Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI

Transkript

1 Jan Thore Guren André Moe Bakke Masteroppgave ved Handelshøyskolen BI - Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift? - GRA Masteroppgave i regnskap og revisjon Veileder: Jeff Downing Innleveringsdato: Studieprogram: Master i regnskap og revisjon "Denne oppgaven er gjennomført som en del av Master i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI. Dette innebærer ikke at Handelshøyskolen BI går god for de metoder som er anvendt, de resultater som er fremkommet, eller de konklusjoner som er trukket."

2 FORORD Denne undersøkelsen er resultatet av vår masteroppgave i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen BI Oslo. Vi ønsket å finne et tema som er relevant og som kan ha betydning for andre. Vi vil med denne undersøkelsen bringe forutsetning om fortsatt drift på dagsorden til revisor, noe som vi mener det til enhver tid skal være. Vi startet på undersøkelsen høsten 2014, men hoveddelen av arbeidet er utført våren Arbeidet med undersøkelsen har vært spennende, interessant og lærerikt. Bruken av dataprogrammet Stata medførte at vi kunne håndtere et større datautvalg, i forhold til tidligere studier på området. Våre erfaringer i forbindelse med undersøkelsen kan vi ta med oss videre inn i jobb hos EY og KPMG. Vi vil rette en stor takk til vår veileder Jeff Downing, som har bistått oss og gitt oss tilbakemeldinger gjennom hele prosessen. Oslo, Jan Thore Guren André Moe Bakke Side i

3 SAMMENDRAG Formålet med denne oppgaven er å se på om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift har en vesentlig betydning for selskap, revisorer og regnskapsbrukere. Dette er ett av de grunnleggende regnskapsprinsippene som er omtalt i regnskapsloven. Undersøkelsen tar utgangspunkt i norske aksjeselskaps regnskapstall og revisjonsberetning i perioden 2005 til Vi har sett på selskap som har gått konkurs og aksjeselskap som ikke har gått konkurs. Vi har også valgt å se på om det er forskjeller i rapporteringen til Big 4 selskap og øvrige revisjonsselskap. Resultatene til undersøkelsen viser at revisor ikke avdekker all risiko, som gjør at aksjeselskap kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Undersøkelsen viser at revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i 42,8 % av konkursselskapene. Gjennom undersøkelsesperioden ser vi at rapporteringen til revisor har hatt en uheldig utvikling fra 2005 til Revisor ga kun anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 25,9 % selskap som leverte sitt siste årsregnskap i 2012 og som senere gikk konkurs. Revisor ga videre anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift til 7,95 % av selskapene som senere viste seg å ikke gå konkurs. Totalt har revisjonsselskapene en samlet nøyaktighet på 91,57 % i sin rapportering. Vår undersøkelse gir indikasjoner på at Big 4 revisorer er mer nøyaktige i sin rapportering knyttet til forutsetning om fortsatt drift, enn øvrige revisorer. Side ii

4 FORKORTELSER AS Asl. CCGR Dl. ISA Jf. Kkl. NRS Pkt. Revl. Rskl. Aksjeselskap Aksjeloven Center for Corporate Governance Research Dekningsloven International Standard on Auditing Jamfør Konkursloven Norsk Regnskapsstiftelse Punkt Revisorloven Regnskapsloven Side iii

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... I SAMMENDRAG... II FORKORTELSER... III INNHOLDSFORTEGNELSE... IV FIGUROVERSIKT... VIII TABELLOVERSIKT... IX 1. INNLEDNING BAKGRUNN FOR VALG AV TEMA PRESENTASJON AV PROBLEMSTILLING AVGRENSING OG PRESISERING AV PROBLEMSTILLING METODE FORSKNINGSPROSESSEN OG FORSKNINGSFELT PROBLEMSTILLING OG PRESENTASJON FORSKNINGSDESIGN MÅLING Statistisk- og økonomisk signifikans DATA UTVALG FEILKILDER SOM KAN PÅVIRKE RESULTATET Tidshorisont og lovverk Regnskapet kan inneholde feil Koble sammen data og "missing values" Variabler og indikatorer Analysemodeller Menneskelig bearbeiding Sammenligninger med andre studier ANALYSE OG RAPPORTSKRIVING LITTERATURGJENNOMGANG/TEORI SELSKAPETS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom REVISORS ANSVAR KNYTTET TIL FORUTSETNING OM FORTSATT DRIFT Revisjonsrisiko Risikovurdering av klienten Side iv

6 3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter Særlige forhold knyttet til mindre selskap: OPPDRAGSVURDERING I REVISJONSSELSKAP Kontinuerlig oppdragsvurdering Trekke seg fra oppdraget REVISORS PROFESJONELLE SKJØNN REVISJONSBERETNINGEN Umodifisert konklusjon/ren beretning Presisering og andre forhold Modifiserte konklusjoner Konklusjon med forbehold Negativ konklusjon Konklusjon om at revisor ikke kan uttale seg om regnskapet REVISOR KONKLUDERER FEIL I REVISJONSBERETNINGEN Type I og Type II feil Studier av selskapets forutsetning om fortsatt drift KONKURSPREDIKSJONSANALYSE Altman Z-score Ohlson O-score INDIKATORANALYSE Egenkapitalprosenten Gjeldsgrad Likviditetsanalyse Arbeidskapital Totalkapitalrentabiliteten Egenkapitalrentabiliteten KONKURS DISKUSJON AV RISIKOER SOM KAN PÅVIRKE FORUTSETNINGEN OM FORTSATT DRIFT FORSVARLIG EGENKAPITAL OG STYRETS HANDLEPLIKT FOR Å SIKRE FORTSATT DRIFT OBJEKTIVITET, INTEGRITET OG UAVHENGIGHET REVISJONSHANDLINGER SOM AVDEKKER RISIKOER Revisors klientvurdering og oppdragets revisjonsrisiko Revisors risikovurderingshandlinger REVISORS KONKLUSJON I REVISJONSBERETNINGEN ANALYSE REVISJONSBERETNINGEN Ren revisjonsberetning Revisjonsberetninger med fortsatt drift anmerkning Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering Side v

7 5.1.4 Statistisk signifikans Sammenligning av resultater fra revisjonsberetningen KONKURSPREDIKSJONSMODELLER Altman Z-score Ohlson O-score Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko Statistisk signifikans Sammenligning av resultater fra konkursprediksjonsmodeller INDIKATORANALYSER Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet Revisors nøyaktighet i selskap med høy risiko Statistisk signifikans Sammenligning av resultater fra indikatoranalyser ANALYSE AV UNDERSØKELSEN MOT ANDRE STUDIER REVISJONSSELSKAPENES RAPPORTERING SAMMENLIGNET MED TREFFPROSENTEN TIL KONKURSPREDIKSJONS- OG INDIKATORMODELLENE KONKLUSJON VIDERE UNDERSØKELSER REFERANSELITTERATUR VEDLEGG VEDLEGG 1: ISA 570 PKT. A2. HENDELSER ELLER FORHOLD SOM KAN SKAPE TVIL OM SELSKAPETS EVNE TIL FORTSATT DRIFT VEDLEGG 2: VARIABEL LISTE FRA STATA VEDLEGG 3: STATA FRAMGANG OG NØDVENDIG INFORMASJON FRA DO FIL Steg 1: Alle selskap som ikke har gått konkurs Steg 2: Siste årsregnskap for konkurser Steg 3: Beregning av nøyaktighet, Type I- og Type II feil VEDLEGG 4: FRAMGANGSMÅTE VEDRØRENDE UNDERSØKELSEN AV REVISJONSBERETNINGENE 96 VEDLEGG 5: TILBAKEHOLDT OVERSKUDD TIL ALTMAN FORMEL VEDLEGG 6: RESULTATER Revisjonsberetningen Urene revisjonsberetninger Konkursselskaps revisjonsberetninger med presisering Konkursselskaps revisjonsberetninger med forbehold Konkursselskaps revisjonsberetninger med negativ konklusjon Side vi

8 6.1.5 Konkursselskaps revisjonsberetninger med at revisor ikke kan uttale seg om årsregnskapet Konkursprediksjonsmodeller Altman Z-score Ohlson O-score Indikatoranalyser Egenkapitalprosent Gjeldsgrad Likviditetsgrad Arbeidskapital Totalkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet VEDLEGG 7: TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL VEDLEGG 8: NØYAKTIGHET, TYPE I FEIL OG TYPE II FEIL KNYTTET TIL REVISORS RAPPORTERING Treffprosenten til revisjonsselskapene, konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene Side vii

9 FIGUROVERSIKT Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden (SSB). 1 Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30). 5 Figur nr. 3: Altman (2002) Z-modell (selvkonstruert) 31 Figur nr. 4: Type I feil og Type II feil på Altman og Ohlson modell Figur nr. 5: Forskjell mellom Type I feil og Type II feil på indikatoranalyser 62 Figur nr. 6: Oversikt over Type I feil, Type II feil og nøyaktighet Figur nr. 7: Oversikt Type I feil, Type II feil og nøyaktighet basert på Big 4 og No Big Side viii

10 TABELLOVERSIKT Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen... 3 Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115). 17 Tabell nr. 3: Forhold for modifikasjonen (ISA 705 pkt. A1) 25 Tabell nr. 4: Altman (1968) Z-modell Tabell nr. 5: Altman (2002) Z-modell Tabell nr. 6: Ohlsons (1980) O-modell 1: (96,12 % korrekt predikert). 32 Tabell nr. 7: Ohlsons (1980) O-modell 2: (95,55 % korrekt predikert). 32 Tabell nr. 8: Ohlsons (1980) O-modell 3: (92,83 % korrekt predikert). 32 Tabell nr. 9: Risikoklasse indikator på O-score (Ohlson 1980) 33 Tabell nr. 10: Risikoklasse indikator på egenkapitalprosent Tabell nr. 11: Risikoklasse indikator på gjeldsgrad. 34 Tabell nr. 12: Risikoklasse indikator på likviditetsgrad.. 34 Tabell nr. 13: Risikoklasse indikator på arbeidskapital Tabell nr. 14: Risikoklasse indikator på totalkapitalrentabilitet.. 35 Tabell nr. 15: Risikoklasse indikator på egenkapitalrentabilitet.. 35 Tabell nr. 16: Ren revisjonsberetning i selskap som ikke har gått konkurs Tabell nr. 17: Ren revisjonsberetning på selskap som har gått konkurs.. 44 Tabell nr. 18: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som ikke har gått konkurs. 44 Tabell nr. 19: Revisjonsberetning med fortsatt drift anmerkning på selskap som har gått konkurs. 45 Tabell nr. 20: Nøyaktighet knyttet til revisors rapportering 45 Tabell nr. 21: Statistisk signifikans. 46 Tabell nr. 22: Altman predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.. 49 Tabell nr. 23: Altman predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs Tabell nr. 24: Ohlson predikerer konkurs i selskap som ikke har gått konkurs.. 50 Tabell nr. 25: Ohlson predikerer konkurs i selskap som har gått konkurs Tabell nr. 26: Konkursprediksjonsmodeller: revisors nøyaktighet.. 51 Tabell nr. 27: Statistisk signifikans.. 51 Side ix

11 Tabell nr. 28: Oppsummeringstabell over konkursprediksjonsmodellene som indikerer konkursrisiko. 52 Tabell nr. 29: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs Tabell nr. 30: Egenkapitalprosent indikerer konkursrisiko i konkursselskap Tabell nr. 31: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs.. 55 Tabell nr. 32: Gjeldsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap Tabell nr. 33: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs Tabell nr. 34: Likviditetsgrad som indikerer konkursrisiko i konkursselskap 57 Tabell nr. 35: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs Tabell nr. 36: Arbeidskapital som indikerer konkursrisiko i konkursselskap Tabell nr. 37: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs. 58 Tabell nr. 38: Totalkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i konkursselskap Tabell nr. 39: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i selskap som ikke har gått konkurs. 59 Tabell nr. 40: Egenkapitalrentabilitet som indikerer konkursrisiko i konkursselskap Tabell nr. 41: Indikatoranalyser: revisors nøyaktighet 60 Tabell nr. 42: Statistisk signifikans.. 61 Tabell nr. 43: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som indikerer høy risiko for konkurs.. 62 Tabell nr. 44: Oppsummeringstabell over indikatoranalysene som har fått andel fortsatt drift anmerkning Tabell nr. 45: Revisjonsselskapenes rapportering sammenlignet med treffprosenten til konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene. 66 Side x

12 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for valg av tema Hvert år går i gjennomsnitt norske aksjeselskap konkurs og driften opphører. Fra 2005 til 2012 var det som figuren nedenfor viser, en generell økning av konkurser i aksjeselskap. Det forekommer flest konkurser i 2009, som skyldes virkningene av finanskrisen. Konkurser for aksjeselskap perioden : Konkurser Ant. konkurser Figur nr. 1: Oversikt over antall konkurser i perioden (SSB). Undersøkelsen tar for seg om revisor har gitt anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i revisjonsberetningen til aksjeselskap som har gått konkurs i perioden 2005 til Vi ville finne ut om forutsetning om fortsatt drift har vært på dagsorden til revisor. Har revisor avdekket risikoene hos selskapet som har gått konkurs, ved å gi anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift i revisjonsberetningen? Forutsetning om fortsatt drift er et spennende tema som har ankerpunkt i regnskapslovens grunnleggende prinsipper. Dette temaet er av stor betydning for Side 1

13 selskap, revisor og ikke minst regnskapsbrukerne. Brukerne av regnskapet ønsker å få pålitelig og sikker informasjon. Ledelsen er pålagt å gi informasjon i årsberetningen om fortsatt drift forutsetning til selskapet. Dersom forutsetning om fortsatt drift er tvilsom, skal ledelsen redegjøre for usikkerheten. Revisor er regnskapsbrukernes tillitsperson som skal kvalitetssikre ledelsens regnskapsinformasjon. Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser eller forhold, som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det foreligger en vesentlig usikkerhet, skal revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å redusere risikoen. Revisors konklusjon om årsregnskapet kommer fram i revisjonsberetningen. Her bekrefter revisor at regnskapet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon og samsvarer med gjeldende rammeverk for finansiell rapportering. Revisor står ovenfor en vanskelig oppgave knyttet til vurderingen av forutsetning om fortsatt drift. Dersom revisor tviler på selskapets forutsetning om fortsatt drift og ledelsen har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal revisor avgi en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt. Revisor vil informere om at det foreligger vesentlige hendelser eller forhold, som kan skape tvil om selskapets evne til fortsatt drift. Dersom foretakets ledelse ikke har gitt tilstrekkelig med opplysninger i regnskapet, skal revisor avgi beretning med forbehold eller beretning med negativ konklusjon. Beretningen skal angi at det foreligger vesentlig usikkerhet, som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Innledningsvis har vi belyst den metodiske tilnærmingen i kapittel 2, som bidrar til å besvare vår problemstilling. Etter valg av metode har vi i kapittel 3 sett nærmere på eksisterende litteratur og teori på området. I kapittel 4 har vi en diskusjon av risikoer som kan påvirke forutsetningen om fortsatt drift. Avslutningsvis i analyse- og resultatdelen i kapittel 5 har vi gjennomgått datamaterialet med det formål å kunne besvare problemstillingen, som ender med undersøkelsens konklusjon i kapittel 6. Vi har presentert forslag til videre studier i kapittel 7. Side 2

14 1.2 Presentasjon av problemstilling Vi har tatt for oss alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, og sett spesielt på konkursselskaps siste avlagte årsregnskap. Vi ville finne ut om revisor har avdekket risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi har tatt for oss revisjonsberetningene til alle selskapene, der vi har skilt mellom selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Vi har sett på om selskapene har fått ren beretning eller anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Videre har vi tatt for oss konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser, for å skille mellom de ulike risikoprofilene i klientene til revisjonsselskapene. Vi har valgt å gjøre dette fordi øvrige revisjonsselskap oftere har klienter med høyere risiko. Dette vil bidra til å bedre sammenligningsgrunnlaget når vi sammenligner Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Undersøkelsens problemstillingen er: - Avdekker revisor risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift?- Problemstillingen inneholder begreper som kan tolkes ulikt og vi anser behovet for å forklare dem. Vi har definert følgende begreper fra problemstillingen: Begreper Revisor Risiko Operasjonalisering av begreper Foretakets valgte revisor registrert i revisorregisteret. Forhold som kan medføre at feil oppstår. Aksjeselskap Selskap som benytter selskapsformen AS Årsregnskap Forutsetning om fortsatt drift Finansiell rapportering til offentligheten. Et selskap som har evnen til å fortsette driften uten å likvidere sine eiendeler i overskuelig framtid, i hovedsak en tidshorisont på 12 måneder fra slutten av rapporteringsperioden (NRS 16 pkt. 2.8). Tabell nr. 1: Operasjonalisering av begreper i problemstillingen. Side 3

15 1.3 Avgrensing og presisering av problemstilling Undersøkelsen tar utgangspunktet i norske aksjeselskaps regnskapstall fra 2005 til Det vil si at undersøkelsen ikke inneholder selskap som er allmennaksjeselskap (ASA), ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS), ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA), kommandittselskap (KS) og enkeltpersonforetak (ENK). Vi har i den ene delen av undersøkelsen sett spesielt på de selskapene som har gått konkurs. Konkursåpning trenger ikke skje samtidig som avleggelsen av årsregnskapet, derfor har vi valgt å benytte deres siste avlagte årsregnskap. Det er flere konserner i datamaterialet vårt, og vi har håndtert det slik at vi har tatt med morselskapets og datterselskapenes årsregnskap. Vi har valgt å utelukke det konsoliderte årsregnskapet, slik at vi ikke skulle få en dobling av regnskapstallene. I analysen benytter vi de fire store revisjonsfirmaene (Big 4) og øvrige revisjonsselskap (No Big 4). Vi har klassifisert EY, PwC, Deloitte og KPMG som Big 4, slik at vi kan sammenligne tallene våre mot internasjonale studier. Internasjonale studier har referert til Big 8, Big 6 og Big 4, men dette varierer ut fra hvilket år studiene er gjennomført. Vi har valgt å konsekvent benytte Big 4 i undersøkelsen. Vi har valgt å klassifisere BDO under øvrige revisjonsselskap, siden de kun kan anses som store fra og med I undersøkelsen har vi konsekvent benyttet anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift, for revisjonsberetninger som har presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift, presisering om tapt aksjekapital og forbehold om usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Undersøkelsen har ikke tatt noen vurdering om revisor heller burde gitt selskap en revisjonsberetning med negativ konklusjon, i stedet for en revisjonsberetning med anmerkning knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Side 4

16 2. Metode 2.1 Forskningsprosessen og forskningsfelt Ghauri og Grønhaug (2010) har illustrert forskningsprosessen på en oversiktlig måte som får fram de grunnleggende momentene i en forskningsprosess. Forskningsfeltet vårt tar for seg regnskaps- og revisjonspraksis, med fokus på forutsetning om fortsatt drift. Vi anser denne metoden som mest egnet for å belyse vår undersøkelse og besvare undersøkelsens problemstilling. Figur nr. 2: Forskningsprosessen (Ghauri and Grønhaug 2010, 30). 2.2 Problemstilling og presentasjon Problemstillingen er formulert som et presist spørsmål med et bestemt formål, slik at det lar seg belyse gjennom bruk av metode (Dalland 2012, 128). Undersøkelsen ser på alle norske aksjeselskap i perioden 2005 til 2012, der vi har sett spesielt på konkursselskap. Perioden har vært preget av finanskrise og store svingninger. Side 5

17 Formålet med undersøkelsen er å finne ut om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. 2.3 Forskningsdesign Forskningsdesign er en overordnet og praktiserbar gjennomføringsplan for å besvare forskningsspørsmålet. Det er avgjørende å tilpasse designet etter hvilke ressurser man har til rådighet. Vi har tre hovedtyper forskningsdesign; eksplorerende, deskriptiv og kausal. Eksplorerende design brukes ofte ved ustrukturerte problemstillinger, der koblingen til teori er uklar. Deskriptiv design brukes for strukturerte deskriptive problemstillinger. Det tar for seg virkeligheten og sorterer empiri på en systematisk måte. Kausal forskning har som mål å avdekke årsakssammenhenger. Årsakssammenheng forutsetter et kronologisk forløp der årsaken må opptre senest samtidig som virkningen (Ghauri and Grønhaug 2010, ). Undersøkelsen vår baserer seg i hovedsak på deskriptiv design, men har også innslag av kausal forskning. Undersøkelsen er gjennomført som en kvantitativ analyse ved bruk av Stata og Excel. I kapittel 5 blir analysen av undersøkelsen presentert. Analysen tar for seg om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi har valgt å skille mellom selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. I kapittel 5 sitt første delkapittel fokuserer vi på revisjonsberetningen, mens i andre delkapittel og tredje delkapittel har vi rettet fokus mot konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Analysen er videre delt på selskap som har Big 4 revisor og øvrige revisjonsselskap (No Big 4), for å se om det er forskjell mellom dem. Resultatene av analysen blir diskutert opp mot Type I feil, Type II feil og nøyaktigheten til de ulike revisorene. 2.4 Måling For å være sikker på at det vi har funnet av resultater faktisk gir svar på problemstillingen, er det viktig at undersøkelsen har en høy validitet. Validitet Side 6

18 handler om hvor godt man måler det man skal måle (Ghauri and Grønhaug 2010, 78). Innenfor validitet skiller man mellom intern og ekstern validitet. Intern validitet går ut på om en sammenheng er gyldig internt i utvalget, som vil si at den benyttede uavhengige variabelen forklarer den avhengige variabelen. Ekstern validitet går ut på at sammenhengen i utvalget gjelder også generelt i hele populasjonen (Ghauri and Grønhaug 2010, 83-84). I vår undersøkelse er ikke ekstern validitet relevant, siden vi har benyttet hele populasjonen. Innen forskning er det viktig at undersøkelsens data er pålitelig. Når man snakker om dataens pålitelighet betegnes dette i forskningen som reliabilitet. Reliabilitet handler om nøyaktigheten til undersøkelsens data. Det går ut på hvilke data som brukes, måten den blir samlet inn på og hvordan den bearbeides (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 44) Statistisk- og økonomisk signifikans Når vi skal gjennomføre en kvantitativ undersøkelse er det to typer signifikans vi må ta hensyn til: statistisk- og økonomisk signifikans. Statistisk signifikans består i å undersøke om en eventuell forskjell i et utvalg kan generaliseres til hele populasjonen. Statistisk signifikans forteller ingenting om størrelsen av den eventuelle forskjellen. Ved presentasjon av signifikanstester vises det til p-verdier. Dersom det ikke finnes noen forskjell mellom utvalgene vil p-verdien være 1,0 (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, 397). Dersom et resultat viser seg å være statistisk signifikant viser ikke dette hvor stor forskjellen er. En undersøkelse kan bestå av et så stort utvalg at selv små forskjeller kan bli statistisk signifikante. Slike forskjeller er ikke nødvendigvis forskningsmessig interessante, men det avhenger av hva som undersøkes. Det er ikke noen fasit på hva som er en stor eller liten forskjell og hvordan dette skal vektlegges. Hvis man forventer at resultatene ikke skal vise noen forskjell, kan selv små forskjeller være betydelige. Vi henviser til økonomisk signifikans når vi senere kommenterer dette. Vår undersøkelse har et stort utvalg slik at det vil være Side 7

19 den økonomiske signifikansen som vil være den mest interessante å undersøke (Johannessen, Christoffersen og Tufte 2011, ). 2.5 Data Ghauri og Grønnhaug (2010) presenterer to typer datakilder; primærdatakilder og sekundærdatakilder. Primærdatakilder er opplysninger som er egenproduserte gjennom for eksempel intervju, spørreundersøkelse eller observasjon. Sekundærdatakilder er informasjon innhentet av andre for et formål, for eksempler forskningsartikler, fagbøker og statistikk fra offentlige kanaler. Ved bruk av sekunddatakilder må vi vurdere validiteten og reliabiliteten av dataen, som er vurdert i kapittel 2.7. Vi har basert undersøkelsen på sekundærdatakilder. Datainformasjonen har vi fått tilgjengelig fra Center of Corporate Governance Research (CCGR) ved Handelshøyskolen BI, jf. vedlegg 2: variabel liste fra Stata. Datamaterialet inneholder finansiell informasjon om norske selskap, som er offentlig tilgjengelig gjennom Brønnøysundregistrene, Proff Forvalt og Experian. Informasjon om at selskap har blitt slått konkurs blir offentlig tilgjengelig ved kunngjøringer i Brønnøysundregisteret. BI har gitt oss tilgang til sin database, der de har tatt vare på dokumentasjon knyttet til alle konkurser. Vi var videre avhengig av å få informasjon om hvilke konklusjoner revisor hadde gjort i revisjonsberetningen til de selskapene vi så på. Dette var også tilgjengelig for oss via BI sin database. 2.6 Utvalg Utvalget i undersøkelsen er basert på norske aksjeselskap i perioden 2005 til Vi har importert revisjonsberetnings- og konkursinformasjon inn i datasettet, basert på aksjeselskapenes organisasjonsnummer. Vi har laget en variabel på fortsatt drift anmerkning som er vesentlig for undersøkelsen. Denne er basert på om selskap har fått en anmerkning på følgende: Presisering om usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Presisering om tapt aksjekapital. Forbehold om usikkerhet vedrørende fortsatt drift. Side 8

20 I konkursprediksjonsmodellene og indikatoranalysene i analysedelen har vi benyttet risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi har kun valgt å presentere tall fra selskap som går under høyrisikogruppen, resterende risikoklasser blir presentert i vedlegg 6. Høyrisikogruppen ga de mest interessante funnene og åpnet muligheten for å sammenligne klientene til Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Normalt har Big 4 har strengere krav til oppdragsvurdering enn øvrige revisjonsselskap, sammenligningsgrunnlaget ville blitt svakt dersom vi sammenlignet klientene til Big 4 og No Big 4 uten å ta hensyn til risiko. Vi har valgt å splitte utvalget i to, der vi har selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Vi mener det å skille utvalget på denne måten, bidrar til at vi lettere kan svare på problemsstillingen ut fra resultatene i analysen. 2.7 Feilkilder som kan påvirke resultatet Datamaterialet er hentet fra Brønnøysundregistrene, som vi har fått tilgjengelig fra CCGR. Vi har også fått data fra Experian som har blitt behandlet og videreformidlet. Det kan være risiko for at materialet ikke er fullstendig komplett. Vår vurdering av datamaterialet er at det er fra en sikker kilde og at det har en god reliabilitet. Vi har håndtert datamaterialet i Stata, siden dette programmet er godt egnet til å kunne håndtere store mengder data. Vi har filtrert ut vesentlig informasjon, som vi har presentert i Excel. Videre vil vi redegjøre for noen momenter som kan ha påvirket resultatene i undersøkelsen og kan være en form for feilkilde Tidshorisont og lovverk Undersøkelsen vår har tidshorisont fra 2005 til Det er forholdsvis lang tidshorisont innenfor undersøkelser knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det har vært endringer i standarder og regulatoriske krav som kan påvirke resultatene i analysen vår. Side 9

21 2.7.2 Regnskapet kan inneholde feil Regnskapstallene i datamateriale er fra norske aksjeselskap som følger norsk regnskapslov, men regnskapstallene kan inneholde feil. Dette kan være feil som revisor ikke har avdekket. Slike feil kan påvirke innsatsfaktoren i modellene som igjen påvirker resultatene i undersøkelsen vår Koble sammen data og "missing values" Ved sammenkobling av ulike datasett kan det forekomme feil. Vi har koblet datamaterialet fra CCGR og Experian sammen i Stata ved bruk av: "merge m:m orgnr using ", jf. vedlegg 3. Det utføres slik at vi "matcher" datamaterialet fra CCGR og Experian på organisasjonsnummer. Vi har valgt å forholde oss til de som har "matchende" organisasjonsnummer. Selskap som har manglende tall i datamaterialet har fått tallene klassifisert som "missing values". Gripsrud beskriver flere måter å håndtere "missing values", man kan unnlate observasjoner som har hull, sette inn en nøytral verdi, tilføye en erstatningsverdi eller sette verdien som ukjent (Gripsrud, Olsson og Silkoset 2004, s 186). Vi har valgt å behandle verdiene som ukjent i analysen og gi dem verdien null Variabler og indikatorer Ved oppsett av indikatoranalysene kan enkelte selskap mangle en vesentlig variabel, som får innvirkning på indikatoren. Et godt eksempel er annen rentekostnad. Vi har benyttet annen rentekostnad ved utregningen av totalkapitalrentabiliteten. Det er ikke alle selskap som har rapportert rentekostnader, men de kan ha blitt bokført under andre finanskostnader i stedet. Vi har valgt å være konsekvent å kun bruke annen rentekostnader Analysemodeller Analysemodellene som er benyttet i undersøkelsen er pålitelige og anerkjente i andre studier. Utenlandsk lovgivning og regelverk er lagt til grunn ved utviklingen av konkursprediksjonsmodellene, som kan utgjøre en feilkilde når man analyserer norske forhold. Side 10

22 2.7.6 Menneskelig bearbeiding Det er alltid risiko for feil ved menneskelig bearbeiding av alle typer informasjon. Datamaterialet har blitt bearbeidet slik at det kan bli analysert. Resultatene av analysen har blitt overført til Excel. Her kan det forekomme punchefeil og formelfeil, som ikke har blitt oppdaget av våre kontroller Sammenligninger med andre studier I undersøkelsen har vi sammenlignet utenlandske studier mot undersøkelsens resultater. Studiene som vi har sammenlignet undersøkelsen med, gjelder hovedsakelige børsselskap. Dette kan medføre at det er feil i sammenligningsgrunnlaget. 2.8 Analyse og rapportskriving Analysen av undersøkelsen er behandlet under kapittel 5. Analysen vil vise resultatene om revisor har avdekket risiko, som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskapet i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vi vil se på forskjeller mellom Big 4 og øvrige revisjonsselskap. Analysen starter med resultatene av revisjonsberetningen, der ren revisjonsberetning blir analysert opp mot om selskapet går konkurs eller ikke. Andelen av beretninger er analysert opp mot det totale antall beretninger, jf. vedlegg Fortsatt drift anmerkninger fra revisor er den mest vesentlige variabelen i undersøkelsen, derfor har vi analysert beretninger med anmerkninger på selskap som ikke har gått konkurs og konkursselskap. Vi har analysert regnskapstallene til alle selskapene, ved hjelp av konkursprediksjonsmodeller og indikatoranalyser. Modellene klassifiserer selskapene inn i tre risikoklassene, lav risiko, faresone og høy risiko. Vi benytter hovedsakelig høyrisikoselskap i undersøkelsen, der vi skal se om det er sammenheng mellom høyrisikoselskap og revisors anmerkning knyttet til fortsatt drift i revisjonsberetningen. Side 11

23 Konklusjonen av vår analyse vil gi svar på om revisor avdekker risiko som gjør at aksjeselskap ikke kan avlegge årsregnskap i samsvar med forutsetning om fortsatt drift. Vår undersøkelse drøftes i diskusjonsdelen kapittel 4. I kapittel 5 analyserer vi resultatene fra vårt utvalg med vekt på Type I feil, Type II feil og nøyaktighet. Resultatene gir en konklusjon om hvilke revisorer som er mest nøyaktige i sin rapportering. Dette vil påvirke vår konklusjon på problemstillingen som blir presentert i kapittel 6. Vi ønsker å sammenligne våre resultater opp mot andre studier, for å se om andre undersøkelser har funnet tilsvarende resultater. Side 12

24 3. Litteraturgjennomgang/teori 3.1 Selskapets ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift Forutsetning om fortsatt drift er ett av de grunnleggende regnskapsprinsipper som er omtalt i regnskapsloven. Regnskapsloven 4-5 sier: "Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling." Forutsetningen er at selskapet skal fortsette virksomheten. Ledelsen er pålagt å gi informasjon i årsberetningen om selskapets ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Det er tre ulike situasjoner ledelsen står ovenfor; utvilsom fortsatt drift, usikker fortsatt drift og avvikling. Dette er omtalt i NRS 16 pkt. 2.8, rskl. 3-3 tredje ledd og 3-3a syvende ledd. Forutsetning om fortsatt drift må sees i sammenheng med aksjelovgivningens krav til forsvarlig egenkapital. Aksjeselskap skal ha en forsvarlig egenkapital ut fra virksomhetens risiko og omfang. Styret er pålagt en handleplikt, dersom egenkapitalen antas å være uforsvarlig lav. Styret skal redegjøre for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak. Det gjelder også dersom selskapets reelle egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen (asl. 3-5). Styret skal opplyse i årsberetningen om det er vurdert å treffe tiltak for å sikre fortsatt drift, eventuelt å oppløse selskapet Forutsetning om fortsatt drift er tvilsom Dersom forutsetning om fortsatt drift er tvilsom, skal det redegjøres for usikkerheten. Det skal tas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Ledelsens vurderingshorisont vil normalt være 12 måneder frem til neste balansedag og må bygge på den faktiske informasjonen som foreligger. NRS 8 (God regnskapsskikk for små foretak) oppgir en liste med eksempler på forhold som kan indikere at forutsetning om fortsatt drift er tvilsom: Side 13

25 Negativ egenkapital eller negativ arbeidskapital Negativ utvikling i økonomiske nøkkeltall Betydelige driftsunderskudd Manglende evne til å betale kreditorer ved forfall Problemer med å oppfylle lånevilkår Problemer med å finansiere nødvendig produktutvikling eller andre påkrevde investeringer Tap av vesentlig marked, franchise, lisens eller hovedleverandør Problemer med arbeidskraft eller mangel på viktige leveranser Størrelsen på foretaket kan påvirke dets evne til å tåle uforutsette forhold som virker negativt på foretaket. Små selskap kan ofte reagere raskere enn større foretak. De kan utnytte denne muligheten til å endre driften. Det har på den andre siden vist seg at mange av de mindre foretakene ikke har nok reserver til å fortsette driften. En av årsakene til dette kan være at små selskap ofte er avhengig av finansiering fra banker og andre långivere. Andre relevante forhold kan være tap av hovedleverandør, stor kunde, nøkkelmedarbeider eller tap av vesentlige avtaler for videre drift (ISA 570 pkt. A4-A5). Generell forretningsmessig usikkerhet omhandles av ledelsen i årsberetningens avsnitt om foretakets framtidsutsikter. Rødssæteren og Gøbel (2009) har sett at trenden er økning i antall konkurser, og de forventer større økonomisk usikkerhet framover. Dette tilsier at styrets handle- og informasjonsplikt vil inntreffe oftere. Vedlegg 1 inneholder ISA 570 pkt. A2 som gir eksempler på forhold som kan skape tvil rundt forutsetning om fortsatt drift. Selv om foretak har ett eller flere av disse forholdene, betyr det nødvendigvis ikke at det eksisterer vesentlig usikkerhet for fortsatt drift. Erfaringsmessig er det likviditet som skaper problemer for videre finansiering og videre drift av foretaket. Kapitalbehov og evnen til å refinansiere eller skaffe finansiering gir sentrale indikatorer for revisor, i tillegg til resultatutvikling og inntjeningsevne (Rødssæteren og Gøbel 2009, 17). 3.2 Revisors ansvar knyttet til forutsetning om fortsatt drift I henhold til revl. 1-2 skal revisor ivareta brukernes interesser og behov for informasjon. Det stilles krav til at revisor er uavhengig og objektiv ovenfor sine Side 14

26 klienter (revl. 4-1). Revisor er interessentenes tillitsperson som skal kvalitetssikre ledelsens og styrets regnskapsinformasjon. Revisor skal innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at ledelsens bruk av forutsetning om fortsatt drift er riktig. Dersom det er knyttet vesentlig usikkerhet rundt selskapets evne til fortsatt drift skal revisor gi uttrykk for dette (Rødssæteren og Gøbel 2009, 16). Etter revl. 5-1 første ledd skal revisor vurdere om årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal blant annet påse at ledelsens opplysninger i årsberetningen er konsistent med årsregnskapet og om forutsetning om fortsatt drift er tilstede. Revisor må opprettholde en høy grad av profesjonell skepsis og vurdere gjennom revisjonsprosessen hvorvidt det er forsvarlig av ledelsen og styret å legge forutsetning om fortsatt drift til grunn. Dersom det er vesentlig usikkerhet i selskapet bør det opplyses i regnskap, noter, årsberetning samt revisjonsberetningen, jf. revl. 5-6 fjerde ledd (Rødssæteren og Gøbel 2009, 14) Revisjonsrisiko Revisjonsrisiko er risikoen for at revisor gir uttrykk for en uriktig mening i revisjonsberetningen når regnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon. Selv om revisor har revidert årsregnskapet i henhold til god revisjonsskikk, foreligger det alltid en risiko for at revisors konklusjon er feil. Revisor skal ha innhentet tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for å redusere revisjonsrisikoen til et akseptabelt lavt nivå (ISA 200 pkt. 5). Risiko for vesentlig feilinformasjon kan forekomme på regnskapsnivå og påstandsnivå for transaksjonsklasser, kontosaldoer og tilleggsopplysninger. Risikoene for vesentlig feilinformasjon på påstandsnivå består av iboende risiko og kontrollrisiko. Iboende risiko og kontrollrisiko er selskapets risikoer, som eksisterer uavhengig av revisjonen av regnskapet (ISA 200 pkt. A37). (i) Iboende risiko Muligheten for at en påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning kan inneholde feilinformasjon som kan være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, for eventuelle tilhørende kontroller tas i betraktning. Side 15

27 (ii) Kontrollrisiko Risikoen for at feilinformasjon som kan forekomme i en påstand om en transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning og som kan være vesentlig, enten enkeltvis eller sammen med annen feilinformasjon, ikke forhindres eller avdekkes og korrigeres i rett tid av selskapenes interne kontroll (ISA 200 pkt. 13n). Iboende risiko kan også bli påvirket av eksterne omstendigheter og uforutsette forhold som medfører forretningsrisikoer. For eksempel kan teknologisk utvikling gjøre et bestemt produkt ukurant, som fører til at varebeholdningen blir mer utsatt for overvurdering. Iboende risiko kan påvirke en spesifikk påstand i selskapets transaksjonsklasse, kontosaldo eller tilleggsopplysning. Slike faktorer kan for eksempel omfatte utilstrekkelig arbeidskapital til å fortsette driften eller en næring i tilbakegang som utgjør en stor del av konkursene (ISA 200 pkt. A38). Kontrollrisiko er en funksjon av effektiviteten av ledelsens utforming, implementering og løpende gjennomføring av intern kontroll. Kontrollrisikoen skal håndtere og identifisere risikoer som truer et selskap. Selskapets internkontroll kan ikke eliminere risikoer for vesentlig feilinformasjon i regnskapet på grunn av de iboende begrensningene, men de kan reduseres. Den interne kontrollen kan fange opp muligheten for menneskelig svikt eller feil. Internkontrollen bidrar til at kontroller ikke kan omgås, som følge samarbeid eller at ledelsen prøver å overstyrer kontrollene. Det vil alltid være en viss grad av kontrollrisiko (ISA 200 pkt. A32-A39). Revisjonsrisiko avhenger også av revisors oppdagelsesrisiko, som skal oppdage risikoene for vesentlig feilinformasjon. Revisors profesjonelle skjønn benyttes i vurdering av risikoer og er et forhold som ikke kan måles nøyaktig. Dersom revisor tror det foreligger stor risiko for vesentlig feilinformasjon, desto mindre oppdagelsesrisiko kan revisor akseptere. I slike tilfeller skal revisor innhente overbevisende revisjonsbevis, men revisor kan ikke eliminere oppdagelsesrisikoen. Den kan imidlertid kun reduseres, på grunn av revisjonens iboende begrensninger. Det vil alltid foreligge en grad av oppdagelsesrisiko (ISA 200 pkt. A42-A44). Side 16

28 RR = IR x KR x OR RR = Revisjonsrisiko IR = Iboende risiko KR = Kontrollrisiko OR = Oppdagelsesrisiko Tabell nr. 2: Sammenhengen mellom risikoelementene (Gulden 2012b, 115). Revisor aksepterer at det foreligger risikoer ved informasjonen. Ved planleggingen av revisjonen gjør revisor seg opp en mening om hvor stor revisjonsrisiko som kan aksepteres. Videre må revisor finne ut hvor stor oppdagelsesrisikoen kan være for at revisjonsrisikoen kan bli akseptabel. Revisor må tilpasse sin gransking/substanskontroller av informasjon for å redusere oppdagelsesrisikoen, slik at revisjonsrisikoen blir akseptabel (Gulden 2012b, 116) Risikovurdering av klienten Revisor skal kontrollere at klientene etterfølger de lover og forskrifter som er satt for dem. ISA 315 tar for seg identifisering og vurdering av risikoene for vesentlig feilinformasjon gjennom forståelse av selskapet og dets omgivelser. Etter ISA 315 må revisor utføre risikovurderingshandlinger av klienten. Dette kan gjennomføres ved forespørsel til ledelsen eller andre personer i selskapet om informasjon som er relevant. Basert på revisors skjønn kan informasjonen være til hjelp i arbeidet med å identifisere risikoer for vesentlig feilinformasjon som skyldes misligheter eller feil (ISA 315 pkt. 6). Det er beskrevet i ISA 200 at det foreligger iboende begrensninger av revisors mulighet til å oppdage vesentlig feilinformasjon. Det kan oppstå uforutsette fremtidige hendelser eller forhold som kan medføre at selskapet avvikler driften. Revisor har ikke mulighet til å forutse slike utfall av fremtidige hendelser eller forhold. Selv om revisor avgir en ren beretning som ikke henviser til noen usikkerhet vedrørende fortsatt drift, kan den ikke oppfattes som en garanti for selskapets evne til fortsatt drift (ISA 570 pkt. 7). Side 17

29 3.2.3 Revisjonshandlinger som bidrar til å avdekke fortsatt drift problematikk Revisor skal utføre innledende handlinger som bidrar til å identifisere og vurdere hendelser eller omstendigheter, som kan ha en negativ innvirkning på revisors evne til å planlegge og gjennomføre revisjonen (ISA 300 pkt. A5). Revisor skal utføre innledende analytiske risikovurderingshandlinger (planleggingsanalyse) (ISA 300 pkt. A2). Analytiske risikovurderingshandlinger kan avdekke sider ved selskapet som revisor ikke var klar over. Handlingen og vurderingen kan bidra til å gi revisor et grunnlag for å håndtere anslåtte risikoer for vesentlig feilinformasjon (ISA 315 pkt. A14). ISA 520 beskriver at analytiske handlinger er evalueringer av finansiell informasjon gjennom en analyse av plausible sammenhenger mellom både finansielle og ikke-finansielle data. Analysene kan inneholde sammenligninger av informasjon fra tidligere år, selskapets forventede resultater, for eksempel budsjetter, prognoser, eller revisors forventninger. Resultatene av analysene gir kun generell indikasjon om det foreligger vesentlig feilinformasjon eller ikke. Revisor skal også utforme og utføre analytiske handlinger mot slutten av revisjonen (avslutningsanalyse), som hjelper revisor med å utarbeide en overordnet konklusjon om hvorvidt regnskapet er konsistent med revisors forståelse av selskapet (ISA 520 pkt. 6). Regnskapet kan påvirkes av enkelthendelser som finner sted etter balansedagen. ISA 700 forklarer at datoen for revisjonsberetningen informerer leseren om at revisor har vurdert virkningen av hendelser og transaksjoner som revisor blir oppmerksom på, og som har funnet sted, frem til denne datoen (ISA 700 pkt. A38). Revisor skal derfor gjennomføre revisjonshandlinger som er utformet for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for at alle hendelser som finner sted mellom balansedagen og datoen for revisjonsberetningen (ISA 560 pkt. 4). Revisor må ha en forståelse av eventuelle rutiner som ledelsen har etablert for å sikre at hendelser etter balansedagen blir identifisert. Ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll må bli forespurt om det har inntruffet hendelser etter balansedagen som kan påvirke regnskapet. Revisor skal ha gjennomlesning av referater, protokoller og siste tilgjengelige perioderegnskaper Side 18

30 som er blitt avholdt og avlagt etter balansedagen. Til slutt skal revisor innhente en skriftlige uttalelse (fullstendighetserklæring) (jf. ISA 580) fra dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, om at alle hendelser som har funnet sted etter balansedagen og som ifølge gjeldende rammeverk for finansiell rapportering krever korrigering eller omtale, er blitt korrigert eller omtalt (ISA 560 pkt. 9) Risikovurderingshandlinger og tilhørende aktiviteter Revisor skal som tidligere nevnt gjennomføre risikovurderingshandlinger etter ISA 315. Revisor skal vurdere om det foreligger hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift. Revisor skal forsikre seg om at ledelsen har vurdert foretakets evne til fortsatt drift. 1) Hvis ledelsen har tatt en vurdering om fortsatt drift, skal revisor diskutere vurderingen med dem. Revisor skal etterspørre om de har identifisert hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Videre må revisor forsikre seg om at ledelsen har planer eller tiltak for å håndtere risikoen knyttet til fortsatt drift. 2) Hvis ledelsen ennå ikke har tatt en vurdering knyttet til forutsetning om fortsatt drift, skal revisor diskutere grunnlaget for hensikten om å bruke forutsetning om fortsatt drift med ledelsen. I dette tilfelle skal også revisor forespørre ledelsen om det foreligger hendelser eller forhold som, enkeltvis eller samlet, kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Ledelsens vurdering av foretakets evne til fortsatt drift skal i utgangspunktet dekke regnskapsåret, men kan også være mindre enn tolv måneder fra datoen for regnskapet. Revisor skal dekke den samme perioden som ledelsen har lagt til grunn i sin vurdering i henhold til lover og forskrifter. Ved mindre enn tolv måneder skal revisor be ledelsen om å utvide vurderingsperioden til minst tolv måneder fra denne datoen (ISA 570 Jf. pkt. A10 A12). Revisor skal til enhver tid være oppmerksom på hendelser eller forhold som kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Hvis det foreligger en vesentlig Side 19

31 usikkerhet skal revisor utføre ytterligere revisjonshandlinger for å redusere risikoen. Dersom selskapet har utarbeidet prognoser for fremtidige kontantstrømmer, bør revisor evaluere prognosens pålitelighet og vurdere om selskapet har forutsetning for fortsatt drift. Videre vil revisor vurdere om ytterligere informasjon er blitt tilgjengelig etter datoen for ledelsens vurdering. Revisor vil be om skriftlige uttalelser fra ledelsen eller dem som har overordnet ansvar for styring og kontroll, for å se hvilke planer for fremtidige tiltak de ønsker å gjennomføre. Revisor skal ta en vurdering om planene og tiltakene er gjennomførbare. Gjennom revisjon av selskapet skal revisor kunne avdekke forhold som inneholder vesentlig usikkerhet eller kan skape tvil om foretakets evne til fortsatt drift. Det kan etter revisors oppfatning være behov for utfyllende opplysninger om usikkerhetens type og mulige konsekvens for regnskapet. Selskapet skal avlegge et regnskap som ikke er villedende, og som gir et rettvisende bilde av foretaket. Hvis revisor konkluderer med at forutsetning om fortsatt drift er riktig etter forholdene, men at det foreligger vesentlig usikkerhet, skal revisor fastslå om regnskapet: (a) På en tilfredsstillende måte beskriver viktige hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift, og ledelsens planer for å håndtere disse hendelsene eller forholdene. (b) Gir klart uttrykk for at det foreligger vesentlig usikkerhet om hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets evne til fortsatt drift, og at selskapet derfor muligens ikke kan realisere sine eiendeler og møte sine forpliktelser gjennom den ordinære virksomheten (ISA 570 pkt. 18). Hvis foretakets ledelse har gitt tilstrekkelige med opplysninger i regnskapet, skal revisor avgi en beretning uten forbehold, men tilføye et presiseringsavsnitt. Revisor vil påpeke i et presiseringsavsnitt at det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold, som kan skape tvil av betydning om foretakets evne til fortsatt drift. Revisor vil henvise til notene i regnskapet som gir mer opplysninger om omstendighetene (ISA 570 pkt. 19). Side 20