Innhold. Manusfrister: Redningshunden nr ISSN:

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Norske Redningshunder

2 Uff for et dårlig vær Morris på sin aller første vintertrening. Foto: Torhild Ulvesæter.tif Tramp. Foto: Wenche Haddal Innhold Redningshunden nr ISSN: Informasjonstelefon Telefaks E-post post@norske-redningshunder.no Hjemmeside Redaksjonen Redaktør Nanna Baldersheim Tlf: redningshunden@norske-redningshunder.no Åshild Wole Tlf: aashild@nessem.com Sølvi Trovåg Tlf: strova@online.no Layout Mick Sheard, Tlf micks@online.no Forsidebilde UmiogKE Foto: Dio 6 Signerte innlegg i medlems bladet er ikke nødvendigvis redaksjonens eller Norske Redningshunders syn. Utgiveren er uten ansvar for annonsene. 4 Lederen har ordet 5 Redaksjonelt 6 NRH informerer 7 FTU informerer 8 Godkjenninger 9 Fra Fjell til Fjære 12 Internasjonalt hjørne 14 Vinterkurs med ny vri 16 Treningslag på Bessheim 21 Kollegahjelpen 22 Livreddende skvadron 26 Sakset fra gamle Lavinehunden 27 Det å være operativ leder i landets nordligste DIO. 30 Treningssamling i Etne 32 Leteaksjon nord for Folgefonna 38 Diostafetten: Romerike 44 Diostafetten: Sør Rogaland med Vest-Agder 51 Hva skjer når NRHs ekvipasjer kalles ut i Oslo/Akershus 55 Flått-fare! 56 Hundeaggressivitet øns ker vi det og må vi ha det? 58 Kameratstøtteordning 60 Kurs og trening 62 Krav til deltakelse på kurs 63 Søknadsskjema 65 Adresser 69 NRH-Butikken Manusfrister: Nr. 3/ august Nr. 4/ november Nr. 1/ februar Nr. 2/ mai utgivelse oktober utgivelse til jul utgivelse slutten av mars utgivelse slutten av juni Redningshunden

3 Norske Redningshunder er mer i vinden enn noen gang. Vi har hittil i år bidratt ved ca 90 aksjoner og har vært nevnt i media vesentlig hyppigere enn noen gang tidligere. Rundt påsketider var vi på riksdekkende TV ved flere anledninger og vi blir stadig oftere omtalt i media som nettopp det vi er, hunder og hundeførere fra Norske Redningshunder. Frustrasjonen har i perioder vært stor over at vi til stadighet har blitt omtalt som hundepatruljer eller hunder fra Røde Kors. Røde Kors gjør en fantastisk jobb på veldig mange områder, også i forbindelse med leteaksjoner og vi samarbeider godt ute i felten, men redningshundene er det altså vi som har! For våre hundeførere, medlemmer og tillitsvalgte er det av stor betydning at vi nevnes med vårt rette navn når vi gjør en innsats. Det er tilfredsstillende å kunne si til venner og kolleger med henvisning til et avisoppslag eller TV-innslag: Det er dette jeg trener min hund til eller Den aksjonen bidro jeg og min hund ved, uten enda en gang å måtte forklare at media heller ikke denne gangen har greid å bruke vårt riktige navn. Det er også en annen positiv side ved at vårt navn er stadig oftere brukt; styrking av merkevaren Norske Redningshunder. Det er viktig at vi skaper en gjenkjennelse av navnet vårt også hos publikum. Våre oppdragsgivere kjenner oss allerede godt i store deler av landet og vet hva vi står for, det ser vi på den stadig økende bruken av oss. Men det er også viktig at den vanlige mannen i gata vet hvem vi er og hva vi gjør og at vi attpåtil har kvalitet i det arbeidet vi utfører. En ting er at det er tilfredsstillende at folk kan nikke gjenkjennende når vi sier hva vi driver med, men for organisasjonen vår er det av største betydning at vårt navn blir godt kjent. Det er enklere å få sponsorinntekter eller selge annonseplass i Redningshunden og på våre hjemmesider når markedssjefen i firmaet Hansen AS kjenner navnet vårt og vet at vi gjør en samfunnsnyttig innsats. Det er enklere å få gode priser hos våre leverandører hvis de vet at det er mulig å få en god profilering av deres produkter når vi eksempelvis er i TV-ruta. Vi er absolutt på rett vei i så måte og vi har dyktige folk rundt i våre distrikter som vet atskillig om godt informasjonarbeid. Våre operative ledere har i stadig større grad begynt å sende ut pressemeldinger i forbindelse med aksjoner. Det er viktig å være tidlig ute slik at vårt navn brukes riktig fra første stund. Har media først nevnt aksjonen en gang og omtalt oss som hundepatruljer, så skal det godt gjøres å få endret det når det ikke lenger har nyhetens interesse. Godt jobbet folkens! Det er imidlertid et lite men oppi det hele. Vi skal i noen tilfeller trå forsiktig. Våre ekvipasjer kalles ofte ut til aksjoner hvor den savnede har psykiske problemer. Det er ved slike anledninger ikke ønskelig fra redningsledelsen med mediadekning. Dette må vi ha respekt for vi ønsker jo at våre oppdragsgivere fortsatt skal bruke oss å verdsette det arbeidet vi gjør i alle faser. Riktignok vet vi ikke alltid ved utkalling om aksjonen har med en psykiatrisk pasient å gjøre, men kontakt med redningsledelsen i forkant av en eventuell pressemelding må være løsningen på denne utfordringen. Ellers er sommeren på trappene. Fruktblomstringen i Hardanger er i full gang nesten to uker tidligere enn normalt. På Østlandet føltes det som løvspretten var i gang nesten før snøen hadde smeltet. Mange av oss har godkjenning som målsetting i løpet av sesongen og føler vel at vi mistet litt barmarkstrening på grunn av de uvanlig store snømengdene i vinter. Nå er det bare å trå til og trene hund hver ledige stund. Vi sees sikkert på et hovedkurs i løpet av sommeren. God trening og god sommer Hilsen Tove I dette nummeret kan du lese om vinterkursene og drømme deg tilbake til snøhule og scooter-transport. Er du blant dem som bare har gått og ventet på at snøen skal gå, er du nok allerede godt i gang med rundering, felt- og sportrening. Vi i NRH er avhengige av mange andre aktører for å kunne yte best mulig i redningsarbeidet. 330-skvadronen er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptertjenesten i Norge, og frakter hundeførerne og hundene våre ut i terrenget, hvor ekvipasjene gjennomfører søk etter savnede personer. I denne utgaven kan du lese mer om skvadronen og hvordan en redningsaksjonen arter seg fra et fugleperspektiv. Har du som hundefører noen ganger lurt på hva operasjonslederne (OL) driver med? Sitter de bare der inne i varmen og drikker kaffe og slapper av? Operasjonslederne har fått mange nye og helt spesifikke oppgaver, og funksjonen er blitt utvidet opp gjennom tidene. I dag er stillingen reativt spesialisert. Derfor kan det være greit å vite hva OL en gjør når du er ute i skogen, oppe på fjellet eller midt i et ras og jobber med hunden din. Det er stor forskjell på distriktene, og i dette nummeret av bladet kan du lese om hvordan en OL jobber i pressområder (Oslo) og i spredte strøk (Finnmark). Diostafetten går sin gang, og i denne utgaven er det distriktene Romerike og Sør-Rogaland med Vest-Agder som presenterer seg selv. Dio 16, Romerike, har mye bra terreng å ta av, men de må dele det med to andre redningshundorganisasjoner, flere hundeklubber, politihundene og Forsvarets hundeskole. Da blir det noen kollisjoner i løypa, men de takles med godt humør. Dio 06, Sør-Rogaland med Vest-Agder, har sin utfordring i at de er relativt få og bare han ett treningslag. Til gjengjeld kjenner alle alle, og miljøet er veldig bra. Klimaet gjør at dioet kan gjennomføre barmarkstrening hele året. Neste dio er ut er nummer 07 og 17. Hordaland og Nord-Rogaland, finn fram penn og kamera! Kollegahjelpen er et nytt opplegg som skal sikre oppfølging av hundeførere etter funn på ettersøkning. Det er alltid bra at savnede blir funnet, men i noen tilfeller kan denne delen av en redningsaksjon også være belastende for hundeføreren, for eksempel dersom den savnede er omkommet. Da kan det være viktig å ha noen å prate med. Dette kan du lese mer om i dette bladet. Det kommer inn mange flotte bilder og artikler til bladet fortsett med det! Send også gjerne inn ønsker og fortell oss hva du har lyst til å lese om i Redningshunden. Adressen er som alltid: redningshunden@norske-redningshunder.no. Med ønske om en god og aktiv sesong, Nanna Baldersheim, redaktør "I forrige nummer trykket Redningshunden en annonse for et riesenschnauzer-kull. Kullet - og annonsen- var fra januar 2008, og valpene har for lengst funnet gode hjem. Vi beklager feilen og eventuelle forhåpninger som leserne måtte ha gjort seg, for det er nemlig ingen kull hos Kennel Sagafossen i år. Redaktøren skylder på korrekturleseren, men da de to er samme person, kan vi ikke garantere bedring. Men vi lover at vi skal gjøre vårt beste for å unngå liknende framover. Hilsen red./korrekturavd." 4 Redningshunden 2.09 Redningshunden

4 Administrasjonen i Norske Rednings - hunder er nå i god dialog med ett forsikringsselskap for å få til en rabattavtale på hundeforsikringer for organisasjonens medlemmer. Hvis NRH kommer i mål med denne avtalen, vil dette bekjentgjøres på organisasjonens nettsider. Norske Redningshunder har inngått en avtale med Aries AS. Aries AS produserer og selger DogNikita selolje. Hunder har samme behov som mennesker for tilskudd av naturlige fettsyrer. Selolje inneholder fettsyrene EPA og DHA som fiskeolje, men i tillegg inneholder den 4-6 % av fettsyren DPA, som er gunstig for ledd og muskulatur. Til bruk på både små og store hunder. Distriktene i NRH mottar provisjon på solgte produkter. Selolje er bra for pels, muskler, ledd og hjerte. I tillegg hjelper det mot såre og sprukne poter, samt ømme muskler og ledd. Les mer på eller kontakt administrasjonen. Norske Redningshunder har fått tillatelse fra Microsoft Norge for å kunne kjøpe akademiske lisenser på programvare. Kontakt Jim Olav i administrasjonen for ytterligere informasjon. Innskjerpelse i NRH Medlemmer som ikke overholder frister for betaling av faktura til NRH, på tross av purring, vil bli ilagt en aktivitetssperre. Respektive distriktsleder vil også bli informert om dette. Dette i tråd med vedtak fattet av hovedstyret. Hovedstyret har utarbeidet og vedtatt prosedyre for kollegahjelp / debrifing i Norske Redningshunder. Kameratstøtteordningen har som hensikt å sikre personer som er med på leteaksjon en mulighet til bearbeiding og refleksjon av hendelsen, både faglig og personlig. Se også egen artikkel i bladet om dette. Dere finner hele dokumentet under nedlastbare filer på organisasjonens nettsider. Administrasjonen minner alle distrikt om å sende referater fra styremøter og årsmøte, fortløpende. Referater sendes til post@norskeredningshunder.no. Redningsbutikken i Norske Rednings hunder har som formål å tilby gode produkter til gode priser for organisasjonens medlemmer og samarbeidende organisasjoner. Regnskapet for 2008 viser en omsetning på drøye 1.6 millioner kroner. Dette viser at det er etterspørsel etter de produkter som selges i Redningsbutikken og at varesegmentet er bra. Det henvises til medlemssidene på organisasjonens nettsted for oppdaterte produkter og priser. Alle bestiller til Redningsbutikken skjer til butikk@norske-redningshunder.no. Alle er også velkommen til å besøke oss i Drøbak. Mange av produktene vil også være å finne for salg på årets hovedkurs. Sommertilbud på Motion skalljakke Dette er jakken som er valgt ut som nrh uniform. Norske Redningshunder v/ Redningsbutikken har nå tilgang til ett parti "uniformsjakker" til en meget god pris for organisasjonens medlemmer; Utsalgspris kr 2500,-. Veiledende butikkpris er kr 4990,- Jakken heter Mamut Motion. Den har NRH logo på høyre arm. Dette er en slitesterk og robust jakke. Det er 3-lags pro shell gore-tex. Frakt og ekspedisjonsgebyr tilkommer. Tilbudet gjelder så langt beholdningen rekker. Send bestilling til: butikk@norske-redningshunder.no Før sommersesongen er kommet alt for langt ønsker jeg å ta for meg to områder som det stadig er spørsmål om: Klasse B ettersøk. I våre programmer er kravet før frammøte til ukas arbeid klasse B ettersøk: Klasse B er en forberedelse til klasse A og består av søksprøver og ukas arbeid. Søksprøvene kan tas før ukas arbeid gjennomføres, og skal bestås innen utløpet av den sesongen ukas arbeid gjennomføres. Ukas arbeid kan tas på hovedkurs eller på lokale kurs over 2 helger eller over 4 sammenhengende dager i feltet, eksklusiv prøver. Ved oppmøte til Ukas arbeid skal hunden behersker melding tilsvarende krav i pkt 1.4. i ettersøk programmet hvor det står: Godkjente meldeformer: Bringkobbel. Hunden skal raskt returnere til hundeføreren etter å ha tatt bittet i munnen. Hunden skal helt inn til hundeføreren før påvisning. Hundefører velger selv om han/hun vil ta ut bittet før påvisning. Hunden skal etter kommando fra hundeføreren raskt påvise funnet. Påvisning kan foregå i line. Halsmelding. Meldingen skal ved funn komme uoppfordret og uten FTU står for fagteknisk utvalg. Utvalget utnevnes av hovedstyret. FTU består av fire medlemmer som FTU alle skal være instruktører. Til sammen skal alle godkjenningsdisiplinene være dekket i utvalget. FTU er ansvarlig overfor hovedstyret for den faglige utvikling av medlemmene i Norske Redninghunder, herunder utarbeidelse av prøve-/godkjenningsprogrammer og utvikling av hund og hundeførere til redningstjeneste. Utvalget er på samme måte ansvarlig for utdannelse av og kompetanseheving av instruktører/dommere. FTU skal også være oppdatert på utvikling av nye metoder og hjelpemidler i arbeidet med å finne savnede personer sommer som vinter, men tanke på eventuell implementering i prøveprogrammene påvirkning fra hundeføreren eller figuranten. Meldingen skal foregå i umiddelbar nærhet av figuranten. Det tillates at en hund som melder deretter tar kontakt med hundeføreren, for så å returnere til figuranten og gjenoppta meldingen. Hundeføreren skal gi beskjed til instruktøren når hunden har gjort funn, og kan gå på påvisning når instruktøren er fornøyd med standhalsmeldingen. I dette ligger det at en ekvipasje ikke kan møte opp til klasse B ettersøk før meldingen er befestet. Meldingen skal være befestet både på liggende, gående, stående osv figurant. Det er derfor viktig at alle som har ambisjoner om å delta på ukens arbeid klasse B i år trener på melding og befester denne. Innstilling: I våre programmer er det beskrevet der det er nødvendig med innstilling før en går opp til prøve. Klasse B. En godkjenning i klasse B gjelder ut den påfølgende sesongen. Dersom fristen oversittes må ekvipasjen ha innstilling fra instruktør for å kunne fremstille seg for klasse A.. Klasse A og ruinsøksgodkjenning. En godkjenning gjelder for 2 år og er gyldig ut sesongen det andre året for de som ikke fremstiller seg til regodkjenning. Fra og med den sesongen hunden fyller 9 år gjelder godkjenningen for ett år av gangen. Dersom ekvipasjen av ulike årsaker ikke stiller til regodkjenning, går godkjenningen ut ved sesongens utløp. Ekvipasjen kan så møte til regodkjenning når han/hun mener seg klar til dette og etter å ha fått innstilling fra instruktør. Innstillingen rapporteres på vanlig måte ved å fylle ut og sende inn uke og bedømmingsskjema til administrasjonen. Prøveleder skal kontrollere at alle som trenger innstilling når de møter til prøve har og kan dokumentere dette. Dersom det ikke er gitt innstilling skal ekvipasjen avvises. Mvh Bjørn 6 Redningshunden 2.09 Redningshunden

5 Siden siste utgave av Redningshunden og til skrivende stund, har det vært en stor hendelse som har engasjert oss. Mandag 6 april, klokken ble Italia rammet av et jordskjelv som målte 6.3 på Richters Scala. Dybden på skjelvet var ca. 10 km og det var lokalisert til 95 km nord/øst for Roma. Et skjelv av denne størrelse, dybde og omfang ville normalt ha aktivert NORSAR. Dette skjedde ikke fordi italienske myndigheter ba ikke om internasjonal hjelp. Noen av oss har imidlertid registrert at team fra Spania, Hellas og Tyrkia var tilstede og deltok i søk- og redningsarbeidet. Disse teamene hadde reist på egenhånd og ble ikke koordinert via FN. Vi og INSARAG beklager at enkelte team ikke følger de internasjonale spilleregler og foretar seg handlinger etter eget forgått befinnende. FN og EU tilbød sin hjelp, på vegne av medlemslandene, men Italia hadde ikke behov. Det var derfor ikke aktuelt å sende oss. NORSAR vil aldri bli mobilisert før etter forespørsel fra det forulykkede land og at norske myndigheter vil sende oss. I ettertid har det vært reist kritikk mot de offisielle italienske myndigheter fordi landet ikke ba om internasjonal hjelp. Etter den offisielle informasjon som ble gitt og er kommet i ettertid synes det som riktig og ikke be om internasjonal hjelp. Italia hadde nok resurser selv. Derimot snakker en med lokale og uoffisielle personer som var implisert i redningsarbeidet for en et annet bilde. Vi skal ikke her gå inn i den diskusjonen, men bare konstatere at det også denne gang hersket et kaos og at det er flere meninger omkring dette. Vi fra NORSAR fulgte utviklingen nøye, og hadde god kontakt med utenriksdepartementet, FN via VO og andre informasjonskanaler. I forrige nummer av Redningshunden skrev vi om tidligere utenriksminister og president i Norges Røde Kors Thorvald Stoltenberg. Han hadde ledet et utvalg som har kommet med forslag til de nordiske utenriksministre om hvordan de kan samarbeide om utenriks- og sikkerhetspolitikk. I denne innstillingen var det i forslag nummer 8 foreslått en katastrofeenhet og vi lovet å fortelle utenriksdepartementet om det gode samarbeid vi har med våre nordiske venner. I dette tilfelle kom departementet oss i forkjøpet. Vi har fått en muntlig forespørsel omkring vårt samarbeid (de viste om det) og vi har detaljert informert departementet omkring dette. Denne informasjonen er nå registrert og distribuert internt samt loggført hos norske myndigheter. Når dette skrives er ikke årets NORSAR samling gjennomført, men kun på planleggingsstadiet. Dessverre viser det seg at samlingen kolliderer med NRHs distriktinstruktørsamling, dette er beklagelig og burde vært unngått. Til informasjon kan sies at NORSAR samlingen ble bestemt i september 2008 så det har vært mer enn nok tid og muligheter til å finne et annet tidspunkt for distriktinstruktørsamlingen. Det har nå gått ett år siden vi fikk vår IEC sertifisering av FN og en evaluering som er blitt lagt merke til rundt i den store redningsverden. Vi har solt oss litt i ettertid, men nå må vi videre. Det er mange områder vi kan perfeksjonere oss på og det er kompetanse vi kan tilegne oss. Behovet for vår kompetanse på hjemmebane er stort og siden vi skal være den ledende aktør innen søks-, rednings- og medisinsk kompetanse i forbindelse med: Større hendelser Naturhendelser Naturkatastrofer må vi utvikle vårt undervisningsområde og kompetansen slik at hele organisasjonen løftes. For å oppnå dette må vi utdanne og utvikle det enkelte medlem. Dette arbeidet har vi startet; men det er langt frem og vi må ta tiden til hjelp. I NORSAR vil vi ha fokus på følgende områder fremover: Stabsarbeid Organisering Gjennomføring Etterarbeid Evaluering Her har vi bare tatt med hovedområdene. Videre utvikling av disse områdene med underpunkt vil også være til stor nytte for vår nasjonale beredskap. Den kunnskap som NORSAR besitter kan med fordel overføres til vår hjemlige redningstjeneste. Vi har noe å tilføre alle ledd. Til slutt ønsker vi alle en fin og rolig sommer. Ove Syslak Norwegian Search and Rescue Team (NORSAR) er en søk- NORSAR og redningsenhet satt sammen av personell fra Norske Redningshunder (NRH) Oslo Brann- og redningsetat (OBRE) og Norsk Luftambulanse (NLA). Formålet er å redde mennesker fra død eller skade påført dem som følge av ulykker i områder med store bygningsmasser. Aksjonsnr. HRS: 2009-S 237 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Oslo. Asker og Bærum Stedsnavn: Ullern i Oslo Objekt: Savnet mann 87 år - dement Hundeførere: Per Olav Gundersen, Toril Vik Lindgren, Espen Lindgren, Ole-Jan Kristiansen Resultat: Funnet i god form i en privat leilighet / oppgang på Teisen av beboere på stedet. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-229 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Buskerud Stedsnavn: Hemsedal Objekt: Gjennomsøk av snøskred gått i nærområdet til Hemsedal skiheis Hundeførere: Rolf Bergstrøm, Iren Bernes, Tonej Moen Hanssen Resultat: Skredet ble gjennomsøkt av hund, uten indikasjon til funn. (Var tidligere søkt gjennom av frivillige delvis med sondestenger) Aksjonsnr. HRS: 2009-S-239 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hedemark/Oppland Stedsnavn: Skeidkampen i Gausdal Objekt: Søk i skred etter eventuelt skredtatte Hundeførere: Frode Nyhagen, Arne Granlund, Unn Elin Skjaak Tråstad, Geir Ove Bakke, Guttorm G. Myren Resultat: Ingen savnet, aksjon avsluttet. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-256 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsal Stedsnavn: Gule i Fræna Kommune Objekt: Søk etter 28 år gammel mann Hundeførere: Odd Einar Tysnes, Kurt Amundø Resultat: Funnet i god behold, før HF kom fram. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-260 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Stedsnavn: Søgne Objekt: Søk etter 45 år gammel suisidal kvinne Hundeførere: Resultat: Funnet i god form av andre før avreise HF. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-311 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordan Stedsnavn: Lunde i Gaular kommune Objekt: Jente 16 år reist ut på joggetur, ikke kommet hjem. Hundeførere: Pål A. Dahl, Erling Jakobsen, Helen Sæterdal, Geir Ole Laberg, Trude Ullaland Funnet av: Pål A. Dahl m/zelda Aksjonsnr. HRS: 2009-S-313 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Stedsnavn: Trondheim Objekt: Søk etter savnet mann Hundeførere: Lars Kirksæther, Kjell Arne Stene, Henrik Solhaug, Willy Næss Resultat: Funnet før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-315 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hedemark/Oppland Stedsnavn: Øverby, Gjøvik Objekt: Søk etter suicedal dame på 71 år Hundeførere: Alf Dalby, Johnny Johannessen Resultat: Funnet omkommet av tråkkemaskin 100 m fra vei. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-336 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Stedsnavn: Verdal Objekt: Søk etter 2 barn mellom 7 og 9 år. Hundeførere: Olav Østborg, Heidi Raaen, Willy Næss Resultat: Funnet i god behold av andre. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-381 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsal Stedsnavn: Emblem, Ålesund Objekt: Leteaksjon etter 18 år gammel jente. Hundeførere: Odd Einar Tysnes, Wenche Haddal, Jan Morten Selliseth Resultat: Funnet i god behold inne på Bigtonhytta. Hun hadde knust et vindu for å komme seg inn. Hytta er i privat eie. 1 HF var ca. min. unna hytta da den savna var funnen av folk fra bygda. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-406 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Stedsnavn: Gjesdal/Berge Objekt: Søk etter 15 år gammel suicidal gutt. Hundeførere: Tone Larsen, Aud Gulaker Finbak Resultat: Finnet i god form for HF kom frem til KO. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-432 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Stølsheimen Objekt: Savnet far med 2 tenåringssønner Hundeførere: Resultat: Funnet i god behold av politiet/nla før HF ble kalt ut. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-461 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hedemark/Oppland Stedsnavn: Bjorli Objekt: Savnet 81 år gammel mann Hundeførere: Oddveig H. Moen, Frode Nyhagen Resultat: Funnet i god behold før HF kom frem. Aksjonsnr. HRS: 2009-N-354 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Troms Stedsnavn: Tromsø Objekt: Søk etter 16 år gammel jente Hundeførere: Odd-Arne Hansen, Lisbeth Sørensen Resultat: Jente 16 år savnet fra UPA institusjon kl Jente hadde truet med å ta sitt eget liv. Politiet var i telf. kontakt med henne under hele leteaksjonen. NRH fikk i oppdrag og gjennomsøke et skogsområde på sør Tromsøya, jente ble funnet av NFS kl i nærheten av Alfheim stadion. Hun fikk medisinsk oppfølging av UNN. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-475 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsal Stedsnavn: Volda Objekt: Leteaksjon etter 21 år gammel susidal dame Hundeførere: Gunvald Sætre, Harald Aarflot, Aud Flemsæter, Britt Unni Rørstad, Wenche Haddal, Odd Einar Tysnes, Mari Strand Funnet av: Aud Flemsæter m/emmi 8 Redningshunden 2.09 Redningshunden

6 Aksjonsnr. HRS: 2009-S-476 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Svandalen, Sauda Objekt: Søk i skred etter eventuelt skredtatte Hundeførere: Rune Håheimsnes, Alf Lund, Bente Lien Resultat: Søk avsluttet uten funn, heller ingen savnet. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-480 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Oslo. Asker og Bærum Stedsnavn: Maridalen i Oslo Objekt: Leteaksjon etter skiløper på 45 år som ikke var kommet hjem som avtalt. Hundeførere: Espen Lindgren, Susanne Bengtsson, Laila Elvegård, Toril Vik Lindgren, Knut H. Paulsen, Thomas Andersen, Silje Merete Steinstø Resultat: Kom selv hjem til bopel i god form. Ble forsinket av været. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-491 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Stedsnavn: RV 53 Tyin-Årdal Objekt: Søk i skred etter eventuelt skredtatte Hundeførere: Mari-Anne Aanes, Narve Opheim, Marin Bøe, Oddveig H. Moen Resultat: Skredet var gjennomsøkt uten at det var funnet noe. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-537 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Bergen Objekt: Eldre dame forsvunnet fra eldresenter Hundeførere: Anja Weltzien, Anne-Mette Olsen, Hildur Eilertsen, Leif Gullstein, Kathrine S. Hauge Resultat: Funnet i god behold av pårørende. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-497 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Stedsnavn: Mandal Objekt: Mann 76 år Hundeførere: Iain Christie Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2009-S-552 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Knappetunet, Bergen Objekt: Søk etter savnet 44 år gammel mann Hundeførere: Erik Walden, Anja Weltzien, Kathrine S. Hauge, Anne-Mette Olsen Resultat: Funnet omkommet i vann av politihund. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-568 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Stedsnavn: Tingvoll Objekt: Leteaksjon etter dame født i 1929, dement Hundeførere: Kurt Amundø, Ståle Rønning Resultat: Funnet i området av HF fra politiet. I live og god form. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-569 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Voss/Stølsheimen Objekt: Leteaksjon etter 2 personer som var meldt savnet. Hundeførere: Tor Monsen, Alf Lund, Anja Weltzien, Jan Erik Grande, Knut Markhus Resultat: Funnet i fjellet av Røde kors i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-572 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Stedsnavn: Larvik Objekt: Søk etter savnede personer i sammenrast butikk Hundeførere: Iain Christie Resultat: Ingen funnet Aksjonsnr. HRS: 2009-S-587 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Stedsnavn: Strandafjellet Objekt: Søk etter personer i 2 små ras på Eggabøen, Strandafjellet Hundeførere: Jan Morten Selliseth, Aud Flemsæter, Kristin Dyrkorn Resultat: Rasa var søkt gjennom av 3 hunder, pluss sondemannskap fra Røde Kors. Ingen funn eller markering. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-600 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Bygstad Objekt: Sucidal mann 29 år, forsvunnet fra hjemmet sitt. Hundeførere: Pål A. Dahl, Geir Ole Laberg, Erling Jakobsen Resultat: Den savna kom til rette sjøl i god behold. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-603 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Stedsnavn: Flatåsen, Trondheim Objekt: Leteaksjon etter 10 år gammel jente Hundeførere: Lars Kirksæter, Kjell Arne Stene, Willy Næss, Anne Kathrine Dille, Knut Gartland Resultat: Funnet av familie i god behold Aksjonsnr. HRS: 2009-S-621 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Stedsnavn: Sandnes Objekt: Leteaksjon etter savnet 83 år gammel mann Hundeførere: Tone Larsen, Aud Gulaker Finbak, Kaare Finbak, Frode Dydland, Kristin Terkelsen, Jørn Mathiesen, Paul Enoksen Resultat: Ikke funnet, men søk med blant annet undervannskamera er igangsatt etter funn av sko og gåstokk etter den savnede. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-648 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Sogndal Objekt: Leteaksjon etter 80 år gammel dame, stukket av fra AD bolig Hundeførere: Geir Ole Laberg, Helene H. Sæterdal, Yngve Moan Resultat: Den savna var funnet av betjeningen før HF kom seg ut. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-662 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Politidistrikt: Agder Stedsnavn: Hovden Objekt: Gjennomsøk av snøskred på Hovden Hundeførere: Anders Sten Nessem Resultat: Skredet gjennomsøkt uten funn. Ingen savnet. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-698 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Stedsnavn: Hareid Objekt: Leteaksjon etter 20 år gammel mann Hundeførere: Mari Strand, Gunvald Sætre Resultat: Funnet i god behold av politiet, før HF kom fram. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-707 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Møre og Romsdal Stedsnavn: Ørsta Objekt: Leteaksjon etter 27 år gammel mann. Hundeførere: Harald Aarflot, Gunvald Sætre, Mari Strand Resultat: Ikke funnet etter søk avslutning. Søket var konsentrert om sjøen/strandlinja de siste dagene. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-729 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Voss Objekt: Leteaksjon etter 80 år gammel dame. Hundeførere: Anja Weltzien, Leif Gullstein, Anne-Mette Olsen, Jan Erik Hillestad, Bente Aas Haugland Ankervold Resultat: Funnet i boligområde av helikopter/fly. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-742 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Vestfold Stedsnavn: Notodden Objekt: Leteaksjon etter 65 år gammel mann Hundeførere: Silje Merete Steinstø, Halldis Gruer, Laila Elvegård, Normann Hansen, Gunn Helgesen Resultat: Ikke funnet Aksjonsnr. HRS: 2009-S-743 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hed/Opp Stedsnavn: Hjerkinn Objekt: Søk etter 3 skiturister fra Nederland borte på fjellet Hundeførere: Asbjørn Lund, Mari-Anne Aanes, Susanne Bengtsson, Ingun B. Juul-Hansen, Rolf Bergstrøm, Siri Moe Jensen, Iren Bernes, Oddveig Moen, Unn Elin Tråstad, Inge André Murberg Resultat: Luftambulansen fant de savnede før HF kom i søk Aksjonsnr. HRS: 2009-S-767 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Trøndelag Stedsnavn: Munkvoll, Trondheim Objekt: Leteaksjon etter 27 år gammel mann. Hundeførere: Willy Næss Resultat: Funnet av andre. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-774 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Trøndelag Stedsnavn: Stølen på Oppdal Objekt: Søk etter mulig skredtatte. Hundeførere: Martin Bøe, Frode Nyhagen Resultat: Ingen personer funnet i skredet. Politiet besluttet å avslutte søket etter dette. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-778 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Stedsnavn: Alsvik Objekt: Søk etter 2 jenter på 16 år på tur i en gruppe Hundeførere: Paul Enoksen, Tone Larsen, Jørn Mathiesen, Kristin Uleberg, Frode Dydland Resultat: Funnet av rovernes beredskapsgruppe noe nedkjølt og småskadet, men i god form. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-792 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Askøy Objekt: Søk er turgåer, dame mellom år. Hundeførere: Leif Gullstein, Anja Weltzien, Anne-Mette Olsen, Kathrine S. Hauge, Bente Aas Haugland Ankervold, Jan Erik Hillestad, Gunhild Enes Resultat: Personen kom til rette av seg selv på morgenen den HF hadde da søkt hele natta etter henne. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-804 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Hordaland Stedsnavn: Morvik/Bergen Objekt: Leteaksjon etter mann mellom 41 og 50 år Hundeførere: Leif Gullstein, Hildur Eilertsen Resultat: Personen kom til rette før HF kom i søk. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-809 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sør-Rogaland med Vest-Agder Stedsnavn: Koppervik Objekt: Søk etter savnet mann på 34 år Hundeførere: Paul Enoksen, Sylvelin Andersen, Aud Gulaker Finbak, Jan Erik Hillestad, Rune Håheimsnes, Gunhild Enes, Bente Aas Haugland Ankervold Funnet av: Rune Håheimsnes m/leo Aksjonsnr. HRS: 2009-S-828 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Sogn og Fjordane Stedsnavn: Sogndal Objekt: Leteaksjon etter savnet gutt 10 år Hundeførere: Erling Jakobsen, Yngve Moan, Helene H. Sæterdal Resultat: Den savna var funnet i god behold av scooterpatrulje før HF kom fra til KO Aksjonsnr. HRS: 2009-N-588 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Søndre Nordland Stedsnavn: Nord-Sjona Objekt: Søk etter personer i sørpeskred ved silatunnelen Hundeførere: Bjørn Egil Hansen Resultat: Ingen funn Aksjonsnr. HRS: 2009-N-670 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Finnmark Stedsnavn: Kautokeino Objekt: Søk etter savnet mann, 48 år gammel Hundeførere: Lena Iversen, Jeanette Nilsen Resultat: Funnet død av Røde Kors i det HF startet søk. Aksjonsnr. HRS: 2009-S-887 Dato: Aksjonsnr. NRH: Ansvarlig: Telemark med Aust-Agder Stedsnavn: Skien Objekt: Søk etter savnet suicidal dame. Hundeførere: Trond Reiholm, Moncia Hagerup Resultat: Ble funnet senere på natten av politiet i Porsgrunn Løsbitt, Foto: Åshild og Anders 10 Redningshunden 2.09 Redningshunden

7 1.Re Rita Mathisen, Harstad med labrador Ronja Alf Waaler, Alta med riesenschnauzer Bea Tore Nicolaysen, Beisfjord med schäferhund Mütz 3.Re Patrik Malmstrøm, Luleå med schäferhund Rasta 1.Re Per Olav Gundersen, Askim med flat Bobby Tromsø Lavine A Trond Arne Nilsen, Tromsdalen med schäferhund Ross Oppdal Lavine A Martin Bøe, Rennebu med schäferhund Ask Alta Lavine B Bente Thoner Eriksen, Beisfjord med riesenschnauzer Cirka Geilo Re Lavine Margit Gåra, Bø med schäferhund Mikki Hornsjøen B Lavine Thomas Øye, Nesbyen med rottweiler Trym 1.Re Lavine Geir Ove Bakke, Hamar med flat Gustav 2.Re Lavine Aud I. Heldaas, Trysil med labrador Toto Kristin Dyrkorn, Sykkylven med blanding Milli Aud Flemsæ ter, Ikornnes med tervuren Emmi Bardu Re Lavine Roar Antonsen, Ankenesstranda med australian sheperd Sarek Oddveig Heggeli Moen, Lesja med rottweiler Tarrak 2.Re Sissel Gaska, Harstad med toller Ginko Hjerkinn Re Marianne Barstad, Ørstad med tervuren Solan Frode Nyhagen, Dombås med schäferhund Chico Guttorm Myren, Bøverdalen med border collie Zapp Nordseter Lavine 3.Re Narve Opheim, Øvre Årdal med schäferhund Ricken Kvamskogen Lavine 1.Re Arne Pettersen, Hauglandshella med golden Tuva Bessheim Lavine A Kjetil Bergheim, Fåvang med schäferhund Farkas Jan Erik Grande, Voss med blanding Tina Gunhild Enes, Sagvåg med schäferhund Bitte Anne Katrine Dille, Ålen med schäferhund Tord Kristin Wear Prestrud, Oslo med coker spaniel Mir 1.Re Christian Kavli, Oslo med schäferhund Wicky Trond Reiholm, Skien med flat Donna Lavine B Anna R.Lie, Oslo med chesapeake Dina Ingrid Stumpf, Oslo med flat Stella Vidar Bråten, Tvedestrand med rottweiler Zakk Riksgränsen Re Lisa Nordmo, Bardufoss med schäferhund Floyd 1.Re Kurt Amundø, Sunndalsøra med rottweiler Fridjof Kvamskogen Lavine A Geir Chruickshank, Rådal med labrador Elisa Lavine B Torill Ulvesæ ter, Klokkarvik med golden Moritz Vasstulan Lavine A Vidar Grøndalen, Gol med schäferhund Yatzy Olav Lie, Oslo med chesapeake Zorba Frode Haralseth, Nesbyen med hovawart Chanko May Elin Holmen, Askim med riesenschnauzer Canon Finnsnes Lavine A Marte Solem, Finnsnes med riesenschnauzer Bart Etne Ettersøkning B Nina Huffmann, Sola med labrador Bina Ola Lunde, Hafersfjord men schäferhund Leo Helene Adamson, Sandnes med border collie Mist Bente Bøygård, Sandeid med australian sheppard Nemo June Andreassen, Kopervik med schäferhund Krølle Anne Helene Jensen, Skien med flat Tara Arne Opheim, Hordvik med schäferhund Golikov Leteaksjon nord for Folgefonna, Foto: Sven Magnus Auestad Alta Lavine B Kari Olli Helgesen, Alta med golden Heilo Kanstadboten Lavine 2.Re Heidi Regine Johnsen, Sortland med labrador Balder Riksgränsen Lavine B Øyvind Pedersen, Harstad med flat Lago Elisabeth F. Knutsen, Mo i Rana med blanding Zita Bjørn Einar Helland, Narvik med schäferhund Hubert Kees Jan Verhage, Harstad med toller Kiara Børge Lind, Sjøvegen med schäferhund Akira Mari-Theres Federhofer, Tromsdalen med hovawart Paula Alta Lavine A Rolf-Inge Reiersen, Hammerfest med schäferhund Farrax 3.Re Lena Iversen,Alta med vorster Ruska Lavine A John Børge Solem, Finnsnes med schäferhund Fozzy Karl Erik Pedersen, Harstad med golden retriever Nico Liv Torunn Johansen, Alta med flat Kia 12 Redningshunden 2.09 Redningshunden

8 Tekst: Mick Sheard (Kursleder) Vinterkurs med ny vri Rapport Hovedkurs Vinter Sør-Norge Kursstab Mick Sheard, kursleder Instruktøre Martin Bøe Margit Gåra Olav Lie Lill BoeKjersti Løkse May Elin Holmen Geir Duesund Teknisk veileder Rolf Bergstrøm Foredragene Odd Kulø Rolf Bergstrøm Rolf Bergstrøm Mick Sheard Martin Bøe Olav Lie Odd Kulø Jim Olav Eva Cecilie Bukkaasen Resultater Gjennomført Rekrutt Janne Larsen med TIR Hilde Blikås med Weilerotts Hege Ulf Bjørkevik med Schæffy Lisa Staff med Shakira Fredd Johnsen med Alvar Bestått Klasse B Vidar Bråten med Zakk Ingrid Stumf med Stella FTU Odd Kulø Instruktørelever Kurt Amundø Aud Flemsæter Vidar Grøndal Helene H. Sæterdal Godkjent klasse A Anne Kathrine Dille md Sjetnehagens Tord Kristin Wear Prestrud med Mir Jan Erik Grande med Tina Gunhild Enes med Bitte Anna Reenskaug Lie med Din Gjester Vi fikk følgende gjester på besøk Per Arne Sørdal, Politi Høyskolen Bjørn Jarle Åmild HRS sør Eva Cecilie Bukkaasen HRS sør Krav og regler Fjellteknikk/fjellsikring, førstehjelp til skredtatte, tekniske søkemidler, Snø og snøskred/skredkjennskap, skredfarevurdering, nødbivuakk Førsteinnsats i skredet, hundeførers rolle, Fargemerking i skred og NRH og media Taktisk opplegg ved skred Bruk av GPS Krisemestring/mentale reaksjoner Reiseregning og rapportutfylling HRS Bestått Ukens arbeid A Anne Kathrine Dille md Sjetnehagens Tord Gunhild Enes med Bitte Ståle Rønning med Boris Kristin Wear Prestrud med Mir Jan Erik Grande med Tina Bestått Ukens arbeid 1Re Tonje Moen Hanssen med Chanko Geir Chruickshank med Hilkans Elisa Christian Kavli med Kampgårdens Wicky Trond Reiholm med Donna Per Ola Gundersen med Bobby Godkjent klasse 1Re Christian Kavli med Kampgårdens Wicky Trond Reiholm med Donna Kursdeltakerne var i 24 timers beredskap gjennom hele kurset for å skape realistiske øvelser. Det ble sendt ut invitasjoner til følgende gjester: FORF, DSB, HRS Nord og Sør, Norsk politihundlag, SARDA, Svenska Brukshund, Lensmanskontor i Vågå, Politihøyskolen, Räddningsverkets skola Rosersberg og Bjørgunarhundasveit Ísland. Vi fikk følgende e-post etterpå fra HRS: Vil få lov til å takke for invitasjonen til å være observatør på kurset, samt oppfølgingen vi fikk. Det var veldig lærerikt å få se hvordan dere jobber i praksis og hvor effektive hundene er. Videre fikk vi en helt klar oppfattelse av en profesjonell organisasjon, noe som er en betryggelse for oss som sitter på toppen av redningskjeden! Lykke til videre! Vi hadde 33 deltagere, blant dem en deltager uten hund og to som kom på onsdag. Vi hadde i utgangspunktet ett lag på hvert nivå, men litt fram og tilbake på rekrutt - nivået betydde at vi måte ha to blandingslag med rekrutt- og B-deltagere. Dette resulterte i at rekruttlaget ikke fikk utnyttet tiden fullt ut pga B-deltagernes godkjenningsbehov. Hvis rekruttutdanning forsatt skal være mulig på hovedkurs, bør det dannes rene rekruttlag. Kurset hadde en ny vri i år. Vi hadde 24 timers beredskap for ekvipaser på A-nivå og 1.regodkjenning med krav om bruk av beredskap gjennom hele kurset, dvs at deltagere måtte være klar til å rykke ut når som helst på dagen og natten fra søndags kveld til midt på dagen lørdag. Beredskapsekk skulle være klar hele tiden. Instruktør hadde muligheten til å kalle ut lagene når som helst, men vi vår enig i at dette ikke skulle være noen helvetesuke. Kurset blir formet med å flette inn godkjenningskravene i øvelser som var så nær realiteten som vi fikk til. Vi prøvd å øke tempo og stressfaktor for å få mer realisme i å søke i skred. Treningslagene hadde eget opplegg. Dette ble annonsert før kurset og resulterte i et meget godt innstilt treningslag bestående av godkjente ekvipasjer. B- og rekruttlagene fulgte de tradisjonelle trenings - mønstrene, og de hadde rikelig med faglig hjelp. Hvert lag hadde en instruktør, to instruktør elever med egen FTU-veileder/dommer pluss et medlem uten hund som gjørde en flott jobb som figurant. Vi klarte i hovedtrekk å følge vårte intensjoner og kurset gikk smertefritt. Kursledelsen fikk ikke en eneste klage under kurset og det meste av kurskritikkerne er positive. Vi fikk dessuten låne en snøscooter fra Lillehammerlaget kostnadsfritt og leide inn to scootere fra Motorspeed. Disse ble brukt hyppig til transportering av ekvipasjene samt trening av søk fra scooter. Tre scootere er i minste laget, men med god samarbeidsvilje fra instruktørene gikk det bra. Å leie inn scootere er en kostnad som vi må beregne i framtiden, og er det som er mest ryddig, og vi slipper ekstra kostnader hvis scooteren blir skadet under kurset. Vi fikk besøk av fjelloppsynsmannen fra Vågå den siste lørdagen, og han klaget over mønster fra scooterkjøring på vannet, fordi det var stygt, men etter at jeg forkarte hvorfor det var så mange spor og mønster (søk fra scooter) ble han litt beroliget, men han sa han skulle ta det opp med den miljøansvarlige i kommunen. Vi har ikke hørt noen ennå. Geir Duesund og Rolf Bergstrøm ledet treningslag. De kom til Bessheim torsdag kveld før kursstart sammen med kursleder slik at vi kunne diskutere opplegget til treningslag siden det var første gang med nytt opplegg. De fant fram til feltene og la ut utmarsjruten på fredagen. De fant nok snø for å gjennomføre kurset, men litt lite for å kunne jobbe overalt. Utmarsjen gikk veldig bra selv om vi kunne hatt bedre orienteerings resultater. Overnatting i snøhulen gikk greit. Alt i alt synes jeg at kurset var en fin videreføring fra tidlige kurs og i en retning vi burde forsette med. Jeg vil derfor være takknemlig hvis jeg fikk lov å fortsette med denne utviklingen også neste år. 14 Redningshunden 2.09 Redningshunden

9 Tekst: Geir Duesund Foto: Treningslag Treningslag på Bessheim Jeg hadde meldt meg som instruktør på vinterkurs Sør Norge på Bessheim i år. Instruktørene får normalt ikke vite hvilke lag de får før de kommer på kurset. Det eneste jeg hadde bestemt meg for, var at jeg ikke ønsket treningslag. Tradisjonelt har treningslag hatt en egen, noe bakoverlent holdning, hvor hensikten for mange har vært å trene på momenter de ikke er så gode på. Slike lag har heller ikke hatt noen formelle krav de skal gjennom. Nei, jeg ønsket meg et A-lag som normalt er svært engasjert for å klare kravene. Så en uke før kurset kom det mail fra Mick. Jeg skulle ha treningslaget sammen med Rolf Bergstrøm. Nei, tenkte jeg det skal jeg ikke. I hodet mitt formet jeg hva jeg skulle skrive til Mick, men så begynte jeg å se nærmere på invitasjonen som hadde blitt sendt ut. Her var det jo stilt krav til deltakerne og det var lagt en ramme rundt kurset. Jeg tok kontakt med Rolf og ble enig med han om vi skulle møtes en dag før de andre instruktørene, slik at vi kunne utforme de praktiske detaljene for uken. Denne ekstra dagen var veldig verdifull. Vi gikk gjennom terrenget og laget planer for opplegget. Vi bestemte oss for en del regler: - Opplegget skulle være styrt - Vi skulle ha dagsedler for hver dag. - Det skulle være en rød tråd i opplegget gjennom uken. Så møtte deltagerne! Bare jenter. Mange godt voksne damer. Det første vi gjorde var å ta opp intensjonen var de kjent med den? Tja, noen hadde meldt seg på med bakgrunn i utlysningen, mens andre ikke helt hadde fått dette med seg - og - en opplyste at hun hadde tenkt seg på husmorferie!!!!!(det kom en mann i slutten av uken) Men, etter at opplegget var presentert, var alle enige om at dette ville de være med på. Husmorferien gikk fløyten, men det fremkom ingen sure miner eller anger hverken underveis eller ved kursslutt. Deltakerne var helt utrolige. De sto på hele dagen og jammen ville de være med på ekstratiltak, som å lage øvelse for andre, om natten. Humøret var på topp, selv 16 Redningshunden 2.09 Redningshunden

10 om det ble mye slit, omfattende krav og litt pisking fra lagledelsen. Utgangspunktet for årets treningslag var beredskap og utrykning til alle døgnets tider. Ut fra forutsetningene vi fikk ble opplegget sydd sammen. Vi valgte scootersøk som hovedmetode for søk. Dette er en søksmetode som har utviklingspotensiale og som vi er anmodet om å trene på av HRS. Normalt hadde vi 2 scootere til disposisjon. Metoden har sin begrensning. Den egner seg best på åpne områder, langs skogsløyper og lignende. På disse områdene kan den være utrolig effektiv. Det er nødvendig at både hund og fører er fortrolige med - og trygge på metoden, slik at all energi blir brukt til søket. Etter forholdene fikk de fleste en god og kanskje en ny - erfaring med seg videre. Rolf brakte en ny dimisjon inn i laget. Temaene han hadde går utover det som er vanlig på lavinehundskurs. Med Rolf sin lune væremåte og hans spesialkompetanse på områdene, ble dette til en opplevelse for alle som deltok. For meg var det viktig at laget fungerte godt sammen som gruppe. Vi er alle ulike og det er bra. Alle har med seg erfaringer fra tidligere. Det gjelder å utnytte den enkeltes talenter og erfaring på best mulig måte. Noen mener at deres erfaring eller kunnskap ikke har betydning, men alle har på sin måte, noe å tilføre en gruppe. Gruppedynamikken er interessant og kan være utfordrende. Det var ønskelig at alle skulle lede en opp-gave, slik at de fikk erfaring i å ta ledelse. Ved aksjoner blir vi ansett som fagpersoner. Vi må både gi faglige råd og ta viktige avgjørelser på stedet. Dette må også øves på. I en gruppe er det ofte slik at noen på en naturlig måte tar ledelsen. Det kan være at de er slik av natur eller at de er vant til å ta ansvar. Slik var det også i denne gruppen. Desto mer viktig var det å utpeke leder for de enkelte operasjoner. Gruppen var sammensatt av personer med både lang erfaring og nygodkjente. Av yrkesgrupper var det sykepleiere, dataeksperter, omsorgsarbeidere m.m. Gruppen fungerte usedvanlig godt sammen. De påtok seg oppgaver for hverandre, var ivrige når de skulle lage opplegg for de andre og ikke minst - de viste omsorg. Vi hadde en aktiv uke, med mange opplevelser og forhåpentlig en god porsjon læring. Dette var et forsøk på å lage en ny vri på treningslaget. Ikke bare markeringstrening, men med mange aktuelle utfordringer. Slik jeg opp - levde uken, var dette en vellykket start. Opplegget bør videreutvikles. Et spørsmål er om treningslaget burde være mer fristilt fra det øvrige kursopplegget, for eksempel kravet om å delta på all teoriundervisning. Dette er de i all hovedsak ferdig med eller får gjentatt på neste års regodkjenning. Sammen med Rolf har jeg har sendt en utfyllende rapport til kursleder, kursdeltakerne har sendt inn sin kurs-kritikk og kursleder har gjort sin vurdering. Dette bør danne grunnlaget for opplegget til neste års treningslag. Som sagt; deltakerne på laget var fantastisk engasjerte, hadde godt humør og var usedvanlig kreative. Et godt eksempel på dette var at de påtok seg underholdning på avslutningsfesten. Mens de andre trappet ned til kveldens festmiddag og påfølgende feiring, jobbet laget på spreng med å lage underholdningen. Morsomme fordrag, som hva jentene egentlig har i beredskapssekken sin - med anbefalinger. De hadde laget flere filmsnutter, bl.a. om skredsøker, framtiden til NRH og sikkert vegvalg ned til toalettene i underetasjen på hotellet. Jeg koste meg på Bessheim med gode instruktørkollegaer, flotte kursdeltakere, en kursleder med aksent, en gammellensmann fra Møre & Romsdal, fint vær og et hotell med betjening i særklasse. 18 Redningshunden 2.09 Redningshunden

11 Belønning, Foto: Kåre Kollegahjelpen Kollegahjelpen er utvalgte hundeførere eller tidligere hundeførere som skal fungere som en støtteperson for hundeførere og annet personell i NRH etter funn på ettersøkninger. Hensikten med kollegahjelpen er å: Sikre personer som er med på en leteaksjon mulighet til bearbeidning og refleksjon av hendelsen både faglig og personlig. Forebygge unødige ettervirkninger. Normalisere reaksjoner. Sette ord på følelser. Bidra til å få grep om hendelsen. Hvem gjør hva: Operativ leder (OL) /Stedfortredende: Kort gjennomgang etter at leteaksjonen er avsluttet. Kort samtale med de som må reise før felles gjennomgang, for å kartlegge eventuelle oppfølgingsbehov. Gir hundefører (HF) telefonnr til kollegahjelp og anbefaler en samtale. Kollegahjelp: Ved funn: Obligatorisk tilbud om samtale. HF kontaktes dagen etter av Dioets kollegahjelp. Personer som deltar har taushetsplikt. OL/Stedfortredende: Gjennomfører debrifing, helst innen timer etter hendelsen, eller så snart det er mulig. Gir et kort referat til de involverte som ikke kan delta i debrifingen. Kollegahjelp eller OL/Stedfort redende: Oppfølgningssamtale 3-4 uker etter hendelsen. Ved behov vurderes ekstern oppfølging for eksempel fastlegen. Skal være tilgjenglig på telefon. Hvert distrikt (dio) skal ha en person/gruppe personer som har kollegahjelp som prioritert ansvar. Dio-leder i samarbeid med operativ leder påser at hvert distrikt har kollegahjelp. Dio-leder/OL sender inn navn telefon nummer / mail adresse til administrasjonen i NRH som lager lister og videreformidler denne informasjonen til OL/Stedfort - redende i de ulike distriktene. Den som skal motta støtten velger personen han eller hun ønsker kollegahjelp fra. Dette kan også gå på tvers av dioer. Det er viktig at kjemien stemmer og at man føler seg komfortabel med den man skal snakke med. Kollegahjelpens tlfnr/mailadresse gis på aksjoner av OL/Stedfortredende. Hvem kan bli kollegahjelper: Må inneha interesse for slike oppgaver. Fortrinnvis erfaren hundefører som er interessert i sine medmennesker og en god lytter. Hundefører får tilbud om kollegahjelp, men det er frivillig å bruke tilbudet. Hvis hundeføreren trenger hjelp fra noen med profesjonell bakgrunn, for eksempel psykolog, fastlege e.l., kan det ordnes av OL/ stedfort - redende eller Politi som er ansvarlig før aksjonen. Prosedyren evalueres høsten Kilde: Du finner hele dokumentet ved å logge deg på nettsiden og så klikke på nedlastbare filer øverst i menyen på venstre side. 20 Redningshunden 2.09 Redningshunden

12 Tekst: Ruben Lifjeld/330-skvadronen. Livreddende skvadron 330 skvadronen er Luftforsvarets operatør av redningshelikoptertjenesten i Norge og har et tett samarbeid med andre aktører i redningstjenesten. Blant annet organisasjonen Norske Redningshunder. 330 skvadronen har et tett samarbeid med Norske Redningshunder, og sammen har de mye trening bak seg. Det har tidligere vært gjennomført kurs for skvadronen og hundeførere, hvor målet var å lære hvordan hund og hundefører kan benytte heisen i helikopteret for å raskt kunne bli satt på bakken og starte søk. - Tanken bak treningen er å få med hund og hundefører opp i helikopter på oppdrag, slik at man kan sette hunden hurtig inn uten at det går utover skvadronens effektive tid i søket, forteller avdelingssjef for 330 skvadronen på Rygge flystasjon, Nils Arne Ro. Hundetjenesten utgjør en viktig rolle i søk etter savnede, og er en god ressurs for 330 skvadronen i deres arbeid. De er tilgjengelige og raskt på det aktuelle stedet om redningstjenesten skulle melde inn et behov. - Et mannskap i helikopteret ser ikke alt fra lufta under søk og det er derfor viktig og nyttig å ha hund og fører tilgjengelig som kan søke fra bakken. Det er også utviklet ulike metoder mellom helikopter og hund så sjansene for å finne den savnede øker, sier avdelingssjefen. En av Sea King-helikopterets styrker er at det kan ta med mye last og uproblematisk hente hund og fører opp i helikopteret og fly til et bestemt sted. En utfordring fra skvadronens side er imidlertid å se at hund blir nødvendig i søket, og få varslet hundetjenesten tidlig. Hvis dette er tilfelle er hundetjenesten et effektivt bidrag og det er mange gode muligheter for gode søk. Spennende dager I 2008 fløy 330 skvadronen 607 søk- og rednings oppdrag og 886 ambulanseoppdrag, totalt 1493 oppdrag. Skvadronen har med andre ord mye å gjøre i sin daglige tjeneste. Som ansatt i 330 skvadronen blir mesteparten av dagen tilbrakt i eller rundt helikopteret. - Dagen starter med en morgenbrief der emner som status på flymaskinen, SIKORSKY H-3 SEA KING: Helikoptrene 330 skvadronen bruker er Sikorsky H-3 Sea King, og disse helikoptrene utgjør en del av Luftforsvarets redningstjeneste. Foto: Luftforsvaret hva som skal gjøres og når det skal flys blir gjennomgått. Teknikerne starter så med sitt arbeid på helikopteret som ikke er på vakt, mens maskinisten i crewet som er på vakt foretar en teknisk sjekk på helikopteret som er på vakt, forklarer Nils Arne Ro. Utover det å fly redningsoppdrag og ambulanseoppdrag, inneholder hverdagen ved skvadronen aktiviteter som egentrening av eget operativt personell og samtrening med andre aktører i redningstjenesten. - Skvadronen bruker mye tid på samtrening med sinesamarbeids - parter i redningstjenesten, for å ha et fungerende samarbeid når det reelle behovet dukker opp, utdyper Ro. Samtrening er høyt prioritert ved 330 skvadronen, og bidrar til å vedlikeholde og øke kvaliteten på den totale tjenesten. Sikorsky H-3 Sea King Helikoptrene som 330 skvadronen bruker er av typen Sikorsky H-3 Sea King, og fløy første gang på slutten av 1950-tallet. Helikoptrene ble primært bygget for søk etter, og uskadeliggjøring av ubåter, men etter hvert ble de benyttet til søkog redningsoppdrag. I 1973 ble det satt i drift ti helikoptre i redningstjenesten i Norge. To av disse ti er totalhavarert og fire helikoptre er kjøpt inn i ettertid. Med andre ord er det tolv Sea King helikoptre som blir operert av Luft - forsvaret i dag. Sea King helikopteret er utstyrt med to radarer, og radioer og radiopeile - utstyr for alle frekvenser for å finne nødstedte. I et søk brukes også søkelys, varmesøkende kamera og nattbriller. En ressurs som mange kanskje glemmer i alt snakk om utstyr, er de menneskelige søke - ressursene; Sea Kingen har seks par øyne om bord det mest nyttige verktøyet for å finne de nødstedte. Helikoptrene er også utstyrt med to redningsheiser, dersom helikopteret ikke kan lande for å ta de nødstedte om bord. I helikopteret er det 8-15 sitteplasser og om nødvendig kan drivstoff dumpes for å ta om bord flere personer. Om bord finnes det en anestilege, medisinsk utstyr, tepper, mat og varmt vann. Crewet Besetningen på helikoptrene i redningstjenesten består normalt av fem personer, men på beredskap er også en lege om bord. Mannskapet består av en pilot, andrepilot, navigatør, maskinist, redningsmann og eventuelt en lege. Piloten eller fartøysjefen som det også kalles har ansvaret for alle operasjonene om bord. Han har også ansvaret for at oppdrag utføres på en så forsvarlig og sikker måte som mulig, og er også personen som flyr 22 Redningshunden 2.09 Redningshunden

13 helikopteret. Fartøysjefen hjelper også til med navigasjonen, og tar seg av radiokommunikasjonen når andrepiloten sitter bak spakene. Andrepiloten har de samme opp - gavene som fartøysjefen, og er hans høyre hånd. Under et oppdrag deler piloten og andrepiloten på å fly, slik at de hovedsakelig flyr halvparten av tiden hver. Når det kommer til navigasjonen om bord er det navigatøren som sitter med hovedansvaret. Ved dårlig vær kan han blant annet bruke en hovedradar og en neseradar for å navigere helikopteret til bestemmelsesstedet. Navigatøren har også mulighet til å fly helikopteret med en joystick om dette skulle være nødvendig. Gammel skvadron 330 skvadronen ble først opprettet i Storbritannia under andre verdenskrig. Dette var i april Etter dette har skvadronen hatt forskjellige oppdrag og operert med ulike fly - typer. 20 november 1970 samtykket Stortinget i å bestille 10 Westland Sea King helikoptre. Høsten 1972 ankom de tre første Sea King helikoptrene til Bodø og på forsommeren 1973 var åtte av de ti helikoptrene klare. Da skvadronen startet å fly oppdrag på 70 tallet hadde man ikke fast lege i crewet. I og med at skvadronen opererte fra Forsvarets flyplasser benyttet man seg heller av verne - pliktige leger som tjenestegjorde på de ulike stasjonene. I senere tid så man behovet av leger på helikoptrene, og innførte en legestilling i crewet. Dette ble bestemt i Fra 1988 og frem til 2007 var det ingen krav om at legen i crewet måtte ha anestiutdannelse, men dette ble et formelt krav i Fra 1995 til 1999 hadde skvadronen detasjement på Vigra ved Ålesund. Dette ble lagt ned og flyttet til Rygge i Østfold. Fra 2008 ble Rygge den femte basen til 330 skvadronen. De andre fire basene ligger på Banak, Bodø, Ørland og Sola. Fra september 2009 blir Florø et fast detasjement, og blir den sjette basen til 330 skvadronen. KLAR TIL SJEKK: Maskinisten har hovedansvaret for det tekniske ettersynet og sjekker daglig helikopteret som er på vakt. Foto: Luftforsvaret Maskinisten har hovedansvaret for det tekniske ettersynet under oppdrag, og sjekker helikoptrene før og etter oppdrag. Om helikoptrene ikke kan lande, og pasient må heises opp i redningsheisen, er det maskinisten som kontrollerer disse. Han hjelper også lege og redningsmann med det medisinske arbeidet med pasientene. Redningsmannen går ned i heisen når nødstedte skal hentes, og jobber sammen med legen for å ta av seg pasientene som har kommet om bord. I tillegg bistår redningsmannen maskinisten med det generelle ettersynet på maskinen. SAMARBEID: 330 skvadronen trener og jobber tett innpå andre aktører i redningstjenesten. Foto: Luftforsvaret Legen har det medisinske ansvaret om bord, og tar seg av nødstedte og pasienter når disse er kommet om bord. 24 Redningshunden 2.09 VIKTIG ARBEID: Redningstjenesten i Luftforsvaret gjør et viktig arbeid og hverdagen er ofte spenningsfull. Foto: Luftforsvaret Redningshunden

14 Sakset fra gamle Lavinehunden I denne utgaven av Redningshunden kan du lese mer om Kollegastøtten, den nye prosedyren for debrief og støtte for hundeførere etter en redningsaksjon som NRH har utarbeidet. Allerede i desember 1991 skrev beredskapsansvarlig (BA) Knut Fredheim en artikkel om forberedelser og evalueringer av leteaksjoner hvor han etterlyste et system for bearbeiding av opplevelser under leteaksjoner. Her kan du lese et utdrag. Forsvarsmekanismer Jeg skal belyse noen sider av vårt helt naturlige reaksjonsmønster i forbindelse med psykisk belastende arbeid. Vi har alle innebyggede forsvars - mekanismer som eksisterer for å beskytte oss mot de kjensgjerninger som er så vonde at de vil være en for stor trussel mot vårt selvbilde eller mot virkeligheten slik vi selv ser den. Blant våre psykiske forsvarsmekanismer regnes: Fortrengning En person fortregner, glemmer, ubehagelige minner. Han husker bare de positive sidene og skyver det vonde til side. Kompensering Man finner erstatninger for det virkelige. Benekting Personer kan under psykisk belastende arbeid opptre helt rolig og kan virke iskalde, men situasjonen kan være at personen ikke klarer å oppfatte den tragiske situasjonen han er i. Projeksjon Denne mekanismen innebærer at en person identifiserer sine dårlige egenskaper hos andre. Du ser splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget. Forskyvning Aggresjon tas ut mot andre enn det eller den som har framkalt følelsem. Intellektualisering I stedet for å reagere med sorg, sinne eller annet, forklares opplevelsene for derved å unnskylde seg selv fordi ølelsene ikke slippes løs. Dette er forsvarsmekanismer vi vil kunne registrere hos innsatspersonell, pasienter og pårørende. Vi kan bruke våre kunnskaper om psykiske forsvarsmekanismer ved å lære oss selv å forstå og samtidig bedre kunne forstå andres reaksjoner. Hvordan kan vi forebygge psykiske reaksjoner som kan komme til å bli belastende? Kompetansenivå Kunnskaper og erfaringer er det viktigste forebyggende tiltak. All erfaring viser at personer med høyt kompetansenivå mestrer krisesituasjoner bedre enn de med mindre ferdigheter. Kjenn deg selv Stress oppleves i prinsippet likt uavhengig av hvilke konkrete situasjoner som fremkaller den. Forsøk å lære dine stressreaksjoner å kjenne. Du skal ikke fortrenge stressreaksjonene, tvert om. Ved å bli litt venn med reaksjonene, vil ikke de negative effektene bli så store. Gjennomgang av aksjonen Aksjonen gjennomgås. Ros og anerkjennelse gis der det er på sin plass. Feil erkjennes og forslag til forbedringer diskuteres. Eventuell kritikk må aldri få en personlig dømmende karakter. Redningspersonell har en vanskelig oppgave. Nesten alle ting kan gjøres bedre enn de ble gjort under aksjonen. Atmosfæren under gjennomgåelsen må være preget av åpenhet og trygghet. Debrief ved behov for nærmere etterarbeid Det er flere måter å gjøre dette på, jeg vil her skissere en metode som jeg vet brukes i mange organisasjoner og som kan gjennomføres uten faglig assistanse. Samle gruppen av hundeførere i grupper på 5-10 personer. - Begynn med fem minutters stillhet. - La deretter hver enkelt få beskrive sin opplevelse av innsatsen. Det er ikke lov å evaluere den enkeltes utsagn. Derimot er oppklarende spørsmål som Når du sier... mener du da...? tillartt. - Avslutt med å skrive ned tre gode følelser og en bekymring. Konflikter bør ikke tas opp i fullt navn med en gang. Det er nok å registrere dem for å ta opp disse senere. [...] Dette er ikke et forsøk fra BAs side på å være hobbypsykolog, men jeg mener dette er et område hvor vi er for dårlige. Mitt ønske med dette er å starte en tankeprosess innenfor temaet, kanskje kan vi sette dette i system en gang i fremtiden. Rolf-Inge og SKL Det å være operativ leder i landets nordligste DIO. Som operativ leder (OL) i DIO Finnmark har man ett stort område som skal dekkes. Finnmark er på størrelse med Danmark eller som dere ser av kartet under, større enn Telemark, Buskerud, Vestfold, Akers - hus, Oslo og Østfold til sammen. I DIO Finnmark har vi 7 hundeførere (HF), der 5 er lavinegodkjent og 3 er ettersøksgodkjent. Plasseringsmessig er én i Kirkenes, en i Kautokeino, en i Hammerfest og 4 i Alta. Dette vil si at forskjellene mellom Oslo og omegn er stor. Avstandene er med andre ord ganske store, her bruker HF noen timer i bil før de er fremme på oppmøte sted i forbindelse med en aksjon. Det vil også si at jeg som OL ikke drar ut på disse aksjonene. Jeg pleier å si at her er hver HF sin egen OL og jeg er bare en sekretær for dem. Jeg har opparbeidet et godt samarbeid med våre oppdragsgivere, særlig Hovedredningssentralen (HRS) Nord og 330 skvadronen på Banak. Jeg får de fleste alarmer direkte fra HRS. Når det oppstår en situasjon, er HRS raskt på tråden for å forhøre seg om hvor mange HF jeg har tilgjengelig 26 Redningshunden 2.09 Redningshunden

15 og hvor de er, hva som vil være den beste løsningen for transport, når vil de være fremme, hva kan gjøres før dem kommer frem osv. Politiet er også flinke til å stille disse spørs - målene. Begge partene ser på oss som en profesjonell ressurs med stor kunnskap om søk/redning og de er lydhøre for hvordan søk blir lagt opp for at vi kan gjøre en best mulig jobb med våre hunder. Jeg har som sagt fått opparbeidet god kontakt med 330 skvadronen på Banak, der vi de to siste årene har vært på besøk og trening hos dem på stasjonen. I fjor var vi der fra fredag til lørdag og i år var vi der i hele palmehelga. Vi var da på beredskap i lag med dem og var like klar til utrykning som dem hvis det skulle bli behov. Vi ser det som viktig at vi kan treffes og bli kjent i rolige former og ikke i en stressende situasjon der vi bare ser en mann med hjelm som vinker til oss og det meste går på fingerspråk. Så hvordan foregår en aksjon hos oss og for min del? Telefonen ringer, det står HRS NORD i displayet, hjertet banker litt raskere, hva er det nå? Jeg får beskrivelse av situasjonen, vi snakker om hvordan HF skal komme seg frem til aksjonsstedet osv. Jeg ringer til de aktuelle HF er og gir rask info, ber dem gjøre seg klare, og at jeg kommer tilbake med mer info om transport og lignende. Som dere da skjønner her så har ikke jeg/vi tatt i bruk Telemeny for utkalling av HF. Så er det en telefon til HRS for rapport om hvor mange jeg har som kan stille og når de er klar til å starte, jeg får oppdatert info rundt situasjonen. Vi blir enig om transportmetode, og beskjeden er at HF skal starte av gårde. Ny tlf til HF er med den siste info og startordre, samt at jeg ønsker dem lykke til. Som jeg skrev tidligere, er HF er fra da av sin egne OL. Jeg følger opp situasjonen underveis og innhenter mer info som kan være nyttig for HF når de ankommer møtepunktet. Jeg gir også en beskjed til beredskapsleder (BL) sentralt om at vi har en aksjon på gang. Som dere nå har skjønt, fungerer jeg mer ut fra den gamle BA-instruksen som vi hadde enn den nye OLinstruksen som vi nå har. Etter endt aksjon så får jeg tilbakemeldinger fra HF er om hvordan det gikk, om det var problemer, er det noe de trenger hjelp til osv. Jeg påser også at de skriver og sender inn rapport/reiseregniger både til NRH sentralt og til meg. Samarbeidet mellom HF og OL er meget bra, de er pliktoppfyllende og gir meg beskjed hvis de ikke er tilgjengelig eller beveger seg ut fra sitt hjemmeområde. Er det da noen forskjell på å være OL og HF i vår DIO? Jeg vil vel si at den er liten. Jeg har litt mer papirarbeid og er den som får varsel om aksjonen. Ellers er det ingen forskjell hos oss. Aksjoner/øvelser som jeg har ledet DIO en vår har deltatt på to øvelser der jeg har hatt rollen som OL. Den første og største var Barents Rescue i 2005, der jeg disponerte 7 HF. Det var den store ilddåpen som OL. Det var mange involverte parter. Vi fikk en reell aksjon etter en markør første kveld som krevde omorganisering av HF på tur til/fra nye søksoppdrag i forbindelse med øvelsen. Når det ble klart at det var en reell aksjon, stoppet øvelsen og vi startet umiddelbart søk inn i det området markøren skulle være. I løpet av ca.15 min fra start, var markøren funnet av en HF fra oss i god behold og kunne fraktes inn til KO. Det viste seg at vi hadde kontroll på situasjonen ute i søksområdet mens kommunikasjonen inn til KO ikke var bra, det gikk en tid før Politiet skjønte at markøren var funnet og situasjonen i under kontroll. Dette viser at vi er raske til å omorganisere oss og ikke bruker unødig tid før vi er i søk. For meg, var det en lærerik øvelse, der samarbeid med politi, røde kors og de andre aktørene fungerte meget bra. Den andre øvelsen var en øvelse i Troms september Her var det også flere aktører involvert. Vi ble plukket opp i Alta av sea-king og fraktet til Lyngseidet, biltransport herfra og inn til søksområdet. Retur via en natt på hotell i Tromsø og med to småfly fra flyklubben tilbake til Alta. Her var det jeg og 2 HF er som var med. Dette ble en læring i transport og koordinasjon rundt dette. Forskjeller nord - sør Som dere nå har skjønt, er det STOR forskjell mellom det å være OL i Finnmark og det og være OL i Oslo og omegn. Jeg har ikke mange HF å ta av og avstandene vi dekker er rimelig store, men vi har heldigvis ikke så mange aksjoner her i året. Høgsesongen er på høsten når jegerne starter ut. Blir de borte, er det som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Her må HF være forberet til å bruke lang tid både på aksjon og ikke minst på hjemreise etter en aksjon. Bare for å illustrere litt om avstander og tid: Vi hadde en aksjon på Nordkinn-halvøya i 2007 der HF ble alarmert klokken 3 søndag morgen og reiste med småfly fra Sørkjosen og Alta til Mehamn, retur var med rutefly til Hammerfest, venting, hurtigbåt til Alta og taxi hjem til Storslett. HF1 var hjemme i Alta kl og HF2 var hjemme klokken 2 natt til mandag. HF er var i søk ca. 4,5 timer hver. Totalt var vi disponible i 44 timer i denne aksjonen. Det meste av disse timene var med andre ord hjemreisen fra aksjonen. Her var det en del telefoner som gikk til/fra HRS både om det ene og det andre og ikke minst det å få HF hjem på en raskest mulig måte. Dette er situasjonen for min del her i Finnmark. Jeg har hatt vervet som BA/OL samt vært HF i noe år nå og føler at det er en berikelse å vite at jeg kan være en ressurs for redningstjenesten i Norge. Det er en ting jeg ikke ville ha vært foruten. Gjengen samlet i Repvåg 28 Redningshunden 2.09 Redningshunden

16 Tekst og bilder: Kristin og Kai-Erik Uleberg Treningssamling i Etne løpet av helga hvor 6 bestod begge søksprøvene, og ble dermed B-godkjent på samlingen. Dette var Ola Lunde, Helen Adamson og Nina Huffman fra Sør-Rogaland, June Andreassen fra Nord-Rogaland, Bente Bøygard fra Hordaland og Ann Helen Jensen fra Telemark. 12 stykker stilte til orienteringsprøve/fysisk test og her bestod alle sammen. Turen var lagt i et utrolig flott område, og været var strålende denne dagen slik at det bare var en fornøyelse å gå. Det er også verdt å nevne at yngstemann, Aleksander, gikk hele distansen uten problem. For dette fikk han en velfortjent diplom og en caps under middagen på lørdagskvelden. Av øvrige prøver så fikk Kjetil Jacobsen med Ping innstilling til A-ettersøkning, og Lisbeth Ludvigsen med Kaos tok feltsøk-prøven, og bestod denne. I tillegg fikk vi mye av god trening i flotte treningsområder og stort sett godt vær. B-laget hadde sitt program for helgen. Treningslagene la treningen opp etter den enkelte. Det ble trent på sporoppsøk og spor i mange varianter, både i terreng og på grus og asfalt, gode runderingsøkter og lange overværssøk fikk man også trent på hvis man ønsket det. Til og med serie-feltsøk hvor 5 hunder byttet på å søke etter mistede pinner (kunst?) fra en barneha- ge (les: Tommy) ble gjennomført. Her byttet man på å søke når en pinne var funnet og apportert. Nytt av året (tror vi) var etableringen av et eget lite borettslag i Lavvoveien, nederst på campingplassen. Borettslaget besto av Lavvoveien 1 og 2, samt Beverly Hills. Dette borettslaget har vi inntrykk av at var av det sosialt velfungerende slaget, spesielt om kveldene, og det helt uten en Narvestad. Vertskapet på Etne Camping vartet som alltid opp med flotte frokoster og deilige middager. Tradisjonen tro var der en festmiddag på lørdagskvelden med tilhørende utdeling av blåbøker og diplomer pluss lotteriet da. I år var det også en minikonsert som ble holdt av unge Aleksander som spilte gitar, og sang tre sanger for hele forsamlingen til velfortjent trampeklapp etter ekstranummeret. Kveldens replikk kom på klingende bergensk fra en beskjeden musikant da jubelen la seg: Likte dere det? En stor takk skal rettes til Nina og Eric for all jobben de har med å organisere og fikse alt rundt denne samlingen år etter år. Det er mye arbeid, ikke minst med å skaffe instruktører. Det er absolutt verdt å ta turen til Etne tidlig i mai enten man er deltaker eller instruktør! Clara på vei inn med melding. Vårens vakreste eventyr i Etne, den etter hvert så tradisjonsrike treningssamlingen, fant sted onsdag 29.april til søndag 3.mai. Totalt 41 påmeldte deltakere pluss samlingens yngste, Aleksander. Deltakerne kom fra Hordaland, Rogaland, Telemark og Oslo. Alle disse deltakerne skulle fordeles på de fem instruktørene Karen Sofie Skotheim, Anetth Winger, Tommy Johnsen, Erik Gunnerud og Fredd Johnsen. De fleste møtte opp til en kort orientering på onsdagskvelden hvor blant annet de ulike lagene ble fordelt på terrengene. På grunn av forfall fra to instruktører uka før samlingen, fikk Nina og Eric en aldri så liten ekstrajobb med å forsøke å få tak i ny(e) instruktør(er), uten å lykkes. Løsningen ble at alle på treningslag hadde en dag med egentrening uten instruktør og to dager med instruktør. Positive holdninger fra deltakerne og instruktørene gjorde at dette fungerte bra. Når man ser på listen over hva som ble gjennomført i løpet av disse dagene, så forstår man at ingen var der for å slappe av: Hele 17 stykker gjennomførte ukas arbeid B i løpet av samlingen med Karen Sofie og Anetth som instruktører. Av disse 17, fikk 10 forsøkt seg på søksprøvene for B i Clara dypt konsentrert i feltsøk. Bente og Prins i feltsøket. Kristin og Clara etter funn av figurant i teigsøk. Gunhild og Bitte gir alt i feltsøket. 30 Redningshunden 2.09 Redningshunden

17 Tekst: Aud Finbak, Foto: Sven Magnus Auestad Leteaksjon nord for Folgefonna SNØSCOOTER: Rjukan lag under en øvelse med scooter. 32 Redningshunden 2.09 Redningshunden

18 Leteaksjon nord for Folgefonna 26.august 2007 Hvert år siste helga i august har Dio 06 treningssamling på Dyranut oppe på Hardangervidda. Dette året møtte vi til nydelig vær på torsdagskvelden. På fredagen hadde vi også ganske bra vær, men så kom væromslaget. Lørdagen blåste det opp. Tåken kom etterhvert sigende. Det regnet og sluddet, og temperaturen sank betraktelig. Søndagstreningen på Dyranut ble ikke som planlagt. Kaare og jeg hadde lagt oss på lørdagskvelden da Paul dundret på døra. En mann var savnet i fjellheimen nord for Odda. Vi skulle møte i Aga i sekstiden søndags morgen. Trøtte kom vi oss opp i to - halv tre tiden. Sekkene lå som alltid i bilen, og det var bare å komme seg ut. Vi ankom Aga i sekstiden. Seakingen kom og hentet oss i syvtiden. Vi hadde bare tre kart fordelt på seks hundeførere, og det var tett tåke i fjellet. Vi bestemte oss for å gå to og to hundeførere sammen. Jeg skulle gå med Nina og Eric fra Dio 07. Eric var med som kartleser. Kaare skulle gå sammen med Sven Magnus, og Paul med Tone. Seakingen landet ved en støl. Kaare, Paul og Tone ble bedt om å gå ut og vente der. Seakingen kunne ikke ta alle seks med opp i fjellet samtidig, så det ble ikke helt slik som vi hadde planlagt. Nina, Eric, Sven Magnus og jeg ble satt av sammen så høyt oppe i fjellet som Seakingen kunne komme seg. Over oss forsvant fjelltoppene i tåkehavet. Klokken var da ca. halv åtte. Det andre laget ble hentet og satt av lenger syd i fjellet. Begge lagene skulle ta seg opp mot Solnuten fra hver sin side. Politiet og besetningen på Seakingen hadde hatt kontakt med den savnede via mobiltelefon. De siste beskjedene før de mistet kontakten, var at han var kald og frøs. Det var på lørdagen. Det hastet å finne han. På grunn av den tette tåken holdt vi ca 50 meters avstand mellom ekvipasjene på vei opp fjellsiden. Likevel så vi bare glimt av hverandre av og til der vi jobbet oss oppover i det bratte og til tider nesten ufremkommelige fjellet opp mot Vardenuten. Det var ganske spesielt å gå i fjellet med omtrent null sikt og bare en GPS til hjelp. Jeg var glad for at vi gikk flere sammen. På toppen av Vardenuten tok vi en kort pause. Vi kunne ane fjellet som stupte bratt ned mot fjorden, men vi så det ikke på grunn av tåken. I det vi skulle gå videre mot Solnuten, dukket det tre stykker fra Røde Kors frem av tåken. Vi gikk videre sammen hele gjengen. Vi spredte oss litt utover. Nina og Eric med Ria tok høyre flanke. Jeg gikk i midten med Odin og Røde Kors folkene. Sven Magnus og Faksi tok venstre flanke. Odin ble utålmodig og bjeffet på meg. Jeg syntes han hadde vært en plage hele dagen på grunn av denne bjeffingen. Plutselig hører vi Nina og Eric rope at de hadde hørt et rop. Vi trekker alle mot høyre. Sven Magnus og Faksi kommer oppover på snøtungen. Faksi først og Sven Magnus etter. Vi styrter alle videre i samme retning. Faksi med Sven Magnus er først fremme. Vi andre hundeførere med hunder kommer hakk i hel. Spenningen er stor, og gleden enda større når vi finner ut at mannen som vi har funnet, er i live. Klokken er da ca 10:20. Mannen har tullet seg inn i soveposen sin og trukket en plastsekk over seg så godt som han kunne. Beina har han stukket ned i sekken sin. Det har sluddet hele lørdagen og natt til søndag. Nå er det rundt null grader ute, sludd og sterk vind. Eric, som er lege, undersøker mannen. Mannen er bevisst, men ganske så kald. Han får på lue, votter og ullklær. Han blir tullet godt inn i jervenduker. Han klarer selv å holde på en kopp, og får varm mat og drikke. Sven Magnus har mye godt i sekken sin i tillegg til ekstra klær. Røde Kors folkene har også med ekstra klær, så mannen blir tatt godt vare på. Nina kontakter Seakingen. Etterhvert blir det klart at vi er nødt til å få mannen lenger ned i fjellet før han kan bli plukket opp. Seakingen kan ikke komme opp og hente han på grunn av tåken. Etter at Eric har diskutert med legen ombord på Seakingen, blir det bestemt at vi skal prøve å hjelpe mannen ned til et sted der Seakingen kan lande. Han er nedkjølt, og burde helst blitt fraktet ned på båre. I dette terrengen ville imidlertid en båretransport medført en stor risiko både for han og for hjelpemannskapet. I stedet for de tykke jervendukene får mannen en vindduk rund seg for å beskytte han mot den kalde vinden og sludden. Han blir støttet, og vi kommer oss sakte avgårde. Føttene hans er kalde og skoene våte. Han får tørre strømper, og Sven Magnus bytter sko med han. En fra Røde Kors låner mannen goretex-buksen sin. Vi jobber oss nedover. Noen steder må vi ta av sekkene og låre de ned før vi kan følge etter. Vi prøver å finne den letteste veien ned mot stedet Seakingen kan lande. Det er ikke lett i dette terrenget. Kaare og en hundeekvipasje fra politet med kjentmann er på vei mot Vardenuten fra Solnuten for å hjelpe til. Vi må ta det veldig sakte og rolig på veien ned og det blir mange pauser. Nå får jeg god bruk for min tørre jervenduk som vi bruker til å pakke mannen inn i for at han skal holde varmen under pausene. Kokesjokoladen og rosinene går unna, sammen med mere varmt vann. Nå kommer utrustingen i sekken min godt med. Etterhvert tar Nina og Eric, som har ventet på Kaare og de andre, oss igjen. Vi møter flere Røde Kors folk som kommer oppover for å hjelpe til. Sammen får vi mannen ned fra fjellet, og mannskapet i Seakingen kan overta. Vi kan senke skuldrene og slappe av. Funnet ble gjort som en følge av et godt samarbeid mellom flere hundeførere. Vi samarbeidet godt med hverandre og Røde Kors. Egen og andres sikkerhet ble ivaretatt under vanskelige forhold. Jeg er glad for at vi hadde Eric som er lege med når beslutningen om å flytte en pasient med hypotermi ble tatt. Etterpå tenkte jeg også at det kanskje ikke er så dumt å ha en hund som lager litt lyd av og til. Tenk at bjeffingen til Odin skulle komme til nytte ved at den savnede hørte den og ropte om hjelp. Flink hund! 34 Redningshunden 2.09 Redningshunden

19 36 Redningshunden 2.09 Redningshunden

20 Tekst: Sonni Schulstad og Knut H. Paulsen dio 16: Romerike ROMERIKE DIO 16 Distriktets kontaktperson: Knut H. Paulsen Antall medlemmer: 90 Aldersspredning på aktive deltakere med egen hund: fra 12 til nærmere 70 år. Antall godkjente ekvipasjer: 16 ettersøkningsekvipasjer, 4 lavineekvipasjer, 6 ruinekvipasje Antall leteaksjoner pr år: Mest brukte hunderaser: Retrivere, Rottweiler og gjeterhund-rasene. Vi har også noen mer odde raser som Jack Russel og Landseer. Antall instruktører: 7. En er under utdanning, så forhåpentligvis har vi nok en instruktør i løpet av året Antall treningslaglag: 7 Hva mener dere er spesielt for deres dio? Stikkord er korte avstander, høy aktivitet og mange aksjoner. Vi har mye terreng å velge i - spesielt i de nordre deler av distriktet. I enkelte områder har vi 5-6 runderingsløyper innenfor en radius av noen få kilometre. Det er praktisk i og med at vi er mange treningslag som er ute på samme tid og innimellom kolliderer vi. Ofte kan da det ene laget bare flytte seg noen meter og fortsatt ha gode treningsmuligheter. Det er jo også ganske så hyggelig å kunne treffes og trene sammen med andre lag, og bytte litt på figuranter og selvsagt dele gode historier. Skillet mellom Romerike- og Oslodistrikt er ikke alltid like lett å se. Vi møtes ofte på treningssteder og aksjoner og vi bytter litt på deltakerne deler på godene, liksom. Ekvipasjer som formelt sett tilhører Oslo trener med Romerike og visa versa. Det er hyggelig og bidrar til at dio-grensene er lave. Romerike distrikt har et stort treningsmiljø med mange lag og mange instruktører. Det er alltid noen som trener om ens eget lag ikke kan, og det er alltid noen instruktører som kan bidra til å løse et problem. At det i tillegg er korte avstander i distriktet er jo heller ingen ulempe. Har skjønt at det må regnes som luksus. Distriktet har høy aktivitet det meste av året og de mest aktive ønsker seg nok et døgn på 30 timer minst. Alternativt ville være et 11. bud: Du skal ikke ha andre interesser enn Norske Redningshunder, men antakelig ville det blitt en litt ensformig gjeng så inntil videre må vi nok nøye oss med å ikke ha tid til alt vi vil. I og med at vi ligger midt i smørøyet er vi på mange aksjoner både i eget og tilgrensede distrikter. Vi har et nært samarbeid med Oslo og Østfold om felles beredskapsordning. Vi avholder grunnkurs sammen og det er heller ikke uvanlig at dommerne dømmer prøver i de andre distriktene. Siden vi møtes ofte på treninger, aksjoner og samlinger er det nesten som vi er et stor-distrikt. Hedmark-Oppland distrikt er også flinke til å kalle oss ut når de trenger bistand til ettersøkninger. Hvordan er samarbeidet med lokale aktører, og hvem er disse? Tidligere har vi hatt noen øvelser i sammen med Røde Kors, men med generasjonsskifte både hos dem og oss har ikke dette blitt fulgt opp. At vi i tillegg har et stort og aktivt treningsmiljø gjør at vi heller ikke er avhengige av andre organisasjoner for å få trent. Vi møtes imidlertid på en del ettersøkninger og samarbeidet mellom organisasjonene og de enkelte deltakerne fungerer med gjensidig respekt for hverandre. I vinter har vi også hatt en treningssamling for våre hundeførere der Røde Kors stilte med scooter til felles glede: RK fikk kjørt scooteren og vi fikk prøvd våre hunder på denne type transport. Deler av Norsar gruppa som var i Ålesund ulykken. Knut og Sjur fra Romerike. Foto Roar Tvedt Romerike Politidistrikt har benyttet seg av våre tjenester gjennom en årrekke. Vi antar de ikke hadde brukt oss om de ikke så oss som en ressurs. Vi har også hatt trening med Politihelikopteret som er lokalisert på Gardermoen. Det er rart med det, men det virker nesten som alle våre hundeførere blir litt ekstra oppspilte når et stort blankt helikopter vil ha oss med på tur. Moro. Men det er jo faktisk også ganske så nyttig at både hund og fører får erfaring med denne type transport. Hvordan rekrutteres nye medlemmer? Hovedsaklig rekrutteres nye medlemmer via websidene våre. I etterkant av aksjoner med mye medieomtale er det en markant økning i antall interesserte. Det er også noen deltakere som kommer til oss fra andre redningshundorganisasjoner eller Røde Kors. I tillegg bruker vi å ha stand og demo på Hundelivsmessen der besøkende både kan snakke med oss og se våre ekvipasjer i arbeid. Etter at vi har vært synlig på en eller annen måte øker gjerne interessen noe. Hvordan tar dere imot nye potensielle hundeførere? Finnes det eget opplegg? De fleste nye medlemmer kommer inn i systemet via medlemsansvarlig. Det starter som regel med en mailutveksling, hvor den interesserte blir forklart grundig hva treningen går ut på, spesielt tidsbruken. Det er viktig å forberede den interesserte på at det å trene redningshund tar tid, mye tid! og at mesteparten av tiden faktisk går med til å trene andres hunder. Man må være forberedt på å fryse, blir svett og våt, tåle oppturer og nedturer. Videre må man være klar over at hensikten med treningen er ikke å aktivisere hunden, men å utdanne redningsekvipasjer og at gevinsten når man er utdannet er å få lov å stå opp midt på natten for å dra ut i skogen. Men alt i alt er det en svært givende bruk av fritiden. Det kan høres litt stygt ut å sile på denne måten, men vi mener det er best både for den som er interessert og for oss at rammene klargjøres før vi begynner å bruke tid på hverandre. Etter denne første kontakten blir det gjerne noen telefonsamtaler. Når vi har en som fortsatt er interessert, kontakter medlemsansvarlig laglederne for å finne plass til den nye på et av treningslagene. Derfra har treningslaget ansvaret for opplegget med å sørge for at de ulike kurs og prøver blir tatt. Er det nok instruktører hos dere og hvordan fordeler disse seg på lokallagene? 38 Redningshunden 2.09 Redningshunden