Styreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus)

Transkript

1 Styreleder Gunnar Domsteins tale til FHLs GENERALFORSAMLING i Bodø 26. mars 2015 (Framføring kan avvike fra manus) Kjære medlemmer, gjester og gode kolleger! Velkommen til FHLs generalforsamling her i Bodø. Og jeg vil takke for i går, da de fleste av dere var samlet til medlemsmøter og vår årskonferanse med både statstministeren og fiskeriminsteren til stede. Det faktum at regjeringa år etter år er tungt representert på vårt årlige arrangement, vitner om at dette er en toneangivende arena og sentral møtepass når landets fiskeri- og havbrukspolitikk skal formes. Det er veldig bra! Før vi går i gang, så vil jeg at vi skal minnes de som ikke lenger er iblant oss. Sjømatnæringa i Norge er stor, men samtidig oversiktlig, og alle kjenner så å si alle. Tiden strekker ikke til å nevne alle som gikk bort siden sist vi var samlet. Ingen er glemt. Jeg finner det likevel naturlig å knytte noen ord spesielt til én som har betydd mye for både næringa, forvaltninga og organisasjonsarbeidet. Nå i mars kom den tunge beskjeden om at Jørn Krog ikke lenger er blant oss. Krog satte tydelige spor etter seg i fiskeri- og havbruksnæringa. Han hadde stor tillit i næringa, i forvaltninga, blant politikerne og også i utlandet. Hans innsats bidro på avgjørende måte til at klimaet i fiskerisamarbeidet mellom Norge og Russland var godt, selv i vanskelige politiske tider. Resultatet er at fiskeressursene i Barentshavet er blant de rikeste og best forvaltede i verden. Krog hadde mange verv, han var generalsekretær i Norges Fiskarlag, styreleder i Havforskningsinstituttet og den første styrelederen i FHL da organisasjonen ble etablert for vel 20 år siden. I 1998 ble han departementsråd i Fiskeridepartementet, ei stilling han hadde til 2011 da han ble fylkesmann i Sør- Trøndelag. Jørn Krog var

2 kunnskapsrik, og han var opptatt av levende kystsamfunn og at naturressursene skal komme folk og land til nytte. Arven etter hans innsats vil være med oss i lang tid framover. - - Verden er i endring, og som ei næring som opererer på et globalt marked, er dét noe vi alle merker. Vi må endre oss, og også vår egen organisasjon FHL. Som jeg nevnte i min tale i går har administrasjonen det siste året gjennomført en omorganisering, og vi skal i dag behandle Organisasjonsutvalgets forslag om endringer også i organisasjonsapparatet. Organisasjonsutvalget ble bedt om å vurdere om dagens organisering sikrer en god nok medlemsstyring av FHL. Utvalget tilrår en rekke endringer i vedtektene. Forslaget om å fjerne den såkalte inngjerdingen av medlemsgrupperinger i styret, og utvide styret fra ni til ti medlemmer, handler om å favne bredere. Avvikling av inngjerdingen vil gjøre det enklere å inkludere nye bransjer i FHL og vil i tillegg tydeliggjøre at styremedlemmene er valgt av generalforsamlingen og skal ivareta alle medlemmenes interesser. Dette vil også redusere risikoen for rollekonflikt som tillitsmann versus andre interesser. Utvalget går også inn for å endre navn på organisasjonen til Sjømat Norge. Styret støtter dette forslaget og mener det vil bidra til at omgivelsene lettere kan forstå hva organisasjonen står for. Det kan også bidra til å øke gjennomslagskraften for FHL både innad i NHO og i eksterne næringspolitiske aktiviteter. Et navn som Sjømat Norge sender også signaler om at organisasjonen kan og bør kunne ivareta hele verdikjeden, noe som er i tråd med endringene i tillitsvalgtapparatet.

3 Jeg håper og tror utvalgets forslag er gode skritt i rett retning. Det er viktig å sikre at næringas største og toneangivende interesseorganisasjon er tydelig styrt av medlemmene og at FHL Sjømat Norge skal være det viktigste politiske verkstedet for bransjen. Og ved å favne bredere, også i sterkere grad selskaper på leverandørsida, kan vi bidra til å bygge sjømatklynger både på regionalt, nasjonalt og faktisk globalt nivå. Nærings- og fiskeridepartementet la 13. februar frem forslag om forskriftsendringer i markedsavgiftene. Avgiftene for rødfisk og pelagisk foreslås redusert fra 0,75% til enten 0,4% eller 0,5%, mens avgiftsnivået for andre arter er foreslått videreført. Som dere vet er dette midler som finansierer det generiske markeds- og beredskapsarbeidet i Norges Sjømatråd. La det være sagt: Dette må ikke bli en debatt for eller imot Sjømatrådet. Sjømatrådet har hatt en viktig rolle for er samlet sjømatnæring og skal også ha det i årene som kommer. Forslaget fra departementet er en helt naturlig oppfølging av fjorårets evalueringsrapport. Jeg tror vi alle kan være enige om at det er viktig at aktivitetsnivået i Sjømatrådet er utformet slik at det er størst mulig oppslutning i næringen om de generiske markedstiltakene. De justeringer som departementet foreslår vil rett nok innebære mindre avgiftspenger fra deler av næringa til Sjømatrådets arbeid. Det er lett å forstå at enkelte vil at alt skal være som før, men det finnes også toneangivende aktører i næringa som ønsker en endring i takt med endringene i næringa og i markedene. Samme hvordan vi snur og vender på denne saken, handler det om store midler, og det er sterke interesser som trekker i flere retninger. Jeg mener derfor det er ekstra viktig for oss i FHL å ha ei grundig organisatorisk behandling av departementets forslag før vi konkluderer. Det er det eneste ansvarlige å gjøre, og dét er også en grunn til at FHL ikke har kastet seg inn i en polemikk for eller imot

4 Sjømatrådet. Det er ikke det denne saken handler om. Men det blir altså en viktig oppgave for det nye styret å sluttbehandle denne saken fra FHLs side. Så litt om Sjømatindustriutvalget som nå har vært tema i bransjen de siste månedene. Utvalget har foreslått en rekke konstruktive grep for å liberalisere næringa og gjøre det mulig å styrke lønnsomheten i hele verdikjeden. For de som ønsker status quo i denne næringa, oppleves flere av forslagene som dramatiske. Men det er på høy tid at vi får på plass faktiske tiltak for å styrke konkurransekrafta til store deler av fiskeindustrien. Alle forstår at det å drive med knappe overskudd, nullmarginer og til og med tap, ikke er økonomisk bærekraftig. En bedriftsleder som står med ryggen mot veggen har ikke armslag til å dra i gang verken modernisering av produksjonen eller produktutvikling. Og det er industrien som må gjøre det, dette er ikke et område der det kan gjøres politiske vedtak om bearbeiding og økt verdiskaping. Verden er ikke slik. Og som jeg sa i min tale i går: Å tviholde på et foreldet regelverk, monopolinstitusjoner og rigide særordninger, er ikke en oppskrift for endring og forbedring. Vi kan ikke fortsette som før, men vi får ingen endringer uten at endringer besluttes. Kjære medlemmer det er ikke oppsiktsvekkende at sterke krefter kjemper imot endringer, men jeg mener det er oppsiktsvekkende å oppleve at sentrale politikere ikke engang er åpne for å diskutere endringer. Noen ser seg altså tjent med å bevare alt som før, kanskje for å slippe så mye bråk? Kanskje av frykt for å miste velgere til høsten? Spørsmålet er om slike standpunkter er for nasjonens beste - eller for partiets beste. FHL ønsker ikke å avvikle deltakerloven. Vi ønsker heller ikke å avvikle fiskesalgslagene, men vi ønsker at disse monopolene må

5 organiseres på en måte som har bred tillit i alle ledd i næringa. Bare slik kan markedsplassen fungere for ei næring som er nødt til å være konkurransedyktige på den globale markedsplassen. Vi sier ja til konkurranse, og det må være på like vilkår. Å gripe fatt i utfordingene som Sjømatindustriutvalget tegner opp, handler om å ta grep for å rigge sjømatnæringa for framtida. Det krever politisk mot, og vi må sørge for å få politikerne til å forstå alvoret i denne saken. På havbrukssektoren handler den store politiske diskusjonen nå om stortingsmeldinga som ble lagt fram sist uke. Næringa har et svært stort potensial for økt matproduksjon og verdiskaping i tiårene som kommer. Havbruk er blitt et lokomotiv i norsk matproduksjon og vi er verdensledende på en rekke områder. Så er det også slik at næringa møter utfordringer, og det er ikke uventet at myndighetene peker på lakselus som den største, noe vi også er enige i. Stortingsmeldinga lanserer handlingsregler, trafikklys og soneinndeling. Som jeg sa i min tale til årskonferansen i går, er jeg svært usikker på om alle forslagene bidrar til den forutsigbarheten som både næring og myndigheter ønsker. Det er noe vi skal behandle nærmere i dag. FHL har forberedt seg grundig til denne meldinga. I fjor vår satte vi ned et utvalg som skulle gi organisasjonen råd om hvordan vi skal sikre en bærekraftig vekst i havbruksnæringa. Utvalget besto av Tore Holand fra Midtnorsk Havbruk, Alf Helge Aarskog fra Marine Harvest, Stig Nilsen fra Lerøy, Geir Knutsen fra Bremnes Seashore, Øyvind Kråkås fra Salmon Group, Ola Braanaas fra Firda, Geir Wenberg fra Wenberg Fiskeoppdrett og Egil Johansen fra Nord- Senja Fiskeoppdrett. En bredt sammensatt gruppe av medlemmer. Store og små, nord og sør. Alle skulle høres.

6 Utvalget ga oss et enstemmig råd. Utvalgets innstilling be behandlet i regionalagene i Bransjegruppen og i FHL- styret. Vi holdt et eget medlemsmøte i Oslo for å drøfte vekststrategiene i fjor høst, og den endelige høringen fra FHL til departementet på vekstkriteriene ble så enstemmig vedtatt av FHL- styret etter klare anbefalinger fra Bransjegruppe Havbruk. Vi har altså hatt en sjelden grundig behandling i organisasjonen. Det var klokt fordi dette var en svært viktig sak. Rådene har vært enstemmige. I lys av dette var det overraskende da vi sist fredag fikk melding om at Marine Harvest melder seg ut av FHL. Også Marine Harvest var med i alle behandlingsrunder. Jeg vil bare ha sagt at jeg opplever at det er sterkt samhold i FHL - og at vi står godt rustet til å utvikle en organisasjon og allianser med andre langs kysten som snarere gjør oss sterkere enn svakere. Før jeg avrunder vil jeg vende litt tilbake til vårt indre liv. FHLs liv som organisasjon. Som nevnt skal vi behandle Organisasjonsutvalgets forslag på egnet måte i denne generalforsamlinga. FHL er næringas viktigste organisasjon og talerør, og det er ikke bare mine ord. En nærings- og interesseorganisasjon som FHL er sterk og har gjennomslag fordi vi både har tyngde gjennom bred representasjon fra næringsaktørene, og et apparat som sikrer at medlemmene får komme til orde - og også en fremoverlent administrasjon som sørger for å forberede og følge opp vedtak. Slik kan organisasjonen samle seg om mest mulig omforente synspunkter, uttalelser og iverksette tiltak og aktiviteter som vi mener er viktige. Vi vet alle i denne salen at dette kan være krevende. Men vi må ikke glemme at vi i de aller fleste saker klarer å samles. Selv om FHL driver med næringspolitikk, er det viktig at FHL ikke engasjerer seg i saker som hører hjemme i konkurranseflata mellom selskapene. Hva som omfattes av dette konkurranseområdet

7 kan noen ganger være vanskelig å se, og dette er noe som dessuten endrer seg over tid. Men det er viktig både for FHL og for selskapene å være seg bevisst dette. En sterk og tydelig organisasjon er det vi ønsker å være. For å få det til, er det også viktig at medlemsbedriftene bidrar på sitt vis til å gjøre FHL robust. Jeg mener alle bedriftene og alle som arbeider i denne næringa har et selvstendig ansvar for å gi et positivt bidrag til hvordan vi opptrer og blir oppfattet. Det handler både om hva vi sier vi skal gjøre, hva vi lover, og hva vi faktisk gjør som næringsaktører. Det handler om hvordan vi driver virksomhetene våre, og det handler om hvordan vi opptrer i det åpne rom. Bidrar vi til forståelse og aksept i omgivelsene, eller bidrar vi til dårlig omdømme og splittelse i næringa? Det er spørsmål som kan være verdt å stille seg selv en gang i blant. Jeg har nå vært styreleder i FHL siden Det har vært lærerikt, krevende og en interessant periode der jeg har fått et godt innblikk i de ulike sektorene og også opplevd en organisasjon og en administrasjon som virkelig står på - til beste for sjømatbedriftene langs kysten. FHL slik jeg kjenner organisasjonen, har god styringsfart. Og så skal vi sørge for å justere kursen underveis slik at vi alltid gjør ting litt bedre enn gårdagen og at vi når de målene vi setter oss. Med disse ordene vil jeg takke for oppmerksomheten. Vi går nå over til å konstituere generalforsamlinga og jeg overlater ordet til vår valgte ordfører Karl Olaf Jørgensen. Takk for oppmerksomheten.