Årsrapport Foto: Jerson Ledesma fra Nordsjøen på Skandi Seaven, DOF Management AS.

Transkript

1 Årsrapport 2011 Foto: Jerson Ledesma fra Nordsjøen på Skandi Seaven, DOF Management AS. 1

2 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/innledning Broen mellom verden og Norge Norge skal lykkes med noe nesten ingen land har klart før å forvalte dagens ressursrikdom og muligheter slik at vår konkurransekraft og velstand står enda sterkere i fremtiden. Historisk har land i en slik situasjon enten levd over evne eller blitt forbigått fordi de valgte en beskyttende dvaletilstand. Den store norske ambisjonen er å forvalte mulighetene på en bedre måte. Nettopp denne ambisjonen kan og vil våre medlemmer levere på, sier administrerende direktør Sturla Henriksen. Det er en viktig oppgave for Rederiforbundet å skape en bro mellom den internasjonale virkeligheten og det norske samfunnet, sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund. Foto: Nils Petter Dale Den maritime næringen er en av Norges mest verdifulle fornybare ressurser, og har fått en ny bekreftelse i rapporten Et kunnskapsbasert Norge av professor Torger Reve. Rapporten gir en særdeles overbevisende dokumentasjon og begrunnelse for forbundets visjoner og ambisjoner. Den viser også at en fortsatt sterk satsing på maritim næring er en samfunnsinvestering i fremtidens næringsliv, sier Henriksen. Norske rederier er i en tøff global konkurranse. Det har gitt et konkurransedyktig kunnskapsmiljø med verdensomspennende tyngde og tiltrekningskraft. Den maritime næringen er en pådriver for utviklingen av norsk næringsliv. Norske politikere, næringsliv og forskningsmiljøer gir langt på vei et samstemt svar: I de maritime bedriftene finner vi et av landets sterkeste næringsmiljøer, ett med internasjonal lederposisjon og konkurransekraft og ett med enestående muligheter for vekst og utvikling i fremtiden, sier han. Det er en viktig oppgave for Rederiforbundet å skape en bro mellom den internasjonale virkeligheten og det norske samfunnet. I sin operative versjon handler det om alt fra avtaleverk, regelverksutvikling til konkurransedyktige rammebetingelser. >> Den globale etterspørselen etter energi til husholdninger og næringsliv er i kraftig vekst i følge prognosene. Det samme gjelder forventningene om behov for økt varetransport innenfor kontinenter og over verdenshavene. I vårt eget nærområde - Arktis - vokser det frem store maritime muligheter. I dette mulighetsbildet står den norske maritime næringen - med rederiene i sitt sentrum - frem som en av de mest kompetente og mest avanserte i den globale konkurransen. I dette næringsmiljøet finnes en av Norges mest verdifulle ressurser for fremtidig verdiskaping, sier Henriksen. En fortsatt sterk satsing på maritim næring er en samfunnsinvestering i fremtidens næringsliv» 2 3

3 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Styrets beretning Foto: Ryan Jay Guibao om bord på Clipper Harald, Solvang ASA. Rederinæringens virksomhet har stor samfunnsmessig betydning. I det maritime næringsmiljøet finner vi en av Norges mest verdifulle og fornybare ressurser for fremtidig verdiskaping. Det er samtidig en næring sterkt eksponert mot internasjonale markedskonjunkturer. Usikkerheten i den internasjonale økonomiske utviklingen slår derfor tungt inn i den maritime næringen. For mange rederier har 2011 vært et krevende år preget av svake markeder. Maritim næring er tungt eksponert for premissene som legges gjennom nasjonale rammebetingelser. Rederinæringens bidrag til norsk økonomi og næringsliv er betydelige. To rapporter initiert av Rederiforbundet har i 2011 grundig dokumentert verdiskapende resultater fra den maritime klyngen, i form av sysselsetting, inntekter, innovasjon og næringsutvikling. For mange av våre medlemsrederier representerer usikre og ustabile internasjonale markeder en formidabel kommersiell utfordring også i året som har gått. I et slikt omgivelsesbilde har det for Styret vært maktpåliggende å bidra til å opprettholde global konkurransekraft fra et norsk ståsted. Stabile og forutsigbare rammebetingelser er en vesentlig del av dette. Samtidig er det viktig for Styret å forvalte og formidle de fremtidige mulighetene i et av Norges mest vitale og verdifulle næringsmiljøer. En ledende posisjon i den nasjonale debatten om nordområdene, etableringen av forbundets tilstedeværelse i Brasil og et ambisiøst prosjekt for fornyelse av forbundets engasjement i Manila er alle eksempler på dette. Stø kurs i den maritime politikken I statsbudsjettet for 2012 la regjeringen opp til at hovedlinjene i den maritime politikken skulle ligge fast gjennom oppfølging av regjeringens maritime strategi Stø kurs. Stabile rammebetingelser er alltid viktig, men særlig viktige er de i en tid med stor uro og dyp usikkerhet i verdensøkonomien. I en situasjon hvor regjeringen fremmet forslag om innstramminger og omlegginger på flere områder, er Styret tilfreds med at regjeringen har prioritert stabilitet i rammevilkårene for rederiene og norske sjøfolk. Det er viktig for at Norge skal kunne gripe de store mulighetene for økt verdiskaping og flere maritime arbeidsplasser langs hele kysten. To av de mest sentrale rammevilkårene for maritim næring, rederibeskatningen og refusjonsordningen for sjøfolk, ble holdt uendret i budsjettet. Rederiforbundet har i forberedelsene til budsjettopplegget for 2012 argumentert for at stabile og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for at den norske maritime næringen skal styrke sin internasjonale posisjon. Styret mener at budsjettopplegget for 2012 bidrar til å styrke tilliten til regjeringens maritime strategi. Arbeidsgiversiden Det har vært ført forhandlinger for alle de maritime tariffavtalene gjennom høsten. NOR-avtalene for mer en ansatte på NOR-skip ble avsluttet med et tillegg på 3 % på ferger og lasteskip og 3,2 % på offshorefartøyene. I forhandlingen av den Nordiske NIS-avtalen, som omfatter norske offiserer i internasjonal fart, ble resultatet et tillegg på 2,75 %. Selv om vi lyktes i å få enighet om et lønnsoppgjør som er svært moderat sammenlignet med hva som ellers er gitt i Norge, bidrar ikke oppgjøret til å styrke norske sjøfolks konkurransedyktighet. Tidligere i 2011 ble det gjennomført et justeringsoppgjør også for ansatte innenfor petroleumsindustrien på norsk sokkel med et generelt tillegg på 3 %. Til tross for moderate oppgjør er det bare å konstatere at kostnadsnivået for norsk arbeidskraft generelt er svært høyt sammenlignet med kostnadsnivået i andre europeiske land. Særlig innen skipsfarten kan dette bidra til lavere etterspørsel etter norsk kompetanse. De filippinske og indiske NIS- og Modellavtaler, som omfatter nesten seilende, ble reforhandlet i november. Her ble det enighet om en hyrejustering på 2 % for alle stillingskategorier gjeldende ut Alle de europeiske avtalene, herunder den polske, ble justert for 2012 med 1 %. Sammenlignet med andre internasjonale oppgjør er også disse moderate og bidrar til forutsigbarhet på lønnskostnadssiden. En fornyet offensiv for privat eierskap Vi har en ambisjon om at vår maritime næring også om 20 og 50 år skal være sterke leverandører av innovasjonskraft, kompetanseutvikling, global konkurranseevne og nasjonal verdiskaping. Skal vi lykkes med denne ambisjonen kreves det et industrielt og langsiktig eierskap. Rederiene er en av næringene i Norge med størst innslag av privat personlig 4 5

4 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Foto: Ivan Morozov om bord på Hawk i Kina, Blystad Group. eierskap. Denne kapitalen representerer derfor en særskilt verdifull eierkompetanse. God eierskapspolitikk er god næringspolitikk og en forutsetning for et robust og vitalt norsk næringsliv. I Rederiforbundets strategi er det fastsatt at vi skal arbeide for attraktive og konkurransedyktige rammevilkår for medlemmene med hensyn til å eie og drive skipsfartsvirksomhet fra Norge. Dette har vært en prioritert oppgave for Styret i Rederiforbundet utarbeidet sammen med NHOs forum for familieeide bedrifter verdiskapingsrapporten Privat eierskapsberetning i Rapporten gir en oversikt over sammensetningen av eierskapet i norsk næringsliv. Rederiforbundet har i tillegg utarbeidet en rapport som beskriver eierskapet i maritim næring, På norske hender. Rapporten dokumenterer på en systematisk måte det betydelige verdiskapingsbidraget som de maritime næringene representerer i norsk økonomi. Når det gjelder rammebetingelsene for privat eierskap i Norge kan disse posisjonene oppsummeres slik: Rederiforbundet mener at formuesskatten må avvikles. Som en mellomløsning, på veien mot en endelig avvikling, bør det innføres et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital. Rederiforbundet mener at arveavgiften må avvikles. Alternativt må det innføres lettelser i arveavgiftsregelverket med hensyn til generasjonsskifter, som f.eks. en avskriving av arveavgiftsforpliktelsen dersom den overførte eierandelen ikke selges videre. Rederiforbundet mener at reglene om skattemessig bosted må harmoniseres med landene rundt oss. Det aktive private eierskap er leverandør av vesentlig merverdi til hele det norske samfunnet. Den maritime næringen er en viktig fornybar ressurs for Norge. Næringen representerer tusenvis av arbeidsplasser og skaper muligheter og livskvalitet langs hele den norske kysten. Næringen er preget av familiedominerte strukturer, som på grunn av tradisjoner, historie og erfaringskunnskap har sett seg tjent med å bli i Norge. Disse bedriftene er en viktig grunn til at en stor del av eierskapet fremdeles er styrt fra Norge. Rederiforbundet jobber for at rammevilkårene for privat eierskap i skipsfartsnæringen i Norge skal være gode og internasjonalt konkurransedyktige. NIS taper terreng Fartsområdebegrensningene for NIS er en vedvarende utfordring innenfor norsk sokkel, norsk kystfart og ferjer i utenriksfart. Andelen NIS-registrerte skip i den norskkontrollerte utenriksflåten er dessverre fallende. Dette bør være en bekymring for alle som er opptatt av et sterkt norsk flagg og en vesenlig andel norsk kompetanse i skipsfarten. Etter Styrets syn vil det være skip under norsk flagg NOR og NIS som også i fremtiden kommer til å gi de største sysselsettingsmulighetene for norske sjøfolk. Rederiforbundet arbeider for å fjerne fartsområdebegrensningen slik at NIS-registrerte skip har tilgang til disse områdene på lik linje med skip registrert i NOR og tredjelands registre. Sjømannsorganisasjonene er fremdeles kritiske, men Styret oppfatter at vi gradvis er i ferd med å oppnå bredere politisk forståelse for det paradoks at NIS er det eneste register i verden som ikke har tilgang til egne farvann. Farledsbevis bør likestilles med los Det er bred politisk enighet rundt ambisjonen om å overføre mer transport fra land til sjø. En moderne og effektiv lostjeneste er helt avgjørende for at dette skal kunne skje på en trygg og miljøvennlig måte. Gjennom 2011 har vi dessverre sett svært mange eksempler på at håndteringen av lostjenesten og praktiseringen av de nye losforskriftene ikke er tilpasset en slik ambisjon. Rederiforbundet er derfor svært tilfreds med at Fiskeri- og kystministeren har fulgt opp Rederiforbundets forslag om å nedsette et utvalg for å foreta en bred gjennomgang av hele lostjenesten. Styret mener det er nødvendig å modernisere og effektivisere tjenesten i takt med den teknologiske og kompetansemessige utviklingen, og Rederiforbundet arbeider for at farledsbevis og los skal sidestilles. For å nå målet om overføring av gods fra land til sjø arbeides det for at regjeringen skal utarbeide en egen nærskipsfartsstrategi i tilknytning kommende Nasjonal Transportplan. Aktivitetsnivået på norsk sokkel Rederiene blir stadig viktigere for utviklingen på norsk sokkel, og Rederiforbundet er i dag største arbeidsgiverorganisasjon på sokkelen. Norges Rederiforbund arbeider for å sikre høyt og jevnt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Skal vi opprettholde den verdensledende kompetansen vi har utviklet i Norge og en fremtidig fornuftig ressursutnyttelse på norsk sokkel, er det avgjørende med et høyt og forutsigbart aktivitetsnivå i hjemmemarkedet. Utvinningen og feltutbyggingstakten av eksisterende felt må økes, samtidig som det sikres tilgang til nye attraktive arealer. Funnene den siste tiden gir nye perspektiver for dette arbeidet. Stortingsmeldingen om Nordområdene som ble lagt frem i november gir retning til det videre arbeidet med å utvikle Nordområdene som en attraktiv vekstregion de neste årene. I vårt eget nærområde Arktis vokser et nytt 6 7

5 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Foto: Roar Iversen om bord på Rem Star, Rem Offshore. Rederiforbundet mener at formuesskatten må avvikles. Som en mellomløsning, på veien mot en endelig avvikling, bør det innføres et fritak for formuesskatt på arbeidende kapital.» geopolitisk tyngdepunkt frem. Norge må gripe mulighetene for næringsutvikling og verdiskaping på sokkelen og i Nordområdene både innen maritim offshore, destinasjonstransport og transpolar gjennomfart. I forbindelse med Petroleumsmeldingen, som er til behandling i Stortinget, har forbundet med vårt kjennskap til maritimiseringen av petroleumsnæringen spilt inn behovet for høy aktivitet og de mulighetene som ligger innenfor de uåpnede områdene på norsk sokkel, Nordområdene, teknologiutvikling og behovet for mangfold på sokkelen. I tillegg kommer oppfølgingen av Åm-utvalget om tiltak for økt utvinning fra eksisterende felt. Spørsmålet om konsekvensutredning av Nordland VI, VII og Troms II ble med regjeringens beslutning om kunnskapsinnhenting utsatt til Avgjørende klimaløft for samlet shippingnæring En viktig milepæl i klimaarbeidet ble nådd sommeren 2011 da FNs skipsfartsorganisasjon vedtok et internasjonalt forpliktende klimaregleverk. Dette er et konkret og viktig skritt i retning av felles, globale regler som kan bidra til å redusere verdens samlede utslipp av klimagasser. Rederiforbundet har lenge arbeidet for felles, internasjonale utslippsreguleringer av CO 2. En internasjonalt forpliktende avtale er ikke minst viktig for å unngå regionale og nasjonale løsninger, som etter Styrets vurdering ville vært dårligere både for klimaet og næringen. Vedtaket illustrerer betydningen av internasjonal innflytelse ved at Rederiforbundet har oppnådd tydelig gjennomslag på et område som vil legge vesentlige premisser for skipsfartsnæringen i fremtiden. Et av hovedspørsmålene i det videre klimaarbeidet i IMO vil være introduksjon av en markedsbasert mekanisme for å gi ytterligere insentiver til energieffektivitet og andre tiltak med utslippsreduserende effekt. Her står valget mellom prinsippet om et kvotesystem eller et avgiftssystem, og i dette spørsmålet har Rederiforbundet vært en avgjørende bidragsyter for å oppnå det nærmest enstemmige flertallet i ICS som går i favør av det sistnevnte. Revisjon av EU State Aid Guidelines EUs retningslinjer for statsstøtte til maritim transport (State Aid Guidelines) er under revisjon. Disse retningslinjene legger sentrale premisser for nasjonal regelverksutvikling, også for EØS-landet Norge. Blant annet defineres i stor grad det nasjonale handlingsrommet når det gjelder rederibeskatningssystemene og nettolønns-/refusjonsordningene for sjøfolk i EU/EØS av State Aid Guidelines. Dette er en sak Styret følger med stor oppmerksomhet, og som vil få ytterligere 8 9

6 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Foto: Niño Almendra fra TH Jacobsen Management om bord på Stoc Persia. Foto: Ivan Morozov om bord på Hawk i Kina, Blystad Group. prioritet i Rederiforbundet har blant annet utarbeidet et posisjonsnotat gjennom ECSA som er overlevert Kommisjonen. Hovedbudskapet i notatet er at EU trenger en vellykket og internasjonalt konkurransedyktig skipsfartsnæring, og at en forutsetning for dette er en videreføring av dagens retningslinjer for statsstøtte. I forbindelse med pågående revisjon har EU-kommisjonen besluttet å gjennomføre en åpen høring tidlig i Nytt eksportfinansieringssystem i statlig regi Norge har hatt en eksportfinansiering som er både konkurransedyktig og velfungerende. Men ordningen er også svært sårbar for endringer. Fra 1. januar 2011 ble det gjort endring i forskriften om store engasjementer som følge av endringer i EUs kapitaldekningsdirektiv. Dette ville medføre en betydelig innskrenkning i Eksportfinans lånerammer som Rederiforbundet advarte sterkt mot. Regjeringen var ikke villig til å gi Eksportfinans nødvendige unntak fra direktivet, men besluttet i november 2011 å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi. Dette betyr at et statlig organ skal overta ordningen med subsidierte fastrentelån (CIRR-lån, eller den såkalte 108-ordningen). Muligheten til å velge et CIRR-kvalifisert lån til markedsrente (fast eller flytende) vil ifølge regjeringen bli videreført. I dag administreres ordningen av Eksportfinans ASA som en mellomløsning inntil den nye organiseringen skal være etablert innen 1. juli Styret har fulgt denne saken tett i hele Etter at regjeringen valgte en løsning med å etablere et eksportfinansieringssystem i statlig regi har vi lagt vekt på at det er svært viktig for næringen med kontinuitet i utlånsproduktet, særlig i en situasjon med betydelig uro i de finansielle markedene. Regjeringen har lagt til grunn at en statlig ordning skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og bidra til å sikre norsk industri et fortsatt konkurransedyktig finansieringstilbud. Regjeringen har uttalt at ordningen må være kundevennlig og fleksibel i forhold til næringslivets behov. Maritim sikkerhet Somaliske pirater var svært aktive også i 2011 og angrep sivil skipsfart i et enormt havområde i Rødehavet, Adenbukta, Det arabiske hav og Det indiske hav. Antallet kapringer er halvert siden 2010, men antall angrep er fortsatt høyt. Det er en tydelig sammenheng mellom nedgangen i antall vellykkede kapringer og den samlede effekten av mer effektive beskyttelsestiltak fra rederienes side og militær tilstedeværelse fra internasjonale marinestyrker. Langsiktige mottiltak på land i Somalia har så langt hatt begrenset virkning, og det er dessverre all grunn til å forvente at trusselen fra piratvirksomheten er et langsiktig problem. Etter en krevende politisk prosess kom forskriftene om bruk av væpnede, private vakter på norskflaggede skip på plass med virkning fra 1. juli Endringene i det norske regelverket gir rederiene bedre muligheter til å etablere effektive og ansvarlige beskyttelsestiltak om bord på skipene som seiler gjennom disse farvannene, og en rekke land i Europa har sett hen til det norske regelverket i utvikling av sitt eget. Fra forbundets side legger vi vekt på at bruk av væpnete vakter er et tillegg til, og ikke erstatning for, passive beskyttelsestiltak. Forbundet arbeider kontinuerlig for å sette spørsmål om piratvirksomhet, maritim sikkerhet og kriseberedskap på agendaen, og har et tett samarbeid med Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK). Vårt felles årlige Oslo Maritime Security Seminar er blitt et ledende forum for internasjonale maritime sikkerhetsspørsmål, og i 2011 var deltakelsen rekordhøy. Forbundet har siden 2009 arbeidet for å få regjeringen til å bidra på nytt til marineoperasjonene mot somalisk piratvirksomhet. Et norsk Orion overvåkingsfly inngikk i NATOs Operation Ocean Shield høsten 2011, og har utvilsomt vært et effektivt bidrag til de internasjonale operasjonene i det Indiske hav. Rederiforbundet er av den oppfatning at Norge har et klart ansvar for å videreføre deltakelsen i disse operasjonene også i I deler av farvannet utenfor Nigeria er sikkerhetssituasjonen forverret i 2011, og flere medlemmer er engasjert i bl.a. oljefrakt og supply-virksomhet i denne regionen. Her finnes ingen internasjonale sikkerhetsarrangement, og rederiene er i større grad overlatt til seg selv i arbeidet for å ivareta sikkerheten. Forbundet følger utviklingen nøye. Jordskjelvet og tsunamien i Japan og uroen rundt den arabiske våren skapte utfordringer for skipsfarten, både med tanke på sikkerhet, sanksjoner og embargoer. Mer uro kan forventes i enkelte arabiske land, og utviklingen knyttet til Iran og Hormuzstredet vil kunne kreve mye oppmerksomhet også i Internasjonal tilstedeværelse Rederiforbundet deltok i fjor på flere offisielle delegasjonsbesøk for å fremme medlemmenes interesser. Statsministerens besøk i Australia ga en utmerket anledning til å vise frem det beste av norske selskaper innen maritim offshore og skipsfart

7 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Foto: Miroslaw Korenkiewicz, KGJS Cement. Foto: By crew, Fugro Geoteam Norway Næringslivsdelegasjonen i Brasil hadde i hovedsak maritime programelementer, og forbundets representasjonskontor ble offisielt åpnet av næringsministeren 17. februar i fjor. I tett samarbeid med medlemsbedriftene arbeides det videre med etableringen av NSA Brazil. Rederiforbundet har for øvrig bidratt aktivt i regjeringens arbeid med Brasil-strategien, som ble lansert av fem statsråder i mars i fjor. Det er for øvrig et uttrykk for norske rederiers meget sterke posisjon på brasiliansk sokkel at José Sergio Gabrielli, toppsjefen i Petrobas, på vår invitasjon takket ja til å delta på Nor-Shipping i fjor. På oppfordring fra Rederiforbundet arbeider regjeringen for tiden med en bilateral maritim avtale med Brasil. En positiv økonomisk og politisk utvikling genererer økt næringslivsengasjement i flere land på det afrikanske kontinentet, også fra Rederiforbundets medlemmer. Forbundet var derfor en naturlig og sentral deltaker i den norske delegasjonen, som høsten 2011 besøkte Ghana, Angola og Mosambik. Kompetanseprogram for ferske og de mest erfarne Topplederprogrammet, Maritime Executive Program (Marex), er forbundets nyeste kompetansesatsing og gjennomføres med Duke Corporate Education som formell samarbeidspartner. Denne institusjonen har de siste 11 årene toppet Financial Times liste over verdens beste lederprogrammer. Når første kull starter i februar 2012, er det med toppledere fra hele den norske maritime næringen. Rederiforbundet er fra før involvert i program og prosjekter gjennom hele kompetanseverdikjeden, fra sjøfolk til professorer, og vi gleder oss stort over å kunne inkludere også toppledersegmentet i et skreddersydd opplegg av beste merke. Styret registrerer med tilfredshet at Maritime Trainee-programmet er en stor suksess. Typisk mottar forbundet mellom 500 og søknader til de plassene som utlyses for hvert kull, og det sjette kullet gikk i gang i fjor. Samfunnsansvar Norges Rederiforbund skal være pådriver for debatt om samfunnsansvar i skipsfarts- og offshorenæringen og å bidra med løsninger for en bærekraftig utvikling. Interessen for samfunnsansvar er stor i medlemsmassen. Vi er tilsluttet FNs Global Compact og Transparency International. Som et av verdens ledende rederiforbund har vi høyt fokus på å sikre sjøfolks arbeidsforhold i tillegg til opplæring og utdanning. Vi er pådriver i arbeidet med å finne internasjonale løsninger på næringens miljøutfordringer. Vi arbeider med det utgangspunkt at etikk og forretninger kan forenes og at god etikk og bevissthet om samfunnsansvar vil prege fremtidens vinnere. Forbundet har utarbeidet en veiledning om antikorrupsjonstiltak og igangsatt utvikling av e-læringsprogram i hvordan håndtere dilemmasituasjoner på beste måte. I fjor ble det også etablert et CSR Forum hvor medlemmene møtes og diskuterer aktuelle temaer samt utveksler erfaringer. Fellesskapet styrkes Tilfanget på medlemssiden er gledelig. Antallet fartøyer og kontingentinntekter er på høyde med glansdagene på og 60-tallet. Dette oppfatter Styret som uttrykk for tillit til at forbundet bidrar til å skape merverdier for våre medlemmer. Samtidig med at Rederiforbundet vokser, skjer det endringer i fordelingen av medlemmenes flåte og aktiviteter. Grovt sett er i dag halvparten av medlemsrederiene engasjert i det som ofte kalles tradisjonell skipsfart, mens halvparten driver i maritim offshore. Forbundet er for eksempel blitt den desidert største arbeidsgiverorganisasjonen på norsk sokkel. Dette gir tyngde og innflytelse for hele fellesskapet. Maritimt hus I løpet av 2011 ble Rådhusgt. 25 et rent maritimt hus og er blitt en velegnet samlokalisering av mange maritime aktører i tråd med våre ambisjoner for huset. Ny hjemmeside Som et ledd i å synliggjøre næringens samfunnsmessige betydning fikk Rederiforbundet ny hjemmeside i fjor vår. I den nye weben belyser vi våre standpunkter samtidig som vi går i dybden innenfor aktuelle tema for næringen. Administrasjonen Administrasjonen i forbundet er funksjonelt organisert i fire avdelinger: Arbeidsgiveravdelingen, Avdeling for næringspolitikk og kommunikasjon, Avdeling for sikkerhet, miljø og innovasjon og Administrasjonsavdelingen. Forbundets agenda er omfattende med store ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt. Dette krever dedikerte og kunnskapsrike medarbeidere. I forbundets administrasjon har det skjedd endringer i organisasjonsstrukturen ved at Næringspolitiskog Kommunikasjonsavdelingen er slått sammen til én avdeling som et ledd i å styrke samspillet mellom vårt politiske påvirkningsarbeid og våre budskap og posisjoner. Videre er Arbeidsgiveravdelingen og Avdeling for Kompetanse, Rekruttering og Utdanning slått sammen til én avdeling for å få en tettere koordinering i hele den kompetansemessige verdikjeden. Styret ønsker å takke alle ansatte i Rederiforbundet for innsatsen gjennom året, samt alle medlemsbedriftene som har deltatt og bidratt aktivt i forbundets grupper og utvalg

8 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STYRETS BERETNING Rederiforbundets styre foran fra venstre: Anne Jorunn Møkster, Thor Jørgen Guttormsen, Stig Remøy Bak fra venstre: Knut W. Aanensen, Aasmund Erlandsen, Trond Kleivdal, Jørgen G. Heje, Camilla Grieg, Stein Rynning, Atle Bergshaven Foto: Nils Petter Dale 14 15

9 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/NYE MEDLEMMER Nye medlemmer Archer Norge AS CSL Norway AS Dolphin Geophysical AS Hav Ship Management AS K Line Offshore AS Maroff Crewing AS Technip Norge AS Vestland Management AS 4Service Offshore AS Foto: Hans Martin Stensberg, Superspeed 2, Color Line A/S 16 17

10 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STATISTIKK Norsk utenriksflåtes sammensetning 1. januar 2012 Skip over 100 bt. i utenriksfart. Statistikk Medlemmer og fartøyer i Norges Rederiforbund 1. januar 2012 Krets Antall medlemmer Antall skip Tonnasje (bt) Prosent av tonnasje Antall flyttbare offshoreinnretninger Oslo ,3 % 10 Vestfold og Telemark ,2 % 0 Aust-Agder ,9 % 0 Vest-Agder ,0 % 0 Norsk flagg Foreign flag Total NOR NIS SUM Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Antall 1000 dwt. Passasjerskip og 6 (250) 6 (29) 12 (279) 7 (152) 19 (431) ferger 1) Gasstankskip Kjemikalietankskip Bøyelaster og lagerskip Andre oljetankskip Kombinasjonsskip Bulkskip Andre tørrlastskip Offshore serviceskip Total ) Tonnasje i 1000 bt. Stavanger ,5 % 43 Haugesund ,3 % 1 Bergen ,0 % 2 Trondheim ,6 % 3 Nord-Norge ,2 % 0 Totalt 159 1) % 59 1) Herav 103 rederier med tonnasje, 56 rederier uten tonnasje Utvikling i norskeid utenriksflåte Skip over 100 bt i utenriksfart Norsk flagg Utenlandsk flagg Totalt NOR NIS TOTALT 1. januar Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt Antall Mill. dvt , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ) 17, , , ,4 Norskkontrollert utenlandskregistrert flåte Flaggfordelt 1. januar 2012 Flagg Ant dvt Bahamas Singapore Malta Isle of Man Panama Gibraltar Marshall Island Barbados UK Kypros Liberia Nederland Brasil Færøyene St. Vincent Cook Island Antigua 8 35 Spania Italia 7 64 Bermuda Frankrike 6 68 Cayman Island 6 16 Andre flagg (20) Totalt ) Inkl 48 skip på 2,0 millioner dvt som regnes for helt utenlandsk eiet

11 NORGES REDERIFORBUND/ÅRSRAPPORT 2011/STATISTIKK Norskeide flyttbare offshoreinnretninger Fordelt på virksomhet og flagg Utvikling i norskeid kontraktsmasse Skip over 100 bt i utenriksfart Borevirksomhet m.m. Losjivirksomhet 1. januar Norsk flagg Utenlandsk flagg Norsk flagg Utenlandsk flagg Totalt Skip Rigger Skip og rigger totalt 1. januar Antall dvt Mrd. NOK Antall Mrd. NOK Antall Mrd. NOK , , , , , , , , , , , , ,6 8 21, , , , ,1 Fordelt på typer Norskeide flyttbare offshoreinnretninger etter oppdragsområde 1. januar 2012 Norsk flagg Utenlandsk flagg Totalt Aktive enheter Totalt Oppdragsområde Antall Antall Antall % % Norge % 29 % Storbritannia % 14 % Spania % 2 % Asia % 29 % Amerika % 12 % Afrika % 8 % Sum aktiv flåte % 94 % Opplag % Reparasjon etc % Totalt % Fordelt på typer Skip Antall dvt Antall dvt Antall dvt Passasjerskip Gasstankskip Kjemikalietankskip Bøyelastere Oljetankskip Kombinasjonsskip Bulkskip Andre tørrlastskip Offshore serviceskip Totalt skip Mobile offshore enheter Rigger/boreskip Verdens 10 største skipsfartsland 1. januar 2012 Skip over bt Rangering Land Antall Mill. dvt %-dvt 1 Hellas ,1 14,9 % 2 Japan ,8 14,4 % 3 Tyskland ,5 8,6 % 4 Kina ,6 8,0 % 5 Korea ,5 3,7 % 6 USA ,5 3,1 % 7 Hong Kong ,3 2,9 % 8 Norge ,6 2,8 % 9 UK ,3 2,8 % 10 Taiwan ,7 2,6 % Andre land ,9 36,2 % Verden totalt ,8 100 % Fordelt på byggeland Fordelt på byggeland Skip Antall dvt Antall dvt Antall dvt Skip Norge Sør-Korea Kina Vietnam India Japan Andre land Rigger/boreskip Asia

12 Norges Rederiforbund Besøksadresse: Rådhusgaten 25 Postadresse: Postboks 1452 Vika, 0116 Oslo Telefon: Fax: E-post: Foto: Johnibie L. Hernando om bord på MT Brimanger, Westfal Larsen A/S En stor takk til alle om bord på våre medlemmers fartøy som har bidratt med bilder fra alle verdenshjørner» 22 23