Drammen kommune er godt fornøyd med disse to prosjektene. Gjennomføring, organisering, arbeidsform etc. fungerte bra.

Transkript

1 NOTAT Oppdrag Modellering og saneringsplan Solumstrand rensedistrikt Kunde Drammen kommune, Vann og Avløp Notat nr. 02 (rev. 01) Dato Til Tilbydere modellering og saneringsplan Solumstrand rensedistrikt Fra Prosjektgruppe Solumstrand rensedistrikt Kopi. Dato 2013/05/02 BESKRIVELSE SOLUMSTRAND RENSEDISTRIKT OG PLAN UTFORDRINGER 1. Innledning I perioden fra høsten 2007 og frem til våren 2010 ble det gjort et betydelig planarbeid med Muusøya rensedistrikt. Følgende oppdrag ble gjennomført i perioden: Modellering Muusøya rd. Saneringsplan Muusøya rd. Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N3001 Drammen T F Drammen kommune er godt fornøyd med disse to prosjektene. Gjennomføring, organisering, arbeidsform etc. fungerte bra. Drammen kommunen skal starte et tilsvarende arbeid med Solumstrand rensedistrikt, og ønsker å legge opp til noe samme prosjektgjennomføring som i Muusøya rensedistrikt. Vedrørende modellering deltar også Lier kommune med Linnes rensedistrikt. Begge kommunene ser nytten av å samarbeide om dette. Det vil bli inngått to kontrakter på modellering med hhv. Drammen og Lier kommune. Solumstrand rensedistrikt er et mye større planområde med flere og større utfordringene. Dette notatet gir en kortfattet beskrivelse av Solumstrand rensedistrikt, med utfordringer og problemstillinger. 1/63 Rambøll Norge AS NO MVA

2 Innhold 1. Innledning Orientering Bruk av plandokumentene Styringsdokumenter og rammebetingelser Kommunale styringsdokumenter Myndighetskrav til avløpshåndteringen Mål for prosjektarbeidet Gjennomføring Planområde Grensesnitt mellom modellering og saneringsplan Plan for gjennomføring Modellering Saneringsplan Grunnlagsmateriale Fremdrift Modellering Saneringsplan Prosjektorganisasjon Beskrivelse av planområde Generelt Bragernes bydel Strømsø bydel Gulskogen øst og Konnerud nord bydel Konnerud sør bydel Tangen/Åskollen bydel Kobbervikdalen/Skoger bydel Utfordringer og problemstillinger Størrelse på planområde Målepunkter i målekampanje Urbane sentrumsområder Spesielle påslipp fra industri Nedleggelse Muusøya ra og overføre til Solumstrand ra Separering av fremmedvann og større bekker Overvannshåndtering. Vann i by Klimautfordringer Magasinering Utbedring av avløpsstasjoner Tidligere saneringsplaner Koordinering med andre planer Vedlegg Bragernes bydel Strømsø bydel Gulskogen øst og Konnerud nord bydel Konnerud sør bydel Tangen/Åskollen bydel Kobbervikdalen/Skoger bydel /63

3 Figurer og tabeller Figuroversikt: Figur 1. Skisse fremdriftsplan Figur 2. Prosjektorganisasjon Figur 3. Solumstrand rensedistrikt med avskjærende transportsystem Figur 4. Bragernes bydel Figur 5. Strømsø bydel med Holmen Figur 6. Gulskogen øst og Konnerud nord bydel Figur 7. Konnerud sør bydel Figur 8. Tangen/Åskollen bydel Figur 9. Kobbervikdalen/Skoger bydel Figur 10. Vannbalanse Drammen kommune 2007 i mill m 3 pr år (Rambøll 2008) Figur 11. Vannspeil Backeparken (Sweco 2009) Figur 12. Flomsonekart Drammenselva NVE 200årsflom Tabelloversikt Tabell 1. Personekvivalenter Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Tabell 2. Lengde ledningsnett Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Tabell 3. Arealer og avrenningsflater Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Tabell 4. Dim vannmengder til renseanl. Solumstrand rensedistr. (jf. tidligere saneringsplaner 1991). 15 Tabell 5. Dim vannmengder overløp Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Tabell 6. Nedre og øvre verdier forventet havnivåstign og stormflod (100 år) år 2050 og 2100 Oslo Tabell 7. Pumpestasjoner i planområdet Tabell 8. Overløp i planområdet Tabell 9. Personekvivalenter Bragernes bydel (CHK 1991) Tabell 10. Lengde ledningsnett Bragernes bydel (CHK 1991) Tabell 11. Arealer og avrenningsflater Bragernes bydel (CHK 1991) Tabell 12. Dim vannmengder til renseanlegg Bragernes bydel (CHK 1991) Tabell 13. Dim vannmengder overløp Bragernes bydel (CHK 1991) Tabell 14. Personekvivalenter Strømsø bydel (CHK 1991) Tabell 15. Lengde ledningsnett Strømsø bydel (CHK 1991) Tabell 16. Arealer og avrenningsflater Strømsø bydel (CHK 1991) Tabell 17. Dim vannmengder til renseanlegg Strømsø bydel (CHK 1991) Tabell 18. Dim vannmengder overløp Strømsø bydel (CHK 1991) Tabell 19. Personekvivalenter Gulskogen øst og Konnerud nord (ØK 1991) Tabell 20. Lengde ledningsnett Gulskogen øst og Konnerud nord (ØK 1991) Tabell 21. Arealer og avrenningsflater Gulskogen øst og Konnerud nord bydel (ØK 1991) Tabell 22. Dim vannmengder til renseanlegg Gulskogen øst og Konnerud nord bydel (ØK 1991) Tabell 23. Dim vannmengder overløp Gulskogen og Konnerud nord bydel (ØK 1991) Tabell 24. Personekvivalenter Konnerud sør bydel (CHK/VA Teknikk 1991) Tabell 25. Lengde ledningsnett Konnerud sør bydel (CHK/VA Teknikk 1991) Tabell 26. Arealer og avrenningsflater Konnerud sør bydel (CHK/VA Teknikk 1991) Tabell 27. Dim vannmengder til renseanlegg Konnerud sør bydel (CHK/VA Teknikk 1991) Tabell 28. Dim vannmengder overløp Konnerud sør bydel (CHK/VA Teknikk 1991) Tabell 29. Personekvivalenter Tangen/Åskollen bydel (Grøner/Harsem 1991) /63

4 Tabell 30. Lengde ledningsnett Tangen/Åskollen bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 31. Arealer og avrenningsflater Tangen/Åskollen bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 32. Dim vannmengder til renseanlegg Tangen/Åskollen bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 33. Dim vannmengder overløp Tangen/Åskollen bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 34. Personekvivalenter Kobbervikdalen/Skoger bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 35. Lengde ledningsnett Kobbervikdalen/Skoger bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 36. Arealer og avrenningsflater Kobbervikdalen/Skoger bydel (Grøner/Harsem 1991) Tabell 37. Dim vannmengder til renseanlegg Kobbervikdalen/Skoger bydel (Grøner/Harsem 1991) /63

5 2. Orientering 2.1 Bruk av plandokumentene Modellering og saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt skal brukes til: Avløpsmodell: o Input til saneringsplan (vurdere effekt av tiltak) o Kapasitetsberegning og avdekke flaskehalser o Beregning av årlige vannmengder og utslipp Saneringsplan: o Statusbeskrivelse av tilstand på ledningsnett og transportsystem i rensedistriktet. o Input for modellkjøringer i Solumstrand rensedistrikt o Beskrivelse av aktuelle tiltak i rensedistriktet. Kostnader og effekt av tiltakene skal beskrives, og de skal vurderes i en kost/nytteanalyse o Investeringsplan for perioden (4 år) o Spesielle vurderinger (se kapittel 8) 2.2 Styringsdokumenter og rammebetingelser I et planarbeid med en saneringsplan vil tidligere planer, styringsdokumenter, myndighetskrav etc. være bestemmende og sette rammer for planarbeidet Kommunale styringsdokumenter Drammen kommune vedtok i 2003 Hovedplan for avløpstjenesten og Vannmiljøstrategiplan. Hovedplan avløp definerer mål og tiltak på avløpssektoren for planperioden 2003 til Hovedplanen er revidert i Sammen med Glitrevannverket IKS, har ni kommuner i GVDsamarbeidet i 200 vedtatt en Felles hovedplan for vannforsyning og avløp Drammensregionen Planen er et felles styrende dokument for alle kommunene i GVDsamarbeidet. Hovedplaner (2003 og 2010) og vannmiljøstrategiplan er vedtatte styringsdokumenter som legger føringer til avløpshåndteringen i Drammen kommune Myndighetskrav til avløpshåndteringen Viktige myndighetskrav i arbeidet, er utslippstillatelse, forurensingsforskriften og internkontrollforskriften. Ellers er det en rekke lover og forskrifter som bestemmer or regulerer avløpshåndteringen i en kommune. Utslippstillatelse Drammen kommune har utslippstillatelse fra Fylkesmannen fra år Kravene er relativt detaljerte mht. utslipp fra renseanleggene, men det stilles også krav til utslipp fra transportsystemet. Fra 2007 er kravet til avløpsnettets virkningsgrad skjerpet fra 90 % til 95 %. 5/63

6 Pga. resipient har Muusøya renseanlegg et strengere fosforkrav enn Solumstrand renseanlegg (95 % mot 90 % renseeffekt). Ved Solumstrand renseanlegg gjelder kravene om sekundærrensing (rensing av organisk stoff) Forurensingsforskriften Solumstrand og Muusøya rensedistrikt ligger begge i Drammen tettbebyggelse som er en stor tettbebyggelse. Krav i Kapittel 14 i forurensingsforskriften gjelder i store tettbebyggelser. Forskriften stiller krav til teknologi og fagkunnskap. Det er bl.a. krav om oversikt over overløpene samt registrering eller beregning av driftstid for utslipp. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid Internkontrollforskriften (IKHMS) stiller krav om IKsystem for å etterleve bl.a. produktkontrollloven, arbeidsmiljøloven, forurensingsloven og brannvernloven med tilhørende forskrifter. Drammen kommune har utarbeidet kvalitetshåndbøker for oppfølging av internkontrollforskriften. 3. Mål for prosjektarbeidet Målet og formålet med modellerings og saneringsplan er å utarbeide en saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt som gir kommunen et godt beslutningsgrunnlag for prioritering av tiltak med sikte på å oppfylle utslippstillatelse og lokale miljømål forankret i gjeldende hovedplan. Det skal kartlegges status for ledningsnettet i rensedistriktet, og utarbeides en oversikt over aktuelle utbedrende tiltak. Tiltakene skal inngå i kommunens investeringsplan. Planarbeidet har som mål å: Gi en tilstandsvurdering og statusbeskrivelse av ledningsnettet og avløpssystem. Beskrive aktuelle tiltak i rensedistriktet, og effekt av tiltakene. Kost/nyttebetraktning Lage investeringsplan og foreslå driftstiltak for perioden Gjøre vurderinger av enkelte problemstillinger Hovedplan for avløpstjenesten (se kapittel 2.2.1) definerte følgende mål er viktig å ta hensyn til i saneringsplanen: Oppfylle rensekrav på kort og lang sikt. Av tilført avløpsvann skal 95 % frem til renseanlegg. Det skal etableres tilstrekkelig kapasitet for transport og forsvarlig rensing av tilført avløpsvann i forkant av utviklingen av nye boligområder. Tilfredsstillende og stabil badevannskvalitet ved alle tilrettelagte badeplasser langs elva og fjorden. Tilbakeslag i kjellere (pga. nedbør/flom/springflo) skal reduseres. Forfallet i ledningsnettet stanses slik at utviklingen snus fra akuttiltak og utrykning til forebygging og planlegging av ressursbruk. Reduserte flomskader på grunn av bekkeløp som ikke fanges opp av avløpssystemet. 6/63

7 4. Gjennomføring Prosjektgjennomføringen vil bli etter samme form som modellering og saneringsplan for Muusøya rensedistrikt. Drammen kommune har prosjektledelsen, og styrer prosjektet. Rambøll AS og Vapas AS bistår for Drammen kommune i prosjektet, og har en sekretærrolle med koordinerings og fagansvar. 4.1 Planområde Planområde begrenses til offentlig avløpsledningsnett (sp.v., fl.v. og ov.v.) innenfor Drammen kommune som tilføres Solumstrand renseanlegg. Spredt bebyggelse som er aktuelt å tilknytte offentlig nett skal inkluderes. Planen omfattes ikke av ledningsnett i Sande og Lier kommune som føres til Solumstrand renseanlegg. Planen omfatter ikke overvann som ikke tilføres avløpssystemet. Grense mellom Solumstrand og Muusøya rensedistrikt er ca. ved Øvre Sund på nordsiden av Drammenselven, og Arbojordet på sørsiden av Drammenselven. Det vises til nærmere beskrivelse av planområde og utfordringer i kapittel 7 og 8 samt i vedlegg. Det vises også til karter som viser bydeler og rensedistrikt (Rambølltegning H01 til H09). 4.2 Grensesnitt mellom modellering og saneringsplan Drammen kommune holder prosjektledelse for modellering og saneringsplan. I saneringsplanen er det aktuelt å kjøre modellberegninger for nærmere vurdering av tiltak, kapasitets og utslippsberegning. Rådgiver for saneringsplan vil være grensesnittansvarelig overfor valgt modelleringsfirma, og skal foreslå ev. modellkjøringer. 4.3 Plan for gjennomføring Modellering Skal omfatte: Oppbygging av avløpsmodell KTR 01 o Lage modell på grunnlag av oversendt digitale data vedr ledningsnett, samt annen info. o Etterkontroll på detaljer ved markarbeid og kontakt med kommunen Innhente og bearbeide måledata KTR 02 o Gjennomføre målekampanje med tilstrekkelig instrumentering av målepunkter. o Bearbeiding av måledata og tilrettelegging for bruk i avløpsmodell o Innhenting og bearbeiding av andre måledata fra f.eks. Drammen kommune (renseanlegg, pumpestasjoner, overløp etc.), GVD (vannlekkasjetall), Meteorologisk Institutt ol. Kalibrere modell KTR 03 o Lage en kalibrert avløpsmodell Kjøre beregninger og rapport KTR 04 o Input til saneringsplan (vurdere effekt av tiltak) o Kapasitetsberegning 7/63

8 o Avdekke flaskehalser o Kapasitet i normal og ekstremsituasjoner o Lokalisering av problemområder mht. kjelleroversvømmelse o Kilder fremmedvann o Beregning av årlige vannmengder og utslipp o Lage rapport Support til kommunen KTR 05 o Opsjon på bistand til kommunen etter at arbeidet er ferdig Prosjekteringsledelse KTR 06 o Lede og koordinere prosjekteringsarbeidet o Deltakelse på prosjekt og arbeidsmøter o Oppfølging fremdrift, økonomi, koordinering, kvalitetssikring, HMS etc Saneringsplan Skal omfatte: Saneringsplan Solumstrand rensedistrikt KTR 01 o Prosjektavklaringer (omfang, temaer, arbeidsform, prioritering osv.) o Innhente grunnlagsmateriale (se kapittel 4.4) o Grensesnittansvarlig mot modelleringsfirma o Foreslå ev. feltarbeid og måleprogram. o Statusbeskrivelse avløpssystem, tilstand ledningsnett, avløpsmengder, forurensingsmengder og utslipp. Overholdes utslippstillatelsens krav om 95 % tilføringsgrad og kommunale mål om badevannskvalitet. o Grundig gjennomgang av overløpene og utslipp fra disse. Bl.a. grunnlag fra modellkjøringer. o Statusbeskrivelse av tilstand på ledningsnett og transportsystem i rensedistriktet. o Input for modellkjøringer i Solumstrand rensedistrikt o Beskrivelse av aktuelle tiltak i rensedistriktet på skisseprosjektnivå. Kostnader og effekt av tiltakene skal beskrives, og de skal vurderes i en kost /nytteanalyse o Investeringsplan/budsjett for perioden (4 år) Spesielle vurderinger KTR 02 o Det skal velges noen utfordringer og problemstillinger (se kapittel 8) som skal vurderes nærmere Support til kommunen KTR 03 o Opsjon på bistand til kommunen etter at arbeidet er ferdig Prosjekteringsledelse KTR 04 o Lede og koordinere prosjekteringsarbeidet o Deltakelse på prosjekt og arbeidsmøter o Oppfølging fremdrift, økonomi, koordinering, kvalitetssikring, HMS etc. Tiltak på skisseprosjektnivå skal sorteres og prioriteres. Tiltakene skal ha effekter som: Ivareta utslippskrav og definerte mål (se kapittel 2.2). Redusere utslipp av forurensninger 8/63

9 Redusere avløpsvannmengder i nettet og utjevne topper. Dvs. tiltak mht. fremmedvann Redusere driftskostnader og driftsproblemer Økt kvalitet på transportsystemet med redusert risiko for utslipp og hendelser Økt kapasitet for fremtidige utbyggingsprosjekter Tilpassing for ev. nedleggelse av renseanlegg (Muusøya ra) Andre effekter ss. beredskap, publikumsservice, resipientinteresser etc. 4.4 Grunnlagsmateriale Grunnlagsmateriale for planen er omfattende. Se bl.a. kapittel 8. Drammen kommune fremskaffer grunnlagsmateriale: Kartgrunnlag av grunnkart og VAledninger. Digitale data vedr terrenghøyde, hus, vei og sluk. Kumkort Ikke tilknyttet bebyggelse Rapporter og data fra kommunens driftskontrollanlegg (timetellere, mengdemålere etc.) Journaler og dagbøker ved stasjoner og utstyr Oversikt over problemledninger og spylepunkter Tidligere saneringsplaner (se kapittel 8.11) Møter og intervju med personell i kommunen. Sjekke ut spesielle forhold (ledningsnettgruppe Drammen kommune) Feltarbeid og målinger TVundersøkelser Styringsdokumenter og rammebetingelser (se kapittel 2.2) Ev andre rapporter og relevant grunnlagsmateriale (se kapittel 8.12). Annet Se også beskrivelse av plandokumenter i kapittel Rådgiver modellering og saneringsplan må selv: Gjennomføre målekampanje (modelleringsfirma) Befaringer og undersøkelser på ledningsnettet (orientere Drammen kommunen først) Rådgiver saneringsplan bestiller modellkjøringer av modelleringsfirma (Drammen kommune orienteres) 9/63

10 5. Fremdrift Gjennomføring av modellering og saneringsplan Solumstrand rensedistrikt vil ta en del tid. Figur 1 under viser forslag til fremdrift for modellering og saneringsplan Solumstrand rensedistrikt. Utarbeidelse av modell Bruk av modell Modell 1. Lage modell 2. Innhente og bearbeide måledata 3. Kalibrere modell 4. Kjøre beregn og rapport. 5. Support til kommunen (opsjon) Saneringsplan 1. Saneringsplan Solumstrand rd. A. Prosjektavklaring B. Grunnlag C. Status D. Tiltak og kostnader 2. Spesielle vurderinger: a. b. 3. Byggherrebistand invest. (opsjon) 1. Prosjekteringsledelse Figur 1. Skisse fremdriftsplan Modellering Ønsker å kjøre måleperiode (fase 2) med start høsten 2013 og frem til sommeren 2014, med ev. ned og opprigging av måleutstyr om vinteren. Ønsker videre en ferdig kalibrert modell i løpet av høsten Saneringsplan skal bl.a. gi innspill til modellkjøring av tiltak. Antatt modellkjøringer ved høsten Ønsker en ferdig rapport for modelleringen i desember Lier kommune er også med på prosjektet, og modellering av Linnes rensedistrikt inngår. Måleperiode for Linnes starter våren Saneringsplan Saneringsplan starter noe senere og utlysning antas høsten 2013 slik at oppstart blir ca. januar Det er flere spesielle utfordringer og problemstillinger i rensedistriktet (se kapittel 8). Disse kan håndteres som egne spesielle vurderinger. Når modelleringen er ferdig kalibret, skal det gjøres modellkjøringer av aktuelle tiltak. Saneringsplan skal oppsummeres i en rapport. Ønsker en ferdig rapport i desember /63

11 6. Prosjektorganisasjon Prosjektorganisasjon er noe det samme som under arbeidet med Muusøya rensedistrikt. Se Figur 2 under. Prosjektleder Dag Lauvås Fagansvarlig Rambøll Arnljot Mølmen Prosjektgruppe Dag Lauvås Bodil N. Martinsen Reidar Moe NN (ikke bestemt) Rambøll Arnljot Mølmen Rådgiver saneringsplan Arbeidsgruppe modellering Rådgiver modellering Drammen Dag Lauvås Drammen Christer Rønning Drammen Yngve Liodden Drammen Vegard Hære Lier Per Ole Brubak Lier Tore Stockinger Rambøll Arnljot Mølmen Arbeidsgruppe saneringsplan Rådgiver saneringsplan Dag Lauvås Bodil N Martinsen VAPAS Johan Steffensen Rambøll Arnljot Mølmen Figur 2. Prosjektorganisasjon 11/63

12 7. Beskrivelse av planområde 7.1 Generelt Figur 3. Solumstrand rensedistrikt med avskjærende transportsystem 12/63

13 Solumstrand rensedistrikt omfatter 7 bydeler og 72 avløpssoner (nedslagsfelt): Bragernes (inkl. noe avløp fra Lier kommune) o 22 avløpssoner Strømsø (inkl. Holmen). o 12 avløpssoner Gulskogen øst. o 4 avløpssoner Konnerud nord. o 3 avløpssoner Konnerud sør. o 11 avløpssoner Tangen/Åskollen. o 13 avløpssoner Kobbervikdalen/Skoger (inkl. noe avløp fra Sande kommune). o 7 avløpssoner Det er mulig å pumpe deler av Muusøya rensedistrikt til Solumstrand rensedistrikt. Ved p.st. Rødskog kan Gulskogen vest (6 avløpssoner) på sørsiden av Drammenselven pumpes mot Solumstrand ra. Ved reservepumpestasjon Landfall kan bydelen Åssiden og Øren (8 avløpssoner) på nordsiden av Drammenselven pumpes mot Solumstrand ra. Tabell 1 til Tabell 5 oppsummerer data for Solumstrand rensedistriktet. Data fra Drammen kommunes saneringsplan, utarbeidet ca i forbindelse med kloakkrammeplan (KRP), danner mye av grunnlaget for tabellene. Status for avløpsanleggene kan være endret noe etter ca. 20 år. I enkelte områder har det skjedd relativt store og vesentlige endringer. Teoretiske vannmengdeberegninger i Tabell 4 og Tabell 5 er lite etterprøvd med praktiske målinger (se rapport oppstuvning p.st Rundtom i kapittel 8.12). Noen oppsummerende tall for Solumstrand rensedistrikt: > personekvivalenter (PE) og > innbyggere Ca. 175 km avløpsledning hvorav 107 km fl.v. (61 %) og 67 km sp.v. (39 %) Middelvannføring på 469 l/s fordelt på 162 l/s spillvann (34 %), 179 l/s infiltrasjonsvann (38 %), 22 l/s industriavløp (5 %) og 106 l/s overvann (23 %) Middelvannføring på 325 l/s fordelt på 142 l/s spillvann (44 %), 148 l/s infiltrasjonsvann (46 %) og 22 l/s industriavløp (7 %). 65 stk. overløp hvorav 14 stk. bjelkeoverløp (22 %), 31 stk. nødoverløp (48 %) og 20 stk. driftsoverløp (31 %). 51 stk. pumpestasjoner hvorav 28 stk. ordinære avløpsstasjoner (55 %), 14 stk. trykkavløpspumpestasjoner (27 %) og 9 stk. overvannspumpestasjoner (18 %). 13/63

14 Tabell 1. Personekvivalenter Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Bydel Beboere Arb. Service, Prosessind Total Beskrivelse område pl skoler ol Pers PE PE PE PE 1. Bragernes Strømsø Gulskogen øst Konnerud nord Konnerud sør Noe spredt bebyggelse. 384 pe ikke tilkn off. nett i Tangen/Åskollen Noe spredt bebyggelse langs Svelvikveien 7. Kobbervikdalen/ Noe spredt bebyggelse /Skoger SUM Tabell 2. Lengde ledningsnett Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Bydel Fellessyst. Sep.syst Sum (fl+sp) Kommentar km km km 1. Bragernes 24,2 5,0 29,2 2. Strømsø 52,4 11,8 64,2 6,11 km under grunnvannstand 3. Gulskogen øst 11,4 0 11,4 4. Konnerud nord 0,7 11,1 11,8 5. Konnerud sør 5,0 25,1 30,1 6. Tangen/Åskollen 13,7 4,6 18,3 7. Kobbervikdalen/ 0 9,6 9,6 /Skoger SUM 107,4 67,2 174,6 Tabell 3. Arealer og avrenningsflater Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Bydel Bebygd areal Ubebygd areal Tot areal ha ha ha middel Tot. red. areal 1. Bragernes 238,0 352,3 591,1 0,31 136,6 2. Strømsø 533,0 396,7 0,1 929,7 0,23 209,5 3. Gulskogen øst 118,8 207,8 0,1 326,6 0,15 50,5 4. Konnerud nord 6,2 0 6,2 0,20 1,2 5. Konnerud sør 340,1 379,9 720,0 0,15 107,1 6. Tangen/Åskollen 154,9 219,1 0,19 42,1 7. Kobbervikdalen/ /Skoger ha 30,6 118,6 149,1 0,13 18,9 SUM ,19 565,9 Beskrivelse område + noe avløp fra Lier ved Tomineborgdalen + noe avløp fra Sande ved Stillerud 14/63

15 Tabell 4. Dim vannmengder til renseanl. Solumstrand rensedistr. (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Bydel Grunnlag Vannmengder til renseanlegg Overløp Lengde ledn. stasj. Bebygg Spillvann Inf. vann Ind. vann Q middel Q maksd Q videref Q s Q inf Q ind Q middel Q maksd Q mdim Pe km l/s l/s l/s l/s l/s l/s 1. Bragernes ,9 34,1 31,9 6,5 72, Strømsø ,7 47,5 74,1 3,0 124, Gulskogen øst ,4 5,6 1,7 0 24,9 *) RA Konnerud nord ,8 11,8 1,3 0 9,3 *) 34,3 34,3 5. Konnerud sør ,1 26,4 13,2 0 39,5 143,4 143,4 6. Tangen/ /Åskollen 7. Kobbervikdalen/ /Skoger ,3 12,5 16,1 0 28, , ,6 3,6 9,6 12,0 25,2 81,0 81,0 SUM ,8 141,5 147,9 21,5 324, *) Q middel inkl. overv. og bekker og pumpe 13 stk bje 8 stk nød 2 stk drift 3 stk pst 12 stk nød 10 stk drift 10 stk pst 14 stk tr.pst 5 stk nød 2 stk drift 1 stk pst 1 stk bje 2 stk pst 1 stk nød 1 stk drift 3 stk pst 5 stk nød 5 stk drift 7 stk pst 1 stk pst 14 stk bje 31 stk nød 20 stk drift 28 stk pst 14 stk tr.pst 15/63

16 Tabell 5. Dim vannmengder overløp Solumstrand rensedistrikt (jf. tidligere saneringsplaner 1991) Ant Bydel Grunnlag Dim vannm Utslipp pr år Tilførsel/Prod pr år Be Red Q maksd Q videref Ovlp Ut Drift Vann Forur Forur bygg areal ledn RA vann slipp tid meng *) **) Stk Pe ha km l/s l/s m 3 kgp t m 3 kgp kgp Bjelkestemgsel 13 Bragernes ,4 10, Strømsø 345 1,5 0, Konnerud nord ,8 34,3 Nødoverløp 7 Bragernes ,6 25, Strømsø Gulskogen øst ,2 4, Konnerud sør 173 Tangen/ 5 /Åskollen 300 2,0 1, Driftsoverløp 2 Bragernes ,7 34, Strømsø ,9 50, Gulskogen øst ,5 11, Konnerud sør ,3 73 Tangen/ 5 /Åskollen ,2 12, Bjelkestemgsel ,9 22, Nødoverløp ,8 31, Driftsoverløp ,3 115, SUM ,0 169, *) **) Spesifikk forurensingsproduksjon på 2,0 gp/pe*d Spesifikk forurensingsproduksjon på 1,7 gp/pe*d , , , , , , , , /63

17 7.2 Bragernes bydel Figur 4. Bragernes bydel Bragernes bydel omfatter nordsiden av Drammenselven fra Øvre Sund i vest til Lier grense i øst. Saneringsplan for bydelen Bragernes (CHK 1991) delte inn bydelen i 22 avløpssoner/ /nedslagsfelt: 1. Sanatorieveien 2. Børresen skole 3. Øvre Sund 4. Sykehuset 5. Parken 6. Gamle Kirkeplass 7. St. Olavsgate 8. Øvre Strandgate 9. Bragernes torg 10. Klopptjernbekken 17/63

18 11. Nedre Strandgate 12. Gjetergata 13. Sundgata 14. Losjeplassen 15. Prins Oscarsgate 16. Aass Bryggeri 17. Tomtegata 18. Løkkebergparken 19. Brakerøya 20. Tomineborgdalen 21. EB/Osram 22. Fjellheim Se tegning H01. Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 9 til Tabell 13. Bragernes er blant de eldste bydelene og har mye eldre bebyggelse. Bydelen består av sentrumsområder med forretninger og kontorbygg. Det er også en del boligområder med eneboliger, rekkehus og leiligheter. I bydelen er det en stor prosessbedrift, Aass bryggeri (se kapittel 8.4). Buskerud sentralsykehus ligger i bydelen. Det er planer om en større utbygging av sykehuset. Plassering av nytt sykehus er ikke vedtatt. De geotekniske forholdene er løsmasser. Hovedsakelig leire og noe sand over leire opp til ca. kote + 50, hvor det er fjell. Grunnvannstand er 1,5 2,0 m under terrengnivå på flatene, og øker innover mot dalsidene. Eksisterende avløpssystemer er for en stor del fellessystemer med varierende alder. Kun noen mindre områder ss. øverst i Sanatorieveien, Strøtvet og Sykehuset er separatsystemer. Det er også gjort separering mellom Drammenselven og avskjærende ledning, samt investeringer i forbindelse med veipakke og utbedring av torget. En større bekk (Kudalsbekken) er ført inn på avløpsnettet. Se kapittel 8.6. Klopptjernbekken og Tomineborgbekken er avkloakkert på 90tallet, og går til Drammenselven. Tilstand på avløpsnettet er blandet. Bl.a. pga. bra fall på terrenget, så fungerer ledningene relativt greit. Avskjærende ledning er bygd som en større fellesledning i kulvert (opp til ø1.400mm) som er lagt ved rørpressing. Ved påslipp fra de forskjellige avløpssonene er det enkle overløp eller bjelkestengsel. Med den store dimensjonen, skal avskjærende ledning også fungere som et fordrøyningsmagasin. I Søren Lemmichs gate er et større overløp for hele bydelen som kan avlaste avløp før pumping over Drammenselven. 18/63

19 7.3 Strømsø bydel Figur 5. Strømsø bydel med Holmen 19/63

20 Strømsø bydel omfatter sørsiden av Drammenselven fra Øvre Sund i vest til Rundtom og St. Hansberget i øst. Saneringsplan for bydelen Strømsø (CHK 1991) delte inn bydelen i 12 avløpssoner/nedslagsfelt (inkl. Holmen): 1. Grønland 2. Strømsø sentrum 3. Nybyen 4. Flisebekken 5. Strømsø nedre 6. Austad 7. Colletkanalen 8. Fjellsbyen 9. St. Hansberget 10. Delikat 11. Fjell 12. Holmen Se tegning H02. Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 14 til Tabell 18. Strømsø er blant de eldste bydelene, og har mye eldre bebyggelse. Bydelen består av sentrumsområder med forretninger og kontorbygg, samt industri (Kobbervikdalen) og havnevirksomhet. Det er også en del boligområder med eneboliger, rekkehus, leiligheter og blokker (Fjell og St. Hansberget). Ved Marienlyst er flere større idrettsanlegg og skoler. Område Grønland har de siste 1015 årene blitt en tilnærmet ny bydel, fra industri (papirfabrikker) til attraktive leiligheter, kontorer, butikker og høyskole. Det er i bydelen gjort store investeringer i forbindelse med veipakke, og det er planer om ytterligere veitiltak (se kapittel 8.12). For område Strømsø nedre er det avholdt en idekonkurranse om utvikling av bydelen. Gjennomføring av byutviklingstiltak i området vil få konsekvenser for VAnettet (bl.a. overvannshåndtering). I bydelen er det en stor prosessbedrift, Mills (tidligere Delikat) (se kapittel 8.4). På Holmen har ABB en større kabelfabrikk. De geotekniske forholdene er sand/silt i det flate området langs Drammenselven. Leirmasser i området inn mot dalsiden og noe opp dalsiden. Grunnvannstand er 1,5 2,0 m under terrengnivå på de flate områdene, og øker innover mot dalsidene. Eksisterende avløpssystemer er for en stor del et rørs fellessystemer med alder fra nede på flaten, og fra opp i åssiden. St. Hansbergområdet er fellessystem fra ca. 1960, Nyere boligområder (Galterud og Fjell 1970, og Austad Skog 1980) er bygget med to rørs separatsystem. Pga. spesielt problematisk nett er Nybyen bygget om fra fellessystem til separatsystem på 2000tallet. Grønland som er en tilnærmet ny bydel, er også separert. En større bekk, Flisebekken er ført inn på avløpsnettet. Se kapittel 8.6. Colletbekken og Leirelva er avkloakkert på 90tallet, og går til Drammenselven. I flate områder ned mot elva (Nedre Strømsø) ligger en del ledninger under grunnvannstand, og er utsatt for innlekking. Ved overgang mellom dalside og flatere områder er det 6 store sandfang. Tilstand på avløpsnettet er blandet. 20/63

21 21/63 Avskjærende ledning er lagt ved rørpressing, og to større pumpestasjoner, hhv. P. st. Museumshaven og Rundtom. Fra pumpestasjon Rundtom pumpes avløp opp Kobbervikdalen til Solumtunellen. Før påslipp til avskjærende ledning fra avløpssonene er det for fellessystemene overløp for avlastning ved større nedbør. Med relativt flate ledninger og store dimensjonen på avskjærende ledning, er det mulig å fordrøye avløp foran pumpestasjonene Museumshaven og Rundtom. Det er lagt et eget avskjærende ledningsnett for område Nedre Strømsø. Dette pumpes til Rundtom ved pumpestasjon Mads Viels plass. Holmen er avkloakkert ved et trykkavløpssystem med 18 trykkavløpspumpestasjoner. 14 av stasjonene er kommunale, mens 4 er private.

22 7.4 Gulskogen øst og Konnerud nord bydel Figur 6. Gulskogen øst og Konnerud nord bydel Gulskogen bydel omfatter sørsiden av Drammenselven fra Nedre Eiker grense i vest og til Øvre Sund i øst. Gulskogen vest er Muusøya rensedistrikt, og føres normalt til Muusøya renseanlegg. Gulskogen øst (fra Arbojordet og østover) er Solumstrand rensedistrikt, og føres til Solumstrand renseanlegg. Ved pumpestasjon Rødskog kan avløp fra Gulskogen vest også pumpes til Solumstrand renseanlegg. Bydel Konnerud nord omfatter den del av Konnerud med fall mot nord. Saneringsplan for bydelen Gulskogen øst og Konnerud nord (ØK 91) delte inn bydelene i 7 avløpssoner/nedslagsfelt, hhv. 4 soner på Gulskogen øst og 3 soner på Konnerud nord. Gulskogen øst: 4. Nedre Eikervei 5. Gulskogen senter 6. Sundland 7. Smithestrøm 22/63

23 Konnerud nord: 12. Lønnerud/Bjørkelia 13. Tolerud 14. Hallermoen/Gamleveien Se tegning H03. Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 19 til Tabell 23. Gulskogen øst har mye bebyggelse fra 1930 og frem til Bydelen består av industri og bedrifter (Nedre Eikervei og NSB), kjøpesentre og skoler i de flate områdene. Det er boligområder med eneboliger, rekkehus, leiligheter langs åssidene. ROM eiendom (NSB) har planer om utvikling av arealer ved Proff Smiths alle. Bydelen har en stor papirfabrikk (Sundland SCA) med eget renseanlegg og utslipp til Drammenselven. Konnerud nord er bygd ut etter 1970 og frem til i dag. Er boligområder med rekkehus og eneboliger, samt en skole. De geotekniske forholdene er sand/silt i det flate området langs Drammenselven. Leirmasser i området inn mot dalsiden og noe opp dalsiden. På Konnerud nord er det morenemasser over fjell og bart fjell. Ev fjell med tynt løsmassedekke. Grunnvannstand er 1,5 2,0 m under terrengnivå på de flate områdene, og øker innover mot dalsidene. Eksisterende avløpssystemer er for Gulskogen øst hovedsakelig et rørs fellessystemer med alder fra Konnerud nord er to rørs separatsystem fra etter Noen mindre bekker er ført inn på avløpssystemet i sonene Gulskogen senter, Sundland og Smithestrøm. En større ren bekk renner gjennom området til Drammenselven. Tilstand på avløpsnettet på Gulskogen øst er blandet, mens avløpsnettet på Konnerud anses som relativt bra. Avskjærende ledning lags Drammenselven i Nedre Eikervei er lagt ved rørpressing med selvfall mot pumpestasjon Museumshaven på Strømsø. Før påslipp til avskjærende ledning fra avløpssonene er det for fellessystemene overløp for avlastning ved større nedbør. Samleledning for avløp fra Konnerud nord er ført uten overløp til avskjærende ledning i Nedre Eikervei. 23/63

24 7.5 Konnerud sør bydel Figur 7. Konnerud sør bydel 24/63

25 Bydel Konnerud sør omfatter område på Konnerud sør for vannskillet ned til tunnelinnslag for Konnerudtunnelen i Dunkedalen ved Svingen. Saneringsplan for bydelen Konnerud sør (CHK og VA Teknikk 91) delte inn bydelen i 11 avløpssoner/nedslagsfelt: 1. Svingen 2. Jordbrekk/Skallstad 3. Verkenselva sør 4. Djupdalen/Skjellsbekk 5. Gåserud 6. Brokkvold 7. Konnerud sentrum 8. Blentenborg 9. Dalen/Kollerud 10. Stordammen 11. Eskerud Hagen Se tegning H06 og H07. Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 24 til Tabell 28. Konnerud sør består hovedsakelig av nyere boligfelt (mye fra de siste 2030 år). I tillegg til boliger (eneboliger og rekkehus), er det en del institusjoner og skoler. Det foreligger arealplaner for fortsatt utbygging i bydelen. Det er ingen prosessindustri i området. De geologiske forholdene er morenemasser over fjell og bart fjell. Ev. fjell med tynt løsmassedekke. Eksisterende avløpssystemer er hovedsakelig to rørs separatsystem fra etter I Konnerud sentrum er det et eldre fellessystem (195660). Fellessystemet avlastes med et overløp med et foranliggende fordrøyningsbasseng. Mht. det følsomme Verkenselvavassdraget bør overløpet legges ned med ombygging til separatsystem. Fra separatsystemet er det 9 overvannsutløp til Verkenselva. Tilstand for avløpssystemet betegnes som god, med unntak av deler av fellessystemet. Det er noe spredt avløp som er aktuell å tilknytte offentlig nett (EskerudHagen, Dalen/ /Kollerud, Stordammen og Verkenselva sør). Avskjærende ledning følger stort sett Verkenselvavassdraget fra Grinderud og ned til Konnerudtunnelen i Dunkedalen. Det er tre mindre pumpestasjoner ved Stordammen, Svingen og Imjelt. 25/63

26 7.6 Tangen/Åskollen bydel Figur 8. Tangen/Åskollen bydel Tangen/Åskollen bydel omfatter område langs Drammensfjorden fra Rundtom og ned Svelvik grense. Saneringsplan for bydelen Tangen/Åskollen (Grøner og Harsem 1991) delte inn bydelen i 13 avløpssoner/nedslagsfelt: 1. Havnegata 2. Kobbervikveien/Kirkebakken 3. Tangen 4. Hans Tordsens gate 26/63

27 5. Jernstøperiet 6. Nøsted Bruk 7. Glassverket 8. Nordby 9. Eikelia 10. Oscar Kjærs vei 11. Rabbenveien 12. Svelvikveien 13. Knive Se tegning H04. Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 29 til Tabell 33. Område fra Rundtom og til Merket (Tangen) er blant de eldste bydelene. Område videre utover er bygget ut frem til Noen nyere boligfelter er bygget ut på Nordby (198090tallet) og Knive (2000tallet). Bydelen består av tett bebyggelse med eneboliger, rekkehus og blokkbebyggelse, samt relativt store områder med industri og næringsvirksomhet samlet langs fjorden. De geotekniske forholdene er sand, sand over leire og rene leiravsetninger. Leireavsetninger hovedsakelig ned mot fjorden, men går gradvis over i fjell. Langs Svelvikveien mot Svelvik går fjellet like ved sjøen. Eksisterende avløpssystemer er for en stor del et rørs fellessystemer. Nyere boligområder (Nordby og Knive) er bygget med to rørs separatsystem. Det er relativt bratt terreng ned mot fjorden. Tilstand på avløpsnettet er meget variert i fellessystemene, mens separatsystemene skal være bra. Ved pumpestasjon Skomakergata (Tangen og Hans Tordsens gate) har det vært problemer med mye fremmedvann og sand. Sand har også vært et problem ved pumpestasjon Nøsteodden (Glassverket) Avskjærende ledning for områdene Havnegata, Kobbervikveien/Kirkebakken, Tangen og Hans Tordsens gate føres til pumpestasjon Rundtom (se kapittel 7.3). For områdene lenger øst og sør går avskjærende ledning ved flere pumpestasjoner og overløp langs fjorden frem til Solumstrand renseanlegg. Langs Svelvikveien sør for Solumstrand er det i 2010 bygget to pumpestasjoner (Gråmerra og ) for avkloakkering av spredt bebyggelse. 27/63

28 7.7 Kobbervikdalen/Skoger bydel Figur 9. Kobbervikdalen/Skoger bydel Kobbervikdalen og Skoger bydel omfatter område langs E18 ned til Sande kommune ved Stillerud. Saneringsplan for bydelen Kobbervikdalen/Skoger (Grøner og Harsem 1991) delte inn bydelen i 7 avløpssoner/nedslagsfelt 1. Kobbervikdalen 2. Korea 3. Eikhaugen 4. Fagerheim/Lindum 5. Skoger kirke 6. Stillerud 7. Lindum fyllplass Se tegning H05. 28/63

29 Se oppsummerende data i vedlegg Tabell 34 til Tabell 37. Kobbervikdalen har en del industri og næringsvirksomhet, samt noen mindre boligfelter og en del spredt bebyggelse i landbruksområdene. Ved Stillerud mottas avløp fra Sande kommune. Det foreligger arealplaner for videre utbygging av området med boligområder og næringsarealer. Lindum fyllplass bidrar med betydelig mengder med sigevann til avløpsnettet. Det er noe spredt avløp som er aktuell å tilknytte offentlig nett. De geologiske forholdene er store leiravsetninger i dalen, mens det stort sett finnes fjell med løsmassemektighet opp langs sidene. Lenger ut mot Skoger vider dalen seg ut, og en finner flatere partier med mest leire. Eksisterende avløpssystemer er hovedsakelig to rørs separatsystem. Ved Stillerud har ledningsnettet blitt utbedret på 2000tallet. Ved spesielle nedbørsituasjoner kan det komme mye vann fra Lindum fyllplass og lokal pumpestasjon (Bakke), klarer ikke å holde unna. Lokal bekk er utsatt ved denne type utslipp. Det har vært registrert perioder med mye vann fra Kobbervikdalen, og det er mistanke om overlekking til avløpsnettet fra Leirelva. Avskjærende ledning følger stort sett Leirelva fra Danserud og opp til Fagerheim. Ved Fagerheim går det samleledninger ut til hhv. Lindum, Stillerud og Skoger kirke. 29/63

30 8. Utfordringer og problemstillinger Solumstrand rensedistrikt er et større planområde enn Muusøya rensedistrikt. Utfordringene er også større og flere: 1. Planområdet er meget stort (se kapittel 8.1). 2. Mange målepunkter i en målekampanje for modell (se kapittel 8.2). 3. Mye av planområdet er urbane sentrumsområder (se kapittel 8.3). 4. Spesielle påslipp fra industri (se kapittel 8.4). 5. Ønske om nedleggelse av renseanlegg med overføring til Solumstrand renseanlegg (se kapittel 8.5). 6. Separering av fremmedvann og bekker (se kapittel 8.6). 7. Overvannshåndtering. Vann i by (se kapittel 8.7). 8. Klimautfordringer (se kapittel 8.8). 9. Magasinering (se kapittel 0). 10. Utbedring av avløpsstasjoner (se kapittel 8.10). 11. Mangler tiltaksplan med grunnlagsdata (se kapittel 8.11). 12. Koordinering med andre planer (se kapittel 8.12). 8.1 Størrelse på planområde Planområdet er meget stort (ca pe), og omfatter flere bydeler. Se kapittel 7. For avløpsmodeller på størrelse med Solumstrand rensedistrikt, vil det bli en utfordring både å lage modellen, og å gjøre en god målekampanje. Å lage en god saneringsplan for et så stort område vil også være en utfordring. Området er stort med mange forskjellige typer utfordringer. Det vil bli mye datahåndtering for å ende opp med en god og fornuftig tiltaksplan for hele rensedistriktet. Det vurderes ikke som realistisk at saneringsplanen gjør grundige vurderinger av alle områder av byen. Sentrum og sentrumsnære områder hvor de største utfordringene forventes, vil prioriteres. 8.2 Målepunkter i målekampanje Antall målepunkter i målekampanjen må bli mange i et så stort rensedistrikt. Det vil ikke være mulig å ha målere som dekker hele planområdet. De mest interessante områdene å lage modell av, er bydelene Strømsø og Bragernes som er store fellessystemer. I disse områdene ligger de største hydrauliske utfordringene, med mye fellessystemer, tette flater, fremmedvann, mulige utjevningsmagasiner etc. Arbeidet med avløpsmodell bør derfor legge mest vekt på å få til gode og kalibrerte avløpsmodeller for disse to bydelene. I bydeler som Konnerud, Skoger/Kobbervikdalen og Tangen/Åskollen antas ikke vannmengder som de største utfordringene, og modelleringen kan legges mindre vekt på vannmåling og kalibrering. Disse bydelene vil relativt greit fanges opp av vannmengdemålere ved tunnel Fjell (Konnerud), målerenne Kobbervikdalen (ved innløp Solumtunellen) og driftsoverløp Eikelia (nr. 592). I Kobbervikdalen er det mistanke om overlekking fra Leirelva til spillvanns 30/63

31 system ved store vannmengder. I disse bydelene antas andre utfordringer som f.eks. forfall i ledningsnett og feilkoblinger Forslag til målepunkter for vannmengde: Bragernes 1. Ved overløp Vinjesgt./Konggt. (nr. 521/522) Inkl. Kudalsbekken 2. Bragernessystemet (ca. ved Bragernes torg) 3. Bragernessystemet (vest for S. Lemmichsgt.) 4. Bragernessystemet (øst for S. Lemmichsgt.) Strømsø 1. Sep.syst Nybyen (tidl. ovlp. Grønland) 2. Ved overløp Jernbanegata (nr. 561) Inkl. Flisebekken 3. Ved overløp Drammenshallen (nr. 564) 4. Ved overløp Colletkanal (nr. 565)/C. O. Lundsgt. (nr. 566) 5. Ved overløp Gåsevadet (nr. 568) 6. Ved overløp Rundtom (nr. 576) 7. Mengde nedre deler Strømsø ved p. st. Mads Viels plass (nr. 104) Gulskogen øst og Konnerud nord 1. Ved overløp Vintergata (nr. 552) Konnerud sør 1. Totalmålepunkt Konnerudtunnelen på Fjell 2. Fellessystem til overløp Verksveien (nr. 595) Eneste fellessystem på Konnerud Tangen/Åskollen 1. Ved p.st./ovlp. Skomakergt. (nr. 302/581) 2. Ved p.st./ovlp. Nøsteodden (nr. 304/585) 3. Ved overløp Eikelia (nr. 592) Kobbervikdalen/Skoger 1. Totalmålepunkt ved innløp til Solumtunnelen Totalt 18 målere som vil dekke det aller meste av vannmengder og fellessystemer i planområdet. Enkelte av disse stedene kan det være utfordrende å få til gode målinger. I tillegg skal det inn målere på overløpene. Målekampanje gjennomgås av Drammen kommune og valgt modelleringsfirma før oppstart. Dette kan innebære endringer i plassering og antall. I områder som ikke fanges opp av målere må modellerer gjøre antakelser om avrenningsforhold (eller kopiere egenskaper fra avrenningsområde i nærheten). Enkelte av de foreslåtte målepunktene dekker relativt store nedslagsfelter, og det kan være hensiktsmessig om disse hadde blitt splittet i mindre områder. F. eks. Bragernesområdet og nedre deler av Strømsø kan med stor fordel deles opp i mindre områder. I områder med større bekker (Flisebekken og Kudalsbekken) kan det med fordel gjøres målinger av bekkene der bekkene kommer ut av skogen, og inn på avløpsnettet. Både Flisebekken og Kudalsbekken har flere større bekkeinntak. Se kapittel /63

32 Modellberegninger, avløpsmengder og overløp kan kontrolleres opp mot kommunale målere ved Solumstrand renseanlegg (totalmengdemåler), pumpestasjoner (timetellere ganget med pumpekap.) og overløp (driftstid overløp.). Se kapittel Sammenligning med disse målerne, gav for Muusøya rensedistrikt en god kontroll av avløpsmodellen. 8.3 Urbane sentrumsområder I flere av sentrumsområdene vil det være store fellessystemer i lengre tid. Store deler av sentrumsområdene på både Bragernes og Strømsø er fellessystemer. De har stor andel med tette flater, og overvannet kan være forurenset. Dette er en utfordring å håndtere, og utbedring, omlegging og separering er kostbare tiltak. Overvann fra denne type områder, kan være forurenset, og bør ikke føres direkte til resipient. Det avskjærende avløpssystemet på Bragernes med et større kulvertmagasin (ø1400 mm) er spesielt tilpasset for urbane fellessystemer. Drammen har de senere årene gjennomført flere store investeringsprosjekter for utvikling av sentrumsområdene. Bl.a. er det gjort store investeringer ved Bragernes torg, Strømsø torg, Grønland, Strandpromenader på begge sider av elven, samt omlegging av hovedveisystemene. I forbindelse med disse prosjektene er det gjort investeringer og fornyelse av avløpssystemene. Også med noe separering i enkelte områder. På nedre deler av Strømsø, ble det i 2010 gjennomført et arkitektkonkurranse for utvikling av bydelen. Konkurransen gav noen føringer mht. fremtidig håndtering av overvann i dette området (se kapittel 7.3 og 8.12). 8.4 Spesielle påslipp fra industri Solumstrand renseanlegg er i perioden bygd ut for å klare sekundærrensekravene (dvs. rensing av organisk stoff), og renseanlegget har fått et biologisk rensetrinn (KMTprosess). I tillegg til avløp fra husstandene, er rensetrinnet dimensjonert for å håndtere relativt store tilførsler med organisk stoff fra virksomhetene: Lindum Ressurs og Gjenvinning (sigevann) Aass Bryggeri (prosessavløp) Mills (prosessavløp fra eget renseanlegg) Drammen kommune vil inngå påslippsavtaler med disse tre virksomhetene. Mens Lindum har en relativt konstant tilføring (er nedbørpåvirket), varierer produksjon og utslipp fra Aass og Mills med sesong og etterspørsel. Å simulere renseprosessene ved Solumstrand ra., inkluderes ikke i modelleringsoppdraget. Vannmengder fra bedriftene inkluderes i modellen. Det foreligger også noen andre prosessbedrifter i planområdet, men disse virksomhetene er mye mindre. Kildekartlegging mht. påslipp av uønskede stoffer og kjemikalier som kan være uheldig for transportsystem, renseanlegg og slam tas ikke inn i saneringsplanarbeidet. 8.5 Nedleggelse Muusøya ra og overføre til Solumstrand ra Er et fremtidig mål for Drammen kommune. Tiltaket krever store investeringer i overføringsledninger, og det må gjøres grep for å kunne håndtere vannmengdene. Pr i dag er det for mye vann i systemet til at nedleggelse lar seg gjøre. For bl.a. å kunne overføre Muusøya renseanlegg., er hydraulisk kapasitet ved Solumstrand renseanlegg øket fra m 3 /h til 32/63

33 4.000 m 3 /h. Saneringsplan og modellering av Muusøya rensedistrikt hadde spesielt fokus på at vannmengdene i rensedistriktet skal reduseres. Modellkjøringene og saneringsplanen skal omfatte vurderinger mht. nedleggelse av Muusøya renseanlegg. Lar det seg gjøre, og hvilke tiltak må iverksettes for å få det til? Saneringsplan skal også vurdere overføringssystemer på skissenivå. Det har vært dialog mellom Drammen og nabokommunene Lier og Nedre Eiker kommune mht. overføring av avløpsvann til et felles renseanlegg. Pr i dag er ikke dette noe tema mellom kommunene. 8.6 Separering av fremmedvann og større bekker Saneringsplan Muusøya rensedistrikt hadde spesielt fokus på at fremmedvannsmengdene skulle reduseres. Det er spesielt mye fremmedvann i Muusøya rensedistrikt, og både modelleringen og saneringsplanen bekreftet dette. Spesielt er det mye innlekkingsvann (grunnvann, vannlekkasjer, bekker, elvepåvirkning ol.) som gir relativt konstante tilførsler av fremmedvann over hele året. Det er god grunn til å tro det er mye fremmedvann i enkelte områder i Solumstrand rensedistrikt også. Spesielt i gamle bydeler på Bragernes og Strømsø ligger mye av ledningsnettet under grunnvannsnivå, og drenerer områdene. På Strømsø har Drammen kommune gjort noen større investeringer for utbedring av forholdene. I bydelen Nybyen er det gjort utbedring og separering av mye av ledningsnettet (ombygging fra fellessystem til separatsystem), mens det under kloakkrammeplan (KRP) ble gjort flere rehabiliteringsjobber på nedre deler av Strømsø. De fleste større bekkene i Solumstrand rensedistrikt ble separert ut under kloakkrammeplan (KRP). Av store bekker som ikke ble separert ut under KRP nevnes spesielt: Flisebekken (går til nødoverløp og driftsoverløp Jernbanegt.) (nr. 562 og 561). Kudalsbekken (går til nødoverløp Vinjesgt. (nr. 521) og driftsoverløp Konggt. (nr. 522). Dette er to relativt store bekker som er komplisert å separere ut. De har bl.a. flere store bekkeinntak, og de renner gjennom urbane og tettbebygde områder. Relativt store dimensjoner i enkelte flate områder gjør det vanskelig med kryssing av rør. Saneringsplan bør vurdere alternative løsninger for å separere ut disse bekkene. Det er også noen mindre bekker og bekkeinntak i rensedistriktet som bør vurderes separert ut. Disse bekkene er mindre, men kan være enklere å separere ut (bedre kost/nytte). I GVDprosjektet lages en modell av vannledningsnettet, med bl.a. bygging sonevannmålere for bedre kontroll med lekkasjene. Hovedplan vann og GVDprosjektet har stort fokus på at vannlekkasjemengden skal reduseres. Det er et kjent problem at mye av vannlekkasjene kan forventes å komme inn i avløpsnettet (se Figur 10). Det kan bli aktuelt å innhente vannnettdata fra GVDprosjektet som input til avløpsmodellen. 33/63

34 Figur 10. Vannbalanse Drammen kommune 2007 i mill m 3 pr år (Rambøll 2008) 8.7 Overvannshåndtering. Vann i by. Drammen kommune jobber med en overvannsstrategiplan, hvor Norconsult er rådgiver. VAavdelingen gir innspill til dette arbeidet. Sluttrapporten kan bli input til modellerings og saneringsplanarbeidet. Figur 11. Vannspeil Backeparken (Sweco 2009) 34/63