfri, som nok min sommergodkjente hårhaug av en redningshund tenkte her forleden, da snøen så vidt begynte å ta grep om det som var igjen av høst. For selv om det lir mot vinter, får Oliver brynet nesen sin i rent alvor. Og vi trenger ikke alltid dra til skogs for å finne savnede, selv om det i denne historien var akkurat det politiet aller helst ville. Det er mandag, det har nettopp rundet midnatt og jeg har brukt 20 minutter på å komme i gang med nattens søvn etter kveldsvakt på jobben. Da ringer Lars, dio Trøndelags operative leder. Yes!, tenker jeg. Endelig. Flere utkall til leteaksjoner i sommer og høst har endt i bil. Jeg har ofte lurt på om jeg kjører sååå sakte, for jeg rekker jo ikke å komme ut til søksområdet før andre har funnet de savnede Men sånn er det å bo i periferien! Meldingen går på at det er en mann som dessverre ikke ønsker å bli funnet. Han bor kun en drøy times kjøring fra meg. Jeg hiver meg i bilen, får vekket Oliver som først synes å ta det hele som en spøk: vi pleier da ikke å trene like etter at vi har lagt oss innunder skinnfellen? Jo, nå er det alvor, forklarer jeg, og da spretter han utissa i buret og er klar for jobb. Lett å overtale, han her. Vel fremme på gårdsplassen der mannen bor og sist er sett, står fire alvorstyngede, rolige polititjenestemenn. To av dem er studenter og synes for det første jeg har kul bil og for det andre lurer de fælt på hva en redningshund er, hva den brukes til, og hva er nå en Gps? Jeg forteller litt om hva vi gjør på aksjoner, og synes egentlig det er moro at politistudentene er interessert i vår jobb. Politiet har kun bedt om bistand fra NRH, i første omgang. Mannen har forsøkt å ta sitt eget liv to ganger tidligere i løpet av kort tid, og den tredje gangen mener de sjansen er stor for at han har lykkes. Jeg får høre av innsatsleder at han har skrevet en lapp, lagt den på kjøkkenbordet. Det står at han har dratt til skogs for å ende sitt liv. Han har selv varslet pårørende, sendt en sms til sin søster. Politiet står i mørket med hver sin slagkraftige lommelykt. De mener å ha søkt gjennom hus og fjøs på gården, og ønsker at Oliver skal finne sporutgang og naturlig nok finne mannen. Nyutdannet som jeg er, med teorier om taktisk søk og fornuftig tankegang friskt i minnet, men også en god porsjon følbar intuisjon, slår det meg at mannen som for tredje gang skal forsøke å ta sitt eget liv, er en luring. Noe sier meg at han ikke har forlatt huset, og jeg spør om å få søke gjennom bygningen. Litt også fordi vi er opplært til det; søk alltid gjennom bygningene før du vandrer ut i skogen Politiet er rimelig sikker på at mannen har gått til skogs, slik lappen forklarer, og vil at jeg setter i gang med sporoppsøk. Gjerne med en gang. Vel, vi har litt ulik tankegang denne natta, politiet og jeg. Jeg vil gjerne slippe Oliver innomhus. Regner gjør det også. Det må da gå an å gjøre unna dette søket kjapt og tørrskodd, tenker jeg. Det hører med til historien at jeg kjenner innsatslederen fra før av, og tør dermed å diskutere opplegget. Etter litt frem og tilbake, vil han la Oliver søke gjennom huset. Herlig, tenker jeg. Vi skal finne mannen, det er mye som taler for at han ikke er langt unna, tenker jeg videre. Jeg sier det ikke. Min oppgave er jo å gjøre som politiet sier. Til en viss grad, vel og merke. Jeg slipper Oliver inn i det gamle bolighuset. Første etasje saumfares. Ingen reaksjoner på den nytilsatte i NRH. Så løper han opp loftstrappa. Han får jobbe fritt. Jeg følger etter. I loftsgangen får han en annen atferd. Her er det noe. Han søker frem og tilbake mellom de små soverommene og kottene. Ingen mann å finne. Gjentatte ganger ivrer han inn på soverommet til mannen. Det er noe her, sier han, uten å henvise til eksakt sted. Han melder på soverommet et par ganger, og så setter han seg på loftsgangen, like under luka til kvistloftet. Han melder av full hals, og sier noe slikt som at jeg vet det er noen her, men nå får du gjøre resten. Politiet hører halsmeldinga, og iler opp loftstrappa. Jeg foreslår at loftsluka åpnes. Politiet er ikke vanskelig å be. De finner brekkjern og setter i gang. Jeg og Oliver går ned i førsteetasjen og avventer. Det tar tid å få brutt opp luka. Så hører jeg de roper navnet på mannen. Han er på kvistloftet. Det viser seg at han har tatt med fjellsko og fjellklær opp på loftet, tatt med seg ei gardintrapp og en drill, skrudd igjen luka med omhu. Og så lagt seg i det han trodde skulle bli sin siste pillerus. Til alt hell, til politiets, ambulansepersonellets og pårørendes glede, overlever han. Jeg gjorde ikke helt som politiet sa, og har i ettertid komisk nok fått kallenavnet Namdalens mest påståelige kvinne. Uansett, vi reddet et liv, og det ble gjort i samarbeid med alle som var til stede. Det er det viktigste. Har du tips til saker du mener vi bør Foto: Kjetil Mikaelsen trykke, en historie du vil fortelle, diskutere noe som opptar deg, nøl ikke med å ta kontakt! Redningshunden skal fortsatt være bladet av, med og for alle som er interessert i Norske Redningshunder. Marianne Østby Fakta Navn: Marianne Østby Alder: 34 år Bosted: Høylandet, Dio Trøndelag Yrke: Journalist og fotograf Hund: Oliver (snart 3), Australsk gjeterhund, A-godkjent sommer 18 Redningshunden 4.10 Redningshunden

11 Tekst: Rita Mathisen Betraktninger omkring funn og praktisk ettersøkning Hva er sjansen for å gjøre funn to ganger med to ukers mellomrom på ettersøkning i Nord-Norge? Ganske så liten, men jeg var tilfeldigvis i riktig teig to ganger. Jeg har gjort meg noen tanker omkring aksjoner i DIO 12, og de siste måneders opplevelser. Jeg heter Rita Mathisen, og bor i Harstad. Jeg begynte i NRH i 2002, og har min første jakt-labrador Ronja RE-godkjent sommer og vinter. Jeg deler den genuine interessen for å trene redningshund med min bedre halvdel Helge Vasseng. Vi fikk 2 barn sammen på relativt kort tid, og veien frem mot godkjenning og REgodkjenning ble tidvis både humpete og bratt. Men er man en ekte NRH`er så får man det jo til, og når man i tillegg har god hjelp og støtte fra familie og lagkamerater, ja da er det jo ikke noen sak. Ettersøkning i Nord Norge varierer i intensitet, og vi i DIO 12 (Nordre Nordland, Søndre Troms) ligger på omkring 12 aksjoner i løpet av ett år har til nå vært hektisk for redningshundene i dioet, og frem til september hadde vi 14 aksjoner. Dette høres kanskje ikke mye ut for andre NRH miljøer i landet, men det vi skal huske på er at vi hundeførere i distriktene i tillegg får mulighet til å jobbe bredt på aksjoner. Vi må tilpasse rollen etter hvilke ressurser vi har tilgjengelig. Noen ganger har vi operativ leder med oss ut, andre ganger må vi selv fylle den posisjon. Vi er av og til de første på oppmøtested og det gir oss unike muligheter i forhold til planlegging og tilrettelig av vår tjeneste. Som hundefører opplever jeg at det vi lærer på kurs og øvelser i NRH trener oss til å være best mulig forberedt i tidlige stadier i redningsaksjoner, men vi kan alltid utvikle oss mer. Samarbeidet med Midtre Hålogaland Politidistrikt oppleves som meget godt og vår kompetanse både organisatorisk og rent hundefaglig verdsettes. Derfor jobber vi hele tiden målrettet for å tilby en best mulig tjeneste til rekvirenten. Som nevn var vi innvolvert i flere små og store aksjoner ettersom året skred frem. Min første tilnærming til ett funn var da vi opprinnelig var utkalt på ett jorskred i Tovika utenfor Harstad 16. mai Det var jeg, Line Norum (hundefører fra Tromsø) og Helge Vasseng (operativ leder u/hund). Mens vi var der gikk alarmen på nytt, og det var en mann i 60 årene som var borte i Salangen. Vi ble plukket opp på ett jorde i Tovika sammen med en hundefører fra Politiet og fraktet med Heliteam sitt helikopter til Salangen. At vi var på en aksjon, og ble kalt ut på en ny var jo i seg selv ganske eksepsjonelt. Min teig lå i overkant av det senere funnstedet, og jeg gikk sammen med Børge Lind, lavinehundefører fra Salangen (her uten hund, som kjentmann). Da vi hadde gjennomsøkt teigen vår, snudde vi og fulgte samme vei tilbake. I denne perioden var det unormalt kraftig vannfall i elvene som følge av snøsmelting, og da vi nærmet oss elva som vi skulle krysse, ble vi gjort oppmerksom på en merkelig indikasjon i elva av annet letemannskap. Vi hjalp til med å sjekke ut området, og kunne raskt konstatere at den lyse flekken i den fossende elva var mannen vi lette etter. Han var omkommet, og Jeg begynte å ane hvordan det å gjøre funn kunne være. Sommeren gikk, og vi deltok på ett par mindre aksjoner. Når man er hundefører i nord, så er det om å gjøre å være med på flest aksjoner siden det ikke er så mange av dem. I september ble vi kalt ut på en aksjon på Dyrøy Brøstadbotn etter en 76 år gammel dame på bærtur. I første omgang var vi fire hundeførere, jeg og Sissel Gaska fra Harstad, Lisa Nordmo fra Bardufoss, Susanne Bengtsson fra Tromsø. Denne aksjoner skulle etter hvert utvikle seg til å bli den største aksjonen på flere tiår i nord. Fra fire hundeførere, to politi i KO og tjue mannskaper fra Røde Kors Hjelpekorps til over flere hundre mannskaper totalt. Helge Vasseng kom fra Harstad som operativ leder i KO avløst av Tore Nicolaysen fra Narvik. I tillegg kom HF Line Norum (Tromsø), Jan Pettersen (Leknes), Roar Antonsen (Narvik), og Heidi Johansen (Sortland). Det var Politi, Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Sivilforsvaret, Heimevernet (over 100 personer), Radio/Relæ Liga, Forsvarets hundetropp (3 hunder/3 hunder fra Heimevernet), Sea King, Lynx, samt lokale frivillige, familie, og venner som bakte kaker og lagde mat til letemannskapet. Jeg deltok 3 av dagene, hvorav den siste SEAO. Dama ble funnet omkommet av sivilt mannskap utenfor en skrent. Denne aksjonen fikk meg til å tenke over hvilket stort appart som er i sving når noen blir bort, og jeg satt igjen med en følelse av at her er samarbeid er viktig. Multa ble moden, rypa lokket og vi lette etter jegere. En strålende fredag ble vi utkalt på aksjon til Andørja, en øy utenfor Harstad. Det var HF Mona Madsen og meg, operativ leder Helge Vasseng samt to hundeførere fra politiet. Etterretningen var enkel, en eldre mann (85 år) hadde ikke hentet posten på en uke. Han var dårlig til beins, og her var nærområdet viktig. Vi ble møtt av førstebetjenten i Salangen, som i mangel av kart hadde lagd et kart av stein, kvist og mose i grusen da vi ankom oppmøtested. Kartet var genialt, og viste både veier og vann, og etter kun kort tid var teigene fordelt mellom oss. Jeg skulle søke fra huset til den savnede og til en familiebolig og tilbake. Jeg gikk sammen med Helge, og en kjentmann. Vi hadde avsøkt familieboligen, og var på vei tilbake da kjentmannen (som for øvrig var onkel-barnet) mente at den savnede kunne finne på å streife i skogen bak huset sitt. Samtidig fikk vi melding på radioen om at det var gjort funn av luen til den savnede i vannet. Jeg konkluderte med at sannsynligheten for at mannen ville bli funnet i vannet av dykkere var stor. HF Mona Madsen søkte allerede området rundt vannet sammen med en HF fra politiet. Jeg bestemte meg for å gjøre ferdig mitt søkeområde og så trekke ned mot vannet. Men først lyttet jeg til kjentmannen, og vi fulgte en smal gammel traktor- Fallretning - området ovenfor funn av savnet på Reine Rita og Ronja ved funnsted på Andørja Helveteskaret i retning Helvetestind på Reine Funnsted Salangen 20 Redningshunden 4.10 Redningshunden

12 vei inn i skogen. Jeg krysset veien innover for å få best mulig utnyttelse av bak-vinden, og nærmet meg etter en liten stund ett åpent myrområde. Hunden slo bakover og forsvant inn bak en vegg av granskog, og da hun ikke kom tilbake med en gang fulgte jeg på. Imidlertid dukket hun opp igjen i krattet, men adferden hennes hadde endret seg, hun virket noe ivrigere, så jeg valgte å sende henne på nytt litt lengre opp mot vinden. Hun forsvant inn i skogen igjen, og ble borte. Nok en gang fulgte jeg på, og da jeg kom over en liten høyde, så jeg Ronja stå over en person som lå på bakken, og forsøkte å melde. Jeg sjekket ut tilstanden, og kunne raskt konstatere at mannen var omkommet. Jeg må jo tilstå at jeg syntes det var fantastisk å gjøre ett funn, selv om utfallet var tragisk. Dette er tross alt målet vårt når vi prioriteter time etter time i skogen med trening. Lettelsen hos de pårørende når ett familiemedlem som er savnet blir funnet, kan man tydelig se og jeg var utrolig glad for å kunne tilby en slik ressurs som vi gjør i NRH. Denne aksjonen hadde forløpt kjapt og effektivt, og det gikk ca en time fra vi var i gang med søket til vi gjorde funn. Hundene hadde fått kommet ut i søk umiddelbart, og annet mannskap ble holdt tilbake til vi var i gang. Det var ett meget viktig poeng å merke seg, og vi satte nok en gang pris på velviljen fra politiet til å tilrettelegge for hundene. Det var en bra dag, som varte i mange dager for meg. Sissel og Mona klar i helikopteret til Reine 8. okt gikk alarmen igjen, en amerikansk turgåer på 26 år var savnet etter en fjelltur på Reine i Lofoten. Denne gangen var det så langt fra strålende vær som man kunne komme. Det hadde vært full storm i dagene før, og det tok en time med Heliteam sitt helikopter fra Harstad til Lofoten. En trygg, men meget luftig tur for Mona Madsen, Sissel Gaska og meg. På veien bortover la vi en slagplan over hvem som skulle ta ansvar for hva, fordi vi visste at vi mest sannsynligvis ville være de første som ankom. Rett etter at vi var landet kom Sea King, Politi og Røde Kors Hjelpekorps. Imidlertid var været så dårlig at vi ikke kunne benytte Sea King til søk, og den måtte også returnere til Bodø på annet oppdrag. Vi kom raskt i gang, og fordelte teiger og fikk også her komme ut før annet mannskap slik at vi kunne utnytte vinden best mulig. Mona og Sissel tok for seg stranden, stormen og storhavet, og min teig ble en real fjelltur og var svært utfordrende med tanke på terreng. Jeg skulle opp mot Helvetesskaret til Helvetestinden og ned til Helvete (stedsnavn) mot Kirkfjorden...forlokkende sted. Men jeg la i vei, og fikk med meg to fra Røde Kors Hjelpekorps og en fra Sivilforsvaret. Etter å ha kommet meg over skaret forsvant all dekning, ingen radio, ingen mobil dekning. Men det var sannsynlig at mannen kunne ha gått i dette området, og derfor primært. Det var et forferdelig terreng, det stupte omentrent rett ned etter skaret, og her gjaldt det å holde fokus på den neste meteren fremfor seg. Vi vurderte å bruke sporlina mellom oss, men isteden hjalp vi hverandre nedover det bratteste partiet. Tåka, vinden og regnet gjorde ikke akkurat jobben lett, og jeg vil påstå at dette var helt i grenseland i forhold til min egen sikkerhetsvurdering. Ett lite stykke ned mot Helvete (stedsnavn), fant Ronja en lue som kunne tilhøre den savnede. Jeg kjente plutselig igjen adferden, en svak men ivrigere søksadferd. Her var det bare Helikoptertur til Reine å følge med, og sørge for å holde seg på beina i det såpeglatte, steinete terrenget. Jeg bad de øvrige letemannskapene holde igjen litt slik at jeg fikk bruke hunden best mulig, og vinden var på min side helt perfekt skrått inn. Etter ca 2-300meter ser jeg en klar adferdsendring hos Ronja, hun søker ivrigere og det er helt tydelig at hun har noe i nesen. Jeg forsøker å henge på så godt det går uten å rase nedover, og kommer over en skrent der står hunden over en person som ligger på bakken. Hun har ikke rukket å komme i melding, men logrer og viser meg stedet. Jeg sjekker tilstand, og som sist er mannen omkommet. Jeg kan nesten ikke tro at jeg har gjort ett funn nok en gang. Så tragisk, men samtidig så bra. Utfordringen nå ble å få fatt i noen, Røde Kors var jo ett stykke ovenfor meg, radioen og tlf var død. Så her var det bare å bruke stemmen, for jeg stod alene en død mann. Etter en liten stund kom de tre andre og vi heldigvis var det noen som hadde en mobil operatør med dekning slik at vi fikk meldt fra til KO at vi hadde gjort funn. Det var ikke mulig å få helikopter til å hente ut den omkommende, og etter 2,5 time i striregn fikk vi assistanse fra et annet Røde Kors Lag med en båre slik at vi kunne frakte mannen ned. Men det var noen kalde timer å vente i fjellet. Etter disse aksjonene har jeg gjort meg noen tanker som jeg vil oppsummere: Jeg tror det er viktig å trene praktisk på å være i stand til å ta ledelsen, og dette driller vi oss i når vi trener praktisk på hovedkurs. MEN jeg synes vi mangler fokus på samarbeid med mange aktører. Jeg mener at det er like viktig å kunne samarbeide med mange representanter fra ulike aktører i KO, som å være i stand til å ta styringen og være suveren. Å gjøre funn handler ikke bare om å få en melding. Det er utrolig viktig å kjenne sin hund, og kunne lese svake endringer i adferd. Vi skal tross alt tilrettelegge for hundens nese, men det hele er ett samspill hvor man jobber sammen for å finne. Så fremst det er mulig bør vi unngå å gå alene på aksjoner. Å gjøre funn mutters alene i mørket trenger ikke være en utelukkende positiv opplevelse, og jeg synes at vi bør passe på at vi kan fortsette å være en ressurs selv om vi gjør funn som ikke er hyggelig. Det mannskap vi går sammen med må være i stand til å ta vare på seg selv og ha en viss fysisk form. Et annet aspekt er egen sikkerhet, og vi må hele tiden gjøre vurderinger om hva som er trygt, enten vi er alene eller sammen med annet mannskap. I den grad vi kan påvirke prosessen på ett skadested/ko bør vi jobbe for å komme oss ut hurtig slik at vi ikke har annet mannskap i nesen hele tiden. Noen ganger er dette ikke mulig, men der vi kan bør vi få dette til. Det å være tidlig ute i terrenget, gir en helt annen effektivitet enn hvis vi sendes ut samtidig sammen med mange. Jeg er glad for å være en hundefører i NRH, og få oppleve å gjøre funn. De siste måneder har gitt meg erfaringer og tanker om hvordan jeg kan videreutvikle meg som ressurs i den norske redningstjenesten, og jeg ser frem til fortsettelsen. Hilsen Rita Mathisen og Ronja Harstad Lag 22 Redningshunden 4.10 Redningshunden

13 Tekst: Tommy Klausen, Bildet: mzaka/sxc.hu Avstandsdirigeringfor økt sannsynlighet for funn av den savnede og effektivisering av søk DEL 2, ANDRE RETNINGER I denne artikkelserien på tre deler ønsker jeg å presentere en av mange måter å trene avstandsdirigering på. Jeg har delt den i tre deler: RETT UT, ANDRE AVSTANDER og AVSTAND OG SØKSMØNSTER. I forrige del, del1, skrev jeg om hvordan du kan gå frem for å lære hunden å bevege seg rett ut, fra deg, på en rett linje. I denne delen vil jeg konsentrere meg om de andre retningene. DEL 2 ANDRE RETNINGER Ved trening ved bruk av mat er det viktig for valpen forstår at den ikke vil få maten før du gir kommandoen. Med noen valper kan det bli nødvendig å bruke ei langline for å stoppe hunden eller ha en medhjelper som tar til seg matskåla for å sikre at hunden ikke når maten hvis den jukser. I den første delen av treningen av denne artikkelens moment så ikke forsøk å sende hunden i en linje og i andre retninger ved å bruke samme matporsjon. Som ved forrige artikkel, RETT UT, så pass på at så snart valpen forstår konseptet med de andre retningene så kan du erstatte maten med leketøy. HØYRE OG VENSTRE Gå ned på kne på gulvet og plasser valpen foran deg med blikket mot deg og hold den i halsbåndet med venstre hånd. Plasser matskåla til høyre for deg og så langt unna du klarer å strekke armen. Etter å ha fått valpen ned i sitt, få dens oppmerksomhet rettet mot hånden din, foran hundens fjes. Deretter svinger du høyrehånden mot matskåla på samme tid som du slipper halsbåndet og sier over. De aller fleste sultne valper stuper rett mot matskåla. Del valpens måltid i 2 4 porsjoner for å få til flere forsøk pr måltid. Du skal på denne måten jobbe gradvis mot å få hunden til å sitte og vente på din håndbevegelse. Når valpen ser ut til å være stabil i øvelsen og venter på din kommando skal du forsøke å slippe halsbåndet før du gir kommandoen. Jobb mot det å få den til å sitte og vente mens du hviler begge hendene på knærne og du kan holde kontakt med den med å snakke til den rolig og opprettholder øyekontakt. Sving den venstre hånden din ut i en rolig bevegelse mot matskåla. Øk den ventende perioden fra et sekund til 5-10 sekunder. Når den sitter og venter uten å stikke bort til matskåla, kan du gå noen steg tilbake og jobbe deg opp i en stående posisjon. Gjenta den samme prosedyren for den venstre hånden når den konsekvent går rett til matskåla til høyre for deg. Det er to variable man skal ha fokus på her. Den ene er avstanden hundtil-fører og den andre er hund-tilmatskåla. Pass på at du endrer kun på en disse av gangen. Gå så langt du kan med disse mens du opererer innendørs og deretter går du ut. Start med korte distanser, øk disse gradvis, tren på forskjellige steder og legg til forstyrrelser. HØYRE OG VENSTRE HÅND, LENGRE UTOVER Det er i denne sammenheng viktig å merke seg at man bruker høre og venstre hånd i forhold til hvilken vei hunden er på vei i (høyre eller venstre) når kommandoen gis. Du kan lære inn dette når valpen har en god sitt på plass. Matskåla, valpen og føreren bør befinne seg på en rett linje i forhold til hverandre med ca 2 meters mellomrom. Føreren og valpen, som sitter, bør se på hverandre, med matskåla stående bak valpen. For å lære inn dette bør valpens kropp stilles 45 grader på linjen. Enten ved å stå på kne eller oppreist, skal fører få oppmerksomheten til hunden og deretter løfte høyre hånd, rett opp i luften, over hodet. Du løfter hånden med håndflaten vendt vekk fra hunden. Vri håndflaten mot hunden og kommander utover. En sulten valp vil vanligvis vente med å løpe til matskåla og utover, som ble brukt i den forrige artikkelen, ser som oftest ut til å fungere bra her også. Valpen vil løpe til matskåla, ganske sikkert. Du kan nå gradvis begynne å redusere vinkelen valpen står vendt mot linjen jeg snakker om. Hunden vil før eller siden gjøre en utover ganske bra. Hvis hunden feiler i å gjøre en korrekt vending utover så skal du bare øke vinkelen et par dager og deretter minke den igjen. Du kan også gjøre denne øvelsen med den andre hånden som signal og benytte den samme kommandoen, men denne gangen står hunden vendt mot linjen på den andre siden av den. Øk avstanden så langt du kan innendørs, for deretter å bevege deg utendørs. Start med korte avstander, øk dem gradvis og tren på forskjellige steder og legg til forstyrrelser. STOPP Dette er den mest kritiske delen av avstandsdirigering. Det er viktig å fortsette hvert steg av treningen til valpen er absolutt 100% pålitelig og har en stabil og kjapp sitt på kommando. For å stoppe valpen må vi ha den oppmerksomhet. I noen tilfeller kan dette være mulig med en kommando ved bruk av stemmen, men på avstand, med sterk vind eller når hunden løper i vegetasjon som skaper litt lyd (tørt løv, gjørme og vann) kan det bli vrient. Mangen av oss bruker ei lita fløyte i denne sammenhengen. En forutsetning for det som skjer videre er at hunden kan sitt og fot. En mulighet er å gå fot med hunden i ett bånd og å blåse ett pip, kort, i fløyta med en rask påfølgende sitt -kommando. Du fjerner sitt - kommandoen gradvis og før eller siden vil hunden sitte når du blåser i fløyta. Pass på at du ikke går for fort fram her. Det er lett å ta bort sitt - kommandoen for tidlig. Sitten på fløyta kan bli forsterket ved mating. Ha litt mat i matskåla og med valpen nær deg blås i fløyta og nå hunden sitter gir du den maten. Nå skal du ta hunden på en tur i et leiebånd og bruke fløyta som sitt - kommando. Dette kan du gjøre en 2-3 ganger i løpet av en tur på et kvarter eller noe sånt. Belønn med ros og en godbit men pass på at ikke sitten brytes. Krev at valpen skal sitte i en økende tidsperiode. Start med valpen nær deg og øk avstanden til enden av leiebåndet. Gjør dette på forskjellige steder og legg til forstyrrelser. Gå på steder hvor fløyta brukes sjeldnere. Hvis hunden begynner å få større oppmerksomhet til deg enn til lukter og ting den finner på turen så skal du bare redusere bruken av fløyta til den beveger seg mer fritt. For å teste hvor godt hunden gjør dette kan du gjennomføre en høyreeller venstresending mot ei matskål, i bånd. Når hunden har løpt omtrent halve veien til matskåla blåser du i fløyta og hvis den stopper, gi ros og gjenta sendingen til matskåla. Hvis hunden ikke stopper så tråkker du på leiebåndet for å forhindre at den løper til maten og forsøker en gang til. Det er mulig du trenger litt hjelp til dette. Hvis du har trent stoppen riktig så skal dette fungere, men stopper 24 Redningshunden 4.10 Redningshunden

14 Tekst og foto: Anders Stein Nessem ikke hunden når du blåser i fløyta så bør du få noen andre til å se på denne delen av treningen din. Det er mulig de ser hva det er du gjør feil og kan gi deg den hjelpen du trenger. Hvis hunden stopper på vei til matskåla så fortsetter du gåturen med stop-trening med fløyta med valpen løpende løs. Beveg deg gjerne i et litt kjent område. Start med å ha valpen bare noen få meter fra deg og gradvis øk avstanden opp mot meter. Deretter går du til et nytt sted, senk avstanden og repeter. Legg så på forstyrelser. Avanser i ett rolig tempo gjennom denne prosessen og forsøk å unngå at hunden ikke setter seg når du blåser i fløyta. KOM INN/MOT MEG Plasser valpen i sitt. Gå vekk fra den noen meter og snu deg og se mot den. Plasser matskåla foran føttene dine. Gi en skarp pip-pip med fløyta og følg kjapt opp med en inn eller her eller annen unik kommando for at den skal komme mot deg. Som tidligere så lar du den verbale kommandoen bli borte gradvis. Øk avstanden, tren på forskjellige steder og legg til forstyrrelser. SETTE SAMMEN ØVELSEN Generelt så bør utsending, stopp og sending sideveis utvides til omtrent 1 ½ gang så lang avstand som du ønsker å jobbe med hunden din på. På dette nivået i treningen så er det ønskelig å øke avstanden, kontrollen og presisjonen. Dette oppnås best med øvelse og ved kanskje å lese noen bøker på dette temaet. Sett deg noen mål. Et problem som ofte oppstår er uviljen fra hunden til å bevege seg i en retning hvor den ikke kan se matskåla eller annen belønning. Dette kan løses ved å sørge for at belønningen under treningen settes på et sted i terrenget hvor den ikke sees før hunden er helt innpå den. Start med korte og øk avstanden gradvis. På lengre avstander så kan du bruke flere lekegjenstander som du sprer omkring i området hunden skal bevege seg mot. På denne måten så finner hunder lekegjenstanden tidlig og i et tilfeldig mønster. Det kan være formålstjenelig. Herfra og inn så er det viktig å kjøre mengdetrening. Sett opp noen caser hvor du skal dirigere hunden ut, inn, mot høyre og venstre og pass på at hver runde har en matskål eller belønning i form av en lekegjenstand. Kjør flere slike baner eller hva du vil kalle det, for å bygge opp hundens trygghet og selvtillit i forhold til denne øvelsen. Husk at du alltid skal ha kontakt med hunden. Denne kontakten er kritisk i forhold til avstandsdirigering. Er ikke hunden klar over hvor du er eller tar kontakt med deg med blikk så bør du gå inn å trene mer blikk-kontakt trening. Dette kan du gjøre i mange andre sammenhenger for å ta dette litt ut av avstandsdirigeringen. Lag en regel at hunden ikke får gjøre enkelte ting uten at du har sagt at det er OK. Eksempelvis, hunden skal først ta blikk-kontakt med deg før den får lov til å hoppe inn i buret i bilen, gå inn/ut inngangsdøra til huset, spise dagens middagsmåltid og andre få-lov-til øvelser. På denne måten opparbeider du og hunden et helt spesielt forhold og en kontakt folk vil beundre. Det er som oftest denne kontakten som mangler når man ikke får til avstandsdirigering. De gamle er eldst..!? Min gamle redningshund Noja har hatt en travel tid i NRH som trippelgodkjent. Etter å ha tilbrakt mange år i Bærum med utallige aksjoner, har det blitt en ny hverdag da vi flyttet til Haukeliseter. Ikke mange aksjoner, men det har passet bra i forbindelse med opptrening av ny hund. Men - vi har tatt med oss det som har vært mulig å reise på. Noja går av med pensjon ved nyttår, noe som på mange måter er litt vemodig. Vi som ekvipasje har opplevd mye, noe jeg har satt stor pris på. Erfaringer som hunder tilegner seg underveis er uvurderlige, og det er litt trist at karrieren er over når de er på sitt beste. Men i oktober var vi i Lillesand og jeg var ute og gikk fysisk test, da jeg sendte en SMS til en bekjent i hundetjenesten i Agder politidistrikt om at jeg var i området om det var behov for bistand. Ikke mange minuttene etter ringte telefonen, og ble spurt om jeg kunne komme og bistå i et søk. Kvinnen man lette etter hadde vært borte i noen dager, så aksjonen var definert som søk etter antatt omkommet (SEAO). Ikke noe problem - jeg kommer var selvfølgelig beskjeden. Min nygodkjente hund Jelp skulle få sin ilddåp, og det er jo alltid spennende. Viktig å nullstille seg og ikke ha samme forventninger til en helt fersk hund kontra en på neste 10 år og masse erfaring. Det bar av sted til Kristiansand, og ikke lenge etter var teigen utdelt. Teigen bestod av byggefelt, svaberg, vann og skogsområder. Med andre ord var det mange elementer som skulle inn i Jelps første aksjon. Teigen ble gjennomsøkt, og førstereisen ble bra - bortsett fra at den savnede ikke ble funnet. Vi avtalte at jeg skulle komme tilbake dagen etter, da det var et annet område som man anså som aktuelt. Denne dagen var Jelp på sporkurs med min kone Åshild, så nå var det gamlemor som måtte ut. Teigen ble utdelt og vi satte i marsj. Også denne dagen bestod teigen av byggefelt, svaberg, vann og skogsområder. Søksområdet var en lang tarm, og jeg besluttet å begynne på midten og søke meg nordover da jeg visste at det kom andre mannskaper ned mot min nordlige begrensning. Etter ca. 30 minutter i søk, dro Noja fra svaberget og oppover en kolle. Det var bratt og ulendt, så vi måtte finne en annen vei opp før jeg sendte Noja ut igjen. Etter kort tid hørte jeg halsen, og vi hadde funnet den savnede kvinnen - omkommet. Selv om utfallet dessverre ikke var positivt i den forstand, er det alltid godt for familien at man finner den savnede. På mange måter var det synd at min unghund ikke var med denne dagen, men så ble det en god avslutning på en lang og fin karriere med Noja!! 26 Redningshunden 4.10 Redningshunden

15 Tekst og foto: Marianne Østby Dere gjør en uvurderlig jobb Letemannskapene har funnet den 43 år gammel kvinnen som var savnet i Grong, sto det å lese på nettavisene den 3.oktober. Anne Gartland er imponert over alle frivillige som droppet tv- og sofatrivsel for å lete etter henne, en lørdagskveld. - Jeg har alltid ment at de er rimelig uintelligente, de som går seg bort i fjellet. Jeg trodde selvfølgelig det skjedde bare andre, innleder Anne Gartland. Vel og merke helt til denne lørdagen da hun ble med sin bror Knut på elgjakt på Mediåfjellet. Anne gikk ut sammen med flere tidlig lørdag morgen. Været var bra, god temperatur, men sterk vind. Laget skulle jakte elg høyt til fjells denne dagen. Etter endt jaktdag var det tid for retur. Alle skulle ned til fjellveien og etter hvert dra hjem hver til sitt. Terrenget i Mediåfjellet er bratt. Det likte ikke Anne mer enn sånn passe. På tur ned tok hun ikke sjansen på å klatre ned fjellsiden sammen med de andre, og valgte derfor å finne en omvei. På egenhånd. - Jeg antok at det skulle gå bra, jeg trodde jo at jeg var litt kjent i området, og jeg så jo bygda. Dog, da jeg begynte å gå ned for meg selv skjønte jeg at dette ikke gikk som jeg hadde tenkt. Det ble temmelig bratt. Alt for bratt. Og det ble mørkt. Anne valgte å gå en litt annen retning enn rett ned, nettopp for om mulig å unngå bergskrentene. Hun ville unngå fjellsidene, redd for å falle, redd for å skade seg, og bokstavelig talt gjøre situasjonen vondt verre. Anne endte ut på et større myrområde. Hun skjønte at hun hadde mistet følget, mistet de andre. Anne var alene. Hun forsto at hun hadde gått seg bort. - Jeg var ikke akkurat redd, men jeg var heller ikke spesielt høy i hatten. Jeg innså at jeg ikke visste hvor jeg var, ei heller hvor jeg skulle gå for å komme meg ned. Tidligere på dagen hadde hun mistet mobiltelefonen sin. Jaktradio hadde hun heller ikke. Verken gps eller kart og kompass fantes i sekken. Alle hjelpemidler var enten brukt opp eller utilgjengelig. Hun var alene. Anne måtte bli funnet. - Jeg forsøkte å lage et bål på myra, men den sterke vinden gjorde ingenting for å hjelpe meg. Dermed fortsatte jeg bare å gå. Og gå. Og gå. Jeg håpet at noen skulle seg meg i det åpne landskapet. Anne visste at broren Knut og resten av jaktlaget ville lete etter henne. Samtidig skjønte hun at hun måtte gjøre det hun kunne for å bli sett. - Jeg var kjempesliten etter en lang dag i fjellet. Likevel fortsatte jeg å gå, forteller Anne. Hun lette etter en sti. Og fant den. En sti leder som oftest til bebyggelse, tenkte hun, og fortsatte å gå i mørket. I feil retning, men i god tro. Etter hvert kom hun til en liten koie. Den var låst med kjetting foran døra. Anne var kald, og sliten. Og sulten. - Låsen på døra var morken, så det var lett å komme seg inn. Og så kom hun seg innomhus. Anne hentet ved, fyrte opp i ovnen, hentet vann og fikk satt over kjelen. Hun satte telys i alle vinduskarmer. Nå måtte hun bare vente. - Det ble jo riktig koselig, men jeg gjorde det mest av alt for at det skulle vises at det var folk her. Anne holdt hodet kaldt, tenkte fornuftig. Klokka ble NRH kalt ut. Den første hunden var på plass før politiet, klokka Ytterligere tre hunder var på vei. Kort tid etter NRHs ankomst kom politiet med tre tjenestemenn og én hund. Politiet og NRH ble orientert om at Anne hadde forlatt følget, og trolig forsøkt å finne en lettere vei ned. En viktig brikke var NRHs operative leder, Knut Gartland. Han er Annes bror, og dermed godt kjent med hennes tenkemåte og tidligere handlemønster i fjellet. Likeledes er han lommekjent i terrenget. Det ga grunnlaget for at tidsbesparende vurderinger ble gjort og god taktikk lagt. Letemannskapet ble enige om å sette begge hundene i søk. NRH-hunden ble geleidet til skrenten hvor Anne var sist sett. Håpet var å finne spor etter Anne. Politihunden ble sendt ut på den store myra der det kunne være sannsynlig at Anne hadde gått. Etter hvert kom også 25 personer fra Røde Kors i Grong, samt et SeaKinghelikopter fra Ørlandet. Det tok ikke lang tid før politihunden fikk snusen på overvær i noe i retning koia, hvilket gjorde at helikopteret konsentrerte søket i samme retning og fikk etter hvert øye på den opplyste koia. - Da jeg hørte helikopteret, løp jeg ut, hoppa og dansa utenfor hytta for å vise at det var folk her og slik at piloten skulle se at jeg var i god behold. Over radioen kom det melding om at en person var sett. Politiets hundefører ble sendt videre ned til koia, om lag en kilometers gange fra myra han søkte over, for å sjekke nærmere. Klokka kom meldingen fra politiet: kvinnen er i særdeles god behold. - Jeg ble kjempeglad. Jeg var helt høy! Det var ekstra godt å få besøk av en fremmed kar på hytta, ler Anne. - Ja, jeg hadde egentlig lyst til å servere ham en dram, skratter hun videre. Hun fikk politiets følge ned fra hytta, og frem til fjellveien hvor bror Knut ventet på henne med bil. Hun unnskyldte seg flere ganger overfor politiet mens de gikk sammen hjemover, hun syntes på en måte det var flaut å ha satt i gang en leteaksjon bare fordi hun hadde tullet så fælt. Politiet repliserte med at de hadde dobbel lønn, så det skulle hun ikke tenke på. Etter den strabasiøse fjellturen ble hun imidlertid fortalt at det også hadde vært masse folk ute i terrenget, over 30 frivillige sådan. - Jeg er helt imponert. Tenk at så mange ofrer lørdagskvelden for å lete etter meg, bare fordi jeg var dum og gikk alene i fremmed terreng. Jeg ble virkelig overrasket. Men dere fikk vel lønn, dere også, spør Anne. Redningshunden forteller at så ikke er tilfelle. Da blir Anne stille. Og enda mer imponert. - Oj! Er det sant? Det er helt utrolig at det finnes letemannskaper som bare dropper alt de har i hendene for å lete etter slike som meg. Helt frivillig. Og helt uten betaling. Dette er arbeid det står respekt av. Anne Gartland har ikke vært på fjelltur etter dette. Først vil hun lære seg å bruke kart og kompass, og så kjøpe seg en Gps. - Jeg legger neppe ut på tur uten å være sikker på at jeg kan finne veien hjem. Dette var en skikkelig lærepenge. FUNNET: Anne Gartland fra Grong /Namsos i Nord-Trøndelag måtte bli funnet, enten av redningshunden Oliver (bildet), eller av andre. Godt samarbeid mellom NRH, politi og SeaKing-helikopteret gjorde at Anne ble funnet i god behold, en mørk lørdagskveld i oktober. 28 Redningshunden 4.10 Redningshunden

16 Tekst: Lene Charlotte Nilsen Min første redningsaksjon - Da er vi i DIO 14, Finnmark blitt utfordret av vår kjære redaktør i dette bladet til å fortelle litt om hvordan det kan utarte seg på/i en aksjon i vårt DIO. Hittil i år har vi hatt 10 aksjoner som vi har vært ute på og 1-2 hvor vi har blitt varslet med avblåst med det samme. Tiden som HF har brukt på dette nærmer seg 150 timer. Pr. dags dato er det totalt 11 ekvipasjer på lista fordelt på 8 sommer og 5 lavine hunder. Det begynner nesten å bli tradisjon at vi får utkalling rett etter å ha fått nye ekvipasjer på lista. Dette skjedde i fjor og samme i år, knapt ett døgn etter HKENN var avsluttet, forteller BA i DIO 14 Rolf-Inge Reiersen Så her følger historien til en av de HF som godkjente i år, nemlig Lene Charlotte Aune. Jeg og hunden min Suri ble godkjent redningshundekvipasje 13. august. Jippi! Dette har jeg ventet lenge på! Og nå står jeg der, med beviset i hånda! Knapt ett døgn etterpå ringer OL. Det er aksjon! Hva? Kødder du? Er dette en test? Det var spørsmålene OL fikk fra meg. Men da det gikk opp for meg at det faktisk var reelt, så selvsagt sa jeg JA! Trur dere sekken var pakket? Nei, den var nok ikke det. Jeg stod jo midt i opprydding etter 1årsdagen til sønnen min. Full fart og raka sammen det jeg trengte, stappa det ned i sekken, termos og matpakke, og faktisk bare 10 minutter etterpå satt jeg i bilen kjørende mot oppmøtestedet. Trafikkulykke denne gang. Vitner sett sjåføren stikke fra bilen, og to andre sårede sendt til sykehus. Og jeg har litt over en time å kjøre for å komme frem. Tenke tenke tenke! Hva vil jeg møte? En enslig politi? Har de tråkket og styrt rundt bilen? Ser for meg sporoppsøk fra bilen, men om de har tråkket og styrt der, så da blir jo det vanskelig. En telefon til en treningskompis for å roe nervene. Men han svarer ikke. En ny telefon til ei venninne i NRH, men ikke svar der heller. Hvorfor kan ingen ta telefonen når jeg trenger noen å snakke med? Jo da, der fikk jeg tak på noen å skravle med. Jeg er så spent! Fikk diskutert taktikken min, og føler meg med ett mye roligere. 10 minutter unna oppmøtestedet begynner jeg å se for meg bilder. Ikke som hundefører, men som sykepleier. Hva kommer jeg til å se? Jeg har jobbet som vikar i ambulanse, bilulykker har jeg sett før. Det kan se ille ut. Hva når jeg finner han? Hvor skadet er han? Hvor samarbeidsvillig vil han være? Sjokk? Nedkjølt? Det er 6 grader og regn ute, samt masse vind. 5 minutter unna. Vinden ja! Hvor kommer den fra, ja der fra, det passer jo bra det. Jeg kjenner terrenget fra par år tilbake og en treningsrunde der. Åpent, med litt berg som kan være vanskelig. Og der, over toppen! Blålys av brannbil, blålys av politibil. Og blinkende lys fra sea-king! Det er alvor, Lene! Nå skjer det! Jeg ikler meg hundeførervesten, penn og blokk klar, og presenterer meg som hundefører for politiet. De er glad for at jeg kommer, og kunne stolt fortelle at de ikke hadde gått særlig rundt vraket, fordi de visste jeg ønsket best mulig forhold der! Drømmesituasjon! Jeg får siste opplysninger, og to menn fra Sivilforsvaret med meg, i tilfelle savnede ikke ønsker å bli funnet, sekken på ryggen, hunden i sporline, og da er vi i gang! Min første leteaksjon! Og jeg er så rolig! Jeg føler meg bombesikker i at dette kan vi! Og jammen er det en herlig følelse. Etter par minutter i søk rundt bilen, tar Suri spor fra førersetet og legger av sted. Pulsen stiger! Kan vi finne han? Etter et stykke kommer vi til ett berg med en hule i, og her oppfører hunden min seg så merkelig. Vi har tydeligvis mistet sporet, men Suri er så fortvilt fordi hun tydelig merker at her har det vært noe, men finner ingenting. Vi leiter litt her, både Suri, jeg og de to fra Sivilforsvaret. Jeg varsler sea-king om det jeg har funnet, og også de kommer med varmesøkende kamera. Det blir etter hvert klart at verken spor eller andre funn blir gjort, og vi fortsetter i frisøk. Med sea-king flaksende helt nært over hodet på oss, fungerer hunden min perfekt! Hun jobber som bare det! Ei uke på hovedkurs dagen før gir ho den selvsikkerheta i at her skal vi finne. Oppdager fort at sea-kingen er ikke noe hun bryr seg med, kun da vi stod på et berg slik at vi ble på høyde med den, da ville hun jakte litt, men etter en liten pause var ikke det noe problem. Sea-kingen var utrolig der, de melde på radio at de trakk seg unna litt i og med at de så hunden min ble påvirket, og etter ei stund kom de tilbake. Samarbeide med dem var perfekt, vi avklarte fort at de tok de åpne områdene med varmesøkende kamera, mens vi konsentrerte oss om alle de berg og huler som var i området. Etter hvert som vi søkte uten noe resultat, og frustrasjonen kom litt hos Suri, begynte hun å bry seg med de to mennene, så vi hadde en liten periode der hun lurte på om hun kunne melde på dem. Vi er ikke vant med å gå teigsøk med to personer surrende i en omkrets rundt oss. Men også dette løste seg fort. Etter par-tre timer i søk ble det besluttet å avslutte. På vei tilbake da vi nærmer oss område med sportap, tar Suri spor igjen. Men mister det fort igjen. Fremme ved bilvraket var politiet i gang med undersøkelser, og de fortalte meg at de hadde fått tips om at savnede hadde tatt seg ned til byen 10 minutter unna. Hm, det sporet der? Gikk ikke det mot veien da? Jo, det gjorde jo egentlig det? Altså, det har jo funket! Hun har garantert gått spor etter savnede! Trur jeg! Herlig følelse! På vei hjem måtte jeg ringe en som var på laget mitt på hovedkurs. Jeg måtte bare prate med noen. Jeg har vært på min første leteaksjon! Gjorde jeg rett? Gjorde jeg alt mitt beste? Vi vet jo ikke om han virkelig har tatt seg ned til byen. Mange tanker, og flere ting å trene mer på. Det kom frem dagen etter at savnede hadde tatt seg ned til bebyggelsen, og at han var i fin form. Heldigvis. Det endte da godt denne gang! Nå er sekken pakket skikkelig, den står alltid klar! I ettertid ser jeg at det vi trener på, det er overførbart til reelle aksjoner. Søk fra bil er jo noe vi har trent ofte på! Jeg må trene mer på teigsøk med publikum, Suri var ikke helt vant med å ha to gående lag med oss i teigen. Jeg har ikke andre aksjoner å sammenligne med, men jeg føler større ro nå. Jeg har sett at hunden min fungere også når ikke treningskameratene våre er med. Vi fungerer i lag tross radioprat, seaking, politi etc. Da trenger jeg ikke uroe meg for det til neste gang. Jeg har aldri vært med på leteaksjon som B-godkjent. Jeg vet ikke om jeg ville ha ønsket det selv, det blir uansett ikke det samme som når man står der selv og har ansvaret. For meg var det uvant å ha noen å gå lag med meg. GPS, radio etc er jeg vant til å ordne med selv under teigsøk, og det var heller ingen problem nå. Jeg hadde nok ikke overlatt dette til en annen person om jeg hadde hatt noen med. Det er så mange tanker man tenker, vind, hvordan hunden jobber, at å overlevere navigering til en annen person hadde gjort at jeg kanskje mistet litt oversikt. Jeg ser terrenget, sjekker GPS, ser an hunden, og går der jeg tenker er best. Det blir fort mye prat da om jeg skal gi disse tankene videre til person nr 2. Men igjen kan det være god støtte under mange timers søk, alene ute i skogen. Til å muntre hverandre opp. Støtte opp om at det vi gjør er rett. Jeg føler at treningene har gjort meg godt rustet, og overgangen var ikke så stor egentlig. Men selvsagt var jeg spent! Og grua meg litt! Alt nytt er jo litt nervepirrende. Men vi kan dette, det er dette vi har trent mot i så mange år! 30 Redningshunden 4.10 Redningshunden

17 Tekst: Susanne Bengtsson og Line Norum. Øvelse Tyr - Bjørnfjell stasjon Hovedscenarioet på øvelsen var en jernbaneulykke på Bjørnfjell stasjon i november. Totalt var ca 350 mennesker med på øvelsen, mens ca 500 stykker var involverte enten som spillstab eller som deltakere. Deltakerne var fra Justisdeparte - mentet, Poltidirektoratet, Midtre Hålogaland politidistrikt, Hoved - redningssentralen i Nord Norge, Salten politridistrikt, Direktoratet for nødkommunikasjon, Politiets data og matrielltjeneste, Utrykningspolitiet, Narvik Kommune, Midtre Hålogaland sivilforsvarsdistrikt, Kystvakten, Universitetsykehuset i Nord Norge, Ofoten brann, Narvik 110-sentral, Kiruna redningstjeneste, Narvik vgs/ambulansefagskolen, Statens Jarnvager, Jernbaneverket, NRK, NRRL, Røde Kors, Norsk folkehjelp, Fylkesmannen i Nordland og/ eller Troms og sist men ikke minst NRH. NRH stilte med 9 hundeførere: Sissel Gaska, Heidi Johansen, Jan Pettersen, Kristin Addison, Roar Antonsen, Anniken Lind, Lisa Nordmo, Susanne Bengtsson, Line Norum. Helge Vasseng og Tore Nicholaysen var i KO, mens Mona Madsen, Vegard Pedersen og Christer Havnå var med som hjelpemannskap. NRH møttes nede i Bjerkvik klokka 08.30, hundeførerne kom kjørende både fra nært og fjernt. Noen sov hos venner i forkant for å korte ned kjøreturen til øvelsen, andre sto opp grytidlig for å være med på øvelsen, mens Jan sov ute under åpen himmel. Han er en friskus, han Jan! Det rådet en spent stemning nede i Bjerkvik, det gikk rykter om at vi skulle få helikopterløft opp til skadestedet - og det er jo noen en hunde-fører liker.. Det ble med håpet, etter en times tid i vent nede i Bjerkvik, fikk vi beskjed om å kjøre opp til tollstasjonen og vente der. Øvelsen var i full gang og helikopter fløy over og rundt oss mens vi ventet. Seakingen landet rett bortfor oss og vi fikk fornyet håp om helikopterløft.. Men ut kom en skadd som Seakingen hadde funnet og vi fikk beskjed om å ivareta henne og levere henne til politiet. Vi fikk beskjed rundt klokken om at vi kunne komme ned til innkjørselen til Bjørnfjell togstasjon. Derifra gikk vi inn til skadestedet etter ønske fra politiet. Det var ren transportetappe på 1,5km og inn til KO. Inne ved skadestedet ble vi stående ganske så unyttige å se på at ambulanser og politi sprang rundt oss. Mange av observatørene lurte på hva vi skulle der. Lite visste de om at det manglet personer fra skadestedet fikk vi utlevert teiger og kom oss i søk. Jippi! Vi fikk raskt utlevert teiger på våre GPS er av Tore og Helge. Vi startet med å avsøke våre teiger langs jernbane linja. Snøen hadde kommet her på fjellet, så vi hundefører fikk brukt noen ekstra kalorier med å gå i dypsnø, mens andre var lure og brukte truger, mens andre lot trugene ligge i bilen... Et par stykker av oss fikk testet om goretex fungerte bra som badetøy gikk igjennom et par plasser der det var vann. Heldigvis er det 100% sikkert at ull varmer når det er vått! Hundene våre elsker snø og søket i dypsnø ble problem fritt. I området var det mange hytter og de måtte gjennomsøkes, der fikk vi god bruk for miljøtrenings-biten, og hundene fant raskt det/de som var i deres teiger, de fleste figurantene lå gjemt i nærheten eller under Foto: Bjørn Einar Helland 32 Redningshunden 4.10 Redningshunden

18 Foto: Bjørn Einar Helland hyttene. Figurantene var utstyrt med ulike skader så hundefører fikk prøvet seg på førstehjelp, og vi fant vel ut at det er en bit som vi trenger litt mer trening på. Ett godt råd til alle hundeførere - hiv dere på Røde kors eller Norsk folkhjelps førstehjelps kurs om dere føler at det var lenge siden førstehjelps kursen. Neste gang kan det være du som gjør funn og må utøve førstehjelp på den du finner og da er det godt å vite hva som skal gjøres Klokken fire var alle savnede funnet og vi kunne returnere til Ko. Vi fra NRH dro videre til en kro i Bjerkvik, vi fikk skiftet til tørre klær og kjøpt oss en velfortjent burger. Deretter hadde vi en flott debrifing om hele aksjonen, alle fikk si det de hadde på hjertet. Vi fikk også veldig god informasjon fra lederne våre. Med to slitne hundefører samt to fornøyde hunder i bilen bar det tilbake til Tromsø. Etter ca 4 timer så vi øya vår, da var det ikke lenge før vi lå under dyna, trøtte med godt fornøyde etter vel anvendt tid på vår fantastiske hobby. Tro det eller ei - vi synes det fortsatt i Tromsø! Helge Vasseng var på en felles debrifing dagen etter. Vi føler at det trenges mer samtrening med våre samarbeidspartnere Hver enkelte organisasjon er kjempe flink, men samarbeidet kunne vært bedre. Så da har vi noe å jobbe med i fremtiden - og vi gleder oss til neste øvelse - og kanskje en aksjon hvis vi blir kalt ut! Evaluering av øvelsen ikke alt gikk som det skulle Helge Vasseng BA Dio 12. Jeg vil ikke komme inn på detaljer i øvelsen for det har Susanne og Line beskrevet godt i eget innlegg. Jeg må bare si at Øvelse Tyr ikke forløp slik som jeg hadde forvent, oppsummeringen kan vel si at øvelsen forløp med et Ko ikke fungerte optimalt. Ledelsen i Ko ble utsatt for et presse korps og et media trykk som de ikke klarte og hendle. De var bare 2 stykker som skulle organisere og lede aksjonen. Det er veldig få i en aksjon på denne størrelsen. Det ble ikke noen form for struktur i Ko der de forskjellige frivillige organisasjonene fikk anledning til å få til noen form for samhandling. Her er noen punkter fra mitt første inntrykk av øvelsen. Ble ikke varslet av LRS. (Spill staben varslet oss) Vi ble ikke utnyttet som resurs når vi meldte oss i Ko. Ble satt på vent ca 1 time. Virket som om det ikke var noen plan over søk etter mulige savnede personer. Vi kunne ha vært i søk mye tidligere om vi hadde sluppet til. Ankom Skadestedet kl Vi kan tilby. Vi kan bruke MAP SOUCE. Vi bruker MSO aktivt i vår planlegging av søk. Kan dokumentere nøye hvor vi har søkt. Kan komme hurtig i søk om vi slipper til. De som var til stede fra øvings - ledelsen under øvelsen og på evalueringen dagen etter på var enig i vår oppfatning av øvelsen. Det som får være lærdommen av Tyr 2010 får være at mye kunne vært gjort annerledes, våre synspunkter er kommet frem dit de skal og jeg tror at alle instanser har lært noe av dette. Jeg vil si til sist så har vi hatt og har et meget godt forhold til Midtre Hålogaland Politi distrikt. Vi blir kaldt ut på alle aksjoner som er relevante i vårt område og samarbeidet fungerer veldig bra. Etter denne øvelsen er det også tatt et steg til i riktig retning. Vi har knyttet mange nye kontakter som vi kan spille på i tiden som kommer. Til sist vil jeg bare takke alle som stilte opp på øvelsen, alle bidro til at NRH fremstod som en seriøs aktør i redningstjenesten. 34 Redningshunden 4.10 Redningshunden

19 Fra øvelsen Tyr på Bjørnefjell. Foto: Bjørn Einar Helland 36 Redningshunden 4.10 Redningshunden

20 Tekst: Leif Gullstein Har vi en nasjonal ruinberedskap? Krever handling Skal vi komme videre lokalt må vi få til den samme samhandlingen som NORSAR har klart. Vi må øve sammen, respektere hverandre og vise hverandre at vi kan. Politihund i søk i Hetlebakken (Foto: Knut Strand, Bergens Tidende) redningssentralene (LRS) har valgt å sende inn politiets patruljehunder i stedet for våre ruinhunder. En klar utfordring er at ruinsøks-miljøet i NRH er lite og spredt. Med unntak av det sentrale Østlandet er det langt mellom hver ekvipasje, og treningen er basert på at hver enkelt tar ansvar for seg selv. Per i dag er det ingen trenings- eller utviklingstilbud for ruinhundeførerne utover Ruin hovedkurs og ResQ-samlingen. Hvordan ønsker HRS at ruinberedskap skal fungere, og hva vil NRH? Et hovedkurs i ruin er over og fasiten er klar: NRH har 23 godkjente ruin - ekvipasjer. Ekvipasjer som hver for seg er spesialiserte ressurser for redningstjenesten. Under utdanningen er det fokusert på den internasjonale beredskapen, på Norwegian Search and Rescue team (NORSAR). Det er slik at ved opptak til hovedkurs blir ekvipasjer som har til hensikt å søke om å bli tatt opp i NORSAR prioritert. Internasjonal beredskap NRH har i mange år hatt en ledende rollen i NORSAR, som er et samarbeid mellom Norske Redningshunder (NRH), Norsk Luftambulanse (NLA) og Oslo brann og redningsetat (OBRE). NORSAR er i dag godkjent av FN som et middels tungt team, og har som hovedmål å yte innsats ved katastrofer i utlandet. NORSAR skal kunne utføre oppdrag med inntil ti dagers varighet, og teamet skal være klart til avreise senest ti timer etter varsling gjennom FN-systemet. Vi har altså en godt etablert inter - nasjonal beredskap. Men hvordan står det egentlig til her hjemme? Hetlebakken, Bergen den 14. November 2005: Store nedbørsmengder utløste et jord- og steinras som traff et hus under oppføring. En 27 år gammel mann omkom, en mann ble alvorlig skadet og 33 beboere ble evakuert. Ruinhund sto klar ca 30 kilometer unna, men ble ikke utkalt. (Foto: Jan M. Lillebø, Bergens Tidende) Den nasjonale situasjonen I løpet av de to årene jeg har vært godkjent med ruinhund, har NORSAR vært satt i beredskap flere ganger. I samme periode har vi ikke vært kalt ut på et eneste oppdrag nasjonalt. Ikke det at det ikke har vært behov for ruinhunder, det finnes flere eksempler, men de lokale I ett tilfelle sendte LRS inn en lavinehund fra politiet etter patruljehundene for å være helt sikre på at det ikke lå noen i steinraset, som var gått i et boligstrøk. Fire kilometer unna rasstedet sto to rykkeklare ruinhunder fra NRH som ikke ble kalt ut, til tross for at LRS ble gjort oppmerksom på at vi var klare tidlig i aksjonsforløpet. Det finnes lignende erfaringer fra andre landsdeler. Slike eksempler viser at NRH ikke har nådd frem til de som leder redningsaksjonene. Vi har ikke nådd politiets operasjonsledere. Endringer må til Det er et paradoks at vi ikke klarer å markedsføre oss lokalt når vi er akseptert internasjonalt. Skal vi klare å endre situasjonen må det opprettes en annen form for dialog med våre samarbeidspartnere enn den vi har i dag. Vil vi at ruinekvipasjene skal bli mer synlige i lokale redningsmiljøer, må det endringer til. NORSAR er en etablert enhet bestående av profesjonelle og frivillige. Organisasjonen er sammensatt av spesialister på lokalisering, redning og medisin. Gruppen er samkjørt, medlemmene kjenner hverandre og stoler på hverandre. Her hjemme er det politiet, brann vesenet og det lokale helsevesenet som er hovedaktører ved ulykker. De er de profesjonelle. De samhandler hver dag og er godt kjent med hverandres ressurser. Spørsmålet vi må stille oss er om de vet nok om hva NRH kan tilby. Hadde det vært en idé å arrangere øvelser eller samlinger sammen med våre lokale samarbeidspartnere og oppdragsgivere? Er det mulig å få til en bedre dialog med de vi skal samarbeide med under lokale redningsaksjoner? Få dem til å se på oss som den ressursen vi faktisk er? Mange av ruinekvipasjene er med i NORSAR, men noen står utenfor. Det er ikke alle som ønsker eller har anledning til å reise fra familie og jobb i ti til tolv døgn. Ekvipasjene er likevel viktige ressurser for den nasjonale redningstjenesten. Hva nå? Etter at ekvipasjene er godkjent skjer det svært lite utenfor NORSAR før det er på tide å re-godkjenne. Er det sånn vi vil ha det? Er det dette vi bruker tid og krefter på å få til? Jeg tror det er mulig å få til mer. Satser vi på dialog og samarbeid tror jeg vi kan komme langt. Men jeg er redd for at det er NRH som må ta initiativet. Klarer vi det? 38 Redningshunden 4.10 Redningshunden